NO176931B

NO176931B - Pressvalse for papirframstillingsmaskin

Info

Publication number: NO176931B
Application number: NO900553A
Authority: NO
Inventors: John M Speak
Original assignee: Beloit Corp
Priority date: 1987-08-08
Filing date: 1990-02-06
Publication date: 1995-03-13
Also published as: BR8807643A; EP0382733B1; EP0382733A1; GB8718823D0; WO1989001542A1; NO900553D0; GB2207979A; KR930007866B1; US4850088A; AU2130688A; FI900590A0; DE3889122D1; JPH0621434B2; ZA885759B; ES2009639A6; DE382733T1; NO900553L; AU616901B2; KR890701840A; JPH02503332A

Description

Foreliggende oppfinnelse angår pressvalser som blir brukt for å tilføre trykk til rullende, endeløse duker, som f. eks. blir produsert i ei papirframstillingsmaskin.

Mer spesielt angår oppfinnelsen såkalt selvbelastende styrt avbøyingsvalse, der valsehuset er bevegbart på tvers i forhold til valseakselen for å muliggjøre inngrep og frigjøring ved klemming av valsehuset, med en anne valse uten at det er nødvendig å bevege valseakselen.

Mange former for pressvalser omfatter et sylindrisk hus roterbart om en stasjonær bjelke, som er anordnet med hydrostatisk eller hydrodynamisk støtteorgan ledet i støttebjelken, for å gi støtte og lastekraft til innsida av det roterende huset. I mange tilfeller er det også anordnet føringsmidler for å tvangsstyre det sylindriske huset i forhold til støttebjelken, slik at den langsgående aksen av huset beveges bare i et plan som inneholder den langsgående tilgangen til bjelken. I slike tilfeller blir bevegelse av huset mot og bort fra motstående valse gjort i den hensikt å lukke og åpne klemmingen mellom det sylindriske huset og den motstående valsen.

I samsvar med foreliggende oppfinnelse er det framskaffet en pressvalse omfattende en stasjonær bjelke eller senteraksel, og et sylindrisk hus roterbart rundt bjelken eller senterakselen, og bevegelig inn i og ut av inngrep med en motstående valse for å etablere eller avslutte trykkinngrep med denne. I det minste ett hydrostatisk eller hydrodynamisk støtteorgan er båret av bjelken, og strekker seg langs arbeidslengden av den tilsvarende vesentlige lengden av valsehuset for å etablere et trykkmønster mellom valsehuset og motstående valse når den er i pressende inngrep med denne. Et leddsystem virker mellom det sylindriske huset og bjelken, for å tvangstyre den langsgående aksen av det sylindriske huset til bevegelse i en bueformet vei på tvers av den langsgående aksen av bjelken.

Leddsystemet omfatter en sirkulær ring anordnet rundt støttebjelken ved hver ende av den sylindriske valsen, og et par ledd ved hver ende av valsen, hvert ledd har en ende dreibart koplet til støttebjelken, og den andre enden dreibart koplet den sirkelformete ringen. Hvert ledd strekker seg på tvers av den ønskete retningen av valsehusets bevegelse inn i og ut av inngrep med en matevalse. Endene av begge leddene i hver ende av valsen, som er dreibart lagret til akselen, ligger på diametralt motsatte sider av akselen. På liknende måte er de leddete endene av hvert ledd på samme ende av valsen som er koplet til lagerringen, lokalisert på diametralt motsatte sider av akselen. Dette arrangementet tillater valsehuset å beveges på tvers av akselen med en meget liten, bueformet bevegelse rundt dreiepunktene mellom ledd, aksel og lagerringer. I tillegg er den bueformete bevegelsen av tilsvarende ledd ved hver ende av valseakselen kompensert av motsatt roterende bevegelse av tilsvarende ledd ved hver ende av valsen, på den andre siden av akselen. Dette minimaliserer den bueformete bevegelsen av valseakselen, mens det samtidig tillater den ønskelige translasjonsbevegelse.

