NO149935B - Fremgangsmaate til styring av linjetrykkfordelingen til en valse, og en tilsvarende valse - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte som angitt

i krav l's innledning, og en tilsvarende valse, som er kjent i fra DE-AS 23 32 861.

Det er kjent flere valsekonstruksjoner med omløp-' ende hulvalse og faststående tverrhode, hvor linjetrykkets forløp kan styres til en viss grad. Disse valser arbeider med i det indre av hulvalsen og langs denne fordelte, mellom tverrhodet og hulvalsen virkende støtteelementer som over-fører krefter i fra tverrhodet til hulvalsens inneromkrets og avstøtter seg mot tverrhodet, hvorved tverrhodet underkastes en nedbøyning inne i hulvalsen. Støtteelementene vil herved tilveiebringe de for linjetrykket nødvendige krefter. For å oppnå variasjoner i linjetrykket styres de enkelte støtteelementer.

Ved en i fra US-PS 3 119 324 kjent utførelse

er det langs tverrhodet plassert stempel/sylinderenheter som virker mot støttesko som avstøtter seg via en olje-

film mot innerveggen i hulvalsen. Det til de enkelte stempel/sylinderenheter tilførte trykk kan styres forskjell-ig. Ved den fra DE-OS 22 30 139 kjente utførelse har støtte-skoene kammere på den mot hulvalsens innervegg vendte side. Disse kammerne tilføres trykkvæske gjennom strupeboringer

fra sylinderrommet i stempel/sylinderenhetene, slik at støtteskoene avstøttes i det minste delvist hydrostatisk og kreftene overføres til hulvalsens innervegg gjennom den i kammerne forhåndenværende trykkvæske.

Fra den i DE-PS 14 61 066 viste utførelse er

det kjent å utforme et langsgående spor i tverrhodet. I dette sporet anordnes det etter hverandre flere listformede stempler som trykker med glidesko mot hulvalsens inner-

vegg. Trykkvæsketrykket kan styres separat.

Ved de foran nevnte utførelsesformer skjer linjetrykkstyringen i støtteelementer som samtidig også tilveiebringer det totale linjetrykk. Fra DE-AS 23 32 861

er det kjent en valse hvor en del av linjetrykket tilveiebringes av den i et langsgående kammer forhåndenværende trykkvæske, idet dette trykk er overlagret trykket til støtteelementene i samsvar med utførelsen i DE-OS 22 3 0 13 9

hvilke trykkelementer befinner seg i det indre av det mot valsespalten vendte langsgående kammer og kan styres separat, slik at altså en i hovedsaken jevn trykkandel fra det langsgående kammer overlagres med en styrt tilleggsandel.

Også ved denne kjente utførelse bygger man på den tanke at linjetrykkets påvirkning skal skje ved tilsvarende påvirkning av en rekke adskilte og separat styrbare støtte-elementer som samtidig deltar i tilveiebringelsen av linjetrykket.

Ved en på denne måten foretatt linjetrykkstyring er det nødvendig med separat styring av flere relativt høye trykk. De enkelte støtteelementer krever slike høye trykk, fordi de jo må bidra til tilveiebringelsen av linjetrykket.

Ved en endring av linjetrykkfordelingen og særlig ved en endring av hele linjetrykknivået må et stort antall høye trykk innstilles på nytt. En nøyaktig styring av flere slike høye trykk krever en betydelig teknisk innsats.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å redusere innsatsen i forbindelse med linjetrykkstyringen. Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved en fremgangsmåte med de kjennetegnende trekk som går frem av karakteristikken i krav 1.

Det tilsynelatende enkle tiltak står i prinsipp-iell motsetning til den tankegang fagfolk hittil har fulgt i forbindelse med linjetrykkstyring. Mens man således hittil alltid har forsøkt å tilveiebringe et linjetrykkforløp ved å utøve tilsvarende ulike krefter mot hulvalsens innervegg går man ifølge oppfinnelsen ut i fra et på forhånd likt trykk og reduserer dette trykk stedvis-t henholdvis i soner, slik at de på disse steder eller i disse soner utøvede krefter reduseres i forhold til de ellers jevnt virkende krefter, hvorved man oppnår den ønskede variasjon i kraftpådraget og dermed linjetrykkfordelingen.

