NO153973B - Bindemiddelmateriale for bruk ved fremstilling av partikkelplater, samt anvendelse av bindemiddelmaterialet. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår bindemidler for

bruk ved fremstilling av partikkelplater, omfattende en blanding av polyisocyanater og organiske fosforforbindelser.

Anvendelse av organiske polyisocyanater, spesielt toluendiisocyanat, methylenbis(fenylisocyanat), og poly-methylenpolyfenylpolyisocyanater er nå vel kjent som bindemidler, eller som en komponent i et bindemiddel, for fremstilling av partikkelplater, se for eksempel US patentskrifter 3 428 592, 3 440 189, 3 557 263, 3 636 199, 3 870 665, 3 919 017 og 3 930 110.

I en typisk prosess vil bindemiddelharpiksene, eventuelt i form av en løsning eller vandig suspensjon eller emulsjon, påføres eller blandes med partiklene av cellulosemateriale, eller andre typer av materiale som er i stand til å danne partikkelplater, under anvendelse av en trommelapparatur eller blander eller annen form for omrører. Blandingen av partikler og bindemiddel formes deretter på

en matte og underkastes varme og trykk under anvendelse av oppvarmede pressplater. Prosessen kan utføres satsvis eller kontinuerlig. For å forhindre adhesjon av den således dannede plate til de oppvarmede pressplater, har det hittil vært nødvendig å innlegge et ark som er impermeabelt overfor isocyanat, mellom overflaten av platen og pressplaten under formingsprosessen, eller å belegge overflaten av pressplaten før hver støpeoperasjon med et egnet slippmiddel eller å belegge overflaten av partiklene med materialet som ikke vil-adhere til pressplaten. Hver av disse alternativer, særlig hvor fremgangsmåten drives på kontinuerlig basis, er be-sværlig og en ulempe for hva som ellers er en meget tilfredsstillende metode for fremstilling av en partikkelplate med meget tiltrekkende strukturelle styrkeegenskaper.

Det er nå funnet at de ovenfor angitte ulemper

ved anvendelse av organiske isocyanater som bindemidler for partikkelplater kan nedsettes til et minimum på en meget tilfredsstillende måte, ved innarbeidelse av visse fosforholdige forbindelser som indre slippmidler i de således

anvendte isocyanatsammensetninger. US patentskrift 4 024 088 beskriver innarbeidelse av visse fosforholdige forbindelser som indre slippmidler ved fremstilling av poly-etherpolyurethaner.

Foreliggende oppfinnelse angår således et bindemiddelmateriale for bruk ved fremstilling av partikkelplater omfattende en blanding av polyisocyanater og organiske fosforforbindelser, hvilket bindemiddelmateriale er kjenne-tegnet ved at det omfatter en blanding av

(a) et polymethylen-polyfenyl-polyisocyanat inneholdende fra 25 til 90 vekt% methylenbis-(fenyl-isocyanat) hvor det gjenværende av polyisocyanatet er oligomere polymethylen-polyfenyl-polyisocyanater med en funksjonalitet høyere enn 2,0; og (b) fra 0,1 vektdel til 20 vektdeler pr. 100 vektdeler av polyisocyanat, av en forbindelse med formelen: hvor R er valgt fra alkyl med minst 3 carbonatomer, alkenyl med minst 3 carbonatomer, aryl, aryl sub-st itutert med minst én alkyl, lavere alkyl substituert med 1 eller 2 acyloxygrupper hvori acylgruppen er resten av en alifatisk monocarboxylsyre med minst 2 carbonatomer, og hvor R2 er valgt fra alkyl, aryl og aryl substituert med minst én alkyl, én av A og B betegner hydrogen og den andre er valgt fra hydrogen, methyl, klormethyl og 2,2,2-triklorethyl, og m er et tall med en midlere verdi på fra 1 til 25; er valgt fra klor, brom, lavere alkoxy, lavere-alkylmercapto, arylamino, mono(lavere-alkyl)-amino, di(lavere-alkyl)amino, hydroxy(lavere-alkylen)oxy, aryloxy, hydrocarbylureido, og en enolrest med formelen:

hvori R3 er hydrocarbyl og R4 er valgt fra hydrogen,

hydrocarbyl, alkoxy og carbalkoxy, og R^ og R^ betegner sammen resten av en cycloalkenylgruppe; og n er 1 eller 2, forutsatt at når n=l, kan én av de

to R-grupper også være valgt fra methyl og ethyl, og forutsatt at når n=l, kan de to RO-grupper sammen med P-atomet til hvilket de er bundet, i tillegg danne resten av en heterocyklisk kjerne med 5 eller 6 ringatomer.

Uttrykket "alkyl med minst 3 carbonatomer" angir

et mettet monovalent alifatisk radikal, rettkjedet eller forgrenet, som har det angitte minimumsantall av carbonatomer i molekylet. Eksempler på slike grupper er propyl, butyl, pentyl, hexyl, heptyl, octyl, nonyl, decyl, undecyl, dodecyl, tridecyl, tetradecyl, pentadecyl, hexadecyl, hepta-decyl, octadecyl, nonadecyl, eicosyl, heneicosyl, docosyl, tricosyl, pentacosyl, hexacosyl, heptacosyl, octacosyl, nonacosyl, triacontyl, pentatriacontyl og lignende, innbefattet isomere former derav.

Uttrykket "alkenyl med minst 3 carbonatomer" angir et monovalent rettkjedet eller forgrenet alifatisk radikal inneholdende minst én dobbeltbinding, og som har det angitte minimumsantall carbonatomer i molekylet. Eksempler på slike grupper er allyl, butenyl, pentenyl, hexenyl, heptenyl,

octenyl, nonenyl, decenyl, undecenyl, dodecenyl, tridecenyl, tetradeceny1, pentadecenyl, hexadecenyl, heptadecenyl,

octadecenyl, nonadecenyl, eicosenyl, heneicosenyl, docosenyl, tricosenyl, pentacosenyl, triacontenyl, pentatriacontenyl og lignende, innbefattet isomere former derav.

Uttrykket "aryl" angir radikalet erholdt ved å fjerne et hydrogenatom bundet til et kjernecarbonatom i et aromatisk hydrocarbon. Eksempler på aryl er fenyl, nafthyl, bifenylyl, trifenylyl og lignende. Uttrykket "aryl substi-tutert med minst én alkylgruppe" angir et arylradikal som ovenfor definert, som bærer minst én alkylgruppe slik som methyl, ethyl og de ovenfor eksemplisifiserte alkylgrupper. Eksempler på slike radikaler er tolyl, m-xylyl, p-ethylfenyl, m-butylfenyl, p-isohexylfenyl, m-octylfenyl, p-nonylfenyl, o-nonylfenyl, 2-methyl-a-nafthyl, 3-ethyl-2-nafthyl og lignende. Uttrykket "lavere alkoxy" angir alkoxy med fra 1 til 6 carbonatomer, slik som methoxy, ethoxy, propoxy, butoxy, pentoxy, hexyloxy og isomere former derav. Uttrykket "lavere alkyl" angir alkyl med fra 1 til 6 carbonatomer,.slik som methyl, ethyl, propyl, butyl, pentyl, hexyl og isomere former derav. Uttrykket "lavere alkylmercapto" angir alkylmercapto med fra 1 til 6 carbonatomer, slik som methylmercapto, ethylmercapto, propylmercapto, butylmercapto, pentylmercapto, hexylmercapto og isomere former derav. Uttrykket "aryloxy" angir radikalet ArO- hvori Ar er aryl som ovenfor definert. Uttrykket "alifatisk monocarboxylsyre med minst 2 carbonatomer" angir mettede og umettede alifatiske carboxylsyrer med det angitte minimumsantall av carbonatomer slik som eddiksyre, propionsyre, smørsyre, capronsyre, caprylsyre, pelargonsyre, caprinsyre, laurinsyre, myristinsyre, palmitin-syre, stearinsyre, docosansyre, tricosansyre, tetracosansyre, pentacosansyre, hexacosansyre, heptacosansyre, octacosansyre, nonacosansyre, triacontansyre, hentricontansyre, dotriacon-tansyre, octensyre, decensyre, undecensyre, tetradecensyre, oljesyre, docosensyre, tricosensyre, tetracosensyre, penta-cosensyre, octacosensyre, triacontensyre, dotriacontensyre og lignende. Uttrykket " hydroxy(lavere-alkylen)oxy" angir et radikal av formelen HO-C .H-^—i—0 hvori C ,H„ , beteq-n' 2n' n' 2n

ner alkylen med fra 1 til 6 carbonatomer, slik som methylen, ethylen, propylen, butylen, pentylen, hexylen og isomere former derav.

