NO115853B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og innretning for raffinering av smeltet glass.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for raffinering av smeltet glass i en smelteovn og/eller en raffineringsovn bestående av en tank omfattende en yttervegg, en ovnstopp eller et dekke og en såle, hvor tanken inneholder en smeltet glassmasse som kontinuerlig fornyes ved tilsetning av råmaterialer som smelter etterhvert som glasset strømmer gjennom tankens bunnsåle og ut til de ovnsavdelinger som mater glass-forme-installasjonene.

Oppfinnelsen vedrører også en ovn for smelting og/eller raffinering, til utførelse av opp-finnelsens fremgangsmåte.

Oppfinnelsen anvendes generelt for raffinering av smeltet glass, og mer spesielt smeltet glass som brukes til kontinuerlig fremstilling av hule gjenstander av støpt, arktrukket eller ut-valset glass.

Glasset som brukes til fremstilling av disse

gjenstander lages 1 tankovner omfattende et

stort rom inneholdende en stor mengde smeltet glass. Råmaterialene innføres i ovnen i den ene ende av rommet, mens det smeltede og raffinerte glass flyter i den motsatte ende til de rom eller avdelinger som mater glassforme-installasjonene. Råmaterialene føres derfor inn i ovnen på den smeltede glassbad-overflate som beveger seg horisontalt fra den fremre ende i ovnsrom-met til motsatte bakre ende av dette. Råmaterialene trekkes med på det smeltede glassbad en relativt lang strekning til en første, sterkt oppvarmet sone hvor materialene smeltes. Den smeltede masse fortsetter å strømme mot en annen sone eller avdeling hvor glassmassen raffineres. Denne raffineringssone må være tilstrekkelig lang, slik at glasset kan bli tilstrekkelig raffinert før det strømmer inn til mate-installasj onene for glassforming.

Varme-virkningsgraden i slike ovner er meget dårlig, fordi det må tilføres en stor varme- mengde, større enn den nødvendige varmemeng-de til smelting av råmaterialene, for kompense-ring av varmetapene gjennom ovnstoppen, ovnens såle og ovnsveggene, som alle frembyr en stor overflate mot den omgivende atmosfære. Dessuten er det velkjent at disse ovner med meget dårlig varmeøkonomi også har andre ulemper som er meget uheldige når det gjelder det fremstilte glassets kvalitet.

Når glasset kommer i kontakt med ovnens kalde vegger vil glasset kontinuerlig nedkjøles under glassets fremadgående strømning, slik at det oppstår konveksjonsstrømmer. Det nedkjølte glasset strømmer ned langs veggene, deretter under de varmere glass-soner, og når de varmere sentral-soner, spesielt smeltesonen, hvor glasset oppvarmes igjen. Endelig strømmer dette glass

opp mot glassmassens overflate, og bare en del av det glass som strømmer fremover brukes i mate-installasj onene for formning av glass-massen.

Også disse mate-installasj oner bruker bare en del av den smeltede glassmasse som strømmer inn i disse rom, fordi glasset også i disse matnings-rom nedkjøles når det kommer i kontakt med rommenes vegger, og glasset går tilbake til smeltesonen i form av konveksjons-strømmer.

Disse forskjellige konveksjons-strømmer for-årsaker ikke bare en aktivering av varmeutveks-lingen mellom glass og ovnsvegger, men de gjør også at glasset ikke blir perfekt homogenisert. Disse strømmer er meget sterke strømmer som gradvis nedbryter eller oppløser ovnsveggene eller ovnens såle bestående av ildfast materiale, og dette rives løs og de løsrevne partikler med-føres av nevnte strømmer til smeltesonen hvor de blander seg med glassets topp-lag som strøm-mer forover mot mateinstallasj onene for glass-formingen. På grunn av at disse glass-strømmer i topp-lagene strømmer hurtig fordi strømmene samtidig mater formings-avdelingene og nevnte konveksjons-strømmer, trekker nevnte glass-strømmer med seg ovnspartiklene av ildfast materiale før disse er gitt tilstrekkelig tid til å synke til bunns eller å bli oppløst av det smeltede glass. Selv om partiklene smeltes eller delvis smeltes er de vanskelige å blande med det smeltede glass, og viser seg i de ferdige produkter i form. av heterogene striper eller merker. Topp-strømnin-gene trekker også med seg usmeltede partikler av ovnsmateriale, hvilke ødelegger glasset ved å vise seg som forurensninger eller korn i pro-duktene. For å hindre at glasset ødelegges av disse forurensninger, nedsenkes eller neddyppes en barriére eller et sperre-legeme i øvre del av det smeltede glassbad, ved enden av smeltesonen. Selv om dette legemet holder tilbake en del av de forurensninger som flyter på glassbadets overflate, er barriéren ikke istand til å tilbake-holde de små korn som er fordelt inne i glass-massen, og heller ikke de heterogene smeltede glasspartier som derfor når mate-installasjonene.

