NO149463B

NO149463B - Magnetisk anvisningstavle

Info

Publication number: NO149463B
Application number: NO780179A
Authority: NO
Inventors: Yasuzo Murata; Takeo Yokoyama; Hiroshi Murata
Original assignee: Pilot Pen Co Ltd
Priority date: 1977-04-11
Filing date: 1978-01-18
Publication date: 1984-01-16
Also published as: PH20317A; US4143472A; DE2802096C2; HK37181A; AU506215B2; JPS53127032A; DK28178A; DE2802096A1; SE438214B; SE7800616L; GB1584522A; CA1089964A; ES477093A1; GB1584521A; JPS5947676B2; DK153067C; AU3279778A; IT1101934B; MY8200073A; NO780179L

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en magnetisk tavle som er slik innrettet at man ved å påtrykke et magnetisk felt på.en dispergerende væske med en forut bestemt flytegrense og iblandet fine magnetiske partikler, kan få nevnte fine partikler til å vandre i den dispergerende væske på sådan måte at det dannes en klart synlig anvisning eller anvisningen viskes ut.

Det er tidligere kjent flere metoder for frembringelse

av en anvisning ved anvendelse av magnetiske felt. En sådan, metode er beskrevet i det fornyede US patent nr. 25.822 og går ut på at magnetiserte kuler med for-sk jelligf arvede halvdeler plasseres i hver sin lomme og vedkommende kuler dreies ved hjelp av en magnetisk spiss for å danne en anvisning. US patentskrift nr. 3.103.751 angir en fremgangsmåte hvorved magnetiske pinner plassert i hvert sitt hull beveges mot forsiden ved anvendelse av en magnetisk stift for å frembringe en anvisning. US patentskrift nr. 2.853.830 og 2.589.601 angir videre en fremgangsmåte hvorved fine magnetiske partikler oppsamles på panelets forside ved anvendelse av en magnetisk penn.

US patentskrift nr. 3.322.481 angir en anordning hvorved

et magnetisk felt påtrykkes en væske med suspenderte magnetiske flak for derved å innstille flakene innbyrdes parallelt for å frembringe en anvisning. I henhold til US patentskrift nr. 3.229.281 påtrykkes et magnetisk

felt på en væske hvori.fine magnetiske korn er suspendert, med det formål.å få,de fine magnetiske korn til å vandre således at.konsentrasjonen av magnetiske korn økes der hvor feltet påtrykkes og således danner en anvisning.

Ved en magnetisk tavle som er dannet ved tett innslutning av en dispergerende væske som ganske enkelt er fremstilt ved suspendering av fine magnetiske partikler i et dispersjonsmedium mellom to substrater, vil ved opprettelse av et magnetisk felt på forsiden av tavlen de fine magnetiske partikler bare bli tiltrukket til den del av forsiden hvor det magnetiske felt påtrykkes, for der-

ved å danne en anvisning. I dette tilfelle blir imidlertid anvisningen utydelig og uklar fordi selv magnetiske partikler som blir utsatt for bare et ytterst lite magnetisk felt", også tiltrekkes. Da egenvekten av de fine magnetiske partikler videre er meget større enn egenvekten av det dispergerende medium, vil ved fjerning av det magnetiske felt de tiltrukkede fine magnetiske partikler bli raskt forflyttet fra forsiden av den magnetiske tavle til tavlens bakside, og som en følge

av dette vil den opprettede anvisning forsvinne, hvilket vil si at det vil være umulig å opprettholde en stabil anvisning.

Hvis viskositeten av det dispergerende medium økes for

å forhindre spredningen av de fine magnetiske partikler, vil vandringen av de magnetiske partikler bli nedsatt og en tilstand av tiksotropi oppstår. Som et resultat av dette forandres materialegenskapene og det vil være vanskelig å oppnå en stabil anvisning med fin struktur.

Kvis egenvekten for det dispergerende medium tillates å nærme seg egenvekten for de fine magnetiske partikler ved tilsats av et material som øker det dispergerende mediums egenvekt, vil naturligvis spredningen av de magnetiske partikler bli mindre, men disse fine partikler vil likevel spre seg i løpet av en lengre tidsperiode. Da imidlertid også i dette tilfelle de fine magnetiske partikler som bare utsettes for et lite magnetisk felt trekkes til forsiden av den magnetiske tavle, vil anvisningen bli utydelig med uklare grenselinjer. I tillegg vil den oppnådde anvisning forsvinne hvis den utsettes for selv et svakt støt.

Som det vil fremgå av det som er angitt ovenfor, er det absolutt nødvendig å hindre spredning av de fine magnetiske partikler, og videre er det også nødvendig å styre vandringen av de magnetiske partikler under innflytelse av det magnetiske felt innenfor et hensiktsmessig område,

men disse to fordringer synes å være motstridende.

Det er likevel et formål for oppfinnelsen å overvinne de ovenfor angitte ulemper og frembringe en magnetisk anvisningstavle hvor de nevnte fordringer er oppfylt i prak-tisk rimlig grad.

Oppfinnelsen gjelder således, en magnetisk anvisningstavle som omfatter et væskeholdig panel med to innbyrdes motstående substrater som i det.minste innenfor..et anvisningsområde er gjennomsiktig eller halvgjennomsiktig,

samt et væsketett rom mellom.substratene og en dispergerende væske innesluttet i dette rom samt tilsatt fine magnetiske partikler og et farvestoff.

På denne, bakgrunn av kjent teknikk, som prinsippielt frem-går av tysk .utlegninsskrift nr. 1.050.910, har. så an-.visningstavlen i henhold til oppfinnelsen som særtrekk

at den dispergerende væske er innstilt til å ha en

.......... • 2

flytegrense større enn 5 dyn/cm ved ,J;ilsats av et finfordelt ffortykningsmiddel bestående.av fint pulver valgt fra en materialgruppe som består av silisiumsyre, silikat, aluminiumoksyd, kalsiumkarbonat og magnesiumkarbonat.

Ved en magnetisk tavle i henhold til oppfinnelsen bringes, ved påtrykning av et magnetisk felt på forsiden av tavlen, de fine magnetiske partikler som utsette for et magnetisk felt høyere enn en forut bestemt verdi til å vandre til tavlens forside og danne en anvisning. Når så et magnetisk felt påtrykkes baksiden av den magnetiske tavle ved hjelp av en passende magnet, vil de fine magnetiske partikler vandre til baksiden av tavlen, således at anvisningen

på forsiden forsvinner.

