NO150156B - Fremgangsmaate ved fremstilling av 5(6)-thio-benzimidazolderivater - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og anordning ved glassfremstilling.

Foreliggende oppfinnelse angår en

fremgangsmåte og en anordning ved en glasisfremstillingsovn for å lede de ved smeltningen fremkomne avfallsstoffer som er rike på silicium og dekker glassbadets midtre del, minst en av sideveggene i ovnen, mens det avkjølte glass som befinner seg i arbeidssonen, går tilbake i motstrøm it.il den del hvor smeltingen foregår.

I foreliggende beskrivelse vil uttrykket

«sidevegger» betegne de vegger som forbinder den del av glassovnen hvor råstoffene tilføres og smeltes med den del av ovnen hvor glasset avkjøles og blir tatt ut for' videre bearbeidelse.

Det er vel kjent at det skumlag som avslutter smeltingen i glasisovnene ved

smelting av glass, ofte forlenges med en hinne av avfallsstoffer fra smeltingen, som er rike på 'silicium og som vanskelig kan opptas i den homogene masse og som vises i form av urenheter i de ferdige produkter, hvilket medfører optiske feil eller til og med deformering av produktene. Disse forurensninger eller urenheter er særlig skadelige i kvalitetsvarer, såsom glass og speilglass.

På den annen side vet man at de divergerende overflatestrømmer som dannes på overflaten av glassbadovner delvis fører med seg denne hinne som sj elden er konti-nuerlig og som til og med kan oppstå i form av isolerte øyer. Man oppnår således til en-viss grad at der bevirkes en opp-samling av urenheter langs veggene.

Den divergerende bevegelse av disse

strømmer økes også ved tilstedeværelse av de flytende demninger som stopper den langsgående strømning av overflateglasset, men det hender ofte at sillciumholdige skummasser samler seg og konsentrerer seg foran disse demninger i form av en mer eller mindre tykk hinne og deretter glir delvis under demningen og videre mot ma-skinen.

Det er vanlig praksis å fjerne denne hinne ved hjelp av skumning gjennom åpninger i ovnen, men ovnens midtre sone og særlig ved store ovner er vanligvis utilgjen-gelig. Det er således av stor interesse å spre viften av overflatestrømmer mellom de partier av ovnen hvor glasset smelter og arbeidssonen. Visse kjente innretninger sø-ker å øke overflatestrømmenes aktivitet som går fra de midtre deler mot sideveggene, ved å øke temperaturgradienten i nærheten av glassbadets overflate mellom badets akse og sideveggene.

Dette resultat kan oppnås på forskjellige måter, spesielt ved å forsenke tennin-gen av brennerflammene i de tilfelle bren-nerne er plassert på tvers eller også ved innsprøytning av en væske eller en tilset-ning av brennbare stoffer eller flammer i badets akse.

Selv om disse midler medfører visse

forbedringer, er de lite effektive.

Foreliggende oppfinnelse gjør det mu-lig å eliminere disse ulemper og frembringe andre fordeler som beskrevet i det føl-gende.

Ifølge oppfinnelsen føres de avfallsstoffer som dekker glassbadets midtre del mot minst en av sideveggene i en glassbadovn for glassfremstilling ved at det av-kjølte glass som kommer fra arbeidssonen føres i kanaler mot minst en av glassbad-ovnens sider.

Det glass som føres av returstrømmene fra den kalde arbeidssone til den varme sone hvor glasset smeltes og oppløses i sine komponenter, er en av de vesentlige for-brukere av kalorier og har en avkjølende virkning på overflatestrømmen. Denne av-kjølende virkning er ikke alltid jevnt for-delt over smelteovnens tverrsnitt.

Man kan styre temperaturfordelingen i glasset i badet på en meget effektiv måte ved å kanalisere disse returstrømninger og styre dem dit hvor det passer. Det anbe-fales således å styre disse strømmer mot minst en av sideveggene for at disse strøm-mer skal påskynde avkjølingen.

Bortledningen av den nedre strøm av det avkjølte glass mot en enkelt av sideveggene kan anvendes i bestemte smelte-ovner med asymmetrisk bad hvor de urenheter på overflaten som skal fjernes, kon-sentreres på den ene side av huset. I det tilfellet at man ønsker å anvende oppfin-nelsens fremgangsmåte for styring av strømmene i en symmetrisk ovn, deler man den nedre strøm av avkjølt glassmasse fra arbeidssonen og styrer de såldes oppnådde delstrømmer mot de to sider i badet.