Uttrykkene "arylamino", "mono(laverealkyl)amino" og "di(lavere-alkylamino)" angir en aminogruppe substituert med aryl som tidligere definert, eller lavere-alkyl som tidligere definert.

Uttrykket "hydrocarbyl" angir det monovalente radikal erholdt ved å fjerne ett hydrogenatom fra moder-hydrocarbonet. Eksempler på slike er alkyl og alkenyl, begge som tidligere definert; aralkyl slik som benzyl, fenylpropyl, fenethyl, nafthylmethyl, fenyldodecyl og lignende; aryl og aryl substituert med alkyl, begge som tidligere definert; cycloalkyl slik som cyclobutyl, cyclopentyl, cyclohexyl, cycloheptyl, cyclooctyl og lignende, innbefat-tende isomere former derav; og cycloalkenyl som cyclopente-nyl, cyclohexenyl, cycloheptenyl, cyclooctenyl og lignende innbefattet isomere former derav.

Uttrykket "heterocyklisk kjerne med 5 eller 6 ringatomer" angir gruppen av formelen:

hvori X er oxygen eller svovel og CnH2n er alkylen med 2 til 3 carbonatomer i kjeden og med opp til totalt 18 carbonatomer i radikalet. Eksempler på alkylen er ethylen, 1,3-propylen, 1,2-butylen, 1,2-hexylen, 2-methyl-l,3-octylen, 2,5-diethyl-l,3-hexylen, 2,4-dihexyl-l,3-pentylen, og lignende . Uttrykket "hydrocarbylureido" angir gruppen hydrocarbyl hvori hydrocarbyl er som ovenfor definert. Uttrykket "carbalkoxy" angir gruppen

hvori alkyl er som ovenfor devinertø

Uttrykket "alkoxy" angir gruppen -O-alkyl, hvori alkyl er som ovenfor definert, og innbefatter lavere alkoxy som ovenfor definert.

Partikkelplatene fremstilles hovedsakelig etter tidligere beskrevne metoder innen faget ved hvilke et organisk polyisocyanat anvendes som bindemidlet, eller som en komponent derav, (se f.eks. tysk offentliggjørelsesskrift 2 610 552 og US patentskrift 3 428 592) med det unntak at et fosfat av formel (I) anvendes i kombinasjon med isocyanat-materialet anvendt for å behandle partiklene som skal bindes sammen under dannelse av partikkelplaten.

Således fremstilles partikkelplater ved å binde sammen partikler av tre, eller annet cellulose- eller organisk eller uorganisk materiale som er i stand til å sammenpresses under anvendelse av varme og trykk, i nærvær av et bindemiddelsystem som omfatter en kombinasjon av et organisk polyisocyanat og et fosfat (I) heretter angitt som "fosfat-slippmiddel".

Polyisocyanatet og fosfatslippmidlet kan bringes i kontakt med partiklene som separate, individuelle komponenter eller i en foretrukket utførelsesform bringes polyisocyanatet og fosfat i kontakt med partiklene enten samtidig eller etter blanding. Enten polyisocyanat og fosfat innføres separat eller i blanding, kan de anvendes rene, dvs. uten fortynningsmidler eller løsningsmidler, eller den ene eller den andre eller begge kan anvendes i form av vandige dispersjoner eller emulsjoner.

Polyisocyanatkomponenten i bindemiddelsystemet er polymethylen-polyfenylpolyisocyanater. Disse polyisocyanater er blandinger inneholdende fra 25 til 90 vekt% methylen-

bis (f enylisocyanat) hvor det gjenværende av blandingen er polymethylen-polyf enyl-polyisocyanater med funksjonalitet høyere enn 2,0. Slike polyisocyanater og metoder for fremstilling av disse er vel-kjent innen faget, se for eksempel US patentskrifter 2 683 730, 2 950 263, 3 012 008 og 3 097 191. Disse polyisocyanater er også tilgjengelige i forskjellige modifiserte former. En slik form omfatter et polymethylen-polyfenylpolyisocyanat som ovenfor angitt, som er blitt underkastet varme-behandling, generelt ved temperaturer fra 150 til 300° C, inntil viskositeten (ved 25° C) er blitt øket til en verdi innen området 800 til 1500 centipoises. Et annet modifisert polymethylen-polyfenylpolyisocyanat er ett som er blitt behandlet med mindre mengder av en epoxyd for å redusere surheten derav, som beskrevet i US patentskrift 3 793 362.

Særlig foretrukne polymethylen-polyfenyl-polyisocyanater er de som inneholder fra 3 5 til 6 5 vekt% methylen-bis(fenyl)-isocyanat.

Oppfinnelsen angår også den anvendelse som fremgår av kravene.

Når det organiske polyisocyanat skal anvendes som et bindemiddelsystem i form av en vandig emulsjon eller dispersjon , kan den vandige emulsjon eller

dispersjon fremstilles ved anvendelse av en hvilken som helst av de kjente teknikker innen faget for fremstilling av vandige emulsjoner eller dispersjoner, før bruk av sammen-setningen som bindemiddel. Eksempelvis dispergeres polyisocyanatet i vann i nærvær av et emulgeringsmiddel. Sistnevnte kan være hvilke som helst kjente emulgeringsmidler innen faget, innbefattet anioniske og ikke-ioniske midler. Eksempler på ikke-ioniske forbindelser er polyoxyethylen og polyoxypropylenalkoholer og blokkcopolymerer av to eller flere av ethylenoxyd, propylenoxyd, butylenoxyd og styren; alkoxylerte alkylfenoler slik som nonylfenoxy-poly(ethylen-oxy)ethanoler; alkoxylerte alifatiske alkoholer slik som ethoxylert og propoxylert alifatiske alkoholer inneholdende fra 4 til 18 carbonatomer; glycerider av mettede og umette-

de fettsyrer slik som stearinsyre, oljesyre og ricinusolje-syre og lignende; polyoxyalkylenestere av fettsyrer slik som stearinsyre, laurinsyre, oljesyre og lignende syrer; fett-syreamider slik som dialkanolamider av fettsyrer slik som stearinsyre, laurinsyre, oljesyre og lignende syrer. En detaljért beskrivelse av slike materialer finnes i Encyclopedia of Chemical Technology, Second Edition, Vol.

19, s. 531 - 554, 1969, Interscience Publishers, New York.

Dannelsen av emulsjonen eller dispersjonen kan utføres ved et hvilket som helst tidspunkt under bruk som bindemiddelsammensetning, men utføres fortrinnsvis innen 3 timer før bruk. En hvilken som helst av de metoder som er kjent innen faget for fremstilling av vandige emulsjoner, kan anvendes ved fremstilling av de vandige polyisocyanatemulsjoner. Eksempelvis dannes emulsjonen ved at polyisocyanatet, emul-geringsmidlet og vannet bringes sammen under trykk under anvendelse av en konvensjonell sprøytepistol hvori strømmene av vann og polyisocyanat treffes og blandes under turbulente betingelser i sprøytepistolens blandekammer. Den således dannede emulsjon utleveres i form av et støv som påføres på partiklene som skal formes til plater på den ovenfor beskrevne

måte.