Under utvikling av foreliggende oppfinnelse er det funnet at for å oppnå at magnetiske fine partikler med større egenvekt holdes stabilt i en viss stilling i den dispergerende væske, samtidig som de magnetiske partikler beveges når et magnetisk felt større enn en forut bestemt verdi påtrykkes, er det ikke tilstrekkelig at viskositeten av den dispergerende væske innstilles til passende verdi, eller at en dispersjons-stabilisator eller beskyttelses-kolloid anvendes, og heller ikke at egenvekten av det dispergerende medium gjøres lik egenvekten av de fine magnetiske partikler.

Videre er det funnet at tilfredsstillende resultat bare kan oppnås i det tilfelle flytegrensen for den dispergerende væske ligger innenfor et spesielt område. Nærmere bestemt er det ved inngående studier og forsøk funnet at et sådant tilfredsstillende resultat kan oppnås med en magnetisk tavle hvor en dispergerende væske med flyte-2

grense innstilt til a være større enn 5 dyn/cm ved hjelp av et finfordelt fortykningsmiddel er tett innesluttet mellom to substrater. Når nevnte ettergivningsverdi er lavere enn 5 dyn/cm 2, vil en anvisning som dannes på

den magnetiske tavle ved påtrykning av et magnetfelt få utydelige konturer. Når i tillegg de fine magnetiske partikler raskt spredes, kan anvisningen bli feilaktig avlest eller utforståelig, og den vil videre forsvinne fullstendig under tidens løp.

Denne ulempe fremtrer klarest i det tilfelle hvor en dispergerende væske med fine magnetiske partikler ikke er tilsatt et finfordelt fortykningsmiddel, hvilket vil si at det anvendes en dispergerende væske med en ettergivningsverdi pa 0 dyn/cm 2. Vedkommende ulempe nedsettes imidlertid etter hvert som ettergivningsverdien økes ved tilsats av fortykningsmiddel i form av fint pulver. Først når den dispergerende væske gis en flytegrense høyere enn 5 dyn/cm 2, vil det imidlertid være mulig å oppnå en klar anvisning med høy kontrast, samtidig som både frembringelse og utviskning av anvisningen er meget enkel. Den dannede anvisning viskes ikke ut når det magnetiske felt fjernes. Den kan imidlertid utviskes fullstedig ved påtrykning av et magnetisk felt på den side av den magnetiske tavle som ligger motsatt anvisningssiden.

Art, prinsipp og anvendelse for foreliggende oppfinnelse vil fremtre klarere ved den følgende detaljerte beskrivelse under henvisning til- de vedføyde tegninger, hvorpå: Fig. 1 er en grafisk fremstilling som angir forholdet mellom skjær-'f orskyvningen og den påførte skjær-spenning; for derved å angi en flytegrense for en .dispergerende væske av den art som anvendes i henhold til foreliggende oppfinnelse;. Fig. 2 viser .et snitt gjennom en utførelse av en magnetisk tavle hvori en dispergerende væske er tett innesluttet mellom to substrater; Fig. 3 er et snitt som viser en første modifisert ut-førelse av den magnetiske tavle som er vist i fig. 2; Fig.'4 er et snitt som viser en annen modifikasjon av den magnetiske tavle; Fig. 5 er et snitt som viser en tredje modifisert utførelse av den magnetiske tavle; -Fig. 6 - 8 er planskisser som viser flercellede konstruk-sjoner som hver oppviser et antall separate eller innbyrdes uavhengige celler for anordning i det tette væske-rom i den magnetiske tavle; Fig. 9 er en perspektivskisse som viser en anvisningsanordning hvori en magnetisk tavle og en pennformet magnet anvendes i kombinasjon, samt en viskemagnet er glidbart anordnet på den bakre substrat av den magnetiske tavle; Fig. 10 viser et snitt langs linjen II-II i fig. 9; Fig. 11 er en uttrukket perspektivskisse som viser den magnetiske tavle og dens rektangulære ramme; Fig. 12 er et snitt som viser en modifikasjon av den anvisningsanordning som er vist i fig. 9; Fig. 13 er en snittskisse som viser et hensiktsmessig utførelseseksempel for den pennformede magnet; Fig. 14 er en snittskisse som viser den viktigste del av en penn-formet magnet med en spiss som er vel egnet for frembringelse av en anvisning på den magnetiske tavle; Fig. 15 er en perspektivskisse av et trykkverktøy med en figur eller et tegn av magnetisk material på sin overflate.

Uttrykket "flytegrense" slik det anvendes i forbindelse med foreliggende oppfinnelse, angit den laveste spennings-verdi som får en væske til å strømme. Dette er angitt ved spenningsverdien i punktet A på den strømningskurve som er vist i fig. 1. Hvis forholdet mellom skjær-forskyv-ning og skjær-spenning, hvilket vil si viskositeten, for den dispergerende væske før tilsats av fortykningsmidlet er som angitt ved den stiplede linje, vil det forstås at virkningen av en tilsats av fortykningsmiddel er å forskyve kurven til høyre således at den.skjærer absisse-aksen i punktet A. Såsnart denne flytegrense er over-skredet er således væskens viskositet prinsipielt ufor-andret. I henhold til oppfinnelsen er den verdi som til-svarer punkt A større enn 5 dyn/cm <2>.

I fig. 2 er det vist et første utførelseseksempel på en magnetisk tavle 10. En dispergerende væske 13 er anbragt mellom et forside-substrat 11 og et bakside-substrat 12, og væsken er tett innesluttet mellom disse substrater ved hjelp av en tetningsplate 14 anordnet langs kantområdene av disse to substrater.

I et annet utførelseseksempel av den magnetiske tavle 10 som er vist i fig. 3, anvendes i stedet for bakside-substratet 14 i fig. 2 et flercellet sustrat 15 som er ut-ført med et antall uavhengige.eller separate celler hvori den dispergerende væske 13 er anbragt, mens et forside-substrat 11 er tett sammenføyet med flecelle-substratet 15. I denne magnetiske tavle kan flercelle-substratet 15 anvendes enten som forside-substrat eller som bakside-sustrat. Sustratet 15 kan fremstilles ved etsing av en metallplate eller ved lokal nedsmelting av en lysfølsom kunstharpiks-plate, eller eventuelt ved å utsett en plastplate for ekstruderings-støpning.

Et tredje eksempel på det magnetiske panel 10 er angitt i fig. 4, hvor det er vist at en flercellet plate 16 med et antall uavhengige eller innbyrdes adskilte små celler i form av gjennomgående hull er forbundet med et bakre sustrat 12, mens et forside-substrat 11 forbindes med flercelle-platen 16 etter at den dispergerende væske 13 er anbragt i de små celler i platen 16.