Ved en av, eller begge endeområder av det sylindriske huset kan den sirkulære lagerringen være anbrakt innenfor den aksiale lengen av valsehuset, eller kan være anbrakt på utsida av den aksiale lengden av det sylindriske valsehuset. Når den sirkelformete lagerringen er anordet innenfor den aksiale lengden av det sylindriske huset, blir huset fortrinnsvis dreid på utsida av den sirkelformete ringen. Når imidlertid den sirkulære ringen blir anbrakt på utsida av den aksiale lengden av det sylindriske huset eller på utsida av forlengelsen av denne, kan det sylindriske huset alternativt dreies på innsida av den sirkulære lagerringen.

Mens et enkelt langt støttemiddel, som drives hydrostatisk eller hydrodynamisk, kan anvendes for å støtte valsehuset på akselen, foretrekkes det at ett eller flere

rekker av støtteelementer blir anbrakt langs vesentlig hele lengden av den sylindriske valsen. Hvert støtteelement kan fortrinnsvis styres uavhengig, så som på en måte vist i US- patentskrift nr. 3 119 324 og Re. 26 219. Hvert støtteelement kan være i form av et stempelelement anbrakt i den hydrauliske sylinderen eller kammeret, i

støttebjelken og et flertall av kanaler eller utboringer, er dannet i støttebjelken, hver kommuniserer med en individuell hydraulisk sylinder, og strekkende gjennom den ene eller den andre enden av støttebjelken for kopling til eksterne rør, hver gjennom passelige ventiler, til en kilde av hydraulisk trykkfluid, såsom olje. Hvert stempel har en sko ved sin ytre ende for støtting og lading av det sylindriske huset gjennom dens indre overflate.

Med hydrodynamiske støttemidler er den radiale ytre overflata av hver sko vesentlig kontinuerlig, og midler er anbrakt for å etablere en hydrodynamisk film av smøremiddel ved overflata av skoen og den indre overflata av det sylindriske valsehuset, for på den måten roterbart å støtte valsehuset.

Med hydrostatiske støttemidler kommuniserer den radiale ytre overflata av hver

sko innenfor sylinderen eller boringen, der den er glidbart opptatt ved ett eller flere struperør, som strekker seg gjennom stempel og sko. Det hydrauliske trykkfluid kan dermed strømme inn i hulrommet mellom overflata av skoen og den indre overflata av det sylindriske valsehuset, og virke som en smøring ved grensesnittet mellom det roterende valsehuset og den stasjonære skoen.

Fortrinnsvis er et par av motstående hydrostatiske eller hydrodynamiske organ anordnet ved hvert endeområde av den sylindriske valsehuset, for å virke i motsatt retning av støttemidlene. På en måte tilsvarende valsehusets støttemidler, er organ anordnet for å muliggjøre det hydraulisk trykkfluid å virke på hver av motstående midler som skal styres eksternt av pressvalsen. Styring av trykket på det hydrauliske fluid som virker på støttemidlene og på de motstående midlene, muliggjør den sylindriske valsen å bli positivt beveget bort fra, såvel som mot den motstående valsen, uavhengig av om den motstående valsen er over eller under den selvbelastende valsen.

Det er i samsvar med dette et formål med oppfinnelsen å framskaffe en selvbelastende styrt avbøyingsvalse, der valsehuset er dreibart leddet med valseakselen for å lede valsehuset i translasjonsbevegelse i forhold til akselen.

Et annet formål med oppfinnelsen er å skape en selvbelastende styrt avbøyingsvalse der en tversgående bevegelse av valsehuset rundt valseakselen blir styrt av en fire-armers leddmekanisme.

Det er et ytterligere formål med oppfinnelsen at lagerringen ikke trenger å støtte den kombinerte vekta av valsehuset og krafta av klemlasten mot matevalsen.

Disse, og andre formål, trekk og fordeler ved foreliggende oppfinnelsen vil gå fram av beskrivelsen av den foretrukkede utførelse i forbindelse med vedlagte tegninger, der

fig. 1 viser et sideriss av en valse i samsvar med foreliggende oppfinnelse, delvis gjennomskåret, vist i kleminngrep med en matevalse,

fig. 2 viser et sideriss av en ende av valsen i samsvar med foreliggende oppfinnelsen, delvis gjennomskåret, og illustrerer den parallelle dreiepinnen på hver

side av den langsgående aksen av valsen for leddene, såvel som motstående midler . for støtte og belastning av valsehuset,