Som ovenfor angitt kan fosfatslippmidlet bringes

i kontakt med partiklene som en separat komponent i hvilket tilfelle den anvendes i ren form, dvs. uten fortynningsmidler, eller som en vandig løsning eller dispersjon. Fortrinnsvis anvendes fosfatet enten i ren eller i fortynnet form når det anvendes alene, dvs. separat fra polyisocyanatet, i form av et spray på partiklene. I en foretrukket utførelsesform anvendes imidlertid slippmidlet og polyiso-

cyanatet sammen i en enkel sammensetning. Dette kan utføres på flere måter. Når således polyisocyanatet anvendes som bindemiddel uten fortynningsmidler slik som vann, kan slippmidlet innarbeides i polyisocyanatet ved enkel blanding.

Når polyisocyanatet anvendes som bindemiddel i form av en vandig emulsjon, kan slippmidlet tilsettes som en separat komponent eller dannelsen av emulsjonen, eller etter dens dannelse, eller i en særlig fordelaktig utførelsesform, forblandes slippmidlet med det organiske polyisocyanat før emulgering av det sistnevnte. Således kan det organiske isocyanat og slippemidlet forblandes og lagres i et hvilket som helst ønsket tidsrom før dannelse av emulsjonen. Når envidere et emulgeringsmiddel anvendes ved fremstillingen av emulsjonen, kan midlet også innarbeides i blandingen av organisk polyisocyanat og slippmiddel under dannelse av en lagringsstabil sammensetning som kan omdannes ved et hvilket som helst ønsket tidspunkt til en vandig emulsjon for bruk som bindemiddel ved enkel blanding med vann.

Når polyisocyanatet anvendes som bindemiddel i

form av en vandig emulsjon, er mengden av organisk polyisocyanat tilstedeværende i vandige emulsjon fortrinnsvis innen området fra 0,1 til 99 vekt%, og helst innen området fra 25 til 75 vekt%.

Enten slippmidlet innføres som en separat komponent eller i kombinasjon med polyisocyanatet, er mengden av anvendt slippmiddel innen området fra 0,1 til 20 vektdeler pr. 100 deler polyisocyanat, og fortrinnsvis innen området 2 til 10 vektdeler, pr. 100 deler polyisocyanat. Mengden av emul-geringsmidlet som er nødvendig for å fremstille den vandige emulsjon er ikke kritisk og varierer alt etter det bestemte emulgeringsmiddel som anvendes, men er generelt innen området fra 0,1 til 20 vekt%, basert på polyisocyanatet.

Utgangsmaterialet for partikkelplaten omfatter partikler av cellulose og lignende materiale som er i stand til å sammenpresses og bindes i form av plater. Typiske slike materialer er trepartikler fra tømmerfremstillingsav-fall slik som spon, finérflis og lignende. Partikler av annet cellulosemateriale slik som papirstrimler, tremasse eller vegetabilske fibre slik som maisstilker, halm, bagasse og lignende, og av ikke-cellulosematerialer slik som strimlet skrapgummi, polyurethan, polyisocyanaurat og lignende cellulære og ikke-cellulære polymerer kan anvendes. Uorganiske materialer slik som hydratisert aluminiumoxyd, gips, oppkut-tede mineralfibre og lignende kan også anvendes, enten alene eller i kombinasjon med hvilke som helst av de ovenfor angitte cellulose- eller ikke-cellulosematerialer, ved dannelsen av partikkelplater.

Fuktighetsinnholdet i partiklene kan hensiktsmes-sig variere fra 0 til 24 vekt%. Typisk inneholder partikler fremstilt fra tømmeravfall ca. 10 - 20 % fuktighet, og kan anvendes uten først å tørkes.

Partikkelplater fabrikeres ved at partiklene sprayes med komponentene i bindemiddelsammensetningen, enten separat eller i kombinasjon, mens partiklene tromles eller omrøres i en blander eller lignende blandeapparatur. Eksempelvis tilsettes totalt 1 til 8 vekt% av bindemiddelsystemet (unntatt ethvert tilstedeværende vann), basert på tørrvekten ("bone dry") av partiklene, men høyere eller lavere mengder av bindemidlet kan anvendes for enhver gitt påføring. Hvor partiklene er av stor størrelse, slik som fra eskekartong og vaffelplater, er det mulig å anvende mengder av bindemiddel så lavt som 1 vekt% eller enda mindre, basert på partiklenes "bone dry" vekt. Hvor partiklene er meget små, dvs. har et høyt forhold mellom overflateareal og volum som når det gjelder pulverformede uorganiske materialer, er det fordelaktig å anvende mengder av bindemiddel så høyt som 20 vekt% eller til og med høyere. Om ønsket kan andre materialer slik som voksglattemidler, brannhemmende midler, pigmenter og lignende, også tilsettes til partiklene under blandings-trinnet.

Etter tilstrekkelig blanding for å gi en jevn blanding, formes de belagte partikler på en løs matte eller filt. Matten plasseres deretter i oppvarmet press mellom "caul" plater og presses for å konsolidere partiklene til en plate. Presstider, temperaturer og trykk varierer vidt avhengig av tykkelsen på den fremstilte plate, den ønskede tetthet på platen, størrelsen av de anvendte partikler og andre faktorer vel kjent innen faget. For en 1,27 cm's tykk partikkelplate med middels tetthet vil eksempelvis trykk på 21 - 49 kg/cm<2 >og temperaturer på 162 - 191° C være typiske. Presstider er typisk ca. 2 - 5 minutter. Da en del av mengden av fuktighet tilstedeværende i matten reagerer med polyisocyanatet under dannelse av polyurea, som tidligere beskrevet, er konsentrasjonen av tilstedeværende fuktighet i matten ikke så kritisk med isocyanatbindemidler som andre bindemiddel-systemer.

Den ovenfor beskrevne prosess kan utføres satsvis, dvs. individuelle ark av partikkelplater kan støpes ved å behandle en egnet mengde av partikler med bindemiddelkombi-nasjonen, og å oppvarme og presse det behandlede materiale. Alternativt kan prosessen utføres kontinuerlig ved å mate behandlede partikler i form av en kontinuerlig bane eller matte gjennom en oppvarmings- og pressone avgrenset av øvre og nedre kontinuerlige stålbelter til hvilke og gjennom hvilke den nødvendige varme og trykk påføres.

Enten prosessen utføres satsvis eller kontinuerlig, er det funnet at partikkelplaten fremstilt under anvendelse av polyisocyanat og slippmiddelkombinasjonen, frigis lett fra metallplatene av pressen anvendt ved dannelsen derav, og utviser ikke noen tendens til å klebe eller å adhere til platene. Dette står i direkte motsetning til tidligere er-faring ved anvendelse av polyisocyanater alene som bindemidler, slik som tidligere diskutert.

Selv om hvilke som helst av de ovenfor definerte

fosfatslippmidler kan anvendes, enten alene eller i kombinasjon i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, foretrekkes det å

anvende forbindelser av typen

i hvilken R er alkyl med minst 3 carbonatomer eller aryl substituert med alkyl som tidligere definert; R-^ er klor, lavere alkoxy, mono(lavere alkyl)amino, di(lavere-alkyl)amino, aryloxy eller en enolrest av formelen (II), og n er 1 eller 2. Det er antatt at forbindelsene av formel (I) virker som slippmidler på grunn av den lette hydrolyse av forbindelsene, under de betingelser som anvendes ved fremstillingen av partikkelplatene, under dannelse av de tilsvarende syre-fosfater av formel

hvori R og n har de oven-

for definerte betydninger. De sistnevnte forbindelser er i seg selv anvendbare som indre slippmidler i' polyisocyanat-bindemidler for partikkelplater som beskrevet i norsk patent nr. 151 790.