Et fjerde utførelseseksempel av den magnetiske tavle 10 er vist i fig. 5. Et skålformet substrat 18 har et kant-område 17 rundt sin ytre omkrets samt et forsenket område 18a i midten. Flercelle-platen 16 er plassert i det forsenkede område 18a, og den dispergerende væske 13

er anbragt i de forskjellige celler i platen 16. Et

substrat 11 plasseres så ovenpå flercelle-platen 16 og substratet 18, hvoretter kantområdet 17 forbindes med substratet 11. I dette utførelseseksempel kan substratet 18 anvendes alternativt som forside-substrat eller bakside- substrat .

Den flercelle-plate 16 som er vist i fig. 4 og 5 kan

være sammensatt av sekskantede celler 16a slik som vist i fig. 6 eller av celler med rektangulært tverrsnitt, slik som vist i fig. 7. Alternativt kan bølgestrimler 16c være anbragt ved siden av hverandre, slik som vist i fig. 8, på sådan måte at bølgedalene 16d på hver bølge-plate 16c er forbundet med bølgetoppene 16d på den til-støtende bølgeplate 16c, slik at det dannes mellomliggende celler 16e.

Etter at yttersiden av bakside-substratet for den således dannede magnetiske tavle er sveipet med en magnet for å påtrykke den dispergerende væske et magnetisk felt og derved trekke de fine magnetiske partikler mot tavlens bakside, beveges en annen magnet langs yttersiden av forside-substratet. Under innflytelse av den sistnevnte magnet trekkes de fine magnetiske partikler som befinner seg i den dispergerende væske ved baksiden av tavlen med øyeblikkelig virkning mot tavlens forside langs magnetens bevegelsesbane, således at det opptrer en skarp kontrast i den dispergerende væske. På denne måte kan anvisninger frembringes og utviskes gjentatte ganger på den magnetiske tavle.

Mange forskjellige materialer kan anvendes i henhold til oppfinnelsen som fint partikkelformet fortykningsmiddel som tilsettes dispergeringsmediumet for å gi dette hensiktsmessig høy flytegrense. Den anvendte tilsatsmengde kan variere noe i avhengighet av arten av dispersjonsmediet og fortykningsmidlet i seg selv, men naturligvis vil en tilsats på 2% eller mer av et sådant fortykningsmiddel gi et polart dispersjonsmedium en flytegrense høyere enn 5 dyn/cm 2, og den samme virkning oppnås ved tilsats av 0,5% eller mer av et fortykningsmiddel til et ikke-polart dis<p>ersjonsmedium. Det finfordelte fortykningsmiddel velges frå en materialgruppe bestående av silisiumsyre, silikat, aluminiumoksyd, kalsiumkarbonat og magnesiumkarbonat.

En dispersjon med høymolekylær struktur, metallisk såpe, sur faktant eller et organisk gelantineringsmiddel opp-løst eller dispergert i et dispersjonsmedium for å gi - dette medium en høy flytegrense, vil være tiksotropisk og så følsomt for temperaturvariasjoner at dens fysiske egenskaper lett kan forandres, med det resultat at de fine magnetiske partikler som inneholdes-i dispersjonen blir mindre aktive og sedimentering finner sted.

Et farvemiddel bestående av hvitt pigment, gult pigment og andre farvestoffer eller pigmenter kan tilsettes til den sidpersjon hvori de fine magnetiske partikler er oppslemmet for å gi dispersjonen avskjermingsegenskaper og en farvenyanse, for derved å øke kontrasten mellom, den anvisning som dannes av de fine magnetiske partikler, og bakgrunn.

Anvendelse av mindre enn 10%, fortrinnsvis mindre enn 3%, av farvemidlet i dispersjonen gir tilstrekkelig økning av kontrasten mellom selve den dispergerende væske og de fine magnetiske partikler til å tillate avlesning av en skarpt avgrenset anvisning. Hvis det anvendes for meget farvemiddel, vil den anvisningskontur som dannes av de fine magnetiske partikler bli mindre skarp. Intet farvemiddel behøved å tilsettes hvis det finfordelte fortykningsmiddel har rimelig avskjermingsegenskaper liksom en farvenyanse som gir høy kontrast til de magnetiske partikler.

Den dispergerende væske som anvedes i henhold til foreliggende oppfinnelse kan være av polar eller ikke-polar type. Passende eksempler på et polart dispesjonsmedium som kan anvedes i praksis ved utøvelse av oppfinnelsen, omfatter vann, alkoholer, glykoler, estere, eterer,

ketoner samt forskjellige hydrokarboner slik som alifat-iske løsningsmidler, aromatiske løsningsmidler og-klor-holdige løsningsmidler. Passende eksempler på ikke-polare dispersjonsmedier som kan anvendes ved utøvelse av foreliggende oppfinnelse, omfatter visse organiske løsnings-midler og oljer slik som planteoljer, animafeke oljer,, mineraloljer eller syntetiske oljer.

Eksempler på hensiktsmessige magnetisk partikkelmaterialer som kan anvendes i forbindelse med foreliggende oppfinnelse omfatter magnetiske oksydmaterialer, slik som sort magnetitt, V -hematitt, krom-dioksyd og ferrit samt magnetiske metallmaterialer av legeringer på basis av f.ekse. jern, kobolt eller nikkel, og granulerte former av sådanne partikler. Hvis nødvendig kan disse fine partikler av-passes med hensyn til sin farvenyanse.

Jo større de fine magnetiske partikler er, des-to mindre aktiv vil den magnetiske kraft fra en magnetisk penn e.l. være, og som et resultat av dette vil de fine magnetiske partikler kunne vandre så langsomt at de vil bli svevende i dispersjonsmediet, således at det dannes en maskert magnetisk tavle. Tabell 1 viser resultatet av prøver ved opptegning og utviskning på en magnetisk tavle. Denne tavle ble fremstilt på følgende måte: Flere separate gjennomgående celler ble anordnet i en plate av 1,3 mm tykkelse. Et gjennomsiktig substrat ble festet til den ene side av den således fremstilte flercelle-plate. De enkelte celler ble fylt med en disper-

sjon med flytegrense pa 30 dyn/cm 2 og innhold av fine magnetiske partikler av forskjellige størrelse. Et sub-

strat ble også festet til den annen side av flercelle-platen for tett inneslutning av dispersjonen mellom de to substrater.

Som tabell 1 viser, bør de fine magnetiske partikler fortrinnsvis har en diameter større lO^um. I visse tilfeller kan magnetiske partikler med diameter mindre enn 5^,um anvendes og partikler med en diamter mindre enn lO^um kan da også benyttes. Selv om deres størrelse er mindre enn 10^,um, kan de fine magnetiske partikler agglomerere i en dispersjon således at de tilsammen gir en effektiv diameter større enn 10^,um. I sådanne tilfeller oppnås ofte et fordelaktig resultat. Den foretrukkede partikkel-størrelse ligger i området fra 10 - 200 ^um.

