NO304387B1 - Selvbelastende kontrollert avb°yningsvalse - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en kontrollert avbøynings-valse som for eksempel brukes i presse eller kalanderseksjo-nen i en papirmaskin. Mer spesielt vedrører oppfinnelsen en kontrollert avbøyningsvalse av en selvbelastende type, hvor valseskallet kan forflytte seg i forhold til valsens lengdeakse. Mer spesielt vedrører oppfinnelsen en selvbelastende kontrollert avbøyningsvalse hvor valseskallet både er roterbart og posisjonerbart understøttet kun av hydraulisk aktuerte sko i en stasjonær aksel. Oppfinnelsen vedrører også en justerbar posisjonerbar sideførings-skoanordning for å stabilisere valseskallet til en kontrollert avbøyningsvalse av selvbelastende type.

En kjent kontrollert avbøyningsvalse av den selvbelastende typen er beskrevet og vist i Biondette, US-PS 3.885.283. I dette patentet er valseskallet hydrostatisk understøttet i nippretningen med en annen valse ved et mangfold sko som er innrettet i lengderetningen langs den stasjonære bæreakselen. Etpar krager som hver har et par flate parallelle overflater er anordnet ved hver ende av valseskallet for å gli over tilhørende overflater på valseakselen slik at valseskallet kan forflytte seg frem og tilbake i nippretningen med en annen valse, samtidig som valseskallet holdes i en fast posisjon i forhold til akselen i et plan rettvinklet til et plan gjennom pressnippet med en annen valse. Valseskallet roterer på lageret, montert på hver av kragene.

Andre patenterte kontrollerte avbøyningsvalser anvender magneter for å kompensere og justere for avbøyningen av et roterende bærende opplagret valseskall over en stasjonær bæreaksel. Andre patenter vedrører ytterligere selvbelastende kontrollerte avbøyningsvalser, hvor valseskallet understøttes i forhold til akselen av et mangfold av sko i avstand fra hverandre langs omkretsen som posisjonerer det roterende valseskallet ved forutbestemte radielle posisjoner om valseakselen i henhold til valseakselens omkretsposisjon. I Arav, US-PS nr. 4.821.384 blir diametrisk motstående nippbelastningssko anordnet i den stasjonære akselen til en kontrollert avbøyningsvalse for å bevege valseskallet radielt innover og utover i motsatte retninger i forhold til akselen. I noen utførelsesformer er det stabiliseringssko som er anordnet langs valseakselens omkrets på utsiden av planet til de nippbelastende skoene som aktuerer valseskallet. Stabiliseringsskoene beveges utover i forhold til valseakselens lengdeakse og glir også langs de flate overflatene på valseakselen parallelt med planet til bærerskoene og nippet.

Uansett utforming av de kjente selvbelastende kontrollerte avbøyningsvalsene, kan ingen av dem tilveiebringe konstant stabiliseringskraft til valseskallet i en utforming hvor valseskallet ikke er montert på lageret eller hvor det er dimensjonsvariasjoner i valsen eller begge deler, spesielt i valser som anvender hydraulisk aktuerte stabiliseringssko. De kjente kontrollerte avbøyningsvalsene av selvbelastende type kan ikke tilpasses dimensjonsvariasjoner mellom valseskallet og den stasjonære akselen på grunn av pro-duksjonstoleranser og temepraturendringer som påvirker forskjellige komponenter i varierende grad, avhengig av materialenes termiske ekspansjonskoeffisient. For eksempel ved enkelte kjente utforminger av selvbelastende valser, kan det trykksatte hydrauliske fluidet unnslippe raskere fra en stabiliseringssko eller ved granseflaten mellom en stabiliseringssko og den understøttende valseakselen ved et sted enn ved et annet. Dette kan medføre variasjoner av stabili-seringstrykkene som tilveiebringes mellom akselen og den indre overflaten til valseskallet og derved gjøre at valseskallet endrer sin radielle posisjon sideveis til nipplanet eller også oscillere i forhold til akselen.

I enkelte tilfeller, som for eksempel når toleransene blir negative, kan stabiliseringsskoene anordnet mellom akselen og valseskallet, bli klemt mellom akselen og valseskallet og virke som en bremse som kan virke negativt på operasjonsmeto-den .

Ulempene og manglene ved de kjente typene av selvbelastende kontrollerte avbøyningsvalser forsynt med innretninger for å stabilisere valseskallbevegelsen i forhold til valseakselen, er overvunnet ved foreliggende oppfinnelse. Det er ikke påkrevet eller brukt lågere for roterbart å understøtte valseskallet om valseakselen. Dette medfører en redusert rotasjonsfriksjon og muliggjør også drift ved temperaturer som er høyere enn de som kan brukes ved bruk av lågere. I denne valsen er det tilveiebragt etpar motstående føringssko på hver ende av den kontrollerte avbøyningsvalsen for å stabilisere valseskallet. De er montert på den stasjonære valseakselen for å beveges i parallelle plan i avstand fra hverandre i retningen av valseskallbærerskoene som beveger valseskallet translasjonsmessig i forhold til akselen inn og ut av nippinngrep med en annen valse. Alle bærer- og føringsskoene er hydraulisk aktuert og har flater som er anpasset til hydrostatisk eller hydrodynamisk å understøtte en film av smøreolje ved deres grenseflate med valseskallet. Valseskallet blir derved kun understøttet ved hver ende av valsen av tre eller fire hydraulisk aktuerte sko, anordnet langs akselens omkrets. I tillegg er en av føringsskoene ved hver ende av valsen utstyrt med et kompenseringsstempel for å oppta dimensjonsvariasjoner mellom delene, enten disse oppstår på grunn av fabrikasjonstoleranser eller tempera-turendringer. Føringsskoene kan derved jevnt stabilisere posisjonen til valseskallet i en retning hovedsaklig på tvers av bevegelsesretningen til valseskallet inn og ut avnippinn-grep med en annen valse.