Ved å lede returstrømmen av avkjølt glassmasse mot sideveggene tar man mindre varme fra overflateglasset som beveger seg mot arbeidssonen i ovnens midtre del og tar flere kalorier fra det overflateglass som går langs sideveggene. Forsøk har vist at overflatestrømmens komponent loddrett på badets akse med en slik innretning har økt betraktelig i forhold til den aksiale komponent og under disse betingelser opp-samles avfallsproduktene langs sideveggene og kan lett fjernes ved hjelp av vanlige skummemetoder.

Ved en foretrukken utførelsesform av oppfinnelsen leder man det avkjølte glass mot minst en av sideveggene og styrer dette langs denne under tilbakeføringen til inn-føringssonen.

Man leder således det avkjølte glass som er blitt ført inn til sideveggen eller sideveggene, slik at det tvinges til å følge denne eller disse vegger under en større eller mindre del av sin returstrøm mot innf øringssonen.

Det nedre avkjølte glassparti ledes fortrinnsvis langs sideveggen helt til det i det minste er kommet til smeltesonen. Virknin-gen av de avkjølte nedre glass-strømmer som går langs sideveggene er mer effektiv når disse nedre glass-strømmer styres over en lengre strekning.

Man isolerer fortrinnsvis en sone av glass i midten av badet fra de nedre av-kjølte glass-strømmer.

Ved å tvinge den nedre avkjølte glassmasse til å stige opp mot overflaten av badet før det går mot arbeidssonen, hindrer man den i å ta varme fra den øvre del av smeltet glass som beveger seg mot arbeidssonen i smelteovnens midtre del.

Oppfinnelsen har likeldes til formål å skaffe en glassbadovn for fremstilling av glass til utførelse av fremgangsmåten iføl-ge oppfinnelsen og som omfatter en mur som hever seg opp fra bunnen og strekker seg på tvers av sideveggene, hvilken mur avbrytes ved minst en av sideveggene og lar det stå igjen mellom seg og nevnte sidevegg, en passasje for føring av den nedre glassmasse mot smeltesonen.

En glassbadovn ifølge oppfinnelsen er rasjonell i alle tilfelle. Den er dog sær-deles fordelaktig i tilfelle av at badet er bredt og omfatter en innsnevret del som forbinder smeltesonen med arbeidssonen. Strukturen av en slik ovn konsentrerer tilbakestrøminingen av de nedre avkjølte glassmasser fra arbeidssonen i smelteso-nens akse og den lokale uttrekning av varme som dette bevirker, senker ofte tempe-raturen i den aksiale sone under den som hersker i de to langsgående soner ved veggene. I dette siste tilfelle får man istedet for divergerende strømmer langs overflaten mot veggene strømmer som konver-gerer mot badets akse og de siliciumholdige skummasser samler seg i. midten av badet.

Det viser seg da at glasset som opp-samles i den aksiale sone i arbeidsbadet vanligvis er forurenset av urene masser som nedsetter kvaliteten av de oppnådde produkter.

Den mur som hever seg fra bunnen er

mest fordelaktig helt neddykket.

Denne anordning hindrer atmosfæren og da særlig flammene i å angripe de neddykkede partier av muren, mens avfalls-stoffene fortsetter å bli ledet mot sideveggene som beskrevet ovenfor.

Den nevnte mur anbringes med fordel på tvers av sideveggene mellom arbeidssonen og smeltesonen. Denne anordning muliggjør en dirigering av strømmene med avkjølt glassmasse før de går inn i smeltesonen, hvilket forårsaker de ovenfor be-skrevne fordelaktige virkninger.

Den nevnte mur på tvers av bladets lengdeakse avbrytes med fordel ved foten av ovnens to sidevegger.

Denne dobbelte avbrytelse av muren muliggjør vanligvis en rasjonell tilbake-føring av den nedre avkjølte strøm.

Den tverrgående mur strekker seg for-delaktigst frem til ovnens sidevegg ovenfor sideveggens fot hvor muren er avbrutt. På denne måte danner muren en eller to åpninger alt ettersom tilfellet er.

