NO146985B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive prolin-azetidin- og piperidinderivater - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder fremgangsmåte for fremstilling av nye prolinderivater og beslektede forbindelser med den generelle formel (I)

hvor

R er hydroksy eller C^-C^ alkoksy,

og R4 begge er hydrogen, C^-C^ alkyl, fenyl eller fenyl-

C1-C7 alkyl,

R2 er hydrogen, C^- C^ alkanoyl eller benzoyl,

R^ er hydrogen, hydroksy eller C^- C^ alkyl,

m er 1 til 3, og

n er 0 til 2.

Stjernene angir asymmetriske karbonatomer. Hvert av karbonatomene som bærer en substituent R^, R^ og R^ er asymmetrisk når denne substituent er forskjellig fra hydrogen.

C1~C7 alkylgruppene som er representert ved hvilke som

helst av de variable omfatter lineære og forgrenede hydrokarbon-radikaler fra metyl til heptyl, f.eks. metyl, etyl, propyl,

isopropyl, butyl, isobutyl, t-butyl, pentyl, isopentyl og lignende.

C^-Cy alkoksygruppene er av samme slag bundet til oksygen,

f.eks. metoksy, etoksy, propoksy, isopropoksy, butoksy, isobutoksy, t-butoksy og lignende.

C^-C^ alkanoylgruppene er de som har acylradikaler av de

lavere ( C2~ C^)-fettsyrene, f.eks. acetyl, propionyl, butyryl,

isobutyryl og lignende.

Produktene med formel I og de foretrukne undergruppene

kan fremstilles ifølge forskjellige syntesemetoder.

Generelt fremstilles de nye produktene ved å acylere en forbindelse med formel (III):

med en syre med formel (IV):

eller dens kjemiske ekvivalent.

Sluttproduktet kan således fremstilles ikke bare ved direkte acylering med en syre med formel IV, men også ved hjelp av mellomprodukter som f.eks.

a) a)-halogenalkansyrer med formel (V) :

hvor X er brom, klor eller jod, eller

b) en tosyloksyalkansyre, dvs. at X i formel V er tosyloksy

c) en substituert akrylsyre med formel (VI): Produktet av denne acylering underkastes så forflytning eller addisjon med anionet av en tiol eller tiosyren med formel (VII):

Acylering kan også gjennomføres ved hjelp av et tiolakton med formel (VIII):

for å danne et produkt hvor F^ er hydrogen.

Fra en forbindelse med formel (II): hvor Y er en svovelbeskyttende gruppe som f.eks. C^-C-y alkanoyl, fenyl-(C1~C7)-alkanoyl, benzoyl, benzyl, trifenylmetyl, eller en annen svovel-beskyttelsesgruppe, fjernes Y for å danne en forbindelse hvor R ? er hydrogen. "Avbeskyttelse" kan gjennom-føres på vanlig måte som f.eks. ved behandling med varm trifluoreddiksyre, kold trifluormetansulfonsyre, kvikksølv(II)acetat, natrium i flytende ammoniakk, sink og saltsyre eller lignende. For omtale av disse metoder vises til Methoden der Organischen Chemie (Houben-Weyl), vol. XV, del I, side 736 og følgende (1974).

Når syren med formel IV brukes som acyleringsmiddel, kan acyleringen utføres i nærvær av et koblingsmiddel som dicykloheksylkarbodiimid eller lignende, eller syren kan aktiveres ved dannelse av dens blandede anhydrid, symmetriske anhydrid, syreklorid, syreester eller bruk av Woodward-reagens K, N-etoksy-karbonyl-2-etoksy-l,2-dihydrokinolin eller lignende. En oversikt over acyleringsmetoder vises i Methoden der Organischen Chemie (Houben-Weyl), vol. XV, del II, side 1 og følgende (1974).

Forbindelser med formel III omfatter eksempelvis prolin, hydroksyprolin, 4-metylprolin, pipekolinsyre, 5-hydroksypipekolin-syre, azetidin-2-karboksylsyre, deres lavere alkylestere og lignende. Acyleringen av slike forbindelser er beskrevet mer i detalj senere.

Ifølge en foretrukket fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser med formel I, spesielt hvor R_ er alkanoyl eller benzoyl, kobles en syre eller ester med formel III med en halogen-alkansyre med formelen (V):

hvor X er halogen, fortrinnsvis klor eller brom. Dette kan gjennomføres ved hjelp av kjente metoder der syren IV aktiveres før reaksjonen med syren III, hvilket omfatter dannelse av et blandet anhydrid, symmetrisk anhydrid, syreklorid, aktiv ester, eller bruk av Woodward reagens K, EEDQ (N-etoksykarbonyl-2-etoksy-1,2-dihydroksykinolin) eller lignende.

Produktet fra denne reaksjon er en forbindelse med formelen (X):

Produktet med formel X underkastes en forflyttingsreaksjon med anionet av en tiosyre med formelen (VII): hvilket gir et produkt med formelen (XI):

Når R2 er alkanoyl eller benzoyl, kan dette produkt omdannes til produktet (XII):

ved ammonolyse. Når R2 er en beskyttelsesgruppe, kan forbindelsen med formel XII oppnås ved "avbeskyttelse" som beskrevet ovenfor. Når R er en estergruppe (dvs. R er lavere alkoksy),

kan estergruppen fjernes, f.eks. når R er tert-butoksy eller tert-amyloksy, ved behandling av esteren med formel XI eller XII med trifluoreddiksyre og anisol slik at den tilsvarende frie syren oppnås. Når andre alkoksygrupper foreligger, vil alkalisk hydrolyse gi den tilsvarende syre.

En variasjon av denne fremgangsmåte innbefatter bruken av en akrylsyre med formelen (VI): som utgangsmateriale. Denne akrylsyre omdannes først til syre-halogenidet, og får så reagere med en forbindelse med formel III slik at det oppnås en forbindelse med formel (XIII):

og dette mellomprodukt underkastes addisjonsreaksjon med tiolen eller tiosyren VII som beskrevet ovenfor.

En tosyloksyalkansyre med formel (XIV):

kan også brukes som middel for å acylere syren med formel III, og derefter underkastes acyleringsproduktet overføringsreaksjon, osv., som beskrevet ovenfor.

Akrylsyren med formel VI kan alternativt først bringes

til reaksjon med tiosyren med formel VII slik at det oppnås et produkt med formel (XV):

som omdannes til sitt syrehalogenid, f.eks. med tionylklorid, kobles med forbindelsen med formel III og den samme sekvens som ovenfor følges.

Syren eller esteren med formel III kan også acyleres med en "beskyttet" form av en u-merkaptoalkansyre med formel (XVI):

hvor Rg er den "beskyttende" gruppen. Slike "beskyttelses"-grupper kan ha den form som er beskrevet ovenfor.

Efter acyleringen kan produktet "avbeskyttes" ved hjelp av en av de kjente metoder det er henvist til ovenfor.

Enda et annet acyleringsmiddel kan ha form av et tiolakton, f.eks. (3-propiotiolakton, a-metyl-(3-propiotiolakton eller lignende.

Ytterligere detaljer ved foretrukne fremgangsmåter for fremstilling av de nye forbindelsene kan finnes i det følgende og i de efterfølgende eksemplene.

Ifølge en spesielt foretrukket modifikasjon acyleres syren eller esteren med formel III med et halogen-alkanoyl-halogenid med formel (XVII):

hvor hver X er et valgfritt halogenatom, fortrinnsvis klor eller brom, R^ er hydrogen, lavere alkyl eller fenyl-lavere alkyl og n er 0, 1 eller 2. Denne reaksjon gjennomføres i et alkalisk medium, f.eks. fortynnet alkalimetallhydroksydløsning, alkali-metallbikarbonat- eller alkalimetallkarbonatløsning ved en redusert temperatur, f.eks. fra ca. 0 til 15°C. Reaksjons-produktet underkastes overføringsreaksjon med anionet til tiolen eller tiosyren med formel VII ovenfor, også i alkalisk løsning, fortrinnsvis alkalimetallkarbonatløsning, og opparbeides så på vanlig måte. Produktet fra denne reaksjon, hvor R2 i formel I er alkanoyl eller benzoyl, omdannes til produktet hvor R2 er hydrogen ved ammonolyse, f.eks. med alkoholisk ammoniakk eller konsentrert ammoniumhydroksydløsning, eller alkalisk hydrolyse, f.eks. med vandig metallhydroksyd. Når det brukes en syre med formel III som startmateriale, kan det sluttprodukt som oppnås som en fri karboksylsyre omdannes til dens ester, f.eks. ved for-es tring med et diazoalkan, som f.eks. diazometan, l-alkyl-3-p-tolyl-triazen, som l-n-butyl-3-p-tolyltriazen eller lignende. Ifølge en annen variasjon behandles en ester, fortrinnsvis t-butylesteren med formel III i et vannfritt medium som f.eks. diklormetan, tetrahydrofuran, dioksan eller lignende, med en tioalkansyre med formelen (XVIII)

i nærvær av dicykloheksylkarbodiimid, N,N<1->karbonyl-bisimidazol, etoksyacetylen, difenylfosforylazid eller lignende koblings-midler ved temperaturer i området fra ca. 0 til 10°C. Estergruppen (R) kan så fjernes, f. eks. ved behandling med trifl.uor-eddiksyre og anisol ved omtrent romtemperatur.

Når en ester med formel III (f.eks. R er lavere alkoksy, spesielt t-butoksy) acyleres med et tiolakton, f.eks. (3-propiotiolakton, a-metyl-3-propiotiolakton eller lignende, kan reaksjonen gjennomføres i et vannfritt løsningsmiddel som f.eks. tetrahydrofuran, dioksan, metylenklorid eller lignende ved ca.

0°C til omtrent romtemperatur. Estergruppen kan fjernes med anisol og trifluoreddiksyre som beskrevet ovenfor.