Foreliggende oppfinnelse gjør at føringsskoene kan tilveiebringe motsatt stabiliseringstrykk med en konstant kraft mot valseskallet, uansett posisjonen til valseskallet radielt mot eller bort fra nippet med en annen valse, eller uansett små bevegelser av en eller en annen av føringsskoene radielt i forhold til bæreakselen. Den konstante kraften fra føringsskoene mot den indre overflaten av valseskallet, er tilveiebragt ved funksjonen til kompenseringsstemplet som opprettholder tykkelsen til den trykksatte filmen av hydraulisk fluidum, hovedsaklig likt over flatene til begge føringsskoene hele tiden under driften. Siden flatearealet til begge de motstående føringsskoene er den samme, vil den stabiliseringskraften som de utviser mot valseskallet, også være den samme uansett en viss radiell bevegelse av kompenseringsstemplet i forhold til valseakselen. Naturligvis innses det at dersom stabiliseringsflåtene til føringsskoene hadde forskjellig areal, ville stabiliseringskreftene som utvises av de motstående føringsskoene være den samme med forskjellig enhetstrykk over overflatene.

En hensikt med foreliggende oppfinnelse er derfor å tilveiebringe en kontrollert avbøyningsvalse av selvbelastende type som ikke anvender rullelagere for roterbart å understøt-te og stabilisere valseskallet.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en kontrollert avbøyningsvalse av selvbelastende type med føringssko som tilveiebringer stabiliserende kraft mot valseskallet.

Nok en hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en selvbelastende kontrollert avbøyningsvalse med føringsskoinn-retninger som kan tilpasses dimensjonsvariasjoner i inn-retningen på grunn av fabrikasjonstoleranser og termisk ekspansjon som tilveiebringer hovedsaklig jevn stabiliserende understøttelse av det roterende valseskallet.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en selvbelastende type av en kontrollert avbøyningsvalse som kan opereres ved høyere temperaturer eller redusert rotasjonsfriksjon eller begge deler.

Disse hensikter oppnås med en selvbelastende kontrollert avbøyningsvalse for bruk ved inngrep med en motstående bærer som for eksempel en annen valse, langs en nippkontaktlinje (N) med denne, hvilken valse innbefatter en stasjonær valseaksel med en lengdeakse som strekker seg langs et nipplan, hvilken akse innbefatter føringsflater på hver side av nipplanet, et valseskall med en indre og ytre sylindrisk overflate, anordnet om akselen og som definerer, med akselen, et rom mellom akselen og den indre overflaten til skallet, bærerskoanordninger montert på akselen og anbragt i rommet for understøttende inngrep med den indre overflaten til skallet og bråbevege skallet translasjonsmessig i forhold til akselen i nipplanet gjennom lengdeaksen og nippet inn eller ut av nippinngrep med den motstående bæreren, føringssko-anordninger for anvendelse i forbindelse med føringsflåtene på begge sider av valseakselen, hvor hver føringsskoanordning har en bæreroverflate og en stabiliserende overflate med den understøttende overflaten anordnet for glidende bevegelse på en føringsflate og den stabiliserende overflaten anbragt for glidende inngrep med den indre overflaten til valseskallet, hvilken føringsskoanordning ligger direkte an mot valseakselen og er bevegelig uavhengig av bærerskoanordningene, og hydraulikkanordninger for å opprettholde fluidforbindelse mellom en kilde for trykksatt hydraulikkfluid og førings-skoanordningene for aktuering av føringsskoanordningene, kjennetegnet ved at minst en av føringsskoanordningene innbefatter en kompensasjonsanordning som tillater relativ frem-og tilbakegående bevegelse mellom dens korresponderende bæreroverflate og stabiliseringsflate, hvilken kompensasjonsanordning innbefatter en føringssko med den stabiliserende overflaten og et kompensasjonsstempel med bærerflaten, med en grenseflateåpning mellom føringsskoen og kompensasjonsstemplet for å tillate relativ bevegelse mellom dem, og den minst ene føringsskoanordningen innbefatter et kammer mellom føringsskoen og kompensasjonsstemplet, hvilket kammer er i fluidkommunikasjon med hydraulikkanordningen for å tilføre hydraulisk trykk til føringsskoen og derved opprettholde en i det vesentlige jevn stabiliseringskraft ved hver av grenseflatene mellom stabiliseringsoverflåtene og den indre overflaten til valseskallet i forhold til valseakselen.

Føringsskoanordningene innbefatter fortrinnsvis et par i det vesentlige motstående føringssko for å danne glidende inngreå med korresponderende føringsoverflager på valseakselen.

Aanordningen innbefatter ytterliger smørelommer i bærer- og stabiliseringsoverflåtene, føringsskoanordningen innbefatter minst et kammer og strupeledninger som forbinder smørelommene i stabiliserings-og bæreroverflåtene med kammere og hydraulikkanordningene opprettholdes i fluidsmøremiddelkommunika-sjon med hvert kammer og med smørelommene.

I henhold til et annet trekk ved oppfinnelsen innbefatter føringsskoanordningene et rør med en ende bevegelig anbragt i valseakselen og den andre enden bevegelig anbragt i førings-skoanordningen, hvorved det opprettholdes trykksatt fluidkommunikasjon mellom hydraulikkanordningene og førings-skoanordningen under bevegelse av føringsskoanordningene på føringsoverflåtene.

Rørene i føringsskoanordningene innbefatter fortrinnsvis sfæriske bøssinger i det minste ved en ende derav, hvorved røret kan beveges aksielt og vinklet for å opprettholde trykksatt fluidkommunikasjon mellom hydraulikkanordningene og føringsskoanordningene.

