NO143989B - Fenderverk eller laaringsvern for livbaater - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et fenderverk eller låringsvern for livbåter til bruk ved utsettinger når livbåten skal senkes eller låres fra sin opphengte stilling på skipet til flytende stilling i sjøen.

Livbåter på skip er som kjent plassert i stativer eller

på bukker plassert ved skipets side, som oftest på skipets overbygning, og er samtidig opphengt i tilhørende daviter.

Ved utsetting heises livbåtene først opp i sine daviter, hvor-etter de svinges ut til stilling utenfor skipssiden for låring.

Ved de systemer for låring av livbåter som idag vanligvis anvendes, holdes livbåten ut fra skipssiden og styres nedover ved bruk av to eller flere såkalte "skates" eller låremeier som festes løsbart til den siden av livbåten som vender mot skipssiden. Som eksempel på slike låremeier kan vises til norske patenter nr. 74 025 og nr. 74 280. Anordningen vist i norsk patent nr. 74 025 omfatter en stang eller rørformet skinne som ved hjelp av spesielle festeorganer fastspennes løs-bart til livbåten, henholdsvis ved esingen og ved kjølen, og hvor det mellom skinnen og selve båtskroget anordnes støtte-klosser. Hele anordningen utgjør en stiv enhet. Alle støt mot skinnen vil derfor overføres direkte til båtskroget. Glidemeiene vist i norsk patent nr. 74 280 omfatter en to-delt, sammenleddet skinne som ligger an direkte mot båtskroget og holdes fastpresset mot dette ved hjelp av en fastspenningswire som er lagt omkring livbåten og er festet til respektive Øvre og nedre ende av skinnen^ Alle støt mot livbåten vil også her overføres direkte mot båtskroget via glidemeiene.

En livbåt vil under utsetting, særlig når skipet ruller

i høy sjø, nødvendigvis bli hengende en viss tid i davitene før båten når sjøen, og den vil herunder uvegerlig Icomme i en viss pendelbevegelse. Erfaringer fra havarisituasjoner har vist at svært ofte blir en eller flere av skipets livbåter knust eller skadet som følge av slag mot skipssiden under pendling. Risikoen for fatale skader har vist seg spesielt stor ved livbåter av glassfiberplast.

Det har videre vist seg at låremeier, glideskinner og lignende av kjente utførelser som beskrevet ovenfor, under slike forhold utgjør ekstra faremomenter ved at meiene opptrer som konsentrasjonspunkter for de opptredende støt, slik at støtene overføres og må opptas av relativt små anleggsflater av båtskroget med tilstøtende deler. Det kan her dreie seg om støtkrefter - såkalte sjokkstøt - på 10-15 tonn og mer.

I U.S. patent nr. 2 332 225 er vist en kombinert glide-meie og fenderinnretning med en buet skinne. Skinnen eller skinnene er montert med klaring til båtskroget ved hjelp av avstandsklosser festet på skinnens innside, og anordningen er fastspent slik at skinnen eventuelt kan trykkdeformeres inn mot skroget uten å skade dette. Støtkraften mot denne skinne-anordningen vil imidlertid overføres til båtskroget via avstandsklossene, og istedenfor en dempning av støtene vil stø-tene lett føre til at det partiet av båtskroget som ligger under avstandsklossene beskadiges eller ødelegges.

En generell ulempe ved kjente låringsvern og fenderverk av den ovenfor beskrevne typen er at det ikke oppnås noen

egentlig dempning av støt mot livbåten, slik at også i tilfel-ler når selve livbåten ikke beskadiges ved støtene så kan innholdet eller eventuelle personer i livbåten utsettes for skade.