Fordelen ligger særlig i at det reduserte trykk lar seg styre vesentlig lettere enn det høye trykk i de enkelte støtteelementer ifølge teknikkens stand. Som følge av den store virkningsflaten vil trykket i det langsgående kammer ikke være altfor høyt i forbindelse med oppnåelsen >av et bestemt linjetrykk. Ved at trykket reduseres blir det naturligvis lavere og lettere styrbart.

Det ligger innenfor rammen av oppfinnelsen å opp-rettholde trykk over atmosfæretrykk i de aktuelle soner, eller arbeide med undertrykk. En foretrukken utførelses-form bygger imidlertid på at trykket i sonene skal gjøres lik atmosfæretrykket, slik at det overhodet ikke blir nødvend-ig med noen styring av de enkelte trykk. De i det langsgående kammer utsparte soner settes i forbindelse med atmosfæren eller sumpen, og derved innstilles et overtrykk lik null av seg selv. Denne forenkling er særlig gunstig.

De soner hvori trykket skal reduseres, er geo-metrisk bestemt. Som følge herav'vil man ved konstant trykk i det langsgående kammer få en bestemt kraftfordeling mot hulvalsens innervegg og dermed også en bestemt linjetrykkfordeling, som i og for seg 'bare ville muliggjøre en grov tilpassing til et ønsket linjetrykkforløp. Det har imidlertid overraskende vist seg at man med oppfinnelsen ved hjelp av enkle midler til og med kan oppnå en kontinuerlig tilpassing av linjetrykkforløpet.

Ved valser av den type det her er tale om, hvor trykkutøvelsen utelukkende skjer ved hjelp av mellom tverrhodet og hulvalsens inneromkrets forhåndenværende trykkvæske, er det kjent å fylle såvel det mot valsespalten vendte kammer som det fra valsespalten vendte langsgående kammer med trykkvæske. Dette kan man til og med ikke unngå uten spesielle tiltak, fordi naturligvis alltid en viss mindre andel av trykkvæsken vil gå forbi tetningene for det mot valsespalten vendte langsgående kammer og inn i det fra valsespalten vendte langsgående kammer, og etter hvert fylle dette. Man må altså i et hvert tilfelle ha en avledning for denne trykkvæske, og denne avledning vil når det fra valsespalten vendte langsgående kammer er fylt med trykkvæske, tilveiebringe et visst mottrykk grunnet sin strømnings-motstand. Dette mottrykk blir imidlertid ved kjente ut-førelsesformer allerede bevisst innstilt på et visst nivå, for å tilveiebringe en definert og lett styrbar trykkdifferanse.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det å kombinere dette tiltak med tiltaket ifølge krav 1, og dette er angitt i krav .2.

Det viser seg at ved et høyt trykknivå og en bestemt trykkdifferanse vil soneinnflytelsen ved et bestemt antatt linjetrykk være høyere enn ved et lavere trykknivå. Dersom det altså bare er nødvendig med en liten korreksjon av linjetrykket, så behøver man bare å tilveiebringe den ønskede trykkdifferanse ved et lavere trykknivå.

Dette skyldes at trykket i det langsgående kammer som oppviser sonetrykkreduseringen eller- trykkavlastningen ikke reduseres over hele utstrekningen, men bare i bestemte delområder. For forklaring av denne effekten kan man se på et i lengderetningen begrenset avsnitt av en valse hvor det på den mot valsespalten vendte side befinner seg en "sone". Det motliggende langsgående kammer inneholder naturligvis ingen "sone". I det til "sonen" i det mot valsespalten vendte langsgående kammer tilsvarende område vil således i det fra valsespalten vendte langsgående kammer kammerets hydrauliske trykk foreligge. Dette område motvirkes på

en annen side bare av det eventuelt til null reduserte trykk i "sonen", og det forblir altså en forskjell som virker mot hulvalsens innervegg på den fra valsespalten vendte side og der, ved tilstrekkelige trykk i det fra valsespalten vendte langsgående kammer, forsøker å trykke hulvalsen vekk fra valsespalten.