Det er også kjent vertikale ovner hvor den smeltede glassmasse tas ut fra ovnens nedre del, f. eks. gjennom ovnssålen. Varmevirkningsgra-den for slike ovner er høyere enn for tankovnene, men hva angår glassraffineringen byr disse ovnene på de samme ulemper som tankovnene fordi konveksjons-strømmene som oppstår når glasset kommer i kontakt med ovnens kalde vegger strømmer oppover i en retning som er motsatt av glassets vanlige strømningsretning, som er ovenfra og nedover mot ovns-sålen. Følgelig må glasset raffineres i en spesiell separat sone i disse ovner, og oppvarmes her slik at disse vertikale ovner likevel ikke blir så økonomiske. Det har aldri vært brukt vertikale ovner til smeltning av de meget store glassmengder som tren-ges for kontinuerlig fremstilling av plateglass. Vertikale ovner brukes nesten utelukkende til smelting av mindre mengder spesial-glass f. eks. optisk glass som må over-raffineres under spe-sielle betingelser.

Foreliggende oppfinnelse vedrører ovner av sistnevnte type, og muliggjør en meget god raffinering av glasset på økonomisk måte, fordi varmetapene reduseres betraktelig. Glasset som føres til matnings-installasj onene for glassforming, homogeniseres perfekt og er fri fra usmeltede korn eller spor. Disse fordeler vil belyses i den følgende tekst, hvor oppfinnelsen beskrives.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte og en ovn for smeltning og/eller raffinering, hvor glass-smelteovnen omfatter en tank bestående av en yttervegg, en ovnstopp og en såle, hvor nevnte tank inneholder en smeltet glassmasse som kontinuerlig fornyes av råmaterialer som smelter etterhvert som det smeltede glasset strømmer gjennom tankens såle og inn i mate-avdelingene eller mate-installasj onene som former glass-massen til gjenstander.

Oppfinnelsen vedrører altså en fremgangsmåte ved raffinering av smeltet glass i en smelteovn og/eller raffineringsovn, som omfatter en tank dannet av en ytre omsluttende vegg, tanktopp og ovnssåle, utstyrt med minst én åpning, hvilken tank inneholder en smeltet glassmasse som kompletteres kontinuerlig ved tilførsel av råmaterialet for smeltning på overflaten etterhvert som glasset renner gjennom åpningen i bunnen mot utløpet for glassformningsinnretningene, og fremgangsmåten erkarakterisertved at man gir det øverste lag av glassmassen, som inneholdes i tanken, en horisontal vesentlig sirkulær bevegelse, at man isolerer en sentral del fra tankens yttervegger under dens progresjon nedover for å trekke mot utløpsåpningen en sentral del av glassmassen, at man begrenser temperaturen av det øverste, bevegede lags sentralsone til en verdi som maksimalt er lik temperaturen i den omgivende sone.

Den smeltede glassmasse som strømmer nedover mot ovns-sålen homogeniseres på hensikts-messig måte ved å utjevne glassmassens temperatur i horisontal retning, idet glassets øvre lag settes i en horisontal sirkelbevegelse. Ettersom glasset strømmer nedover mot ovnens såle, vil denne overliggende sirkelbevegelse bevirke en nedoverrettet skruebevegelse. Denne skruebevegelse forsvinner gradvis ettersom glasset nær-mer seg tankens såle, og de tynne glassmasse-sjikt glir på hverandre og utveksler varme og glass som resulterer i at glassmassen blir tilstrekkelig jevnt oppvarmet.

Glassmassens øverste lag settes i roterende bevegelse ved å utsette glasset for påvirkning av minst en brenner hvor brennerflammen rettes i glassets rotasjonsretning. Brennerflammen kan enten rettes mot glassmassensoverflate eller føres direkte inn i glassmassen.

For jevnt å føre glassmassen nedover mot

ovnens såle hvor glasset skal formes, er det fordelaktig å begrense temperaturen i den sentrale sone i glassmassens øvre lag slik at denne temperatur ikke overstiger de omgivende glass-so-ners temperatur. Sentralsonens temperatur kan begrenses ved å kjøle glasset i denne sone, eller ved å oppvarme det mindre enn glasset omkring.