Produkter med formel I har ett eller flere asymmetriske karbonåtomer. Når R1, R3 eller R4 er annet enn hydrogen, er det karbonatom som de er bundet til, asymmetrisk. Disse karbonåtomer er angitt med én stjerne i formel I. Forbindelsene foreligger da i stereoisomere former eller i racemiske blandinger derav. Fremgangsmåten for fremstilling av alle disse iiggér innenfor oppfinnelsens område. Den ovenfor beskrevne syntese kan ut-nytte racematet eller en av enantiomerene som startmateriale. Når det racemiske startmaterialet brukes i syntesefremgangsmåten, kan de oppnådde stereoisomerene skilles fra hverandre ved konvensjonelle kromatografiske eller fraksjonerings-krystallisasjons-metoder. Generelt utgjør L-formen med hensyn på karbonatomet i aminosyren den foretrukne isomere formen. Også D-isomeren med hensyn på a-karbonatomet i acylsidekjeden (dvs. karbonatomet som er forbundet med R^) er foretrukket.

Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen danner

basiske salter med forskjellige uorganiske og organiske baser, og fremstilling av disse ligger også innenfor oppfinnelsens område« Slike salter innbefatter ammoniumsalter, alkalimetallsalter

som f.eks. natrium- og kaliumsalter (som er foretrukket), jord-alkalimetallsalter som f.eks. kalsium- og magnesiumsalter, salter med organiske baser, f.eks. dicykloheksylaminsalt, benzatin-, N-metyl-D-glukamin- og hydrabaminsalter, salter med aminosyrer

som f.eks. arginin, lysin og lignende. De ikke-toksiske, fysiologisk akseptable saltene er foretrukket, selv om andre salter også er brukbare, f.eks. ved isolering og rensing av produktet, slik det illustreres i eksemplene når det gjelder dicykloheksylaminsaltet.

'Saltene dannes på konvensjonell måte ved å omsette den frie syreformen av produktet med en eller flere ekvivalenter av en passende base som gir det ønskede kation i et løsningsmiddel eller medium hvor saltet er uløselig, eller i vann og fjerning av

vannet ved frysetørring. Ved å nøytralisere saltet med en uløselig syre som f.eks. en kationebytterharpiks i hydrogenformen (f.eks. polystyren-sulfonsyreharpiks som "Dowex 50") eller med en vandig syre og ekstraksjon med et organisk løsningsmiddel, som f.eks. etylacetat, diklormetan eller lignende, kan den frie syreformen oppnås, og om ønsket, et annet salt dannes.

Ytterligere eksperimentelle detaljer finnes i eksemplene som er foretrukne utførelsesformer og også tjener som modeller for fremstilling av andre medlemmer av gruppen.

Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen hemmer om-dannelsen av dekapeptidet angiotensin I til angiotensin II og er derfor anvendbare for reduksjon eller lindring av angiotensin-forbundet høyt blodtrykk. Innvirkningen av enzymet renin på angiotensinogen, et pseudoglobulin i blodplasma, gir angiotensin I. Angiotensin I omdannes av det angiotensinomdannende enzym (ACE) til angiotensin II. Det sistnevnte er en aktiv trykk-substans som medvirker som forårsakende middel i forskjellige former for høyt blodtrykk hos forskjellige pattedyrarter, f.eks. rotter og hunder. Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen intervenerer i angiotensin (renin) -» angiotensin I -» angiotensin II-sekvensen ved å hemme det angiotensinomdannende enzym og redusere eller eliminere dannelsen av trykksubstansen angiotensin II. Ved å administrere et preparat inneholdende en eller en kombinasjon av forbindelser med formel I eller fysiologisk akseptable salter derav lindres således angiotensinavhengig høyt blodtrykk hos pattedyrarter som lider derav. En enkelt dose, eller fortrinnsvis to til fire doser daglig med en mengde av ca„ 0,1 til 100 mg/kg/dag, fortrinnsvis ca„ 1 til 50 mg/kg/dag er passende for å redusere blodtrykket som angitt i dyremodellforsøkene som er beskrevet av S.L. Engel, T.R. Schaeffer, M.H. Waugh og B. Rubin, Proe. Soc. Exp. Biol. Med. 143, 483 (1973). Substansen administreres fortrinnsvis oralt, men kan også administreres parenteralt som f.eks. subkutant, intramuskulært, intravenøst eller intra-peritonealt.

Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen kan anvendes for å oppnå reduksjon av blodtrykk ved å lage preparater av dem, f.eks. som tabletter, kapsler eller eliksirer for oral administrasjon eller som sterile løsninger eller suspensjoner for parenteral administrasjon. Omtrent 10 til 500 mg av en forbindelse eller blanding av forbindelser med formel I eller fysiologisk akseptable salter derav blandes sammen med en fysiologisk akseptabel bærer, bindemiddel, konserveringsmiddel, stabiliseringsmiddel, smaksstoff, osv. i den doserings-

enhetsform som skal anvendes i farmasøytisk praksis. Mengden aktiv substans i disse preparater er slik at det oppnås en passende dosering i det angitte område.

Illustrerende for de hjelpemidler som kan innblandes i

tabletter, kapsler og lignende er følgende: et bindemiddel som f.eks. tragant, akasiegummi, maisstivelse eller gelatin, et bindemiddel som f.eks. dikalsiumfosfat, et disintegreringsmiddel som f.eks. maisstivelse, potetstivelse, alginsyre og lignende,

et smøremiddel som f0eks. magnesiumstearat, et søtningsmiddel som f.eks. sukrose, laktose eller sakkarin, et smaksstoff som f„eks0 peppermynte, vintergrønnolje eller kirsebær. Når doseringsenhetsformen er en kapsel, kan den i tillegg til materialer av ovennevnte type inneholde en flytende bærer som f.eks„ en fet olje» Forskjellige andre materialer kan være til stede som belegg eller for på annen måte å modifisere den fysikalske formen på doseringsenheten. Tabletter kan eksempelvis belegges med skjellakk, sukker eller begge deler. En sirup eller eliksir kan inneholde den aktive forbindelsen, sukrose som søtningsmiddel, metyl- og propylparabener som konserveringsmidler, et farvestoff og smaksstoffer som f.eks. kirsebær- eller appelsinsmak.

Sterile preparater for injeksjon kan fremstilles ifølge konvensjonell farmasøytisk praksis ved å oppløse eller suspendere den aktive substansen i en basis som f.eks. vann for injeksjon,

en naturlig forekommende vegetabilsk olje som f.eks. sesamolje, kokosnøttolje, peanøttolje, bomullsfrøolje, osv., eller en syntetisk fettbasis som f.eks. etyloleat eller, lignende.

Buffere, konserveringsmidler, anti-oksydasjonsmidler og lignende kan innblandes dersom det er ønskelig.

Farmasøytiske verdier ble bestemt for en rekke representa-tive forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen, og de fundne verdier er angitt i den følgende tabell. I^q er mengden av in-hibitor i jjg/ml som er nødvendig for å hemme aktiviteten av angiotensin-omdannende enzym med 50% som mål ved spektrofotometrisk måling. EC5q' som °9S^ betegnes som IC^Q, er den konsentrasjon av prøveforbindelsen som frembringer 50% hemning av den kontraktile virkning av angiotensin 1.

Følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen og utgjør spesielt foretrukne utførelsesformer. Alle temperaturer er angitt i grader Celsius.

Eksempel 1

1-( 2- benzoyltioacetyl)- L- prolin

L-prolin (5,75 g) oppløses i IN natriumhydroksyd (50 ml) og løsningen avkjøles i et isvannbad. Natriumhydroksyd 2N (26 ml) og kloracetylklorid (5,65 g) tilsettes og blandingen omrøres kraftig ved romtemperatur i tre timer„ En suspensjon av tiobenzoesyre (7,5 g) og kaliumkarbonat (4,8 g) i vann (50 ml) tilsettes, Efter 18 timers omrøring ved romtemperatur surgjøres reaksjonsblandingen og ekstraheres med etylacetat. Etylacetatskiktet vaskes med vann, tørres over magnesiumsulfat og konsentreres til tørrhet i vakuum. Residuet (14,6 g) oppløses i etylacetat (150 ml) og dicykloheksylamin (11 ml) tilsettes. Krystallene frafiltreres og omkrystalliseres fra etylacetat, utbytte 5,7 g, sm.p. 151-152°. For å omdanne saltet til syren oppløses krystallene i en

blanding av 5%ig vandig kaliumbisulfat (100 ml) og etylacetat

(300 ml). Den organiske fase vaskes en gang med vann, tørres

over magnesiumsulfat og konsentreres til tørrhet i vakuum>

utbytte 3,45 g,

Eksempel 2

1-( 2- merkaptoacetyl)- L- prolin

1-(2-benzoyltioacetyl)-L-prolin (3,4 g) oppløses i en blanding av vann (10,5 ml) og konsentrert ammoniakk (6,4 ml), Efter en times forløp fortynnes reaksjonsblandingen med vann og filtreres..' Filtratet ekstraheres med etylacetat og surgjøres så med konsentrert saltsyre, mettes med natriumklorid og ekstraheres to ganger med etylacetat. Etylacetatekstraktene vaskes med mettet natriumkloridløsning og konsentreres til tørr-het, utbytte 1,5 g, Produktet, 1-(2-merkaptoacetyl)-L-prolin, krystalliseres fra etylacetat (sm.p. 133-135°).

Eksempel 3

1-( 2- benzoyltiopropanoyl)- L- prolin

L-prolin (5,75 g) oppløses i vandig IN natriumhydroksyd (50 ml), og løsningen avkjøles i et isbad under omrøring. Natriumhydroksyd 2N (25 ml) og 2-brom-propionylklorid (8,57 g) tilsettes i nevnte rekkefølge og blandingen fjernes fra isbadet og omrøres ved romtemperatur i en time. En blanding av tiobenzoesyre (7,5 g) og kaliumkarbonat (4,8 g) i vann (50 ml) tilsettes og blandingen omrøres over natten ved romtemperatur.

Efter surgjøring med konsentrert saltsyre ekstraheres den vandige løsning med etylacetat, og den organiske fase vaskes med vann, tørkes og konsentreres til tørrhet. Residuet (14,7 g) kromatograferes på en kolonne med 440 g silikagel med en blanding av benzen-eddiksyre (7:1). De fraksjoner som inneholder det ønskede materialet, samles, konsentreres til tørrhet, og residuet utfelles to ganger med eter-heksan og omdannes til et dicykloheksylaminsalt i eter-heksan, utbytte 9,4 g, sm.p. (142) 148-156°. Dicykloheksylaminsaltet tilbakedannes til syren som i eksempel 1, utbytte 5,7 g.