I de hosliggende lengdeområder av valsen, hvor det ikke befinner seg noen "soner", vil kraftforholdene være uavhengig av trykknivået. Der vil det bare komme an på trykkforskjellene, som jo ved ulike høye trykk i de to langsgående kamre alltid kan innstilles likt. Jo høyere imidlertid trykket er i det fra valsespalten vendte langsgående kammer, desto sterkere vil "sonene" gjøre seg gjeldende i de tilsvarende lengdeområder av valsen, og desto sterkere avlastes valsen i disse lengdeområder. Vesentlig her er at det for styringen av korreksjonspåvirkningen bare er nødvendig å styre to relativt lave trykk, nemlig trykkene i de to langsgående kammere, mens man ved valser av de kjente typer må styre flere høye trykk uavhengig av hverandre.

I krav 3 er det angitt en valse ifølge oppfinnelsen, med hvilken valse den nye fremgangsmåte kan utføres.

Iflølge krav 4 foreslås det å la trykkmiddel-forrådsbeholderen være det lavtrykksområde hvormed "sonene" kan forbindes, slik at altså det trykk som stiller seg inn i "sonene" er atmosfæretrykket.

En praktisk virkeliggjøring av soneneavdelingen angis i krav 5.

Røravsnittenes tettende anlegg skal naturligvis ikke forstås derhen at det dreier seg om en hermetisk av-tetning. Tvertimot vil det når hulvalsen roterer såvel ved de langsgående tetninger som ved røravsnittene stadig skje en liten overgang av trykkmiddel til det indre av rør-avsnittene. På innerveggen til hulvalsen dannes det en trykkmiddelfilm som til en viss del tas med forbi endesiden av røravsnittene. Når tilløpsledningen er sperret vil det indre av røravsnittet fylle seg relativt raskt med trykkmiddel, og som følge av avsperringen vil det da der bygges opp et trykk som svarer til trykket i det omgivende langsgående kammer. I denne tilstand vil også de av røravsnitt-ene dannede "soner" delta i trykkutøvelsen mot hulvalsen, henholdsvis praktisk talt ikke virke. Åpnes imidlertid tilløpsledningen, så kan alt trykkmiddel som er gått over i det indre av røravsnittet strømme ut med en gang, fordi strupefriheten ikke bevirker en_ trykkoppbygning. Uttrykket "strupefri" skal her naturligvis forstås i den praktiske forstand av uttrykket. Selvfølgelig har hver ledning en viss strupevirkning. Slik strupevirkning er ikke ment her. Det menes derimot at det i tilløpsledningen ikke skal fore-finnes noen utpregede trange steder som kan føre til en merkbar trykkoppbygning når de aktuelle væskemengder strømmer igjennom. Når tilløpsledningen er åpen, vil det i av røravsnittene dannede "soner" ikke utøves noe trykk. Man får imidlertid den ønskede tilsiktede ujevnhet for trykkutøvelsen i det langsgående kammer.

Anordningen av "sonene" retter seg etter den ønskede påvirkning for linjetrykkfordelingen. Anvendelsen av "sonene" er altså ikke bare begrenset til det mot valsespalten vendte langsgående kammer, men kan også foretas i det fra valsespalten vendte langsgående kammer. Fordelingen av "sonene" langs valsen retter seg etter de aktuelle behov for linjetrykkpåvirkning.

Ved en foretrukken utførelsesform er imidlertid en respektiv sone med redusert trykk anordnet på midten av valsen, og i hver ende av valsen,i det mot valsespalten vendte langsgående kammer.