Temperaturen på den smeltede glassmasse

som strømmer nedover mot ovns-sålen holdes jevn ved å isolere glasset mot ovnens ytter-vegger, som vil nedkjøle glasset. Det oppstår således ingen konveksjons-strømmer i glassmassen. Man har funnet at glassmassens øvre parti ble raskt raffinert under disse betingelser, at glasset ble perfekt homogenisert og at temperaturen i glass-massen var meget jevn. Den smeltede glassmasse bibeholder således både homogenitet og jevn temperatur når den strømmer nedover mot ovnens såle, fordi strømningene ikke forstyrres av konveksj ons-strømninger.

Råmaterialene innføres langs den perifere sone eller på hele glassmassens overflate, eller fortrinnsvis på overflaten av et smeltet glassbad som befinner seg i et rom som tilstøter tanken. I sistnevnte tilfelle innføres nevnte råmaterialer i tanken i en retning som tilsvarer den roterende bevegelse som glasset i hovedtanken utsettes for. I henhold til en annen utførelse av oppfinnelsen smeltes råmaterialene i en smelte-sone som er atskilt fra tanken, og det smeltede glass innføres i hovedtanken med en retning som tilsvarer rotasjonsbevegelsen.

De råmaterialer som innføres i den smeltede

glassmasses perifere sone trekkes med av glasset i en roterende bevegelse. For å føre råmaterialene som befinner seg på den smeltede glass-overflate i en tilstøtende beholder inn mot hovedtankens glassmasse, blir nevnte lille glass-overflate utsatt for virkningen fra minst en

brenner som er rettet skrått nedover mot badets overflate i en retning som tilsvarer glassmassens rotasjonsbevegelse i hovedtanken. Når nytt glass som er smeltet i en sone atskilt fra nevnte tank

skal innføres i hovedtanken, utsettes denne glassmasse for virkningen fra minst en brenner som er neddykket i glasset og som peker i en retning som tilsvarer den nevnte rotas jons-bevegelse for glassmassen i hovedtanken.

Oppfinnelsen vedrører videre en smelte- og/ eller raffineringsovn for utførelse av fremgangsmåten, hvor ovnen omfatter yttervegg, tanktopp og såle (ovnsbunn) inneholdende en smeltet glassmasse som kontinuerlig fornyes med råmaterialer som smelter etterhvert som glasset strømmer nedover mot ovnsbunnen og mot ut-løpsåpningene for glassformningsinnretningene, og ovnen erkarakterisert vedat tanken er forsynt med en ekstra innervegg reist på ovnssålen og omsluttet av ytterveggene, hvilken innervegg er lavere enn nivået for den omgivende glassmasse og som oppdeler tanken i to rom eller soner, nemlig en midtsone begrenset av innerveggen og en omkretssone begrenset av innervegg og yttervegg, således at sistnevnte sone inneholder glassmasse som isolerer. glassmassen i den innenforliggende midtsone, mens glass-massen i midtsonen strømmer nedover mot ovnsbunnen.

Glasset i midt-sonen er følgelig ikke i kontakt med tankens kalde yttervegger, slik at det ikke kan oppstå noen konveksjons-strømmer i glasset som strømmer nedover.

For å holde den smeltede glassmasses temperatur jevn, omfatter tanken anordninger som skal begrense temperaturen i sentralsonen av det øvre lag i glassmassen. Denne temperatur begrenses på en meget enkel måte, nemlig ved hjelp av en åpning i tanktoppen eller taket over det smeltede glassbadets sentralsone, idet denne åpning virker som utstrømningsåpning for ut-viklede gasser. Den varme som utstråles mot denne åpning fra glassmassens sentralparti i øvre lag tapes, mens tanktoppen bare mottar en del, av varmestrålingen fra badets yttersone og reflekterer en del av denne varmestråling. Dette resulterer i at det øverste lag i den smeltede glassmasse blir avkjølt jevnt på grunn av at glassets sentralparti som bare mister varme ved stråling, nedkjøles nesten like sterkt som den omgivende perifere sone som mister varme både på grunn av varmestråling og varmeover-føring til tankens yttervegger.

Tanken omfatter også en anordning for kjø-ling av sentralpartiet på overflaten av den smeltede glassmasse, hvor anordningen befinner seg i tankens sentrale sone. Hvis avstanden mellom tank-toppen og det smeltede glassbadets overflate er liten, plasseres en kjøleinnretning f. eks. med form av en sirkulær boks nedkjølt ved hjelp av kjølevæske, i nevnte tanktopps sentralparti. Hvis denne avstand ikke er så liten, plasseres kjøleinnretningen fortrinnsvis mellom tanktoppen og det smeltede glassbadet nær sistnevnte.