Eksempel 4

1-( 2- merkaptopropanoyl)- L- prolin

1-(2-benzoyltiopropanoyl)-L-prolin (5,7 g) oppløses i en blanding av vann (12 ml) og konsentrert ammoniumhydroksyd (9 ml) med omrøring. Efter en times forløp fortynnes blandingen med vann (10 ml) og filtreres. Filtratet ekstraheres to ganger med etylacetat, konsentreres til en tredjedel av originalvolumet, surgjøres med konsentrert saltsyre og ekstraheres med etylacetat. Den organiske fasen vaskes med mettet natriumklorid, tørkes og konsentreres til tørrhet i vakuum. Residuet, 1-(2-merkaptopropanoyl) -L-prolin, krystalliseres fra etylacetat-heksan, utbytte 3 g, sm.p. (105) 116-120°.

2L-isomeren ble fremstilt på tilsvarende måte ved acylering av L-prolin med 2-(L-acetyltio)propionsyreklorid for å danne 1-(2-L-tioacetyl-propanoyl)-L-prolin,

sm.p. 85-86°C, [a]^<5> -175,5° (c = 1,10, C2H50H) som derefter ble hydrolysert for å danne 2L-isomeren av tittelforbindelsen,

sm.p. (s 138) 143-144°C; [a]^<5> -63,3° (c = 1,50, CH30H).

Eksempel 5

1- ( 3- benzoyltiopropanoyl)- L- prolin

L-prolin (5,75 g) oppløses i normal natriumhydroksyd

(50 ml) og løsningen avkjøles i et isbad. 3-brompropionyl-klorid (8,5 g) og 2N natriumhydroksyd (27 ml) tilsettes og blandingen omrøres i 10 minutter i isbadet og tre timer ved romtemperatur. En suspensjon av tiobenzoesyre (7,5 g) og kaliumkarbonat (4,5 g) i vann (50 ml) tilsettes og blandingen omrøres i 18 timer ved romtemperatur. Efter surgjøring med konsentrert saltsyre ekstraheres den vandige fase to ganger med etylacetat. De organiske skiktene tørres over magnesiumsulfat og konsentreres til tørrhet i vakuum slik at det oppnås 7,1 g, sm.p. 101-102°

(etylacetat-heksan) av 1-(3-benzoyltiopropanoyl)-L-prolin.

Eksempel 6

1- ( 3- acetyltiopropanoyl)- L- prolin- tert- butylester L-prolin-tert-butylester (5,13 g) oppløses i diklormetan (40 ml) og løsningen avkjøles i et isvannbad. En løsning av dicykloheksylkarbodiimid (6,18 g) i diklormetan (20 ml) tilsettes, fulgt umiddelbart av 3-acetyltiopropionsyre (4,45 g). Efter 15 minutters omrøring i isvannbadet og 16 timer ved romtemperatur avfiltreres bunnfallet og filtratet konsentreres til tørrhet i vakuum. Residuet oppløses i etylacetat og vaskes nøytralt. Det organiske skiktet tørres over magnesiumsulfat og konsentreres til tørrhet i vakuum slik at det oppnås 9,8 g 1-(3-acetyltiopropanoyl)-L-prolin-tert-butylester.

Eksempel 7

1- ( 3- acetyltiopropanoyl)- L- prolin

1-(3-acetyltiopropanoyl)-L-prolin-tert-butylester (4,7 g) oppløses i en blanding av anisol (34 ml) og trifluoreddiksyre

(68 ml) og blandingen holdes ved romtemperatur i en time. Løsningsmidlene fjernes i vakuum og residuet utfelles fra eter-heksan flere ganger. Residuet (3,5 g) oppløses i acetonitril

(25 ml) og dicykloheksylamin (2,8 ml) tilsettes. Det krystallinske saltet frafiltreres og omkrystalliseres fra isopropanol. Utbytte 3,8 g, sm.p. 176-177°. Saltet gjenomdannes til l-(3-acetyltiopropanoyl)-L-prolin som i eksempel 1, utbytte 1,25 g, sm.p. 89-90° (etylacetat-heksan).

Eksempel 8

1-( 3- merkaptopropanoyl)- L- prolin- tert- butylester

Til en løsning av L-prolin-tert-butylester (3,42 g) i tørt tetrahydrofuran (10 ml) avkjølt i et isbad settes propiotiolakton (1,76 g). Efter 5 minutters oppbevaring i isbadet og tre timer ved romtemperatur fortynnes reaksjonsblandingen med etylacetat (200 ml) og vaskes med 5%ig kaliumbisulfat og vann. Det organiske skiktet tørres over magnesiumsulfat og konsentreres til tørrhet i vakuum. Residuet, 1-(3-merkaptopropanoyl)-L-prolin-tert-butylester , krystalliseres fra eter-heksan,

utbytte 3,7 g, sm.p. 57-58°.

Eksempel 9

1-( 3- merkaptopropanoyl)- L- prolin

Fremgangsmåte A

1-(3-benzoyltiopropanoyl)-L-prolin (4,9 g) oppløses i en blanding av vann (8 ml) og konsentrert ammoniumhydroksyd (5,6 ml) og løsningen oppbevares med omrøring under argon i en time. Reaksjonsblandingen fortynnes med vann, filtreres, og filtratet ekstraheres med etylacetat. Den vandige fasen surgjøres med konsentrert saltsyre, mettes med natriumklorid og ekstraheres med etylacetat. De organiske skiktene vaskes med mettet natriumklorid, tørres over magnesiumsulfat og konsentreres til tørrhet i vakuum. Residuet, 1-(3-merkapto-propanoyl)-L-prolin, krystalliseres fra etylacetat-heksan, utbytte 2,5 g, sm.p. 68-70°o Fremgangsmåte B

1-(3-acetyltiopropanoyl)-L-prolin (0,8 g) oppløses i

5,5 N metanolisk ammoniakk (5 ml) og løsningen holdes under argon ved romtemperatur. Efter 2 timers forløp fjernes løsningsmidlet i vakuum, residuet oppløses i vann og påføres på en ionebytterkolonne i H+<->form ("Dowex 50" (analytisk ren)) og elueres med vann. De fraksjoner som gir tiol-positiv reaksjon samles og konsentreres til tørrhet, utbytte 0,6 g. Dette produkt krystalliseres fra etylacetat-heksan som i fremgangsmåte A og gir 1-(3-merkaptopropanoyl)-L-prolin.

Fremgangsmåte C

1-(3-merkaptopropanoyl)-L-prolin-tert-butylester (2,3 g) oppløses i en blanding av anisol (20 ml) og trifluoreddiksyre (45 ml). Efter en times oppbevaring ved romtemperatur under argon konsentreres reaksjonsblandingen til tørrhet i vakuum og residuet utfelles fra etylacetat-heksan flere ganger. Residuet (1,9 g) opp-løses i etylacetat (30 ml) og dicykloheksylamin (1,85 ml) tilsettes. Det krystallinske saltet frafiltreres og omkrystalliseres fra isopropanol, utbytte 2 g, sm.p. 187-188°.

Saltet omdannes til syren som i eksempel 1, utbytte 1,3 g. Produktet krystalliseres fra etylacetat-heksan som i fremgangsmåte A.

Salter

Natrium

1-(3-merkaptopropanoyl)-L-prolin (500 mg) oppløses i en blanding av vann (2,5 ml) og 1 N natriumhydroksyd (2,5 ml). Løsningen frysetørres for å oppnå natriumsaltet.

Magnesium

1-(3-merkaptopropanoyl)-L-prolin (500 mg), magnesium-oksyd (49,5 mg) og vann (10 ml) omrøres med svak oppvarmning inntil det oppnås fullstendig oppløsning. Derefter fjernes løsningsmidlet ved frysetørring for å oppnå magnesiumsaltet.

Kalsium

1-(3-merkaptopropanoyl)-L-prolin (500 mg) oppløses i en blanding av kalsiumhydroksyd (91 mg) og vann (10 ml), og løsningen frysetørres for å oppnå kalsiumsaltet.

Kalium

1-(3-merkaptopropanoyl)-L-prolin (500 mg) oppløses i en blanding av kaliumbikarbonat (246 mg) og vann (10 ml) og fryse-tørres for å oppnå kaliumsaltet.

N- metyl- D- glukamin

1-(3-merkaptopropanoyl)-L-prolin (500 mg) og N-metyl-D-glukamin (480 mg) oppløses i vann (10 ml) og frysetørres for å oppnå N-metyl-D-glukaminsaltet.

Eksempel LO

1-( 3- merkaptopropanoyl)- L- hydroksyprolin

Ved å anvende L-hydroksyprolin istedenfor L-prolin i fremgangsmåten i eksempel 3 og så behandle produktet ved fremgangsmåte A fra eksempel 9 oppnås 1-(3-benzoyltiopropanoyl)-L-hydroksyprolin og 1-(3-merkaptopropanoyl)-L-hydroksyprolin, sm.p. 193,5-195°C som dicykloheksylaminsalt, [a]^<5> -83,5° (c=2, metanol).

Eksempel 11

1-( 3- merkaptopropanoyl)- L- azetidin- 2- karboksylsyre

Ved å anvende L-azetidin-2-karboksylsyre-tert-butylester istedenfor L-prolin-tert-butylester i fremgangsmåten i eksempel 6, og behandle produktet som i eksempel 7 og den således oppnådde 1-(3-acetyltiopropanoyl)-L-azetidin-2-karboksylsyren som i fremgangsmåte B i eksempel 9, oppnås 1-(3-acetyltiopropanoyl)-L-azetidin-2-karboksylsyre-tert-butylester og 1-(3-merkaptopropanoyl) -L-azetidin-2-karboksylsyre respektive, sistnevnte som

25 o

en viskøs masse, [ot]D -10,1 (c=2, etanol) .