En slik utførelsesform egner seg særlig for de tilfellene hvor linjetrykkfordelingen gir en såkalt W-linje, og kan da tjene til å mildne denne uønskede avvikelse fra den jevne linjetrykkfordeling.

På tegningene er det vist et utførelseseksempel

av oppfinnelsen.

Fig. 1 viser rent skjematisk et valsepar, hvor undervalsen er utformet ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et deltverrsnitt gjennom en enkelt, av en ring dannet sone. Fig. 3 viser et tverrsnitt av undervalsen i fig. 1, etter linjen III-III. Fig. 4 viser tilsvarende tverrsnitt etter linjen

IV-IV.

Fig. 5 viser rent skjematisk et tverrsnitt som

i fig. 3, med antydet sonestyring.

Fig. 6 viser et diagram over sonevirkningen.

Fig. 7 viser et skjematisk riss av et valsepar tilsvarende det i fig. 1 viste. Fig. 8 viser et diagram for linjetrykkfordelingen, med en såkalt W-linje.

Det i fig. 1 viste valseaggregat innbefatter en undervalse 10 og en overvalse 20. Mellom disse går det en varebane 3 0 som underkastes en trykkbehandling i valsespalten 31. Overvalsen 20 er en konvensjonell massiv valse. Undervalsen 10 derimot er en roterende hulvalse 1, hvis ytter-omkrets 2 danner den arbeidende valsemantel, idet et stille-stående tverrhode 3 går gjennom hulvalsen. Mellom tverrhodet og innerveggen 4 i hulvalsen er det avstand, slik at tverrhodet altså kan bøye seg inne i hulvalsen 1, uten å få berør-ing med innerveggen 4.

Overvalsens tapper 21 såvel som de ut av hulvalsen

1 ragende tverrhodeender 5 er opplagret i valsefundamenter og trykkes mot hverandre ved hjelp av egnede, ikke viste be-lastningsinnretninger.

I mellomrommet mellom hulvalsen 1 og tverrhodet

3 er det ved hjelp av langs tverrhodet og på tverrhodet anordnede langsgående tetninger 6, samt ved hjelp av egnede,

ved hulvalsens ender anordnede, ikke viste tverrtetninger av-delt langsgående kammere. Det på valsespaltesiden an-

ordnede langsgående kammer er betgnet med 7, og det på den andre siden anordnede langsgående kammer er betegnet med 8. Kammeret 7 fylles med trykkvæske ved hjelp av en pumpe 9 tilknyttet en ledning 11. Det hydrauliske trykk som inn-stiller seg virker jevnt mot innerveggen 4 i hulvalsen 1 på valsespaltesiden og gir det nødvendige linjetrykk. På den andre siden virker trykkvæsken mot tverrhodet 3, og tverr-hodet 3 vil underkastes nebøyning under denne trykkpåvirkning, dvs. at tverrhodet opptar de for tilveiebringelsen av linjetrykket virkende motkrefter, bøyer seg og holder disse mot-kreftene vekk fra-hulvalsen. Hulvalsen 1 kan naturligvis også være bøyet, eksempelvis dersom den under påvirkning av det jevnt innenfra virkende trykk i trykkvæsken legger seg an mot en bøyet motvalse, henholdsvis følger dennes bøyning.

Det trykk som virker mot hulvålseris innervegg

4 i kammeret 7 vil nødvendigvis være jevnt fordelt over hele lengden til kammeret 7. Det kan under bestemte for-

hold være ønskelig å modifisere denne jevne trykkutøvelse på bestemte steder. For dette formål er det som vist i fig. 1 utspart soner 13 i kammeret 7. Dette skjer ved hjelp av ringer 12 som trykkmessig er adskilt fra kammeret 7 .