Hovedformålet for foreliggende oppfinnelse går således

ut på å skaffe et forbedret fenderverk eller låringsvern på livbåter med sikte på å redusere faren for beskadigelse av livbåtskroget som følge av støt under låring, og videre formål er generelt å oppnå en generell dempning av slike støt for reduksjon av risikoen for beskadigelse av innholdet av livbåten, innbefattet personene ombord. •

Låringsvernet for livbåter ifølge oppfinnelsen er av den art som omfatter en glideskinneinnretning bestående av et stivt, støtopptagende hensiktsmessig av metall utført element hvis form er tilpasset skrogets tverrsnittskontur og som ved hver ende er fastgjort til båtskroget ved hjelp av løsbare fastgjøringsanordninger, og hvor det støtopptagende elementet på innsiden bærer støtdempende avstandselementer, og låringsvernet ifølge oppfinnelsen karakteriseres ved at det som avstandselementer anvendes et antall energiabsorberende, sammentrykkbare legemer bestående av integralstøpt polyuretan eller annet materiale med tilsvarende egenskaper, og ved at fast-gjøringsanordningene innbefatter et elastisk organ, såsom en fjær, som tillater at glideskinneinnretningen kan bevege seg i forhold til skroget i overensstemmelse med sammentrykkingen av de energiabsorberende legemene, nemlig mellom en utspent normalstilling og en sammentrykket tilstand som følge av et støt.

Låringsvernet ifølge oppfinnelsen kan sies å bestå av to samvirkende elementer, nemlig et ytre stivt støtopptagende stangformet element, samt under dette anordnede energiabsorberende sammentrykkbare legemer som i tillegg til sine fendren-de egenskaper vil absorbere en del av støtenergien og fordele støteffekten til et forholdsvis stort parti av den underliggende skråflaten. Det ytre støtopptagende elementet bør utføres så stivt og sterkt at det ikke deformeres, men isteden trykkes mot skroget ved sammentrykking av de elementene som er anordnet mellom det støtopptagende elementet og selve skroget. Derved vil også støtkraften distribueres til et relativt stort skrogareal.

En ytterligere vesentlig fordel ved oppfinnelsen er at man unngår eller reduserer tilbøyeligheten -til at livbåten spretter fjærende ut etter et slag mot skipssiden, men isteden vil bli på det nærmeste liggende an mot skipssiden.

Et låringsvern ifølge oppfinnelsen vil vanligvis på i og for seg kjent måte omfatte to enheter som anordnes i en viss innbyrdes avstand langs båtskroget i passe avstand fra båtens respektive ender. De støtopptagende elementene må fastgjøres til båten på slik måte at de kan beveges mot og fra båtskroget i overensstemmelse med sammentrykkingsgraden av de energiabsorberende legemene.

Ved en foretrukket utførelsesform for oppfinnelsen fast-holdes det: støtopptagende elementet eller skinnen via fjærende organer til båtskroget, uavhengig av de sammentrykkbare støt-putene. Derved kan mari sørge for at, det støtopptagende elementet eller skinnen til enhver tid kan holdes fjærende presset mot de underliggende sammentrykkbare legemene.

En utførelsesform for oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til vedlagte tegninger, hvor: Fig. 1,2 og 3 henholdsvis viser et skjematisk grunnriss, sideriss og tverrsnitt gjennom en livbåt forsynt med lårings-

vernet ifølge foreliggende oppfinnelse.

Fig. 4 viser et riss langs planet III-III vist på fig.2 sett i en forstørret målestokk og som nærmere illustrerer låringsvernets konstruksjon. Fig. 5 og 6 viser i ytterligere forstørret målestokk et sideriss og tverrsnitt gjennom en utførelsesform for en fenderkloss til bruk ved låringsvernet ifølge oppfinnelsen, og likeledes viser

fig. 7 og 8 tilsvarende sideriss og snitt gjennom en annen utførelsesform for en fenderkloss ifølge oppfinnelsen.

På fig. 1, 2 og 3 betegner tallet 2 en livbåt, mens tal-lene 4 og 6 betegner et fenderverk som utgjør låringsvernet ifølge oppfinnelsen. Som det fremgår anvendes det her to atskilte fenderverk som er festet til båtskroget med passende innbyrdes avstand. Som det best fremgår av fig. 3, strekker låringsvernet seg fra båtens esing eller reling 8 nedover mot skrogets bunnside. Låringsvernet stikker som det fremgår av fig. 1, såvidt langt utenfor båtskroget at ved slag mot en til-grensende skipsside 7 når livbåten henger i davitene, er det forholdsvis liten chanse for at selve livbåtskroget skal be-røre eller slå mot skipssiden. Dette gjelder såvel svingning eller pendling om en vertikal akse som svingninger i horisontal retning, eventuelt mens livbåten henger i en stilling som av-viker forholdsvis sterkt fra horisontalstillingen.

