NO136388B - - Google Patents

Description

Innretning for regulering av driften av bassengovner.

Foreliggende oppfinnelse angår en innretning for regulering av ovnsdriften i bassengovner for glass, hvor smelte- og raffineringskammeret er forsynt med et hvelv og arbeidskammeret med et annet hvelv, og hvor begge kammere er atskilt fra hverandre ved hjelp av en mellomliggende sone hvis hvelv er forsynt med en tversgående vertikal spalte, hvori er anbrakt en skjerm som er opphengt oventil, er hul og forsynt med innløps- og utløpsåpninger for et temperaturregulerende fluidum, og skjermen er forskyvbar i høyderetningen.

I en bassengovn beveger seg, som kjent,

de ved en ovnsende innførte råmaterialer gjennom en sone som opphetes av et an-tall brennere, hvorved råmaterialene opp-varmes til en temperatur som er tilstrekke-lig høy for å smelte og å raffinere dem.

Det smeltede glass beveger seg deretter

mot den annen ovnsende, som utgjør ovnens arbeidssone, hvor glasset må bringes til arbeidstemperaturen som er lavere enn smeltetemperaturen. I en innretning av den beskrevne art for regulering av ovnsdriften beskyttes glassmassen, under og etter at den er kommet ut av smeltesonen, på regulerbar måte mot enhver varmestrå-ling som kommer fra denne sone, så at glassmassen kan avkjøles til arbeidstem-peratur under sin vei til arbeidssonen, henh. utporsjoneringssonen. Avkjølings-graden og -hastigheten kan forandres på en på forhånd bestemt måte ved hjelp av en høydeforskyvning av skjermen, og/eller ved regulering av strømmen av det temperaturregulerende fluidum gjennom den hule skjerm. Ved å la skjermen dyppe ned

i glassmassen til en valgt dybde, er det mulig å. utøve en regulerbar bremsevirkning på glassmassen som strømmer ut fra smeltesonen, og samtidig å regulere glassmas-sens temperaturforandringer.

Ved kjente innretninger av den ovenfor nevnte art består skjermen av en kon-struksjonsdel som strekker seg over bredden av bassenget. I det fluidum som strøm-mer gjennom den hule skjerm opptrer da nødvendigvis forstyrrende temperaturfall såvel i høyderetningen som særlig i tverr-retningen, som ikke lokalt kan beherskes. Disse temperaturfall forårsaker også i selve glassmassen uønskete strømninger som kan virke skadelig på glassets egenskaper, og som gjør det vanskelig å bearbeide glasset, og dessuten utelukker en regulering av avkjølingsgraden og -hastigheten til en konstant verdi.

Oppfinnelsens oppgave er å eliminere disse ulemper og å utforme regUlleringsinn-retningen på en slik måte at skjermen til-veiebringer en bedre regulerbar avkjøling av glassmassen som trer ut fra smelte- og raffineringssonen, ved hjelp av en del som dypper ned i glassbadet, at samtidig den del av sikjermen som strekker seg over glassets nivå utøver en større varmeisolerende virkning mot strålingen fra smeltesonen enn de kjente skjermer, at videre materia-let av hvilket skjermen består er bedre beskyttet mot korrosjon av den smeltede glassmasse særlig i glassbadets nivå, og at man hindrer en opptreden av uønskete var-mestrømninger i glassmassen, særlig i ba-dets tverretning.

Ifølge oppfinnelsen oppfylles oppgaven ved å danne skjermen av en rekke vertikale, rørformete elementer, hvorav hvert har i det minste en åpning for innførsel henh. bortføring av det tempeiraturregule-rende fluidum.

Ved å anordne vertikale rørformete elementer for skjermen, hindrer man nesten fullstendig at det i selve skjermen, og der-ved i glassmassen ved og bak skjermen, kan opptre et temperaturfall! i tverretning og i høyderetning. Skjermen ifølge oppfinnelsen har dessuten den fordel at tempera-turforholdene ved skjermen også kan på-virkes lokalt på forskjellig måte i høyde-retningen og særlig i tverretningen, ved at de enkelte rørformete vertikale elementer kan reguleres hver for seg.

