NO150715B - Leidertrapp for skraa montering - Google Patents

Description

Reguleringsvikling ved transformatorer med lastkobler.

Ved transformatorer med lastkobler er

det vanlig å føre uttakene fra endepunktene av reguleringsviklingens enkelte trinnviklinger skiftevis til den ene og den annen av to rader av faste velgerkontakter for samvirkning med henholdsvis den ene og den annen av de bevegelige velgerkontakter. Dette betyr altså ett uttak for hvert spenningstrinn.

Vesentlig med sikte på å redusere an-tallet av uttak har der imidlertid også vært foreslått en annen kobling, hvor to og to faste velgerkontakter som samvirker med hver sin av de bevegelige velgerkontakter, er tilsluttet samme uttak på reguleringsviklingen, og der i den ene forbindelse fra velger til lastkobler er innskutt en svevespole hvis vindingstall hovedsakelig svarer til det halve vindingstall av en trinnvikling.

Til tross for den innlysende fordel ved

den forenkling som dette betinger, idet antall ledere fra regulervikling til velger avtar til halvparten pluss to, har utførel-sen ikke funnet nevneverdig innpass i prak-sis. Riktignok har den sine begrensninger, idet den forutsetter at trinnviklingene har iallfall hovedsakelig samme vindingstall,

men da dette ofte er tilfredsstillende, turde forklaringen være en annen og må antas å ligge i de betydelige konstruktive vanskeligheter utførelsen betinger når det gjelder

forsvarlig isolasjon og mekanisk fasthet overfor opptredende støtspenninger og kortslutningskrefter.

Det forhold at driftspenningen mellom

naboledere blir dobbelt så høy som ved en

vanlig reguleringsvikling med samme re-guleringsmulighet, betyr som regel ikke i

og for seg noe problem. Derimot melder

der seg desto større vanskeligheter når det gjelder elektrisk og mekanisk beskyttelse av svevespolen, som skal kunne anta høyst forskjellig potensial i forhold til tilgren-sende trinnviklinger, samtidig som den skal ha det halve vindingstall.

Den foreliggende oppfinnelse overvin-ner denne vanskelighet og gir samtidig

også mulighet for å skaffe en både elektrisk og mekanisk sterkere regulerspole enn den normale utførelse, og består i første rekke i at reguleringsviklingen er utført som to-lagsvikling med hver trinnvikling hovedsakelig likt fordelt på de to lag, og svevespolen er anordnet som folievikling mellom disse.

Herved oppnås først og fremst en mest mulig jevn fordeling av støtpåkjenninger. Dette gjelder allerede for trinn viklingenes vedkommende, da alle kapasiteter blir større enn ved den normale utførelse. Det viktigste er imidlertid at svevespolen får stor kapasitet til resten av reguleringsviklingen, så den ikke får noe urimelig høyt potensial i forhold til andre deler av re-guleringsspolen. En særlig god beskyttelse mot overslag til åk og lignende kan oppnås ved at den trekkes noe tilbake i forhold til de elektroder som dannes av to-lags-viklingens indre og ytre lag.

Med hensyn til gjengestigningen i to-lags-viklingen, så vil den bli som i en normalt koblet reguleringsvikling med ett lag, idet vindingstallet for trinnviklingene blir fordoblet. Imidlertid oppnår man takket være utførelsen som to-lags-vikling at trinnviklingenes begynnelses- og ende-punkter vil bli liggende ved samme ende av spolen, og utfører man overgangen mellom to-lags-viklingens lag ved spolens motsatte ende uten krysninger, vil ennvidere begynnelses- og ende-punktene bli liggende i samme rekkefølge, hvilket gir en enkel mulighet for direkte tilslutning til felles uttak ved at radene av begynnelses- og ende-punktene plaseres side om side.

Med hensyn til mekaniske forhold har den nye utførelse den fordel at ytre og indre lag i en to-lags-spole vil være låst gjensidig mot alle slags bevegelser — som ikke skyldes svikt i isolasjonen — såvel innover og utover som aksialt. Videre er oppfinnelsen godt forenlig med en kombi-nert grov- og fin-regulering ved at man kan la grovreguleringsviklingen inngå i en felles to-lags-spole med finreguleringsviklingen. Hertil kommer at en to-lags-spole kan legges på med vesentlig sterkere strekk i kobberet enn en ett-lags-vikling.

Sluttelig vil det takket være utførel-sen av svevespolen som folievikling aldri være noe problem å kjøle selve svevespolen. Forsåvidt der for reguleringsviklingen skulle behøves noen særskilt kjølekanal, kan denne legges midt i svevespolen eller på yttersiden av indre lag og på innersiden av ytre lag.

Oppfinnelsen vil bli belyst nærmere i det følgende under henvisning til teg-ningen. Fig. 1 viser koblingsskjema for reguleringsviklingen med lastkobler for en trans-formatorfase. Fig. 2 viser den samme reguleringsvikling i en utførelse i overensstemmelse med oppfinnelsen sett aksialt. Fig. 3 er et sideriss til fig. 2 med ytre lag av reguleringsviklingen såvel som svevespolen delvis gjennomskåret og fjernet.

Av fig. 1 fremgår at to og to velgerkontakter 1 og 2, 3 og 4, ......... 11 og 12 har samme potensial, idet de er forbundet med samme punkt på reguleringsviklingen, hvis enkelte trinnviklinger er betegnet med 1—3, 3—5, 9—11. Av disse faste velgerkontakter samvirker de som har ulike nummer, med den ene bevegelige velgerkontakt og de som har like nummer, med den annen bevegelige velgerkontakt. Den sistnevnte bevegelige velgerkontakt direkte forbundet med en fast kontakt på lastkobleren L, mens den annen bevegelige velgerkontakt er forbundet med den annen faste lastkoblerkontakt over svevespolen S, som har det halve vindingstall av de enkelte trinnviklinger. Når svevespolen er innkoblet, altså når lastkobleren er innkoblet ved den sistnevnte kontakt, får således den av-gitte spenning en verdi med en forskjell lik den halve trinnspenning i forhold til den som fås når lastkobleren er innkoblet ved sin annen faste kontakt og de bevegelige velgerkontakter står på samme spenningstrinn.