Utformingen av ringene er vist mer i detalj i

fig. 2. Ringene 12 er på den mot innerveggen 4 vendte ende-

side 25 utformet i samsvar med innerveggens utforming og ligger tettende an mot denne. Ringene 12 er på baksiden lagt inn i tilsvarende sylindriske utsparinger 14 i tverrhodet 3 og er avtettet mot utsparingen 14 ved hjelp av omkretstetninger 15. Ringene 12 påvirkes videre av en respektiv fjær 16. Fjæren avstøtter seg som vist mot bunnen 17 i utsparingen og mot en innvendig krage eller flens 18

i ringen 12 og holder ringen 12 i anlegg mot innerveggen

4 .

En tilløpsledning 18 munner ut i utsparingen 14

og således i det indre av den av ringen 12 dannede sone 13. Tilløpsledningen 18 står over en ventil 19 i forbindelse

med en ledning 22 som fører til en forrådsbeholder 23. Forrådsbeholderen 23 står under atmosfæretrykk. Hver sone 13 henholdsvis hver ring 12 er tilordnet én slik ledning 18 med ventil 19. Ventilen 19 kan etter valg stenge eller åpne ledningen. Ledningstverrsnittene er valgt så store at trykkvæske kan strømme fra sonen 13 gjennom ledningene og til forrådsbeholderen 23 praktisk talt uten strupevirkning, dvs. uten trykkoppbygning.

Ringene og utsparingene har i utførelseseksempelet sirkelformet tverrsnitt, med aksen loddrett på valseaksen i arbeidsplanet. Man kan imidlertid også anvende andre former, eksempelvis avlange, i omkretsretningen forløpende utforminger. Soneutstrekningen i valsens lengderetning skal bare utgjøre

en brøkdel av valselengden, fordi sonene bare skal utøve en stedlig eller lokal korreksjon av trykkfordelingen.

Ringene 12 virker som følger. Når eksempelvis hulvalsen 1 roterer i retning av pilen 24, så vil hulvalsen gli over ringens endeside 25. Det langsgående kammer 7 er fylt med trykkvæske. På hulvalsens 1 innervegg 4 dannes en film som i det minste delvist som følge av den relativt høye relativhastighet mellom innerveggen 4 og endesiden 25

tas med inn i det indre av sonen 13. På den i pilretningen 24 motliggende side av ringen 12 strykes en del av trykkvæsken av, slik at det i sonen 13 vil samle seg trykkvæske når hulvalsen 1 løper. Er ventilen lukket, så vil det i sonen 13 bygge seg opp et trykk som i hovedsaken svarer til trykket

i kammeret 7. Denne trykkopbygning foregår relativt hurtig, fordi vanligvis sonen 13 og tilløpsledningen 18 allerede, vil være fylt med trykkvæske. Når- trykket i sonen 13 svarer til trykket i kammeret 7 vil sonen 13 ikke ha noen praktisk funksjon. Man vil således ha ingen eller bare en meget liten påvirkning av lin jetrykkfdrdelingen som tilveiebringes av trykkvæsken i kammeret 7. Åpnes imidlertid ventilen 19: så kan den trykkvæske som går over i sonen 13 strømme strupefritt over i forrådsbeholderen 23, og i sonen 13 vil det ikke'da bygge seg opp noe trykk. Sonen 13 vil da være avsperret fra den ellers jevnt virkende trykkbelastning.. På dette sted tas altså trykket vekk og linjetrykkfordelingen påvirkes tilsvarende i valsespalten 31.

Sonene 13<:> er i fig. 1 vist anordnet i det langsgående kammer T. Dette .er riktignok" den mest aktuelle utf ør els es form, men r prinsippet er' det" også" mulig å ha" so.ner" med redusert trykk-- i det motliggendé langsgående

kammer 8. Dette er antydet med deT stiplede soner 13'.

Disse- kan anbringes- isteden, for' eller' sammen med" sonene 13

i kammeret 7".

