NO152510B - Analogifremgangsmaate til fremstilling av en terapeutisk virksomm 7beta-(d-2-amino-2-(3-c1-c4-alkyl-sulfonylaminofenyl)-acetylamino)-3-r-3-cefem-4-karboksylsyre - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører analogifremgangsmåte til fremstilling av 7B-[D-2-amino-(3-C1-C4~alkylsulfonylaminofenyl)-acetyl-amino]-3-R-3-cefem-4-karboksylsyrer med formel I

hvori R betyr metoksy eller klor, samt deres farmasøytisk anvendbare salter.

C^-C^-alkyl i C^-C^-alkylsulfonylamino betyr f.eks. etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl eller isobutyl og i første rekke metyl.

Farmasøytisk anvendbare, ikke-toksiske salter er<;>f.eks. metall-eller ammoniumsalter spesielt alkalimetall- og jordalkali-metall-, f.eks. natrium-, kalium-, magnesium- eller kalsium-salter, samt ammoniumsalter med ammoniakk eller egnede organiske aminer, idet det i første rekke kommer på tale alifatiske, cykloalifatiske, cykloalifatisk-alifatiske og aralifatiske primære, sekundære eller tertiære mono-, di- eller polyaminer, samt heterocykliske baser for salt-dannelsen, som laverealkylaminer, f.eks. trietylamin, hydroksylaverealkylamin, f.eks. 2-hydroksyetylamin, bis-(2-hydroksyetyl)-amin eller tri-(2-hydroksyetyl)-amin, basiske, alifatiske estere av karboksylsyre f.eks. 4-amino-benzosyre-2-dietylamino-etylester, laverealkylenaminer,

f.eks. 1-etyl-piperidin, cykloalkylaminer f.eks. bicyklo-heksylamin eller benzylaminer f.eks. N,N'-dibenzyletylen-diamin, videre baser av pyridintypen f.eks', pyridin, kolli-

din eller kinolin. De nye forbindelser kan likeledes danne syreaddisjonssalter f.eks. med uorganiske syrer som saltsyre, svovelsyre eller fosforsyre eller med egnede organiske karboksylsyrer eller sulfonsyrer f.eks. trifluor-

eddiksyre eller 4-metylfenylsulfonsyre. Fortrinnsvis foreligger de nye forbindelser i form av deres indre salter, dvs. i zwitterionisk form.

De nye forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen har verdifulle farmakologiske egenskaper. Således er de i fri form eller i form av deres salter in vitro virksomme overfor kokker, som Staphylococcus aureus, Streptococcus pyogenes, Streptococcus haemolyticus, Streptococcus faecalis, Diplococcus pneumoniae, Neisseria gonorrhoeae og Neisseria meningitidis i et dosisområde fra 0,05 til 100 mcg/ml,

mot Enterobacter som Escherichia coli, Salmonella species, Shigella flexneri, Klebsiella pneumoniae, Proteus vulgaris, Proteus rettgeri, og Proteus mirabilis i et dosisområde fra 0,8 til 50 mcg/ml, samt overfor andre patogene bakterier som Haemophilus influenzae og Pasteurella multocida i et dosisområde fra 0,4 til 12,5 mcg/ml. Ved parenteral eller spesielt oral administrering er de med liten toksisitet virksomme overfor mikroorganismer som gram-positive bakterier, f.eks. Staphylococus aureus, Streptococcus pyogenes og Diplococcus pneumoniae (f.eks. på mus i doser fra ca.

0. 5 til ca. 100 mg/kg subkutant eller p.o.) og gram-negative bakterier, f.eks. Escherichia coli, Salmonella typhimurium, Shigella flexneri, Klebsiella pneumoniae, Proteus vulgaris, Proteus rettgeri og Proteus mirabilis (f.eks. på nus i doser fra ca. 3,0 til ca. 200 mg/kg s.c. eller p.o.), spesielt overfor penicillin-resistente bakterier.

Av følgende forsøksrapport fremgår det en overraskende overlegen virkning av forbindelsene ifølge oppfinnelsen med formel I:

Forsøksrapport

A. Undersøkte forbindelser

1. 7 6 —[D-2-amino-2-(3-metylsulfonylamino-fenyl)-acetyl-amino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre

II. 7 6 -[D-2-amino-2-(3-metylsulfonylamino-fenyl)-acetyl-

amino]?-3-klor-3-cefem-4-karboksylsyre.

IV.. 7 3-(D-2-amino-2-fenyl-acetylamino)-3-klor-3-cefem-4-karboksylsyre

(tysk off. skrift 2.408.698)

V.. 7 B-(D-2-amino-2-fenyl-acetylamino)-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre

(tysk off. skrift 2.331.133)

VI. 7 B-^~D-2-amino-2-(3-metylsulfonylamino-fenyl)-acetyl-amino7-3-metyl-3-cefem-4-karboksylsyre

(tysk off. skrift 2.422.385)

B. Metodikk for bestemmelse av ED^Q-verdi

Hunn SPF MF2 mus (BALB/o X Charles River hybrid) ble intra-peritonealt infisert med 3 til 40-ganger dødelig dose (LD^qø) av prøveorganismen. Grupper på 10 mus ble deretter ved hver dose enten behandlet en gang med en gang etter infeksjon (ved Staphylococcus aureus) eller to ganger,

dvs, med en gang etter infeksjonen og igjen tre timer senere (ved de andre organismer), med de i vann oppløste prøvestoffer. Alle eksperimenter ble gjentatt minst to ganger og den dose som beskytter 50 % av de infiserte dyr (ED^q) beregnet ved probitanalyse (Lichtfield og Wilcoxon 1949,

"J. Pharmacol. Exp. Therap." 96, 99-113) ved hjelp av den midlere overlevningsgrad målt på femte dag etter infeksjonen.

Det ble fastslått ED,, ^-verdiene overfor følgende infiser-ende organismer:

1. Staphylococcus aureus 10B

2. Staph. aureus 2999 i<+>p<+>

3. Staph. Giorgio i<+>p<+>

4. Streptococcus pyogenes Aronson

5. Streptococcus pneumoniae 111/84

6. Escherichia coli 205

7. E. coli 205 R<+> TEM 8. Klebsiella pneumoniae 327

9. K. pneumoniae 329

10. Proteus mirabilis 774

C. Resultater

De nye forbindelser I fremstilles på i og for seg kjent måte idet a) en 7B-[D-2-amino-2-(3-C^-C4-alkyl-sulfonylaminofenyl)-acetylamino]-3-hydroksy-3-cefem-4-karboksylsyre med formel hvori 4-karboksylgruppen foreligger i beskyttet form, D-2-aminogruppen foreligger eventuelt i beskyttet form og C-^-C^-alkylsulfonylaminogruppen eventuelt i N-acylert form, omsettes enten med diazometan, en reaksjonsdyktig ester av metanol, et lavere alkan som har to eller tre metoksygrupper bundet til samme karbonatom, et trimetyloksoniumsalt, et dimetoksykarbeniumsalt, et dimetylhaloniumsalt eller med en 3-substituert 1-metyl-triazenforbindelse, eller omsettes med et klorfosforreagens som kan erstatte enoliske hydroksylgrupper med klor, eller med en N,N-disubstituert kloriminiumkloridforbindelse, eller

b) en 7B-amino-3R-3-cefem-4-karboksylsyre med formel

hvori R har den foran angitte betydning og 4—karboksylgruppen foreligger eventuelt i beskyttet form og 7B-aminogruppen foreligger eventuelt i reaksjonsdyktig, beskyttet fofm., omsettes med D-2-amino-2-( 3-C1-C4~alkylsulf onylaminofetiyl)-eddiksyre, hvori D-2-aminogruppen eventuelt foreligger i beskyttet form og C-^-C^-alkylsulfonylaminogruppen eventuelt foreligger i N-acylert form, eller med et reaksjonsdyktig derivat herav, eller c) en 7B-(/D-2-amino-2-(3-C1-C4-alkylsulfonylaminofenyl)-acetylamino7-3R-2-cefem-4-karboksylsyre med formel hvori R har den foran angitte betydning og D-2-amino- og/eller 4-karboksylgruppen eventuelt foreligger i beskyttet form og/eller C-^-C^-alkylsulf onylaminogruppen eventeult^ foreligger i N-acylert form, isomeriseres ved behandling med et basisk middel og den tilsvarende 3-cefemforbindelse isoleres fra en eventuelt oppnådd blanding av 2- og 3-cefem-forbindelser, eller et 2-cefem-utgangsmateriale (VIII) oksyderes i 1-stilling, og det dannede 1-oksyd av den tilsvarende 3-cefem-forbindelse reduseres, eller d) til fremstilling av en forbindelse med formel I hvori R betyr metoksy, ringsluttes ved behandling med en sterk organisk eller uorganisk base en 2-/3-(D-2-amino-2-(3-C-^-C^-alkylsulfonylaminofenyl)-acetylamino)-4RQ-tio-2-okso-l-azetidinyl/-3-metoksy-krotonsyre med formel

hvori karboksylgruppen foreligger i beskyttet form eller i form av en halogenkarbonylgruppe, hvor D-2-aminogruppen foreligger eventuelt i beskyttet og C-^-C^-alkylsulfonyl-aminogruppen foreligger eventeult i N-acylert form,

RQ betyr en -S-R^, en -SC^-R^ eller en -S-SC^-R^-gruppe, hvori RQ betyr en eventuelt substituert mono- eller bicyklisk, heterocyklisk rest av aromatisk karakter som minst har et ringnitrogenatom og eventuelt et ytterligere ringheteroatom, og som ved et av sine ringkarbonatomer som er forbundet med et ringnitrogenatom ved en dobbeltbinding, er bundet til tiosvovel, eller hvori R^ betyr acylresten av en organisk karboksyl- eller tiokarboksylsyre, og R^ betyr en eventuelt substituert hydrokarbonrest eller

e) en 7@-/D-2-amino-2-(3-aminofenyl)-acetylamino/-3R-3-cefem-4-karboksylsyre med formel

hvori R har den foran nevnte betydning, og D-2-aminogruppen foreligger i beskyttet, 4-karboksylgruppen eventuelt i beskyttet og aminogruppen på fenylringen eventuelt i reaksjonsdyktig, beskyttet form, omsettes med en C^-C^-alkansulfon-syre eller et reaksjonsdyktig, funksjonelt derivat herav, eller f) en 78-/D-2-azido-2-(3-C1-C4-alkylsulfonylaminofenyl)-acetylaming/-3R-cefem-4-karboksylsyre med formel

hvori 4-karboksygruppen eventuelt foreligger i beskyttet form, reduseres, hvorved azidgruppen overføres til en fri aminogruppe,

og i enifølge fremgangsmåten oppnådd forbindelse overføres en beskyttet D-2-aminogruppe, og/eller en N-acylert C^-C4~ alkylsulfonylaminogruppe solvolytisk eller reduktivt til

en fri D-2-aminogruppe resp. til C^-C^-alkylsulfonylamino-gruppenyog/eller en beskyttet eller i form av en halogen-

karbonylgruppe foreliggende 4-karboksylgruppe overføres solvolytisk eller reduktivt, eventuelt samtidig, til den fri 4-karboksylgruppe og/eller hvis ønskelig, overføres et dannet salt til den fri forbindelse eller til et farmasøytisk anvendbart salt, og/eller en fri forbindelse overføres til et farmasøytisk anvendbart salt.

Fremgangsmåte a;

I ovennevnte utgangsmaterial (II) er 4-karboksylgruppen tilstede i beskyttet form og D-2-aminogruppen vanligvis i beskyttet form, idet det som beskyttelsesgrupper spesielt egner seg de grupper som anvendes i penicillin- og cefalo-sporinkjemien samt i peptidkjemien.

4-karboksylgruppen er vanligvis beskyttet i forestret form, idet en slik estergruppering er lett spaltbar under skånende betingelser. Som egnede beskyttede karboksylgrupper kommer det spesielt på tale laverealkoksykarbonyl, spesieltjtert. - laverealkoksykarbonyl, f.eks. tert.-butyloksykarbonyl, polycykloalkoksykarbonyl, f.eks. adamantyloksykarbonyl, arylmetoksykarbonyl, hvori aryl fortrinnsvis betyr en eller|to, eventuelt f.eks. med laverealkyl, spesielt tert. - laverealkyl, f.eks. tert.-butyl, laverealkoksy som metoksy, hydroksy,halogen, f.eks. klor og/eller nitro, mono- eller polysubstituerte fenylrester, som benzyloksykarbonyl, eventuelt substituert, f.eks. som ovenfor nevnt, f.eks. 4-nitrobenzyloksykarbonyl^ eller difenylmetoksykarbonyl, eventuelt substituert^f.eks. som ovenfor nevnt, f.eks. di(4-metoksyfenyl)-metoksykarbonyl, eller 2-halogen-laverealkoksykarbonyl, f.eks. 2,2,2-trikloretoksykarbonyl eller 2-brom- eller 2-jodetoksykarbonyl, eller acylmetoksykarbonyl, spesielt aroylmetoksykarbonyl, hvori acylgruppen fortrinnsvis er benzoyl, eventuelt substituert med halogen som brom, f.eks. f e*^cy loksykarbonyl. Forestrede karboksylgrupper er likeledes tilsvarende silyloksykarbonyl-, spesielt organiske silyloksykarbonylgrupper. I disse inneholder silisiumatomet fortrinnsvis laverealkyl, spesielt

metyl, videre laverealkoksy, f.eks. metoksy, og/eller halogen, f.eks. klor, som substituenter. Egnede silylbeskytt-elsesgrupper er i første rekke trilaverealkylsilyl, spesielt trimetylsilyl, videre dimetyl-tert.-butylsilyl, lavere-alkoksy-laverealkyl-halogen-silyl, f.eks. metoksymetyl-klor-silyl, eller dilaverealkyl-halogen-silyl, f.eks. dimetyl-klor-silyl. Derved kan silylbeskyttelsesgruppene, spesielt slike som har et halogenatom som substituent, samtidig beskytte karboksylgruppen i to forskjellige molekyler av utgangsmaterialet, dvs. i slike grupper er et slikt halogenatom utvekslet med karbonylgruppen i et ytterligere utgangs-materialmolekyl.

Foretrukket som beskyttet 4-karboksylgruppe er spesielt benzyloksykarbonyl, eventuelt substituert, f.eks. som nevnt, f.eks. 4-nitrobenzyloksykarbonyl eller difenylmetoksykarbonyl.

En beskyttet D-2-aminogruppe kan f.eks. foreligge i i form

av en lett spaltbar acylamino, triarylmetylamino-, foretret merkaptoamino-, l-acyl-2-laverealkylidenamino- eller silylaminogruppe.

I en tilsvarende acylaminogruppe samt i en N-acyl-laverealkyl-sulfonylaminogruppe er acyl fortrinnsvis acylresten av en karbonsyrehalvester som laverealkoksykarbonyl, spesielt tert.-laverealkoksykarbonyl, f.eks. tert.-butyloksykarbonyl, polycykloalkoksykarbonyl, f.eks. adamantyloksykarbonyl, arylmetoksykarbonyl, hvori aryl fortrinnsvis betyr en eller to, eventuelt f.eks. med laverealkyl, spesielt tert.-laverealkyl, f.eks. tert.-butyl, laverealkoksy, som metoksy, hydroksy, halogen, f.eks. klor, og/eller nitro, mono- eller polysubstituerte fenylester, som benzyloksykarbonyl, eventuelt substituert, f.eks. som nevnt ovenfor, f.eks. 4-nitro-benzyloksykarbonyl, eller difenylmetoksykarbonyl, eventuelt substituert, f.eks. som ovenfor nevnt, f.eks. di(4-metoksy-fenyl)-metoksykarbonyl, eller 2-halogenlavere-alkoksykarbonyl, f.eks. 2,2,2-trikloretoksykarbonyl, 2-brom-etoksykarbonyl eller 2-jodetoksykarbonyl, eller acylmetoksykarbonyl, spesielt aroylmetoksykarbonyl, hvor aroylgruppen fortrinnsvis er benzoyl, eventuelt substituert f.eks. med halogen som brom, f.eks. fenacyloksykarbonyl. Acyl i en acylaminogruppe eller en N-acyl-laverealkylsulfonylamino-gruppe kan også være den tilsvarende rest av en organisk sulfonsyre. En slik rest er spesielt arylsulfonyl, hvori aryl betyr en eventuelt f.eks. med laverealkyl som metyl, halogen, som brom,eller nitro substituert fenylrest, f.eks. 4-metoksyfenylsulfonyl.

I en triarylmetylaminogruppe er arylrestene spesielt eventuelt substituerte fenylrester. En slik gruppe er i første rekke trityl.

En foretret merkaptogruppe i en med en slik rest beskyttet aminogruppe er i første rekke aryltio eller aryllavere-alkyltio, hvori aryl spesielt er eventuelt f.eks. med laverealkyl:.som metyl eller tert.-butyl, laverealkoksy som metoksy, halogen, som klor, og/eller nitro substituert fenyl. £n slik aminobeskyttelsesgruppe er f.eks. 4-nitrofenyltio.

I en som aminobeskyttelsesgruppe anvendbar l-acyl-2-laverealkylidenrest er acyl fortrinnsvis resten av en laverealkankarboksylsyre, eventuelt f.eks. med laverealkyl som metyl eller tert.-butyl, laverealkoksy som metoksy, halogen, som klor, og/eller nitro substituert benzosyre eller en karbonsyrehalvester som en karbonsyre-laverealkylhalvester. Slike beskyttelsesgrupper er i første rekke l-laverealkanoyl-2-propyliden, f.eks. 1-acetyl-2-propyliden, eller l-laverealkoksykarbonyl-2-propyliden, f.eks. l-etoksykarbonyl-2-propyliden.

En silylaminogruppe er i første rekke en organisk silylaminogruppe, hvor silisiumatomet fortrinnsvis inneholder laverealkyl, spesielt metyl, videre laverealkoksy, f. eks. metoksy, og/eller halogen, f. eks. klor, som substituenter. Slike silylgruppér er i første rekke trilaverealkylsilyl, spesielt trimetylsilyl, videre dimetyl-tert.-butyl-silyl, laverealkoksy-laverealkyl-halogen-silyl, f. eks. metoksy-metyl-klor-silyl, eller dilaverealkyl-halogen-silyl, f. eks. dimetyl-klor-silyl. Derved kan silylbeskyttelsesgrupperie, spesielt slike som har et halogenatom som substituent, samtidig beskytte aminogruppen i to forskjellige molekyler av utgangsmaterialet, dvs. i slike grupper er halogenatomet utvekslet med aminogruppen i et ytterligere utgangsmaterial-molekyl.

2- aminogruppen i utgangsmaterial II kan også beskyttes i protonert form; som anioner kommer det i første rekke på tale disse av sterke uorganiske syrer som av halogen-hydrogensyre f. eks. klor- eller bromanionet.

Foretrukket som aminobeskyttelsesgrupper er acylrestene

av karbonsyrehalvestere, spesielt tert.-laverealkoksykarbonyl, benzyloksykarbonyl, eventuelt substituert, f. eks.

som angitt, eller difenylmetoksykarbonyl eller 2-halogen-laverealkoksykarbonyl.