E ksempel 12

1-( 3- merkaptopropanoyl)- L- pipekolinsyre

Ved å anvende L-pipekolinsyre-tert-butylester istedenfor L-prolin-tert-butylester i fremgangsmåten i eksempel 6 og behandle produktet efter fremgangsmåte C i eksempel 9, oppnås 1-(3-merkaptopropanoyl)-L-pipekolinsyre-tert-butylester og 1-(3-merkaptopropanoyl)-L-pipekolinsyre, respektive, sistnevnte som en viskøs masse, [a]^ -51,5° (c=l, etanol).

Eksempel 13

1-( 3- merkaptopropanoyl)- D- prolin

Ved å anvende D-prolin istedenfor L-prolin i fremgangsmåten fra eksempel 5 og så behandle produktet ifølge fremgangsmåte A fra eksempel 9, oppnås 1-(3-benzoyltiopropanoyl)-D-prolin og 1-(3-merkaptopropanoyl)-D-prolin, sm.p. 68-70°.

Eksempel 14

1- ( 3- acetyltio- 2- metylpropanoyl) - L- prolin- tert- butylester

«L-prolin-tert-butylester (5,1 g) oppløses i diklormetan (40 ml) og løsningen omrøres og avkjøles i et isbad. Dicykloheksylkarbodiimid (6,2 g) oppløst i diklormetan (15 ml) tilsettes, umiddelbart fulgt av en løsning av 3-acetyltio-2-metylpropansyre (4,9 g) i diklormetan (5 ml). Efter 15 minutters omrøring i isbadet og 16 timer ved romtemperatur avfiltreres bunnfallet og filtratet konsentreres til tørrhet i vakuum. Residuet oppløses i etylacetat og vaskes nøytralt. Den organiske fase tørres over magnesiumsulfat og konsentreres til tørrhet i vakuum. Residuet, 1-(3-acetyltio-2-metylpropanoyl)-L-prolin-tert-butylester, renses ved kolonnekromatografi (silikagel-kloroform), utbytte 7,9 g.

Eksempel 15

1- ( 3- acetyltio- 2- metylpropanoyl)- L- prolin

Fremgangsmåte A

1-(3-acetyltio-2-metylpropanoyl)-L-prolin-tert-butylesteren fra eksempel 14 (7,8 g) oppløses i en blanding av anisol (55 ml) og trifluoreddiksyre (110 ml). Efter en times oppbevaring ved romtemperatur fjernes løsningsmidlet i vakuum og residuet utfelles flere ganger fra eter-heksan. Residuet (6,8 g) oppløses i acetonitril (40 ml) og dicykloheksylamin (4,5 ml) tilsettes. Det krystallinske saltet kokes med ny acetonitril

(100 ml), avkjøles til romtemperatur og filtreres, utbytte 3,8 g, sm.p. (165) 187-188°. Dette materiale omkrystalliseres fra isopropanol ta]D -67° (c 1,4, EtOH). Det krystallinske dicykloheksylaminsaltet suspenderes i en blanding av 5%ig vandig kaliumbisulfat og etylacetat. Den organiske fase vaskes med vann og konsentreres til tørrhet. Residuet krystalliseres fra etylacetat-heksan slik at det oppnås 1-(3-acetyltio-2-D-metylpropanoyl)-L-prolin, sm.p. 83-85° [ a]* 5 -162 (c 1,7, EtOH).

Fremgangsmåte B

3-acetyltio-2-metylpropansyre (8,1 g) og tionylklorid

(7 g) blandes og suspensjonen omrøres i 16 timer ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen konsentreres til tørrhet og destilleres i vakuum (k.p. 80°). Dette 3-acetyltio-2-metyl-propansyreklorid (5,4 g) og 2N natriumhydroksyd (15 ml) tilsettes

til en løsning av L-prolin (3,45 g) i normal natriumhydroksyd

(30 ml) avkjølt i et isvannbad. Efter 3 timers omrøring ved romtemperatur ekstraheres blandingen med eter, den vandige fase surgjøres og ekstraheres med etylacetat. Den organiske fase tørres over magnesiumsulfat og konsentreres til tørrhet slik at det oppnås 1-(3-acetyltio-2-DL-metylpropanoyl)-L-prolin.

Fremgangsmåte C

Metakryloylklorid (4,16 g) tilsettes til en løsning av L-prolin (3,45 g) i en blanding av vann (100 ml) og natriumbikarbonat (12 g) avkjølt i et isvannbad, med kraftig omrøring.

Når tilsetningen er fullført, omrøres blandingen ved romtemperatur i to timer og ekstraheres så med eter. Den vandige fase surgjøres med IN saltsyre og ekstraheres med etylacetat.

Den organiske fase konsentreres til tørrhet i vakuum, residuet blandes med tioleddiksyre (3,5 g), noen få azobisisobutyro-nitril-krystaller tilsettes og blandingen oppvarmes på dampbad i to timer. Reaksjonsblandingen oppløses i benzen-eddiksyre (75:25), og påføres på en kolonne med silikagel. Eluering med samme løsningsmiddel gir 1-(3-acetyltio-2-DL-metylpropanoyl)-L-prolin.

Eksempel 16

1-( 3- benzoyltio- 2- D- metylpropanoyl)- L- prolin

Ved å anvende 3-benzoyltio-2-D-metylpropansyre istedenfor 3-acetyltio-2-metylpropansyre i fremgangsmåten fra eksempel 14, oppnås 1-(3-benzoyltio-2-D-metylpropanoyl)-L-prolin-tert-butylester.

Ved å anvende 1-(3-benzoyltio-2-D-metylpropanoyl)-L-prolin-tert-butylester istedenfor 1-(3-acetyltio-2-metylpropanoyl)-L-prolin-tert-butylester i fremgangsmåte A fra eksempel 15,

oppnås 1-(3-benzoyltio-2-D-metylpropanoyl)-L-prolin,

sm.p. 85-86°C (dekomp.) som et krystallinsk, farveløst fast stoff.

Eksempel 17

1-( 3- merkapto- 2- D- metylpropanoyl)- L- prolin

1-(3-merkapto-2-metylpropanoyl)-L-prolin oppnås ved å behandle produktet fra hvert av eksemplene 15 og 16 som følger:

Tioesteren (0,85 g) oppløses i 5,5N metanolisk ammoniakk

og løsningen holdes ved romtemperatur i 2 timer. Løsningsmidlet

fjernes i vakuum og residuet oppløses i vann, påføres på en ionebytterkolonne i H+<->form ("Dowex 50", analytisk rent) og elueres med vann. De fraksjoner som gir positiv tiolreaksjon samles og frysetørres. Residuet krystalliseres fra etylacetat-heksan, utbytte 0,3 g. 1-(3-merkapto-2-D-metylpropanoyl)-L-prolin har sm.p. 103-104°, [<x]D -131 (c 2, EtOH).

Eksempel 18

1- ( 3- merkapto- 2- benzylpropanoyl)- L- prolin

Ved å anvende 3-acetyltio-2-benzylpropansyre istedenfor 3-acetyltio-2-metylpropansyre i fremgangsmåten fra eksempel 14 oppnås 1-(3-acetyltio-2-benzylpropanoyl)-L-prolin-tert-butylester, som derefter behandles i henhold til fremgangsmåte A fra eksempel 15 hvorved 1-(3-acetyltio-2-benzylpropanoyl)-L-prolin oppnås, og dette behandles med metanolisk ammoniakk ifølge fremgangsmåten fra eksempel 17 slik at 1-(3-merkapto-2-benzylpropanoyl)-L-prolin oppnås som en olje, R^ = 0,47 (silikagel, benzen-eddiksyre 75:25).

Eksempel 19

1-( 3- merkapto- 2- metylpropanoyl)- L- hydroksyprolin

Ved å anvende L-hydroksyprolin-tert-butylester i fremgangsmåten fra eksempel 14, behandle produktet ifølge fremgangsmåte A fra eksempel 15 og så fortsette som i eksempel 17, oppnås 1-(3-acetyltio-2-metylpropanoyl)-L-hydroksyprolin-tert-butylester, 1-(3-acetyltio-2-metylpropanoyl)-L-hydroksyprolin og l-(3-merkapto-2-metylpropanoyl)-L-hydroksyprolin, respektive, tittelproduktet som et hygroskopisk, fast stoff, [&]^ -114° (c=l, metanol).

Eksempel 20

1- ( 3- merkapto- 2- metylpropanoyl)- L- pipekolinsyre

Ved å substituere L-pipekolinsyre i fremgangsmåten fra eksempel 15, behandle produktet ifølge fremgangsmåte A fra eksempel 16 og så fortsette som i eksempel 17, oppnås l-(3-acetyltio-2-metylpropanoyl)-L-pipekolinsyre-tert-butylester, 1- (3-acetyltio-2-metylpropanoyl)-L-pipekolinsyre og 1-(3-merkapto-2- metylpropanoyl)-L-pipekolinsyre, respektive. Tittelproduktet oppnås som 2-D-metyl-isomeren, sm.p. 85-90°C, [ot]^ -88° (c=l,

etanol). 2-L-metyl-isomeren gjenvinnes fra moderluten som et

25 o

viskøst stoff, [alD = 33 (c=l, etanol).

E ksempel 21

1-( 4- benzoyltiobutanoyl)- L- prolin

Til en løsning av L-prolin (2,88 g) i normal natriumhydroksyd (25 ml) avkjølt i et isbad tilsettes 2N natriumhydroksyd (12,5 ml) og 4-klorbutyrylklorid (3,5 g). Reaksjonsblandingen omrøres ved romtemperatur i 3,5 timer og en suspensjon av tiobenzoesyre (3,75 g) og kaliumkarbonat (2,4 g) i vann (25 ml) tilsettes. Efter omrøring over natten ved romtemperatur surgjøres reaksjonsblandingen med konsentrert saltsyre og ekstraheres med etylacetat„ Det organiske skiktet tørres over magnesiumsulfat og konsentreres til tørrhet i vakuum. Residuet kromatograferes på en kolonne av silikagel med benzen-eddiksyre (7:1). De fraksjoner som inneholder det ønskede materiale samles og konsentreres til tørrhet, utbytte 1,35 g. En liten alikvot av dette materiale oppløses i etylacetat og dicykloheksylamin tilsettes inntil pH 8-10 (på vått pH-papir). Dicykloheksylaminsaltet utkrystalliserer straks, sm.p. 159-161°.

