NO144121B - Flerlagsplate for fremstilling av fleksotrykkformer - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en flerlagsplate

for fremstilling av fleksotrykkformer. De forskjellige lag som platen er bygget opp av, vil oversiktlig fremqå av patentkravets innledning.

Sammensatte fotopolymeriserbare plater for fremstilling

av reliefftrykkformer til fleksografisk bruk er i og for seg kjent, jevnfør de tyske patentsøknader tilsvarende BRD off.-skrift nr. 2 062 563, 2 138 582, 2 215 090, 2 223 808 og U.S.A. patent nr. 2 948 611, 3 024 180, 3 658 531 eller

3 674 486. Det kjente materiale tilfredsstiller imidlertid

ikke alle de krav som stilles i praksis. Således oppviser en del av de kjente reliefftrykkformer en utilstrekkelig fleksi-bilitet og elastisitet; andre er ved høyere skjærpåkjenning og forhøyet presstrykk tilbøyelige til å undergå plastiske deformasjoner og skiller seg dermed på negativ måte fra vul-kanisert kautsjuks egenskaper ved de vanlige gummiklisjéer. Manglende løsningsmiddelresistens overfor fargeløsningsmidler fører ofte til en tidlig ødeleggelse av det trykkende relieff-skikt. Trykkformenes store svelling ved utvaskningsprosessen under relieff-utviklingen fører til uønsket lange tørretider før de kan anvendes. Fra ovennevnte tyske off.skrift nr.

2 215 090 er det kjent å anvende blokk-kopolymerer av typen

A-B-A som polymerer for det relieffdannende skikt på basis av

en foto-fornettbar blanding av polymerer og monomerer, hvilke blokk-kopolymerer har en elastomer polymerblokk mellom to termoplastiske, ikke-elastomere polymerblokker, så som styren-isopren-styren- eller styren-butadien-styren-treblokk-kopolymerer. En ulempe med anvendelsen av disse blokk-kopolymerer er at de

er vanskelige å fremstille med nøyaktig reproduserbare egenskaper, og at det er vanskelig å arbeide med høykonsentrerte løsninger av disse blokk-kopolymerer, f.eks. ved fremstilling av enhetlige fotopolymeriserbare skikt. Videre gir de ofte uklarheter i det fotopolymeriserbare skikt.

Den foreliggende oppfinnelse tar sikte på å tilveiebringe flerlagsplater for fremstilling av flekso-trykkformer som på

enkel og økonomisk måte kan fremstilles med godt reproduser-

bare egenskaper, og hvis fotopolymeriserbare skikt kan fremstilles ved den kjente støpeteknikk med høykonsentrerte løs-ninger, er lett oppløselige i ufornettet tilstand i vanlige

fremkaller-løsningsmidler, og hvor de reliefftrykkformer som dannes ved belysning og utvaskning likevel er godt egnet for trykningsformål og oppviser en god bestandighet overfor de vanlige fargefortynningsmidler.

Det ble nå funnet at denne oppgave langt på vei kan løses med flerlagsplaten ifølge oppfinnelsen for fremstilling av fleksotrykkformer. Platen omfatter

a) et fotofornettbart skikt RS som i fotofornettet tilstand oppviser en hårdhet på 30-90 Shore A, og som

i det vesentlige består av en i et fremkaller-løsnings-middel oppløselig blanding inneholdende fotoinitiator og eventuelt vanlige tilsetninger og bestående av minst én oppløselig dienhydrokarbonkopolymer P, som utgjør 60-9 5 vekt% av blandingen, og minst én med denne kopolymer vidtgående forenlig monomer M

(5-40 vekt% av blandingen) med minst én fotofornettbar C-C-dobbeltbinding, hvilket skikt fortrinnsvis har et ikke-klebende, for aktinisk lys gjennomtrengelig belegningsskikt S, som i sin tur eventuelt er dekket med en beskyttelsesfolie,

b) et ikke-fotofornettbart og i fremkallerløsningsmidlet for skiktet RS ikke-oppløselig elastomert underskikt