I andre tilfelle ville det være gunstig å senke sentralpartiet i tanktoppen, slik at denne del av taket kan absorbere en betraktelig større varme-mengde i form av varmestråler fra glassbadets sentralsone. Videre ville det være fordelaktig at varmoverførings-koeffisienten for tanktoppens sentralparti er høyere enn denne koeffisient for det omgivende takparti, og dette kan gjøres ved å oppbygge tanktoppens midtparti av et materiale med stor varmeoverførings-koeffisient, eller hvis tanktoppen er varmeisolert, og sørge for en mindre varmeisolering i denne midtsone enn for de omkringliggende partier. Endelig kan tanktoppens midtparti utstyres med en anordning for å blåse kjølemedium mot glassbadets midtparti. Dette kjølesystem er særlig gunstig, fordi kjøle-virkningen lettvindt kan reguleres, ved å regulere den mengde luft som blåses ned og ved å regulere avstanden fra badets overflate.

Det er f. eks. anordnet brennere som føres gjennom tankens yttervegg og inn over det smeltede glassbadets omkretssone, idet brennerne rettes skrått nedover i en retning som vil gi det øvre lag i glassbadet den ønskede roterende bevegelse. Man anvender brennere hvor flamme-størrelse og virkningsradius kan reguleres, og brennerne anvendes samtidig for smelting av materiale og for rotering av glassmassen. Denne roterende bevegelse kombinert med temperatur-reguleringen i glassbadets sentralparti sørger for jevn temperatur og homogeniserer samtidig glasset. Det finnes minst en åpning i tanktoppen eller i tankens yttervegg for utløp av avløps-gasser.

Ifølge en annen utførelse av oppfinnelsen, smeltes glassmaterialene ved varmestråling fra gassbrennere eller ved hjelp av elektriske mot-standselementer, mens den roterende bevegelse tilveiebringes av minst en brenner som er anordnet over den perifere sone av det smeltede glassbad i en retning som vil gi den ønskede sirkulerende bevegelse.

Smeltet glass fremstilt av råmaterialer som f. eks. smeltes i den omkringliggende perifere sone, mates kontinuerlig til det smeltede glassbad. Et slikt matesystem byr på en rekke mulig-heter for tilpasning til kjente ovns-matnings-systemer.

I henhold til en spesielt enkel utførelse av oppfinnelsen, er tankens yttervegg utstyrt med minst en åpning plassert over det smeltede glassbadet, og hvorigjennom en innmatningsanord-ning slipper råmaterialer til glasset på overflaten av glassbadets perifere sone. Ifølge en annen fremgangsmåte hvorved utløpsgassene brukes for smelting av råmaterialene, fordeles råmaterialene på glassbadets omkretssone gjennom minst en åpning i tanktoppens periferi. Materialer som er innført på glassbadets overflate føres med av den smeltede glassmasse og føres i en roterende bevegelse under deres smelting.

I henhold til en utførelse av oppfinnelsen som innebærer store fordeler, er tanken forbundet gjennom dens yttervegg med et lite rom utstyrt med oppvarmingsanordninger og en innretning for innføring av råmaterialene i ovnen. Disse råmaterialer kan smeltes i det lille rommet, eller føres inn mot hovedtankens omgivende sone. For smelting av råmaterialene i denne lille avdeling, er sistnevnte atskilt fra hovedtanken av en vegg som er delvis nedsenket i glassbadets øvre lag. Denne vegg hindrer materialene i å føres inn i hovedtanken før de er smeltet. Den fremstilte smeltede glassmasse strømmer inn i hovedtankens omkretssone under nevnte vegg. Det er anordnet minst en brenner som stikker gjennom veggen i hovedtankens omkretssone, under det smeltede glassbadets overflate i en retning som setter glasset i sirkulerende bevegelse.

Det er også fordelaktig å innføre råmaterialene fra nevnte nabo-rom og inn i hovedtanken. For dette formål lar man det smeltede glassbadets overflate være uten hindringer, og nevnte nabo-rom atskilles fra hovedtanken ved hjelp av en vegg som bygges på ovns-sålen, og hvor veggen har en høyde som ikke overstiger høyden av det smeltede glassbad. Tanken forsynes med minst en brenner som stikker gjennom ovnens vegg, og ut over det smeltede glassbadets overflate, hvor brenneren rettes nedover slik at glasset settes i roterende bevegelse.

