NO147168B - Elektrodeholder. - Google Patents

Description

Det er kjent å fremstille drivladninger av oksygenbærere og kautsjuk-lignende bindemidler som naturkautsjuk, butylkautsjuk og lignende. På grunn av slike massers høye seighet, kan homogeniseringen bare gjennom-føres på valser eller eksempelvis i en sammenknaer. En samtidig formgivning, som man f.eks. oppnår ved ekstrudering, er imidlertid ikke mulig.

Det er videre kjent som bindemidler for drivledninger å anvende en kunstharpikskomponent på basis av polyuretaner. I slike drivladninger ble det tidligere som oksydasjonssalter imidlertid bare anvendt per-klorater. Ennskjønt det synes meget ønskelig i slike blandinger også

å anvende ammoniumnitrat, så var dette tidligere imidlertid ikke mulig,

da ammoniumnitrat generelt gjaldt som ikke forenlig med polyuretan-masser. Drivladninger som inneholdt polyuretaner som bindemidler og ammoniumnitrat som oksydasjonssalt er derfor tidligere ikke beskrevet.

Helt generelt er det videre ved fremstilling av kunstharpiksprodukter

fra polyuretaner kjent at diisocyanatkomponentene må anvendes i et ca. 5%ig overskudd for å danne uklanderlige produkter. Ved høyere overskudd av diisocyanater som ca. 15% inntrer det allerede en sprøgjøring av produktet. Det ble derfor også ved anvendelsen av polyuretaner i drivladningsblandinger anbefalt å anvende et diisocyanatoverskudd på ca. 5%. Det er ny blitt funnet at det blir mulig å forarbeide ammoniumnitrat

med polyuretaner til en strengpresseegnet drivladning når det anvendes et minst 15%ig overskudd av diisocyanatkomponenten. Fremgangsmåten ifølc

oppfinnelsen består i at en blanding av polydioler og polytrioler med et minst 15%ig diisocyanatoverskudd under tilsetning av ammoniumnitrat og vanlige tilsetninger som akseleratorer, kjedeforlengere, nettdannere, mykningsmidler og lignende homogeniseres, strengpresses og herdes. Det ble hermed for første gang mulig å forene de fordeler som polyuretan-bindemidlene har ved drivladninger med fordelene ved ammoniumnitrat som oksydasjonssalt og en fordelaktig formgivning ved strengpressing.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er varierbar innen et visst område. Det er eksempelvis mulig å forarbeide flytende foraddisjonsprodukter av diisocyanatene og polydiolene resp. polytriolene med de vanlige tilsetninger som akseleratorer, nettdannere, mykningsmidler og lignende og deretter å strengpresse og herdne. Herunder er det fordelaktig å ut-

måle mengden av det anvendte diisosyanat til saltblandingens fuktighetsinnhold, idet et overskudd inntil 40%, fortrinnsvis 20 - 30%, av diisocyanat har vist seg som hensiktsmessig.

Det flytende foraddisjonsprodukts viskositet innstilles fordelaktig således at inntil oppnåelse av en strengpressedyktig konsistens kan det tilsettes en mengde på mer enn 75 vektprosent, fortrinnsvis 80 - 90 vektsprosent oksydasjonssaltblanding. Akseleratorens mengde er derved å utmåle til 0,005 - 0,5 g, fortrinnsvis 0,05 - 0,2 g, pr. g. diisocyanat.

Som akseleratorer kan det ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen eksempelvis anvendes jernacetylacetonat, dibutyltinndilaurat og andre. Mykningsmidler lar seg innarbeide i mengder inntil 60%, fortrinnsvis mellom 10 - 20%.

Videre tilsettes vanlige tilsetninger som nettdannere, avbrannregulatorer og lignende.

Gåes det ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ut fra et flytende foraddisjonsprodukt, så kan det eksempelvis arbeides på følgende måte. Det fremstilles først det nevnte forprodukt av det ønskede diol og den samlede mengde av diisocyanatkomponentene resp. et triol og diisocyanatet, og deretter innarbeides den til den beregnede mengde ennu manglende del av triol resp. diol såvel som de øvrige komponenter. Eksempelvis omset-tes et diol med en molekylvekt på ca. 2000 med den samlede diisocyanat-mengde i tillegg til et minst 15%ig overskudd i 2 timer ved 70°C under nitrogenatmosfære. Herved oppstår et forlenget diisocyanat. Et likeledes virksomt foraddisjonspordukt lar seg fremstille under like betingelser av et triol og diisocyanat. Til foraddisjonsproduktet settes den manglende mengde av tilsvarende triol resp. diol, blandes godt med mykningsmiddel, akselerator og flytende glidemidler og settes til den som ovenfor beskrevet forberedede saltblanding.

Går man ikke ut fra et foraddisjonsprodukt, men fra enkeltbestanddelene, så er det tilstrekkelig å tilblande disse blandet med hverandre til den fremstilte saltblanding.

Ammoniumnitratet som skal anvendes tørkes i 6 timer ved 70°C, bringes ved sikting i klimatiserte rom til en ønsket kornstørrelse, blandes med de andre faste bestanddeler, siktes igjen og innføres i en knamaskin. Blandingen videreforarbeides da på følgende måte. Etter en blandingstid på 20 - 30 minutter sammenføres den forberedte harpiks resp. de enkelte komponenter og alt etter de anvendte akseleratormengder og -typer, polyp diol- resp. trioltyper såvel som forarbeidingstemperatur blandes i for-skjellige tider. Blandingen i knaeren må foregå under utelukkelse av luftfuktighet. Så snart massen er tilstrekkelig homogenisert og den ønskede viskositet er oppnådd, kan utpressningen til strenger foregå. For herdning lagres de pressede strenger i 24 timer ved værelsestempe-råtur og deretter i flere,dager ved ca. 50 o C. De så„ledes herdede strenge kan bearbeides mekanisk.