Granulering av de fine magnetiske partikler til en størrelse i et spesifisert størrelsesområde ved å blande partiklene med en harpiksløsning fulgt av enten av tørking og maling eller spraying og tørking, gir en skarpere opptegning. Harpiksløsningen kan erstattes av uorgansike materialer, slik som f.eks. gips og vannglass. Sådanne granulerte partikler inngår også i betegnelsen fine magnetiske partikler i denne ansøkning.

Av de to motstående substrater som danner et magnetisk panel, er substratet på forsiden, hvor opptegningen av-leses, fortrinnsvis av gjennomsiktig material, men av-hengig av den praktiske anvendelse kan det også være av gjennomskinnelig material. I begge tilfeller kan forskjellige typer av plastmaterialer og glass anvendes.

Det er ikke påkrevet at det annet substrat på tavlens bakside er av gjennomsiktig material, og forskjellige plastmaterialer, glass og metaller kan anvendes for dette formål. Sådanne plastmaterialer og glasstyper kan være farvet eller ufarvet.

Videre er det nødvendig å hindre lekkasje av den dispergerende væske fra mellomrommet mellom de to substrater.

For dette formål kan gapen mellom substratene være forsynt med tetningsstrimler langs kantene, eller et klebemiddel kan anvendes for å feste hvert substrat til den mellomliggende flercelle-plate, eller substratene kan eventuelt være sammensmeltet langs side ytterkanter.

Mellomrommet for inneslutting av dispersjonen mellom de to substrater kan være av forskjellig størrelse alt etter den tilsiktede anvendelse, men for å oppnå en skarp opptegning med høy kontrast og ønsket effektiv utvisking, kan substratene anbringes i en innbyrdes avstand på

0,3 - 20 mm, fortrinnsvis 0,5 - 2,0 mm. Mengden av fine magnetiske partikler i dispersjonsvæsken er fortrinnsvis 10 deler eller mer pr. 100 deler dispersjonsmedium. Anvendelse av en mindre partikkelandel fører lett til en diskontinuerlig, avbrudt opptegning.

Anordning av flere uavhengige mindre celler mellom de to substrater, idet en dispersjonsvæske er helt innesluttet i hver celle, frembringer en skarp opptegning og ytterst høy kontrast sammenlignet med en magnetisk tavle uten sådanne celler, men bare med en innsluttet dispersjon mellom de to substrater. Den oppnådde opptegning eller avbildning da er meget stabil og opprettholder sin kvalitet i lengre tid under de vanskeligste forhold. Hvert celletverrsnitt kan være sirkulært, halvsirkel-formet eller polygonalt. Jo tynnere skillevegg mellom de forskjellige celler,desto bedre opptegning med tilstrekkelig kontinuitet kan oppnås. Disse skillevegger har fortrinnsvis en tykkelse på mindre enn 0,5 mm.

De to substrater for flercellestrukturen kan være formet på forhånd, eller en flercelle-enhet av metall, plast-material, papir eller lignende kan være anordnet mellom to substrater. Det er ønskelig at flercelle-enheten heftes til substratene ved hjelp av et klebemiddel, da dispersjonen på denne måte tett innesluttes innenfor hver celle. Eksempler på fordelaktige klebemidler er epoksy-lim, polyuretan-lim dg vinyl-lim.

En magnetisk opptegningstavle kan fremstilles ved an-bringelse av en dispersjon av nevnte fine magnetiske partikler i celler som er slik anordnet at de utgjør billedelementer; f.eks. en o£-nummerisk anvisning med syv segmenter, celler anordnet for å danne en punkt-matrise, eller celler utført for å danne tegn eller geometriske mønstre.

Som magnet kan anvendes en permanentmagnet eller en elektromagnet. Opptegning og utviskning "kan utføres ved hjelp av en og samme magnet, men for lett og hensiktsmessig håndtering er det å foretrekke at en spesiell viskemagnet er glidbart anordnet på baksiden av panelet. Det kan naturligvis anvendes en viskemagnet med forholds-vis stor overflate for å oppnå fullstendig eller delvis utviskning. Minstekravet til en viskemagnet for dette formål er i alle tilfeller at den er i stand til å trekke til seg de fine magnetiske partikler som befinner seg i et anvisningområde som ikke lengder behøves.

I fig. 9 og 10 er det vist et konkret eksempel på en anvisningsanordning som omfatter den ovenfor beskrevne magnetiske tavle. Den magnetiske tavle 10 er montert på en rektangulær ramme 21 som danner et hulrom og med én flat bunnplate 20. En permanent viskemagnet 22 er plassert i det rom som dannes av den rektangulære ramme 21

på sådan måte at den befinner seg rett overfor bakside-substratet. En håndteringsarm 24 forbundet med magneten 22 strekker seg gjennom en føringssliss 23 i den rektangulære ramme 21 langs bevegelsesretningen for mag-

neten 22, for derved å lette glidebevegelsen for magneten 22. Det forside-substrat som anvendes som anvisningsområde 25 er gjennomsiktig eller halv-gjennomsiktig.

For å oppnå jevn glidebevegelse. for magneten 22 er i dette utførelseseksempel to føringsstaver 26 Og 27 anordnet tvers over det indre rom i den rektangulære ramme 21 samt parallelt med baksidesubstratet og med to ender av hver stav fast forbundet med den rektangulære ramme. En blokk 28 og en bæreplate 29 er fast forbundet med baksiden av magnetens holdeskive 18, idet førings-staven 27 er anbragt inne i blokken 28 og føringsstaven 2 6 er anbragt i kontakt med bæreplaten 29. Lengde-utstrekningen av magneten 22 bør være tilstrekkelig til i det minste å dekke anvisningsområdet 25.

I det tilfelle den magnetiske tavle 10 som er vist i fig. 10, er koblet til den rektangulære ramme 21, slik som angitt i fig. 11, utformes et antall gjennomgående hull 17a i kantområdet 17 som utgjør omkretsen av den magnetiske tavle 10, mens et antall utragende knaster 21a er anordnet på den rektangulære ramme 21 i samsvar med og for samvirke med de gjennomgående hull 17a. De utragende knaster 21a bringes i inngrep med de gjennomgående hull 17a, således at den forsenkede del 18a av substratet 18 kan anbringes innenfor den rektangulære ramme 21. Fast forbindelse kan oppnås ved hjelp av et klebemiddel eller skruer.