Med hensyn til dette patent skal det bemerkes at det foreligger flere særtrekk som skiller de to grupper av forbindelser. Hovedforskjellen ligger i stabiliteten av fosfatene anvendt ifølge oppfinnelsen i nærvær av polyisocyanater i forhold til stabiliteten av disse tidligere kjente forbindelser under samme forhold. Blant de forskjellige fosfater som er beskrevet i patentet, er det bare de som er pyrofosfater som er stabile i nærvær av polyisocyanater. Alle de andre forbindelser som er beskrevet i dette patent, inneholder frie hydroxylgrupper som er meget reaktive. Dette betyr at disse forbindelser ikke kan blandes og lagres med polyisocyanatene i noen vesentlig tid før bruk. Det skal her bemerkes at patentet inneholder en beskrivelse av lag-ringsstabile materialer sammen med isocyanater, men disse er begrenset til pyrofosfåtene. Når det gjelder foreliggende forbindelser, er alle disse stabile i nærvær av polyisocyanatet. Dette betyr at fosfatslippmidlet og isocyanatet kan forblandes og lagres i tilfredsstillende tidsrom før bruk. Dette er en meget praktisk og uventet fordel i forhold til

patentet.

Forbindelsene av formel (I) kan fremstilles ved konvensjonelle prosedyrer kjent innen faget. Eksempelvis omsettes den egnede alkohol, ROH, hvori R hår den tidligere angitte betydning, med det egnede fosforylhalogenid POHal^ hvori Hal betegner klor eller brom, under dannelse av for-

bindelsen

som det prinsipale reaksjonsprodukt, hvori R og Hal er som ovenfor definert. En mindre mengde av forbindelsen

vil også bli dannet som et biprodukt.

Disse forbindelser svarer til forbindelsene av formel (I) hvori R^ betegner klor eller brom og n er 1 eller 2. Hvis

om ønsket, kan disse to forbindelser separeres etter konvensjonelle prosedyrer og omdannes ved reaksjoner som beskrevet i det etterfølgende, til andre forbindelser innen formel (I). Alternativt og fortrinnsvis anvendes blandingen av de to forbindelser uten separasjon som slippmiddel, eller som et mellomprodukt ved fremstilling av andre forbindelser av formel (I) som beskrevet i det etterfølgende.

I en spesiell utførelsesform kan omsetningen av den egnede alkohol ROH hvor R har den tidligere angitte betydning, med det egnede fosforylhalogenid utføres i nærvær av polymethylenpolyfenylpolyisocyanatet som anvendes som det spesielle bindemiddel ifølge oppfinnelsen, og derved gi polyisocyanatet med slippmidlet produsert in situ.

De individuelle forbindelser

og

fremstilt som ovenfor beskrevet, eller blandingen

av de de to forbindelser, omsettes med den egnede lavere-alkanol, lavere-alkanol substituert med 1 eller 2 acyloxygrupper, fenol, lavere-alkylmercaptan, arylamino, mono-eller di-(lavere-alkyl)amin, eller lavere-alkylenglycol,

under dannelse av de egnede forbindelser av formel (I) hvori n er 1 eller 2. Reaksjonene utføres alle etter konvensjonelle prosedyrer, fortrinnsvis i nærvær av et inert løsningsmiddel.

t Generelt tilsettes dråpevis halofosfatet

eller

i løsningen av den andre reaktant i et inert løs-

ningsmiddel slik som benzen, toluen, xylen og lignende.

Når det gjelder alkanolen eller alkylmercaptanet, er reak-

) sjonene vanligvis eksoterme og krever ytre avkjøling, mens

i andre tilfeller er påføring av varme opp til en temperatur på 100° C enkelte ganger nødvendig for å fullføre reaksjonen. Eventuelt anvendes et tertiært amin slik som triethylamin,

pyridin og lignende for å lette reaksjonen ved fjerning av

i hydrogenhalogenidet som elimineres i reaksjonen. Det ønskede produkt isoleres etter konvensjonelle prosedyrer, for eksempel ved filtrering, for å fjerne ethvert tertiært amin-hydroklorid, etterfulgt av fordampning av det inerte løs-ningsmiddel .

) Hvor en blanding av mono- og dihalofosfat

anvendes som utgangsmateriale ved omsetningen, vil reaksjonsproduktet være en blanding av tilsvarende forbindelser av formel (I) hvori n er er 1 eller 2. Denne blanding kan separeres i dens individuelle komponenter etter kon-j vensjonelle prosedyrer slik som kromatografi om ønsket,

eller fortrinnsvis anvendes blandingen uten ytterligere separering eller annen behandling som slippmiddel.

De forbindelser av formel (I) hvori R-^ betegner

) enolresten (II), fremstilles ved omsetning av det egnede tri(hydrocarbyl)fosfitt med det egnede a-haloketon, under anvendelse av den prosedyre som er beskrevet av Lichtenthaler, Chem, Review, 61, s. 607 et seq., 1961 som ytterligere illu-strert i Fremstilling nr. 6.

De forbindelser av formel (I) hvori R^ betegner hydrocarbylureido og n = 1, kan fremstilles ved omsetning av det egnede hydrocarbylamin med det egnede isocyanat

(RO)2P_NCO under konvensjonelle betingelser innen faget for omsetning av isocyanater og aminer under dannelse av urea. Isocyanatene anvendt som utgangsmaterialer er for de flestes del kjent innen faget, og fremstilles etter kjente metoder innen faget: se for eksempel Houben-Weyl, Organophosphorus Compounds, del 2, 4.utgave, 1964, s. 495.

I en ytterligere utførelsesform er det funnet at kom-binasjonen av polyisocyanat og slippmiddel anvendt som bindemiddel, kan anvendes i forbindelse med termoherdende harpiks-bindemidler hittil anvendt i faget, slik som fenol-formaldehyd, resorcinol-formaldehyd, melamin-formaldehyd, urea-formaldehyd, urea-furfural og kondenserte furfurylalkohol-rekker. Ikke bare anvendelse av en slik kombinasjon for-hindrer ikke bare problemet med adhesjon av de ferdige partikkelplater til pressplatene, hvilke problemer man tidligere støtte på med en blanding av isocyanat og et termoherdende harpiksbindemiddel av den ovenfor angitte type, men de fysikalske egenskaper på partikkelplatene forbedres også markert ved anvendelse av en slik kombinasjon.

De etterfølgende fremstillinger og eksempler illustrerer oppfinnelsen.

Fremstilling 1

Dilauryl- klorfosfat

En løsning av 559 g (3 mol) laurylalkohol i 500 ml toluen ble omrørt under en nitrogenatmofære mens totalt 203,25 g (1,5 mol) fosforoxyklorid ble dråpevis tilsatt over et tidsrom på 1 time. Reaksjonsblandingen ble holdt ved 10 - 14° C ved hjelp av ytre kjøling under tilsetningen. Temperaturen på blandingen fikk stige til omgivende temperatur (ca. 20° C) og blandingen fikk stå over natten. Deretter ble blandingen oppvarmet til 88° C i ca. 2 timer før den ble destillert for å fjerne løsningsmidlet. De siste spor av løsningsmiddel ble fjernet ved oppvarming til 75° C under høyt vakuum. Residuet (685,7 g) var en klar farveløs væske som ble funnet å ha et hydrolyserbart kloridinnhold på 7,2 %

(teoretisk 7,83 %).

Fremstilling 2

Methyl- dilauryl- fosfat

En løsning av 5 g (0,15 mol) methanol og 12,12 g (0,12 mol) triethylamin i 200 ml toluen ble omrørt ved omgivende temperatur (22° C) og totalt 45,25 g (0,1 mol) dilauryl-klorfosfat (fremstilt som beskrevet i Fremstilling 1) ble tilsatt dråpevis over et tidsrom på 13 minutter. Etter at tilsetningen var fullført ble reaksjonsblandingen omrørt i ytterligere 1 1/2 time ved omgivende temperatur før den ble filtrert for å fjerne triethylaminhydroklorid (7,85 g). Filtratet ble oppvarmet til 9 5° C i noen få minutter før det ble avkjølt til 5° C og filtrert. Det således isolerte faste materiale var ytterligere 2,82 g triethylamin-hydroklorid. Filtratet ble fordampet til tørrhet og residuet triturert med 150 ml ether. Det uløselige materiale (triethylamin-hydroklorid; 0,33 g; totalt triethylamin-hydroklorid = 11 g = 80 % av teoretisk) ble fjernet ved filtrering og filtratet ble inndampet til tørrhet under dannelse av 44 g methyldilaurylfosfat, som ble funnet å inneholde 0,09 % hydrolyserbart klor svarende til nærvær av 1,15 % utgangsmateriale (dilauryl-klorfosfat).