fig. 3 viser et tverrsnitt av valsen i samsvar med foreliggende oppfinnelse, tatt langs linja III-III fra fig.2, som viser det sylindriske valsehuset i en mellomstående posisjon i forhold til støttebjelken,

fig. 4 viser et tverrsnitt av valsen i samsvar med foreliggende oppfinnelse, tatt langs linja IV-IV fra fig. 2,

fig. 5 viser et tverrsnitt tilsvarende anordningen vist i fig. 3, men illustrerer det sylindriske valsehuset i pressende inngrep med dets matevalse,

fig. 6 viser et tverrsnitt av anordningen tilsvarende den som er vist i fig. 3, men illustrerer det sylindriske valsehuset trukket ut av klemkontakt med dets matevalse,

fig. 7 viser et gjennomskåret sideriss av valsen i samsvar med foreliggende oppfinnelse, og illustrerer de mange fluidstyringsmidlene og deres kopling til hydrostatiske eller hydrodynamiske støttemidler,

fig. 8 viser et delvis gjennomskåret sideriss av en ende av pressvalsen i samsvar med foreliggende oppfinnelse, som illustrerer hvordan pressvalsehuset kan drives, og

fig. 9 viser et delvis gjennomskåret sideriss av den ene enden av pressvalsen i samsvar med foreliggende oppfinnelse, som illustrerer et alternativt arrangement der leddsystemet er anordnet på utsida av den langsgående lengden av den sylindriske valsehuset.

Ved henvisning til fig. 1 er vist en selvbelastende pressvalse 10 i samsvar med foreliggende oppfinnelse i tverrsnitt. Pressvalsen omfatter en sylindrisk eller rørformet valsehus 11, som er roterbart om en stasjonær senterbjelke eller aksel 12, støttet ved sine ender av støttemidler 13, 14. Støttebjelken 12 er utstyrt med hydrostatiske eller hydrodynamiske støtteorgan 15, som strekker seg langs bjelken i vesentlig hele lengden, for å gi støtte for valsehuset langs vesentlig hele dets arbeidende overflatelengde. Disse hydrostatiske eller hydrodynamiske støtteorganene er vanlig referert til som "sko" i industrien, og de virker som støtte for det sylindriske valsehuset ved lagring mot hele overflata 16 for å tvinge den ytre overflata av det sylindriske huset til trykkende eller klemmende inngrep med en motstående eller matende valse 17. Det sylindriske valsehuset 11 har fortrinnsvis sin eksterne overflate dekket av et valsedeksel 18, som typisk er dannet av et elastomerisk materiale, for inngrep med en bevegelig endeløs duk, eller papirbane, som føres, typisk med en filt, mellom den klemmende linja av kontakt mellom valsene 10 og 17.

De hydrostatiske eller hydrodynamiske støtteskoene 15 kan styres individuelt, noe som heretter vil beskrives slik at det er mulig å etablere et jevnt trykkmønster eller et forhåndsbestemt trykkmønster langs klemmelinja ha kontakt mellom trykkvalsene 10 og motstående valser 17 når de bringes i inngrep. Videre ved anbringelse av motstående hydrostatiske eller hydrodynamiske støttemidler 19, 20 i endeområdene av det sylindriske valsehuset 11, og virkende i motsatt retning til hydrostatiske eller hydrodynamiske støttemidler 15, er det mulig ved styring av trykket av det hydrostatiske fluid som virker på de motsatte midlene, i samband med styring av trykket på hydrauliske fluid, som virker på støttemidlene 15, å bevege pressvalsen 10 positivt inn i og ut av inngrep med motstående valse 17.

Et leddsystem 21 er anordnet ved hver ende av det sylindriske valsehuset 11 for å tvangsstyre bevegelsen av det sylindriske huset translatalt, slik at den langsgående aksen beveges langs en bueformet bane i forhold til den langsgående aksen av støttebjelken 12, noe som vil bli beskrevet nedenfor.