Utgangsmaterial II foreligger fortrinnsvis i den angitte 3- hydroksy-3-cefem-form, kan imidlertid også anvendes i den tilsvarende tautomere cefem-3-on-form.

Omdannelsen av hydroksygruppen i et utgangsmaterial med formel II til 3-metoksy-gruppen, kan foretas ved foretring med diazometan. Reagenset anvendes i nærvær av et egnet inert oppløsningsmiddel som et eventuelt substituert, f. eks. halogenholdig som klorholdig, alifatisk eller aromatisk hydrokarbon, eller en oppløsningsmiddelblanding og under avkjøling,ved værelsestemperatur eller under svak oppvarming, videre hvis nødvendig, i et lukket kar og/eller under en inert gass-f.eks. nitrogenatmosfære.

Videre kan man omdanne et utgangsmaterial II ved behandling med en reaksjonsdyktig ester av en metanol til en forbindelse I hvor R betyr metoksy. Egnet er i første rekke slike estere som dannes med sterke uorganiske eller organiske syrer som mineralsyre, f.eks. halogenhydrogensyrer som klorhydrogen-, bromhydrogen- eller jodhydrogensyre, videre svovelsyre eller sterke organiske sulfonsyrer,som eventuelt f.eks. med halogen, som fluor substituert lavere-alkansulfonsyre, halogensulfonsyre eller aromatiske sulfonsyrer, som f.eks. eventuelt med laverealkyl som metyl, halogen som brom,og/eller nitro substituerte benzensulfon-syrer, f.eks. metansulfon-, fluorsulfon-, trifluormetan-sulfon- eller p-toluensulfonsyre. Disse reagenser^spesielt dimetylsulfat eller f.eks. trifluormetansulfonsyre-metyl-ester samt fluorsulfonsyremetylester, anvendes vanligvis i nærvær av et oppløsningsmiddel som et eventuelt med f. eks. halogen-, som . klor substituert alifatisk, cykloalif atisk., eller aromatisk hydrokarbon, f.eks. metylenklorid, en eter som dioksan eller tetrahydrofuran eller en laverealkanol som metanol eller en oppløsningsmiddelblanding. Derved anvender man fortrinnsvis egnede kondensasjonsmidler som alkalimetallkarbonater eller -hydrogenkarbonater f.eks. natrium- eller kaliumkarbonat eller -hydrogenkarbonat (vanligvis sammen med et sulfat) eller organiske baser som fortrinnsvis sterisk hindrede trilaverealkylaminer f.eks. N,N-diisopropyl-N-etyl-amin (vanligvis sammen med laverealkylhalogensulfater eller eventuelt halogen-substituerte metansulfonsyre-laverealkylestere), idet det arbeides under avkjøling, ved værelsestemperatur eller under oppvarming, f.eks. ved temperaturer fra ca. -20°C til ca. 50°C

og hvis nødvendig, i et lukket kar og/eller i en inert

gass- f.eks. nitrogenatmosfære.

Omdannelse av et utgangsmaterial II til en forbindelse I hvori R betyr metoksy, kan også gjennomføres ved behandling :med et lavere alkan som har to eller tre metoksygrupper bundet til det samme karbonatom, dvs. med tilsvar- -, ende acetal eller ortoester i nærvær av et surt middel.

Således kan man f.eks. som foretringsmiddel

anvende 2,2-dimetoksypropan i nærvær av sterke organiske sulfonsyrer som p-toluensulfonsyre og et egnet oppløsnings-middel som et laverealkanol,f.eks. metanol,eller et dilaverealkyl- eller laverealkylensulfoksyd>f.eks. dimetylsulfoksyd, eller ortomaursyre-trimetylester i nærvær av en sterk syre som en mineralsyre,f.eks. svovelsyre,eller en sterk organisk sulfonsyre som p-toluensulfonsyre og et egnet oppløs-ningsmiddel som en laverealkanol,f.eks. etanol, eller en eter f.eks. dioksan„;

Forbindelsene I hvori R betyr metoksy kan likeledes fås

når man omsetter utgangsstoffet II med et trimetyl-oksonium-salt, et dimetoksykarbeniumsalt eller et dimetylhaloniumsalt, hvori halonium er spesielt bromonium, spesielt et tilsvarende salt med en kompleks fluorholdig syre, som de tilsvarende tetrafluorborater, heksafluorfosfater,. heksafluorantimonater eller heksaklorantimonater. Slike reagenser er f.eks. trimetyloksonium-heksafluorantimonat, -heksaklorantimonat, -heksafluorfosfat eller -tetrafluorborat,,dimetoksykarbeniumheksafluorfosfat eller dimetyl-bromonium-heksafluorantimonat. Man anvender disse for-etringsmidler fortrinnsvis i et inert oppløsningsmiddel som en eter eller et halogenert hydrokarbon ,f.eks. dietyleter, tetrahydrofuran eller.metylenklorid, eller i en blanding herav, hvis nødvendig,i nærvær av en båse som en organisk base,f.eks. et fortrinnsvis sterisk hindret trilaverealkylamin,f.eks. N,N-diisopropyl-N-etyl-amin, og under avkjøling,ved værelsestemperatur eller under svak oppvarming, f.eks. ved ca. -20°C til ca. 50°C,hvis nødvendig,

i et lukket kar og/eller i en inert gass- f.eks. nitrogen-

atmosfære.

Foretringen av enol-hydroksygruppen i et utgangsmaterial

II kan også tilveiebringes ved behandling med en 3-substituert 1-metyl-triazenforbindelse idet substituenten ved 3-nitrogenatornet er en over et karbonatom bundet organisk rest, fortrinnsvis en karbocyklisk arylrest, som en eventuelt substituert fenylrest, f. eks. laverealkylfenyl som 4-metyl-fenyl. Sliketriazenforbindelsef er 3-aryl-1-metyl-triazener, f. eks. 3-(4-metylfenyl)-1-metyl-triazen. Disse reagener anvendes vanligvis i nærvær av inerte opp-løsningsmidler som eventuelt halogenerte hydrokarboner eller etere, f. eks. benzen, eller oppløsningsmiddelblandinger og under avkjøling,ved værelsestemperatur, og fortrinnsvis ved forhøyet temperatur, f. eks. ved ca. 20°C til ca. 100°C, hvis nødvendig, i et lukket kar og/eller i en inert gass-

f. eks. nitrogenatmosfære.

Forbindelse I hvori R betyr klor, kan fremstilles ved behandling av et utgangsmaterial II med et klor-fosfor-reagens som kan erstatte en enolhydroksylgruppe med klor, og etterfølgende avspaltning er tilstedeværende beskyttelsesgrupper.

Slike fosforreagenser er eksempelvis diklor-triorganyl-fosforaner, triklor-diorganyl-fosforaner eller en blanding bestående av et triorganyl-fosfin og karbontetraklorid.

Organylresten i fosforanen og fosfinen er organiske rester med inntil 18 karbonatomer som kan være like eller forskjellige.

Organylrester er spesielt, eventuelt eksempelvis med tertiære aminogrupper substituerte eller til polymere bundet, hydrokarbonrester med inntil 18, spesielt inntil 12 og fortrinnsvis inntil 6 karbonatomer, som laverealkylrester, f.eks. metyl, etyl eller propyl, dilaverealkylamino-laverealkylrester, f.eks. 3-dimetylaminopropyl, karbocykliske rester som eventuelt som angitt substituert fenyl, videre også med polymere, eksempelvis med divinylbenzen nettdannet polystyren>substituert fenyl eller med dilaverealkyl-aminolaverealkyl,eksempelvis dimetylaminometyl, substituert fenyl. Av med polymere substituert fenyl er vanligvis bare en rest tilstede ved samme fosforatom.

Ytterligere organylrester er sekundære aminorester som dilaverealkylamino, fremfor alt dimetylamino.

Representative representanter for de nevnte fosforaner

er diklor-trifenyl- eller triklor-difenyl-fosforaner,

hvori en av fenylgruppene kan være forbundet med en polymer, som et med divinylbenzen nettdannet polystyren, eller kan være substituert med dimetylaminometyl.

Representative representanter for de nevnte fosfiner er trietyl-, metyl-propyl-fenyl-, bis-(3-dimetylaminopropyl)-fenyl-, tris-(dimetylamino)-, bis-(dimetylamino)-fenyl-

og særlig trifenylfosfin, hvori en av fenylgruppene kan være forbundet med en polymerysom et med divinylbenzen nettdannet polystyren.

Reaksjonen med de klorerende fosforreagenser finner sted

på i og for seg kjent måte i et inert, aprotisk, fortrinnsvis polart oppløsningsmiddel, som et klorert hydrokarbon, f.eks. metylenklorid, kloroform, karbontetraklorid, 1,2-dikloretan, et nitril som acetonitril eller benzonitril, eller et N,N-disubstituert karboksylsyreamid som dimetylformamid eller N,N-dimetylacetamid, eller blandinger heravi og alt etter det anvendte reagens reaktivitet under avkjøling eller oppvarming, dvs. ved temperaturer mellom ca. -60°C

til det anvendte oppløsningsmiddels tilbakeløpstemperatur, eventuelt i en inert gass- som nitrogenatmosfære. Ved

anvendelse av trilaverealkyl- eller tris-(dilaveréalkyl-amin)-fosfiner og karbontetraklorid er det vanligvis nød-vendig med avkjøling,f.eks. til -60°C til -20°C.

De nevnte klorerende fosforaner kan også dannes in situ og eksempelvis ved omsetning av de nevnte fosfiner med karbontetraklorid, idet det ved siden av diklortriorganyl-fosforan også dannes andre klorerende fosforforbindelser, eller ved behandling av fosfinene med klor, eller ved omsetning av triorganylfosfinoksyder med fosgen eller triklorsilan.

Ved klorering "med de nevnte fosforaner kan det til reaksjons-mediet for oppfangning av dannet klor hydrogen settes en svak base som pyridin eller et N,N-dilaverealkylanilin som N,N-dimetylanilin.

I en foretrukket utførelsesform blandes et utgangsmaterial II i et av de nevnte inerte aprotiske oppløsningsmidler,

som metylenklorid ,ved værelsestemperatur, altså ca. 20-25°C, med karbontetraklorid,fortrinnsvis i overskudd ,og deretter med trifenylfosfin i mengder fra 1,2 til ca. 2 ekvivalenter av utgangsmaterialet, og hensettes eller omrøres til full-stendiggjør ing av kloreringen ved samme temperatur.

Forbindelser I hvori R betyr klor, kan man videre få ved behandling av utgangsmaterialet II med en tilsvarende N,N-disubstituert klor-iminium-klorid-forbindelse spesielt med formel

I formel III betyr R^ og R2 organiske^f.eks. alifatiske, rester, i første rekke laverealkyl, spesielt metyl, og R^ betyr spesielt hydrogen, kan imidlertid også være en organisk,f.eks. alifatisk,rest som laverealkyl, spesielt metyl. Det ovennevnte reagens fremstilles vanligvis in situ, idet man behandler et egnet N,N-disubstituert amid med formel

hvori R^, R£ og R^ har ovennevnte betydning, spesielt det tilsvarende N,N-disubstituerte formamid og i første rekke dimetylformamid,med et av de vanligvis anvendte kloreringsmidler. Dette er f.eks. fosgen, oksalylklorid, tionylklorid, fosfortriklorid, fosforoksyklorid, videre også fosforpentaklorid. Spesielt foretrukket som klorerings-middel er fosfortriklorid.

Ovennevnte reaksjon gjennomføres vanligvis i nærvær av

et oppløsningsmiddel idet man vanligvis kan anvende et også som oppløsningsmiddel egnet amid med formel IV, spesielt dimetylformamid,som fortrinnsvis foreligger i vannfri form og kan anvendes som sådant. Ved siden av det vanligvis i overskudd foreliggende og således også som oppløs-ningsmiddel tjenende amidjvanligvis dimetylformamid,kan man også anvende eteraktige oppløsningsmidler,

f.eks. tetrahydrofuran eller dioksan, halogenhydrokarboner, f.eks. metylenklorid,eller sulfoksyder,f.eks. dimetylsulfoksyd.

De ovennevnte kloreringsmidler anvendes vanligvis i mengder som tilsvarer to ekvivalenter av 3-hydroksy-3-cefem-utgangsmateriale II. Reaksjonen kan man f.eks. gjennomføre således at man tilsetter kloreringsmidlet til en oppløsning av 3-hydroksy-3-cefem-utgangsmateriale II i et amid med formel IV,spesielt i dimetylformamid. Derved holder man denne oppløsning ved en temperatur på ca. 0°C til ca. 15°C,hvoretter man lar reaksjonsblandingen stå noen timer ved værelsestemperatur. Reaksjonen er til å begynne med eksoterm, reaksjonskaret må derfor avkjøles således at temperaturen i denne reaksjonsfase kan holdes under ca. 25°C. Deretter lar man reaksjonsblandingen under den resterende reaksjonsvarighet stå ved omtrent værelsestemperatur, idet man kan følge forløpet av reaksjonen tynnsjiktskromatografisk.

Kloreringen kan også gjennomføres således at man

først blander klorerihgsmidlet med. amidet med formel IV, spesielt dimetylformamid,og således danner kloriminium-kloridet med formel IIIfhvorpå man omsetter med en oppløs-ning av 3-hydroksy-3-cefem-utgangsmaterialet II i amid spesielt i dimetylformamid hvortil det kan tilsettes et ekstra oppløsningsmiddel eller i et annet oppløsningsmiddel f.eks. tetrahydrofuran.

Hvis nødvendig gjennomføres reaksjonen i en inert gass-atmosfære.

Utgangsmaterialet II kan eksempelvis fremstilles ved

acylering av aminogruppen i 7B-amino-3-hydroksy-3-cefem-4-karboksylsyre (V), hvori 4-karboksylgruppen og 3-hydroksygruppen foreligger i beskyttet form, 4-karboksylgruppen spesielt i forestret form og 3-hydroksygruppen spesielt i silylert formymed D-2-amino-2-(3-C.^-C^-alkylsulfonylamino-fenyl)-eddiksyre. Acyleringen kan f.eks. foregå etter de nedenfor omtalte metoder idet D-2-aminogruppen av acy-leringsmidlet fortrinnsvis foreligger i beskyttet og C-^-C^-alkylsulf onylaminogruppen eventuelt i N-acylert form.

Fremgangsmåte b:

De nye forbindelser I kan likeledes fås når man i en 78-amino-3-R-3-cefem-4-karboksylsyre VI, hvori 4-karboksylgruppen eventuelt foreligger i beskyttet form og 76-aminogruppen eventuelt i reaksjonsdyktig, Toeskyttet form, dvs. i en form som muliggjør acylering, acylerer 7e-aminogruppen med D-2-amino-2-(3-C^-C^-alkylsulfonyl-amino-fenyl)-eddiksyre eller

<at reaksjonsdyktig funksjonelt derivat derav, og hvis nødvendig eller ønskelig, gjennomfører tilleggsforholdsreglene.

I utgangsmaterialetVI kan 4-karboksylgruppene fortrinnsvis være beskyttet i forestret form, f.eks. som nevnt ovenfor, i første rekke i form av en silyl- som trimetylsilylester (som for det meste fremstilles umiddelbart før acyleringsreaksjonen ved behandling med tilsvarende silyleringsmiddel f.eks. trimetylklorsilan eller bis-(trimetylsilyl)-acetamid). Karboksylsyreutgangsmaterialet VI kan imidlertid også anvendes i saltform f.eks. i en ammoniumsaltform,som i form av et trietylammoniumsalt,eller i en beskyttet form som oppnås ved omsetning av karboksylsyreutgangsmaterialet VI med en egnet organisk fosforhalogenidforbindelse,som med et laverealkyl- eller lavere-alkoksy-fosfor-dihalogenid, som metylfosfordiklorid, etylfosfordibromid eller metoksyfosfordiklorid. En 7ø-aminogruppe i reaksjonsdyktig beskyttet form er f.eks. en med en silylrest,som en av de ovennevnte rester, beskyttet 7B-aminogruppe|.

Ytterligere grupper som kan beskytte 7 3-faminogruppen

i reaksjonsdyktig form, er karbonylgruppen (0 = C =) samt eventuelt 1-substituerte 1-halogen- eller 1-alkoksy-metylengrupper. I slike metylengrupper er halogen brom eller spesielt klor og alkoksy er spesielt eventuelt substituert laverealkoksy som etoksy, propoksy, butoksy eller fortrinnsvis metoksy. Den andre substituent i 1-stilling i en" slik metylengruppe, kan være ' en eller annen sterisk lite hindret organisk rest, eksempelvis eventuelt substituert laverealkyl som metyl, 4-amino-4-karboksybutyl, hvori amino- og karboksygruppen kan være beskyttet, benzyl, fenyloksymetyl, tienylmetyl eller også furylmetyl som 2-tienyl- eller 2-furylmetyl.

Acyleringen av den fri eller reaksjonsdyktige beskyttede 7 8-aminogruppe i utgangsmaterialet VI gjennomføres på i og for seg kjent måte. I en D-2-amino-2-,( 3-C^-C^-alkyl-sulfonylamino-fenyl)-eddiksyre (VII) eller et reaksjonsdyktig derivat herav kan 2-aminogruppen vanligvis foreligge i beskyttet, bl.a. også i protonert form, og Ci-C4~ alkylsulfonyl-aminogruppen kan eventuelt være substituert med en acylgruppe ved nitrogenet.

Hvis den fri syre VII anvendes med beskyttet 2-aminogruppe og eventuelt N-acylert C^-C^-alkylsulfonylaminogruppe til acyleringen, anvender man vanligvis et egnet kondensasjons-middel, som karbodiimid, f.eks. N,N'-dietyl-, N,N'-dipropyl-, N,N'-diisopropy1-, N,N<1->dicykloheksyl- eller N-etyl-N'-3-dimetylaminopropyl-karbodiimid, egnede karbonylforbindelser, f.eks. karbonyldiimidazol, eller isoksazoliniumsalter, f.eks. N-etyl-5-fenyl-isoksazolinium-3'-sulfonat og N-tert.-butyl-5-metyl-isoksazoliniumperklorat, eller en egnet acylamino-forbindelse, f.eks. 2-etoksy-l-etoksykarbonyl-l,2-dihydro-kinolin. Kondensasjonsreaksjonen gjennomføres fortrinnsvis i et vannfritt reaksjonsmedium, eksempelvis i metylenklorid, dimetylformamid eller acetonitril.