Skjermen som ifølge oppfinnelsen består av en rekke vertikale, rørformete elementer gjør det således mulig å skille fra hverandre de forskjellige soner i en bassengovn, og samtidig å regulere bedre enn hittil og helt jevnt temperatur og strøm-ningsforholdene i det indre av ovnen, over glassbadet, på badoverflaten og innenfor badet, såvel i høyderetningen som spesielt i tverretningen.

For å avpasse reguleringen etter de forskjellige krav som stilles av ovnsdriften generelt, og av bearbeidelsen av glassmassen spesielt, omfatter oppfinnelsen flere hensiktsmessige utførelsesformer.

Således kan de vertikale rørformete elementer utformes på en slik måte at deres innbyrdes sideavstand lar seg endre. Det er imidlertid mulig å forene minst noen få elementer til en plate som er forsynt med en rekke av tilliggende, men innbyrdes atskilte hulrom.

De vertikale, rørformete elementer i skjermen kan også være forbundet med særlige innretninger for tilførsel, henh. for bortføring av det temperaturregulerende fluidum, som gjør det mulig å innvirke spesielt på fluidets strømning i hvert element.

Oppfinnelsen beskrives i det følgende mere detaljert under henvisning til hos-føyde tegninger, hvor: fig. 1—3 representerer skjematisk, henholdsvis: — et horisontalriss etter linjen I—I fig. 2, — et vertikalriss etter linjen II—II fig. 1, — et transversalriss etter linjen III—III fig. 2, mens fig. 4 og 5 viser i større målestokk og mere detalj ert henholdsvis: — et transversalsnitt etter linjen IV—IV fig.' 5, — et lengdesnitt etter linjen V—V fig. 4 av et første utførelseseksempel av en glass- bassengovn forsynt med en hul stkjerm iføl-ge oppfinnelsen. Fig. 6—11 viser skjematisk,henholdsvis: — lengdesnitt (fig. 6, 7, 8 og 11),

— transversalsnitt (fig. 9 og 10),

av forskjellige foretrukne utførelsesf ormer av et element av den hulle skjerm ifølge oppfinnelsen, hvilket element består av et rør som er lukket ved sin nedre ende.

Fig. 12 og 13 viser skjematisk lengdesnitt av to utførelsesformer av et element åv den hule skjerm ifølge oppfinnelsen, hvilket element består av et rør som er åpent ved sin nedre ende. Fig. 14 viser skjematisk et lengdesnitt av en blandet utførelsesform av et element av den hule skjerm ifølge oppfinnelsen, hvilket element består av et rør som er lukket ved sin nedre ende og forsynt ved sin nedre lukkede ende med utkastingsåpnin-ger sam er forholdsvis innsnevret og passende rettet. Fig. 15 viser mere detaljert et lengdesnitt av et element av den hule skjerm av den på fig. 14 viste type med utkastings-åpninger som lar seg regulere og tilstoppe. Fig. 16 og 17 viser to varianter av et rørformet, roterende element av skjermen ifølge oppfinnelsen. Fig. 18 og 19 viser skjematisk to andre utførelsesformer av den hule skjerm ifølge

oppfinnelsen, hvor skjermen dannes av

minst en hul plate med vertikale kanaler, henholdsvis ved deres nedre ende åpne kanaler.

Fig. 20 viser en utførelsesform av en opphengningsinnretning for den hule skjerm ifølge oppfinnelsen.

Som vist på fig. 1—3, omfatter bassenget 1 av ovnen som inneholder smeltet

glass ved sin ende en forherd 2 i hvilken innføres råmaterialer. Disse beveger seg mot smeltesonen 3 mellom brennerne 4 og 5 og vandrer deretter mot arbeidssonen 6,

idet de gradvis blir raffinert og avkjølt for,

å nå den temperatur som er nødvendig for f abrikasj onsprosessen.