Leddsystemet 21 er illustrert i større detalj i fig. 2, 3, 5, 6 og 9. Leddsystemet omfatter en sirkulær lagerring 22 anbrakt rundt støttebjelken 12, og et par ledd eller armer 23, 24. Hver av endene av valsen har tilsvarende leddsystem for å gi likhet i bevegelse og støtte ved begge ender av valsen. Det sylindriske valsehuset 11 blir dreid på den sirkulære lagerringen ved 25, og den sirkulære ringen 22 anbrakt like innenfor hver ende av det sylindriske valsehuset 11. Den sirkulære ringen 22 har aksialt anbrakt to par labber, strekkende radialt innover og med innbyrdes mellomrom. Et slik par labber 26, 27 er synlig i fig.2, mens av det andre paret er en labb 28 synlig i fig. 3. Dreietappene 32, 35 av disse labbene er fortrinnsvis lokalisert på diamentralt motsatte sider av den sirkelformete lagerringen 22.

Støttebjelken 12 er på liknende vis utstyrt med to motstående par av aksialt anbrakte labber 29, 30, strekkende radialt utover og med innbyrdes mellomrom, som det kan ses i fig. 2. Av det andre paret vises labb 31 i fig. 3. En ende av leddet 23 er dreibart koplet til labbene 26, 27 ved en dreietapp 32, mens den andre enden er dreibart koplet til det andre paret av labber, hvor labb 31 vises i fig. 3 ved en dreietapp 33. På liknende måte er den ene enden av leddet 24 dreibart koplet til labbparet 29, 30 ved en dreietapp 34, og den andre enden er dreibart koplet til paret av labber, hvor labb 28 vises i fig. 3, ved dreietapp 35. Den sirkelformete ringen 22 er dermed ledet av leddene 23, 24 til å dreie og beveges i forhold til støttebjelken 12, slik at dens langsgående akse beveges langs en bueformet bane i forhold til den langsggående aksen 9 av støttebjelken 12. Da det sylindriske huset blir dreiet til en sirkelformet ring 22, kan det også tvangsstyres til å beveges i forhold til støttebjelken, slik at den langsgående aksen beveges langs den bueformete banen i forhold til aksen av støttebjelken 12.

Ut fra dette vil det lett forstås at de to parene ved enden av valsen ved hvert ledd som har en ende dreibart koplet til akselen, og andre enden dreibart koplet til lagerringen, danner et fire-arms leddsystem mellom hvert korresponderende leddpar, valseakselen og lagerringen. Disse vil f.eks. omfatte delene 23, 24, 12 og 22 i fig. 3.

En ytterligere unikt trekk ved oppfinnelsen ligger i den dobbel-dreibare konstruksjonen mellom hvert tilsvarende leddpar, såsom 23, 24 ved den ene enden av valsen. Med valsehuset i en mellomliggende posisjon i forhold til støttebjelken som vist i fig. 3, ligger dreiepunktene 32, 33 og 34, 35 ved hvert korresponderende ledd 23 og 24, i et plan som er vesentlig på tvers av et plan som strekker seg mellom rotasjonsaksene mellom valsene 10, 17. Denne utformingen, inkludert leddtappene 33, 34 på diametralt motstående sider av støttebjelken, virker for å tillate styrt translasjonsbevegelse vesentlig langs planet mellom aksene til valsene 10, 17 med meget lite avvik på grunn av virkningen av at nedre ledd 24 dreier en i retning motsatt av retningen til øvre ledd 23, for å bringe den nedre enden av lagerringen innover mot støtteakselens akse 9, idet toppsida av lagerringen roterer utover og bort fra støtteakselens akse 9. Dette både optimaliserer graden av translasjonsbevegelse som tillates av indre støtteledd, mens det minimaliserer mengden av sideveis bevegelse av lagerringen i forhold til teoretisk helt rette vei av translasjonsbevegelse langs et tenkt plan mellom aksene 9, 8 til støttebjelkene til respektive valser 10, 17.

Når det videre gjelder fig. 3, er det vist den langsgående aksen av valsen 10, støttebjelken 12 og valsehuset 11 sammenfallende med aksen 9. Dette skjer når valsehuset er i en mellomliggende eller nøytral posisjon med alle punkter på dens overflate i lik avstand fra aksen 9. Når valsens støttemidler blir aktivert, og valsehuset beveges opp eller ned, blir en langsgående rotasjonsakse av valsehuset beveget opp eller ned en tilsvarende avstand, og den er ikke lenger sammenfallende med aksen 9.