Ytterligere egnede kondensasjonsmidler til acylering av 7 6-air.inogruppen med D-2-amino-2-(3-C^-C^-alkylsulfonyl-aminofenyl)-eddiksyre, idet også deres estere, eksempelvis laverealkylestere som metyl- eller etylesteren kan anvendes, og hvori 2-aminogruppen kan foreligge i beskyttet form og C^-C^-alkylsulfonylaminogruppen i N-acylert form, er acyleringkatalyserende enzymer produsert av egnede mikroorganismer, eksempelvis Pseudomonas melanogenum ATCC 17 707, eller av tallrike andre kjente stammer av Xantho-monas, Acetobacter, Achromobacter, Beneckea hyperoptica, Micrococcus urea, Mycobacterium smegmatis eller Nocardia globerula. Den enzymatiske acylering foregår på i og for seg kjent måte i nærvær av de nevnte mikroorganismer enten i et vandig næringsmedium som inneholder de for veksten av den anvendte stamme nødvendige, kjente næringsstoffer, eller også en pufferoppløsning, f.eks. en natriumkloridT-holdig acetatpuffer under aerobe betingelser ved temperaturer mellom ca. 20 til ca. 50°C samt ved en pH-verdi på

5 til 9, fortrinnsvis 6,5 til 7.

Et reaksjonsdyktig derivat av den nevnte syre VI3, vanligvis med beskyttet aminogruppe og eventuelt N-acylert C^-C4~alkylsulfonylaminogruppe,er i første rekke et

anhydrid herav inklusive og fortrinnsvis blandet anhydrid. Blandede anhydrider er f.eks. de med uorganiske syrer, spesielt med halogenhydrogensyrer, dvs. de tilsvarende syre-halogenider f.eks. syreklorider eller -bromider, videre anhydrider med nitrogenhydrogensyrer, dvs. det tilsvarende syreazid,med en fosforholdig syre ,f.eks. fosforsyre eller fosforsyrling, med en svovelholdig syre,f.eks. svovelsyre, eller et halogenid, som kloridet, av dimetylimirupmetylhalv-esteren av svovelsyrling, eller med cyanhydrogen. Ytterligere blandede anhydrider er f.eks. de med organiske syrer som organiske karboksylsyrer, som med eventuelt f.eks. med halogen ,som fluor eller klor, substituert laverealkankarboksylsyrer,f.eks. pivalinsyre eller trikloreddiksyre, eller med halvestere, spesielt laverealkylhalvestere, av karbonsyre,som etyl- eller isobutylhalvesteren, eller et halogenid,som kloridet av N,N-dimetylimini;ometylhalvesteren av karbonsyre eller med organiske, spesielt alifatiske eller aromatiske sulfonsyrer f.eks. p-toluensulfonsyre.

Ytterligere for reaksjonen med aminogruppen i utgangsmaterialet VI egnede syrederivater er aktiverte estere av den nevnte syre VII,vanligvis med beskyttet aminogruppe^ som estere med vinylogenalkoholer (dvs. enoler) som laverealke-noler eller arylestere, som fortrinnsvis f.eks. med nitro eller halogen, som klor, substituert fenylestere ,f.eks. pentaklorfenyl-, 4-nitrofenyl- eller 2,4-dinitrofenylestere, heteroaromatiske estere som benztriazolestere eller diacyl-iminoesteresom succinylimino- eller ftalyliminoester.

Acyleringen med et syrederivat som et anhydrid og spesielt med syrehalogenid kan gjennomføres i nærvær av et syrebindende middel, eksempelvis en organisk base, som et organisk amin,f.eks. et tertiært amin som trilaverealkylamin, f.eks. trietylamin, N,N-dilaverealkyl-anilin, f.eks. N,N-dimetyl-anilin ,eller en base av pyridin-typen, f.eks. pyridin, en uorganisk base, eksempelvis et alkalimetall- eller jordalkalimetallhydroksyd,■ -karbonat eller -hydrogenkarbonat f.eks. natrium-, kalium- eller kalsiumhydroksyd, -karbonat eller -hydrogenkarbonat, eller et oksiran ,eksempelvis et lavere 1,2-alkylenoksyd som etylenoksyd eller 1,2-propylenoksyd.

Den ovennevnte acylering kan foretas i et vandig eller fortrinnsvis ikke vandig oppløsningsmiddel eller oppløsnings-middelblanding, eksempelvis i et karboksylsyreamid som N,N-dilaverealkylamid,f.eks. dimetylformamid, et halogenert hydrokarbon,f.eks. metylenklorid, karbontetraklorid eller klorbenzen, et keton,f.eks. aceton, en ester,f.eks. eddiksyreetylester, eller et nitril^ f.eks. acetonitril, eller blandinger herav, og hvis nødvendig ved lav eller forhøyet temperatur, f.eks. ved ca. 20 til ca. 100°C, og/eller i en inert gass- f.eks. nitrogenatmosfære.

Hvis 7B--aminogruppen i utgan<g>smaterialet VI er beskyttet ved en rest som gjør acylering mulig, avspaltes denne ved acyleringen resp. ved opparbeidelsen av reaksjonspro-duktet, eksempelvis hydrolytisk, eventuelt i nærvær av en base som trietylamin.

Utgangsstoffene VI er kjent og kan f.eks. fremstilles ved spaltning av acylaminogrupperingen i 78-acylamino-3-R-3-cefem-4-karboksylsyre-forbindelsene,hvori acyl betyr en fra D-2-amino-2- (3-C^-C4-alkylsulfonylamino-fenyl) -acetyl-rest forskjellig rest,f.eks. fenylacetyl eller fenyloksy-acetyl,på i og for seg kjent måte/f.eks. ved behandling med fosforpentaklorid i nærvær av pyridin etterfulgt av metanol og hvis ønsket, vann.

Utgangsstoffet VI hvori 78-aminogruppen er beskyttet i reaksjonsdyktig form, er likeledes

kjent og kan fremstilles analogt med kjente metoder, eventuelt in situ. En silylgruppe innføres ved behandling

av den fri 7B-aminogruppe med et tilsvarende silyleringsmiddel f.eks. trimetylklorsilan eller bis-(trimetylsilyl)-acetamid. Karbonylgruppen kan innføres ved behandling av den fri 7e-aminogruppe med fosgen i nærvær av en base som et tertiært amin,f.eks. trietylamin. Utgangsstoffer VI, hvori aminogruppen er beskyttet med en eventuelt 1-substituert 1-halogenmetylengruppe fås ved behandling av en 7e-acylamino-3-R-3-cefem-4-karboksylsyre (IX), hvori acyl betyr en fra D-2-amino-2-(3-C-^-C^-alkylsulfonylamino-fenyl)-acetyl (eventuelt med beskyttet amino) forskjellig acylrest, eksempelvis en eventuelt substituert laverealka-noylrest som formyl, acetyl, 5-amino-5-karboksy-valeryl, hvori amino- og karboksygruppen kan være beskyttet, fenylacetyl, fenyloksyacetyl, tienylacetyl eller også furyl-acetyl, hvor karboksyl og/eller i acylresten tilstedeværende funksjonelle grupper eventuelt foreligger i beskyttet form, med et fosforpentahalogenid, spesielt fosforpentaklorid /

i nærvær av en base som pyridin. Den dannede 1-halogen-metylenimino-forbindelse kan enten acyleres umiddelbart eller ved behandling med en alkohol som metanol og over-føres i den tilsvarende eventuelt 1-substituerte 1-alkoksy-metylen-forbindelse som likeledes vanligvis acyleres uten å bli isolert.

Fremgangsmåte c:

De nye forbindelser I kan likeledes fås ved isomerisering

av en 7s-[D-2-amino-2-(3-C^-C^-alkylsulfonylamino-fenyl)-acetylamino]-3-R-2-cefem-4-karboksylsyre (VIII), hvori D-2-amino og/eller 4-karboksylgruppen eventuelt kan foreligge i beskyttet og/eller laverealkylsulfonylamino eventuelt i N-acylert formymed et basisk middel, og hvis nødvendig eller ønskelig, gjennomfører de øvrige forholdsregler.

I utgangsmaterialet kan D-2-amino- og/eller 4-karboksygruppen foreligge i beskyttet form, f.eks. som angitt, anino, fortrinnsvis i acylert og karboksyl vanligvis i forestret form.

Isomeriseringen gjennomføres idet man behandler en 2-cefemforbindelse VIII med et basisk middel og fra en eventuelt dannet likevektsblanding av 2- og 3-cefemforbindelsene isolerer den tilsvarende 3-cefem-forbindelse.

Egnede basiske midler er f.eks. organiske nitrogenholdige baser som tertiære heterocykliske baser av aromatisk karakter og i første rekke tertiære alifatiske, azacykloalifa-tiske eller aralifatiske baser ,spesielt N,N,N-trilaverealkylamin, f.eks. trimetylamin, trietylamin eller N,N-diisopropyl-N-etylamin eller blandinger av slike baser som blandingen av en base av pyridin-typen, f .eks. pyridin, og et N,N,N-trilaverealkylamin,f.eks. pyridin og trietylamin. Videre kan det også anvendes uorganiske eller organiske salter av baser,spesielt av middelsterke til sterke baser med svake syrer som alkalimetall- eller ammoniumsalter av laverealkankarboksylsyrer,f.eks. natriumacetat, trietylammoniumacetat eller N-metyl-piperidinacetat samt andre analoge baser eller blandinger av slike basiske midler.

Ovennevnte isomerisering med basiske midler kan f.eks. gjennomføres i nærvær av et derivat av en karboksylsyre som egner seg til dannelse av et blandet anhydrid, som et karboksylsyreanhydrid eller -halogenid,f.eks. med pyridin i nærvær av eddiksyreanhydrid. Derved arbeider man fortrinnsvis i vannfritt medium,i nærvær eller fravær av et oppløsningsmiddel, idet som reaksjonsmiddel anvendt,under reaksjonsbetingelsene flytende base samtidig også kan tjene som oppløsningsmiddel,og hvis nødvendig under avkjøling eller oppvarming, fortrinnsvis i et temperaturområde fra ca. -30°C til ca. 100°C i en inert gass- f.eks. nitrogenatmosfære og/eller i et lukket kar.

De således oppnådde 3-cefemforbindelser lar seg på i og

for seg kjent måte f.eks. ved adsorpsjonskromatografi og/ eller krystallisering adskille fra eventuelt ennå tilstedeværende 2-cefem-forbindelser VIII.

Isomeriseringen av 2-cefem-forbindelse VIII kan like-

ledes gjennomføres idet man oksyderer disse i 1-stilling, hvor-med omleiring av 2-cefem i en 3-cefemforbindelse finner sted,,adskiller 1-oksydet av 3-cefemforbindelsene fra en oppnådd isomerblanding, og reduserer de1 oppnådde

1-oksyder av 3-cefem-forbindelsene. i

Som egnede oksydasjonsmidler for oksydasjonen i 1-stilling

av 2-cefemforbindelsene VIII kommer det på tale egnede uorganiske eller organiske persyrer eller blandinger av hydrogenperoksyd og syrer, spesielt organiske karboksylsyrer med en dissosiasjonskonstant på minst 10 . Egnede" uorganiske persyrer er perjod- og persvovelsyre. Organiske persyrer er perkarboksyl- og persulfonsyrer som tilsettes sem sådan eller kan dannes in situ ved anvendelse av minst en ekvivalent hydroksygenperoksyd og en karboksylsyre. Derved er det hensiktsmessig å anvende et stort overskudd av karboksylsyren når det f.eks. anvendes eddiksyre som oppløsningsmiddel. Egnede persyrer er f.eks. permaursyre, pereddiksyre, pertrifluoreddiksyre, permalein-syre, perbenzosyre, monoperftalsyre eller p-toluenpersul-fonsyre. Oksydasjonen kan likeledes gjennomføres under anvendelse av hydrogenperoksyd med katalytiske mengder av en syre med en dissosiasjonskonstant på minst 10 ^,

som eddiksyre, perklorsyre eller trifluoreddiksyre.

Ovennevnte oksydasjon gjennomføres på i og for seg kjent måte,hvis nødvendig i nærvær av katalysatorer og under milde betingelser ,f.eks. ved temperaturer fra ca. -50°C

til ca. 100°C, fortrinnsvis fra ca.-10°C til ca. 40°C.

Oksydasjonen av 2-cefem-forbindelsene til 1-oksydene av

de tilsvarende 3-cefem-forbindelser kan også gjennomføres ved behandling med organiske hypohalogenittforbindelser

som laverealkyl-hypokloritter,f.eks. tert.-butylhypoklo-

ritt som man anvender i nærvær av inerte oppløsningsmidler som eventuelt halogenerte hydrokarboner,f.eks. metylenklorid, og ved temperaturer fra ca. -10°C til ca. +30°C,med

perjodatforbindelser som alkalimetallperjodater, f. eks. kaliumperjodat, som man fortrinnsvis anvender i et vandig medium med en pH-verdi fra ca. 6 og ved temperaturer fra ca. -10°C til ca. +30°C, med jodbenzendiklorid som man anvender i et vandig medium, fortrinnsvis i nærvær av en organisk base, f. eks. pyridin, og under avkjøling, f. eks.

ved temperaturer fra ca. -20°C til ca. 0°C.

En eventuelt dannet blanding av isomere a- og 3-oksyder

kan f. eks. adskilles kromatografisk.

Reduksjonen av 1-oksydene av 3-cefem-forbindelsene kan gjennomføres på i og for seg kjent måte ved behandling med et reduksjonsmiddel, hvis nødvendig i nærvær av et aktiverende middel. Som reduksjonsmiddel kommer det i be-traktning: katalytisk aktivert hydrogen, reduserende tinn-, jern-, kobber- og mangankationer som anvendes i form av tilsvarende forbindelser eller komplekser av uorganisk eller organisk art, f. eks. som tinh-II-klorid-, kobber-I-klorid eller mangan-II-klorid eller som komplekser, f<. eks. med etylendiamintetraeddiksyre eller nitroltrieddiksyre,

reduserende ditionitt-, jod- eller jern-II-cyanid-anioner som anvendes i form av tilsvarende uorganiske eller orga-

niske salter som alkalimetallditionitt, -jodid eller -jern-II-cyanid eller i form av tilsvarende syrer, reduserende trivalente uorganiske eller organiske fosforsyrer som fosfiner, videre estere, amider og halogenider av fosfinsyre, fosfonsyre eller forsforsyrling, samt til disse fosfor-oksygen-forbindelsene tilsvarende fosfor-svovel-forbindelser, hvori organiske rester i første rekke er laverealkyl eller fenyl,

f. eks. tri-fenylfosfin, difenylfosfinsyremetylester, difenyl-klorfosfin, benzenfosfonsyredimetylester, fosforsyrling-trimetylester, fosfortriklorid eller fosfortribromid, reduserende halogensilanforbindelser som minst har et til silisiumatomet bundet hydrogenatom og som foruten halogen,

f. eks. klor, også kan inneholde organiske rester som laverealkyl

eller fenyl som klorsilan, di- eller triklorsilan, difenyl-klorsilan eller dimetylklorsilan,. reduserende, kvaternære klormetyleniminiumhalogenider hvori iminiumgruppen er substituert med en bivalent eller to monovalente organiske rester som laverealkylen eller laverealkyl ,som N-klor-metylen-N,N-dietyliminiumklorid eller N-klormetylenpyrroli-diniumklorid, og komplekse metallhydrider som natriumbor-hydrid,f.eks. i nærvær av egnet aktiveringsmiddel som kobolt-II-klorid'samt borandiklorid.

Som aktiverende midler som anvendes sammen med disse ovennevnte reduksjonsmidler som selv ikke har Lewis-syre-egenskaper, dvs. som i første rekke anvendes sammen med ditionitt-, jod- eller jern-II-cyanid- og de ikke-halogenholdige trivalente fosforreduksjonsmidler eller ved den kataly-

tiske reduksjon,er spesielt organiske karboksyl- og sulfonsyrehalogenider, videre svovel-, fosfor- eller silisium-halogenider med samme eller større hydrolysekonstanter av annen, orden enn benzoylklorid .f.eks. fosgen, oksalylklorid, eddiksyreklorid, 4-toluensulfonsyreklorid, metansulfonsyre-klorid, tionylklorid, fosforoksyklorid, fosfortriklorid, dimetylklorsilan eller triklorsilan, videre egnede syre-anhydrider som trifluoreddiksyreanhydrid eller cykliske sultoner som etansulton, 1,3-propansulton, 1,4-butansulton eller 1,3-heksansulton.

Reduksjonen gjennomføres fortrinnsvis i nærvær av oppløsnings-midler eller blandinger herav hvis valg i første rekke bestemmes av oppløseligheten av utgangsstof f ene og valget av reduks jonsmidler. ;Anvendte oppiøsningsmidler er således f.eks. laverealkankarboksylsyrer. eller estere herav ved den katalytiske reduksjon,og f.eks. eventuelt substituerte, som halogenerte eller nitrerte, alifatiske, cykloalifatiske, aromatiske eller aralifatiske hydrokarboner, f.eks. metylenklorid, laverealkankarboksyl-syreestere eller -nitriler, f.eks. eddiksyreetylester eller acetonitril»eller amider av uorganiske'eller organiske syrer,f.eks. dimetylformamid eller heksametylfosforamid,

eller etere,f.eks. dietyleter, tetrahydrofuran eller dioksan, eller

ketoner,f.eks. aceton, idet disse oppløsningsmidler fortrinnsvis ikke inneholder vann. Derved arbeider man vanligvis ved temperaturer fra ca. -20°C til ca. 100°C, idet ved anvendelse av meget reaksjonsdyktige aktiveringsmidler kan reaksjonen ^gjennomføres ved lavere temperaturer.

Utgangsstoffene VIII kan fremstilles på i og for seg kjent mate, f.eks. idet man isomeriserer en 76-acylamino-3-R-3-cefem-4-karboksylsyre (IX), hvori acyl betyr en fra D-2-amino-2.-(3-C^ -C4-alkylsulfonylamino-fenyl)-acetyl (eventuelt med beskyttet 2-amino og N-acylert C^-C^-alkylsulfonyl-amino) forskjellig, avspaltbar acylrest og karboksyl og/eller i acylresten tilstedeværende funksjonelle grupper foreligger eventuelt i beskyttet form, til tilsvarende 2-cefem-forbindelse (f.eks. ved behandling med en egnet base) og i denne avspalter acylresten f.eks: ved behandling med fosforpentaklorid i nærvær av pyridin etterfulgt av metanol og eventuelt vann. Den fri aminogruppe acyleres deretter ved behandling med D-2-amino-2-( 3-C^-C^-alkylsulf onylamino-f enyl) eddiksyre (VII), hvori D-2-amino fortrinnsvis foreligger i beskyttet og/eller C^-C^-alkylsulfonylamino eventuelt i N-acylert form, eller med et reaksjonsdyktig derivat derav, spesielt

et fortrinnsvis blandet anhydrid herav,- som et tilsvarende syreklorid eller anhydrid med en maursyrelaverealkylester.

Utgangsstoffene VIII hvori R betyr metoksy og hvori 4-karboksyl og D-2-amino fortrinnsvis foreligger i beskyttet og laveralkylsulfonylamino eventeult i N-acylert form,

kan også fremstilles ved den i det følgende omtalte basiske ringslutningsreaksjon av en 2-£3-/D-2-amino-2-(3-C^-C^-alkylsulfonyl-amino-fenyl)acetyl-amino7-4-Ro-tio-2-okso-l-azetidinylj-3-metoksy-krotonsyre (X), hvori karboksylgruppen og 2-aminogruppen fortrinnsvis foreligger i beskyttet og C^-C^-alkylsulfonylaminogruppen eventuelt i N-acylert form.