I henhold til et annet trekk ved oppfinnelsen innbefatter hydraulikkanordningene en ledning i valseakselen, hvilken valseaksel innbefatter en åpning som forbinder hydraulikkanordningene og føringsskoanordningene, og rørene innbefatter sfæriske bøssinger ved hver ende av røret, med en sfærisk bøssing som bevegelig holder røret i en åpning i valseakselen og den andre sfæriske bøssingen holder røret bevegelig i føringsskoanordningene for å opprettholde fluidkommunikasjon mellom hydraualikkanordningene og føringsskoanordningene.

Anordningen innbefatter fortrinnsvis ytterligere fjaerorgan anbragt mellom kompensasjonsstemplet og føringsskoen for å fjærbelaste føringsskoen mot den indre overflaten til valseskallet.

Kompensasjonsstemplet og tilhørende føringssko danner fortrinnsvis et stemplet- og sylinderarrangement rundt kammeret, hvorved trykksatt hydraulikkfluid holdes i kommunikasjon med føringsskoanordningene og samtidig tillater frem-og tilbakegående bevegelse av føringsskoen i forhold til kompensasjonsstemplet når stabiliseringsoverflåtene opprettholder en stabiliserende kraft mot valseskallet.

Akselen innbefatter fortrinnsvis et par parallelle førings-overflater nær hver ende på hver side av nipplanet og i det vesentlige parallelt med dette, hvilke hydraulikkanordninger aktuerer hver av føringsskoene forbundet med en kompensasjonsanordning for å danne en stabiliserende kraft mellom stabiliseringsoverflaten til føringsskoen mot den indre overflaten til valseskallet og en i det vesentlige jevn reaksjonsstabiliserende kraft dannes mellom den stabiliserende overflaten til den motstående føringsskoen og den indre overflaten til valseskallet.

Føringsskoen er fortrinnsvis fjærbelastet mot kompensasjonsstempelt av hydraulikkanordningene.

Føringsskoanordningene innbefatter fortrinnsvis et rør hvorved føringsskoen kan fjærbelastes mot kompensasjonsstemplet og beveges i forhold tild dette av hydraulikkanordningene, hvilket rør har en ende bevegelig anordnet i valseakselen og den andre enden bevegelig anordnet i kompensasjonsstemplet, slik at det opprettholdes trykksatt fluidkommunikasjon mellom hydraulikkanordningene og førings- skoanordningene under bevegelse av føringsskoanordningene på'føringsoverflåtene.

Kompensasjonsstempelt danner fortrinnsvis glidende inngrep med en føringsflate på valseakselen, at føringsskoanord-ningene innbefatter et par i det vesentlige motstående føringssko, hvorav en er forbundet med kompensasjonsstemplet og den andre føringsskoen har en bærerflate for glidende å danne inngrep med en korresponderende føringsoverflate på valseakselen, hvilke føringsskoanordninger innbefatter grenseflateåpning mellom den ene føringsskoen og kompensasjonsstemplet og den ene føringsskoen og kompensasjonsstemplet definerer et eller flere kammere for å motta trykksatt hydraulikkfluid, slik at den frem-og tilbakegående bevegelsen mellom den ene føringsskoen og kompensasjonsstemplet og tilsvarende bevegelser ved grenseflateåpningen kan dannes i henhold .til det hydrauliske trykket.

Disse og andre hensikter, fordeler og trekk ved oppfinnelsen vil bli nærmere beskrevet i den etterfølgende detaljerte beksrivelse med henvisning til de medfølgende tegninger. Figur 1 viser en selvbelastende kontrollert avbøyningsvalse i henhold til oppfinnelsen hvor valseskallet er fjernet for å kunne vise de indre komponentene i valsen. Figur 2 viser et snitt av den selvbelastende kontrollerte avbøyningsvalsen i henhold til oppfinnelsen som vist i figur 1, hvor valseskallet er fjernet for å kunne vise de indre komponentene i valsen. Figur 3 er et snitt som viser valsen i figur 2 langs linjen A-A sett fra siden. Figur 3A er et snitt av valsen tilsvarende figur 3, men som viser valseskallet i senket posisjon.

Figur 4 viser en føringssko sett fra siden.

Figurene 4A og 4B viser føringsskoen i figur 4 sett fra siden. Figur 5 viser et snitt tilsvarende figur 3 av de motstående valseskallbærerstemplene og motstående føringssko med et kompenseringsstempel i en av føringsskoene. Figur 6 tilsvarer figur 5, men viser en forskjellig utforming av føringsskoen og kompenseringsstemplet. Figur 7 er et snitt som viser en valse tilsvarende figurene 5 og 6 med en annen utførelsesform av en føringssko og kompenseringsstempel.

Som vist i figur 1, er en selvbelastende kontrollert avbøyningsvalse 10 en midtre stasjonær bæreaksel 12 og et hult sylindrisk valseskall 14. I en slik selvbelastende valse er valseskallet ment å beveges translatorisk i nippinngrep med en annen valse 4 langs en nippkontaktlinje N i et nipplan 15 gjennom nipplinjen N og lengdeaksen 16 til valsen 10, hvilket nipplan er tydligere vist i figur 3. Med andre ord er nipplanet i figur 1 vist som en linje som sammenfaller med lengdeaksen 16, mens planet 15 i figur 3 er vist som en vertikal linje med både nipplinjen N og lengdeaksen 16 i planet.

I den etterfølgende diskusjonen vil tilsvarende elementer i de forskjellige utførelsesformene i de forskjellige figurene, spesielt figurene 5, 6 og 7, bli tilsvarende nummerert med forskjellige anmerkninger som brukes for å skille mellom lignende elementer i forskjellige figurer. På samme måte vil tilsvarende elementer i samme komponenter bli angitt med samme nummer, men med forskjellige anmerkninger.