U med en hårdhet på 15-70 Shore A,

c) et ikke-fotofornettbart og i fremkallerløsningsmidlet

for skiktet RS ikke-oppløselig stabiliseringsskikt ST,

og platen er karakterisert ved at det fotofornettbare skikt RS som dienhydrokarbon-kopolymer P inneholder en oppløselig toblokk-kopolymer av 30-9 5 vekt% av et dienhydrokarbon med 4-5 karbonatomer og 5-70 vekt% av en monomer med formelen CH2=<^HR hvor

R'

R = H eller CH3, og R' = fenyl eller C-^-C^-alkylsubstituert fenyl, som (målt som en 0,5 vekt% løsning i toluen ved 25° C) oppviser et viskositetstall på 60-350 ml/g, eller et hydreringsprodukt derav, hvor diensegmentene er helt eller delvis hydrert, og stabiliseringsskiktet ST er 5-500 ym tykt og anordnet mellom det fotofornettbare skikt RS og det elastomere underskikt U.

Som toblokk-kopolymerer av den nevnte art kan man bruke

både slike som har en "smurt" ("verschmierten"), dvs. mindre

skarp eller flytende, overgang mellom de to, utelukkende

av dien-hydrokarbonene eller styren-monomerene dannede blokk-segmenter i kopolymeren. Som dien-hydrokarboner med 4-5 karbonatomer kommer særlig butadien og isopren i betraktning, og som komonomerer med formelen CH„ CHR med R - H eller CH^ og R' =

^ i 3

R'

en eventuelt C^-C^-alkylsubstituert fenylgruppe anvendes f.eks.

styren, a-metylstyren, vinyltoluen, tert.butylstyren, fortrinns-

vis styren. Toblokk-kopolymerens innhold av enheter av de sist-nevnte monomerer av styrentypen utgjør 5-70 og fortrinnsvis 10-40 vekt-%, idet innholdet av innpolymeriserte enheter av dien-hydrokarbonene således utgjør 30-95 og fortrinnsvis 60-90 vekt-%. Fremstillingen av toblokk-kopolymerene av den nevnte art er i og

for seg kjent og kan med fordel utføres i henhold til US patent 3 149 182. Videre kan det henvises til I.Kuntz, J. Polymer Sei.

54 (1961), 569-586 og Y.U. Spirin et al, J. Polymer Sei. 58 (1962) 1181-1189. Fremstillingen av kopolymerene kan utføres på kontinu-erlig eller diskontinuerlig måte. Ved fremstilling av kopoly-

merer med skarpt adskilte blokk-segmenter ved skrittvis kopoly-merisering er det hensiktsmessig å begynne med polymeriseringen av den monomer som alt i alt brukes i overveiende mengde. Hensiktsmessig utføres fremstillingen av toblokk-kopolymerene ved løsningspolymerisering, idet særlig hydrokarboner eller blandinger av slike såvel som polare løsningsmidler, så som tetrahydrofuran,

er egnet som løsningsmidler. Løsningsmidlets art har herunder betydning for toblokk-kopolymerenes oppbygning eller struktur,

så som dien-polymersegmentenes konfigurasjon eller oppbygning. Fortrinnsvis anvender man hydrokarboner som løsningsmiddel. Det

er særlig fordelaktig å bruke løsningene av de ved løsningspoly-merisering fremstilte blokk-kopolymerer direkte éller oppkonsentrert - etter tilsetning av de andre sjikt-bestanddelene - for fremstillingen av det fotofornettbare sjikt RS ved utheIling. Godt egnet er også de partielle hydreringsprodukter av de nevnte toblokk-kopolyme rer , hvormed det menes slike hvor kopolymerenes diensegmenter er fullstendig hydrert eller fortrinnsvis delvis hydrert. Meget godt egnet er hydreringsprodukter fremstilt etter fremgangsmåten ifølge BRD-of f .skrift 2 013 263,,

Egnede toblokk-kopolymerer av den nevnte art har, målt

som 0,5 vekt-%'s løsning i toluen, viskositetstall på ca. 60-350 ml/g.

spesielt 90-250 ml/g, hvilket tilsvarer en molekylvekt Mv på ca.