Fremgangsmåte d;

De nye forbindelser I hvori R betyr metoksy, kan likeledes fås når en 2-{3-[D-2-amino-2-(3-C1-C4-alkylsulfonylamino-fenyl)-acetylamino]-4-Ro-tio-2-okso-l-azetidinyl} - 3-R-krotonsyre (X), hvori karboksylgruppen foreligger i beskyttet form eller i form av en halogenkarbonyl- f.eks. klor-karbonylgruppe, D-2-aminogruppen fortrinnsvis i beskyttet form og C^-C4~alkylsulfonylaminogruppen eventuelt foreligger i N-acylert form, R betyr metoksy og RQ betyr en avspaltbar gruppe, ringsluttes ved behandling med en base og hvis nødvendig eller ønskelig, gjennomføres tilleggsforholdsreglene.

I et utgangsmaterial X kan metoksygruppen R stå i trans-(krotonsyrekonfigurasjon) eller i cis-stilling (isokroton-syrekonfigurasjon) til karboksylgruppen.

I et utgangsmaterial X, hvori karboksyl- og aminogruppen

på i og for seg kjent måte,f.eks. som ovenfor, angi tt> kan være beskyttet og C^-C^-alkylsulfonylaminogruppen eventuelt kan være N-acylert, er gruppen R en gruppe -S-R§(en gruppe

-S02-R^ eller en gruppe -S-S02~Ro.

I gruppen -S-R^ er R^ en eventuelt substituert mono- eller

o o

bicyklisk,heterocyklisk rest av aromatisk karakter som minst har et ringnitrogenatom,eventuelt et ytterligere ringheteroatom som oksygen eller svovel,og et av dens ringkarbonatomer som er forbundet med ringnitrogenatomet ved en dobbeltbinding, er bundet til tiosvovel. Slike rester kan eventuelt f.eks. være substituert med laverealkyl som metyl eller etyl, laverealkoksy som metoksy eller etoksy, halogen som fluor eller klor eller aryl som fenyl.

Slike rester Roa er f.eks. monocykliske, femleddede tiadiaza-cykliske, tiatriazacykliske, oksadiazacykliske eller oksa-triazacykliske rester av aromatisk karakter spesielt imidlertid monocykliske ,femleddede diazacykliske, oksazacykliske og tiazacykliske rester av aromatisk karakter, eller i første rekke de tilsvarende benzdiazacykliske, benzoksaza-cykliske eller benztiazacykliske rester, hvori den heterocykliske del er femleddet og har aromatisk karakter, idet i slike rester kan et substituerbart ringnitrogenatom eventuelt være substiutert f. eks. med laverealkyl som metyl. Representativ for slike grupper er l-metyl-2-imidazolyl, 2-tiazolyl, 1,3,4-tiadiazolyl-2-yl, 1,3,4,5-tiatriazol-

2- yl, 2-oksazolyl, 1,3,4-oksadiazolyl-2-yl, 1,3,4,5-oksatria-zol-2-yl, 2-kinolinyl, l-metyl-2-benzimidazolyl, 2-benz-oksazolyl og spesielt 2-benztriazolyl.

En gruppe R^ kan også være acylresten av en organisk kar-

boksy- eller tiokarboksylsyre, f. eks. være en eventuelt substituert alifatisk, cykloalifatisk, aralifatisk, aromatisk eller heterocyklisk acyl>- eller tioacylrest. Slike rester er bl.a. laverealkanoyl, f. eks. acetyl eller pcopionyl, laveretioalkanoyl, f. eks. tioacetyl eller tiopropionyl, cykloalkylkarbonyl, f. eks. cykloheksylkarbonyl, cykloalkyl-tiokarbonyl, f. eks. cykloheksyltiokarbonyl, benzoyl, tio-benzoyl, naftoyl, naftyltiokarbonyl, pyridoyl, f. eks. 2-,

3- eller 4-pyridoyl, tenoyl, f. eks. 2- eller 3-tenoyl,

furoyl, f. eks. 2- eller 3-furoyl eller pyridyltiokarbonyl f. eks. 2-, 3- eller 4-pyridyltiokarbonyl eller tilsvar-

ende mono- eller polysubstituerte acyl- eller tioacylgrupper,

f. eks. substituert med laverealkyl som metyl, halo-

gen som fluor eller klor, laverealkoksy som metoksy, aryl eller fenyl eller aryloksy som fenyloksy.

I gruppene -SO2 _R o og S-SO2 _-R o er R o en eventuelt substi-

tuert, alifatisk, cykloalifatisk, aralifatisk eller aro-

matisk hydrokarbonrest. Egnede grupper Rq er eksempelvis eventuelt med laverealkoksy, f. eks. metoksy, halogen,

f. eks. fluor, klor eller brom, aryl, f. eks. fenyl, eller aryloksy, f. eks. fenyloksy, mono- eller polysubstitu ert alkyl, spesielt laverealkyl som metyl, etyl eller butyl, alkenyl sem lavere-alkenyl, f. eks. allyl eller butenyl, cykloalkyl som cyklopentyl eller cyklo-

heksylz-eller eventuelt f. eks. med laverealkyl, f . eks . metyl, laverealkoksy/f.éks, metoksy, halogen»f.eks. fluor, klor eller brom, aryl/f.eks. fenyl, aryloksy/f.eks. fenyloksy/ eller nitro mono- eller polysubstituert naftyl eller spesielt fenyl, som fenyl, 2-, 3- eller fortrinnsvis 4-tolyl, 2-, 3- eller fortrinnsvis 4-metoksyfenyl, 2-, 3- eller 4-klorfenyl, 4-bifenylyl, 4-fenyloksyfenyl, 4-nitrofenyl eller 1- eller 2-naftyl.

Egnede baser for ringslutningsreaksjonen er spesielt sterke, organiske eller uorganiske baser. Å fremheve er spesielt bicykliske amidiner som | diazabicykloalkener,

f.eks. 1,5-diazabicyklo[4.3.0]non-5-en eller 1,5-diazabi-cyklo[5.4.0]undec-5-en, videre substituerte f.eks. med laverealkyl som metyl, polysubstituerte guanidiner,

som tetrametylguanidin, videre metallbaser som f.eks. litium-, natrium- eller kaliumhydrider, -amider eller -alkoholater, spesielt -laverealkanolater, f.eks. natriumhydrid, litiumdilaverealkylamider som litiumdiiso-propylamid,eller kalium-laverealkanolater som kalium-tert.-butylat. Utgangsstoffet X, hvori karboksylgruppen foreligger i form av halogenkarbonyl,f.eks. klorkarbonylgruppe(

kan også cykliseres ved behandling med en tertiær organisk nitrogenbase f.eks. et trilaverealkylamin som trietylamin, idet i nærvær av en alkohol som en egnet laverealkanol, f.eks. tert.-butanol,kan det fås den tilsvarende ester av en forbindelse I.

Reaksjonen ifølge oppfinnelsen gjennomføres i nærvær av

et egnet inert oppløsningsmiddel, eksempelvis i et eventuelt halogenert,f.eks. klorert, alifatisk, cykloalifatisk eller aromatisk hydrokarbon som heksan, cykloheksan, benzen, toluen eller metylenklorid, en eter som en dilaverealkyl-eter,f.eks. dietyleter, en dilaverealkoksylaverealkan som dimetoksyetan,eller en cyklisk eter som dioksan eller tetrahydrofuran eller også en laverealkanolff.eks. metanol, etanol eller tert.-butanol, eller i en blanding herav, ved værelsestemperatur eller hvis nødvendig, under svak opp-

varming f.eks. inntil ca. 50°C og hvis ønsket, i en inert gass som nitrogenatmosfære.

Ved behandling av et utgangsmaterial X, hvori RQ betyr

en gruppe -S-R f.eks. 2-benztiazolyltioresten med en av de nevnte baser f.eks. med 1,5-diazabicyklo[5.4.0]undec-5-en, kan utbyttet økes ved tilsetning av en sulfinsyre med formel H-SC^-R^ f.eks. av p-toluensulfinsyre.

I ringslutningsreaksjonen ifølge oppfinnelsen kan man alt etter utgangsmaterial og reaksjonsbetingelser få en enhetlig 3-cefem-forbindelse eller en blanding herav med den tilsvarende 2-cefem-forbindelse. Dannede blandinger kan oppdeles på i og for seg kjent måte ved hjelp av skillefremgangs-måter f.eks. ved adsorpsjon og fraksjonert eluering inkl. kromatografi (søyle-, papir- eller platekromatografi) under anvendelse av egnede adsorpsjonsmidler»som silikagel eller aluminiumoksyd/og elueringsmidler/videre ved fraksjonert krystallisering, oppløsningsmiddelfordeling etc.

Utgangsstoffene X kan f.eks. fås idet en 6-acylamino-2,2-dimetyi-penam-3-karboksylsyre XI, hvori acyl betyr en D-2-amino-2-(C^-C^-alkylsulfonylamino)acetylrest, idet D-2-aminogruppen fortrinnsvis foreligger i beskyttet form og C-^-C^-alkylsulfonylaminogruppen kan være N-acylertfeller

en eller annen avspaltbar acylrest av en organisk karboksylsyre, idet i en slik eventuelt tilstedeværende funksjonelle grupper foreligger fortrinnsvis i beskyttet form,og hvori karboksylgruppen er tilstede i beskyttet form, omdannes på i og for seg kjent måte f.eks. ved behandling med en perkarboksylsyre som 3-klorperbenzosyre i det tilsvarende 1-oksyd. Ved omsetning med et merkaptan med formel HS-Ra (XII),med en sulfinsyre med formel H-S09-Rb (XIII)

O £. o , eller med et tilsvarende cyanid med formel N = C-SO 2 ~,R o (XIV), sistnevnte i nærvær av et kvaternært ammoniumhalogenid,eller med en tiosulfonsyre med formel HS-SO_-Rb (XV) får man av ovennevnte 1-oksyd en 2-(3-acylamino-4-Ro-tio-2-okso-l-azetidinyl)-3-metyl-3-butensyre XVI, hvori Rq betyr resten -S-Ra, -S0o-Rb eller -S-S0o-Rb. Forbindelse XVI hvori R^ betyr en rest -S0o-R eller -S-SO_-R , kan man likeledes få når man omsetter en forbindelse XVI hvori R obetyr en rest Ra med et tilsvarende tungmetallsulfinat eller tung-metalltiosulfinat hvori som tungmetaller er foretrukket f.eks. en- eller toverdige kationer av kobber, kvikksølv, sølv og tinn. Disse tungmetallsaltreagenser kan likeledes dannes in situ fra de tilsvarende sulfin- resp. tiosulfon-syrer,eller lett oppløselige salter herav»ved omsetning med et egnet tungmetallsalt som kobber-II-sulfat, kvikk-sølv-II-diacetat, sølvnitrat eller tinn-II-klorid.

I en 3-butensyre-forbindelse XVI, hvori karboksylgruppen foreligger i beskyttet form overføres den endeplasserte vinylidengruppering oksydativt, fortrinnsvis ved behandling med ozon i det tilsvarende ozonid og dette avbygges samtidig eller etterpå ved omsetning med et egnet reduksjonsmiddel som et alkalimetall ,f.eks. natriumhydrogensulfitt, et dilaverealkylsulfid,f.eks. dimetylsulfid, et fosfin,f.eks. trifenylfosfin eller tetracyanetylen. Man får således en 2- (3-acylamino-4-Ro-tio-2-okso-l-azetidinyl)-3-hydroksy-krotonsyre (XVII), hvori karboksylgruppen foreligger i beskyttet form og RQ har den ovenfor gitte betydning. Hydroksygruppen kan på i og for seg kjent måte^f.eks. som omtalt ovenfor, eksempelvis ved behandling med et diazometan, en egnet reaksjonsdyktig ester av en laverealkanol som et tilsvarende sulfat, halogénsulfat eller sulfonat,med et trimetyl-okzonium-, dimetylkarbenium- eller dimetylhaloniumsalt som -heksafluorantimonat, -heksafluorfosfat eller -tetrafluorborat, eller med en 3-substituert,som 3- (4-metyl-fenyl)-substituert,,1-metyl-triazenforbindelse foretres og omdannes til den ønskede metoksygruppe.

På et eller annet egnet trinn av fremstillingen av et utgangsmateriale X, kan en fra D-2-amino-2-(3-C1-C4-al kylsulfonylamino-fenyl)-acetyl forskjellig acylgruppe avspaltes,f.eks. ved behandling med fosforpentaklorid i nærvær av pyridin etterfulgt av metanol og eventuelt av vann,

og den fri aminogruppe av et således dannet mellom-

produkt acyleres ved behandling med D-2-amino-2-(3-C^-C^-alkylsulfonylamino-fenyl)-eddiksyre, eller et reaksjonsdyktig derivat herav, som et fortrinnsvis bland-

et anhydrid, f. eks. kloridet, hvori 2-aminogruppen fortrinnsvis foreligger i beskyttet og C^-C^-alkylsulfonyl-aminogruppen eventuelt i N-acylert form. Videre kan man på de egnede trinn omdanne en rest RQ i en annen rest RQ og/ eller overføre en fri eller beskyttet form foreliggende gruppe i en beskyttet resp. fri eller annen beskyttet form.

Fremgangsmåte e;

De nye forbindelser I kan likeledes fåes idet man omsetter

en 7 B-/~D-2-amino-2-(3-aminofenyl)-acetyl-amino7-3-R-3-cefem-4-karboksylsyre (XVIII), hvori D-2-aminogruppen foreligger i beskyttet, 4-karboksylgruppen eventuelt i beskyttet og aminogruppen på fenylringen likeledes i reaksjonsdyktig dvs. sulfonylering muliggjørende, beskyttet, f.eks. acylert form, med en C-^-C^-alkansulfonsyre, eller et reaksjonsdyktig funksjonelt derivat herav og hvis nødvendig eller ønskelig gjennomfører tilleggsforholdsregler.

I utgangsmaterialet XVIII kan 4-karboksylsgruppen fortrinnsvis være beskyttet i forestret form, f. eks. som omtalt ovenfor, i første rekke i form av en silyl- som trimetylsilylester (som for det meste fremstilles umiddelbart før acyleringsreaksjonen ved behandling med et tilsvarende silyleringsmiddel, f. eks. trimetylklorsilan eller bis-(trimetylsilyl)-acetamid). Karboksylsyreutgangsmaterialet XVIII kan imidlertid også anvendes i saltform, f. eks. i

en ammoniumsaltform, som i form av et trietylammoniumsalt, eller i beskyttet form som er oppnåelig ved omsetning av karboksylsyreutgangsmaterialet XVIII med en egnet organisk fosforhalogenidforbindelse som et laverealkyl- eller lavere-alkoksyfosfor-dihalogenid som metylfosfordiklorid, etylfosfordibromid eller metoksyfosfordiklorid. En aminogruppe på fenylringen i reaksjonsdyktig beskyttet form er f. eks.

en med en silylrest, som en av de ovennevnte tilsvarende rester beskyttet aminogruppe, eller også en av de ovennevnte acylerte aminogrupper, f. eks. tert.-butyloksyaminogruppen.

Som sulfonyleringsmiddel anvendes C^-C^-alkylsulfonsyrer

eller reaksjonsdyktige derivater herav.

Hvis det anvendes en fri C^-C^-alkylsulfonsyre til sulfonylering, anvender man vanligvis egnede kondensasjonsmidler som karbodiimider, f. eks. N,N<1->dietyl-, N,N'-dipropyl-, N,N'-diisopropyl-, N,N-dicykloheksyl- eller N-etyl-N<1->3-dimetylaminopropyl-karbodiimid, egnede karbonylforbindelser, f. eks. karbonyldiimidazol, eller isoksazoliniumsalter,

f. eks. N-etyl-5-fenyl-isoksazolinium-3'-sulfonat og N-tert.-butyl-5-metyl-isoksazoliniumperklorat eller en egnet acyl-aminoforbindelse, f. eks. 2-etoksy-l-etoksykarbonyl-l,2-dihydrokinolin. Kondensasjonsreaksjonen gjennomføres fortrinnsvis i et et vannfritt reaksjonsmedium, eksempelvis i metylenklorid, dimetylformamid eller acetonitril.

Et funksjonelt derivat av en C-^-C^-alkylsulfonsyre er i

første rekke et anhydrid derav, inklusive og fortrinnsvis et blandet anhydrid. Blandede anhydrider er f. eks. de med uorganiske syrer, spesielt med halogenhydrogensyrer,

dvs. de tilsvarende sulfonsyrehalogenider, f. eks. sulfon-syrekloridet eller -bromidet, videre anhydrider med nitro-genhydrogensyre, f. eks. det tilsvarende syreazid, med en fosforholdig syre, f. eks. fosforsyre eller forsforsyrling,

en svovelholdig syre, f.eks. svovelsyre, eller med cyan-hydrogensyre. Ytterligere blandede anhydrider er f. eks.

de med organiske syrer som organiske karboksylsyrer som med eventuelt f. eks. med halogen som fluor eller klor substituert laverealkankarboksylsyrer, f. eks. pivalinsyre eller trikloreddiksyre, eller med halvestere, spesielt laverealkylhalvestere av karbonsyre som etyl- eller isobutylhalvesteren av karbonsyre, eller med organiske spesielt

alifatiske eller aromatiske sulfonsyrer, f.eks. p-toluensulfonsyre.

Ytterligere til reaksjon med aminogruppen i utgangs-

materialet XVIII egnede sulfonsyrederivater er aktiverte estere av C^-C^-alkylsulfonsyrene, vanligvis med beskyttet aminogruppe ,som estere med vinylogenalkoholer (dvs. enoler),

som vinylogenlaverealkenoler, og arylestere som fortrinnsvis f.eks. med nitro eller halogen som klor substituerte fenylestere f.eks. pentaklorfenyl-, 4-nitrofenyl- eller 2,4-dinitrofenylester, heteroaromatiske estere som benztriazol-ester eller diacyliminoester som succinylimino- eller ftalyliminoester.

Sulfoneringen med et sulfonsyrederivat som et anhydrid

og spesielt med sulfonsyrehalogenid kan gjennomføres i nærvær av syrebindende middel, eksempelvis av en organisk base, som et organisk amin,f.eks. et tertiært amin som trilaverealkylamin,f.eks. trietylamin, N,N-dilaverealkyl-anilin, f.eks. N,N-dimetylanilin,eller av en base av pyridintypen,f.eks. pyridin, en uorganisk base eksempelvis et alkalimetall- eller jordalkalimetallhydroksyd, -karbonat eller -hydrogenkarbonat,f.eks. natrium-, kalium- eller kalsiumhydroksyd, -karbonat eller -hydrogenkarbonat eller et oksiran, eksempelvis et lavere 1,2-alkylenoksyd som etylenoksyd eller 1,2-propylenoksyd.