På en i og for seg kjent måte blir der mellom sonene 3 og 6 av ovnsbassenget

(fig. 1 og 2) anordnet en sone 7, fortrinnsvis med mindre bredde enn bredden av sone 3 og 6, og over sonen 7 mellom hvelvene 8 og 9 av sonen 3 og 6 blir der anordnet et mellomrom 10 og i dette -mellomrom blir på en i høyderetning regulerbar måte anbragt en skjerm bestående i henhold til oppfinnelsen av et eller flere hule elementer, beskrevet i det følgende, og anordninger som holder skjermen på sin plass, f. eks. et nedsenket hvelv oppdelt vertikalt og transversalt i to deler

ved hjelp av en spalte som opptar nevnte skjerm.

Som vist på fig. 2, 3, 4 og 5 kan dette nedsenkede hvelv bestå av to rekker blok-ker 11 og 12 adskilt ved en spalte 13 som opptar skjermen, og disse blokkrekker 11, 12 er forbundet med hvelvene 8, 9 ved hjelp av gavlmurer 14, 15, hver av hvilke hviler på de tilsvarende deler 11, 21 av det nedsenkede hvelv. Dette hvelv er eventuelt forsterket av hvelver 16, 17.

Hvelver 11, 12, 16, 17 er understøttet av understøttelsesstykker 18, 19 (fig. 3 og 4) båret av avsatser, f. eks. 20, 21 som er fast forbundet med metalliske søyler 22 av bassenget.

I ovnens transversalretning blir gavl-murene 14, 15 som hviler på hvelvene 16, 17 understøttet f. eks. av gjengete skyvere 23 som er montert i muttere 24 festet til søylene 22, idet disse skyvere hviler på murer 14, 15 ved hjelp av metalliske under-støttelsesplater 25. Skyvere 23 tillater således å regulere trykket som skal utøves på murer 14, 15 avhengig av temperaturvaria-sjoner, slik at de kan holdes på plass uten overdreven klaring og uten overdrevent trykk.

Ifølge den på fig. 2—5 viste utførelses-form av oppfinnelsen dannes skjermen av en sperring av ildfaste hule elementer 26 med rørform, som er lukket ved deres nedre ende og åpne ved deres øvre ende og som har et hvilket som helst passende tverrsnitt f. eks. rektangulært eller kurve-formet, f. eks. kretsformet, idet disse rør-formede elementer er opphengt ved siden av hverandre ved hjelp av bøyler 27, fortrinnsvis på en i tverretning forskyvbar måte, på en bjelke 28, som ved hver av sine ender er opphengt på en bjelke 29 ved hjellp av en talje 30, idet hver bjelke 29 er festet ved sine to ender til de tilsvarende søyler 22, eller til en del som er fast forbundet med søylene.

Taljene 30 kan bevege seg på enkelt-skinner.

Man kan således ved hj elp av bøyler 27 og taljer 30 lett regulere stillingen av den hule sperring 26 i åpningen 13 såvel i ver-tikalretning som i horisontalretning, for å oppnå den ønskede nøyaktige isolasjons-effekt eller for å forandre denne effekt, og erstatte på lettvint måte hele eller en del av sperringen med elementer 26. Dessuten er sperringen ifølge oppfinnelsen helt uav-hengig av ovnens murverk og utøver ikke noen virkning på murverket.

Når dette ønskes, kan mellomrommet 10, som omfatter spalten 13 mellom hvelvene 8 og 9 av de rom som er dannet over sonene 3 og 6 av bassenget, dekkes av en mantel 31 gjennom hvilken ved 32 kan pas-sere manøvreringsorganer for skjermen, slik at ovnens indre blir isolert fra dens ytre på særlig effektiv måte.

Ifølge det på fig. 2—5 viste utførelses-eksempel, blir de rørformede elementer 26, av skjermen som er lukket ved deres nedre eride 33 og åpnet ved deres øvre ende 34, brukt helt enkelt som sådanne, dvs. uten spesielle midler for tvunget sirkulasjon av et temperaturregulerende fluidum. Selv ved denne enkle utførelsesform sikrer rø-rene 26 ikke bare en betydelig forbedret varmeisolasjon av arbeidskammeret i forhold til ovnsromimet, men tillater også å regulere effektivt badtemperaturen ved hjelp av den mere eller mindre dype inn-trengning av deres nedre ende som er lukket nedenfra og åpen ovenfra, i glassbadet som beveger iseg fra smelterommet til ar-beidsrommet i kontakt med disse ender.