Den nevnte tverrgående mur er fortrinnsvis ved den sidevegg hvor den er avbrutt, forsynt med en neddykket vinge som strekker seg opp fra bunnen og er rettet mot innførings- eller smeltesonen. Denne vinge danner nemlig sammen med sideveggen en kanal som leder de nedre glassmasser mot innføringssonen.

Den neddykkede vinge strekker seg mest fordelaktig frem til smeltesonen. Føringen av det underste og avkjølte glass i foregår således helt i denne sone. De to neddykkede vinger forenes fortrinnsvis ved en neddykket mur som strekker seg opp fra bunnen parallelt med den nevnte tverrgående mur og i forhold til denne er anbragt mot innføringssonen.

På denne måte fremkommer på bunnen av badet en fullstendig firkant hvor det avkjølte nedre glass som kommer tilbake fra arbeidssonen ikke har adgang, og hvor glasset som dekker denne firkant ikke mister noe varme til de kaldere underliggende glassmasser. Glassmassene i den midtre sone over nevnte firkant får på denne måte en meget høyere temperatur i forhold til de soner med overflateglass som ligger over de kanaler som leder av-kjølt glass fra arbeidssonen.

Dette overflateglass som fra den midtre sone har fått en temperatur som er vesentlig høyere enn den for glasset ved sideveggene, sikrer en maksimal tverrgående komponent av overflatestrømmene.

Den neddykkede mur eller vegg som forbinder de ytterste punkter av de neddykkede vinger, er fortrinsvis anbragt i innføringssonen.

Hele ovnens midtre del med unnta-gelse av inføringen er således beskyttet mot avkjøling av de underliggende avkjølte glassmasser.

Ytterligere spesielle trekk og detaljer vil fremgå av følgendedetaljerte beskrivelse og under henvisning til tegningene som viser eksempler på utførelser ifølge oppfinnelsen og hvor Fig. 1 er et horisontalsnitt etter linjen I—I på fig. 2 av en første utførelsesform av ovnen ifølge oppfinnelsen, Fig. 2 et vertikalsnitt som svarer til linjen II—II på fig. 1, idet målestokken for

høyden er sterkt overdrevet i forhold til

■lengden for klarere fremstilling,

Fig. 3 er et horisontalsnitt etter linjen III—III på fig. 4 av en annen utførelses-form av ovnen ifølge oppfinnelsen og viser en innsnevret del mellom raffineringssonen og arbeidssonen, Fig. 4 og fig. 5 er vertikalsnitt tilsvarende det på fig. 2 viste og henholdsvis etter linjen IV—IV og V—V på fig. 3, Fig. 6 er et horisontalsnitt etter linjen VI—VI på fig. 7 og viser en tredje utførel-sesform av ovnen ifølge oppfinnelsen hvor det avkjølte glass som er kommet tilbake til innføringssonen tvinges til å stige opp til overflaten av den midtre del i denne sone før det går videre mot arbeidssonen, Fig. 7 et vertikalsnitt tilsvarende det

på fig. 2 og etter linjen VII—VII på fig. 6 og

Fig. 8 er et tverrsnitt tilsvarende det på fig. 5 viste av en fjerde utførelsesform av smelteovnen ifølge oppfinnelsen.

På de forskjellige figurer betegner de

samme referansetall tilsvarende elementer.

Den på fig. 1 og 2 viste glassbadovn har ved den ene ende fremspring 2, hvor råstoffene innføres og herfra flyter på glassbadet 3 mens den del av dette bad som ligger nærmest overflaten 4, beveges frem-over i pilens X retning mot den annen ende av ovnen, hvor glasset blir tatt ut for an-vendelse på steder, såsom 5.

De med 2 merkede steder, hvor innfø-ringen av råmaterialene finner sted, kan betraktes som en del av en smeltesone 6, hvor råstoffene smelter og antar en ho-mogen form før de når en sone 7 hvor de oppløses i sine bestanddeler, og denne sone kalles derfor raffineringssonen. Når glassmassen forlater denne sone, går det varme overflateglass inn i en sone 8 som kalles arbeidssonen, hvor glasset avkjøles før det når til uttaksstedet for glass merket med 5. Ved inngangen til arbeidssonen 8 strekker seg en flytende demning 9 fra den ene sidevegg 10 til den annen sidevegg 11 i badet og hindrer de forurensninger som føl-ger med glassmassen i å nå stedene merket med 5. Det avkjølte glass som befinner seg i kontakt med bunnen 12 i arbeidssonen, beveger seg langs bunnen mot smeltesonen.