Den ovennevnte sulfonylering kan foretas i et vandig eller fortrinnsvis ikke vandig oppløsningsmiddel eller oppløs-ningsmiddelblanding, eksempelvis i et karboksylsyreamid som N,N-dilaveralkylamid, f.eks. dimetylformamid, et halogenert hydrokarbon, f.eks. metylenklorid, karbontetraklorid eller klorbenzen, et keton,f.eks. aceton, en ester,f.eks. eddiksyreetylester, eller et nitril,f.eks. acetonitril,

eller blandingder herav, og hvis nødvendig, ved nedsatt eller forhøyet temperatur,f.eks. ved ca. 0°C til ca. 100°C, og/eller i en inert gass- f.eks. nitrogenatmosfære.

Utgangsstoffene (XVIII) kan fås idet i en 7B-amino-3-R-3- cefem-4-karboksylsyre (VI) hvori 4-karboksylgruppen eventuelt foreligger i beskyttet form og 7B-aminogruppen foreligger eventuelt i reaksjonsdyktig,

beskyttet form, acyleres 7B-aminogruppen

med en•D-2-amino-2-(3-Am-fenyl)-acetylrest hvori Am betyr en i en fri aminogruppe overførbar beskyttet eller maskert aminogruppe og hvori 2-aminogruppen er beskyttet, og en dannet 7b-[2-amino-2-(3-Am-fenyl)-acetylamino]-3-R-3-cefem-4- karboksylsyre, hvori D-2-aminogruppen foreligger i beskyttet og 4-karboksylgruppen eventuelt i beskyttet form, overføres gruppen Am eventuelt i en fri aminogruppe.

En gruppe Am er eksempelvis en beskyttet aminogruppe som adskiller seg fra den beskyttede 2-amino-gruppe i måtén den kan overføres i en fri aminogrupoe på, og som selektivt dvs. uten samtidig å sette 2-.aminogruppen i frihet, kan overføres i en fri aminogruppe. Således kan eksempelvis 2-aminogruppen være beskyttet med en tert.-butyloksykarbo-nylgruppe og Am bety en 2,2,2-trifluoracetyloksykarbonyl-aminogruppe ,idet sistnevnte kan spaltes med sink og eddiksyre i en fri aminogruppe, mens under disse betingelser bibeholdes 2-tert.-butyloksykarbonylaminogruppen. Ytterligere slike par av aminobeskyttelsesgrupper og deres selek-tive spaltningsmetoder kan utledes av den videre nedenfor oppførte beskrivelse av tilleggsforholdsrégler. Maskerte aminogrupper av Am er eksempelvis azido og spesielt nitro-gruppen.

Acyleringen av 7B-amino-3-R-3-cefem-4-karboksylsyre VI hvori de funksjonelle grupper er beskyttet som angitt, foregår på i og for seg kjent måte med D-2-amiho-2-(3-Am-fenyl)-eddiksyre, hvori aminogruppen foreligger som angitt i beskyttet eller maskert form,eller med et reaksjonsdyktig funksjonelt derivat herav, eksempelvis et anhydrid som med .det tilsvarende syreklorid, som angitt ovenfor for acylering av beskyttede forbindelser VI med en beskyttet D-2-amino-2- ( S-C-^-C^-alkylsulf onylamino-f enyl) -eddiksyre VII, resp. deres reaksjonsdyktige funksjonelle derivater.

Valget av 4-karboksylbeskyttelsesgruppe og 2-aminobeskyttelsesgruppe i utgangsmateriale VI retter seg som antydet ovenfor etter den beskyttede eller maskerte aminogruppe Am som skal anvendes. Overføringen av denne gruppen Am

i en dannet acylert forbindelse XVIII i en fri aminogruppe foregår på i og for seg kjent måte som er angitt videre nedenfor for overføring av beskyttede og maskerte aminogrupper. En nitrogruppe Am kan analogt med en azido-i.gruppe overføres i en fri aminogruppe ved reduksjon.

Fremgangsmåte f;

I en forbindelse med formel

hvori 4-karboksygruppen eventuelt foreligger i beskyttet form, overføres azidogruppen på i og for seg kjent måte ved reduksjon til den fri aminogruppe, eksempelvis ved katalytisk hydrogenering med hydrogen og en hydrogenerings-katalysator som platinaoksyd, palladium eller også Raney-nikkel eller også med sink og syre, som eddiksyre. Den katalytiske hydrogenering gjennomføres fortrinnsvis i et inert oppløsningsmiddel som et halogenert hydrokarbon, f.eks. metylenklorid eller også i vann eller en blanding av vann og et organisk oppløsningsmiddel som en alkohol eller dioksan, ved ca. 20-25°C, eller også ved lavere eller høyere temperaturer.

Fremstillingen av azidoforbindelsen kan foregå som angitt

i eksempel 15.

I de ifølge oppfinnelsen oppnåelige forbindelser frigjøres beskyttede karboksyl- og/eller aminogrupper og/eller N-acylerte laverealkylsulfonylaminogrupper på i og for seg kjent måte ved hjelp av solvolyse, inklusive hydrolyse, alkoholyse eller acidolyse, eller ved hjelp av reduksjon, inklusive hydrogenolyse eller kjemisk reduksjon, eventuelt samtidig.

Således kan f. eks. en tert.-laverealkoksykarbonyl-, polycykloalkoksykarbonyl- eller difenylmetoksykarbonyl-gruppe ved behandling med et egnet surt middel som maursyre eller trifluoreddiksyre eventuelt under tilsetning av en nukleo-

fil forbindelse som fenol eller anisol overføres i den fri karboksylgruppe. En eventuelt substituert benzyloksy-karbonylgruppe kan f. eks. frigjøres ved hjelp av hydrogenolyse ved behandling med hydrogen i nærvær av en hydrer-ingskatalysator som en palladiumkatalysator. Videre kan visse substituerte benzyloksykarbonylgrupper som 4-nitro-benzyloksykarbonyl, overføres i den fri karboksylsyre ved hjelp av kjemisk reduksjon, f. eks. ved behandling med et alkalimetall-, f. eks. natrium-ditionitt, eller med et reduserende metall, f. eks. sink eller metallsalt som et krom-II-salt, f. eks. krom-II-klorid, vanligvis i nærvær av et hydrogenavgivende middel som sammen med metallet formår i frem-bringe nascerende hydrogen, som en syre, i første rekke

eddik- samt maursyre, eller en alkohol, idet man fortrinns-

vis tilsetter vann. Ved behandling med et reduserende metall eller metallsalt som nevnt ovenfor, kan også en 2-halogen-laverealkoksykarbonylgruppe (eventuelt etter omdannelse av en

j 2-brom-laverealkoksykarbonylgruppe i en 2-jod-laverealkoksykarbonylgruppe) eller en acylmetoksykarbonylgruppe omdannes i den fri karboksylgruppe, idet en aroylmetoksykarbonylgruppe spaltes eventuelt ved behandling med et nukleofilt, fortrinnsvis saltdannende reagens som natriumtiofenolat eller natrium-

- jodid. En f. eks. ved silylering beskyttet karboksylgruppe

kan frigjøres på vanlig måte, f. eks. ved behandling med vann eller en alkohol. Analogt kan også en ved omsetning med en orga-

nisk fosforhalogenidforbindel.se beskyttet karboksylgruppe frigjøres ved hydrolyse eller alkoholyse.

En beskyttet aminogruppe frigjøres på i og for seg kjent

måte alt etter typen av beskyttelsesgruppe ved hjelp av solvolyse eller reduksjon. En 2-halogen-laverealkoksykarbonyl-aminogruppe (eventuelt etter omdannelse av en 2-brom-laverealkoksykarbonylgruppe i en 2-jod-laverealkoksykarbonyl-

gruppe), en acylmetoksykarbonylaminogruppe eller f. eks. en 4-nitrobenzyloksykarbonylaminogruppe kan f. eks. frigjøres ved behandling med et egnet kjemisk reduksjonsmiddel som sink i nærvær av vandig eddiksyre, en aroylmetoksykarbonylamino-gruppe også ved behandling med et nukleofilt, fortrinnsvis saltdannende reagens som natriumtiofenolat, en 4-nitro-benzyl-oksykarbonylaminogruppe også ved behandling med et alkalimetall-, f. eks. natriumditionitt, en difenylmetoksykarbonyl-amino-, tert.-laverealkoksykarbonylamino- eller polycyklo-alkoksykarbonylaminogruppe ved behandling f. eks. med maur-eller trifluoreddiksyre, en eventuelt substituert benzyl-oksykarbonylaminogruppe, f. eks. ved hjelp av hydrogenolyse ved behandling med hydrogen i nærvær av en hydreringskata-lysator, som en palladiumkatalysator, en aryl- eller aryl-laverealkyltioaminogruppe, f. eks. ved behandling med et nukleofilt reagens som svovelsyrling, en arylsulfonylaminogruppe, f. eks. ved hjelp av elektrolytisk reduksjon, en l-acyl-2-laverealkylidenaminogruppe, eller en triarylmetylgruppe, f. eks. ved behandling med vandig mineralsyre og en med en organisk silylgruppe beskyttet aminogruppe f. eks. ved hjelp av hydrolyse eller alkoholyse.

En N-acylert C-^-C^-alkylsulfonylaminogruppe overføres likeledes på i og for seg kjent måte solvolytisk eller reduk-

tivt i en C1-C4-alkylsulfonylaminogruppe. Til avspaltning av denne N-acylgruppen kan det benyttes de samme metoder som er angitt for avspaltning av acylgruppen, eksempelvis av 2-halogen-laverealkoksykarbonyl, acylmetoksykarbonyl, 4-nitro-benzyloksykarbonyl, aroylmetoksykarbonyl, difenylmetoksykarbo-

nyl, tert.-laverealkoksykarbonyl, polycykloalkoksykarbonyl, benzyloksykarbonyl eller også arylsulfo-

nyl fra tilsvarende acylaminogrupper.

Salter av de nye forbindelser I kan fremstilles på i og

for seg kjent måte. Således kan man f. eks. danne salter ved behandling med metallforbindelser som alkalimetallsalter av egnede karboksylsyrer,

f. eks. natriumsaltet av a-etyl-kapronsyre eller med ammoniakk eller et egnet organisk amin idet man fortrinnsvis anvender støkiometriske mengder eller bare et lite overskudd av det saltdannende middel. Syreaddisjonssalter får man på vanlig måte, f. eks.

ved behandling med en syre eller et egnet anionutveksler-reagens. Indre salter kan f. eks. dannes ved nøytrali-sering, f. eks. av salter som syreaddisjonssalter til det isoelektriske punkt, f. eks. med svake baser eller ved behandling med flytende ioneutvekslere.

Dannede salter kan på vanlig måte overføres i de

fri forbindelser, metall- og ammoniumsalter f. eks.

ved behandling med egnede syrer, og syreaddisjonssalter f. eks. ved behandling med et egnet basisk middel.

De nye forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen

kan anvendes til fremstilling av farmasøytiske preparater som inneholder en virksom mengde av det aktive stoff sammen eller i blanding med uorga-

niske eller organiske, faste eller flytende farmasøytisk anvendbare bærestoffer som egner seg til en-teral eller parenteral administrering.: Således anvender man

tabletter eller gelatinkapsler som inneholder det virk-

somme stoff sammen med fortynningsmidler f.eks. laktose, dekstrose, sukrose, mannitol, sorbitol, cellulose og/eller glycin, og smøremidler f.eks. kieseljord, talkum, stearin-syre eller salter herav som magnesium- eller kalsiumstearat, og/eller polyetylenglykol. Tabletter inneholder likeledes bindemidler f.eks. magnesiumaluminiumsilikat, stivelser som mais-, hvete-, ris- eller pilrotstivelse, gelatiner, tragant, metylcellulose, natriumkarboksymetylcellulose og/eller polyvinylpyrrolidon, og hvis ønsket, sprengmidler f.eks. stivelser, agar, alginsyre eller et salt herav som natriumalginat, og/eller bruseblandinger eller adsorpsjons-midler, farvestoffer, smaksstoffer og søtningsmidler.

Videre kan man anvende de nye farmakologisk virksomme forbindelser i form av injiserbare, f.eks. intravenøs admini-strerbare preparater eller av infusjonsoppløsninger. Slike oppløsninger er fortrinnsvis isotoniske vandige oppløs-ninger eller suspensjoner, idet disse f.eks. kan fremstil-

les av lyofiliserte preparater som inneholder det virksomme stoff alene eller sammen med et bærematerial f.eks., mannitt som fremstilles før bruk. De farmasøytiske preparater kan være sterilisert og/eller inneholde hjelpestoffer f.eks. konserverings-, stabiliserings-, fukte- og/eller emulgerings-midler, oppløselighetsformidlere, salter til regulering av det osmotiske trykk og/eller puffere. De farma-søytiske preparater som hvis ønskelig, kan inneholde ytterligere farmakologisk verdifulle stoffer, fremstilles på i og for seg kjent måte, f.eks. ved hjelp av vanlig blande-, granulerings-, dragerings-, oppløsnings- og lyofi-liseringsfremgangsmåter og inneholder fra ca. 0,1% til 100%, spesielt fra ca.1% til 50% av det aktive stoff-lyofilisat inntil 100% av det aktive stoff. Enkeltdosen for et varmblodsdyr på ca. 70 kg vekt utgjør mellom 0,1 og 0,75 g, dagsdosen mellom 0,2 og 1,0 g.

I sammenheng med foreliggende beskrivelse inneholder med "lavere" betegnede organiske rester hvis intet annet er uttrykkelig sagt, inntil 7 fortrinnsvis inntil 4 karbonatomer.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av noen eksempler.

Eksempel 1

a) En suspensjon av 0,764 g finpulverisert 7B-amino-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-hydroklorid som inneholder 1 mol dioksan i 10 ml absolutt metylenklorid blandes under en argonatmosfære og ved værelsestemperatur med 1,04 ml bis-(trimetylsilyl)-acetamid (tilsetning i løpet av ca.

10 minutter) og omrøres 4 5 minutter.

En til -15°C avkjølt oppløsning av 0,896 g D-2-tert.-butyl-oksykarbonylamino-2-(3-metylsulfonylamino-fenyl)-eddiksyre og 0,29 ml 4-metyl-morfolin i 10 ml absolutt metylenklorid, blandes under en argonatmosfære med 0,34 ml klormaursyre-isobutylester og får reagere ytterligere 15 minutter. Til det så dannede blandede anhydrid tildryppes det ovenfor omtalte silylerte utgangsmaterial ved -10°C og reaksjonsblandingen omrøres ved -10°C, 0°C og værelsestemperatur hver gang i 15 minutter.Deretter-fortynnes med 100 ml eddiksyreetylester og vaskes tre ganger med en mettet vandig natriumkloridoppløsning. De vandige faser ekstraheres igjen med eddiksyreetylester, og de forenede organiske oppløsninger tørkes over magnesiumsulfat og fris for oppløs-ningsmiddel under nedsatt trykk. Residuet renses på silikagel med en 1:1'—blanding av metylenklorid og eddiksyreetylester som elueringsmiddel. Man får det tynnsjiktkromatografiske enhetlige 7B-[D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-(3-metylsulfonylamino-fenyl)-acetylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre som amorft produkt, tynnsjiktkromatogram (silikagel, identifikasjon med ninhydrin): Rf ~ 0,63 (system: sek.-butanol/eddiksyre/vann 67:10:23), ultra-fiolettabsorpsjonsspektrum (i 95 %-ig vandig etanol):

Xmaks = 273 nm (e = 7100), infrarød absorpsjonsspektrum

(i metylenklorid): karakteristiske bånd ved 3380, 2930,

1765, 1685, 1605, 1485 og 1160.

Samme forbindelser kan også fås på følgende måte:

ai) En suspensjon av 6,22 g (27 mmol) finpulverisert 7g-amino-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre i 120 ml absolutt metylenklorid blandes under en argonatmosfære og ved værelsestemperatur med 7,52 ml bis-(trimetylsilyl)-acetamid (tilsetning i løpet av ca. 10 minutter) og omrøres i 4 5 minutter.

En til -15°C avkjølt oppløsning av 10,33 g (30 mmol) D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-(3-metylsulfonylaminofenyl)-eddiksyre og 3,33 ml 4-metyl-morfolin i 180 ml absolutt acetonitril blandes under en argonatmosfære med 3,93 ml klormaursyre-isobutylester og lar det reagere i ytterligere 25 minutter. Til det således dannede blandede anhydrid tildryppes det ovennevnte silylerte utgangsmaterial ved

-15°C og reaksjonsblandingen omrøres i 2 timer ved 0°C

og 30 minutter ved værelsestemperatur. Derpå fjernes opp-løsningsmidlet på rotasjonsfordamper, residuet opptas i 400 ml eddiksyreetylester og vaskes tre ganger med en mettet vandig natriumkloridoppløsning. De vandige faser ekstraheres igjen med eddiksyreetylester. De forenede organiske oppløsninger tørkes over magnesiumsulfat og befris under nedsatt trykk for oppløsningsmiddel. Residuet renses på silikagel med en l:l-blanding av metylenklorid og eddiksyreetylester som elueringsmiddel. Man får det tynnsjiktkromatografiske enhetlige 7g-[D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2- (3-metylsulfonylaminofenyl)-acetylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre som amorft produkt som krystalliserer fra metylenklorid-dietyleter 1:3 og har et smeltepunkt på 140°C under spaltning. De fysikokjemiske data er iden-tisk med forbindelsen fra eksempel la).

aii) En suspensjon av 891 mg 7-amino-3-metoksy-cef-3- em-4-karboksylsyre i 10 ml absolutt metylenklorid blandes med 1,23 ml N,0-bis-(trimetylsilyl)-acetamid og omrøres

1 time ved 23°C (oppløsning A).

En oppløsning av 1,58 g D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2- (3-metylsulfonylaminofenyl)-eddiksyre og 0,52 ml N-metyl-morfolin i 20 ml acetonitril blandes ved -10°C til -15°C

med 0,58 ml klormaursyreisobutylester og omrøres ved .denne temperatur 0,5 time (oppløsning B).

Til den til -25°C avkjølte oppløsning B har man under nitro-

gen hurtig oppløsning A og omrører blandingen deretter 1,5 time ved 0°C.

Blandingen tilsettes under omrøring til 100 ml 1/3 m. fosfatpuffer med pH 7 og befris i vakuum for organiske oppløsnings-:nidler. Man vasker den gjenblivende vandige oppløsning med eddikester for å fjerne nøytrale komponenter. Den vandige fase over sj iktes med ytterligere eddikester og surgjøres med 85 %-ig fosforsyre til pH 2, avkjøles og mettes med natriumklorid. Faseadskil-lelse og etterekstrahering med eddikester gir et uttrekk som tørket over natriumsulfat og inndampet i tynnsjiktkro-måtogram gir enhetlig 76-[D-2-tert.-butyloksykarbonyl-amino-2-(3-metylsulfonylaminofenyl)-acetylamino]-3-metoksy-3- cefem-4-karboksylsyre i form av et lysebeige skum. Forbindelsen kan krystalliseres ifølge eksempel 1 ai).