Ved den således dannede anvisningsanordning påtrykkes den dispergerende væske et magnetisk felt ved en glidebevegelse av viskemagneten 22 sammen med manøvrerings-armen 24, således at de fine magnetiske partikler kan trekkes mot baksiden av den magnetiske tavle 10. Hvis så en pennformet magnet beveges langs overflaten av anvisningsområdet 25, vil de magnetiske partikler i den dispergerende væske som tidligere er trukket mot baksiden atter vandre mot tavlens anvisningsside langs den bane som den pennformede magnet følger, således at det frembringes en kontrast i den dispergerende væske for an-

visning av en opptegning langs pennens bevegelsesbane.

Et annet eksempel på en sådan anvisningsanordning er vist

i fig.'12,- hvor anvisningen eller opptegningen kan frembringes på begge sider av anordningen og en viskemagnet er anordnet innvendig. I stedet for den flate plate 20 som er fast forbundet med den rektangulære ramme 21

i den anvisningsanordning som er vist i fig. 9 og 10, danner anordningen i fig. 12 en ytterligere magnetisk tavle 10'. Nærmere bestemt er to magnetiske tavler 10 og 10' anordnet innbyrdes adskilt ved hjelp av den rektangulære ramme 21, eller méd andre ord plassert på hver sin side av denne ramme 21. Den magnetbærende del av manøvreringsarmen 24 er modifisert slik at en viskemagnet 22' som er vendt mot baksiden av dén magnetiske tavle 10', er anordnet i tillegg til magneten 22. Dette betyr at den magnetbærende del 18 er utstyrt med to permanent-magneter 22 og 22' anordnet slik at begge viskemagneter kan utføre glidende bevegelse mellom de magnetiske tavler 10 og 10'. Substratet på forsiden ay hvert anvisningsområde 25 og 25' er gjennomsiktig eller halvgjennomsiktig.

Kontaktflaten for en opptegningsmagnet må være avpasset til sitt spesielle formål, og det foretrekkes vanligvis en magnet med en diameter på 1 - 3 mm. En magnet med diameter i området 10 - 8 0 mm kan være å foretrekke ved opptegning av større tegn. Et stort problem ved anvendelse av en opptegningsmagnet er en uønsket lekkasje av magnetisk fluks som trekker til seg flere magnetiske partikler enn ønskelig og nødvendig og derved frembringer en uskarp opptegning. Den beste måte å løse dette problem på er å anvende en magnetenhet med det magnetiske område omgitt med f.eks. et åk utført av ferromagnetisk material. Et annet effektivt anyisningsutstyr er en trykhingsinnretning forsynt med en magnet som er formet til et tegn, symbol eller en geometrisk figur. Eksempler på andre utførelses-metoder eller anordninger er utførelse av en opptegning ved tilførsel av strøm gjennom en pennformet elektromagnet i stedet for å anvende en pennformet permanentmagnet; en trykningsinnretning som benytter seg av en magnetisk plate med mønstre tilsvarende geomettriske figurer og tegn i form av en elektromagnet; en pennformet magnet som er utført etter modell av en japansk skrive-pensel og er sammensatt av hårformet magnetisk material; samt en opptegningsinnretning som kombinerer et magnetisk mønster utstyrt med magnetisk skjerm med en permanentmagnet eller en elektromagnet.

For utviskning av en opptegning på den magnetiske tavle som er beskrevet ovenfor, kan den pennformede magnet også anvendes som viskemagnet. Hvis imidlertid dens viskeflate hovedsakelig er av størrelsesorden som en opptegnet linje, vil det være vanskelig å utviske en sådan linje. I fig. 13 er det vist et eksempel på en magnetisk penn som også er egnet for utviskning. I dette utførelses-eksempel er en opptegningsmagnet 32 med en rund kontaktflate, som bringes i kontakt med den magnetiske tavle, anordnet ved den ene ende av en holder 31, mens en viskemagnet 33 hvis kontaktflate er større enn kontaktflaten for opptegningsmagneten 32, således at den vil være i stand til å viske ut opptegninger, er anordnet ved den annen ende av holderen 31. Ved hjelp av denne magnetiske penn er det ikke bare mulig å skrive tydelige bokstaver, men også med letthet å viske ut opptegnede linjer, da den kontaktflate på magneten 33 som bringes i kontakt med den magnetiske tavle er større enn kontaktflaten for opptegningsmagneten 32.

Den ovenfor beskrevne opptegningsmagnet 32 har den ulempe at den er vanskelig å fremstille og lett vil gå i stykker hvis den faller i gulvet. I tillegg har den vanskelig "for å bibeholde sin magnetiske.styrke. I fig. 14 er det imidlertid vist en pennformet magnet som overvinner de

ovenfor angitte vanskeligheter som foreligger ved opptegningsmagneten 32 og som tillater fritt valg av skrivevinkel. En opptegningsmagnet 35 og et sylinderformet åk 3 6 som omklamrer begge sider av opptegningsmagneten 35 er innleiret i det ene endeavsnitt av en holder 34,

idet opptegningsmagneten og det sylinderformede åk 3 6 sammen med nevnte endeavsnitt av holderen 34 er avrundet til å danne en kuleflate ved ende av holderen 34. I dette tilfelle kan magneten lett fremstilles ved maskinverktøy, linjer kan trekkes i ønskede retninger, skrivevinkel kan velges etter ønske og glideegenskapene for opptegningsmagneten og følgelig også holderen er forbedret. Idet uønsket magnetisk fluks-lekkasje ikke lenger oppstår på grunn av åket 36, vil videre bare magnetiske partikler tilsvarende tverrsnittsflaten for magneten 35 bli tiltrukket, således at det oppnås en klar opptegning og anvisning. Den pennformede magnet er således egnet for opptegning av ytterst tynne linjer. For opptegningslinjer med større bredde er det imidlertid ikke alltid nødvendig å utstyre skrivepenne med et åk 36.

Fig. 15 viser et trykningsverktøy 38 i form av et stempel hvorpå et siffer eller tegn 37 av permanent magnetisk material er anordnet. Dette siffer eller tegn kan lett avtegnes ved å bringe trykningsverktøyet 38 i kontakt med den magnetiske tavle.

Hvis de to magnetiske poler på de fine magnetiske partikler er av forskjellig farve i noen av de ovenfor angitte ut-førelseseksempler, kan en tofarvet opptegning oppnås ved hensiktsmessig anvendelse av forskjellige magnetpoler på opptegningsmagneten.

Den magnetiske tavle og opptegningsanordning i henhold til oppfinnelsen har et bredt anvendelsesområde da de kan anvendes som leketøy for barn, undervisningsutstyr, skrive-brett, forskjellige brettspill, memorandum-tavler, opp-tegningsbrett,. sorte og hvite skrivetavler, støvfrie an-visningstavler, annonseringstavler, POP-tavler eller tavler for undervannsopptegning ved anvendelse av et opp-tegnings- og uviskningssystem hvor anvisninger kan opp-tegnes uten anvendelse av flytende blekk og ikke påvirkes av omgivende vann.