I figurene 1, 2, 3 og 3A har bæreakselen 12 et eller flere hydrauliske kammere med sylindere 18, 19, formet i denne på motsatte sider, for å motta stempelendene 20, 21 til motstående bæresko 22, 24 som strekker seg mot og bort fra nippet N langs nipplanet. Disse bæreskoene er hydraulisk aktuerte ved trykksatt hydraulisk fluidum som tilføres til ledningene 26 og 28 og deretter til kamrene fra en utenfor-liggende kilde som for eksempel en pumpe (ikke vist) via midtre belastningsskoledninger 30, 32. Bæreskoene 22, 24 har bæreflater 33, 35 som ligger mot og derved understøtter valseskallet og belaster det inn og ut av nippinngrep langs nipplanet ved å tilføre trykksatt hydraulisk fluid til en eller flere av bæreskoene 22, 24 langs en side, som for eksempel ved den nedre siden vist i figur 3A, samtidig som trykksatt fluidum evakueres fra hydraulikkammeret eller hulrommene som tilfører den enkle bæreskoen 22, vist på oversiden av rullen vist i figur 3A. Det er ikke vist, men vel kjent for fagmannen, å erstatte enkle bæresko 22, 24 med multiple langsgående innrettede sko som enten kan være av hydrostatisk eller hydrodynamisk type.

Den øvre bæreskoen 22 i figur 1 er en sko i ett stykke som strekker seg hovedsaklig i hele den effektive overflateleng-den til valseskallet. Dens bæreflate innbefatter minst fire hulrom eller utsparte lommer 23, 23', 23", 23"', som mottar trykksatt hydraulisk fluidum via strupeledninger 25, 25', 25", 25"' som forbinder disse lommene med kammere 18 under stempelenden 20 til bæreskoen 22. Den nedre bæreskoen 24 har lignende lommer 27 på sin overflate som tilføres med hydraulisk smørende fluidum via tilsvarende ledninger 29 fra et lignende kammer 19.

Som vist mer tydelig i figur 1, har bæreakselen 12 sideveis utstrekkende sidelegemer 34, 36 som strekker seg hovedsaklig rettvinklet til nipplanet. De brukes i forbindelse med posisjoneringsstemplene som strekker seg i lengderetningen og som ligger an mot føringsskoene som beskrevet i det etterføl- gende. Nær hver ende av valseskallet i avstand Innover er det etpar motstående føringssko 38, 40 og 42, 44. Et tilsvarende par parallelle plane føringsoverflater 46, 48 og 50, 52 er utformet i bærerakselen og er innrettet i plan som er parallelle med nipplanet. En føringsskoledning 54 (figur 5) i bæreakselen 12 er forbundet med hver av føringsskoene 38, 40, 42, 44 med hydrauliske mateledninger 50, 55' for å tilføre trykksatt hydraulisk fluidum til hver av førings-skoene fra en trykkilde som for eksempel en pumpe (ikke vist).

Som vist i figur 4, 4A og 4B har hver av føringsskoene en føringsflate 57, hvori et mangfold av utsparte lommer 58, 58', 58" og 58"' er formet. På en ende av hver føringssko, d.v.s. den enden som strekker seg innover mot midten av valsen 10, er en pute 60 med en åpning 62 som strekker seg delvis gjennom fra dens ytre ende. I den andre enden av føringsskoene på den enden som vender utover mot enden til valsen, er etpar nærliggende puter 64, 64' i sideveis avstand fra hverandre som hver innbefatter et utspart trykkhulrom 66, 66' .

Trykksatt hydraulikkfluidum tilføres til hulrommene 66, 66' via strupeledninger 93, 93' og til lommene 58, 58', 58" og 58"' via strupeledninger 104<*>, 104", 104"' for å. tilføre smøremiddel til deres grenseflater med tilstøtende overflater på valsen.

Som vist mer detaljert i figur 1, er føringsskoene 42, 44 ved den bakre enden 6 til valsen 10 forsynt med stempler 68, 70 som normalt bunner ut i deres åpninger i putene. I førings-skoene 38, 40 ved den fremre enden 8 av valsen, strekker de viste stemplene 72, 74 seg litt inn i åpningene i putene. Flatene 71, 71', 71" og 71"' til disse stemplene har kammere eller lommer 73, 73', 73" og 73"' som er hydraulisk aktuerte og ligger an mot sidelegemene 34, 36 til bæreakselen 12. Valseskallet er derfor understøttet i nipplanet kun av øvre og nedre bæresko 22, 24 som strekker seg hovedsaklig i den samme effektive flatelengden av valseskallet. Ved hver ende av valsen er en flat ringformet flate 76, 76' festet til en sylindrisk krage 77, 77<»>med tapper 78, 78'. Kragen er boltet fast til endene av valseskallet av et mangfold av lokkskruer 80, 80'. Ved den ytre enden av hver krage 77, 77' er det anordnet et lager 82, 82' for å plassere kragen fra et ringformet hode 84, 84'. Aksielt innover fra hvert lager er en pakning 86, 86' som har en ytre sylindrisk overflate 87, 87' som ligger an mot den sylindriske indre overflaten til hodet 84, 84'. Pakningene 86, 86' har også parallelle flater 88, 88', 90, 90' som ligger an mot plateformede ringer 92, 92', 94, 94' som er festet til bærerakselen. De sylindriske overflatene 87, 87' til pakningene 86, 86' vil derved glidende inngripe den sylindriske indre overflaten til hvert hode 84, 84' for å tette denne grenseflaten i aksiell retning, mens grenseflatene mellom tetningsflåtene 88, 88', 90, 90' og de ringformede ringene 92, 92', 94, 94' tetter mot bevegelse av valseskallet translasjonsmessig i forhold til akselen 12.