75 000-200 000. Selvsagt er det også mulig å anvende blandinger av toblokk-kopolymerer av den nenvte art, eller å blande toblokk-kopolymerene med relativt moderate mengder av andre passende polymerer, særlig elastomerer, for spesielle anvendelser.

Meget godt egnede blandinger av polymerer P og monomerer M for det fotofornettbare sjikt RS inneholder 60-95 og særlig 7 0-95 vekt-% av polymer P og 5-40 vekt-%, særlig 5-30 vekt-%, av monomer M. Som med polymer P vidtgående forenlig monomer M med minst én fotofornettbar eller fotopolymeriserbar C-C-dobbeltbinding kan spesielt nevnes estere av akrylsyre og/ eller metakrylsyre og enverdige eller flerverdige alkoholer, så som n-butylakrylat, n-butylmetakrylat, 2-etylheksylakrylat, laurylakrylat, 2-hydroksypropylakrylat, heksandiol-1,6-dimetyl-akrylat, 1,1,1-trimetylolpropan-triakrylat, pentaerytritol-tetra-akrylat eller dietylenglykoldimetakrylat. Videre er små mengder amider av (met)akrylsyre så som N-metylol-metakrylamid-butyl-eter egnet. Egnet er også N-vinylforbindelser så som N-vinyl-pyrrolidon, vinylestere av alifatiske monokarboksylsyrer så som vinyloleat, vinyletere av dioler så som butandiol-1,4-divinyl-eter, samt allyletere' og allylestere. Også isocyanatfrie reak-sjonsprodukter av organiske polyisocyanater, så som heksametylen-diisocyanat, isoforondiisocyanat eller toluylendiisocyanat, og hydroksylgruppeholdige (met)akrylater, så som glykolmonoakrylat, hydroksypropylmetakrylat eller 1,4-butandiolmonoakrylat, har vist seg godt egnet som monomerer, forutsatt at de i tilstrekkelig grad er forenlige med polymer P. Det samme gjelder for omsetnings-produktene av di- eller polyepoksyder, så som butandiol-1,4-diglycidyleter eller bisfenol-A-diglycidyleter, med (met)akrylsyre. Ved egnet valg av monomerene eller blandinger av disse kan man modifisere egenskapene til de fotopolymeriserbare sjikt RS for det aktuelle formål. Sjiktet RS inneholder enn videre vanligvis en fotoinitiator, i alminnelighet i en mengde på 0.01-10 vekt-%, spesielt 0,01-5 vekt-%, så som benzoin eller benzoinderivater, f.eks. benzoinmetyl- eller -isopropyleter. Sjiktet RS kan enn videre også inneholde andre vanlige tilsetninger, så som inhibi-torer for termisk polymerisasjon, så som p-metoksyfenol, hydro-kinon eller salter av N-nitrosocykloheksylhydroksylamin, farge-stoffer, fotokrome stoffer, antioksydanter eller mykningsmidle r (til å forbedre bearbeidbarheten av skiktblandingen).

Tykkelsen av sjiktet RS er hensiktsmessig 200- 3000 pm, fortrinnsvis 300- 2000 pm. Foretrukne sjikt RS har etter fotofornetting ved totalbelysning med aktinisk lys en hårdhet på 30-90, fortrinnsvis 40-70, Shore A og er i den fotofornettede tilstand like hårde eller hårdere enn det anvendte undersjikt U. Shore A-hårdhetene måles i henhold til DIN 53 505.