E ksempel 2 2

1-( 4- merkaptobutanoyl)- L- prolin

1-(4-benzyltiobutanoyl)-L-prolin (1,08 g) oppløses i en blanding av vann (4 ml) og konsentrert ammoniakk (2,7 ml). Efter en times omrøring ved romtemperatur fortynnes blandingen med vann, filtreres, ekstraheres med etylacetat og den vandige fasen konsentreres i vakuum. Dette ammoniumsaltet av 1-(4-merkapto-butanoyl) -L-prolin renses ved ionebytterkromatografi på en kolonne med dietylaminoetyl-"Sephadex" (tverrbundet dekstran)

med en gradient av ammoniumbikarbonat, utbytte 0,7 g. Ammoniumsaltet oppløses i vann (2 ml) og påføres på en kolonne med "Dowex 50" sulfonsyreharpiks av analytisk renhet i hydrogenform, og den frie syren elueres med vann. De fraksjoner som inneholder det ønskede materialet (sulfhydrylreagens- og karboksylreagens-positive) samles og frysetørres slik at det oppnås 1-(4-merkapto-butanoyl) -L-prolin. Dicykloheksylammoniumsaltet fremstilles ifølge fremgangsmåten fra eksempel 21, sm.p. 157-158°.

Eksempel 2 3

1-( 3- acetyltiobutanoyl)- L- prolin- tert- butylester

Dicykloheksylkarbodiimid (6,2 g) og 3-acetyltiosmørsyre (4,86 g) tilsettes til en løsning av L-prolin-tert-butylester (5,1 g) i diklormetan (60 ml) omrørt i et isbad. Efter 15 minutter fjernes isbadet og blandingen omrøres ved romtemperatur i 16 timer. Bunnfallet frafiltreres, filtratet konsentreres til tørrhet og residuet kromatograferes på en kolonne- av silikagel med kloroform for å oppnå 1-(3-acetyltiobutanoyl)-L-prolin-tert-butylester, utbytte 5,2 g.

Eksempel 2 4

1-( 3- acetyltiobutanoyl)- L- prolin

1-(3-acetyltiobutanoyl)-L-prolin-tert-butylesteren fra eksempel 23 (5,2 g) oppløses i en blanding av trifluoreddiksyre (60 ml) og anisol (30 ml) og løsningen holdes ved romtemperatur i en time. Løsningsmidlene fjernes i vakuum, og det gjenværende 1-(3-acetyltiobutanoyl)-L-prolin utfelles fra eter-heksan flere ganger, utbytte 4 g. Dicykloheksylaminsaltet fremstilles ifølge fremgangsmåten fra eksempel 21, sm.p. 175-176°.

Eksempel 2 5

1-( 3- merkaptobutanoyl)- L- prolin

1-(3-acetyltiobutanoyl)-L-prolinet fra eksempel 24

(0,86 g) oppløses i 5,5N metanolisk ammoniakk (20 ml) og reaksjonsblandingen oppbevares ved romtemperatur i to timer. Løsnings-midlet fjernes i vakuum og residuet kromatograferes på en ionebytterkolonne ("Dowex 50") med vann. De fraksjoner som inneholder det ønskede 1-(3-merkaptobutanoyl)-L-prolin samles og lyofiliseres, utbytte 0,6 g. Dicykloheksylaminsaltet fremstilles ifølge fremgangsmåten fra eksempel 21, sm.p. 183-184°.

Eksempel 2 6

1- ( benzyltioacetyl)- L- prolin

Ved å omsette benzyltioacetylklorid med L-prolin i en

IN natriumhydroksydløsning med avkjøling oppnås 1-(benzyltio-acetyl) -L-prolin , sm.p. 86-88°.

Eksempel 2 7

1-( 3- merkapto- 2- fenylpropanoyl)- L- prolin

Ved å anvende 3-acetyltio-2-fenylpropansyre istedenfor 3-acetyltio-2-metylpropansyre i fremgangsmåten fra eksempel 14 oppnås 1-(3-acetyltio-2-fenylpropanoy1)-L-prolin-tert-butylester.

Ved å anvende 1-(3-acetyltio-2-fenylpropanoyl)-L-prolin-tert-butylester istedenfor 1-(3-acetyltio-2-metylpropanoyl-L-prolin-tert-butylester i fremgangsmåten fra eksempel 15, og underkaste produktet ammonolyse som i eksempel 17, oppnås l-(3-acetyltio-2-fenylpropanoyl)-L-prolin og 1-(3-merkapto-2-fenyl-propanoyl)-L-prolin. Tittelproduktet har sm.p. 49-52°C og

[a]j^ +2,5° (c=l, etanol).

Eksempel 2 8

1-[ 3- ( acetyltio)- DL- propanoyl]- pipekolinsyre

Pipekolinsyre (6,5 g) suspenderes i 200 ml dimetylacetamid. 3-acetyltiopropanoylklorid (8,3 g) tilsettes dråpevis ved 2 3° til suspensjonen. Det dannes en klar løsning og temperaturen stiger til 28°. Til denne klare løsning tilsettes N-metylmorfolin (10,1 g). Det dannes straks et bunnfall og temperaturen stiger til 34°. Blandingen oppvarmes på et dampbad i 1 time da det dannes en klar løsning. Efter avkjøling avfiltreres det utfelte faste stoff og gir 5,1 g 1-[3-(acetyltio)-DL-propanoyl]-pipekolinsyre, sm.p. 190-200°. Løsningsmidlet fjernes og den viskøse resten utgnis med isopropyleter slik at det oppnås 7,8 g av et produkt som smelter ved 98-101°. Omkrystallisasjon fra aceton-heksan gir et konstant smeltende, fast stoff,

sm.p. 102-104°; Rf 0,72 (silikagel, benzen, eddiksyre (7:2).

Eksempel 29

DL- 1-( 3- merkaptopropanoyl) pipekolinsyre

12 ml konsentrert ammoniumhydroksyd omrøres under nitrogen ved 10° i ca. 15 minutter, så tilsettes fast 1-[3-(acetyltio)-DL-propanoyl]-pipekolinsyre (6,6 g) ved 5 til 10°. Det dannes

en klar løsning efter 2-3 minutters forløp. Isbadet fjernes og løsningen omrøres ved romtemperatur under nitrogen i 45 minutter. Løsningen gjøres sterkt sur med 20%ig HC1 (avkjøling), og den utfelte olje ekstraheres med 3 x 150 ml etylacetat. Etylacetatekstraktene tørres over magnesiumsulfat og løsningsmidlet fjernes

slik at det oppnås 6,0 g DL-1-(3-merkaptopropanoyl)pipekolinsyre, Rf 0,77 (silikagel, benzen, eddiksyre (7:1)).

Eksempel 30

1-( 3- merkaptopropanoyl)- L- pipekolinsyre

Ved å anvende L-pipekolinsyre istedenfor DL-pipekolinsyre i fremgangsmåten fra eksempel 28 og så underkaste produktet fremgangsmåten i eksempel 29 oppnås 1-[3-(acetyltio)propanoyl]-L-pipekolinsyre og 1-(3-merkaptopropanoyl)-L-pipekolinsyre,

20

Rf 0,80 (silikagel, benzen, eddiksyre (7:1)), [a]p -51,5 (c 1,0, abs. etanol).

Eksempel 31

1-[ 3-( acetyltio)- 2- metylpropanoyl- DL- pipekolinsyre

6,5 g (0,05 m) pipekolinsyre suspenderes i dimetylacetamid (200 ml), 9,0 g (0,05 m) 3-acetyltio-2-metylpropanoy1-klorid tilsettes dråpevis. Temperaturen stiger til 29° og det dannes en klar løsning. Så tilsettes på en gang 10,1 g N-metylmorfolin og temperaturen stiger til 34°. Blandingen oppvarmes på et dampbad i 1 time da det dannes en klar løsning. Denne får stå over natten ved romtemperatur, og det faste stoff som faller ut, filtreres slik at det oppnås 6,1 g, sm.p. 203-204°. Løsningsmidlet fjernes og den viskøse resten utgnis med vann og 20%ig HC1. Den gule oljen ekstraheres med 3 x 150 ml etylacetat. Etylacetatekstraktene tørres over magnesiumsulfat og fjernes slik at det oppnås 14 g 1-[3-(acetyltio)-2-metylpropanoyl-DL-pipekolinsyre som en viskøs olje.

Eksempel 32

1-( 3- merkapto- 2- metylpropanoyl)- DL- pipekolinsyre

Vandig NH^OH (30 ml vann og 20 ml kons. NH^OH) omrøres under nitrogen ved 10° i 15 minutter. Denne tilsettes til 13,0 g (0,05 m) 1-[3-(acetyltio)-2-metylpropanoyl]-DL-pipekolinsyre

og den resulterende løsning omrøres i 10 minutter under nitrogen og så véd romtemperatur i 50 minutter. Den behandles så med vann og 20%ig HC1 og den gule oljen ekstraheres med 3 x 150 ml etylacetat. Etylacetatekstraktene tørres over magnesiumsulfat og

fjernes slik at det oppnås 11,1 g 1- (3-merkapto-2-metylpropanoyl)-DL-pipekolinsyre som en viskøs olje. Rf 0,62 (silikagel, benzen, eddiksyre (7:2)).

Eksempel 33

1-( 3- merkapto- 2- metylpropanoyl)- L- prolin

p-metoksy-a-toluen-tiol (15,4 g, 0,1 mol) tilsettes til

en løsning av metakrylsyre (8,6 g, 0,1 mol) i 50 ml 2N natriumhydroksyd. Blandingen oppvarmes på et dampbad i tre timer og tilbakeløpsbehandles i to timer og avkjøles. Blandingen ekstraheres med eter, det vandige skiktet surgjøres så med konsentrert HC1 og ekstraheres med diklormetan. De sure ekstraktene vaskes med saltløsning, tørres (MgSO^) og fordampes i vakuum. Det resulterende halv-faste stoff opptas i 50 ml diklormetan, fortynnes med 50 ml heksan og avkjøles. 3-[(4-metoksyfenyl)-metyltio]-2-metylpropansyre oppsamles som et hvitt, krystallinsk fast stoff, sm.p. 74-82° (5,5 g).