I figur 5 er det vist en føringsskoinnretning 39 som har en føringssko 38 med en stabiliseringsflate 56 for inngrep med den indre overflaten 17 til valseskallet og en del 72 med en bæreflate 96 for inngrep med føringsflaten 46 på bæreakselen 12. På den andre siden av bæreakselen er det en førings-skoanordning 41 som innbefatter et ytre føringssko-

legeme 40 (vist i figur 4, 4A, 4B) med en stabiliseringsflate 57 for inngrep med den indre overflaten til valseskallet og et kompenseringsstempel skolegeme 75 med en bæreflate 98 for inngrep med føringsflaten 48 på bæreakselen 12 som er parallell med føringsflaten 46 på den andre siden av bæreakselen.

I hver av de ytre stabiliseringsf låtene 56, 57 til hver føringssko 38, 40 er en eller flere utsparte lommer, henholdsvis 59, 59', 58, 58' og i hver av de indre

bæreflatene 96, 98 er det en eller flere utsparte lommer 61, 61', 63, 63' for å motta trykksatt hydraulikkfluidum for å gi smøring og trykk til respektive grenseflater. Disse lommene eller hulrommene tilføres ved hjelp av strupeledninger som for eksempel hydraulikkmateledning 100, 100', 102, 102', 104, 104', 106, 106' som i sin tur mates fra den sentrale hydraulikkledningen 54 og ledningene 55, 55' via rørene 108, 108' som er dreibart montert i sfæriske bøssinger 110, 110' som forbinder den midtre ledningen 54 med et kammer 114, 116 i eller under skoene 38, 40.

Som vist tilveiebringer kammeret 116 en kilde for trykksatt hydraulisk smøremiddel til skoen 40 og til åpningskammeret 81 mellom det ytre føringsskolegemet 40 og kompenseringsskolegemet 75 og tilveiebringer hydraulisk trykk og kraft til undersiden av det ytre føringsskolegemet 40 i forhold til kompenseringsskolegemet 75. Dette vil øke eller minke åpningen 118 som er grenseflaten mellom legemene 40, 75 når føringsskoen 40 beveges i forhold til kompenseringsskoen 75 på grunn av dimensjonsendringer til forskjellige komponenter i valsen på grunn av både termisk ekspansjon av legemene med forskjellige ekspansjonskoeffisienter og også på grunn av dimensjonsvariasjoner på grunn av forskjellige fabrikasjonstoleranser. Kamrene 114, 116 tilfører også smøremiddelflui-dum til lommene 58, 59, 61, 63, 66 og 73 som alle fungerer som hydrostatiske lagre på velkjent måte.

I figur 6 er det vist en valse med en annen utførelsesform av føringsskoanordningen 41a med et kompenseringsstempel. I denne utførelsesformen innbefatter kammeret 114a hovedsaklig en avlastning i skoen 38a. En forlengelse 55aa av ledningen 55a med hydrauliske strupeledninger 100a, 100a', 102a, 102a' mater sine respektive lommer på samme måte som beskrevet i forbindelse med utførelsesformen vist i figur 5. I førings-skoanordningen 41a er den ytre føringsskoen 40a belastet radielt utover i forhold til føringsflaten 48a og kompenseringsstempellegemet 75a ved hjelp av en eller flere fjærer 120, 120', montert i motsatte utsparinger i legemene 40a, 75a. Dette fjærarrangementet holder derved bæreflaten 57a til føringsskoen 40a mot den indre overflaten av valseskallet uansett radiell bevegelse av valseskallet normalt tiol planet 15a gjennom bæreskoene 22a, 24a. Dersom de er sterke nok, kan fjærene selv tilveiebringe den stabiliserende kraften til føringsskoflåtene mot valseskallet.

I figur 7 er det vist en annen føringsskoanordning 41b som ikke anvender fjærer for å belaste den ytre føringsskoen i forhold til kompenseringsstemplet. I denne utførelsesformen blir kammeret 116a, 116b' tilført trykksatt hydraulisk fluidum via ledningene 122, 122'. Kamrene 116b, 116b<*>vil i sin tur tilføre strupeledningene 104b, 104b', 106b, 106b' med trykksatt hydraulisk smøremiddel for å tilveiebringe smøring i lommene henholdsvis 58b, 58b', 63b, 63b<*>. Det hydrauliske trykket i kamrene 116b, 116b' virker derved til å holde det ytre skolegemet 40b belastet mot den indre overflaten til valseskallet, samtidig som den holder flaten 98b belastet mot bæreflaten 48b på valseakselen på tross av variasjoner i radiell avstand mellom lengdeaksen 16 og den indre overflaten til valseskallet.

Under drift, med spesiell henvisning til figur 1 og 5, er stemplene 68, 70, 72, 74 hydraulisk aktuert for å plassere og holde valseskallet aksielt i forhold til den midtre akselen ved å tilveiebringe trykk mellom føringsskoene 38, 40, 42, 44 og sidelegemedelene 34, 36 til midtakselen 12. Stemplene 68, 70 holdes i bunnen av åpningene og deres respektive puter for å etablere en driftsposisjon, mens stemplene 72, 74 er trykksatt i deres utstrakte posisjon for å opprettholde den etablerte posisjonen til valseskallet aksielt i forhold til akselen.

Trykksatt fluidum blir også tilført gjennom ledningene 104, 104', 104", 104"<*>og 93, 93' til deres respektive lommer 58, 66, for å smøre deres grenseflater med valseskallet (58/17) og med platen (66/76).

Baereskos tempel legemene 20, 21 blir aktuert eller deaktuert om ønskelig for translatorisk å plassere valseskallet i forhold til lengdeaksen 16 til valsen og bringe valseskallet inn eller ut av belastende inngrep med en annen valse langs en nippkontaktlinje N i nipplanet 15 som strekker seg aksielt langs lengdeaksen 16 og gjennom hver av bæreskoene 22, 24. Det hydrauliske trykket til eller fra kamrene 18, 19 for å trykksette eller avlaste trykket på stempellegemene 20, 21 til bæreskoene er tilveiebragt via midtre belastnings-ledninger 30, 32 og bæreskoledninger 26, 28 som fører til kamrene 18, 19.