Utgangsmaterialet kan fås på følgende måte:

b) En suspensjon av 1,17 g 76-fenylacetylamino-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre og 1,45 ml N,N-dimetylanilin

i 5,5 ml absolutt metylenklorid blandes under en nitrogenatmosfære ved 20°C med 35 ml dimetyl-diklor-silan og omrøres deretter i 3 0 minutter ved samme temperatur. Den klare oppløsning avkjøles til -20°C, blandes med 0,8 g fosforpentaklorid og omrøres 30 minut,ter. Ved samme temperatur tilsettes i løpet av 2 til 3 minutter en til -20°C forav-

kjølt blanding av 0,45 ml N,N-dimetylanilin og 0,45 ml n-butanol, deretter tilsettes hurtig 10 ml til -20°C for-

avkjølt n-butanol og omrøres derpå 20 minutter ved -20°C,

samt 10 minutter uten avkjøling. Ved ca. -10°C tilsettes

0,2 ml vann, omrøres i ca. 10 minutter i isbad (ca. 0°C), deretter tilsettes 5,5 ml dioksan og etter ytterligere 10 minutters omrøring ved 0°C tilsettes ca. 2,25 ml tri-n-butylamin porsjonsvis inntil de med vann fortynnede prøver antar den konstante pH-verdi på 3,5. Etter 1 times omrøring ved 0°C frafiltreres utfellingen, vaskes med dioksan og omkrystalliseres _fra en blanding av vann og dioksan. Det således oppnåelige hydroklorid av 78-amino-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre inneholder 1 ml dioksan og har et smeltepunkt på over 300°C, tynnsjiktkromatogram: RF 0,17 (silikagel, system n-butanol Aar£>ontetraklorid/metanol/maursyre/vann 30:40:20:5:5).

Eksempel 2

a) På analog måte til eksempel la) får man ved behandling av det blandede anhydrid dannet av 0,448 g D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-(3-metylsulfonylaminofenyl)-eddiksyre og 0,17 ml klormaursyre-isobutylester i nærvær av 0,14 ml 4-metylmorfolin og 5 ml metylenklorid ved -15°C/

med 7B-amino-3-klor-3-cefem-4-karboksylsyre-trimetylsilylester, dannet av 0,24 g 78-amino-3-klor-3-cefem-4-karboksylsyre og 0,5 ml bis-(trimetylsilyl)-acetamid i 10 ml metylenkloridfetter ovennevnte fremgangsmåte 78-[D-2-tert.-butyl-oksykarbohylamino-2-(3-metylsulfonylaminofenyl)-acetylamino]-3-klor-3-cefem-4-karboksylsyre.

ai) På analog måte til eksempel lai) får man ved behandling av det blandede anhydrid dannet av 1,55 g (4,5 mmol) D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-(3-metylsulfonyl-aminof enyl ) -eddiksyre og 0,5 ml klormaursyre-isobutylester i nærvær av 0,5 ml 4-metylmorfolin og 25 ml acetonitril ved -15°C, med 78-amino-3-klor-3-cefem-4-karboksylsyre-trimetylsilylester, dannet av 0,88 g (3,75 mmol) 7e-amino-3-klor-3-cefem-4-karboksylsyre og 1,05 ml bis-(trimetylsilyl)-acetamid i 20 ml metylenklorid, etter ovennevnte fremgangsmåte 7b~[D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-(3-metylsulfo-nylaminofenyl)-acetylamino]-3-klor-3-cefem-4-karboksylsyre. Tynnsjiktkromatogram (silikagel,, identifikasjon med nin-

hydrin): Rf ~ 0,68 (system: sek.-butanol/eddiksyre/vann 67:10:23). IR-spektrum (i metylenklorid): karakteristi-

ske bånd ved 3390, 2930, 1775, 1685, 1485 og 1160 cm"<1>.

Utgangsmaterialet kan fåes på følgende måte:

b) 1,59 g (4 mmol) 7B-amino-3-klor-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester oppløses ved 0°C i 5 ml trifluoreddiksyre og omrøres i 15 minutter. Den klare blassgule oppløsning fortynnes med 20 ml toluen og fris deretter under nedsatt trykk for overskytende trifluoreddiksyre og toluen. Residuet oppløses i ca. 20 ml vann/etylacetat (1:1), adskilles fra den organiske fase og den sure vandige fase bringes med 20 %-ig trietylamin i metanol til pH 3,0. Den blassgule utfelling frafiltreres, vaskes med etylacetat og dietyleter og tørkes i høyvakuum. Derved isoleres 320

mg 7B-amino-3-klor-3-cefem-4-karboksylsyre som lysegult amorft pulver. Tynnsjiktkromatogram: Rf = 0,08 (silikagel, n-butanol/eddiksyre/vann 67:10:23).

Eksempel 3

En til -15°C avkjølt oppløsning av 3,1 g (9 mmol) D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-(3-metylsulfonylaminofenyl)eddiksyre og 1,0 ml 4-metyl-morfolin i 50 ml absolutt acetonitril blandes under en argonatmosfære og fuktighetsutelukkelse med 1,18 ml (9 mmol) klormaursyre-isobutylester. Etter

30 minutter blandes det således dannede blandede anhydrid

ved -15°C med 3,0 g (7,5 mmol) 7B-amino-3-klor-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester oppløst i 50 ml absolutt metylenklorid. Reaksjonsblandingen omrøres hver. gang 1,5 time ved 0°C resp. værelsestemperatur. Derpå fjernes opp-løsningsmidlet på rotasjonsfordamper. Residuet oppløses i 500 ml etylacetat og vaskes tre ganger med mettet vandig natriumkloridoppløsning. Den organiske fase tørkes over magnesiumsulfat og befris under nedsatt trykk for oppløs-ningsmiddel. Råproduktet renses over 4 0 ganger mengden silikagel med metylenklorid/etylacetat 1:1 som elueringsmiddel. Man får det tynnsjiktkromatografiske enhetlige 7ø-[D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-(3-metylsulfonyl-

aminofenyl)-acetylamino]-3-klor-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylestermed smeltepunkt 184-187°C (fra aceton/ eter/petroleter 1:2:2). Tynnsjiktkromatogram (silikagel, identifikasjon med ninhydrin): Rf - 0,52 (system: toluen/

etylacetat 1:1). IR-spektrum (i metylenklorid): karakte-

ristiske bånd ved 3420, 1790, 1725, 1700, 1620, 1158 cm"<1>.

Eksempel 4

Analogt til eksempel 3 får man ved behandling av det blan-

dede anhydrid dannet av 1,05 g (4,5 mmol) D-2-tert.-butyl-oksykarbonylamino-2- (3-metylsulfonylaminofenyl)-eddiksyre og 0,6 ml klormaursyre-isobutylester i nærvær av 0,5 ml N-metylmorfolin i 25 ml acetonitril ved -15°C, med 1,49 g

(3,75 mmol) 76-amino-3-metoksy-4-karboksylsyre-difenyl-

metylester oppløst i 25 ml metylenklorid etter ovennevnte fremgangsmåte 76-{D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-(3-metylsulfonylaminofenyl)-acetylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester, sm.p. 127-130°C. Tynnsjiktkromatogram: Rf ~ 0,21 (silikagel, toluen/aceton 3:1). IR-spektrum (i metylenklorid): karakteristiske bånd ved

3440, 1787, 1725, 1705, 1342 og. 1162 cm"<1>..

Eksempel 5

a) Til 6 ml til 0°C avkjølt dimetylformamid has forsiktig under fuktighetsutelukkelse og under en argon-

atmosfære 0,31 ml (4,22 mmol) tionylklorid og deretter 1,5 g (2,11 mmol) 7B-[D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-(3-metylsulfonylaminofenyl)-acetylamino]-3-hydroksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester oppløst i 6 ml dimetylformamid. Reaksjonsblandingen bringes til værelsestemperatur, videre omrøres i 4 timer, fortynnes deretter med metylenklorid og vaskes hver gang to ganger med isvann og mettet vandig natriumkloridoppløsning. Den organiske fase tørkes (MgSO^) og befris under nedsatt trykk for opp-løsningsmiddel. Residuet, en gul olje, renses på 30 ganger mengden silikagel med toluen/etylacetat 4:1 som eluerings-

middel, idet 7g-[D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-(3-metylsulfonylaminofenyl)-acetylamino]-3-klor-3-cefem-4-

karboksylsyre-difenylmetylester som amorft produkt. Tynnsjiktkromatogram: Rf ~ 0,18 (silikagel, etylacetat). IR-spektrum (i metylenklorid): karakteristiske bånd ved 3380, 1775, 1685, 1605, 1485 og 1160 cm<-1>.

Eksempel 6

850 mg (1,2 mmol) 7B-[D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-(3-metylsulfonylaminofenyl)-acetylamino]-3-hydroksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester oppløses i en blanding av 1 ml karbontetraklorid og 20 ml metylenklorid, blandes ved værelsestemperatur med 520 mg (2,0 mmol) tri-fenylfosfin, og hensettes 24 timer. Reaksjonsblandingen fortynnes med 50 ml metylenklorid og vaskes tre ganger med en mettet natriumkloridoppløsning. Den organiske fase tørkes (MgSO^) og befris for oppløsningsmiddel på rotasjonsfordamper. Residuet, en gul olje, renses på 30 ganger mengden silikagel med toluen/etylacetat 1:1 som elueringsmiddel, idet etter krystalliseringnfra metylenklorid/eter fås 76-[D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-(3-metylsulfo-nylaminofenyl)-acetylamino ]-3-klor-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester, sm.p. 126-129°C.

Eksempel 7

a) En oppløsning av 400 mg (0,462 mmol) 2-{4-(p-toluen-sulfonyltio)-3- [D-a-tert.-butyloksykarbonylamino-a-3-metylsulfonylamino-fenyl)-acetylamino]-2-oksoazetidin-1-yl}-3-hydroksykrotonsyre-difenylmetylester i 3 ml 1,2-dimetoksyetan blandes under nitrogenatmosfære med 0,12

ml bis-trimetylsilylacetamid (0,508 mmol) og omrøres 1 time ved værelsestemperatur. Oppløsningen inndampes fullstendig og det oljeaktige residuet tørkes 1 time under høyvakuum. Det silylerte råprodukt opptas i 3 ml tørr 1,2-dimetoksy-etan og blandes etter avkjøling til 0°C med 0,075 ml (0,508 mmol) 1,5-diazabicyklo[5.4.0]undec-5-en. Etter 6 timers reaksjonsvarighet ved 0°C under en nitrogenatmosfære blandes med 0,3 ml eddiksyre og fortynnes med metylenklorid. Metylenkloridoppløsningen vaskes i rekkefølge med fortynnet svovelsyre, vann og fortynnet bikarbonatopp-løsning. De vandige faser ekstraheres med metylenklorid,

de forenede organiske faser tørkes med natriumsulfat, inndampes i vakuum og tørkes under høyvakuum. Man får den rå 7e-[D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-(3-metylsulf onylaminofenyl)-acetylamino]-3-hydroksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester.

b) Oppløsningen av råproduktet i kloroform blandes ved 0°C med et overskudd av en eterisk diazometanoppløsning

og hensettes 5 minutter ved 0°C. Deretter inndampes fullstendig og det oljeaktige residuum kromatograferes på sili-kalgel-tykksjiktplater (toluen/etylacetat 3:1). Man får 76-[D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-(3-metylsulfonyl-aminof enyl )-acetylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester. Rf-verdi ~ 0,21 (silikagel, toluen/aceton 3:1), sm.p. 127-130°C (fra eter/petroleter 1:1), IR-spektrum (i CH9C1_): 3430, 1787, 1720, 1705, 1492, 1160

- 1

cm

Eksempel 8

En oppløsning av 709 mg (1 mmol) 7b-[D-2-tert.-butyloksy-karbonylamino-2- (3-metylsulfonylaminofenyl)-acetylamino]-3-hydroksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester og

200 mg l-metyl-3-(4-metylfenyl)-triazin i 50 ml benzen kokes i 2 timer under tilbakeløp. Etter avkjøling inndam-

pes blandingen under nedsatt trykk og residuet renses på

30 ganger mengden silikagel med toluen/etylacetat 3:1 som elueringsmiddel. Man får 76-[D-2-tert.-butyloksykarbonyl-amino-2- ( 3-metylsulf onylaminof enyl )-acetylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester. Ultrafiolett absorpsjonsspektrum (i etanol): ^ma^s = 265 nm (e = 6900). Infrarød absorpsjonsspektrum (i metylenklorid): karakteristiske bånd ved 3420, 1787, 1720, 1705, 1492 og 1160 cm"<1>.

Eksempel 9

En blanding av 230 mg (0,325 mmol) av det rå 76-[D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-(3-metylsulfonylaminofenyl)-acetyl-amino ]^-hydroksy-3-æfem-4-karboksylsyre-<iLfenylrætylester og 20/ni aceton blandes med 1,0 ml dimetylsulfat og 50 mg vannfri kaliumkarbonat og omrøres 16 timer under en nitrogenatmosfære ved værelsestemperatur. Man inndamper reaksjonsblandingen under nedsatt trykk og opptar residuet i metylenklorid, vasker med en mettet vandig natriumkloridoppløsning, tør-ker over natriumsulfat og inndamper under nedsatt trykk. Residuet renses ved preparativ sjiktkromatografi (silikagel). De to under ultrafiolett lys (x = 254 um) synlige soner isoleres. Man får med Rf ~ 0,28 (silikagel, system: toluen/aceton 3:1) 76 -[D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-(3-metylsulfonylaminofenyl)-acetylamino]-3-metoksy-2-cefem-4a-karboksylsyre-difenylmetylester, med Rf ~ 0,22 (silikagel, system: toluen/aceton 3:1) 7e~[D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-(3-metylsulfonylaminofenyl)-ace-tylamino ]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester, sm.p. 127-131°C (fra eter/petroleter 1:1).

Eksempel 10

En til -10°C avkjølt oppløsning av 709 mg (1 mmol) av det

rå 76-[D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-(3-metylsulfo-nylaminofenyl)-acetylamino]-3-hydroksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester i 30 ml absolutt metylenklorid blandes med 0,12 ml diisoproyletylamin og 0,192 g trimetylokso-niumtetrafluorborat og omrøres 30 minutter under en nitrogenatmosfære ved -10°C, derved oppløser oksoniumsaltet seg etter hvert. Reaksjonsblandingen helles ut på en blanding av is og en mettet vandig natriumkloridoppløsning og den vandige blanding ekstraheres to ganger med hver gang 100 ml metylenklorid og de organiske faser adskilles, tørkes over natriumsulfat og inndampes under nedsatt trykk. Residuet renses ved hjelp av preparativ sjiktkromatografi (silikagel, system: toluen/etylacetat 3:1). Den under ultrafiolett lys (x = 254 um) synlige tynnsjiktkromatografiske enhetlige sone isoleres og utrøres med 20 ml dietyleter; etter 16 timers omrøring får man 76-[D-2-tert.-butyl-oksykarbonylamino-2- (3-metylsulf onylaminof enyl )«acetylamino7-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester i finkrystallinsk form, sm.p. 128-131°C, tynnsjiktkromatogram (silikagel, fremkalt med ninhydrin) Rf ~ 0,20 (toluen/aceton 3:1).

Eksempel 11

a) En oppløsning av 115 mg (0,16 mmol) av det rå 7 6-[D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-(3-metylsulfonyl-aminof enyl )-acetylamino]-3-hydroksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester i 5 ml metylenklorid blandes med 0,045 ml diisopropyletylamin og 0,03 ml trifluormetansul-fonsyremetylester og omrøres 30 minutter under en nitrogenatmosfære og ved værelsestemperatur. Reaksjonsblandingen opparbeides etter den i eksempel 10 omtalte fremgangsmåte, og renses ved hjelp av preparativ sjiktkromatografi idet man får 7B-[D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-(3-metylsulf onylaminofenyl)-acetylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester, sm.p. 127-129°C. b) Istedenfor trifluormetansulfonsyre-metylesteren kan man anvende fluorsulfonsyre-metylesteren som metylerings-middel.

Eksempel 12

a) En oppløsning av 223 mg (0,254 mmol) 2{-4-(p-toluensulfonyltio)-3-[D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-(3-metylsulfonylaminofenyl)-acetylamino]-2-oksoazetidin-1-yl}-3-metoksy-krotonsyre-difenylmetylester i 2 ml dimetylformamid omrøres med 57 ml (0,38 mmol) 1,5-diazabicyklo-[5.4.0]undec-5-en i 30 minutter ved værelsestemperatur, blandes deretter med etylacetat og vasker med vann og 2N klorhydrogensyre til sur og med en mettet vandig natrium-kloridoppløsning til nøytral reaksjon. Den organiske fase tørkes over natriumsulfat og inndampes i vakuum. Residuet kromatograferes på silikagel-tykksjiktplate med toluen/aceton 4:1 som løpemiddel. Man får 7B-[D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-(3-metylsulfonylaminofenyl)-acetyl-amino ]-3-metoksy-2-cefem-4a-karboksylsyre-difenylmetylester. Tynnsjiktkromatogram (silikagel, toluen/aceton 3:1): Rf-verdi ~ 0,28, IR-spektrum (i metylenklorid).<*> karakteristiske bånd ved 3400, 1780, 1730, 1700, 1620, 1490, 1335, 1160 cm og 7B-[D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-( 3-metylsulfonylaminofenyl)-acetylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester med sm.p. 127-132°C (under spaltning). Tynnsjiktkromatogram: Rf-verdi ~ 0,22 (silikagel, toluen/aceton 3:1), UV-spektrum (i etanol)

* insK , s = 265 nm (e = 7000), IR-spektrum (i metylenklori-id): 3420 (bred), 1785, 1725, 1705, 1492, 1340 og 1160 cm .