3-[(4-metoksyfenyl)metyltio]-2-metylpropansyre (3,6 g, 0,015 mol), L-prolin-tert-butylester (2,6 g, 0,015 mol) og dicykloheksylkarbodiimid (3,1 g, 0,015 mol) oppløses i 50 ml diklormetan og omrøres i 30 minutter ved 0°. Kjølebadet fjernes og blandingen omrøres over natten (16 timer). Den resulterende suspensjon filtreres og filtratet vaskes med 5%ig kaliumbisulfat, mettet natriumbikarbonat og saltløsning, tørres så (MgSO^) og inndampes i vakuum. Den resulterende klare olje påføres på en 250 ml silikagelkolonne og kromatograferes ved å bruke 20% etylacetat/heksan som elueringsmiddel. Hovedfraksjonen (Rf = 0,70, silikagel, etylacetat) inndampes til 5,5 g (9 3%) l-[3-(4-metoksyfenyl)metyltio]-2-metylpropanoyl-L-prolin-tert-butylester som en klar olje. Rf = 0,70 (silikagel, etylacetat); Rf = 0,60 (silikagel, eter).

Den sistnevnte ester (1,2 g, 0,003 mol), anisol (5 ml)

og trifluormetansulfonsyre (0,5 ml) oppløses i 20 ml trifluoreddiksyre under nitrogen, og den resulterende røde løsning fikk stå en time ved romtemperatur. Løsningen inndampes i vakuum til et rødt residuum som opptas i etylacetat og vaskes med vann, saltløsning, tørres så (MgSO^) og inndampes. Residuet utgnis gjentatte ganger med heksan og resterende heksan fordampes. Oljeresten oppgår til 0,4 g. En porsjon (180 mg) av dette

materiale underkastes preparativ tynnskiktskromatografi på 2 mm silikagelplater ved å bruke benzen/eddiksyre 75:25 som elueringsmiddel. Det nitroprussid-positive hovedbåndet (Rf = 0,40) ut-vinnes og gir 135 mg 1-(3-merkapto-2-metylpropanoyl)-L-prolin som en olje. TLC ved bruk av benzen/eddiksyre 75:25 (Rf = 0,40) og kloroform/metanol/eddiksyre 50:40:10 (Rf = 0,62).

Eksempel 34

1-( 3- merkapto- 2- D- metylpropanoyl)- L- prolin

Under et argonteppe oppslemmes 1-[3-(acetyltio)-2-D-mety1-propanoyl]-L-prolin (10,0 g) i vann (150 ml) ved 10°. Til denne blanding tilsettes 5N natriumhydroksyd, og pH i løsningen holdes på 13 i 1,5 timer. Efter denne tid, når det ikke opptas mer natriumhydroksyd, surgjøres løsningen til pH 2,0 med konsentrert svovelsyre.

Den vandige løsningen ekstraheres så tre ganger med metylenklorid (3 x 150 ml) og de kombinerte metylenklorid-fraksjoner konsentreres til en olje. Konsentratet opptas i etylacetat, filtreres og filtratet fortynnes med heksan (30 ml).

En ytterligere mengde heksan tilsettes efter 1/2 times forløp,

og blandingen avkjøles så til 10° i en time.

Krystallene frafiltreres og vaskes med heksan (2 x 25 ml) og tørres til konstant vekt for å gi 1-(3-merkapto-2-D-mety1-propanoyl)-L-prolin som hvite krystaller, 6,26 g, sm.p. 100-102°.

Eksempel 35

1-( 3- acetyltio- 2- metylpropanoyl)- L- prolin

1-(3-tosyloksy-2-metylpropanoyl)-L-prolin (3,5 g) tilsettes til en løsning av tioleddiksyre (1,14 g) og trietylamin (3,5 ml) i etylacetat (20 ml). Løsningen holdes ved 50° i tre timer, avkjøles, fortynnes med etylacetat (100 ml) og vaskes med fortynnet saltsyre. Det organiske skiktet tørres og konsentreres til tørrhet i vakuum. Residuet oppløses i acetonitril og dicykloheksylamin tilsettes. Det krystallinske bunnfallet omkrystalliseres fra isopropanol og gir 1-(3-acetyltio-2-D-metylpropanoyl)-L-prolin-dicykloheksylaminsalt, sm.p. 187-188°,

25 o

[a]Q -67 (c 1,4, EtOH). Dette salt omdannes til den frie syren, sm.p. 83-85° (en isomorf form med sm.p. 104-105° oppnås

dersom den krystalliserende løsningen tilsettes høytsmeltende materiale som kim).

Eksempel 36

1-( 3- merkaptopropanoyl)- L- prolin- t- butylester

Til en omrørt løsning av 1,71 g (10 mmol) prolin-t-butylester og 1,35 g (10 mmol) 1-hydroksybenzotriazol-hydrat i 20 ml N,N'-dimetylformamid ved 0-5°, tilsettes 2,06 g (10 mmol) N,N'-dicykloheksylkarbodiimid. Blandingen omrøres i 10 minutter, fulgt av tilsetning av 1,06 g (10 mmol) 3-merkaptopropansyre i 2 ml N,N'-dimetylformamid. Blandingen omrøres så ved 0-5° i en time og ved romtemperatur over natten.

Det utfelte N,N'-dicykloheksylurea avfiltreres og filtratet konsentreres i vakuum. Residuet opptas i etylacetat, vaskes grundig med mettet, vandig natriumbikarbonat, tørres og konsentreres i vakuum til 2,5 g olje.

Oljen opptas i 1:1 etylacetat-heksan og påføres på en silikagelkolonne (100 g). Eluering med 1:1 etylacetat-heksan gir 1,40 g (54%) 1-(3-merkaptopropanoyl)-L-prolin-t-butylester som en olje som krystalliserer ved henstand. Omkrystallisasjon fra eter-heksan gir 0,9 g farveløst, krystallinsk fast stoff, sm.p. 55-60°, identisk med forbindelsen fra eksempel 8.

E ksempel 37

1-( 3- merkaptopropanoyl)- L- prolin

En løsning av 75 mg (0,27 mmol) 1-[3-[[(etylamino)-karbonyl]tio]propanoyl]-L-prolin i 1 ml av hver av konsentrert ammoniumhydroksyd og vann får stå ved romtemperatur i 18 timer under argon. Løsningen fortynnes med en liten mengde vann og ekstraheres med eter. Det vandige skiktet surgjøres med kald, konsentrert saltsyre og ekstraheres med etylacetat. De kombinerte ekstrakter tørres og konsentreres i vakuum og gir en forbindelse som er identisk med produktet fra eksempel 9. TLC (silikagel, benzen:eddiksyre 7:3) Rf = 0,4.

Eksempel 38

1-( 3- acetyltio- 2- D- metylpropanoy1)- L- prolin

L-prolin (23,0 g, 0,2 mol) oppløses i 100 ml vann og om-røres i et isbad. Metakryloylklorid (19,6 ml, 0,2 mol) i 25 ml metylisobutylketon tilsettes dråpevis i løpet av tre timer. Natriumhydroksydløsning (2N) tilsettes samtidig, hvorved pH i reaksjonsblandingen holdes på 7,0. Tilsetning av base fortsettes i fire timer efter at tilsetningen av syrekloridet er ferdig. Reaksjonsblandingen justeres til pH 5 med konsentrert HC1 og ekstraheres med etylacetat. Det vandige skiktet surgjøres så til pH 2,5 og ekstraheres grundig med etylacetat. De sure ekstraktene vaskes med saltløsning og tørres (MgS04)„ Etylacetatløsningen behandles med dicykloheksylamin (40 ml) og avkjøles over råtten. Det resulterende hvite bunnfall avfUtreres og tørres, og det oppnås 29 g (39%) av et hvitt fast stoff, sm.p. 202-210°.

Det faste stoff krystalliseres fra 1,5 liter 3:1 acetonitril/ isopropanol for å gi 19,7 g metakryloyl-L-prolin-dicykloheksylaminsalt som fine hvite nåler, sm.p. 202-210°.

Saltet oppløses i vann/etylacetat og blandingen surgjøres med konsentrert HC1. Den resulterende suspensjon filtreres for å fjerne et hvitt, fint bunnfall som vaskes godt med etylacetat. Filtratet mettes med natriumklorid og ekstraheres grundig med etylacetat. Ekstraktene vaskes med saltløsning, tørres (MgSO^)

og inndampes til en klår olje som blir fast. Krystallisasjon fra etylacetat/heksan gir 7,5 g (83%) metakryloyl-L-prolin som et hvitt, krystallinsk fast stoff, sm.p0 89-93°. En analytisk prøve oppnås ved omkrystallisasjon, sm.p. 95-98°.

Metakryloyl-L-prolin (183 mg, 0,001 mol) oppløses i tioleddiksyre (0,5 ml) og får stå ved romtemperatur i 16 timer. Løsningen inndampes i vakuum til en gul rest. Preparativ tynnskiktskromatografi (silikagel, diklormetan/metanol/eddiksyre 90:5:5) muliggjør isolasjon av en klar olje (240 mg) som hoved-fraksjon. TLC (diklormetan/metanol/eddiksyre 90:5:5) viser at dette materiale er 1-(3-acetyltio-2-DL-metylpropanoyl)-L-prolin tilsvarende produktet fra eksempel 15B. Rf = 0,35; (benzen/eddiksyre 75:2 5) Rf = 0,38.

Oljen oppløses i 3 ml acetonitril, behandles med dicykloheksylamin inntil løsningen er basisk, og avkjøles» Et hvitt, krystallinsk fast stoff, sm.p. 175-181° (106 mg) oppsamles. Krystallisasjon fra isopropanol gir 1-(3-acetyltio-2-D-metylpropanoyl)-L-prolin-dicykloheksylaminsalt, sm.p. 187-188°,• identisk med tilsvarende produkt i eksempel 15A.

Eksempel 39

1-( 3- merkapto- 2- metylpropanoyl)- L- prolin

Ved å anvende 3,3<1->ditiobis-2-metylpropansyre istedenfor 3-acetyltio-2-metylpropansyre i fremgangsmåten fra eksempel 15B oppnås 1-[ditiobis-(2-metyl-3-propanoyl)]-bis-L-prolin.