Med henvisning til figur 5, er den midtre føringsledningen 54 trykksatt med hydraulikkfluidum som beveger seg radielt utover gjennom mateledningene 55, 55<*>gjennom hule rør 108, 108' til kamrene 114, 116 under føringsskoanordningene 39, 41. Materørene for hydraulikkfluidum 108, 108' er anordnet med deres indre ender dreibart festet til en åpning 112, 112' i akselen 12 med en sfærisk bøssing 110, 110' for å tilveiebringe begrenset bueformet bevegelse, samtidig som det opprettholdes en tetning i forhold til det trykksatte hydraulikkfluidet i mateledningene 55, 55'. På samme måte er de ytre endene til de hydrauliske rørene 108, 108' montert i enden 72 i føringsskoen 38 og i kompenseringsstempellegemet 75 i føringsskoanordningen 41. De indre endene til rørene 108, 108' er fritt glidbare i sine respektive åpninger for å muliggjøre den bueformede bevegelsen.

Aktuering av den øvre og nedre bæreskoen 22, 24 og tilsvarende deaktivering av motsatte bæresko, medfører at valseskallet 14 beveger seg translasjonsmessig i nipplanet. Når dette skjer, for å holde valseskallet rotasjonsmessig stabilt under drift, må også føringsskoene 38, 40 gli opp og ned i en tilsvarende avstand med flatene 96, 98 i glidende inngrep med flatene 46, 48 til midtakselen. Smøringen for denne glidebevegelsen av føringsskoanordningene på bærerakselen er tilveiebragt ved det trykksatte hydrauliske fluidet i lommene 61, 61', 63, 63'. På samme måte blir smøremiddel for den relative glidebevegelsen på den indre overflaten til valseskallet mot stabiliseringsflåtene 56, 57 til føringsskoene tilveiebragt ved trykksatt smøremiddel i lommene 58, 58', 59, 59'.

I utførelsesformen vist i figur 5, kan de sfæriske bøssingene i de hydrauliske materørene gli aksielt og helles, slik at det hydrauliske trykket kan opprettholdes i kamrene 114, 116, uansett den translasjonsmessige posisjonen til føringssko-anordningene 39, 41 i forhold til bæreakselen. I tillegg kan føringsskoen 40, på grunn av sin glidbare åpning 81 over et stempel 83 i kompenseringsstemplet 75 som er tettet av ringpakninger 79, gjøre at føringsskoen kan beveges radielt utover i forhold til kompenseringsstemplet 75, noe som øker eller reduserer åpningen 118 under belastende trykk fra hydraulikkfluidumet i kammeret 116. Grenseflaten ved åpningen 118 kan være i området fra metall-til-metall kontakt til en åpning på ca. 0.25 cm. Dette gjør at valsen kan tilpasses små forskjeller i dimensjoner og toleranser som er innebygd i komponentene under fremstilling og også de som dannes under drift på grunn av komponentenes forskjeller i termiske ekspansjonskoeffisienter, som for eksempel valseskallet og valseakselen. En viss bevegelse av valseskallet i forhold til valseakselen kan også forårsakes av driftsbe-tingelsene som for eksempel plasseringen av en papirhane gjennom nippet eller urenheter i smøremiddelfluidet ved grenseflaten mellom føringsskoene og enten valseskallet eller valseakselen.

Driften av utførelsesformen vist i figur 6 og 7 er lik den som er beskrevet i forbindelse med utførelsesformen vist i figur 5. I utførelsesformen vist i figur 6 har imidlertid kammeret 116a og avlastningen 114a, som forbinder for-lengelsen 55aa i skoen 38a, diametere som er tilstrekkelig for at de kan forbli i fluidumkommunikasjon med hydraulikk-fluidumledningen 55a, uansett den translasjonsmessige posisjonen til føringsskoanordningene 39a, 41a langs bærerflaten til valseakselen. Den store diameteren til åpningen 81a, sikrer at det hydraulikktrykket som tilføres føringsskoen 40a er tilstrekkelig slik at den kan beveges radielt utover i forhold til kompenseringsskoen. Fjærene 120, 120' belaster føringsskoen 40a utover i forhold til kompenseringsskoen for å holde føringsskoen i posisjon mot den indre overflaten til valseskallet.

I utførelsesformen vist i figur 7, tilfører hydraulikk-mateledninger 55b, 55b' trykksatt hydraulikkfluidum til smøremiddellommene og også til kamrene 116b, 116b' i kompenseringsstempelskoanordningen via mateledninger 122, 122' for å tilveiebringe trykket til føringsskoen på kompenseringsstempelsiden av apparatet mot valseskallet.

I alle utførelsesformene vil trykket som tilføres førings-skoen mot dens kompenseringsstempellegeme, for eksempel ved hjelp av hydraulikkfluidumtrykket i kammeret 116 eller ved hjelp av fjærene, danne en kraft på føringsskostabiliserings-flaten mot den indre overflaten til valseskallet som balanseres av en lignende reaksjonskraft som dannes ved den resulterende bevegelsen av den motsatte innsiden av valseskallet mot stabiliseringsflaten til den motsatte førings-skoen. Derfor behøver kun en side av valsen å være utstyrt med en kompenseringsstempel-føringsskoanordning. En slik anordning 41 behøver ikke plasseres ved eller nær endene av valsen, i hvilket tilfelle det ikke behøver å brukes to slike anordninger.