Skjønt forbindelsene fra trinnpunktene på reguleringsviklingen til de faste velgerkontakter på fig. 1 for oversiktens skyld er vist gående ut til hver sin side, sier det seg selv at man her vil benytte en felles ledning fra hvert trinnpunkt til velgeren.

På fig. 1 sees også en forbindelse som er betegnet med 11-H, fra hovedviklingens endepunkt H til selve reguleringsviklingen.

På fig. 2 og 3 har trinnviklingene de samme betingelser som på fig. 1, og deres endepunkter er betegnet med de tilsva-rende ulike numre. Reguleringsviklingen er tenkt anbragt konsentrisk med hovedviklingen, men denne er for tydelighets skyld ikke vist.

Reguleringsviklingens trinnviklinger inngår i en felles to-lags-vikling med be-gynnelsespunktene i rekkefølgen 1, 5, 9, 11, 7, 3 for å få minst mulig maksimalt spen-ningssprang mellom nabovindinger. Som vist nedentil på fig. 3 er overgangen fra ytre lag Y til indre lag I utført uten krysninger, så endepunktene blir liggende i rekkefølgen 5, 9, 11, 7, 3 som begynnelses-punktene, regnet i samme omkretsretning. Sammenhørende begynnelses- og ende-punkter er plasert ved siden av hverandre som vist på fig. 2, så den innbyrdes forbindelse og tilknytningen til felles uttak blir ytterst enkel.

Svevespolen S er utført som folievikling og plasert mellom indre og ytre lag av to-lags-viklingen og har, som forutsatt, like mange vindinger som hver trinnvikling har i hvert lag, altså det halve antall av hver trinnviklings vindinger. Folieviklingen er av de ovennevnte grunner gjort noe kortere i aksial retning enn to-lags-viklingen, og den kommer derfor heller ikke i veien for forbindelsen mellom lagene innbyrdes ved endene.

Uttak fra endepunktene av spiralen som folieviklingen danner, utgjøres av aksialt-løpende ledere Sl og S2.

Uttakene fra transformatorens hovedvikling er forutsatt plasert ved samme ende som uttakene fra reguleringsviklingen, og der kreves derfor en forbindelse 11-H fra

den motsatte ende av hovedviklingen til

endepunktet 11 av reguleringsviklingen. I

den viste utførelse er denne forbindelse

11-H innsnodd i selve det indre lag av reguleringsviklingen. Imidlertid kan forbindelsen også føres aksialt mellom vindinger

av svevespolen på lignende måte som ut-takslederne Sl og S2. I begge tilfeller unn-går man å føre forbindelsen utvendig, og

den vil således ligge skjermet i reguleringsviklingen.

En grov- og fin-reguleringskobling lar

seg realisere med den beskrevne reguleringsvikling ved passende endring av kob-lingsskjemaet uten endring av viklingens

mekaniske oppbygning. Med utgangspunkt

i det beskrevne eksempel vil man da la

delen i—5 tjene til finregulering med til-kobling til svevespole som vist, mens delen

5—11 tjener som grovreguleringsvikling.

Med andre ord vil man i dette tilfelle ikke

forbinde ledningsendene 5, 5 på fig. 2 med

hverandre, men føre dem ut separat, og

sløyfe forbindelsene fra punktene 7 og 9

til lastkobleren. I virkeligheten vil den

nevnte mulighet imidlertid normalt bare

komme på tale i forbindelse med et større

antall spenningstrinn enn det viste.

Claims (5)

1. Reguleringsvikling ved transformatorer med lastkobler, hvor to og to faste

velgerkontakter som samvirker med hver sin av de bevegelige velgerkontakter, er tilsluttet samme uttak på reguleringsviklingen og der i den ene forbindelse fra velger til lastkobler er innskutt en svevespole hvis vindingstall hovedsakelig svarer til det halve vindingstall av en trinnvikling, karakterisert ved at reguleringsviklingen er utført som to-lags-vikling med hver trinnvikling hovedsakelig likt fordelt på de to lag, og svevespolen er anordnet som folievikling mellom disse.

2. Reguleringsvikling som angitt i på-stand 1, karakterisert ved at begge lag av to-lags-viklingen rager aksialt uten-for folieviklingen ved begge ender.

3. Reguleringsvikling som angitt i på-stand 1 eller 2, for grov- og fin-regulering, karakterisert ved at grovreguleringsviklingen inngår i en felles to-lags-spole med finreguleringsviklingen.

4. Reguleringsvikling som angitt i en av påstandene 1—3 og anbragt konsentrisk med transformatorens hovedvikling, karakterisert ved at hoved- og reguleringsvikling er anordnet med sine uttak ved samme ende, idet forbindelsen mellom hovedviklingens motsatte ende og reguleringsviklingens endeuttak er ført gjennom reguleringsviklingen, idet den enten er innsnodd i to-lags-spolens ene lag eller er ført frem mellom vindinger av folieviklingen.

5. Reguleringsvikling som angitt i en av påstandene 1—4, karakterisert v e d at overgangen mellom to-lagsviklin-gens lag er utført uten krysning av trinn-viklingens ledere, så begynnelses- og ende-punktene av trinnviklingene blir liggende i samme rekkefølge, og at radene av begynnelses- og ende-punkter er plasert side om side.