Sinkstøv (10,0 g) tilsettes til en oppslemming av ovennevnte produkt (5,0 g) i 100 ml IN svovelsyre, og blandingen omrøres ved 18° i fire timer under et nitrogenteppe. Løsningen filtreres så, sinken vaskes med vann (20 ml) og de kombinerte filtrater ekstraheres med metylenklorid (3 x 75 ml). Metylenkloridvaskeløsningene ekstraheres tilbake med vann (25 ml) og den organiske løsningen konsentreres så til en olje. Denne olje opptas i etylacetat (20 ml) og filtreres. Heksan (15 ml) tilsettes til filtratet og blandingen omrøres i 15 minutter. Efter denne tid tilsettes ytterligere heksan (30 ml) og løsningen avkjøles til 5° i 1 time. Blandingen filtreres så, og produktet vaskes med heksan (2 x 10 ml) og tørres til 4,17 g hvite krystaller av produktet, 1-(3-merkapto-2-metylpropanoyl)-L-prolin. TLC, Rf = 0,60 (Løsningsmiddelsystem: benzen/eddiksyre 75:25).

Eksempel 40

1-[ 3-( benzyltio)- 2- metylpropanoyl]- L- prolin

Ved å anvende 3-benzyltio-2-metylpropansyre istedenfor 3-[(4-metoksyfenyl)metyltio]-2-metylpropansyre i fremgangsmåten fra eksempel 33 oppnås 1-[3-(benzyltio)-2-metylpropanoyl]-L-prolin-tert-butylester.

1-[3-(benzyltio)-2-metylpropanoy1]-L-prolin-tert-butylester (7,8 g) oppløses i en blanding av anisol (55 ml) og trifluoreddiksyre (110 ml). Efter 1 times lagring ved romtemperatur fjernes løsningsmidlet i vakuum og residuet oppløses i eter, vaskes flere ganger med mettet natriumklorid, tørres over magnesiumsulfat og inndampes til tørrhet i vakuum for å gi 1-[3-(benzyltio)-2-metylpropanoyl]-L-prolin. Rf = 0,5 (silikagel, benzen/eddiksyre 3:1), Rf = 0,5 (silikagel, metyletylketon/eddiksyre/pyridin/vann 14:1:2:1).

Eksempel 41

1-( 3- merkapto- 2- metylpropanoyl)- L- prolin

1-[3-(benzyltio)-2-metylpropanoyl]-L-prolin (0,1 g) suspenderes i kokende, flytende ammoniakk (10 ml) og små biter av natrium tilsettes under omrøring inntil vedvarende blåfarve. Farven fjernes med noen få ammoniumsulfatkrystaller og ammoniakken får fordampe under en nitrogenstrøm. Residuet opp-løses i en blanding av fortynnet saltsyre og etylacetat. Det organiske skiktet tørres og konsentreres til tørrhet i vakuum for å gi 1-(3-merkapto-2-metylpropanoyl)-L-prolin. Rf = 0,35 (silikagel, benzen/eddiksyre 3:1), Rf = 0,5 (silikagel, metyletylketon/eddiksyre/pyridin/vann 14:1:2:1) identisk med forbindelsen fra eksempel 17.

Eksempel 42

1- ( 3- merkapto- 2- metylpropanoyl)- L- prolin

En løsning av 3-merkapto-2-metylpropansyre (1,2 g) og tritylklorid (2,9 g) i metylenklorid (50 ml) holdes ved romtemperatur i 2 timer. Blandingen oppvarmes på dampbad i 20 minutter og inndampes så til tørrhet i vakuum og residuet opp-løses i mettet vandig natriumbikarbonat og løsningen vaskes med etylacetat. Den vandige fase surgjøres til pH 3 og ekstraheres med etylacetat. Den organiske fase tørres og konsentreres til tørrhet for å gi 3-trifenylmetyltio-2-metylpropansyre.

Rf =0,8 (silikagel, benzen/eddiksyre 3:1).

Ved å anvende 3-trifenylmetyltio-2-metylpropansyre istedenfor 3-[(4-metoksyfeny1)metyltio]-2-metylpropansyre i fremgangsmåten fra eksempel 33 annet avsnitt, oppnås 1-[3-(trifenyl-metyltio)-2-metylpropanoyl]-L-prolin-tert-butyl-ester.

3-trifenylmetyltio-2-metylpropansyre (1,8 g) og N,N'-karbonyldiimidazol (0,8 g) oppløses i tetrahydrofuran (10 ml) med omrøring ved romtemperatur. Efter 20 minutters forløp tilsettes løsningen til en.blanding av L-prolin (0,6 g) og N-metylmorfolin (1 g) i dimetylacetamid (20 ml). Den resulterende blanding omrøres over natten ved romtemperatur, konsentreres til tørrhet og residuet oppløses i en blanding av etylacetat og 10%ig vandig kaliumbisulfat. Det organiske skiktet separeres og tørres og konsentreres til tørrhet i vakuum for å gi l-[3-

(trifenylmetyltio)-2-metylpropanoyl]-L-prolin.

Rf = 0,4 (silikagel, benzen/eddiksyre 3:1), Rf 1,0 (silikagel, metyletylketon/eddiksyre/pyridin/vann 14:1:2:1).

1-[3-(trifenylmetyltio)-2-metylpropanoyl]-L-prolin-tert-butylester (5 g) oppløses i en blanding av anisol (55 ml) og trifluoreaaiksyre (110 ml). Efter 1 times oppbevaring ved romtemperatur fjernes løsningsmidlene i vakuum og residuet påføres på en silikagelkolonne som er ekvilibrert med benzen: eddiksyre (75:25) og elueres med samme løsningsmiddel. De fraksjoner som tilsvarer komponenten med Rf 0,40 (TLC silikagel.

med samme system) samles og konsentreres til tørrhet for å gi a.-[3-merkapto-2-metylpropanoyl)-L-prolin. Rf 0,62 (silikagel, fkloroform/metanol:eddiksyre:vann 50:40:10), identisk med forbindelsen fra eksempel 17.

/

/ Eksempel 4 3

/

/ 1-( 3- merkapto- 2- metylpropanoyl)- L- prolin

Til en løsning av 3-merkapto-2-metyl-propansyre (2,4 g) og nydestillert 2,3-dihydro-4H-pyran (1,9 g) i benzen (60 ml) tilsettes bortrifluorideterat (2,8 g). Efter 2 timers forløp tilsettes kaliumkarbonat (4 g), blandingen omrøres og filtreres. Filtratet konsentreres til tørrhet for å gi 3-(tetrahydropyran-2-yltio)-2-metylpropansyre.

Ved å anvende 3-(tetrahydropyran-2-yltio)-2-metylpropansyre istedenfor 3-trifenylmetyltio-2-metylpropansyre ved fremgangsmåten fra eksempel 42 annet avsnitt, oppnås 1-[3-(tetrahydropyran-2-yltio)-2-metylpropanoyl]-L-prolin. Rf: 0,8 (silikagel, benzen/ eddiksyre 3:1); Rf: 0,75 (silikagel, metyletylketon/eddiksyre/ pyridin/vann 14:1:2:1).

En løsning av 1-[3-(tetrahydropyran-2-yltio)-2-mety1-propanoyl)-L-prolin (1 g) i en blanding av metanol (25 ml) og konsentrert saltsyre (25 ml) oppbevares ved romtemperatur i 30 minutter. Løsningsmidlene fjernes i vakuum for å gi l-(3-merkapto-2-metylpropanoyl)-L-prolin. Rf: 0,35 (silikagel, benzen/eddiksyre, 3:1), Rf: 0,5 (silikagel, metyletylketon/ eddiksyre/pyridin/vann, 14:1:2:1), identisk med forbindelsen fra eksempel 17.

Eksempel 44

1-( 3- merkapto- 2- metylpropanoyl)- L- prolin

3-merkapto-2-metylpropansyre (2,4 g) og N-hydroksymetyl-acetamid (1,8 g) oppløses i trifluoreddiksyre og løsningen oppbevares ved romtemperatur i 1 time. Trifluoreddiksyren fjernes i vakuum og residuet tørres i vakuum over kaliumhydroksyd slik at det oppnås 3-acetamidometyltio-2-metylpropansyre.

Ved å anvende 3-acetamidometyltio-2-metylpropansyre istedenfor 3-(tetrahydropyran-2-yltio)-2-metylpropansyre i fremgangsmåten fra eksempel 43 oppnås 1-[3-(acetamidometyltio)-2-metylpropanoyl]-L-prolin. Rf 0,2 (silikagel, benzen/eddiksyre 3:1), Rf 0,3 (silikagel, metyletylketon/eddiksyre/pyridin/vann 14:1:2:1).

1-[3-(acetamidometyltio)-2-metylpropanoyl]-L-prolin (1,4 g) kvikksølv(II)acetat (1,93 g) oppløses i en blanding av eddiksyre (25 ml) og vann (25 ml). Efter 1 times omrøring på dampbad bobles hydrogensulfid gjennom inntil det ikke observeres mer utfelling av kvikksølv(II)sulfid. Blandingen filtreres, bunnfallet vaskes med etanol, og filtratet konsentreres til tørrhet i vakuum for å gi 1-(3-merkapto-2-metylpropanoyl)-L-prolin.

Rf: 0,35 (silikagel, benzen/eddiksyre 3:1); Rf: 0,5 (silikagel, metyletylketon/eddiksyre/pyridin/vann 14:1:2:1), identisk med forbindelsen fra eksempel 17.

Eksempel 4 5

1- ( 3- merkapto- 2- metylpropanoyl)- L- prolin- tert- butylester

Til den kalde (5°) løsning av 1,2 g (10 mmol) 3-merkapto-2- metylpropansyre og 1,7 g (10 mmol) L-prolin-tert-butylester i 25 ml diklormetan tilsettes 2,26 g dicykloheksylkarbodiimid i 5 ml diklormetan i porsjoner. Efter 2 timer ved romtemperatur tilsettes 5 dråper eddiksyre, blandingen filtreres og filtratet inndampes til en oljerest. Denne rest opptas i 20 ml petroleter-etylacetat (3:1) og påføres på en 150 ml silikagelkolonne fremstilt i petroleter. De fraksjoner som elueres med petroleter-etylacetat (1:1) inneholder produktet 1-(3-merkapto-2-metylpropanoyl)-L-prolin-tert-butylester. Denne fraksjon (0,6 g) tørres over P2°5 1 vakuum 1 12 timer. Rf 0,6 (silikagel, benzen/eddiksyre 3:1), Rf: 0,8 (silikagel, metyletylketon/

eddiksyre/pyridin/vann 14:1:2:1).