Bruk av hule skj ermelementer, f. eks. i form av rør, tillater også å avkjøle skjermen og/eller å regulere dens temperatur, og/eller temperaturen av badet som kommer inn i arbeidskamimeret, ved hjelp av tvungen sirkulasjon av luft eller annet gass-formet eller flytende fluidum, f. eks. vann.

Fig. 6 viser en utførelsesform av denne type, dvs. at i det rørformede element 26 som er lukket ved sin nedre ende 33, synker ned, f. eks. til en regulerbar dybde, et inn-føringsrør 35 for fersk eller passende forvarmet luft, idet denne luft tvinges til å stige opp i røret 26 og slipper ut av røret ved den øvre åpne ende 34.

Røret 35 kunne også suge inn luft fra bunnen 33 av røret 26, idet den således inn-sugete luft blir erstattet av luften som kommer inn i røret 26 ved dens åpne ende eller ved en spesiell for formålet anordnet led-ning.

En særskilt fordelaktig utførelsesform

for oppfinnelsen er vist på fig. 7—11.

Ifølge disse figurer består hovedele-mentet av skjermen likeledes av et rør 36, med f. eks. kretsformet tverrsnitt (fig. 7, 8, 9 og 11), eller av et rør 37 med polygonalt tverrsnitt (fig. 10), lukket ved sin nedre ende 38 og åpent (eller lukket) ved sin øvre ende 39. Ifølge fig. 7, 8 og 9 er det indre av røret 36 oppdelt ved hjelp av en herme-tisk transversal skillevegg 40 i to oppå hverandre liggende rom 41, 42. Skilleveggen 40 er anbragt i en slik høyde at når røret 36 befinner seg på plass med sin nedre lukkete ende 38 neddyppet i glassbadet 43, befinner seg skilleveggen 40 litt over badnivået.

To ledninger 44 og 45 anbragt i røret 36 langs rørets akse munner i rommet 41 gjennom skilleveggen 40. Rommet 42 er fordelaktig fylt med varmeisolerende materiale 46 som omhyller ledninger 44 og 45.

Et kjølefluidum innblåst i ledningen 44 kjøler veggen av rommet 41 og slipper ut gjennom ledningen 45.

Avkjølingen av glasset 43 ved og under veggen av rommet 41 øker således sluse-virkningen, og denne virkning kan reguleres ved å regulere sirkulasjonen av fluidet i systemet 41, 44, 45.

På den annen side danner det varmeisolerende rom 42 en isolerende vegg mellom atmosfæren i smelteovnen og atmosfæren i arbeidssonen, hvorved man hindrer en overføring av smeltevarmen mot arbeidssonen.

Elementer som danner den hule skjerm kan generelt bestå av ildfast materiale eller av metall. I henhold til oppfinnelsen blir de beskyttet mot den korroderende virkning av glasset ved å holde den neddyppete del av nevnte elementer ved en temperatur som er lik eller lavere enn grensetemperaturen for avglassing. Det av-glassete glass-sjikt som danner seg ved den neddyppete vegg av elementet vil isolere det fra det smeltete glass.

Man kan gi elementene 36 og 37 et tverrsnitt og/eller anordne indre ledninger 44, 45 som tillater å øke den isolerende virkning av skjermen overfor atmosfæren av smeltesonen, idet man samtidig øker av-kjølingen mot arbeidssonen ved stråling av skjermen mot arbeidssonen.

Fig. 8—11 viser utførelseseksempler av denne modifikasjon av oppfinnelsen.

Ifølge fig. 8 og 9 har elementene på samme måte som i det i fig. 7 viste tilfelle en sylindrisk rørform 36, og er lukket ved deres nedre ende 38, idet de er oppdelt i to rom 41 og 42 av skilleveggen 40.

Ledninger 44 og 45 er anbragt ved veggen 36 ved siden av arbeidssonen, idet røret er over skilleveggen 40 fylt med isolerende materiale 46.

Ifølge fig. 10 kan de rørformede elementer 37 ha et polygonalt blandet tverrsnitt f. eks. i form av en trekant som er forbundet med en firkant eller kvadrat eller hvilken som helst annen form som egner seg for formålet.