I fig.. 1 er det bare- vist en av ringene' 12 dannet sone i valsens arbeidsplan', dvs. det plan som inneholder de to vålsealcsehev For" å-: forfine linjetry.kkpåvirknrng.en kan man som vist' 1 fig. 3'' anordne- tre ringer 12 i samme'

høydé;, dvs. i samme lengdéområdé av valsen, og disse kan; styres- adskilt og vil muliggjøre- en variasjon' av" trykkavlastningen på det angjeldende- sted:. De- to ytre ringer 12

er 1 utførelseseksempéiet forbundet med: en ventil 19

gjennom en felles tilTøpsledning 18. Ventilen 19 er anordnet i en utsparing. 26 i tverrhodet 3 i det langsgående, kammer. Den-midtre ring 12 er ved hjelp av en bak tegne-planet plassert ti 11 øps 1 edning 18<:>' forbundet med en bak" ventilén 19' anordnet,: ikke vist ventil.. Ventilen 19 forbinder t iiløpsledh ingen- 18- med retur ledningen- 2- 2: ' Den1 bakenforliggende ventil forbinder tilløpsledningen 18<;>r med r e tu rled n in gen 22. Man. kan- altså<5> etter" valg enten trykk-avlaste de- to ytre- eller samtlige av" dé tre ringer 12. Ventilene 19 er utformet som magnetventiler. De er lett

tilgjengelige i utsparingen 26 og de elektriske ledninger krever bare et beskjedent tverrsnitt. Ventilene 19 er naturligvis bare vist rent skjematisk i figurene.

Ved de hittil beskrevne utførelser kan man bare foreta en trinnvis påvirkning av linjetrykket. Sonene 13 vil enten være avsperret eller være forbundene med forrådsbeholderen 23, slik at man enten har en fast trykkandel eller ikke. Det er imidlertid også mulig å utforme anordningen slik at man kan få en kontinuerlig variasjon av linjetrykkpåvirkningen.

Normalt føres trykkvæske gjennom pumpen 9 og ledningen 11 bare inn i det mot valsespalten 31 vendte langsgående kammer 7. Ved de langsgående tetninger 6

vil naturligvis trykkvæske gå over i det langsgående kammer 8, og slik trykkvæske føres vanligvis tilbake til forrådsbeholderen.

Ved utførelsesformen i fig. 1 er det imidlertid mellom de to kammere 7 og 8 anordnet en overstrømledning 27 med tilhørende differansetrykkventil 28. En viss andel av trykkvæsken i kammeret 7 vil således stadig gå over i kammeret 8 og derfra til forrådsbeholderen 23 gjennom ledningen 29 og ventilen 32. Kammeret 8 holdes altså ikke helt trykkløst. Det tilveiebringes et definert trykk i kammeret 8, hvilket trykk ved hjelp av ventilen 28 innstilles til en viss lavere verdi enn trykket i kammeret 7. Linjetrykket bestemmes altså da ikke lenger av det absolutte trykk i akmmeret 7, men av trykkforskjellen mellom kammerne 7 og 8. Samme linjetrykk kan oppnås også ved et lavere trykknivå, dvs. ved lavere trykk i de to kammere 7 og 8, såvel som ved et høyere trykknivå, dvs. høyere trykk i kammerne 7 og 8. Ved over lengden av kammerne 7 og 8

jevne forhold vil trykknivået ikke merkes utad.

Trykknivået vil naturligvis spille en rolle for hvor ster kt. linjetrykkforløpet påvirkes av de trykkløse soner 13.

I fig. 5 er betjeningen av tre i kammeret 7

over omkretsen fordelte soner 13 vist nok en gang rent skjematisk. I stillingen a er samtlige tre soner 13

11

sperret og vil i praksis ikke gjøre seg bemerkbare. I ventilens 19 stilling b er de to ytre soner 13 trykkløse, mens den midtre sone 13 er sperret. I stillingen c er samtlige tre soner 13 trykkløse og bidrar da til å redusere de mot innerveggen i hulvalsen 1 virkende krefter i et tilsvarende bredt område.