De fotofornettbare sjikt RS fremstilles særlig fordelaktig ved at løsninger av materialet i egnede løsningsmidler, så som cykloheksan, toluen, zylen, tetrahydrofuran, uthelles eller støpes, hvilket godt lar seg gjøre, idet de toblokk-kopolymerer som anvendes i henhold til oppfinnelsen, utmerker seg ved lave løsningsviskositeter og lett gir en god homogenisering av sjikt-bestanddelene i løsning. På denne måte kan man med fordel unngå å bruke slike høyere temperaturer som ellers kan være påkrevet for å forbedre løseligheten eller smeltens egenskaper. Som sjiktbærer for sjiktet RS kan man herunder bruke stabiliseringssjiktet ST såvel som undersjiktet U eller - som nærmere beskrevet nedenfor - en beskyttelsesfolie med et belegningssjikt S. En varig forbindelse mellom sjiktene kan om nødvendig oppnås ved hjelp av egnede klebemidler eller heftmellomsjikt.

Det er ofte fordelaktig for flerlagsplatene at det på det fotofornettbare sjikt RS anbringes et heftfast forbundet tynt klebefritt belegningssjikt S, som fortrinnsvis består av en hård klebefri, transparent og rivefast, filmdannende polymer, f.eks. et polyamid eller kopolyamid som er oppløselig i frem-kallerløsningsmidlet, eller en blanding av en slik polymer og en liten mengde 10 vekt-%) av en fotopolymeriserbar monomer, samt fotoinitiator og eventuelt inhibitor. Tykkelsen av dette belegningssjikt S er hensiktsmessig ca. 0,5-20 / im.

Ved belegningssjiktet S er det mulig å oppnå et klebefritt, blærefritt negativ-opplag ved reliefftrykkplate-fremstillingen ut fra flerlagsplatene, hvilket i mange tilfeller ikke er mulig uten dette sjikt, da sjiktet RS har en klebrig overflate. Ved fremkallingen av de belyste deler av sjiktet RS til relieffsjiktet vil i regelen belegningssjiktet S vaskes bort sammen med de ufornettede sjikt-andeler.

Videre er det ofte fordelaktig å forsyne belegningssjiktet S ved en avtrekkbar beskyttelsesfolie, f.eks. en poly-esterfolie, idet denne sammen med belegningssjiktet S kan påføres på sjiktet RS. Beskyttelsesfolien blir i alminnelighet fjernet føi den bildemessige belysning av sjiktet RS, mens belegningssjiktet S herunder i regelen forblir på sjiktet RS.

Det elastomere undersjikt U har en hårdhet på 15-70 Shore A, fortrinnsvis 25-60 Shore A, og er i alminnelighet 0,5-6 mm, fortrinnsvis 1-4 mm, tykt. Hårdheten av undersjiktet U er i den foretrukne utførelsesform av flerlagsplatene lik eller mindre enn hårdheten av sjiktet RS i fotofornettet tilstand.

Egnede elastomere materialer for undersjiktet U er f.eks. naturkautsjuk, polybutadiener, butadien-akrylnitril-kopolymerer, butadien-styren-kopolymerer, silikonkautsjuk, poly-sulfidkauts juk, viny1idenklorid-heksafluorpropylen-kopolymerer, isopren-styren- og butadien-styren-blokk-kopolymerer og særlig polyuretan-elastomerer, som på kjent måte kan fremstilles av høyere-molekylære polyhydroksylforbindelser, så som polyestere eller polyetere, eventuelt lavmolekylære polyoler samt polyisocyanater., spesielt diisocyanater. Det kan her eksempelvis

vises til angivelsene i boken Saunders-Frisch "Polyurethanes", Part II, kapittel IX, Interscience Publishers Inc., New York, 1964. Materialene for sjiktet U skal hensiktsmessig kunne fremstilles