Videre, når valsehuset er i sin mellomliggende posisjon vist i fig. 3, er hvert leddpar 23, 24 på hver ende av valsen med sine dreiepunkt 32, 33 og 34, 35 i plan som er vesentlig parallell, og som er vesentlig vinkelrett til et plan som omfatter både aksen 9 og klemlinja av kontakt med matevalsen i det ønskete pressvalseparet. Samsvarende ledd ved hver ende av valsen, såsom leddene 23, 24 er parallelle og oppstilt motstående. De er motstående i den grad at de er montert på støttebjelken på hver side av aksen 9. I en foretrukket utførelse vist i fig. 3 er klemmelinja av kontakt med matevalsen i vertikalt plan sammenfallende med snittet II-II gjennom aksen 9. Leddene 23, 24 vil dermed bli på hver side av den langsgående planet gjennom aksen 9, og vinkelrett til det vertikale planet sammenfallende med seksjon H-n. Detté gir maksimal fleksibilitet ved bevegelse av valsehuset med samme bevegelse enten oppover eller nedover i forhold til aksen 9, såvel som bevegelse av valsehuset i en så nær en rettlinjet translatal bevegelse som mulig.

De samsvarende ledd på hver ende av støttebjelken, såsom dreietapper 33, 34, og på lagerringen på hver ende av valsen, såsom dreietapper 32, 35 ligger i et plan, som strekker seg langs aksen 9.

For å begrense graden av relativ bevegelse mellom den sirkulære lagerringen 22 og støttebjelken 12, er lagerringen utstyrt med diametralt motstående par av innover-strekkende stoppelementer 36, 37 og 38, 39, og støttebjelken 12 utstyrt med et par av radialt utover-strekkende stoppere 40, 41. I den mellomliggende posisjonen vist i fig. 3, er stopperen 40 anbrakt mellom stoppelementene 36, 37 og stopperen 41 er anbrakt mellom stoppelementene 38, 39.

Ved nå å henvise til fig. 5, når stoppelementene 37, 39 er i nærheten av stoppere 40, 41, har leddsystemet dreid for å bringe valsehuset 11 i klemmende inngrep med matevalsen 17. På samme måte når pressvalsen 10 har blitt beveget ut av inngrep med matevalsen 17, er stoppelementene 36, 38 i inngrep med respektive stopperne 40, 41. Dette tillater valsehuset å gå ut av inngrep uten at det er nødvendig med kontinuerlig fluidtrykk tilført til hydrostatisk eller hydrodynamisk støtteelementer.

De hydrostatiske eller hydrodynamiske støttemidlene vises klart i fig. 4 og 7. Hver av støttemidlene 15 omfatter et stempel 42 glidbart styrt i en sylinder eller kammer 43 i støttebjelken 12, og med en sko 44 ved sin ytre ende som samvirker med den indre overflata 16 av det sylindriske huset 10. En passasje 45 kommuniserer med en sylinder eller kammer 43, og strekker seg gjennom den ene eller den andre av endene til støttebjelken 12 for å kommunisere med et rør 46, som leder til en styringsventil 47. En separat passasje 45, et rør 46 og en ventil 47 er forbundet med hver av de hydrostatiske eller hydrodynamiske støttemidlene, og alle ventilene 47 er koplet til ei tilførselskilde for hydraulisk fluid under trykk vist i diagram 48, som omfatter en sump 49, ei pumpe 50 drevet av passelig kraftkilde 51, og en akkumulator 52. To motstående hydrostatiske eller hydrodynamiske midler 19, 20 er anbrakt i bjelken 12 for å virke i retningen motsattt til de to hydrostatiske eller hydrodynamiske midlene 53, 54 ved endeområdene av det sylindriske valsehuset 11, og hver omfatter stempel 55 ført i en sylinder eller kammer 56 og bærer en sko 57 som samvirker med den indre overflata 16 av dette sylindriske valsehuset 11. Separate passasjer og utboringer 58 og rør 59, gir kommunikasjon mellom sylindre eller kamre 56 og tilhørende styringsventiler 60.

Når de hydrodynamiske støttemidlene er i virkning, er forskjellige arrangement gjort for tilførsel og vedlikehold av smørefilm mellom hver av skoene og den indre overflata av det sylindriske valsehuset, for fjerning av brukt eller overflødig smøremiddel fra innsida av det sylindriske huset. Slike anordninger er konvensjonelle og kjente i teknikken, og er ikke vist her.