Dette apparatet oppnår i henhold til dette, hensiktene med oppfinnelsen og innbefatter dets trekk og fordeler ved å tilveiebringe motstående stabiliseringstrykk til stabili-ser ingsskoanotdningene på hver side av valseakselen, fortrinnsvis ved hver ende av valsen, for å holde valseskallet i en kontinuerlig stabilisert posisjon i forhold til valseakselen under drift. Det kan selvfølgelig forekomme variasjoner av dette, uten å avvike fra oppfinnelsens beskyttelsesomfang. For eksempel er det innbefattet at de motstående stabiliserende føringsskoene kan opereres i forbindelse med bærerskoen på kun en side av valsen. I enkelte driftssituasjoner kan bæreskoen 24 deaktiveres under drift og kun bæreskoen 22 opererer mot et nipp N med en valse eller en annen bærer over bæreskoen 22. Det er også innbefattet at stabiliseringsflatearealene til førings-stemplene ikke behøver å være den samme. Hydraulikklovene kan brukes på en ønskelig måte for å frembringe de ønskede motstående kreftene mot den indre valseflaten som er den eneste bærerflaten som er i kontakt med alle bærer-og føringselementer. Prinsippene ved valseskallstabiliseringen som oppnås ved drift av føringsskoene vil forbli den samme.

Claims (12)

1. Selvbelastende kontrollert avbøyningsvalse (10) for bruk ved inngrep med en motstående bærer som for eksempel en annen valse (4), langs en nippkontaktlinje (N) med denne, hvilken valse (10) innbefatter en stasjonær valseaksel (12) med en lengdeakse (16) som strekker seg langs et nipplan (15), hvilken akse (12) innbefatter føringsflater (46, 48) på hver side av nipplanet (15), et valseskall (14) med en indre (17) og ytre sylindrisk overflate, anordnet om akselen (12) og som definerer, med akselen (12), et rom mellom akselen (12) og den indre overflaten (17) til skallet (14), bærerskoanordninger (22, 24) montert på akselen (12) og anbragt i rommet for understøttende inngrep med den indre overflaten (17) til skallet (14) og bråbevege skallet translasjonsmessig i forhold til akselen (12) i nipplanet (15) gjennom lengdeaksen (16) og nippet inn eller ut av nippinngrep med den motstående bæreren, føringsskoanordninger (38, 40, 42, 44, 39, 41 ) for anvendelse i forbindelse med føringsflåtene (46, 48) på begge sider av valseakselen (12), hvor hver føringsskoanord-ning har en bæreroverflate (96, 96a, 96b, 98, 98a, 98b) og en stabiliserende overflate (56, 56a, 56b, 57, 57a, 57b) med den understøttende overflaten (96, 96a, 96b, 98, 98a, 98b) anordnet for glidende bevegelse på en føringsflate (46, 48) og den stabiliserende overflaten (56, 57) anbragt for glidende inngrep med den indre overflaten (17) til valseskallet (14), hvilken føringsskoanordning (38, 40, 42, 44, 39, 41) ligger direkte an mot valseakselen (12) og er bevegelig uavhengig av bærerskoanordningene (22, 24), og hydraulikkanordninger (54, 55, 55') for å opprettholde fluidforbindelse mellom en kilde for trykksatt hydraulikkfluid og førings-skoanordningene (38, 40, 42, 44, 39, 41 ) for aktuering av føringsskoanordningene,karakterisert vedat minst en av føringsskoanordningene (41, 41a, 41b) innbefatter en kompensasjonsanordning (75, 75a, 75b, 118, 118a, 118b) som tillater relativ frem-og tilbakegående bevegelse mellom dens korresponderende bæreroverflate (98, 98a, 98b) og stabiliseringsflate (57, 57a, 57b), hvilken kompensasjonsanordning (75, 75a, 75b, 118, 118a, 118b) innbefatter en føringssko (40, 40a, 40b) med den stabiliserende overflaten (57, 57a, 57b) og et kompensasjonsstempel (75, 75a, 75b) med bærerflaten (98, 98a, 98b), med en grenseflateåpning (118, 118a, 118b) mellom føringsskoen (40, 40a, 40b) og kompensasjonsstemplet (75, 75a, 75b) for å tillate relativ bevegelse mellom dem, og den minst ene føringsskoanordningen innbefatter et kammer (116, 116a, 116b) mellom føringsskoen (40, 40a, 40b) og kompensasjonsstemplet (75, 75a, 75b), hvilket kammer (116, 116a, 116b) er i fluidkommunikasjon med hydraulikkanordningen (55', 55a', 55b') for å tilføre hydraulisk trykk til føringsskoen (40, 40a, 40b) og derved opprettholde en i det vesentlige jevn stabiliseringskraft ved hver av grenseflatene mellom stabiliseringsoverflåtene (56, 56a, 56b, 57, 57a, 57b) og den indre overflaten (17) til valseskallet (14) i forhold til valseakselen (12).

2. Selvbelastende kontrollert avbøyningsvalse (10) i henhold til krav 1,karakterisert vedat førings-skoanordningene innbefatter et par i det vesentlige motstående føringssko (38, 40, 42, 44 ) for å danne glidende inngrep med korresponderende føringsoverflater (46, 48) på valseakselen (12).

3. Selvbelastende kontrollert avbøyningsvalse (10) i henhold til krav 1,karakterisert vedat den ytterligere innbefatter smørelommer (58, 59, 61, .63) i bærer- og stabiliseringsoverflåtene (98, 57), føringsskoanordningen innbefatter minst et kammer (114, 116) og strupeledninger (100, 102, 104, 106) som forbinder smørelommene (58, 59, 61, 63) i stabiliserings-og bæreroverflåtene med kammere (114, 116) og hydraulikkanordningene (54, 55, 55') opprettholdes i fluidsmøremiddelkommunikasjon med hvert kammer (114, 116) og med smørelommene (58, 59, 61, 63).

4. Selvbelastende kontrollert avbøyningsvalse (10) i henhold til krav 1,karakterisert vedat føringsskoan-ordningene (39, 41) innbefatter et rør (108, 108') med en ende bevegelig anbragt i valseakselen (12) og den andre enden bevegelig anbragt i føringsskoanordningen (39, 41), hvorved det opprettholdes trykksatt fluidkommunikasjon mellom hydraulikkanordningene (54, 55, 55') og føringsskoanordningen (39, 41) under bevegelse av føringsskoanordningene på føringsoverflåtene (46, 48).