Fremstilling 3

n- butyl- dilaurylfosfat

En løsning av 8,14 g (0,11 mol) n-butylalkohol og 12,12 g (0,12 mol) triethylamin i 200 ml toluen ble omrørt ved omgivelsestemperatur (22° C) mens totalt 45,25 g (0,1 mol) dilauryl-klorfosfat (fremstilt som beskrevet i Fremstilling 1) ble dråpevis tilsatt over et tidsrom på 7 minutter. Den resulterende blanding ble oppvarmet til 100° C og holdt ved denne temperatur i 30 minutter under omrøring. Etter dette tidsrom ble reaksjonsblandingen avkjølt til 5° C og ble filtrert for å fjerne triethylamin-hydroklorid

(6,11 g). Den lave mengde av triethylamin-hydroklorid syn-tes å indikere ufullstendig reaksjon. Følgelig ble ytterligere 8 g triethylamin tilsatt til filtratet, og sistnevnte ble oppvarmet til 93 - 101° C i ytterligere 1 time. Etter dette tidsrom ble blandingen avkjølt til 5° C og filtrert. Det ble således erholdt ytterligere 3,5 g triethylamin-

hydroklorid. Filtratet ble fordampet til tørrhet og residuet triturert med 150 ml ether. Suspensjonen ble filtrert for å fjerne ytterligere 0,18 g triethylamin-hydroklorid, og residuet ble fordampet til tørrhet under redusert trykk under dannelse av 43,9 g n-butyl-dilaurylfosfat.

Fremstilling 4

n- octyl- dilaurylfosfat

Ved anvendelse av den prosedyre som er beskrevet i Fremstilling 3, men ved erstatning av n-butylalkohol med 13 g (0,1 mol) n-octanol, ble det erholdt n-octyl-dilaurylfosfat i form av en farveløs væske med et hydrolyserbart klorininn-hold på 0,04 vekt%, som representerer nærvær av 0,51 vekt%

av utgangs-dilaurylklorfosfatet.

Fremstilling 5

Dilauryl- N, N- diethylfosforamid

En løsning av 7,3 g (0,1 mol) diethylamin og

12,12 g (0,12 mol) triethylamin i 200 ml toluen ble omrørt ved omgivende temperatur (23° C) mens totalt 45,2 g (0,1 mol) dilaurylklorfosfat (fremstilt som beskrevet i Fremstilling 1) ble tilsatt dråpevis over et tidsrom på 25 minutter. Den resulterende blanding ble omrørt i ytterligere 1 time ved omgivende temperatur før den ble avkjølt til 10° C og filtrert. Det således isolerte faste materiale var 9,13 g triethylamin-hydroklorid. Filtratet ble inndampet til tørrhet og residuet ble triturert med 150 ml ether. Det faste

materiale ble fraskilt (triethylamin-hydroklorid; 0,38 g), ble fjernet ved filtrering og filtratet ble fordampet til tørrhet, de siste spor av flyktig materiale ble fjernet i vakuum. Det ble således erholdt 48,67 g dilauryl-N,N-diethylfosforamid. Fremstilling 6

g- styryl- dilaurylfosfat

En blanding av 15,3 g (0,1 mol) a-kloracetofenon og 58,6 g (0,1 mol) trilaurylfosfitt ble oppvarmet til 150° C under omrøring i totalt 10 1/2 timer. Det resulterende produkt ble avkjølt til romtemperatur under dannelse av en blanding av a-styryl-dilaurylfosfat og laurylkloridet dannet ved reaksjonen. Denne blanding ble ikke behandlet videre før den ble anvendt ved fremstillingen av en partikkelplate som beskrevet i Eksempel 7.

Fremstilling 7

Dilauryl- klorfosfat fremstilt i nærvær av polyisocyanat

Til en sats på 91 g (0,68 ekvivalenter) av et poly-methylenpolyfenyl-polyisocyanat [ekyivalentvekt = 133; funksjonalitet 2,8; inneholdende ca. 50 % methylenbis(fenyl-isocyanat)] ble tilsatt 3,05 g (0,02 mol) fosforylklorid, og blandingen ble omrørt under nitrogen mens totalt 7,1 g

(0,04 mol) laurylalkohol ble tilsatt i syv porsjoner. En svak eksoterm reaksjon fant sted (maksimumstemperatur 38° C). Blandingen ble avkjølt til romtemperatur (ca. 20° C) og fikk stå inntil utvikling av hydrogenklorid ble stoppet. Den resulterende løsning av dilaurylklorfosfat i polymethylen-polyf enyl-polyisocyanat ble deretter anvendt uten ytterligere behandling ved fremstillingen av en partikkelplate som beskrevet i eksempel 9.

Fremstilling 8

Lauryl- diklorfosfat i nærvær av polyisocyanat

Under anvendelse av den prosedyre som er beskrevet

i Fremstilling 7, men under anvendelse av 184,4 g (1,39 ekvivalenter) polymethylen-polyfenyl-polyisocyanat, 7,97 g (0,052 mol) fosforylklorid og 9,67 g (0,052 mol) laurylalkohol, ble det erholdt en løsning av hovedsakelig lauryldiklor-fosfat i polymethylen-polyfenyl-polyisocyanat, som ble anvendt uten ytterligere behandling ved fremstilling av en partikkelplate som beskrevet i Eksempel 1.

Fremstilling 9

Blanding av hydroxypropyl- diolevlfosfat og di( hydroxypropyl)-oleylfosfat

Totalt 10 g (0,17 mol) propylenoxyd ble dråpevis men hurtig tilsatt til en omrørt løsning av 50 g (ca. 0,1 mol) oleylsyrefosfat (en blanding av mono- og di-oleylsyrefosfater; Hooker Chemical Corporation) i 50 ml methylenklorid. Begyn-nelsestemperaturen på blandingen var 22° C, og denne steg hurtig til 41° C ved hvilket punkt tilbakeløpskokningen star-tet. Blandingen ble omrørt i ytterligere 1 time etter at tilsetningen var fullført, og temperaturen falt til 25° C i løpet av dette tidsrom. Etter denne periode ble det flyktige materiale fordampet under anvendelse av en badtemperatur på 50° C, under dannelse av en farveløs olje (60 g) som et residuum, hvilken olje var en blanding av hydroxypropyldioleyl-fosfat og di(hydroxypropyl)oleylfosfat.

Fremstilling 10

Løsning av di( nonylfenyl)- klorfosfat i polyisocyanat

Til en blanding av 2,9 g (0,019 mol) fosforoxyklorid i 89 g polymethylen-polyfenyl-polyisocyanat [ekvivalentvekt = 133; inneholdende ca. 50 % methylenbis(fenyl-isocyanat); funksjonalitet 2,8] ble tilsatt under omrøring 8,3 g (0,038 mol) nonylfenol. En langsom eksoterm reaksjon fant sted, og temperaturen på reaksjonsblandingen nådde 29° C ca. 20 minutter etter at tilsetningen var fullført. Blandingen ble deretter oppvarmet langsomt til 100° C og holdt ved 100 - 115° C i 1 time, under hvilket tidsrom reaksjonsblandingen hadde et totalt vekttap på 1,2 g (87 % av teoretisk). Residuet ble avkjølt til romtemperatur under dannelse av en løsning av di(nonylfenyl)-klorfosfat i polymethylen-polyf enyl-polyisocyanat .