Det er også åpenbart at nevnte nabo-rom kan brukes uten. noen vegg av nevnt type..

Råmaterialene kan innføres i nevntefom

ved hjelp av velkjente innmatnings-anordninger. I henhold til en foretrukket utførelse av oppfinnelsen, er det imidlertid anordnet en varmeveksler-kolonne som med sin nederste ende er forbundet med en åpning hvorigjennom glass-smelte-tankens avløpsgasser strømmer, idet råmaterialene innføres i varmevekslerens øvre ende og således forvarmes. Denne varmeveksler plasseres over glassmassens overflate i det til-støtende smelte-rom.

Endelig er det også fordelaktig i sentrum av tanktoppen å anordne en åpning gjennom hvilken en hj elpematningsanordning kan innføre en regulerbar mengde råmaterialer på det smeltede glassbadets midtsone. Denne innføring av ekstra råmateriale er en meget effektiv varme-regulering.

Tankens bunnsåle er i midten utstyrt med minst en åpning som er forbundet med en eller flere kanaler som fører det smeltede glasset til de installasjoner som former glasset. Tankbun-nen kan også utstyres med flere åpninger som hver er forbundet med sin kanal for transport av smeltet glass til formings-installasjoner.

De vedlagte tegninger viser enkelte utførel-seseksempler av oppfinnelsen, som eksempler. Fig. 1 viser i vertikalt snitt gjennom planet 1—1 på fig. 2, en ovn i henhold til oppfinnelsen, med meget enkel konstruksjon, hvor råmaterialene innføres fra siden, og hvor utløpskanalen befinner seg i tankens bunnsåle. Fig. 2 er et horisontalt snitt gjennom planet II—II på fig. 1. Fig. 3 er et vertikalt snitt gjennom en ovn av samme type som vist på fig. 1 og 2, omfattende en innretning for innblåsing av luft. Fig. 4 viser et horisontalt snitt gjennom en ovn utstyrt med tre utmatningskanaler forbundet med ovnssålen. Fig. 5 viser et vertikalt snitt gjennom en ovn som mates med råmaterialer gjennom en åpning i tankens topp. Fig. 6 viser et vertikalt snitt gjennom en ovn hvor råmaterialene innføres gjennom en varme-vekslersone. Fig. 7 viser et horisontalt snitt gjennom planet VII—VII på fig. 8, og illustrerer en ovn hvor råmaterialene innføres i et tilliggende side-rom til tankovnen. Fig. 8 viser et vertikalt snitt gjennom planet VIII—VIII på fig. 7. Fig. 9 viser et vertikalt snitt gjennom en ovn hvor råmaterialene innføres i et tilliggende rom, gjennom en varmevekslerkolonne. Fig. 10 viser et horisontalt snitt gjennom en ovn utstyrt med tre utmatningskanaler forbundet med tre åpninger i ovns-sålen. Fig. 11 viser et horisontalt snitt gjennom en ovn forsynt med 8 kanaler forbundet med 8 åpninger i ovnsbunnen.

På figurene er like deler forsynt med samme henvisningstall.

Ovnen som er vist på fig. 1 og 2, er bygget opp av en tank 1 bestående av en ringformet vegg 2 av ildfast materiale, en tanktopp eller et deksel 3 samt en såle 4. En sekundær sirkulær vegg 5, konsentrisk med den første, er oppbygget på sålebunnen 4 opptil en høyde som rager noe under overflaten for den smeltede glassmasse 6 som befinner seg i tanken 1, hvor glass-overflaten er betegnet med 7. Den ringformede vegg 5 oppdeler tanken 1 i to avdelinger, en avdeling eller rom 8 omgitt av veggen 5, og en perifer avdeling 9 begrenset av veggene 2 og 5. Tanktoppen 3 er i midten forsynt med en åpning 10 forbundet med et rør 11 for utslipning av av-løpsgasser, eventuelt gjennom en varmegjenvin-nings-innretning som ikke er vist på tegningen. Veggen 2 er forsynt med en åpning 12 hvorigjennom råmaterialene 13 innføres i en matetrakt 14 på overflaten 7 av det smeltede glassbadet 6 over avdelingen 9, ved hjelp av en fordelervalse 15 forsynt med blader, samt et skråplan 16. Brennere 17 stikker gjennom veggen 2 og munner ut over overflaten 7 for det smeltede glassbad 6, og disse brennere er rettet skrått nedover i en retning tangensielt til en sirkellinje som befinner seg mellom de to vegger 2 og 5 i samme avstand fra disse to vegger. Øvre lag i dette glassbad 6, utsatt for virkningen av brennerne, føres i en roterende bevegelsce samtidig med at råmaterialer som dekker ovnens perifere sone smelter i løpet av den roterende bevegelse. Den smeltede glassmasse i den perifere avdeling 9 tar ikke direkte del i matningen av de innretninger hvor-fra den smeltede glassmasse trekkes for formning, men holder veggen 5 på en temperatur som sikrer at denne veggen ikke kan gi opphav til konveksjonsstrømninger i det smeltede glassbad i avdelingen 8. Det smeltede glass strømmer fra rommet 8 og mot glassutmatningsinnretnin-gene gjennom kanal 18 forbundet med åpningen 19 i ovnsbunnen 4.