I fig. 6 er rent skjematisk den i det til sonene 13 svarende lengdeområde mot innerveggen i hulvalsen 1 ut-øvede resulterende kraft K opptegnet i avhengighet av trykket P i kammeret 8. Ser man på kurven 3 3 så svarer denne til et linjetrykk på ca. 50 kilopond pr. cm, hvilket linjetrykk vil innstille seg i valsen når ingen av sonene 13 påvirkes. Aktiveres samtlige tre soner 13 i fig. 5, dvs. at de gjøres trykkløse så vil ved P = 0, altså intet trykk i kammeret 8, en positiv kraftverdi 33' gjøre seg gjeldende ivalsespalten 31. Dette skyldes at sonene 13 ikke strekker seg over hele omkretsutstrekningen til kammeret 7 og at det således også i sonenes lengdeområde utøves et kammertrykk i de mellomliggende områder 34, dette trykk vil drive hulvalsen 1 mot valsen 20 på dette sted. Kraften K faller imidlertid når trykket P i kammeret 8 økes. For å holde linjetrykket på den krevede verdi må man da naturligvis også øke trykket i kammeret 7. Da imidlertid sonene 13 i kammeret 7, i hvilke soner det ikke hersker noe trykk, ligger overfor soner i kammeret 8,

hvor det økede trykk P virker, vil ved en øking av trykket P den opprinnelige verdi 33' for kraften K motvirkes av komponenter som virker til å redusere den mot valsespalten 31 rettede kraft K i det sonene 13 svarende lengdeområde, og tilslutt kan man komme over i negative verdier, slik at ved en tilsvarende stigning av trykket P vil hulvalsen 1 trekkes vekk i fra valsespalten 31 i det til sonene 13 svarende lengdeområde.

Bare ved valget av trykknivået, med bibehold

av linjetrykket, kan man kontinuerlig redusere sonenes 13 innflytelse i fra null, dvs. fra kammertrykket også i sonene 13, og til og med komme over til kraftkomponenter som er rettet fra valsespalten.

Kurven 35 Viser de samme forhold, med utgangs-punkt i et linjetrykk på 100 kilopond pr. cm.

Den begynnende kraft 35' som stiller seg inn ved trykkløst kammer 8 vil da naturligvis være dobbelt så stor som den begynnende kraft 33'. Kurven 36 gjelder for et linjetrykk på 50 kilopond pr. cm, når bare de to ytre soner 13 i fig. 5 er forbundne med forrådsbeholderen 23 gjennom ledningen 18. Denne kurve har en mindre bratt stigning, fordi den trykkløse andel i kammeret 7 og dermed også innflytelsen til de speilbilledlig motliggende områder i kammeret'8 med trykket P vil være mindre. Fig. li viser samme konstellasjoner med 100 kilopond pr. cm linjetrykk.

I fig. 7 og 8 er det vist et ofte forekommende tilfelle hvor oppfinnelsen har betydning. Valseaggregatet er utformet som i fig. 1, idet overvalsen 20 er konvensjonell massiv valse og undervalsen 10 er en valse med tre på siden av valsespalten anordnede, ved hjelp av ringer 12 dannede trykkavlastede soner 13. Det skal her først ses på det tilfelle hvor sonene 13 ikke er aktive. I et slikt tilfelle viser praksis, og det kan også rent matematisk påvises at til tross for den jevne trykkutøvelsen i den som en flytende valse utformede undervalse 10 vil det over bredden, dvs. langs valsespalten, ikke innstille seg noen jevn linjetrykkfordeling. Dette'skyldes de ulike bøyelinjer i hulvalsen 1 og den massive valse 20. Fig. 8 viser linjetrykkets L fordeling over valsespaltelengden for de to viste valser 10, 20. Linjetrykkurven er be-regnet ved hjelp av finit-element-metoden. Avviksforløpet langs valsespalten vil tilnærmet gi linjetrykkforløpet. Det fremkommer en såkalt W-linje, dvs. en linjetrykkfordeling som har høyere verdier på midten og ved de to ender enn i de mellomliggende områder.