Når de hydrostatiske støttemidlene blir brukt, er minst en strupeboring, såsom 61, anordnet i hvert stempel og sko, slik at den ytre overflata av skoen 44 er i fluid-kommunikasjon med innsida av kammeret eller sylinderen 43, hvorved hydraulisk fluid i sylinderen eller kammeret 43 kan strømme til den ytre overflata av skoen 44, for å gi nødvendig smørefilm mellom overflata og den indre overflata 16 av den sylindriske valsehuset 11, selv når valsehuset ikke beveges over skoens overflate.

Med henvisning til fig. 2 er hver ende av det sylindriske valsehuset 11 lukket med et ende-dekselelement 62, som er boltet til enden av det sylindriske valsehuset 11, og passer rundt en utstrekning 63 av det sirkulære elementet 22. Et forseglingselement 64 lukker gapet mellom det sirkulære elementet 22 og støttebjelken 12.

Under drift, når det er ønskelig å åpne klemmingen mellom pressvalsen 10 og motstående valse 17, blir ventiler 47, 60 aktivert for å tilføre trykkmedium, såsom hydraulisk fluid, til motstående hydrostatiske eller hydrodynamiske midler 19, 20 og å lette trykket fra støttemidlene 15, 53, 54. Det sylindriske valsehuset blir så positivt beveget bort fra matevalsen 17, og bevegelsesveien er slik at den langsgående aksen blir tvangsstyrt til bevegelse langs en bueformet vei i forhold til den langsgående aksen til støttebjelken 12, ved hjelp av leddsystemene 21 ved hver ende av valsen.

Når det er ønskelig å bevege pressvalsen 10 inn i kleminngrep med dens matevalse 17, blir ventilene 47, 60 aktivert for å lette motstående midler 19, 20 for trykk og å tilføre trykk til i det minste støttemidlene 53, 54 i enderegionene av det sylindriske huset 11. Det sylindriske huset blir så beveget inn i inngrep med motstående valse 17, og under slik bevegelse vil dets langsgående akse beveges langs en bueformet vei i forhold til den langsgående aksen 9 til støttebjelken 12. Deretter, ved betjening av ventilene 47, blir trykket av hydraulisk fluid i hver av sylindrene av støttemidlene 15, 53, 54 styrt slik at et jevnt eller forhåndsbestemt trykkmønster kan etableres mellom pressvalsen 10 og motstående valse 17 langs vesentlig hele arbeidslengden eller overflata av trykkvalsen 10.

I noen driftssituasjoner er det ønskelig av pressvalsen 10 kan være driwalse. I dette tilfellet kan endeelementet 62 være utstyrt med en aksial forlengelse 65, på hvilken et kronhjul 66 er montert for å gå i inngrep med en pinjong 67 på en drivaksel 68, som vist i fig.8.

En alternativ utførelse kan leddsystemet 21 anbringes på utsida av den aksiale lengda av valsehuset 11. Dette er illustrert i fig. 9, der leddsystemet 21 omfatter et sirkulært element 69 og et forlengelseselement 70, som er boltet til enden av valsehuset 11, og er dreibart opphengt ved 21 til den indre overflata av det sirkulære elementet 69. Den runde åpninga mellom framspringet 70 og det sirkulære elementet 69 er lukket av et forseglingselement 72, mens åpninga mellom det sirkulære elementet 69 og støttebjelken 12 er lukket ved forseglingselementet 64.

Blant fordelene ved de foreliggende utførelser, skal det nevnes at de hydrostatiske eller hydrodynamiske støttemidlene 15, 53, 54 og motstående hydrostatiske eller hydrodynamiske støttemidler 19, 20 gjør det mulig å bevege pressvalsen 10 inn i og ut av pressinngrep med motstående valse 17. Dette letter behovet for eksterne midler, såsom lastsylindre, luftfjører og valsestøtte-armer som hittil har vært nødvendig. Dette gir ikke bare en vesentlig kostadsreduksjon ved produksjon av valsene, men forenkler også bruk og drift av pressvalser som beskrevet i foreliggende oppfinnelse. Pressvalsen ifølge oppfinnelsen er selvbelastende, idet den omfatter midler innen huset som gjør den i stand til å beveges inn i, og ut av trykkinngrep med matevalsen uten anvendelse av eksterne midler.