Ovnen vist på fig. 3 er av samme type som vist på. fig. 1 og 2, men er dessuten utstyrt med en innretning for blåsing av et kjøle-medium mot sentralsonens overflate i det smeltede glassbad. Åpningen 10 hvortil utløpsrøret 11 er forbundet er anordnet utenfor midtsonen av ovnstoppen 3. Denne ovnstopp eller taket 3 er sentralt utstyrt med en åpning 20 for gjennomføring av et rør 21 forbundet med en vifte 22, gjennom en rørledning 23 utstyrt med reguleringsventil 24. Høyden av pipeutløpet 21 reguleres ved forskyv-ning av røret 21 i røret 23 .

Fig. 4 viser en ovn av samme typen som vist på figurene 1, 2 og 3, med unntagelse av at åpningene 19 i ovnssålen står i forbindelse med tre kanaler 25, 26 og 27. Kanalene 25 og 26 mater f. eks. to avdelinger 28 og 29 til fremstilling av trukket glass, mens kanalen 27 mater en avdeling 30 forsynt med en utpresnings-anordning 31 til blåsning av flasker, hvor sistnevnte ikke er vist på tegningen .

Hva angår utførelsen vist på fig. 5, er veggen i dette tilfelle ikke utstyrt med noe hull for inn-føring av råmaterialer. Råmaterialene innføres gjennom en rekke åpninger 32 i ovnstoppen, langs en omkretssone i nevnte ovnstopp og inn-føres på overflaten av det smeltede glassbad langs en perifer sone i glassbadet. Over taket eller ovnstoppen 3 er det montert en matetrakt 33 som inneholder råmaterialene 13, og mate-traktene er utstyrt med et konisk utspredende bunnparti 34 hvori en lignende konus 35 sørger for å føre råmaterialene mot åpningene 32. En roterende skive 36 fordeler materialene til konus 35.

Over sentralsonen i det smeltede glassbadet kan det befinne seg en kjøle-enhet f. eks. en vannkjølt rund boks 37 forbundet med innløps-og utløpsrør 38 og 39. Avløpsgassene fra ovnen føres ut gjennom åpningen 40 i veggen 2. Fig. 6 viser en ovn av samme type som vist på fig. 5, men hvor de utstrømmende gasser brukes til forvarmning av råmaterialene. I denne hensikt, er veggen 2 forlenget vertikalt slik at det dannes en kolonne 41. Ovnstoppen 3 er utstyrt med det samme innmatnings-system som vist på fig. 5. Ovnstoppen er videre utstyrt med en sentral åpning 10 forbundet med et utløpsrør 11 for avløpsgasser, hvor dette rør er ført tett gjennom traktbunnen 34 og konusen 5. Råmaterialene 13 som faller ned langsmed veggen 2 blir følgelig oppvarmet av de gasser som strømmer oppover i motsatt retning. Fig. 7 og 8 viser en annen utførelse av oppfinnelsen hvor råmaterialene smeltes i en side-beholder som ligger inntil den omgivende perifere beholder inne i tanken. Veggene 2 og 5 er formet til en polygon som gir en geometrisk figur som er spesielt egnet til formålet, og som kunne ha vært brukt ved konstruksjonen av ovnene i henhold til fig. 1 til 6, men uten at den angitte geometriske figur ef den eneste løsning. Den perifere vegg 2 eller 9, er forsynt med en åpning hvorigjennom det omgivende rom 9 står i forbindelse med side-beholderen 43 som er oppbygget av sålen 44 som er en forlengelse av sålebunnen 4 i tanken, frontveggen 45, og sideveggene 46 og