Fremstilling 11

Bis( dioleoylglyceryl) klorfosfat

[Den ovenfor angitte ligning viser anvendelse av 1,3-dioleoylglycerol som utgangsmateriale mens den nedenfor beskrevne reaksjon anvender en blanding av 1,2- og 1,3-dioleoylglyce-roler som utgangsmateriale.]

Til en løsning av 62 g (0,104 mol) diolein (en blanding av 1,2- og 1,3-dioleoylglycerol) i 100 ml toluen holdt ved ca. 20° C under en nitrogenatmosfære, ble dråpevis tilsatt over et tidsrom på 45 minutter, en løsning av 7,7 g

(0,05 mol) fosforoxyklorid i 50 ml toluen. Blandingen ble omrørt under tilsetningen. Etter at tilsetningen var full-ført ble blandingen oppvarmet under tilbakeløpskjøling i 5 timer, under hvilket tidsrom en klebrig lys harpiks ble dannet på veggene av kolben. Etter endt oppvarmingsperiode ble massen av reaksjonsblandingen dekantert fra de faste avsetninger og destillert for å fjerne overskudd av fosfor-r oxyklorid bg toluen, under dannelse av et residuum av bis-(dioleoylglyceryl)klorfosfat. Den sistnevnte ble deretter anvendt uten ytterligere behandling ved fremstillingen av en partikkelplate som beskrevet i Eksempel 11..

Eksempel 1

En prøve av trepartikkelplate ble fremstilt som følger: En 1000 g sats av ponderosa furuflis (Washington State University; 9,52 mm knusemalt: 3,4 % vanninnhold) ble anbragt i en roterende blandetrommel, og trommelen ble rotert mens partiklene ble sprøytet med en vandig emulsjon fremstilt ved å blande 48,3 g av løsningen av lauryl-diklorfosfat i polymethylen-polyfenyl-polyisocyanat (erholdt som beskrevet i Fremstilling 8), 96,6 g vann og 0,75 g emulgeringsmiddel (vandig løsning av natriumsaltet av styren-maleinsyrecopoly-mere, 30 % tørrstoff, Monsanto) under anvendelse av en "Turrex" blander. Den resulterende emulsjon ble sprøytet med en malingssprøytepistol på trepartiklene mens de sistnevnte ble tromlet i ca. 2 minutter for å oppnå homogenitet. 525 g av de belagte partikler ble formet til en filtmatte på en 30,48 x 30,48 cm kaldvalset stålplate ved hjelp av en finér-formramme. Etter fjerning av rammen, ble stålstaver med en tykkelse av 9,52 mm svarende til den ønskede tykkelse på den ferdige partikkelplate, anbragt langs de to motsatte kanter av den ovenfor angitte stålplate og en andre 30,48 x 30,48 cm kaldvalset stålplate ble plasert på toppen av matten. Den komplette montasje ble deretter anbragt på den nedre plate av en "Dake"-presse med en kapasitet på 45 359 kg kraft. Begge pressplater ble foroppvarmet til 171,1° C. Trykk ble deretter påført platene. Når trykket nådde 35,15 kg/cm ble det holdt ved dette i 4 minutter før avspenning. Den således dannede partikkelplate ble tatt ut av formen og viste ingen tendens til å klebe eller adKere på noen måte til formplatene. Dette sto i direkte motsetning til en partikkelplate fremstilt på nøyaktig samme måte, men under anvendelse av samme polymethylen-polyfenyl-polyisocyanat men uten lauryl-diklorfosfatet eller noe annet additiv.

Partikkelplaten fremstilt som ovenfor beskrevet ble funnet å ha følgende fysikalske egenskaper:

Eksempel 2

En prøve av trepartikkelplate ble fremstilt under anvendelse av den prosedyre som er beskrevet i eksempel 1

med følgende forandringer. De anvendte trepartikler var Ponderosa furuflis (Ellingson tømmer) med et vanninnhold på

10 vekt%. En sats på 600 g av disse flis ble sprøytet under anvendelse av den metode apparatur som er beskrevet i eksempel 1, med 30 g av en blanding erholdt ved å blande 91 g polymethylen-polyfenyl-polyisocyanat (ekvivalentvekt = 133; midlere funksjonalitet 2,6; PAPI ® 27; The Upjohn Company) og 9 g methyl-dilaurylfosfat (fremstilt som beskrevet i Fremstilling 2). De sprøytede partikler (525 g) ble deretter presset til en partikkelplate- med tykkelse 9,52 mm under anvendelse av den prosedyre som er beskrevet i eksempel 1 med en platetemperatur på 171,1° C og et trykk på 35,15 kg/cm 2 opprettholdt i 4 minutter. Den således fremstilte partikkelplate ble tatt ut av formen uten å vise noen tendens til å klebe eller adhere til støpeplatene. Platen ble funnet å ha følgende fysikalske egenskaper:

Eksempel 3

En prøve av en trepartikkelplate ble fremstilt under anvendelse av den prosedyre som er beskrevet i eksempel 1 med følgende forandringer. De anvendte trepartikler var "Western" cederflis med et vanninnhold på 4 %. En sats på 700 g av dis.se flis ble sprøytet, under anvendelse av den metode og apparatur som er beskrevet i eksempel 1, med en . forblandet blanding av 23,1 g polymethylenpplyfenyl-polyisocyanat (samme som ble anvendt i eksempel 2) og 2,3 g av blandingen av hydroxypropyl-dioleylfosfat og di(hydroxypropyl)oleylfosfat fremstilt som beskrevet i Fremstilling 9.

En prøve på 525 g av de sprøytede flis ble presset til en partikkelplatetykkelse på 9,52 mm under anvendelse av den prosedyre som er beskrevet i eksempel 1 med en platetemperatur på 171,1° C og et trykk på 35,15 kg/cm<2> opprettholdt i 4 minutter. Den således dannede partikkelplate ble tatt ut av formen uten at den viste noen tendens til å klebe eller adhere til støpeplatene.

Eksempel 4

En prøve av en trepartikkelplate ble fremstilt ved anvendelse av den prosedyre som er beskrevet i eksempel 1 med følgende forandringer. De anvendte trepartikler var, ponderosa furuflis (samme som ble anvendt i eksempel 2) med et vanninnhold på 10 vekt%. En sats på 1000 g av disse flis ble sprøytet under anvendelse av den metode og den apparatur som er beskrevet i eksempel 1, med en forblandet blanding av 45 g polymethylen-polyfenyl-polyisocyanat (se eksempel 1) og 5 g n-butyl-dilaurylfosfat (fremstilt som beskrevet i Fremstilling 3). En prøve på 525 g av de sprøytede flis ble presset til en partikkelplatetykkelse på 9,52 mm under anvendelse av den prosedyre som er beskrevet i eksempel 1 med en platetemperatur på 171,1° C og et trykk på. 35,15 kg/cm<2> opprettholdt i 4 minutter. Den sålédes dannede partikkelplate ble tatt ut av støpeformen og utviste glimrende slippegen-skaper uten tegn til klebing til støpeplatene. Platen ble funnet å ha følgende fysikalske egenskaper:

Eksempel 5

En prøve av en trepartikkelplate ble fremstilt

under anvendelse av den prosedyre som er beskrevet i eksempel 1 med følgende forandringer. De anvendte trepartikler var ponderosa furuflis (samme som i eksempel 2) med et vanninnhold på 10 vekt%. En sats på 600 g av disse flis ble sprøytet, under anvendelse av den metode og apparatur som er beskrevet i eksempel 1, med 30 g av løsningen av di(nonylfenyl)klorfosfat i polymethylen-polyfenyl-polyisocyanat fremstilt som beskrevet i Fremstilling 10. 525 g av de sprøytede flis ble deretter presset til en partikkelplate med tykkelse 9,53 mm under anvendelse av den prosedyre som er beskrevet i eksempel 1 med en platetemperatur på 171,1° C og et trykk på 35,15 kg/ cm 2 opprettholdt i 4 minutter. Den således dannede partikkelplate ble tatt ut av formen og utviste god slipp fra støpe-platene. Platen ble funnet å ha følgende fysikalske egenskaper: 3