Forøvrig er ved fremstilling av drivladningen ifølge oppfinnelsen de

i og for seg kjente synspunkter utslagsgivende, slik de gjelder også for andre drivladningsblandinger. Spesielt kan det anvendes vanlige tilsetninger eksempelvis akseleratorer, nettdannere, mykningsmidler, avbrannregulatorer, glidemidler og lignende.

De følgende eksempler beskriver fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen nærmere uten derved å begrense den.

Som saltblanding ble det anvendt følgende sammensetning (i det følgende betegnet A^).

Sammensetning A^

81,95 % ammoniumnitrat

6,84 % kaliumnitrat

2,22 % aktivkull

5,02 % nitrocellulose (N -innhold 13,15%)

0,22 % kalsiumstearat

0,23 % silikonolje

0,10 % grafitt

3,42 % ammoniumdichromat.

De faste bestanddelers fuktighetsinnhold lå under 0,02%.

Eksempel 1.

9,55% polypropylenglykol (lineær med molekylvekt ca. 1935) og 1,46%

(=20% overskudd) toluylendiisocyanat 2-4 ble blandet godt i to timer ved ca. 70°C og under ytterligere blanding tilsatt 0,51% glycerin-monoricinoleat (triol) med molekulvekt 366. Deretter ble det tilsatt 1,28% av et mykningsmiddel (dioktylsebacat) såvel som 80% av saltblanding A^ og videre knadd i 2 - 3 timer. De videre forarbeidelses-betingelser etter tilsetning av 0,1 resp. 0,2 jernacetylacetonat pr. g diisocyanat ble variert slik det fremgår av den følgende tabell.

Eksempel 2.

Analogt med det som er beskrevet i eksempel 1 ble en blanding av 80% av saltblanding A^ forarbeidet sammen med 20% av harpiksblandingen som består av polypropylenglycol, toluylendiisocyanat 2-4, glyserin-monoricinoleat og mykningsmiddel. Det ble oppnådd en kort forarbeidel-sestid, idet det til den lineære polypropylenblycol i stedet for jern-acetylacetonatet ble satt dibutyltinndilaurat i samme mengde. Dessuten ble det oppnådd en nedsettelse av forarbeidelsestiden når man ansatte den milde akselerator jernacetylacetonat sammen med en forgrenset polypropylenglycol. De to typer av nedsatt arbeidstid fremgår av følg-

ende tabell.

Eksempel 3.

Ses det bort fra fremstilling av et flytende foraddisjonsprodukt, så

kan det eksempelvis arbeides på følgende måte. 85% av saltblanding A^

blandes godt i ca. 3 timer ved værelsestemperatur med 15% av en har-piksblanding bestående av 69,69% polypropylenglycol ("Desmophen 3300",

et produkt fra Farbenfabriken Bayer), 1,17% 1,4-butylenglycol, 9,14% toluylendiisocyanat (ekvivalentvekt dessuten 20% overskudd) og 20% dioktylsebacat som mykningsmiddel. Deretter ble det som akselerator til-

satt 0,05 g jernacetylacetonat pr. g diisocyanat og forarbeidet ved en temperatur på 38 - 40°C i ca. 1 time. Massen ble presset til strenger som etter den ovenfor angitte videre herdningstid ga uklanderlige driv-ladningslegemer med meget gode avbrannsegenskaper.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av en herdbar drivladning på basis av polyuretaner og oksydasjonssalter, karakterisert ved at en blanding av polydioler og polytrioler homogeniseres med et minst 15%ig overskudd av diisocyanat under tilsetning av ammoniumnitrat og vanlige tilsetninge som akseleratorer, kjedeforlengere, nettdannere, mykningsmidler og lignende, strengpresses og herdes.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at det først fremstilles et flytende foraddisjonsprodukt av den samlede mengde diisocyanat og polydiolene eller polytriolene og disse deretter for-arbeides med de øvrige komponenter såvel som med den resterende del av polytriolene resp. polydiolene.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 og 2, karakterisert ved at det anvendes et diisocyanatoverskudd på inntil 40%.

4. Fremgangsmåte ifølge påstandene 1-3, karakterisert ved at mengden av ammoniumnitrat utgjør mer enn 75 vektsprosent, fortrinnsvis 80 - 90 vektsprosent.

5. Fremgangsmåte ifølge påstand 1-4, karakterisert ved at det anvendes 0,005 - 0,5 g, fortrinnsvis 0,05 - 0,2 g, akselerator pr. g diisocyanat.

6. Fremgangsmåte ifølge påstandene 1-5, karakterisert ved at det homogeniseres ved temperaturer inntil 40°C, fortrinnsvis ved værelsestemperatur, og begynnelsesherdes og deretter utherdes ved temperaturer omkring 50°C.

7. Fremgangsmåte ifølge påstandene 1-6, karakterisert ved at det anvendes mykningsmidler i mengder av inntil 60%, fortrinnsvis mellom 10 og 20%.