Ledningene 44, 45 er anbragt i den av trekantspissen dannede vinkel. Røret er fylt med varmeisolerende materiale 46, som i de foregående eksempler.

Den firkantede del av elementet 37 er rettet mot smeltesonen, mens trekantspissen er rettet mot arbeidssonen.

Endelig, da neddyppingsdybden av elementene kan variere, er det fordelaktig å

kunne regulere høyden av rommet 41 som er kjølt av kjølefluidet.

Ifølge fig. 11 er elementet dannet av

to teleskopiske rør 36 og 47.

Det ytre rør 36 er lukket ved sin nedre

ende 38.

Det indre rør 47 er lukket ved sin nedre ende, f. eks. ved hjelp av en skillevegg 40, som kan gli på rør 44, 45 som slipper inn og leder bort kjølefluidet i rommet 41 og ut av dette.

Ved å la røret 47 gli i røret 36 kan man således regulere etter ønske høyden av rommet 41.

Det vil forståes at de forskjellige ovenfor beskrevne utførelsesformer ved skjermen ifølge oppfinnelsen kan kombineres med hverandre og med andre utførelsesfor-mer på forskjellige måter uten å falle uten-for rammen for oppfinnelsen.

Ifølge de på fig. 12 og 13 viste ut-førelsesformer dannes skj ermelementer av rør som er åpne ved deres nedre ende, slik at når disse rør (kombineres med et tvungent luftsirkulasjonssysteim, kommer den i rø-rene Innførte luftstrøm i direkte kontakt med glassbadet, og utøver på det en kjøle-virkning som man kan utnytte for å regulere glass-strømningene.

Fig. 12 viser et første utførelseseksem-pel av denne type, dvs. at i det rørformede element 48 som er åpent ved sin nedre ende 49 og som dypper ned i glassbadet 43, synker, f. eks. til en regulerbar dybde, et inn-føringsrør 50 for fersk luft eller passende forvarmet luft, idet denne luft kommer ut ved den øvre åpne ende 51 av røret 48, etter at den har avkjølt glasset 49 og selve rø-ret 48.

Ifølge fig. 13 er den åpne nedre ende 53 av skjermrøret 52 anbragt over glassbadnivået 43, mens røret 54 som tilfører kjøle-fluidet munner fortrinnsvis i den lukkede øvre del 55 av skjermrøret 52, slik at det kjøler først røret på hele sin lengde og deretter glasset.

Fig. 14 viser en utførelsesform hvor skjermelementet består av et rør 56 som er lukket ved sin nedre ende og som over sin bunn 57 er forsynt med en eller flere åpninger 58, som f. eks. åpner seg mot smeltesonen 3 av ovnen, og som eventuelt heller mot badoverflaten, samt eventuelt med en eller flere åpninger 59 som åpner seg mot arbeidskammeret 6 og eventuelt heller mot badoverflaten, slik at man ved hjelp av en i røret 56 innført gass gjennom et rør 60 som passerer gjennom den lukkede øvre ende 61 av røret 56 kan på badoverflaten tilveiebringe overflatestrømmin-ger som er rettet i den ønskede retning, idet gassen som innblåses kan være av hvilken som helst passende art.

Man kan også mellom røret 60 og åpningene 58, 59, anbringe en utenfra styrt •innretning som tillater å rette fluidum innført gjennom røret 60 enten mot åpningen 58 eller mot åpningen 59 eller mot begge åpninger, eller å stanse fluiduminnfø-ringen mot de to åpninger.

Fig. 15 viser skjematisk en fordelings-innretning av denne type bestående av en roterende lukkeinnretning 62 med flere baner 63 som kan styres utenfra ved hjelp av en stang 64. I den viste stilling kommer det gassformede fluidum som blir innført ved 60 i røret ut av sistnevnte rør gjennom åpningen 58, mens åpningen 59 er lukket av en lukkeinnretning 62.