Tetthet, 0,648 cm 1Bruddmodul, 117,40 kg/cm2

1 2 Elastisitetsmodul, 16309 kg/cm

Tørr indre binding, 11,25 kg/cirr

1. Tester utført i henhold til ASTM-1037-72.

Eksempel 6

En prøve av trepartikkelplate ble fremstilt under anvendelse av den prosedyre som er beskrevet i eksempel 1

med følgende forandringer. De anvendte trepartikler var ponderosa furuflis (samme som i eksempel 2) med et vanninnhold på 10 vekt%. En sats på 525 g av disse flis ble sprøy-tet, under anvendelse av den metode og den apparatur som er beskrevet i eksempel 1, med 30 g av en blanding erholdt ved å blande 91 vektdeler polymethylen-polyfenyl-polyisocyanat og 9 vektdeler dilauryl-N,N-diethylfosforamid (fremstilt som beskrevet i Fremstilling 5). De sprøytede flis ble deretter

presset til en partikkelplate med tykkelse 9,52 mm under anvendelse av den prosedyre som er beskrevet i eksempel 1,

méd en platetemperatur på 171,1° C og et trykk på 35,15 kg/ cm 2 opprettholdt i 4 minutter. Den således dannede partikkelplate ble tatt ut av formen og viste god slipp fra støpe-platene. Platen ble funnet å ha følgende fysikalske egen-

skaper:

Eksempel 7

En prøve av trepartikkelplate ble fremstilt under anvendelse av den prosedyre som er beskrevet i eksempel 1, med følgende forandringer. De anvendte trepartikler var ponderosa' furuflis (samme som eksempel 2) med et vanninnhold på 10 vekt%. En sats på 525 g av disse flis ble sprøytet, under anvendelse av den metode og apparatur som er beskrevet i eksempel 1, med 30 g av en blanding eholdt ved å blande 80 vektdeler polymethylen-polyfenyl-polyisocyanat og 20 vektdeler a-styryl-dilaurylfosfat fremstilt som beskrevet i Fremstilling 6. De sprøytede flis ble deretter presset til en partikkelplate med tykkelse 9,52 mm under anvendelse av den prosedyre som er beskrevet i eksempel, med en platetemperatur på 171,1° C og et trykk på 35,15 kg/cm<2> opprettholdt i 4 minutter. Den således dannede partikkelplate ble tatt ut av formen og utviste glimrende slipp fra støpeplatene. Platen ble funnet å ha følgende fysikalske egenskaper: Tetthet 0,632 g/cm<3>

"""Bruddmodul, 89 ,98 kg/cm<2>

■"■Elastisitetsmodul 12654 kg/cm<2>

Tørr indre binding 8,44 kg/cm

1. Tester utført i henhold til ASTM-1037-72.

Eksempel 8

En prøve av trepartikkelplate ble fremstilt under anvendelse av prosedyren som beskrevet i eksempel 1, med følgende forandringer. De anvendte treflis var ponderosa furuflis (samme som eksempel 2) med et■vanninnhold på 10 vekt%. En sats på 525 g av disse flis ble sprøytet, under anvendelse av den metode og apparatur som er beskrevet i eksempel 1,

med 30 g av en blanding erholdt ved å blande 91 vektdeler polymethylen-polyfenyl-polyisocyanat og 9 vektdeler dilauryl-klorfosfat (fremstilt som beskrevet i Fremstilling 1)..De sprøytede flis ble deretter presset til en partikkelplate med tykkelse 9,52 mm under anvendelse av den prosedyre som er beskrevet i eksempel 1 med en platetemperatur på 171,1° C og et trykk på 35,15 kg/cm 2 opprettholdt i 4 minutter. Den således dannede partikkelplate ble tatt ut av formen og viste glimrende slipp fra støpeplatene. Platen ble funnet å ha følgende fysikalske egenskaper: Tetthet 0,681 g/cm<3>

<1>Bruddmodul 160,28 kg/cm<2>

1 Elastisitetsmodul 21863 kg/cmz9

1 2

Tørr indre blanding 11,85 kg/cm

1. Tester utført i henhold til ASTM-1037-72 .

Eksempel 9

En prøve av trepartikkelplate ble fremstilt ved anvendelse av den prosedyre som er beskrevet i eksempel 1

med følgende forandringer. De anvendte trepartikler var ponderosa furuflis (samme som eksempel 2) med et vanninnhold på 10 vekt%. En sats på 600 g av disse flis ble sprøytet, under anvendelse av den metode og apparatur som er beskrevet i eksempel 1, med 30 g av løsningen av dilauryl-klorfosfat i polymethylen-polyfenyl-polyisocyanat (fremstilt som beskrevet i Fremstilling 7). 525 g av de sprøytede flis ble deretter presset til en partikkelplate med tykkelse 9,52 mm under anvendelse av den prosedyre som er beskrevet i eksempel 1

med en platetemperatur på 171,1° C og et trykk på 35,15 kg/ cm 2 opprettholdt i 4 minutter. Den således dannede partikkelplate ble tatt ut av formen og viste glimrende slipp fra støpeplaten. Platen ble funnet å ha følgende fysikalske egenskaper: Tetthet 0,632 g/cm<3>

<1>Bruddmodul 102,63 kg/cm<2>

1 Elastisitetsmodul 16942 kg/cm<2>

1 9 Tørr indre blanding 12,65 kg/cn<r>

1. Tester utført i henhold til ASTM-1037-72.

Eksempel 10■

En prøve av trepartikkelplate ble fremstilt under anvendelse av den prosedyre som er beskrevet i eksempel 1 med følgende forandringer. De anvendte trepartikler var ponderosa furuflis (samme som eksempel 2) med et vanninnhold på 10 vekt%. En sats på 1000 g av disse flis ble sprøytet, under anvendelse av den metode og apparatur som er beskrevet i eksempel 1, med en blanding av 40,5 g polymethylen-polyfenyl-polyisocyanat (samme som eksempel 1) og 4,5 g dilauryl-octylfosfat (fremstilt som beskrevet i Fremstilling 4).

En prøve på 525 g av de sprøytede flis ble deretter presset til en plate med tykkelse 9,52 mm under anvendelse av den prosedyre som er beskrevet i eksempel 1 med en platetemperatur på 171,1° C og et trykk på 35,15 kg/cm2 opprettholdt i 4 minutter. Den således fremstilte <p>artikkelplate ble' tatt ut av formen og viste glimrende slipp fra støpeplaten. Platen ble funnet å ha følgende fysikalske egenskaper:

Tetthet 0,648 g/cm<3>.

<1> Bruddmodul 165,21 kg/cm<z9>

1 Elastisitetsmodul 18770 kg/cmzo

1 9 Tørr indre blanding 15,4 7 kg/cm<z>

1. Tester utført i henhold til ASTM-1037-72.

Eksempel 11

En prøve av trepartikkelplate ble fremstilt under anvendelse av den prosedyre som er beskrevet i eksempel 1 med følgende unntak. En sats på 1000 g av samme treflis som anvendt i eksempel 1 ble sprøytet, under anvendelse av den metode og apparatur som er beskrevet i eksempel 1, med en emulsjon av 38,64 g polymethylen-polyfenyl-polyisocyanat (samme som i eksempel 1), 9,66 g bis(dioleoylglyceryl)klorfosfat (fremstilt som beskrevet i Fremstilling 11) og 1,4 g emulgeringsmiddel (samme som i eksempel 1) i 96,6 g vann.