Ifølge oppfinnelsen blir strømningen av avkjølt glass ledet fra den direkte bane denne strøm ville ha fulgt langs den midtre del av bunnen ved at strømmen i denne del av badet møter en neddykket mur eller vegg 13 som strekker seg på tvers av sideveggene 10 og 11 og over hele sin høyde er avbrutt før den når disse vegger. Der blir således stående igjen mellom denne mur og hver av sideveggene fra foten av disse en passasje som tillater tilbakeføring av avkjølt glass mot innføringssonen. Dette glass blir således delt opp i to strømmer som rettes mot sideveggene.

Derfra fortsetter det avkjølte glass å

følge bunnen langs foten av sideveggene fordi den styres ved hjelp av nedsenkende vinger 14 og 15 forbundet med muren 13

der hvor denne er rettet mot innførings-

sonen. Disse neddykkede vinger strekker seg oppover fra bunnen 12 i smeltesonen og danner således sammen med de tilstø-

tende sidevegger 10 og 11 og bunnen 12

kanaler som leder det avkjølte glass mot innføringssonen. Ved denne utførelsesform strekker vingene 14 og 15 seg mest fordel-

aktig i smeltesonen men kan også avslut-

tes i den del av raffineringssonen som lig-

ger inntil smeltesonen.

På fig. 1 viser de heltrukne linjer 16

den bane overflateglasset følger, på hvis overflate der flyter avfallsstoffer fra smel-

tingen. Disse forurensninger kan lett fjer-

nes ved skumming i nærheten av den fly-

tende demning 9 ved å benytte åpningene 17. De stre-trukne linjer 18 viser skjema-

tisk den bane som følges av det avkjølte glass ved bunnen 12.

I den på fig. 3—5 viste smelteovn er den neddykkede mur 13 også avbrutt ved side-

veggenes 10 og 11 fot men over denne fot strekker muren seg helt frem til de to veg-

ger. Der fremkommer således ved foten av hver av disse vegger en åpning 19 for gjen-nomføring av strømmen av avkjølt glass-

masse. Det vil videre fremgå at raffineringssonen 7 er forbundet med arbeidssonen ved en innsnevret del 20. Det avkjølte glass som forlater arbeidssonen gjennom den-

ne innsnevring ledes mot hullene 19 ved hjelp av den neddykkede mur 13.

I den på fig. 1 og 2 viste smelteovn og

i den på fig. 3—5 viste smelteovn, vil det avkjølte glass når det ikke lenger ledes mot innføringssonen ved hjelp av de neddyk-

kede vinger 14 og 15, spre seg over hele flaten mellom sideveggene 10 og 11. En del av dette glass kan således påny føres mot arbeidssonen mens det stiger opp mel-

lom vingene 14 og 15. Det avkjøler således til en viss grad det overflateglass som går mot arbeidssonen i ovnens midtre del. Man kan bøte på denne ulempe ved hjelp av en ytterligere neddykket mur, såsom den på

fig. 6 og 7 viste og betegnet med 21. Denne mur strekker seg opp fra bunnen 12 paral-

lell med muren 13. Det avkjølte glass som sprer seg mellom denne mur 21 og innfø-ringssonen, er nødt til å stige over denne mur før det påny går mot arbeidssonen.

Det får således mulighet for en bedre opp-

varming før det går over det glass som er stengt inne i firkanten som dannes av veggene 13, 14, 15 og 21.

I denne firkant bevarer glasset en tem-

peratur som er vesentlig høyere enn den som hersker i sidekanalene, hvor tilbake-strømmen foregår og som en følge derav er den tverrgående komponent av over-flatestrømmen høyere enn ved de to fore-

gående ovnstyper.

Den neddykkede mur 21 som er vist

på fig. 6, forbinder endene veggene 14 og 15 som ligger nærmest innføringssonen.

En tilsvarende beskyttelsesviirkning vil

kunne oppnås når den neddykkede mur 21 forbinder de deler av vingene 14 og 15 som er nærmere muren 13 enn de nevnte ender.

En slik mur er antydet med strek-

trukne linjer på fig. 6 og betegnet med 21'.