47. Sideveggen 47 er en forlengelse av veggen 48

tilhørende det innelukkede rom 2. Veggpartiet 49, som ligger inntil rommet 2, og som befinner seg over det smeltede glassbad 7, er nedsenket i nevnte glassbads øvre lag slik at råmaterialene i usmeltet tilstand ikke kan finne vei inn i tanken. Råmaterialene 13 i matetrakten 14 slippes ned på det smeltede glassbadets overflate i enden av side-rommet 43, ved hjelp av et matehjul 15 forsynt med blad. Brennere 50 er ført gjennom veggene 46, 47. Andre brennere 51 stikker gjennom frontveggen 45 og munner ut under det smeltede glassbadets overflate i en retning som er egnet til å sette glasset i tanken i roterende bevegelse. Ovnen er videre forsynt med et deksel-stykke 52 av ildfast materiale, plasert mellom det lukkede rom 2 og matehjulet 15 og utstyrt med en åpning 53 for avløp av de dannede gasser i siderommet gjennom rørledning 54. Tanktoppen i tanken 1 er utstyrt med en åpning 10 og et rør 11 for avløp av avløpsgasser fra tanken.

Varme-strålede gassbrennere 55 med regulerbar innstilling er plasert i nærheten av tank-toppen 3 og over rommet 9. Om nødvendig kan befinnes mange slike strålingsbrennere, og disse kan være fordelt over et større område. I stedet for varmestrålende gassbrennere, kan man f. eks. installere elektriske motstander av siliciumkar-bid eller siliciummolybdenat.

Videre er tanktoppen 3 utstyrt med en midt-åpning 56 samt en ekstra innmatnings-anordning for råmaterialer, omfattende en mateskrue 57 som fører råmaterialene 3 ned i en liten trakt

58. Ved å regulere materialstrømmen til ovnen fra denne mate-anordning, kan det skiveformede lag 59 av materialer som flyter på det smeltede glassbadets midtparti reguleres både hva angår tykkelse og utbredelse. Dette lag tillater å begrense temperaturen i den smeltede glassmasses

sentralsone til den ønskede verdi.

Som et alternativ viser fig. 9 et side-rom plasert på samme måte som vist på fig. 7 og 8, men hvor materialene under smelteperioden inn-føres mot det omkringliggende rom 9. Over nevnte siderom befinner det seg en kolonne som brukes for oppvarmning av råmaterialer som innføres i ovnen. Den hexagonale vegg 2 er i den øvre del og på en av sidene utstyrt med en åpning 60 hvorigjennom tanken 1 står i forbindelse med siderommet 61, bestående av ovnsbunn 62, frontvegg 63, og sidevegger 64, idet det smeltede glassbadets høyde er noe større enn sideveggens høyde i dette åpningsparti. Brennere 65 går gjennom frontveggen 63 og munner ut inne i det lukkede rom over det smeltede glassbadet, idet brennerne er rettet skrått nedover og i en retning som vil sette glasset i roterende bevegelse i tanken 1. Veggene 64 er også utstyrt med en brennere 66 rettet nedover mot det smeltede glassbadet og innover mot tanken 1. Deksel - stykkket 67 i rommet 61 har en åpning 68, med en overliggende kolonne 69 hvorigjennom råmaterialene 13 slippes ned i ovnen gjennom en åpning 70 i kolonne-toppen 71. Anordningen for innføring av råmaterialer til ovnen består av en mateskrue 72 som slipper materialene ned på en fordelingskonus 73. Kolonnen 69 er nederst forbundet med røret 11 som gjennomstrømmes av avløpsgasser fra hovedtanken og siderommet. Gassene strømmer oppover inne i kolonnen 69

i motsatt retning av råmaterialene, og føres til slutt utigjennom rørledning 74. Tanktoppen 3

er forsynt med et varmeisolert deksel 75 hvis tykkelse avtar fra dekselets omkrets og innover mot dets sentrum, slik at glassbadets midtparti kjøles sterkere på grunn av stråling enn badets perifere sone.

Fig. 10 viser en annen utførelse for matning av smeltet glass til formings-installasjonene. I denne ovnstype er tanksålen 1 utstyrt i dens midtparti med tre åpninger 76, 77 og 78 som hver er forbundet med tre forskjellige matekanaler 79, 80 og 81.

Antall kanaler er åpenbart ikke begrenset til tre.