Eksempel 46

1-( 3- merkapto- 2- metylpropanoyl)- L- prolin

Ved å anvende 1-(3-merkapto-2-metylpropanoyl)-L-prolin-tert-butylester istedenfor 1-(3-merkapto-propanoyl)-L-prolin-tert-butylester i fremgangsmåten fra eksempel 9C oppnås 1-(3-merkapto-2-metylpropanoyl)-L-prolin. Rf 0,35 (silikagel, benzen/eddiksyre 3:1), Rf 0,5 (silikagel, metyletylketon/ eddiksyre/pyridin/vann 14:1:2:1), identisk med forbindelsen fra eksempel 17.

Eksempel 47

A) 1-( 3- acetyltio- 2- L- metylpropanoyl)- L- prolin

Moderluten fra eksempel 15A ble inndampet til tørrhet, og residuet ble utgnidd med acetonitril, og det resulterende krystallinske dicykloheksylaminsalt ble filtrert og tørret, sm.p. 136-138°C. Det krystallinske dicykloheksylaminsalt ble omdannet til den frie syre ifølge eksempel 15A og omkrystal-lisert fra 1:1 etylacetat-heksan som et krystallinsk, fast stoff med smeltepunkt 96-97°C.

B) 1-( 3- merkapto- 2L- metylpropanoyl)- L- prolin

Under anvendelse av produktet fra del A ved fremgangsmåten beskrevet i eksempel 17 oppnås tittelproduktet som omkrystalliseres fra etylacetat-heksan, sm.p. 104-105°C,

[a]<p5> -41,1° (c = 2,32, C^OH) .

Eksempel 48

1-( 3- merkapto- 2- D- metylpropanoyl)- L- hydroksyprolin

Ved å anvende 1-(3-acetyltio-2-DL-metylpropanoyl)-L-hydroksyprolin-tert.butylesteren fra eksempel 19 og å

følge fremgangsmåten ifølge eksemplene 15 og 17, oppnås tittelproduktet som et hygroskopisk materiale, [cOD <-1>14°

(c = 1, metanol).

Eksempel 49

1- ( 3- merkapto- 2- metylpropanoyl)- L- piperidin- 2- karboksylsyre

Ved å anvende fremgangsmåten ifølge eksempel 14 og

å benytte L-piperidin-2-karboksylsyre-t-butylester istedenfor L-prolin-t-butylester, får man 1-(3-acetyltio-2-metylpropanoyl)-L-piperidin-karboksylsyre som fraskilles ved fremgangsmåten ifølge eksempel 15 og videre som i eksempel 17 for å danne 2- D-mety li someren, sm.p. 85-90°C; CoOq5 -88° (c = 1, etanol) og 2-L-metyl-isomeren som et viskøst stoff [ci]^ -33° (c=l, etanol).

Isomer-adskillelse ble foretatt på det racemiske 1-(3-acetyltio-2-D,L-metylpropanoyl)-L-piperidin-2-karboksylsyre-trinn ved å danne dicykloheksylaminsaltet i acetonitril,

hvorved 2-D-metyl-isomeren ble utfelt, sm.p. 163-165°C som dicykloheksylaminsaltet; og 2-L-metylisomeren ble utvunnet fra acetonitril-filtratet som en viskøs rest.

Begge isomerer ble derefter omdannet tilbake til

syren og hydrolysert for å gi D- og L-isomeren definert ovenfor.

Ved å anvende de tidligere beskrevne fremgangsmåter

ble de følgende forbindelser fremstilt:

a. 1-(3-merkapto-2-D-metylpropanoyl)-L-prolin-adamantyl-aminsalt, sm.p. 219-221°C (sintrer, 227°C). [a]^<5> -53°

(c = 1; C2H5OH).

b. 1-(3-merkapto-2-L-etylpropanoyl)-L-prolin,

sm.p. 120-122°C, [a]^<0> -66,8° (c = 0,6, C^OH) .

c. 1-(3-merkapto-2-D-etylpropanoyl)-L-prolin,

sm.p. 100-102°C, [a]p° -79,6° (c = 0,5, C^OH) .

d. 1-(3-merkapto-2-DL-propylpropanoyl)-L-prolin, olje, [a]^° -63,1° (c = 0,44, CH30H). e. 1-(3-merkapto-2-D-metylpropanoyl)-4-metyl-L-prolin, olje, [a]" -139,7° (c = 1,26, Ct^OH) , f. 1-(3-merkapto-2-D-metylpropanoyl)-4-heptyl-L-prolin, farveløs olje, [a]p<5> -74° (c = 1, C^OH) . g. 1-(3-merkapto-2-DL-metylpropanoyl)-trans-4-hydroksy-L-prolin, sterkt hygroskopisk materiale, -73,5° (c = 0,98, CH30H). h. 1-(3-merkapto-2-D-metylpropanoyl)-trans-4-hydroksy-L-prolin, halvfast stoff. Dicykloheksylaminsaltet smelter ved 183-185°C, [a]<25> -119,2° (c = 2, CH3OH). i. 1-(3-merkapto-2-DL-metylpropanoyl)-trans-5-hydroksy-2-piperidinkarboksylsyre, halvfast, meget hygroskopisk stoff, [a]<25> -44,0° (c = 1, CH30H).

j. 1-(3-merkaptopropanoyl)-5-butyl-2-piperidin-karboksylsyre, olje, R- = 0,4 (toluen/eddiksyre 9:1).

k. 1-(3-merkapto-2-D-metylpropanoyl)-L-prolin-n-propyl-ester, flytende, k.p. 148-150°C/10~<4> Torr, [a]^<5> -117,7°

(c = 11,8, C-H..0H) .

1. 1-(3-merkapto-2-D-métylpropanoyl)-L-prolin-isopropy lester, væske, [a] -131,1° (c = 14,3; C2Hj-0H) . m. 1-(3-merkapto-2-D-metylpropanoyl)-L-prolin-cyklopropyl-metylester, væske, [a]^2 -184,9° (c = 15,85, C^OH) .

h. 1-(3-merkapto-2-D-metylpropanoyl)-L-prolin-n-heptyl-ester, væske, k.p. 167-169°C/0,05 Torr, [a]^<2> -108,7°

(c = 22,65, C2H5OH).

o. 1-(3-merkapto-2-D-metylpropanoyl)-L-prolin-n-butylester, væske, k.p. 143-145°C/10~<4> Torr, -118,1°

(c = 12,8, C2H5OH).

p. 1-(3-merkapto-2-D-metylpropanoyl)-L-prolin-metylester, væske, k.p. 116-118°C/10<-4> Torr, [a]^<5> -132,5° (c = 1,67, C2H5OH) .

q. 1-(3-merkapto-2-DL-n-heptylpropanoyl)-L-prolin; olje. Adamantylaminsaltet smelter ved 159-162°C.

r. 1-(3-merkapto-2-DL-fenylheptylpropanoyl)-L-prolin, olje. Adamantylaminsaltet smelter ved 104-110°C

s. 1-(3-merkapto-3-DL-n-heptylpropanoyl)-L-prolin, olje. Adamantylaminsaltet smelter ved 131-133°C (med sintring).

t. 1-(3-merkapto-propanoyl)-3-heptyl-2-azetidin-karboksylsyre som et hygroskopisk fast stoff. Adamantylaminsaltet smelter ved 164-167°C.

Claims (4)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av en terapeutisk aktiv forbindelse med formelen hvor R er hydroksy eller C^-C^ alkoksy; R^ og R4 er hydrogen, C^-C-y alkyl, fenyl eller fenyl- (C^-C^) - alkyl; R2 er hydrogen, C^- C^ alkanoyl eller benzoyl; R^ er hydrogen, hydroksy eller C-^-c^ alkyl; m er 1, 2 eller 3; og n er 0, 1 eller 2, karakterisert ved at A) en forbindelse med formelen omsettes med en forbindelse med formelen hvor X er klor, brom eller jod, fulgt av omsetning med anionet av en tiosyre med formelen fulgt av omsetning med anionet av en tiosyre med formelen (d) et tiolakton med formelen for å danne et produkt hvor R~ er hydrogen, eller (e) en tosyloksyalkansyre med formelen fulgt av omsetning med anionet av en tiosyre med formelen eller B) den svovelbeskyttende gruppe Y fjernes i henhold til konvensjonelle metoder fra en forbindelse med formelen hvor Y er en konvensjonell svovelbeskyttende gruppe så som C^-C^ alkanoyl, f eny 1-(C-^-C^)-alkanoyl, benzoyl, benzyl, metoksybenzyl, trifenylmetyl, tetrahydropyranyl eller acetamido-metyl, for å danne en forbindelse hvor R^ er hydrogen.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 for fremstilling av 1-(3-merkapto-2-D-metylpropanoyl)-L-prolin, karakterisert ved at det anvendes utgangs- . materialer hvor R er OH, R^ er metyl, R2, R^ og R4 er hydrogen, m er 2 og n er 1, eller R, R2 og/eller R^ omdannes dertil.

3, Fremgangsmåte som angitt i krav 1 for fremstilling av 1-(3-merkapto-2-D-metylpropanoyl)-L-hydroksyprolin, karakterisert ved at det anvendes utgangs-materialer hvor R er OH, R1 er metyl, R2 og R4 er hydrogen, R^ er—OH, m er 2 og n er 1, eller R, R2 og/eller R^ omdannes dertil.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 for fremstilling av 1-(3-merkapto-2-D-metylpropanoyl)-trans-4-hydroksy-L-prolin, karakterisert ved at det anvendes utgangs-materialer hvor R er OH, R^ er metyl, R2 og R^ er hydrogen, R-j er —OH, m er 2 og n er 1, eller R, R2 og/eller R^ omdannes dertil.