5. Selvbelastende kontrollert avbøyningsvalse (10) i henhold til krav 4,karakterisert vedat rørene (108, 108') i føringsskoanordningene (39, 41) innbefatter sfæriske bøssinger (110, 110') i det minste ved en ende derav, hvorved røret (108, 108') kan beveges aksielt og vinklet for å opprettholde trykksatt fluidkommunikasjon mellom hydraulikkanordningene (54, 55, 55') og føringsskoanordningene (39, 41).

6. Selvbelastende kontrollert avbøyningsvalse (10) i henhold til krav 4,karakterisert vedat hydraulikkanordningene (54, 55, 55') innbefatter en ledning (54) i valseakselen (12), hvilken valseaksel (12) innbefatter en åpning (112, 112') som forbinder hydraulikkanordningene (54, 55, 55') og føringsskoanordningene (39, 41), og rørene (108, 108') innbefatter sfæriske bøssinger (110, 110') ved hver ende av røret, med en sfærisk bøssing (110, 110') som bevegelig holder røret i en åpning (112, 112') i valseakselen (12) og den andre sfæriske bøssingen (110, 110') holder røret

(108, 108') bevegelig i føringsskoanordningene for å opprettholde fluidkommunikasjon mellom hydraualikkanordningene (54, 55, 55') og føringsskoanordningene (39, 41).

7. Selvbelastende kontrollert avbøyningsvalse (10) i henhold til krav 1,karakterisert vedat den ytterligere innbefatter fjærorgan (120, 120') anbragt mellom kompensasjonsstemplet (75a) og føringsskoen (40a) for å fjærbelaste føringsskoen (40a) mot den indre overflaten (17) til valseskallet (14).

8. Selvbelastende kontrollert avbøyningsvalse (10) i henhold til krav 1,karakterisert vedat kompensasjonsstemplet (75, 75a, 75b) og tilhørende føringssko (40, 40a, 40b) danner et stempel og sylinderarrangement (81, 83, 81a, 81b, 85) rundt kammeret (116, 116a, 116b), hvorved trykksatt hydraulikkfluid holdes i kommunikasjon med føringsskoanordningene (39, 41) og samtidig tillater frem-og tilbakegående bevegelse av føringsskoen (40, 40a, 40b) i forhold til kompensasjonsstemplet (75, 75a, 75b) når stabiliseringsoverflåtene (56, 56a, 56b, 57, 57a, 57b) opprettholder en stabiliserende kraft mot valseskallet (14).

9. Selvbelastende kontrollert avbøyningsvalse (10) i henhold til krav 1,karakterisert vedat akselen (12) innbefatter et par parallelle føringsoverflater (46, 46a, 46b, 48, 38a, 48b) nær hver ende på hver side av nipplanet (15) og i det vesentlige parallelt med dette, hvilke hydraulikkanordninger (54, 55, 55') aktuerer hver av føringsskoene (39, 41) forbundet med en kompensasjonsanordning (75) for å danne en stabiliserende kraft mellom stabiliseringsoverflaten (57) til føringsskoen (40) mot den indre overflaten (17) til valseskallet (14) og en i det vesentlige jevn reaksjonsstabiliserende kraft dannes mellom den stabiliserende overflaten (56) til den motstående føringsskoen (39) og den indre overflaten (17) til valseskallet (14).

10. Selvbelastende kontrollert avbøyningsvalse (10) i henhold til krav 1,karakterisert vedat føringsskoen (40, 40a, 40b) er fjærbelastet mot kompensasjonsstemplet (75, 75a, 75b) av hydraulikkanordningene (54, 55, 55').

11. Selvbelastende kontrollert avbøyningsvalse (10) i henhold til krav 1,karakterisert vedat førings-skoanordningene (39, 41) innbefatter et rør (108, 108') hvorved føringsskoen (40, 40a, 40b) kan fjærbelastes mot kompensasjonsstemplet (75, 75a, 75b) og beveges i forhold tild dette av hydraulikkanordningene (54, 55, 55'), hvilket rør (108, 108') har en ende bevegelig anordnet i valseakselen (12) og den andre enden bevegelig anordnet i kompensasjonsstemplet (75, 75a, 75b), slik at det opprettholdes trykksatt fluidkommunikasjon mellom hydraulikkanordningene (54, 55,

55') og føringsskoanordningene (39, 41) under bevegelse av føringsskoanordningene på føringsoverflåtene (46, 48).

12. Selvbelastende kontrollert avbøyningsvalse (10) i henhold til krav 1,karakterisert vedat kompensasjonsstemplet (75, 75a, 75b) glidende danner inngrep med en føringsflate (48, 48a, 48b) på valseakselen (12), at føringsskoanordningene (39, 41) innbefatter et par i det vesentlige motstående føringssko (38, 40), hvorav en (40) er forbundet med kompensasjonsstemplet (75, 75a, 75b) og den andre føringsskoen (38) har en baererflate (96) for glidende å danne inngrep med en korresponderende føringsoverflate (46) på valseakselen (12), hvilke føringsskoanordninger (41, 41a, 41b) innbefatter grenseflateåpning (118, 118a, 118b) mellom den ene føringsskoen (40) og kompensasjonsstemplet (75, 75a, 75b) og den ene føringsskoen (40) og kompensasjonsstemplet definerer et eller flere kammere (116, 116a, 116b) for å motta trykksatt hydraulikkfluid, slik at den frem-og tilbakegående bevegelsen mellom den ene føringsskoen (40) og kompensasjonsstemplet (75, 75a, 75b) og tilsvarende bevegelser ved grenseflateåpningen (118, 118a, 118b) kan dannes i henhold til det hydrauliske trykket.