Utgangsmaterialet kan fremstilles som følger:

b) En til -15°C avkjølt oppløsning av 41,33 g (0,12 mol) D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-(3-metylsulfonyl-aminof enyl ) -eddiksyre og 16,7 ml (0,12 mmol) trietylamin i 300 ml tetrahydrofuran blandes med 16,5 ml (0,12 mol) klormaursyre-isobutylester og omrøres 30 minutter ved -10°C. Deretter tilsettes en oppløsning av 21,6 g (0,10 mol) 6-amino-penicillansyre og 15,4 ml (0,11 mol) trietylamin i 300 ml tetrahydrofuran/vann 2:1. Reaksjonsblandingen omrøres 1 time ved 0°C og 2 timer ved værelsestemperatur idet pH-verdien holdes konstant ved tilsetning av trietylamin ved ca. 6,9. Reaksjonsblandingen innstilles ved 5°C med fosforsyre til pH 2,0, mettes med natriumklorid og ekstraheres tre ganger med hver gang 500 ml etylacetat, den organiske fase vaskes med mettet vandig natrium-kloridoppløsning, tørkes over natriumsulfat og inndampes. Den i form av et gult skum dannede rå 66-[D-2-tert.-butyl-oksykarbonylamino-2- (3-metylsulfonylaminofenyl)-acetyl-amino ]-2,2-dimetyl-penam-4a -karboksylsyre har i tynnsjiktkromatogram Rf-verdi 0,60 (silikagel, etylacetat/n-butanol/ pyridin/eddiksyre/vann 42:21:21:6:10). c) En oppløsning av 67,84 g rå 66-[D-2-tert.-butyl-oksykarbonylamino-2- (3-metylsulfonylaminofenyl)-acetyl-amino ]-2,2-dimetyl-penam-4a-karboksylsyre i 100 ml iseddik blandes i løpet av 10 minutter med 21,6 ml 30 %-ig hydrogenperoksyd (0,25 mol) og omrøres 2,5 time ved værelsestemperatur. Reaksjonsblandingen helles deretter på 2 1 isvann og det i form aven voluminøs utfelling dannede 66-[D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-(3-metylsulfonylaminofenyl)-acetyl-amino ]-2,2-dimetyl-penam-4a-karboksylsyre-l-oksyd frafiltreres, vaskes godt med vann og tørkes i vakuum. Ved ekstrahering av filtratet med etylacetat kan det fås ytterligere mengder rått 66-[D-2-tert.-butyloksykarbonyl-amino-2- ( 3-metylsulfonylaminofenyl)-acetylamino]-2,2-dimetyl-penam-4 a-karboksylsyre-l-oksyd. Tynnsj iktkromato-gram (silikagel, etylacetat/n-butanol/pyridin/eddiksyre/ vann 42:21:21:6:10). Rf-verdi - 0,30. d) En blanding av 87 g (ca. 0,12 mol) rått 66-[D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-(3-metylsulfonylamino-fenyl)-acetylamino ]-2,2-dimetyl-penam-4 a-karboksylsyre-l-oksyd i 380 ml dioksan blandes med en oppløsning av 32,9 g (0,18 mol) difenyldiazometan i 130 ml dioksan, og omrøres 2,5 timer ved værelsestemperatur. Etter tilsetning av 5 ml iseddik inndampes i vakuum. Residuet digereres med petroleter, petroleterekstraktet kasseres og residuet, 6 8-[D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-(3-metylsulfonyl-aminof enyl )-acetylamino]-2,2-dimetyl-penam-4a-karboksylsyre-difenylmetylester-l-oksyd, isoleres som amorft pulver. IR-spektrum (metylenklorid): karakteristiske bånd ved 3450, 3430, 1798, 1750, 1725, 1697, 1510, 1390 og 1155 cm"<1>. Tynnsjiktkromatogram Rf-verdi ~ 0,22 (silikagel, toluen/ eddikester 3:1). e) En blanding av 12,8 g (17,7 mol) 66-[D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-(3-metylsulfonylaminofenyl)-acetyl-amino ]-2,2-dimetyl-penam-4a-karboksylsyre-difenylmetylester-1-oksyd og 3,26 g (19,5 mmol) merkaptobenztiazol i 170 ml toluen kokes 3 timer i en tilbakeløpsapparatur med vann-utskiller bg inndampes deretter. Residuet kromatograferes på silikagel med toluen/etylacetat 3:1 som elueringsmiddel og gir den amorfe 2-{4-(benztiazol-2-ylditio)-3-[o-tert.-butyloksykarbonylamino-a-(3-metylsulfonylaminofenyl)-acetyl-amino ]-2-oksoazetidin-l-yl}-3-metylensmørsyre-difenylmetylester. Tynnsjiktkromatogram: Rf-verdi ~ 0,38 (silikagel; toluen/eddikester 3:1). f) En oppløsning av 2,62 g (3,0 mmol) 2-{4-(benztia-zol-2-ylditio)-3-[2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-(3-metyl-sulfonylaminofenyl)-acetylamino]-2-oksoazetidin-l-yl)-3-metylen-smørsyre-difenylmetylester i 30 ml aceton/vann 9:1 blandes ved 0°C med 0,868 g (3,46 mmol) sølvtoluen-sulfinat og omrøres 1 time i isbad.. Det utfelte bunnfall frafiltreres. Filtratet opptas i toluen og utrystes med mettet vandig natriumkloridoppløsning. Den organiske fase tørkes over natriumsulfat og gir etter inndampning den amorfe 2-{4-(p-toluensulfonyltio)-3-[2-tert.-butyloksy-karbonylamino-2- (3-metylsulfonylaminofenyl)-acetylamino]-2-oksoazetidin-l-yl}-3-metylen-smørsyre-difenylmetylester. Tynnsjiktkromatogram: Rf-verdi ~ 0,33 (silikagel; toluen/ etylacetat 3:1), IR-spektrum (metylenklorid): karakteristiske bånd ved 3440, 3430, 1785, 1752, 1722, 1620, 1510, 1390 og 1160 cm"<1>. g) I en til -70°C avkjølt oppløsning av 2,59 g (3,0 mmol) 2-{4-(p-toluensulfonyltio)-3-[2-tert.-butyloksykarbo-nylamino-2- (3-metylsulfonylaminofenyl)-acetylamino]-2-okso-azetidin-l-yl }-3-metylen-smørsyre-difenylmetylester i 230 ml metylenklorid innføres i løpet av 7 minutter en ozon/ oksygen-strøm (0,5 mmol ozon pr. minutt). Etter tilsetning av 1 ml dimetylsulfid videreomrøres oppløsningen 1 time uten avkjøling, inndampes deretter i vakuum. Residuet 2- {4-(p-toluensulfonyltio)-3-[2-tert.-butyloksykarbonyl-amino-2- (3-metylsulfonylaminofenyl)-acetylamino]-2-okso-azetidin-l-yl }-3-hydroksykrotonsyre-difenylmetylester frem-kommer som amorft pulver. IR-spektrum (metylenklorid): karakteristiske bånd ved 3430, 1785, 1720, 1680, 1665 (skulder), 1620, 1385 og 1160 cm 1. Tynnsjiktkromatogram: Rf-verdi 0,56 (silikagel: toluen/etylacetat 1:1). h) En oppløsning av 6,06 g (0,7 mmol) 2-{4-(p-toluen-sulf onyltio )-3-[2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-(3-metylsulf onylaminof enyl )-acetylamino]-2-okso-azetidin-l-yl}-3- hydroksykrotonsyre-difenylmetylester i 20 ml metylenklorid/metanol 1:1 omrøres i 15 minutter ved 0°C med et overskudd av en eterisk diazometanoppløsning og inndampes deretter i vakuum. Preparativ sjiktkromatografi av residuet på silikagel med toluen/etylacetat 1:1 som løpemiddel og eluering av den i UV-lys synlige sone gir 2-{4-(p-toluen-sulf onyltio) -3- [2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-3-metyl-sulfonylaminofenyl-acetylamino]-2-oksoazetidin-l-yl>-3-metoksy-krotonsyre-difenylmetylester. Tynnsj iktkromato-gram: Rf-verdi ~ 0,32 (silikagel, toluen/etylacetat 1:1).

Eksempel 13 a

En til 0°C avkjølt oppløsning av 0,723 g (1 mmol) 76-[D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-(3-metylsulfonylaminofenyl)-acetylamino]-3-metoksy-2-cefem-4a-karboksylsyre-difenylmetylester i 25 ml metylenklorid blandes med en oppløsning av 0,20 g 3-klor-perbenzosyre i 5 ml metylenklorid. Blandingen omrøres i 30 minutter ved 0°C, blandes med 50 ml metylenklorid og vaskes i rekkefølge med hver gang 25 ml av en mettet vandig natriumhydrogenkarbonatoppløsning og en mettet vandig natriumkloridoppløsning. Man tørker den organiske fase over natriumsulfat og inndamper under nedsatt trykk. Råproduktet kromatograferes med toluen/aceton 4:1 som elueringsmiddel på 30 ganger mengden silikagel og således fås 76-[D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-[3-metylsulfonylamino-fenyl)-acetylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester-l-oksyd i amorf form. Tynnsjiktkromatogram: Rf ~ 0,15 (silikagel; toluen/aceton 3:1, fremkalling med joddamp). Infrarødtabsorpsjonsspek-trum (i metylenklorid): karakteristiske bånd ved 3420,

1780, 1700, 1490, 1333, 1160 og 1050 cm"<1>.

Eksempel 13b

En til -10°C avkjølt oppløsning av 1,48 g (2 mmol) 76-[D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-(3-metylsulfonylamino-fenyl)-acetylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester-l-oksyd i 30 ml dimetylformamid blandes under luftutelukkelse med 2,80 g fosfortriklorid. Etter 15 minutters henstand helles reaksjonsblandingen på en blanding av is og en vandig dikaliumhydrogenfosfatoppløsning, den vandige blanding ekstraheres to ganger med hver gang 100 ml eddiksyreetylester. Det organiske ekstrakt vaskes med en mettet vandig natriumkloridoppløsning, tørkes over natriumsulfat og inndampes. Residuet kromatograferes på silikagel, man eluerer med toluen/aceton 3:1 den amorfe 76- [D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-(3-metylsulfonyl-aminof enyl)-acetylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester som tynnsjiktkromatografisk rent stoff.

Rf ~ 0,22 (silikagel: toluen/aceton 3:1. Fremkalling med joddamp.) Ultrafiolett absorpsjonsspektrum (i etanol): Xmak = 265 nm ^e = 695°)- Infrarødtabsorpsjonsspektrum

(i metylenklorid): karakteristiske bånd ved 3420, 1780, 1725, 1700, 1335 og 1160 cm"<1>.

Eksempel 14

a) En suspensjon av 2,4 g (5 mmol) 78-[D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-(3-aminofenyl)-acetylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre i 20 ml absolutt metylenklorid blandes under nitrogen og fuktighetsutelukkelse med 1,4 ml bis-(trimetylsilyl)-acetamid og omrøres i 4 5 minutter ved værelsestemperatur. Den klare blassgule oppløsning avkjøles til 0°C, blandes under- omrøring med 1,2 ml absolutt pyridin og deretter med 0,63 g (5,5 mmol) metylsulfonylklorid oppløst i 10 ml absolutt metylenklorid. Etter 1 time ved 0°C og 4 timer ved værelsestemperatur blandes reaksjonsblandingen med 2 ml metanol og befris på rotasjonsfordamper for oppløsningsmiddel. Det oljeaktige residuum opptas i 20 ml vann, innstilles med 2N saltsyre til pH 2,0 og den vandige fase ekstraheres to ganger med 50 ml eddiksyreetylester. De forenede organiske faser tørkes (MgSO^) og inndampes på rotasjonsfordamper. Residuet renses på silikagel med en l:l-blanding av metylenklorid og eddiksyreetylester som elueringsmiddel. Man får den tynnsjiktkromatografiske enhetlige 76-[D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-(3-metylsulfonylaminofenyl)-acetylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre som omkry-stallisert fra metylenklorid/dietyleter 1:3 smelter ved 140°C under spaltning. Tynnsjiktkromatogram (silikagel, identifikasjon med ninhydrin): Rf ~ 0,63 (system: sek.-butanol/eddiksyre/vann 67:10:23) .

Utgangsmaterialet kan fremstilles som følger:

b) En suspensjon av 3,11 g (13,5 mmol) finpulverisert 76-amino-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre i 60 ml absolutt metylenklorid blandes under en argonatmosfære og ved værelsestemperatur med 3,8 ml bis-(trimetylsilyl)-acetamid (tilsetning i løpet av ca. 10 minutter) og om-røres 45 minutter. En til -15°C avkjølt oppløsning av 4,44 g (15 mmol) D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-(3-nitrofenyl)-eddiksyre og 1,67 ml 4-metyl-morfolin i 90 ml absolutt acetonitril blandes under en argonatmosfære med 1,97 ml klormaursyre-isobutylester og lar det reagere i løpet av ytterligere 2 5 minutter. Til det således oppnådde dannede anhydrid tildryppes ovennevnte silylerte utgangsmaterial ved -15°C og reaksjonsblandingen omrøres 2 timer ved 0°C og 30 minutter ved værelsestemperatur. Derpå fjernes oppløsningsmidlet på rotasjonsfordamper, residuet opptas i 200 ml eddiksyreetylester og vaskes tre ganger med en mettet vandig natrium-kloridoppløsning. De vandige faser ekstraheres igjen med eddiksyreetylester. De forenede organiske oppløsninger tørkes over magnésiumsulfat og befris under nedsatt trykk for oppløsningsmiddel. Residuet renses på silikagel med en l:l-blanding av metylenklorid og eddiksyreetylester som elueringsmiddel. Man får en tynnsjiktkromatografisk enhetlig 7 3-[D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-(3-nitrofenyl)-acetylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre som et amorft produkt. Tynnsjiktkromatogram (silikagel, identifikasjon med ninhydrid): Rf - 0,52 (system: sek.-butanol/ eddiksyre/vann 67:10:23). Infrarødt absorpsjonsspektrum (i metylenklorid): karakteristiske bånd ved 3400, 1785, 1710, 1535, 1355 cm"<1>. c) 1/17 g (2 mmol) 73-[D-2-tert.-butyloksykarbonyl-amino-2- (3-nitrofenyl)-acetylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre oppløst i 30 ml eddiksyreetylester hydreres i nærvær av 200 mg 5 %-ig palladium-kull til opptak av 3 ekvivalenter hydrogen ved værelsestemperatur og under normalt trykk. Katalysatoren frafUtreres og vaskes med litt eddiksyreetylester. Oppløsningsmidlet fjernes under nedsatt trykk. Det dannede råprodukt 78-[D-2-tert.-butyl-oksykarbonylamino-2- (3-aminofenyl)-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre anvendes direkte for sulfonylering.

Eksempel 15

a) 482 g (1 mmol) 78-[D-2-azido-2-(3-metylsulfonyl-aminof enyl )-acetylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre

oppløst i 32 ml metanol/kloroform 3:1 hydreres i. nærvær av 12 0 mg platinaoksyd ved værelsestemperatur under normal-trykk (reaksjonstid 2 timer). Oppløsningen fortynnes med 5 ml vann og innstilles med 1 ml IN salsyre til pH 2.

Etter filtrering innstilles den vandige fase med 20 %-ig trietylaminoppløsning i metanol til pH 5,2. Man inndamper oppløsningen til omtrent halve volumet, tilsetter 12 ml aceton og lar blandingen stå i 16 timer ved ca. -18°C.

Den dannede utfelling frafiltreres, vaskes med aceton og dietyleter og tørkes. Man får således 78— [D-2-amino-2-(3-metylsulfonylaminofenyl)-acetylamino]-3-metoksy-3-cefera-4-karboksylsyre i form av det indre salt som monohydrat som spalter seg fra 170°C. Tynnsjiktkromatogram (silikagel, identifikasjon med ninhydrin): Rf ~ 0,20 (system: sek.-butanol/eddiksyre/vann 67:10:23), ultrafiolett absorpsjonsspektrum (i 0,1N vandig saltsyre): xmajcs = 272 nm (e = 7200) .

Utgangsmaterialet kan fremstilles som følger:

b) En suspensjon av 0,622 g (2,7 mmol) finpulverisert 78-amino-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre i 12 ml

absolutt metylenklorid blandes under en argonatmosfære og ved værelsestemperatur med 0,75 ml bis-(trimetylsilyl)-acetamid (tilsetning i løpet av ca. 10 minutter) og omrøres i 45 minutter.

En til -15°C avkjølt oppløsning av 0,81 g (3,0 mmol) D-2-azido-2-(3-metylsulfonylaminofenyl)-eddiksyre og 0,33 ml 4-metyl-morfolin i 18 ml absolutt acetonitril blandes, under en argonatmosfære med 0,4 ml klormaursyre-isobutylester og omsettes i tillegg 2 5 minutter. Til det således dannede blandede anhydrid dryppes ovennevnte silylerte utgangsmaterial ved -15°C og reaksjonsblandingen omrøres 2 timer ved 0°C og 30 minutter ved værelsestemperatur. Derpå fjernes oppløsningsmidlet på rotasjonsfordamper, residuet opptas i 4 00 ml eddiksyreetylester og vaskes tre ganger med en mettet vandig natriumkloridoppløsning. De vandige faser ekstraheres igjen med eddiksyreetylester. De forenede organiske oppløsninger tørkes over magnesiumsulfat og befris under nedsatt trykk for oppløsningsmiddel. Residuet renses på silikagel med en l:l-blanding av metylenklorid og eddiksyreetylester som elueringsmiddel. Man får én . tynnsjiktkromatografisk enhetlig 78-[D-2-azido-2- (3-metylsulfonylaminofenyl)-acetylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre som amorft produkt som anvendes direkte i neste syntesetrinn.

Eksempel 16

En blanding av 1,45 g (2 mmol') 76-[D-2-tert. -butyloksy-karbonylamino-2- (3-metylsulfonylaminofenyl)-acetylamino]-3- metoksy-2-cefem-4a-karboksylsyre-difenylmetylester og 0,2 ml diisopropyletylamin i 30 ml metylklorid hensettes i 6 timer ved værelsestemperatur. Den derved fremkommende blanding av utgangsmaterialet og 76-[D-2-tert.-butyloksykarbo-nylamino-2- (3-metylsulfonylaminofenyl)-3-metoksy-3-cefem-4- karboksylsyre-difenylmetylester kromatograferes etter fjerning av oppløsningsmidlet på silikagel med toluen/aceton 3:1 som elueringsmiddel. Herfra isoleres 76-[D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-(3-metylsulfonylaminofenyl)-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester i kry-stallinsk form med sm.p. 128-130°C. Tynnsjiktkromatogram (silikagel, fremkalt med joddamp): Rf - 0,22 (toluen/aceton 3:1) .

Eksempel 17

En oppløsning av 10 mmol 76-(2-fenoksyacetylamino)-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester og 25 mmol N,N-dimetylanilin i 50 ml absolutt metylenklorid blandes ved

-20°C med 12,5 mmol fast fosforpentaklorid og omrøres deretter 30 minutter ved -20°C. Deretter tilsettes ved denne temperatur en kald blanding av 0,2 mol metanol og 12 mmol N,N-dimetylanilin og derpå omrøres 2 timer ved 0°C. Ved

0°C tilsetter man 60 mmol N-metylmorfolin samt en oppløs-ning av det blandede anhydrid fremstilt ved 30 minutters omrøring ved 0°C av en blanding av 15 mmol D-2-(tert.-butyloksykarbonylamino)-2-(3-metylsulfonylaminofenyl)-eddiksyre, 14 mmol klormaursyreisobutylester og 16 mmol N-metylmorfolin i 50 ml metylenklorid,og omrører 1 time ved 0°C. Man tilsetter 100 ml H20, ryster, adskiller fasen og vasker den organiske fase med fosfatpuffer pH 2 og fosfatpuffer pH 6. :Tørk±ng av den organiske fase med natrium-sulf at og inndampning gir 76-[D-2-tert.-butyloksykarbonyl-amino-2- (3-metylsulfonylaminofenyl)-acetylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester som oppløses i 20 ml trifluoreddiksyre og 1 ml anisol. Etter 10 minutters henstand ved værelsestempeatur inndampes oppløsningen, residuet opptas i metanol og 76-[D-2-amino-2-(3-metylsulfo-nylaminofenyl)-acetylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre utfelles ved forsiktig tilsetning av dietylamin (til det isoelektriske punkt).