Et annet utførelseseksempel for oppfinnelsen er vist på fig. 16 og 17 hvor skjermen er sammensatt av ildfaste rørformede elementer 65 som er lukket ved deres øvre ende 66 og som ved deres nedre ende har bare en eneste lateral åpning 67 passende profilert. I den øvre del 66 av røret 65 er på en aksialt regulerbar måte montert et in-jeksjonsrør for luft eller annet kjølemiddel 68, og to f. eks. konsentriske rør 69, 70 som munner i en brennerdyse 71, idet røret 69 kan tjene for å innføre forbrenningsgas-sen, f. eks. luft, og røret 70 for å innføre et brennbart fluidum for eksempel gass. Enheten 65—71 kan dessuten være montert på en dreibar måte, eller på en om sin lengdeakse vinkelregulerbar måte, på en ringformet understøttelse 72, 73, hvis del 73, dannet f. eks. av et kulelager (fig. 17), er f. eks. opphengt på den i det følgende beskrevne måte.

Den hule skjerm ifølge oppfinnelsen kan også bestå av minst en hul plate ut-formet f. eks. som en flat kasse med et eller flere rom som er lukket eller som er åpne ved deres nedre del og/eller ved den øvre del og/eller ved minst en sentral del av platen.

Således består ifølge fig. 18 den hule skjerm av en plate 74 som er forsynt med vertikale rørformede utsparinger 75 anordnet ved siden av hverandre og lukket ved deres nedre ende 76, mens skjermen ifølge fig. 19 består av en plate 77 forsynt med vertikale rørformede utsparinger 78 anordnet ved siden av hverandre og åpne ved deres to ender.

En, eller flere, eller alle kanaler 75 eller 78, kan også være forsynt med et inn-førings-, evakuerings-, utkastings-, og/eller retningssystem for et eller flere kjølefhu-der eller hetefluider og/eller varmeisolerende materiale, som beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 6—17.

Lengden eller høyden av de hule elementer som danner skjermen ifølge oppfinnelsen, og som er beskrevet på fig. 2—19, samt deres opphengningspunkter kan vel-ges på en slik måte at deres nedre ender ligger i linje på horisontalen, eller ikke. Man kan således ved hjelp av en regulering utført ved hjelp av taljer 30 etter ønske bestemme høyden av den fri passasje av selve glassbadet og/eller av gassen over badet.

Man kan også opphenge de hule elementer av skjermen ved hjelp av innretninger som lar seg regulere ved et element eller en gruppe av elementer, slik at man kan separat bestemme stillingen av disse elementer eller elementgrupper i forhold til glassbadnivået og transversalt i forhold til hverandre og i forhold til ovnen, f. eks. som vist på fig. 20, dvs. at hvert element 26 eller 36 eller 37 eller 48 eller 52 eller 56 eller 65 eller 74 eller 77 av skjermen er festet minst til en stang eller tannstang 79, 80, styrt mellom ruller 81 montert i et hus 82 understøttet av ruller 83 på en transversalt til ovnen forskyvbar måte på en plattform 84 montert i en passende høyde på søyler 22. I huset 82 er montert dessuten en pinjong 85 som står i inngrep med tannstangen 79—80 og er fast forbundet med en endeløs skrue 86 som samvirker med en skrue 87, som kan styres f. eks. ved hjelp av en sveiv 88.

Det er opplagt at ved hjelp av den beskrevne opphengning kan den hule skjerm ifølge oppfinnelsen også senkes helt eller delvis, slik at dens nedre kant trenger til en ønsket dybde inn i glassbadet 43, eller at den synker til en ønsket dybde over badnivået.

I førstnevnte tilfelle oppnår man den ovenfor beskrevne sperreeffekt, dvs. en mere eller mindre utpreget hastighets-minskning av glasstrømmer ledsaget av en passende regulering av glassets temperatur.

I dette tilfelle .kan man la de hule elementer av skjermen trenge inn fra et punkt til et annet til forskjellige dybder i badet i retning av bassengbredden 1, f. eks. dy-pere på kantene av bassenget enn i dets midte, eller omvendt, slik at man oppnår en forskjellig regulering av glasstrømmer over bredden av bassenget.