i form av sjikt med små toleranser, f.eks. ved støping og herd-ning i sentrifuger som kan oppvarmes, eller - i tilfelle av termoplastiske materialer - eksempelvis ved kalandrering. Bæresjiktet kan også være fremstilt av det samme materiale som sjiktet RS

når dette materiale forarbeides til den nødvendige tørrsjikts-tykkelse og deretter fotofornettes ved totalbelysning. Enn videre er det mulig å fremstille sjiktet U av skumstoffaktige materialer eller anvende skumstoffer for dette sjikt, forutsatt at disse oppviser en egnet elastisitet og at de ikke utøver noen svampvirkning (oppsugning) på trykkfargene eller fremkallerløsningsmidlet. Materialene i sjiktet U er fortrinnsvis uløselige eller bare

tungt løselige i de fremkallerløsningsmidler som anvendes for sjiktet P.

Stabiliseringssjiktet ST skal sikre tilfredsstillende dimensjonsstabilitet for platen og hindre forvridning av trykke-platen under monteringen på trykkesylinderen, slik at en tilfredsstillende nøyaktig flerfargetrykning blir mulig. Ifølge oppfinnelsen plasseres stabiliseringsskiktet ST heftfast mellom det fotopolymeriserbare sjikt RS og det elastomere undersjikt U. Denne utførelse har den tilleggsfordel at undersjiktet U ikke utsettes for innvirkningen av utvasknings-midlet under våtfremkallingen av relieffet, slik at man unngår en oppsvelling av sjiktet U og nødvendigheten av å foreta en etterfølgende tidkrevende tørring. Ifølge oppfinnelsen har sjiktet ST som nevnt en tykkelse på 5-500 pm, fortrinnsvis 10-200 pm. Hårdheten av stabiliseringasjiktet ST skal være klart større enn de andre sjiktenes hårdhet. Hensiktsmessig oppviser det en elastisitetsmodul (målt etter DIN 53 457) på 1 x 10<3> til 2,1 x IO<6>, fortrinnsvis 5 x IO<3> til

2,1 x 10 6 kp/cm 2. Som materialer for stabiliseringssjiktet ST

kan det eksempelvis anvendes plastfolier, metallsjikt eller fornettede lakksjikt, som kan være forsterket med eksempelvis glassfibervev eller tekstilvev. Fortrinnsvis anvendes plastfolier, f.eks. polyesterfolier. Sjiktene U, ST og RS eller relieffsjiktet er heftfast innbyrdes forbundet. Ved anvendelse av egnede og særlig kjemisk strukturerte polymermaterialer er en sådan heftfast forbindelse oppnåelig uten vanskeligheter,

f.eks. ved kasjering under innvirkning av egnede organiske løs-ningsmidler som delvis oppløser sjiktene. Ofte er det imidlertid nødvendig å fremstille en heftfast forbindelse mellom sjiktene ved ensidig eller tosidig påføring av tynne lag av egnede klebe-stoffer og sammenklebing slik at det oppstår tynne heftsjikt mellom de nevnte sjikt, dog med tykkelse mindre enn 100 pm og fortrinnsvis mindre enn 30 pm. For heftsjiktene kan man anvende konvensjonelle en- og tokomponent-klebemidler, hvis art retter seg etter typen av de materialer eller polymertyper som anvendes for sjiktene U, ST og RS. Som ofte velegnet klebemiddel nevnes de konvensjonelle reaksjonsklebemidler på polyuretanbasis og polykloroprenbasis, som ved avstrykning eller annen egnet teknikk kan påføres i passende sjikttykkelse på de sjikt eller lag som skal forbindes. I mange tilfeller har det ved anordning av sjiktet ST mellom sjiktene RS og U vist seg gunstig å påføre et 0,1-20 pm, fortrinnsvis 0,2-10 pm tykt belegningsjikt s'f basert på en klebefri polymer, på det elastomere undersjikt U på den side som vender bort fra sjiktet ST. For dette formål kan man ofte med fordel anvende de samme polymerer som de man kan anvende ved frem-

I

stillingen av belegningssjiktet S. Også belegningssjiktet S<1>

skal fortrinnsvis være gjennomtrengelig for aktinisk lys.