For nærmere å anskueliggjøre den magnetiske tavle i henhold til oppfinnelsen vil nå forskjellige utførelseseksemp-ler bli beskrevet, men. det bør bemerkes at oppfinnelsen på ingen måte ér begrenset til eller av disse eksempler.

EKSEMPEL 1

, Nittiåtte deler av Isopar M (varemerketilhørende Humble Oil & Refining Co for et isoparafin-løsningsmiddel), 1,25 deler av Aerosil-200 (varemerke tilhørende Degussa, Inc. for silisiumsyre i fin pulverform) og en del Tipaque CR-50 (titanoksyd fremstilt av Ishihara Sangyo K.K.) ble knadd ved hjelp av en T.K. homomikser (som er en dispergerings-maskin av våttype og tilvirket av Tokushukika Kogyo K.K.) for å oppnå en hvit væske. 40 deler Toda Color KN-320 (hvilket er en magnetitt fremstilt av Toda Kogyo K.K.) og 25 deler 40% metyletylketon fra Epo-Tohto YD-017 (som er en fast epoksy-harpiks fremstilt av Toto Kasei K.K.) ble knadd sammen for å oppnå en blanding. Den således oppnådde blanding ble tørket og malt for fremstilling av 30 deler sorte magnetiske korn tilsvarende en sikt med masketall 100-325. De fine magnetiske korn ble tilsatt og dispergert i den ovenfor beskrevede hvite væske for dannelse av en dispergerende væske med innhold av fine magnetiske partikler.

2 Flytegrensen for denne dispergerende væske var 6,3 dyn/cm . En flercelle-plate av tykkelse 1,3 mm ble så fremstilt. Tversnittsflaten for hver celle var 4x4 mm og vegg-tykkelsen var 0,075 mm. Den dispergerende væske med sine magnetiske partikler ble innesluttet i cellene ved tildekning av begge sideflater av flercelleplaten med polyesterfilm av 0,1 mm tykkelse. Randområdene av polyesterfilmen ble festet til flercelleplaten ved hjelp av et epoksy-lim for dannelse av en ferdig magnetisk tavle.

EKSEMPEL 2

En magnetisk tavle ble fremstilt på lignende måte som

i eksempel 1 bortsett fra at det ble anvendt 1,5 deler aerosil-200. Flytegrensen for den dispergerende væske var i dette tilfelle 10,9 dyn/cm 2.

EKSEMPEL 3

En magnetisk tavle ble fremstilt på lignende måte som i eksempel 1 bortsett fra at det ble anvendt 1,75 deler aerosil-200. Flytegrensen for den dispergerende væske var i dette tilfelle 20,2 dyn/cm 2.

EKSEMPEL 4

En magnetisk tavle ble fremstilt på lignende måte som i eksempel 1 bortsett fra at det ble anvendt 2,0 deler aerosil-200. Flytegrensen for den dispergerende væske var i dette tilfelle 35,0 dyn/cm<2>.

EKSEMPEL 5

En magnetisk tavle ble fremstilt på lignende måte som i eksempel 1 bortsett fra at det ble anvendt 4,0 deler aerosil-22. Flytegrensen for den dispergerende væske var

i dette tilfelle 81,9 dyn/cm<2>.

EKSEMPEL 6

Åttito deler Isopar M, 1,5 deler aerosil-200, og 0,8 deler Tipaque CR-5 0 ble knadd sammen ved hjelp av den ovenfor nevnte T.K. homomikser for fremstilling av en hvit væske.

Tredve deler Toda Color KN-320, 8 deler Polysol SH-502

(som er en harpiks-emulsjon av et vinylacetat tilvirket av Showa Kobunshi K.K.) og åtte deler vann ble knadd sammen for fremstilling av en blanding. Denne blanding ble utsatt for tørking og maling for fremstilling av 16 deler sorte magnetiske korn av størrelse tilsvarende sikt med masketall 100 — 325. De således fremstilte fine magnetiske korn ble blandet og dispergert i den tidligere nevnte hvite væske for fremstilling av en dispergerende væske med innhold av fine magnetiske partikler.

Flytegrensen for denne dispergerende væske var 30,0 dyn/cm 2. En flercelle-plate av 1,4 mm tykkelse og med tverrsnitts-flate på 4 x 4 mm for hver celle ble fremstilt sammen med et substrat med forsenket midtområde samt en flens langs omkretsen. Flercelle-platen ble forbundet med den forsenkede del av substratet for å danne en beholder. Den dispergerende væske ble anbragt i beholderen, og derpå

ble den annen side av beholderen dekket med en plate av vinylklorid-harpiks belagt med et epoksy-klebemiddel for fullstendig tett inneslutning av den dispergerende væske. Deretter ble randområdet av beholderen utsatt for høyfrekvenssveising for ferdig fremstilling av en magnetisk tavle.

EKSEMPEL 7

ritter at 85 deler av Isopar M og 15 deler av det gule

farvestoff Benzidin hadde blitt knadd sammen ved hjelp av den tidligere omtalte T.K. homomikser, ble 30 deler av de samme fine magnetiske korn.som ble anvendt i eksempel 1, tilsatt og dispergert for å oppnå en dispergerende væske med innhold av fine magnetiske partikler.

Flytegrensen for denne dispergerende væske var 13 dyn/cm 2. En flercelle-plate med en tykkelse på 15 mm og av den

type som er vist i fig. 3 som platen 15, ble fremstilt, idet flateinnholdet av hver celle var 4 x 4 mm og vegg-tykkelsen mellom tilstøtende celler var 0,02 mm. Den dispergerende væske ble anbragt i disse celler. Den annen side av flercelle-platen ble dekket med en polypropylen-film med tykkelse 0,2 mm ved anvendelse av et uretan-klebemiddel og randområdene av flercelle-platen ble varme-forseglet til den dekkende polypropylen-film, således at en ferdig magnetisk tavle ble oppnådd.

EKSEMPEL 8

100 deler mineralsprit, 6 deler Silnex P-52 (som er et fint silikatpulver fremstilt av Mizusawa Kagaku Kokyo K.K.) i 1 del Tipaque CR-50 ble knadd sammen ved hjelp av den tidligere nevnte T.K. homomikser for fremstilling av en hvit væske. 24 deler MRM-400 (som er en ) f -hematitt fremstilt av Toda Kogyo K.K.) og 30 deler av 20% vandig løs-ning av Gohsenol GM-14 (som er en polyvinylalkohol fremstilt av Nippon Goseikakaku K.K.) ble knadd ved hjelp av tre valser for fremstilling av en blanding. Denne blanding ble gjenstand for tørking og oppmaling for fremstilling av 23 deler brune magnetiske korn tilsvarende sikt med masketall 100 - 250. De brune magnetiske korn ble blandet og dispergert i den tidligere nevnte hvite væske for fremstilling av en dispergerende væske med innhold av fine magnetiske partikler.