I den på fig. 16 og 17 viste utførelses-form kan understøttelseselementet 73 være opphengt på tannstangen 79, 80 slik at åpningene 67 av de rørformede elementer 65 av skjermen ikke bare kan reguleres i

høyderetning, men også rettes på en regu-

lerbar måte, enten mot smeltesonen 3, el-

ler mot arbeidssonen 6 av bassengovnen,

for å kunne således innvirke etter ønske på temperaturen, retningen av overflate-strømninger i glassbadet, og atmosfæren av ovnen på en og/eller den annen side av skjermen 65.

Oppfinnelsen angår også bassengovner

for glass forsynt med lednings- og regule-ringsinnretninger som beskrevet ovenfor og som vist eksempelvis på hosføyde teg-

ninger.

Claims (17)

1. Innretning for regulering av driften av bassengovner, omfattende et basseng (1) hvis smelte- og raffineringssone (3) er forsynt, med et hvelv (8) og hvis arbeidssone (6) er forsynt med et hvelv (9) hvilke hvelv er atskilt ved hjelp av en mellomliggende sone med et ytterligere hvelv (11, 12), og hvilken mellomliggende sone er forsynt med en tversgående vertikal spalte (13) hvori er anbrakt en skjerm bestående i det minste av et element som er opphengt på en høyderegulerbar understøt-telse, karakterisert ved at denne skjerm består av en serie vertikale rørfor-mete sammenføyde elementer (26, 36, 37, 48, 52, 56, 65) som er fylt med et varme-regulerende fluidum, idet hvert element er forsynt i det minste med en åpning for inn-føring av nevnte fluidum i det rørformete element og for bortføring av fluidumet fra det rørformete element.

2. Innretning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at de rørformete elementer (26) i skjermen er atskilt fra hverandre (fig. 4):.

3. Innretning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at i det minste visse rørformete elementer i skjermen er forent til en plate (74, 77) som er forsynt med en rekke tilliggende, innbyrdes atskilte hulrom (75, fig. 18), henholdsvis kanaler (78, fig. 19) som er parallelle med hverandre og med platens hovedoverflater, og som er åpne ved en eller ved begge ender.

4. Innretning som angitt i en av på-standene 1—3, karakterisert ved at lengden av de rørformete elementer (f. eks. 26) er større enn den vertikale avstand mellom den ytre overflate av hvelvet (11, 12) i den mellomliggende sone gjennom hvilket passerer de rørformete elementer og bunnen i ovnens basseng (1) (fig. 3).

5. Innretning som angitt i en av på- standene 1—4, karakterisert ved at de rørformete elementer (26, 74) er lukket ved deres nedre ender (33, 76) og åpne ved deres øvre ender (34), og at hvert rør-formet element (26) er forsynt med et til-førselsrør (35) som tjener for innføring av et temperaturregulerende fluidum og som gjennom den åpne øvre ende (34) av det rørformete element (26) raker inn til en regulerbar dybde i dette element, idet den åpne øvre ende (34) av det rørformete element (26) danner en utløpsåpning for nevnte fluidum (fig. 6).

6. Innretning som angitt i en av på-standene 1—4, karakterisert ved at de rørformete elementer (25, 74) er lukket ved deres nedre ender (33, 76) og åpne ved deres øvre ender (34), og at det inn-vendige rom i hvert rørformet element (36) er oppdelt i to på hverandre liggende av-delinger (41, 42) ved hjelp av minst en skillevegg (40) som løper i tverretning av røraksen og eevntuelt er anordnet i et innenfor det rørformete element (36) aksialt forskyvbart rør (47), samt er forsynt med minst et tilførselsrør (44) og minst et bortføringsrør (45) som tjener for tilførsel og bortføring av det temperaturregulerende fluidum og passerer gjennom skilleveggen (40), idet eventuelt kammeret (42) av hvert rørformet element (36) som ligger over skilleveggen (40) er fylt med varmeisolerende materiale (46) (fig. 7, 8).

7. Innretning som angitt i påstand 6, karakterisert ved at tilførsels- og bortføringsrørene (44, 45) for det temperaturregulerende fluidum er anordnet på den side av det rørformete element (36) som vender mot ovnens arbeidskammer (6) (fig. 9).