Flerlagsplatene i følge oppfinnelsen kan på kjent måte forarbeides til reliefftrykkformer spesielt for fleksotryknin<g>, ved bildemessig belysning av sjiktet RS og påfølgende fjerning, spesielt utvaskning, av de ubelyste eller ufornettede deler av sjiktet RS. Ved den bildemessige belysning, som kan skje i form av en flatebelysning eller rund-belysning, kan man bruke de konvensjonelle lyskilder for aktinisk lys, så som konvensjonelle ultrafiolett-fluorescenslamper elier kvikksølv-høytrykkslamper. Den emiterte bølgelengde skal fortrinnsvis ligge ved 3 000-4 000 Å eller innstilles på egenabsorpsjonen for fotoinitiatoren i sjiktet RS. Eksempler på egnede fremkallerløsningsmidler for utvaskningen av de ufornettede deler av sjiktet RS for relieff-fremkallingen er klorerte hydrokarboner, så som trikloretan, sym. tetrakloretan, tetrakloretylen, hydrokarboner så som heksan, toluen, eller andre organiske løsningsmidler, så som N-metylpyrrolidon, eller blandinger av slike løsningsmidler og lavere alkoholer, hvorved ut-vaskningsvirkningen kan reguleres.

Flerlagsplatene i følge oppfinnelsen, og dermed de

derav fremstilte reliefftrykkformer, oppviser en kombinasjon av flere fordeler. Anvendelsen av toblokk-kopolymerene i sjiktet RS oppviser overfor en anvendelse av treblokk-kopolymerene A-B-A

i henhold til ovennevnte off.skrift nr. 2 215 090 den fordel at toblokk-kopolymerene er enklere og billigere å fremstille. Videre er det langt vanskeligere å fremstille treblokk-kopolymerer med alltid like og reproduserbare egenskaper. En ytterligere fordel ved anvendelse av toblokk-kopolymerene er at disse har en langt lavere viskositet også ved høye konsentrasjoner, hvilket medfører en god støpbarhet også ved anvendelse av løs-ninger med høyt faststoffinnhold og således en mer økonomisk sjikt-fremstilling. Den gode løselighet er også en fordel ved fremkallingen av reliefftrykkformene. En spesiell ytterligere fordel ved sjiktene RS i henhold til oppfinnelsen sammenlignet med sjiktene i off.skrift nr. 2 215 090 er at de selv ved lengre tids lagring i ubelyst tilstand ikke viser uklarheter som hindrer skarpe grenser mellom belyst og ubelyste segmenter i sjiktet,

men forblir glassklare. Toblokk-kopolymerene viser i blanding med monomerene etter belysningen en overraskende stor sprangvis

forbedring i ela stisitetsegenskaper, flytebestandighet og svelle-bestand.ighet sammenlignet med de trykkfargeløsningsmidler som oftest anvendes når det gjelder fleksotrykk. Sjikt RS med parti-elt hydrerte toblokk-kopolymerer oppviser en særlig lav oksyda-sjonsømfintlighet. Flerlagsplater i følge oppfinnelsen utmerker seg ikke bare ved den enkle fremstilling, men også ved den raske og lette forarbeidelse til reliefftrykkformer og disses gode trykningsegenskaper. Ved samtidig god overvinnelse av toleransene for de materialer som skal forsynes med trykk, har det trykkende sjikt en konstant trykkutjevning, hvilket særlig ved flerfarge-trykk er av stor betydning.

De i eksemplene angitte deler og prosenter er på vekt-basis med mindre annet er sagt. Volumdeler forholder seg til deler som liter til kilogram.