Flytegrensen for denne dispergerende væske var 13,4 dyn/cm 2. På-lignende måte som i eksempel .7 ble.den dispergerende væske innesluttet i flercelle-platens celler for fremstilling av en magnetisk tavle. Den annen side, av flercelle-platen ble dekket med en vinylkloridskive med anvendelse av et epoksyklebemiddel, og kantområdene av fvlercelle-platen ble fast forbundet med den dekkende vinylkloridskive ved hjelp av høyfrekvenssveising, således at det derved ble oppnådd en .ferdig fremstilt magnetisk, tavle.

EKSEMPEL 9

100 deler mineralsprit, 3 deler aluminiumoksyd C (som,er

et aluminiumoksyd fremstilt av Nippon Aerosil K.K.) og 0,1 del av Seikafast yellow-200 (som er et gult pigment tilvirket av Dainichi Seika Kogyo K.K.) ble knadd sammen ved hjelp av den nevnte homomikser for fremstilling av en blanding. 30 deler av samme fine magnetiske korn som ble anvendt i eksempel 1 ble så tilsatt og dispergert i den fremstilte blanding for å oppnå en dispergerende væske med innhold av fine magnetiske partikler.

Flytegrensen for denne dispergerende væske var 26 dyn/cm 2. På samme måte som i eksempel 1 ble den dispergerende væske anbragt i de forskjellige celler av en flercelle-plate

og tildekket av en polyesterfilm, som ble festet til randområdene av flercelle-platen ved hjelp av et uretan-klebemiddel, for dannelse av en ferdig magnetisk tavle.

EKSEMPEL 10

100 deler toluen, 3. deler S-Ben ( som er en organisk bentonitt fremstilt av Hojun Yoko Co.), 1 del Tipaque CR-50 og 0,2 deler- av A-110 Red (som er et rødt pigment

av Dainichi Seika Kokyo K.K.) ble knadd sammen ved hjelp av tidligere nevnte T.K-. homomikser for fremstilling av

en blanding. 40 deler av et pulver av rustfritt stål og størrelse tilsvarende sikt med masketall 100 - 325

ble tilsatt og dispergert i blandingen for fremstilling av dispergerende væske med innhold av fine magnetiske partikler.

Flytegrensen for denne dispergerende væske var 33,6 dyn/ cm 2. På samme måte som i eksempel 1 ble den dispergerende væske innesluttet i celler i flercelle-platen for ferdig fremstilling av en magnetisk tavle.

EKSEMPEL 11

50 deler vann, 50 deler etylen-glykol, 10 deler aerosil-200, og 2,5 deler Tipaque yellow TY-50 (som er et gult pigment tilvirket av Ishira Sangyo K.K.) ble grundig knadd i en beholder med en omrøringsstav for fremstilling av en gul væske. 30 deler MRMB-450 (som er en magnetitt fremstilt av Toda Kogyo K.K.) og 40 deler av en 20% toluen løsning av Acrypet VK-001 (som er en metacryl-harpiks fremstilt av Mitsubishi Rayon K.K.) ble knadd ved hjelp av tre valser for fremstilling av en blanding. Denne blanding ble utsatt for tørking og oppmaling for fremstilling av 25 deler sorte magnetiske korn av en størrelse tilsvarende sikt med masketall på 100 - 250. Disse fine magnetiske korn ble tilsatt og dispergert i den tidligere nevnte gule væske for fremstilling av en dispergerende væske med innhold av fine magnetiske partikler.

Flytegrensen for denne dispergerende væske var 4 2 dyn/cm 2. På samme måte som i eksempel 1 ble den dispergerende væske innesluttet i celler i flercelle-platen for ferdig fremstilling av en magnetisk tavle.

EKSEMPEL 12

100 deler vann, 10 deler aerosil-200 og 1 del Tipaque R-550 ble knadd sammen i en beholder ved hjelp av en omrøringsstav for fremstilling av en hvit væske. 3 6

deler rustfritt pulver (masketall 100 - 325), 9 deler Tipaque R-550, 3 deler A110 Red og 15 deler 40% metyletylketon-løsning av Epo-Tohto YD-014 (som er en fast epoksy-resin fremstilt av Tohto Kasei K.K.) ble så knadd sammen for fremstilling av en blanding. Denne blanding ble gjenstand for tørking og oppmaling for fremstilling av 35 deler røde magnetiske partikler av størrelse tilsvarende sikt med masketall 100 - 325. De således fremstilte fine magnetiske korn ble tilsatt og dispergert i den tidligere nevnte hvite væske for å oppnå en dispergerende væske'med innhold av fine magnetiske partikler.

Flytegrense for denne dispergerende væske var 39,5 dyn /cm 2. På samme måte som i eksempel 1 ble den dispergerende

væske innesluttet i flercelle-platens celler for ferdig fremstilling av én magnetisk tavle.

EKSEMPEL 13

100 deler Isopar M100, 14 deler mykt kalsiumkarbonat og 1 del Tipaque CR-50 ble knadd sammen ved hjelp av den tidligere nevnte T.K. homomikser for fremstilling av en blanding. 30 deler av samme fine magnetiske korn som anvendt i eksempel 1 ble så tilsatt og dispergert i den således fremstilte blanding for å oppnå en dispergerende væske med innhold av fine magnetiske partikler.

2 Flytegrensen for den dispergerende væske var 14,7 dyn/cm . På samme måte som i eksempel 1 ble den dispergerende

væske innelsuttet i flercelle-platens celler for ferdig fremstilling av en magnetiske tavle.

Det ble så fremstilt en magnetisk tavle hvor en dispergerende væske uten påvisbar flytegrense var innesluttet. Denne dispergerende væske bestod av en dispersjon av fine magnetiske partikler i et farvet dispersjonsmiddel, hvori et farvemiddel var oppløst eller dispergert. Videre ble det fremstilt en magnetisk tavle hvor det var innesluttet en dispergerende væske bestående av fine magnetiske korn,

et dispersjonsmiddel, et finfordelt fortykningsmiddel samt et farvemiddel, på sådan måte at den sammensatte væske hadde en ettergivningsverdi mindre enn 5 dyn/cm 2. Disse tavler ble sammenlignet med de magnetiske tavler som var utført i henhold til foreliggende oppfinnelse. Samt-lige magnetiske tavler omfattet en flercelle-plate med tyk-^.. keise på 1,3 mm og utstyrt med innbyrdes adskilte celler i form av et gjennomgående hull med tverrsnitt 4x4 mm. Begge sider av flercelle-platen ble dekket med gjennomsiktig polyester-film.