En prøve på 525 g av de sprøytede flis ble deretter presset til en partikkelplate med tykkelse 9,52 mm under anvendelse av den prosedyre som er beskrevet i eksempel 1 med en platetemperatur på 171,1° C og et trykk på 35,15 kg/cm<2> opprettholdt i 4 minutter. Den således dannede partikkelplate ble tatt ut av formen og utviste god slipp fra støpeplatene .

Eksempel 12

I dette eksempel illustreres fremstilling av en panelplate fra cellulose dyreavfall under anvendelse av den prosedyre som er beskrevet i eksempel 1. En sats på 1000 g av lufttørket hestemøkk ble pulverisert i en blander og sprøytet, under anvendelse av den metode og apparatur som er beskrevet i eksempel 1, med en emulsjon av 45 g polymethylen-polyf enyl-polyisocyanat (samme som i eksempel 1), 5 g dilauryl-klorfosfat (fremstilt som beskrevet i Fremstilling 7) og 0,8 g emulgeringsmiddel (samme som i eksempel 1) i 45 g vann. Det sprøytede materiale (525 g) ble deretter presset til en plate med tykkelse 12,7 mm under anvendelse av den prosedyre som er beskrevet i eksempel 1, med en platetemperatur på 171,1° C og et trykk på 35,15 kg/cm<2> opprettholdt i 4 minutter. Den således fremstilte plate ble tatt ut av formen og utviste god slipp. Platen ble funnet å ha en bruddmodul på 49,21 kg/cm 2 og en tørr indre bindingsstyrke pa 1,62 kg/cm<2 >når den ble testet i henhold til ASTM-1037-72.

Eksempel 13

Dette eksempel illustrerer fremstillingen av en panelplate fra uorganiske partikler. De anvendte partikler var hydratisert aluminiumoxyd ("Hydral 710": Alcoa). En sats på 650 g av det hydratiserte aluminiumoxyd ble blandet ved manuell omrøring med en løsning av 120 g polymethylen-polyf enyl-polyisocyanat (samme som i eksempel 1) og 10 g dilaurylklorfosfat (fremstilt som beskrevet i Fremstilling 7) i 50 ml aceton. Etter at blandingen var fullført, ble acetonet fordampet under anvendelse av en luftsirkulasjonsovn og de belagte partikler ble deretter presset til en plate med tykkelse 9,52 mm under anvendelse av den prosedyre som er beskrevet i eksempel 1, med en platetemperatur på 210° C og et trykk på 35,15 kg/cm 2 i 4 minutter. Det ble således erholdt en sterk plate som slapp lett fra støpeplatene og som ble funnet å utvise en økning på 0,43 vekt% når den ble dyppet i vann i 24 timer ved romtemperatur, uten å vise tegn på degradering eller tap av styrke.

Claims (7)

1. Bindemiddelmateriale for bruk ved fremstilling av partikkelplater, omfattende en blanding av polyisocyanater og organiske fosforforbindelser, karakterisert ved at det omfatter en blanding av (a) et polymethylen-polyfenyl-polyisocyanat inneholdende fra 25 til 90 vekt% methylenbis-(fenyl-isocyanat), hvor det gjenværende av polyisocyanatet er oligomere polymethylen-polyfenyl-polyisocyanater med en funksjonalitet høyere enn 2,0; og (b) fra 0,1 vektdel til 20 vektdeler pr. 100 vektdeler av polyisocyanat, av en forbindelse med formelen: hvor R er valgt fra alkyl med minst 3 carbonatomer, alkenyl med minst 3 carbonatomer, aryl, aryl substituert med minst én alkyl, lavere alkyl substituert med 1 eller 2 acyloxygrupper hvori acylgruppen er resten av en alifatisk monocarboxylsyre med minst 2 carbonatomer, og hvor R2 er valgt fra alkyl, aryl og aryl substituert med minst én alkyl, én av A og B betegner hydrogen og den andre er valgt fra hydrogen, methyl, klormethyl og 2,2,2-triklorethyl, og m er et tall med en midlere verdi på fra 1 til 25; R-^ er valgt fra klor, brom, lavere alkoxy, lavere-alkylmercapto, arylamino, mono(lavere-alkyl)-amino, di(lavere-alkyl)amino, hydroxy(lavere-alkylen)oxy, aryloxy, hydrocarbylureido, og en enolrest med formelen: hvori R^ er hydrocarbyl og R^ er valgt fra hydrogen, hydrocarbyl, alkoxy og carbalkoxy, og R^ og R4 betegner sammen resten av en cycloalkenylgruppe; og n er 1 eller 2, forutsatt at når n=l, kan én av de to R-grupper også være valgt fra methyl og ethyl, og forutsatt at når n=l, kan de to RO-grupper sammen med P-atomet til hvilket de er bundet, i tillegg danne resten av en heterocyklisk kjerne med 5 eller 6 ringatomer.

2. Bindemiddelmateriale ifølge krav 1, karakterisert ved at polymethylen-polyfenyl-polyisocyanatet inneholder fra 35 til 65 vekt% methylenbis-(fenyl-isocyanat).

3. Bindemiddelmateriale ifølge krav 1, karakterisert ved at forbindelsen av formel I er valgt fra methyldilaurylfosfat eller dilauryl-klorfosfat.

4. Bindemiddelmateriale ifølge krav 1, karakterisert ved at forbindelsen med formel (I) er fremstilt in situ i nærvær av polyisocyanatet ved omsetning av en egnet alkohol ROH hvor R har den angitte betydning, med et egnet fosforylhalogenid POHal^ hvori Hal betegner klor eller brom.

5. Bindemiddelmateriale ifølge krav 4, karakterisert ved at polyisocyanatmateri-ålet er et polymethylen-polyfenyl-polyisocyanat inneholdende et slippmiddel fremstilt in situ ved omsetning av laurylalkohol med fosforylklorid i nærvær av polymethylen-polyfenyl-polyisocyanatet.

6. Anvendelse av et bindemiddel omfattende en blanding av (a) et polymethylen-polyfenyl-polyisocyanat inneholdende fra 25 til 90 vekt% methylenbis-(fenyl-isocyanat), hvor det gjenværende av polyisocyanatet er oligomere polymethylen-polyfenyl-polyisocyanater med en funksjonalitet høyere enn 2,0; og (b) fra 0,1 vektdel til 20 vektdeler pr. 100 vektdeler av polyisocyanat, av en forbindelse med formelen: hvor R er valgt fra alkyl med minst 3 carbonatomer, alkenyl med minst 3 carbonatomer, aryl, aryl substituert med minst én alkyl, lavere alkyl substituert med 1 eller 2 acyloxygrupper hvori acylgruppen er resten av en alifatisk monocarboxylsyre med minst 2 carbonatomer, og hvor R2 er valgt fra alkyl, aryl og aryl substituert med minst én alkyl, én av A og B betegner hydrogen og den andre er valgt fra hydrogen, methyl, klormethyl og 2,2,2-triklorethyl, og m er et tall med en midlere verdi på fra 1 til 25; er valgt fra klor, brom, lavere alkoxy, lavere-alkylmercapto, arylamino, mono(lavere-alkyl)-amino, di(lavere-alkyl)amino, hydroxy(lavere-alkylen)oxy, aryloxy, hydrocarbylureido, og en enolrest med formelen: hvori R3 er hydrocarbyl og R^ er valgt fra hydrogen, hydrocarbyl, alkoxy og carbalkoxy, og R^ og R^ betegner sammen resten av en cycloalkenylgruppe; og n er 1 eller 2, forutsatt at når n=l, kan én av de to R-grupper også være valgt fra methyl og ethyl, og forutsatt at når n=l, kan de to RO-grupper sammen med P-atomet til hvilket de er bundet, i tillegg danne resten av en heterocyklisk kjerne med 5 eller 6 ringatomer, ved fremstilling av partikkelplater, fortrinnsvis av treflis.

7. Anvendelse ifølge krav 6 av bindemidlet i form av en vandig emulsjon.