EKSEMPEL 1

a. Under omrøring ved 65°C fremstilles en løsning av 167,5 deler av en "smurt" (verschmierten) polystyren-polybutadien-toblokk-kopolymer inneholdende 20% innpolymeriserte styren-enheter og med et viskositetstall på 142,4 ml/g og 0,2 del 2,6-di-tert. butyl-4-metylfenol i 220 volumdeler tetrahydrofuran. Etter homogenisering tilsettes 10 deler heksandiol-1,6-di-akrylat og 20 deler laurylakrylat. I litt tetrahydrofuran inneholdende en liten mengde metanol oppløses 2 deler a-metylol-benzoin-metyleter, 0,2 del hydrokinonmonometyleter og 0,06 del av et i handelen vanlig, svart fargestoff, og denne løsning blandes med polymer-løsningen. Den resulterende løsning blir ved hjelp av en ustryk-ningskniv påført på en 125 pm tykk polyetylentereftalat-folie (beskyttelsesfolie), som var forsynt med et ca. 1 pm tykt lag S

av et oppløselig kopolyamid, slik at det etter tørring erholdtes et 670 pm tykt sjikt RS.

Etter belysning ved hjelp av et konvensjonelt flatbe-lysningsapparat med 60 watt UV-fluorescenslamper oppviser en fotofornettet prøve av sjiktet RS en hårdhet på 60 Shore A og en tilbakekastingselastisitet i følge DIN 53512 på 55%.

b. En ubelyst prøve fremstilt i følge 1— blir med sin frie sjiktside ved hjelp av en konvensjonell tokomponent-poly-uretanheftlakk med 20 pm tykkelse anbrakt på en 75 pm tykk gjennom-siktig polyetylentereftalat-folie, som med sin andre side er forbundet med et 2 mm tykt elastomert undersjikt U ved hjelp av

en lignende heftlakk. Undersjiktet U var fremstilt av en poly-esterglykol, toluylendiisocyanat og aktivator og var herdet ved 130°C. Undersjiktet U har en hårdhet på 37 Shore A og en tilbakekastingselastisitet på 45%.

c. Ved avtrekkingen av den 125 jam tykke polyesterbeskyttelses-folie, som først tjente som sjiktbærer ved påstøpingen av relieff-sjiktet RS, forblir polyamidfilmen på det ubelyste relieffsjikt RS

som følge av bedre heftstyrke, slik at det kan fremstilles et ikke-klebende, porefritt belegg av et negativ for bildemessig eller rasterformig belysning. Etter en 30 sekunders forbelysning av hele baksiden av relieffsjiktet RS gjennom undersjiktet U (undersjiktet U vender mot lyskilden) ble relieffsjiktet RS bildemessig belyst gjennom et negativ-mønster (med skrift og halvtone) i ca. 15 minutter. Relieffet ble deretter fremkalt i en dusj-vasker ved hjelp av en blanding av trikloretylen og isopropanol (volum-forhold 70:30) i løpet av 4 minutter. Etter en kort ettertørring og 10 minutters etterbelysning over hele flaten erholdtes en reliefftrykkform, som utmerket seg ved en meget god gjengivelse av alle bildeelementene i mønsteret og ved meget tilfredsstillende trykkeegenskaper.

EKSEMPEL 2

På den i eksempel 1 angitte måte fremstilles en løsning

av 35 deler av en skarp-skilt polyisopren-polystyren-toblokk-kopolymer med et viskositetstall på 158 og et innhold på 25% av innpolymeriserte styren-enheter i 65 deler toluen, hvortil man tilsetter 7 deler butandiol-1,4-dimetakrylat, 0,03 del toluhydrokinon, 0,4

del a-metylol-benzoinmetyleter og 0,05 del di-2,6-tert.butyl-4-metylfenol. Den resulterende løsning anvendes som i eksempel 1

til fremstilling av et sjikt RS, hvorav det som beskrevet frem-

stilles en flerlagsplate. Relieff-sjiktet RS hadde i fotofor-

nettet tilstand en hårdhet på 58 Shore A og en tilbakekastingselastisitet på 55%. Reliefftrykkformer fremstilt som angitt av flerlagsplaten viste meget gode trykkeegenskaper.