REFERENSEEKSEMPEL 1

Til 100 ml destillert vann, hvori det var oppløst i g natriumheksametafosfat, ble det tilsatt 10 g av et fint pulver av titandioksyd av anatase-type samt 4 g kromdiok-syd, hvoretter det hele ble sammenblandet i en kulekvern for fremstilling av en dispersjon. Den således frem-

stilte dispersjon ble fordelt på de enkelte celler i en flercelle-plate.. En polyester-film ble forbundet med begge sider av flercelle-platen ved hjelp av et epoksy-klebemiddel for dannelse av en magnetisk tavle.

REFERENSEEKSEMPEL 2

Til en løsning av 170 g polystyrol i 500 ml benzen ble

det tilsatt 200 g av ) f -hematitt og 100 g titandioksyd, hvoretter det hele ble blandet i en kulekvern for fremstilling av en pasta. Mens denne pasta ble utsatt for et

magnetisk felt i en gitt retning, ble den tørket og herdet. Det således fremstilte faste produkt ble malt i en kvern

for fremstilling av fine magnetiske partikler i pulverform. En blanding av 0,3 g av et blått oljefarvestoff og 0,1 g kobolt-naftenat ble oppløst i 100 ml tetrafluorodibromo-etan (egenvekt 2,18). Til denne løsning ble det tilsatt 7 ml olivenolje og 8 g av de tidligere fremstilte magnetiske partikler, og det hele ble sammenblandet i en malingsblander for fremstilling av en dispersjon. Denne dispersjon ble anvendt for fremstilling av en magnetisk : tavle på samme måte som angitt i referenseeksempel 1.

REFERENSEEKSEMPEL 3

En prøve på 100 g Isopar M (isoparafin-løsningsmiddel) ble blandet med 1 g titandioksyd og 25 g granulert ferrosoferri-oksyd med en partikkelstørrelse på 44 - 149 ^um i en homomikser for fremstilling av en dispersjon. En magnetisk tavle ble fremstilt ved anvendelse av denne dispersjon

og den samme fremstillingsmetode som angitt i referenseeksempel 1.

REFERENSEEKSEMPEL 4

Til 100 g Isopar M ble det tilsatt 1 g titandioksyd, 25 g granulert ferrosoferri-oksyd med en partikkelstørrelse på 44 149 ^um samt 0,75 g~ aerosil-200, hvoretter det hele ble sammenblandet i en homomikser for fremstilling av en dispersjon. En magnetisk tavle ble så fremstilt ved anvendelse av denne dispersjon og samme fremstillingsmetode som angitt i referenseeksempel 1.

REFERENSEEKSEMPEL 5

Til 100 g Isopar M ble det tilsatt 1 g titandioksyd, 14 g ferrosoferri-oksyd granulert til partikkelstørrelser i området 44 - 149 ^urn, samt 1 g aerosil-200, hvoretter det hele ble sammenblandet i en homomikser for fremstilling av en dispersjon. En magnetisk tavle ble fremstilt ved anvendelse av denne dispersjon og samme fremstillingsmetode som angitt i referenseeksempel 1.

Måling av de angitte flytegrenser ble utført ved en direkte metode under anvendelse av et BL-viscometer av typen "Brook Field" (fremstilt av Tokyo Keiki K.K.). Den anvendte fremgangsmåte var som følger: Viscometerets rotor nedsenkes i den dispergerende væske som tillates å bevege seg rundt rotoren med meget lav hastighet på 0,2 omdr. pr. min. uten dreining av rotoren. Under disse forhold vris så rotorens fjær, hvorved både rotoren og den dispergerende væske dreies. Når imidlertid rotoren er vridd en viss vinkel vil den dispergerende væske gli langs rotoren. Ved dette tidspunkt måles rotorens vridningsvinkel.

Væsken flytegrensen kan da utledes ved omregning fra rotorens vridningsvinkel, rotorfijærens vridningsfaktor samt rotorens form og omfang. De anvendte omregningsforhold for de benyttede rotorer var:

hvor 8 teta er den målte vridningsvinkel for rotoren.

Anvisninger ble opptegnet med en opptegningshastighet på 25 cm/sek. med en permanentmagnet tilsvarende MPB 380 JIS C2502 og disse opptegninger ble visuelt vurdert.

En forskjell i lystetthet mellom tavlens bakgrunnsfarve og den opptegnede anvisning ble visuelt observert ved hjelp av samme metode som anvendt for bestemmelse av opp-tegningens klarhet.

Anvisninger ble opptegnet ved påtrykning av et tilstrekkelig magnetisk felt på vedkommende tavle, mens tavlen var stillestående. Under en viss tidsperiode ble sedimenteringshastigheten for de fine magnetiske korn observert visuelt. I tillegg ble sedimenteringshastigheten for de magnetiske korn visuelt observert mens vedkommende tavle, som var forsynt med opptegning, ble manuelt rystet med en frekvens på en bevegelse pr. sek. og en amplityde på 20 0 mm. Tettheten av en anvisning opptegnet under

forandring av det magnetiske felt som ble påtrykt tavlen (varisjon i antallet vandrende magnetiske partikler) ble også. observert visuelt.

Tabell II angir de oppnådde resultater såvel for de magnetiske tavler tilvirket i henhold til oppfinnelsen som for de som ble fremstilt i samsvar med de ovenfor angitte referenseeksempler. Det vil fremgå av de ovenfor angitte resultater at magnetiske tavler fremstilt ved inneslutning av en dispergerende væske med flytegrense høyere enn 5 dyn/cm <2>opp-viste utmerkede egenskaper, som var langt bedre enn tilsvarende egenskaper for tavlen av konvensjonell ut-førelse. Magnetiske tavler fremstilt i henhold til foreliggende oppfinnelse må således ansees å representere et vesentlig teknisk fremskritt.

Claims

Magnetisk anvisningstavle'(10) som omfatter et væskeholdig panel med to innbyrdes motstående substrater (11, 12) som i det minste innenfor et anvisningsområde er gjennomsiktig eller halvgjennomsiktig, samt et væsketett rom mellom substratene og en dispergerende væske (13) innesluttet i dette rom samt tilsatt fine magnetiske partikler og et farvestoff,

karakterisert ved at den dispergerende væske (13) er innstilt til å-ha en flytegrense større enn 5 dyn/cm 2ved tilsats av et finfordelt fortykningsmiddel bestående av fint pulver valgt fra en materialgruppe som består av silisiumsyre, silikat, aluminiumoksyd, kalsiumkarbonat og magnesiumkarbonat.