Fig. 11 viser som eksempel en ovn utstyrt med 8 kanaler hvis aksjer skjærer hverandre i ett punkt, og kanalene mates med smeltet glass fra ovnen gjennom hver sin åpning. Det smeltede glass fordeles jevnt til de 8 kanaler ved å for-binde de 4 kanaler 82 med de 4 åpninger 83 som ligger langs en sirkellinje 84, mens kanalene 85 resp. er forbundet med de 4 åpninger 86 som er plasert langs en sirkellinje 87 konsentrisk til den første.

Claims (13)

1. Fremgangsmåte til raffinering av smeltet glass i en smelteovn og/eller raffineringsovn, som omfatter en tank dannet av en ytre omslut-

tende vegg, tanktopp og ovnssåle, utstyrt med minst én åpning, hvilken tank inneholder en smeltet glassmasse som kompletteres kontinuerlig ved tilførsel av råmaterialer for smeltning på overflaten etter hvert som glasset renner gjennom åpningen i bunnen mot utløpet for glassformningsinnretningene, karakterisert v e d at man gir det øverste lag av glassmassen, som inneholdes i tanken, en horisontal vesentlig sirkulær bevegelse, at man isolerer en sentral del av glassmassen fra tankens yttervegger under dens progresjon nedover mot utløps åpningen og at man begrenser temperaturen av det øverste, bevegede lags sentralsone til en verdi som maksimalt er lik tempreaturen i den omgivende sone.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at en flamme rettes tangensialt nedover mot det smeltede glassbadets overflate.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1,. karakterisert ved at en flamme innblåses tangensialt direkte i den øvre del av den smeltede glassmasse.

4. Smelte- og/eller raffineringsovn for ut-førelse av fremgangsmåten som angitt i et eller flere av de foregående krav, hvor ovnen omfatter en yttervegg, tanktopp og såle (ovnsbunn) inneholdende en smeltet glassmasse som kontinuerlig fornyes med råmaterialer som smelter etter hvert som glasset strømmer nedover mot ovnsbunnen og mot utløpsåpningene for glassformningsinnretningene, karakterisert ved at tanken er forsynt med en ekstra innervegg (5) reist på ovnssålen (4) og omsluttet av ytterveggene (2), hvilken innervegg (5) er lavere enn nivået for den omgivende glassmasse og som oppdeler tanken (1) i to rom eller soner, nemlig en midtsone (8) begrenset av innerveggen (5) og en omkretssone (9) begrenset av innervegg (5) og yttervegg (2), således at sistnevnte sone (9) inneholder glassmasse som isolerer glassmassen i den innenforliggende midtsone (8), mens glass-massen i midtsonen (8) strømmer nedover mot ovnsbunnen.

5. Ovn ifølge krav 4, karakterisert ved at tanken omfatter minst en anordning for avkjøling av det øvre lag av den smeltede glassmasses midtsone.

6. Ovn ifølge krav 5, karakterisert v e d at tanktoppen i dens midtparti og over den sone som skal avkjøles er utstyrt med en åpning (10) for utløp av avløpsgasser.

7. Ovn ifølge krav 5, karakterisert ved at tanktoppen i dens midtparti er forsynt med minst én kjøleanordning.

8. Ovn ifølge krav 5, karakterisert ved det gjennom tanktoppens (3) midtparti er ført en anordning (21, 20, 23, 24, 22) for inn-blåsning av kjølegass mot overflaten av det smeltede glassbadets midtparti.

9. Ovn ifølge et eller flere av kravene 4—8, karakterisert ved at tanktoppens (3) midtparti er nedsenket.

10. Ovn ifølge et eller flere av kravene 4—9, karakterisert ved at en eller flere brennere (17) er ført gjennom tankens yttervegg (2) og munner ut over det smeltede glassbadets omkretssone, idet brennerne er rettet ned mot glass- overflaten i en retning som • vil gi glasset den ønskede roterende bevegelse.

11. Ovn ifølge et eller flere av kravene 4—10, karakterisert ved at det er ført minst én brenner gjennom tankens yttervegg og direkte inn i den øvre del av den smeltede glassmasse, i en retning som tilsvarer bevegelsen for øvre lag av glassmassen.

12. Ovn ifølge et eller flere av kravene 4—11, karakterisert ved at tankens yttervegg (2) er forsynt med en åpning (12) som er plasert over det smeltede glassbadets nivå, hvorigjennom råmaterialer innføres i ovnen på glassets overflate.

13. Ovn ifølge et eller flere av kravene 5—12, karakterisert ved at tanktoppen er forsynt med minst én åpning (32), hvorigjennom råmaterialer innføres på glassbadets overflate.