EKSEMPEL 3

Man går fram som i eksempel 2, men anvender 40 deler

av en skarp-skilt polyisopren-polystyren-toblokk-kopolymer med et viskositetstall på 82 og et innhold på 20% av innpolymeriserte styrenenheter ved fremstillingen av løsningen for sjiktet RS. Hårdheten av relieffsjiktet RS i fotofornettet tilstand på den resulterende trykkplate var 48 Shore A.

EKSEMPEL 4

Man går fram som i eksempel 2, men anvender 12 deler heksandiol-1,6-di-metakrylat istedenfor 7 deler butandiol-1,4-dimetakrylat. Det fotofornettede relieffsjikt hadde en hårdhet på 44 Shore A og en tilbakekastingselastisitet på 53%.

EKSEMPEL 5

Materialet i følge eksempel 1— for sjiktet RS utstøpes på en 50 pm tykk polyetylentereftalat-folie som sjikt ST,slik at det erholdes et sjikt med en tørrsjiktstykkelse på 1,5 mm. Deretter bestråles sjiktet i 30 minutter ved hjelp av et flatbelys-ningsapparat med 60 watt UV-lysrør, idet sjiktet ble fotofornettet over det hele for fremstilling av et undersjikt U. Den frie, andre siden av polyesterfolien (sjikt ST) forbindes deretter med det i følge eksempel 1— fremstilte ubelyste sjikt RS, dvs. med den frie sjiktside av sjiktet RS, ved hjelp av et konvensjonelt kloro-pren-klebemiddel. Det erholdes en flerlagsplate hvor sjiktene RS (fotofornettet) og undersjiktet U etter belysning og fotofornetting av relieffsjiktet RS viser de samme mekaniske egenskaper.

Claims (1)

1. Fler]agsplater for fremstilling av fleksotrykkformer, omfattende a) et fotofornettbart skikt RS som i fotofornettet tilstand oppviser en hårdhet på 30-90 Shore A, og som i det vesentlige består av en i et fremkaller-løs-ningsmiddel oppløselig blanding inneholdende fotoinitiator og eventuelt vanlige tilsetninger og bestående av minst én oppløselig dienhydrokarbon-kopolymer P, som utgjør 60-95 vekt% av blandingen, og minst én med denne kopolymer vidtgående forenlig monomer M (5-40 vekt% av blandingen) med minst én fotofornettbar C-C-dobbeltbinding, hvilket skikt fortrinnsvis har et ikke-klebende, for aktinisk lys gjennomtrengelig belegningsskikt S, som i sin tur eventuelt er dekket med en beskyttelsesfolie, b) et^ikke-fotofornettbart og i fremkallerløsningsmidlet for skiktet RS ikke-oppløseliq elastomert underskikt U med en hårdhet på 15-70 Shore A, c) et ikke-fotofornettbart og i fremkallerløsningsmidlet

   for skiktet RS ikke-oppløselig stabiliseringsskikt ST, karakterisert ved at det fotofornettbare skikt RS som dienhydrokarbon-kopolymer P inneholder en oppløselig toblokk-kopolymer av 30-95 vekt% av et dienhydrokarbon med 4-5 karbonatomer og 5-70 vekt% av en monomer med formelen CH2=CHR hvor R = H eller CH3, og R' = fenyl eller C^-C^-alkyl-R'

   substituert fenyl, som (målt som en 0,5 vekt% løsning i toluen ved 25° C) oppviser et viskositetstall på 60-350 ml/g, eller et hydreringsprodukt derav, hvor diensegmentene er helt eller delvis hydrert, og stabiliseringsskiktet ST er 5-500 pm tykt og anordnet mellom det fotofornettbare skikt RS og det elastomere underskikt U.