Av fig. 8 fremgår at åpningene 19 som

tillater gjennomstrømning av returstrøm-

men av avkjølt glass mot innføringssonen,

er ført gjennom en mur 13' som ikke er helt neddykket i likhet med de tidligere ut-

førelser. Den midtre del 23 av denne mur 13' ligger over badets overflate 4, mens si-

dene 22 forblir neddykket for å muliggjøre gjennomstrømning av glass mot arbeids-

sonen.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte ved glassfremstilling i en glasssmeltebeholder hvor det glassbad som fremkommer i en smeltesone (6) ved smelting av de ved beholderens ene ende i en innføringssone (2) innførte råmateri-

aler, føres gjennom en raffineringssone (7), hvor det bringes til en høyere temperatur og fører med seg flytende på dets sentrale overflate avfallsstoffer fra smeltingen når det beveger seg mot en arbeidssone (8) som befinner seg ved beholderens motsatte ende i forhold til innføringssonen (2) og er beregnet på delvis avkjøling av det raffinerte bad, ved hvilken fremgangsmåte en del av det glass som avkjøles i arbeidssonen (8) går i motstrøm tilbake til innføringssonen (2) langs bunnen (12) mens en del av avfalsstoffene fra smeltingen beveger seg mot sideveggene som følge av nedad rettede kon veks jonsstrømmer langs sideveggene, karakterisert ved at disse nedad rettede konveksjonsstrøm-mer økes ved at det langs bunnen (12) til-bakevendende avkjølte glass (18) tvinges til å trenge inn i raffineringssonen (7) bare i nærheten av en sidevegg (10 eller 11) eller de to sidevegger (10 og 11) i nevnte raffineringssone.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1,karakterisert ved at det tilbake-vendende avkjølte glass (18) etter sin inn-trengen i raffineringssonen (7) holdes langs sideveggen eller sideveggene i raffineringssonen, fortrinnsvis til det har nådd smeltesonen (6).

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 2, karakterisert ved at det tilbake-vendende avkjølte glass (18) etter gjen-nomføring av sin tilbakegående bevegelse tvinges til å stige opp til badets overflate før det igjen går mot arbeidssonen (8).

4. Glassbadovn for fremstilling av glass ved fremgangsmåten ifølge påstand 1, om-fattende en tverrgående vegg (13) som hever seg fra beholderens bunn (12) og befinner seg mellom raffineringssonen (7) og arbeidssonen (8), karakterisert ved at den tverrgående vegg (13) bare i nærheten av den ene sidevegg (10 eller 11) eller bare nær de to sidevegger (10 og 11) lar det stå igjen en sidekanal for tilbake-føring av avkjølt glass langs bunnen fra arbeidssonen (8) mot smeltesonen (6).

5. Glassbadovn ifølge påstand 4, karakterisert ved at den tverrgående vegg (13) som hever seg fra bunnen (12) er fullstendig neddykket.

6. Glassbadovn ifølge hvilken som helst av påstandene 4 og 5, karakterisert ved at den tverrgående vegg (13) er avbrutt i sin fulle høyde nær sideveggene (10, 11).

7. Glassbadovn ifølge hvilken som helst av påstandene 4 til 6, karakterisert ved at den tverrgående vegg (13) er avbrutt bare nær foten av sideveggene (10,

8. Glassbadovn ifølge hvilken som helst av påstandene 4—7, karakterisert ved at den tverrgående vegg (13) i nærheten av den sidevegg hvor den er avbrutt, er forsynt med en neddykket vinge (14 eller 15) som strekker seg fra beholderens bunn (12) i retning av smeltesonen (6).

9. Glassbadovn ifølge påstand 8, karakterisert ved at den neddykkede vinge (14 eller 15) strekker seg helt inn i smeltesonen (6).

10. Glassbadovn ifølge påstandene 8 og 9 og med to neddykkede vinger, karakterisert ved at de to neddykkede vinger (14 og 15) er innbyrdes forbundet ved hjelp av en neddykket vegg (21) som strekker seg fra beholderens bunn (12) parallelt med nevnte tverrgående vegg (13).

11. Glassbadovn ifølge påstand 10, karakterisert ved at den neddykkede vegg (21) som forbinder de neddykkede vinger (14, 15) er anbragt ved endene av disse vinger motsatt den nevnte tverrgående vegg (13).