Elimineringen av behovet for eksterne lastsylindre og liknende mekanismer som hittil har være nødvendig for pressvalser, reduserer vibrasjonsproblemene som hittil har forekommet med slikt utstyr. I tillegg har elimineringen av lastsylindre, luftfjærer og eksterne laste- og støttearmer gitt en mer kompakt valse. Ytterligere bidrag til vibrasjonsdemping er framskaffet ved hydrostatiske eller hydrodynamiske støttemidler, som støtter det sylindriske valsehuset og gir et jevnt eller forhåndsbestemt trykkmønster langs valseflata, når den anvendes i drift for å presse en løpende bane.

Det kan gjøres endel variasjoner i konstruksjonen av den selvbelastende, styrte avbøyingsvalsen beskrevet ovenfor og vist i foretrukket utførelse, uten å skille seg fra formål og rekkevidde av oppfinnelsen. For eksempel kan planene av dreiepunktene på leddene av hver av valsene i noen grad være ikke-parallelle. Videre trenger ikke samsvarende dreiepunkter av samsvarende ledd på hver ende av valsen, så som dreieledd 33, 34 på støttebjelken, å være i et langsgående plan gjennom aksen 9 av støttebjelken . I begge disse tilfellene er det ikke antatt at slike modifikasjoner vil resultere i den drift og fleksibilitet som ved den foretrukne utførelse som tidligere er beskrevet og illustrert i tegningene.

Claims

1. Pressvalse (10) for papirframstillingsmaskin, for bruk i selektivt inngrep med en motvalse langs ei mellomliggende klemlinje, med en ikke-roterende støttebjelke (12) med en langsgående akse (9), et par lagerringer (22) anbrakt rundt støttebjelken i nærheten av hver av dennes ender, en valsemantel (11) rotert opplagret på lagerringene, og bæreorganer (15, 53, 54, 19, 20) anbrakt mellom støttebjelken (12) og valsemantelen (11) for å støtte valsemantelen, karakterisert ved et par motstående, med innbyrdes avstand anbrakte ledd (23, 24) ved hver ende av valsen, idet hvert ledd i hvert par av ledd har en ende (33, 34) dreibart montert til støttebjelken (12) og den andre enden (32, 35) dreibart montert til lagerringen (22), og at leddendene (33, 34) i hvert par av ledd som er festet til støttebjelken, er plassert på motstående sider av et horisontalt plan som strekker seg langs bjelkens langsgående akse (9) og på motstående sider av et langsgående vertikalplan gjennom støttebjelkens lengdeakse (9) og den ønskete klemlinja med motvalsen, hvorved leddene (23, 24) som virker i samband med bæreorganene (15, 53, 54, 19, 20) kan bevirke translasjonsbevegelse av lagerringene (22) og valsemantelen (11) i forhold til støttebjelken (12).

2. Valse i samsvar med krav 1, karakterisert ved at leddene (23, 24) i hvert par ledd har lik lengde.

3. Valse i samsvar med krav 2, karakterisert ved at tilsvarende leddender (33, 34) i hvert ledd av hvert par av ledd (23, 24) på akselen (12) er diametralt motstående og lokalisert i et plan som strekker seg langs valsens langsgående akse.

4. Valse i samsvar med krav 2, karakterisert ved at dreiepunktene (32-35) til leddene (23, 24) i hvert par av ledd ved hver ende av valsen er i vesentlig parallelle plan når valsemantelen er i en mellomliggende posisjon rundt støttebjelken (12).

5. Valse i samsvar med krav 2, karakterisert ved at dreietappene (33, 34) på støttebjelken (12) til hvert ledd av hvert par av ledd ved begge ender av støttebjelken er i lik avstand fra den langsgående aksen (9) til støttebjelken (12).

6. Valse i samsvar med krav 1, karakterisert ved videre å omfatte: stoppemidler (40, 41) på støttebjelken (12); stoppelementer (36, 39) på minst en av lagerringene (22), stoppeelementene er arrangert for å samvirke med stoppemidlene (40, 41) for å begrense den translatoriske bevegelsen av lagerringen (22) rundt støttebjelken (12).