8. Innretning som angitt i påstand 6, karakterisert ved at hvert rørfor-met element (37) har et flerkantet tverrsnitt med en rektangulær og en trekantet overflatedel, idet de sidevegger som har et rektangulært tverrsnitt vender mot smelte-og raffineringskammeret (3) og de sidevegger av det rørformete element (37) som har et trekantet tverrsnitt vender mot arbeidskammeret (6), og at tilførsels- og bortføringsrørene (44, henh. 45) for det temperaturregulerende fluidum er anordnet i spissen av de trekantete sidevegger som er rettet mot arbeidskammeret (6) (fig. 10).

9. Innretning som angitt i en av på-standene 1—4, karakterisert ved at de rørformete elementer (48, henh. 52, 56, 65) er åpne eller lukket ved den nedre ende og ved den øvre ende, og at i det minste et tilførselsrør (50, henh. 54, 60, 68) for det temperaturregulerende fluidum trenger inn til en regulerbar dybde i det rørformete element gjennom den øvre, åpne ende (54, fig. 12), henholdsvis gjennom veggen (55, 61, 66) som avstenger det rørformete element.

10. Innretning som angitt i en av på-standene 1—4, karakterisert ved at det rørformete element (56, 65) er åpent eller lukket ved sin øvre ende og er forsynt ved sin nedre ende på minst en side med en åpning (58, 59, 67) (fig. 14, 15).

11. Innretning som angitt i påstand 10, karakterisert ved at i det minste på to sider av det rørformete element (56) er anordnet åpninger (58, 59) som er rettet på skrå nedover og utover, idet minst en åpning (58) er anordnet ved den side av det rørformete element (56) som vender mot smelte- og raffineringskammeret (3) i ovnen, og minst en åpning er anordnet på den side som vender mot arbeidskammeret (6) i ovnen (fig. 14, 15).

12. Innretning som angitt i påstand 10, karakterisert ved at det rørfor-mete element (65) bare på en side er forsynt med en åpning (67) og er festet til en bærer (72) som er dreibart montert på en understøttelse (73) (fig. 16, 17).

13. Innretning som angitt i påstand 10 eller 11, karakterisert ved at åpningen eller åpningene (58, 59) er forsynt med en stengeinnretning (62) som er anordnet innenfor det rørformete element (56) og er forbundet med en manøvrerings-stang (64) (fig. 15).

14. Innretning som angitt i påstand 9, karakterisert ved at hvert rørfor-met element (65) er forsynt med flere til-førselsrør (68, 69, 70) for det temperaturregulerende fluidum, idet minst ett til-førselsrør (68) tjener for innføring av et kjølefluidum, og minst ett tilførselsrør (69 —71) tjener for å innføre en brennbar blanding (fig. 16).

15. Innretning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at de rørformete elementer er forbundet ved hjelp av opp-hengningsbøyler (27) med en bærebjelke (28) som på sin side er opphengt ved hver av sine ender på taljer (30) som er montert på bærebjelker (29) festet med sine ender på søyler (22) som er uavhengige av ovns-muringen (1, 19, 20), idet eventuelt opp-hengningsbøylene (27) er fritt opphengt på den øvre glatte overflate av bærebjelken (28) og er forskyvbare langs bærebjelken (fig. 4).

16. Innretning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at hvert rørfor-met element er opphengt på en tannstang (79, 80), i hvilken griper inn et tannhjul (85) som er forbundet med en løfte- og senkeinnretning bestående av en endeløs skrue (86) og en ved hjelp av en veiv (88) dreibar pinjong (87), hvilken innretning er montert på en vogn (82, 83) som beveger seg i tverretning av ovnsaksen på bærere som oventil dekker den vertikale tverrspalte (13) gjennom hvilken passerer de rørformete elementer i skjermen.

17. Innretning om angitt i en av på-standene 1—16, karakterisert ved at over elementene er anordnet en mantel (31) som avstenger utover den vertikale tverrspalte (13) i hvelvet (11, 12) for den mellomliggende sone (7), hvilken mantel er forsynt med adgangsåpninger (32) for ma-nøvreringsinnretningene for skjermens elementer (fig. 4, 5).