Eksempel 18

a) I et medium inneholdende 0,7% aceton, 0,5% kjøtt-ekstrakt, 0,5% gjærekstrakt, 0,5% L-glutaminsyrenatrium-

salt og 0,3% natriumklorid kultiveres Pseudomonas melanogenum ATCC 17808 i 55 timer ved 28°C. Man frasentrifugerer cellene, vasker dem med 0,8 %-ig natriumkloridoppløsning og suspen-derer dem med 0,IN acetatpuffer pH 6,5. Til 100 ml av denne suspensjon (inneholdende ca. 6 g fuktige celler)

har man 1 g 76-amino-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre samt 3 g D-2-(3-metylsulfonylaminofenyl)-glycin-metylester-hydroklorid og omrører i 2 timer ved 35°C. Blandingen sentrifugeres og det klarede filtrat has på en "Amber-liter" XAD-2 søyle. Etter vasking av søylen med vann elueres 78-[D-2-amino-2-(3-metylsulfonylaminofenyl)-acetyl-

amino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre med økende mengder metanol i vann. b) D-2-(3-metylsulfonylaminofenyl)-glycin-metyl-ester-hydroklorid fremstilles av D-2-(3-metylsulfonyl-aminof enyl ) -glycin ved forestring med metanol i nærvær av tørr klorhydrogen.

Av de dannede forbindelsene kan beskyttelsesgruppene avspaltes på følgende måte.

Eksempel 19

a) En blanding av 0,557 g 76-[D-2-tert.-butyloksy-karbonylamino)-2-(3-metylsulfonylaminofenyl)-acetylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre, 2,5 ml foravkjølt trifluoreddiksyre og 2,5 ml metylenklorid omrøres i 30 minutter ved 0°C under en argonatmosfære og blandes deretter med 25 ml av en l:l-blanding av petroleter og dietyleter ved 0°C. Den beige utfelling frafiltreres, vaskes med litt dietyleter og tørkes under nedsatt trykk. Det således dannede trifluoreddiksyresalt av 76-[D-2-amino-2-(3-metylsulf onylaminofenyl)-acetylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre oppløses i 5 ml vann, ekstraheres to ganger med hver gang 3 ml eddiksyreetylester og den sure vandige fase (pH 1,8) blir ved dråpevis tilsetning av en 2N vandig natriumhydroksydoppløsning innstilt på pH-verdien 5,2. Man inndamper oppløsningen til omtrent halve volumet, tilsetter 12 ml aceton og lar blandingen stå i 16 timer ved ca. -18°C. Den dannede utfelling frafiltreres, vaskes med aceton og dietyleter og tørkes. Man får således 76-[D-2-amino-2-(3-metylsulfonylaminofenyl)-acetylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre i form av det indre salt som monohydrat, som spaltes fra 170°C. Tynnsjiktkromatogram (silikagel, identifikasjon med ninhydrin): Rf ~ 0,22. (System: sek.-butanol/eddiksyre/vann 67:10:23). Ultrafiolett absorpsjonsspektrum (i 0,IN saltsyre): Vaks = 272 nm = 7000).

Samme forbindelse kan også fås på følgende måte:

ai) En til 0°C avkjølt oppløsning av 8,0 g (14,4 mmol) 7 6-[D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-(3-metylsulfonyl-aminof enyl)-acetylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre i 40 ml absolutt metylenklorid blandes med 40 ml foravkjølt trifluoreddiksyre, omrøres i 2 5 minutter ved 0°C under en argonatmosfære og blandes deretter med 500 ml av en l:l-blanding av petroleter i dietyleter ved 0°C. Den beige utfelling frafiltreres, vaskes med litt dietyleter og tør-kes under nedsatt trykk. Det således dannede trifluoreddiksyresalt av 76-[D-2-amino-2-(3-metylsulfonylaminofenyl)-acetylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre oppløses i 70 ml isvann og ekstraheres tre ganger med hver gang 30 ml eddiksyreetylester. Den sure vandige fase (pH

2,0) innstilles ved dråpevis tilsetning av en 20 %-ig trietylaminoppløsning i metanol til pH-verdien 5,2 og blandes ved 0°C med 160 ml isopropanol. Den dannede utfelling omkrystalliseres fra isopropanol/vann 2:1, frafiltreres, vaskes med litt isopropanol og tørkes. Da krystallisatet også etter tørkning dessuten:inneholder litt organisk opp-løsningsmiddel, digereres dette ennå én ^ time i 50 %-ig vandig oppløsning ved 40°.C, avkjøles til 0°C, filtreres og tørkes igjen i høyvakuum ved værelsestemperatur. Man får således 7e-[D-2-amino-2-(3-metylsulfonylaminofenyl)-acetylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre i form av det indre salt som foreligger i form av et monohydrat, sm.p. fra 174°C (under spaltning).

aii) En oppløsning av 300 mg (0,54 mmol) 76-[D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-(3-metylsulfonylaminofenyl)-ace-tylamino ]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre i 3 ml maursyre omrøres 3 timer under argon ved værelsestemperatur, avkjø-les deretter til 0°C og blandes deretter med 30 ml dietyleter/petroleter 1:1. Det utfelte maursyresalt av 78-[D-2- amino-2-(3-metylsulfonylaminofenyl)-acetylamino]-3-metoksy-3- cefem-4-karboksylsyre oppløses i 3 ml isvann, ekstraheres tre ganger med 1,5 ml etylacetat og befris på rotasjonsfordamper for vann og overskytende maursyre. Residuet

opptas ennå to ganger i hver gang 3 ml vann og inndampes til tørrhet, hvorpå direkte kan isoleres monohydratet av 7b -[D-2-amino-2-(3-metylsulfonylaminofenyl)-acetylamino]-3-metoksy-4-karboksylsyre i form av blassgule krystaller av sm.p. 173-175°C under spaltning. Tynnsjiktkromatogram (silikagel, fremkalt med ninhydrin): Rf ~ 0,21 (system: sek.-butanol/eddiksyre/vann'67:10:23). UV-spektrum (i 0,1N vandig saltsyre): *maks = 272 nm (e = 7100).

aiii) En oppløsning av 2,2 g 76-[D-2-tert.-butyloksy-karbonylamino-2- (3-metylsulfonylaminofenyl)-acetylamino]-3- metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre i 22 ml 99 %-ig maursyre hensettes i 1,5 time ved 23°C og inndampes deretter i vakuum. Den dannede harpiks dige.reres i rekkefølge med* hver gang 25 ml eter, acetonitril og acetonitril/H20 95:5. Man får 7B-[D-2-amino-2-(3-metylsulfonylaminofenyl)-acetyl-amino ]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre som lysebeige pulver. Etter omkrystallisering fra vann-isopropanol 1:2 viser monohydratet følgende egenskaper:

[a]20 = 143° 1° (c = 1, 0,1N HC1), UV-absorpsjon i 0,1

N HC<1:> X mak, s <2>72 nm (e = 7300).

Eksempel 20

a) Analogt eksempel 19a kan man ved omsetning med trifluoreddiksyre i 7B-[D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2- (3-metylsulfonylaminofenyl)-acetylamino]-3-klor-3-cefem-4- karboksylsyre frigjøre aminogruppen og omdanne det dannede trifluoreddiksyresalt av 76-[D-2-amino-2-(3-metylsulfonyl-aminof enyl )-acetylamino]-3-klor-3-cefem-4-karboksylsyre ved tilsetning av en vandig natriumhydroksydoppløsning til det isoelektriske punkt i det indre salt av 7B-[D-2-amino-2-(3-metylsulfonylaminofenyl)-acetylamino]-3-klor-3- cefem-4-karboksylsyre.

ai) Analogt til eksempel 19 ai) kan man ved omsetning med trifluoreddiksyre i 78-[D-2-tert.-butyloksykarbonyl-amino-2- (3-metylsulfonylaminofenyl)-acetylamino]-3-klor-3-cefem-4-karboksylsyre frigjøre aminogruppen og omdanne

det dannede trifluoreddiksyresalt av 7 8-[D-2-amino-2-(3-metylsulfonylaminofenyl)-acetylamino]-3-klor-3-cefem-4-karboksylsyre ved.tilsetning av en 20 %-ig trietylamin-oppløsning i metanol til det isoelektriske punkt i det indre salt av 78-[D-2-amino-2-(3-metylsulfonylaminofenyl)-acetylamino]-3-klor-3-cefem-4-karboksylsyre, sm.p. fra 165°C under spaltning. Tynnsjiktkromatogram (silikagel, fremkalt med ninhydrin): Rf ~ 0,17 (system: sek.-butanol/ eddiksyre/vann 67:10:23). UV-spektrum (0,1N saltsyre): X mak. s = 267 nm (e = 7600) .

aii) Analogt til eksempel 19 aii) kan man ved omsetning med maursyre i 76-[D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2- (3-metylsulfonylaminofenyl)-acetylamino]-3-klor-3-cefem-4-karboksylsyre frigjøre aminogruppen. Man får 7e-[D-2-amino-2-(3-metylsulfonylaminofenyl)-acetylamino]-3-klor-cefem-4-karboksylsyre som fint krystallisat med de samme fysikalske egenskaper som angitt under ai).

Eksempel 21

En oppløsning av 2,18.g (3 mmol) 76-[D-2-tert.-butyloksy-karbonylamino-2- (3-metylsulfonylaminofenyl)-3-klor-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester, 1,8 ml anisol og 9,6 ml trifluoreddiksyre i 20 ml metylenklorid omrøres i 30 minutter ved 0°C og blandes deretter med 200 ml eter/petroleter 1:1. Trifluoreddiksyresaltet oppløses i 10 ml isvann og ekstraheres to ganger med hver gang 4 ml etylacetat.

Den vandige fase innstilles med en 20 %-ig trietylaminopp-løsning i metanol til pH 5,0, idet det etter tilsetning av 24 ml isopropanol danner seg en farveløs utfelling. Etter filtrering, vasking med litt isopropanol og tørkning v«d nedsatt trykk får man farveløse krystaller av 7 6-[D-2-amino-2-(3-metylsulfonylaminofenyl)-acetylamino]-3-klor-3- cefem-4-karboksylsyre, sm.p. fra 165°C under spaltning. Tynnsjiktkromatogram (silikagel, fremkalt med ninhydrin): Rf ~ 0,17 (system: sek.-butanol/eddiksyre/vann 67:10:23). IR-spektrum (i nujol): karakteristiske bånd ved 3500,

3220, 1780, 1685, 1340 og 1155 cm<-1.>

Eksempel 22

a) Analogt til eksempel 21 kan man ved å behandle 1,08 g (1,5 mmol) 7e-[D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2- (3-metylsulfonylaminofenyl)-acetylamino]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester med 4,5 ml trifluoreddiksyre og 0,8 ml anisol i 10 ml metylenklorid fri-gjøre aminogruppen og den beskyttede 4-karboksylgruppe og omdanne det dannede trifluoreddiksyresalt ved tilsetning av 20 %-ig trietylaminoppløsning i metanol til det isoelektriske punkt til det indre salt av 76-[D-2-amino-2-(3-metylsulfonylaminofenyl)-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre. Sm.p. fra 172°C under spaltning.

ai) En blanding av 10,12 g (14 mmol) 76-[D-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-(3-metylsulfonylaminofenyl)-acetyl-amino ]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester, 8,6 ml anisol og 145 ml trifluoreddiksyre omrøres i 15 minutter ved 0°C, blandes deretter med 400 ml foravkjølt toluen og inndampes .under nedsatt trykk. Residuet tørkes under høyvakuum, digereres med dietyleter og frafiltreres. Man får således i pulverform trifluoraceiatetav 7b-[D-2-amino-2-(3-metylsulfonylaminofenyl)-acetylamino]-3-metoksy-3- cefem-4-karboksylsyre som oppløses i 70 ml vann. Man vasker tre ganger med hver gang 25 ml eddiksyreetylester og innstiller pH-verdien med en 20 %-ig trietylaminoppløs-ning i metanol til ca. 5,6, idet det etter tilsetning av 160 ml isopropanol. danner seg en farveløs utfelling. Man omrører en time i isbad. Den farveløse utfelling frafiltreres, vaskes med isopropanol og dietyleter og tørkes under nedsatt trykk. Da krystallisatet også etter tørkning ennå inneholder litt isopropanol resp. dietyleter, digereres dette ennå en \ time i 50 %-ig vandig oppløsning ved 40°C, avkjøles til 0°C, filtreres og tørkes. Man får således i form av et mikrokrystallinsk pulver 7B-[D-2-amino-2-(3-metylsulfonylaminofenyl)-acetamido]-3-metoksy-3-cefem-4- karboksylsyre som indre salt som foreligger i form av et monohydrat, sm.p. fra 175°C under spaltning.

20

[a]D = + 144° (c = 1,035 i 0,IN saltsyre). Tynnsjikt-

kromatogram (silikagel, fremkalling med ninhydrin): Rf 0,19 (system: sek.-butanol/eddiksyre/vann 67:10:23). Ultrafiolett absorpsjonsspektrum (i 0,1N vandig saltsyre): X , = 272 nm (e = 7300). Infrarødt absorpsjonsspektrum

iUciJC S

(mineralolje): karakteristiske bånd ved bl.a. 3500, 3180, 1760, 1692, 1608 og 978 cm"<1>.

Eksempel 23

En suspensjon av 4,75 g 7 3-,/~D-2-amino-( 3-metylsulf onylaminof enyl) -acetylamino7-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre i 50 ml vann og 2 ml alkohol bringes under omrøring og pH-kontroll ved en pH-verdi mindre enn 7,6 langsomt i opp-løsning med tilsammen ca. 5 ml 2N natronlut. Oppløsningen filtreres for å fjerne faste rester og gir etter lyofilisering 4,9 g 76-/~D-2-amino-2-(3-metylsulfonylaminofenyl)-acetyl-amino7-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre-natriumsalt.

Claims (1)

1. Analogifremgangsmåte til fremstilling av en terapeutisk virksom 7 6-^ D-2-amino-2-(3-C^-C^-alkylsulfonylaminofenyl)-acetylaird.no/-3R-3-cefem-4-karboksylsyre med formel

hvori R betyr metoksy eller klor, og farmasøytisk godtag-bare salter derav, karakterisert ved at a) en 7g-/~D-2-amino-2-(3-C^-C^-alkylsulfonylaminofenyl)-

acetylamino7-3-hydroksy-3-cefem-4-karboksylsyre med formel

hvori 4-karboksylgruppen foreligger i beskyttet form, D-2-aminogruppen foreligger eventuelt i beskyttet form og C-^-C^-alkylsulfonylaminogrupper foreligger eventuelt i N-acylert form, omsettes enten med diazometan, en reaksionsdvktig ester av metanol, et lavere alkan som har to eller tre metoksygrupper bundet til samme karbonatom, et trimetyloksoniumsalt, et dimetoksykarbeniumsalt, et dimetylhaloniumsalt eller med en 3-substituert 1-metyl-triazenforbindelse,

eller omsettes med et klorfosforreagens som kan erstatte enoliske hydroksylgrupper med klor, eller med en N,N-disub-stituert kloriminiumkloridforbindelse, eller b) en 7B-amino-3R-3-cefem-4-karboksylsyre med formel hvori R har den foran angitte betydning og 4-karboksylgruppen eventuelt foreligger i beskyttet form og 73 -aminogruppen foreligger eventuelt i reaksjonsdyktig, beskyttet form, omsettes med D-2-amino-2-(3-C1-C4~alkyl -sulfonylamino-fenyl)-eddiksyre, hvori D-2-aminogruppen eventuelt foreligger i beskyttet form, og C^-C^-alkylsulfonylaminogruppen eventuelt foreligger i N-acylert form, eller med et reaksjonsdyktig derivat herav, eller c) en 73-^~D-2-amino-2-(3-C^-C^-alkylsulfonylaminofenyl)-acetylamino7-3R-2-cefem-4-karboksylsyre med formel

hvori R har den foran angitte betydning og D-2-amino- og/ eller 4-karboksylgruppen eventuelt foreligger i beskyttet form og/eller Ci-C^-alkylsulfonylaminogruppen eventuelt foreligger i N-acylert form, isomeriseres ved behandling med et basisk middel og den tilsvarende 3-cefemforbindelse isoleres fra en eventuelt oppnådd blanding av 2- og 3-cefemforbindelsene, eller et 2-cefem-utgangsmaterial (VIII) oksyderes i 1-stilling, og det oppnådde 1-oksyd av den tilsvarende 3-cefemforbindelse reduseres, eller d) for fremstilling av en forbindelse med formel I hvori R betyr metoksy, ringsluttes ved behandling'med en sterk organisk eller uorganisk base en 2-/~3-(D-2-amino-2-(3-C-^-C^-alkylsulf onylaminof enyl) -acetylamino) -4RQ-tio-2-okso- l-azetidinyl/-3-metoksy-krotonsyre med formel

hvori karboksylgruppen foreligger i beskyttet form, eller i form av en halogenkarbonylgruppe, D-2-aminogruppen foreligger eventuelt i beskyttet form og C-^-C^-alkylsulfonylamino-gruppen foreligger eventuelt i N-acylert form, R betyr en -S-Rq, en -S02-R<b> eller en -S-SC^-R^-gruppe, hvori Ra betyr en eventuelt substituert mono- eller bicyklisk, heterocyklisk rest av aromatisk karakter som minst har et ringnitrogenatom og eventuelt et ytterligere ringheteroatom, og som ved et av sine ringkarbonatomer som er forbundet med et ringnitrogenatom med en dobbeltbinding, er bundet til tiosvovel, eller hvori Ra betyr acylresten av en organisk karboksyl- eller tiokarboksylsyre, og Rb betyr en eventuelt substituert hydrokarbonrest, eller e) en 7 8-/~D-2-amino-2-(3-aminofenyl) -acetylamino7-3R-3-

cefem-4-karboksylsyre med formel

hvori R har den foran angitte betydning og D-2-aminogruppen foreligger i beskyttet form, 4-karboksylgruppen eventuelt i beskyttet og aminogruppen på fenylringen eventuelt i reaksjonsdyktig, beskyttet form, omsettes med en C-^-C^-alkansulfon-syre eller et reaksjonsdyktig funksjonelt derivat herav, eller f) en 76-/D-2-azido-2-(3-C1-C4-alkylsulfonylaminofenyl)-acetylamino/-3R-3-cefem-4-karboksylsyre med formel

hvori 4-karboksygruppen eventuelt foreligger i beskyttet form, reduseres, hvorved azidogruppen overføres til en fri aminogruppe,

og i en ifølge fremgangsmåten oppnådd forbindelse overføres en beskyttet D-2-aminogruppe og/eller en N-acylert C^-C^-alkylsulfonylaminogruppe solvolytisk eller reduktivt til den fri D-2-aminogruppe resp. til C^-C^-alkylsulfonylamino-gruppen, og/eller en beskyttet eller i form av en halogenkarbonylgruppe foreliggende 4-karboksylgruppe overføres solvolytisk eller reduktivt, eventuelt samtidig, til den fri 4-karboksylgruppe og/eller hvis ønsket, overføres et dannet salt til den fri forbindelse eller til et farmasøy-tisk anvendbart salt og/eller en "fri forbindelse overføres i et farmasøytisk anvendbart salt.