For å forklare denne kurve går man hensikts-messig ut i fra innstillingen av de to valser. Undervalsen 10 kan takket være sine spesielle konstruktive egenskaper innstilles rettlinjet. Overvalsen 20 vil henge ned under påvirkning av egenvekten, dvs. at den har en nedbøyning på midten. Ved innstillingen av valsene vil man altså til å begynne med ha et anlegg på midten. Linjetrykket er altså til å begynne med høyere i midten enn ved endene. Nærmer valsetappene seg deretter hverandre så vil etter hvert begge valser legges an mot hverandre over hele lengden, men økingen av linjetrykket i midten bibeholdes. Ved en øking av sammen-presningskraften vil anlegget fortrinnsvis skje ved endene, fordi det er disse som ved den konvensjonelle valse 20 kan unnvike minst. Mot midten vil linjetrykket synke, fordi valsen 20 bøyer seg vekk i retning oppover. Sammen med den av vekten betingende linjetrykkøkning i midten vil man da få den fordeling som er gjengitt i fig. 8.

Anordner man nå på de angitte steder trykk-reduserte soner 13 så vil den av trykkvæsken i kammeret 7 utøvede kraft reduseres noe. Derved synker naturligvis også linjetrykket på disse stedene og i den nærmeste om-givelse. Anordningen av sonene 13 i fig. 7 svarer til stedene med høyest linjetrykk i fig. 8. Disse stedene med det høyeste linjetrykk blir således "nedtrykket",

slik at man jevner ut de i fig. 1 viste sterke avvikelser fra en jevn linjetrykkfordeling. I gunstigste tilfelle kan man praktisk talt fjerne avvikelsene helt.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte til styring av linjetrykkfordelingen i en valse oppbygget med en roterende hulvalse som danner den arbeidende valsemantel, idet et gjennom hulvalsen, i avstand fra dens innervegg ført stasjonært tverrhode er for-synt med langs tverrhodet og på begge sider av valsearbeids-planet og mellom tverrhodet og hulvalsens innervegg anordnede langsgående tetninger som danner langsgående kammere som kan fylles med et trykkmiddel, idet det mot hulvalsens innervegg virkende trykk i hvert fall i et av kammerne kan endres sone-vist i forhold til det i kammeret herskende trykk, karakterisert ved at trykket i sonene reduseres.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor det også i det fra valsespalten vendte langsgående kammer opprettholdes et styrt trykkmiddeltrykk og linjetrykket bestemmes av trykkforskjellen i de to langsgående kammere, karakterisert ved at valsen for redusering av virkningen til den sonevise trykkredusering drives med lavere absolutte trykk i de langsgående kammere, og for øking av virkningen til den sonevise trykkredusering ved lik trykkforskjell drives med høyere absolutte trykk.

3. Valse for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge krav 1 eller 2, med i et langsgående kammer ved hjelp av ringformede, på tverrhodet anbragte og mot innerveggen i hulvalsen anliggende tetningselementer avdelte soner, med i forhold til kammeret ulike trykk, i hvilke soner i tverrhodet anordnede tilløpsledninger munner, karakterisert ved at tilløpsledningene (18, 18') etter valg kan sperres eller forbindes strupefritt med et område med i forhold til kammeret (7, 8) lavere trykk ved hjelp av en ventil (19).

4. Valse ifølge krav 3, karakterisert ved at området med lavere trykk er trykkmiddel-forrådsbeholderen (23).

5. Valse ifølge krav 3 eller 4, karakterisert ved at tetningselementené dannes av i sylindriske radielle utsparinger (14) i tverrhodet (3), hvori tilløpsledningene (18) munner, med tetning førte og med endesiden mot hulvalsens (1) innervegg (4) under påvirkning av en ettergivende kraft direkte tettende anliggende ringer (12).

6. Valse ifølge et av kravene 3-5, karakterisert ved at en respektiv sone (13) med redusert trykk er anordnet henholdsvis midt på og ved enden av valsen (10) i det mot valsespalten (31) vendte langsgående kammer (7) .