Fig. 4 illustrerer nærmere hvorledes låringsvernet er oppbygget. Til anlegg mot båtskroget er det anordnet et antall, fortrinnsvis med innbyrdes avstand anordnede energiabsorberende, sammentrykkbare legemer 10. Disse legemer bør være forholdsvis hårde, men dog ettergivende og kan eksempelvis bestå av såkalt integralstøpt myk eller halvhård polyuretan, slik at legemene har en mikroporøs kjerne og en vann-tett/lufttett ytterhud. Alternativt kan de støtabsorberende legemene bestå av gummi eller elastomer, eventuelt forsynt med gjennomgående åpninger eller hull for å øke sammentrykkbar-heten. Om det ikke er ønskelig å tilforme de støtabsorberende legemene, kan disse på innsiden være forsynt med anleggsplater 12, f.eks. av trevirke, bestemt til anlegg mot skroget. Pla-ten bør gis en utside slik at formen nøyaktig svarer til

"tilhørende" skrogsone. Med en forholdsvis tykk ytterhud kan en særskilt anleggsplate mot skroget sløyfes,, idet legemet

da kan bearbeides slik at det,får den forønskede skrogkontur.

På utsiden forsynes de støtabsorberence legemene fortrinnsvis med en bæreplate, fortrinnsvis fremstillet av trevirke. Disse støtabsorberende legemene er permanent, men gjerne løs-bart fastgjort til det støtopptagende elementet 16 eller "støtfangeren", som kan bestå av en H-. eller U-profil av stål, herdet aluminium eller lignende. Støtfangerelementet gis en krum eller bøyet kontur tilnærmet svarende til skrogkonturen fra esingen til området på bunnsiden slik som vist. Støt-fangerens krumning er imidlertid ikke kritisk, baire en sørger for at de underliggende støtabsorberende legemene er tilstrek-kelig dimensjonert og slutter godt til såvel støtfangerele-mentets underside som båthuden. Lengden eller høyden av et låringsvern ifølge oppfinnelsen beror på flere faktorer, såsom livbåtskrogets.form, davittype, m.v.

Låringsvernet er løsbart fastgjort til livbåten på to punkter, nemlig øverst ved relingen via en fortrinnsvis om en tapp 23 svingbar bolt 18 eller lignende som kan tres gjennom en åpning i et særskilt.beslag 20 i forbindelse med livbåtens esing eller overbygning 21, og som eksempelvis på innsiden er fastholdt ved hjelp av en vingemutter 22 eller lignende..

Til låringsvernets andre, nedre ende «r likeledes fastgjort et strekkelement i form av en wire 24, fastgjort i enden på støt-fangeren ved festepunktet 26-, og som strekker seg under livbåtens andre relingside. Strekkelementet kan innbefatte en fjær 25, samt et lodd 28c. Festepunktet kan bestå av en stram-meinnretning, f.eks. en manuell vinsj 27, montert på brakett 29 og med sveiv eller svinghåndtak 32 og tilbakeløpssperre som antydet ved 30. En slik innretning gir mulighet for å få presset fenderverket bedre inntil skroget, og låringsvernet kan ved hjelp av denne innretning frigjøres hurtig.

De støtabsorberende legemenes eller putenes størrelse og form beror på en rekke faktorer. Det kan benyttes et større antall forholdsvis korte puter, eller et færre antall forholdsvis lange, eller en eneste sammenhengende pute. Putene bør imidlertid fortrinnsvis foreligge i form av individuelle atskilte puter for å sikre en korrekt absorbering og videre-føring av støtslag mot støtfangerelementet. Ved den viste utførelse har en anvendt i alt seks like store støtabsorbe-rende puter, hvorav puten 34 ved esingen er anbrakt på tvers slik at den stikker ut på begge sider av støtfangerelementet 16 som best vist på fig. 2. Delene tilpasses slik at der ved monteringen anbringes en støtpute på hver side av den langs-gående fenderlisten 36 på båten, og videre slik at de to nederste putene omringer slingrekjølen 38 på skroget som vist på fig. 4. Derved hindres faren for at låringsvernet for-skyver seg i tverr-retningen på skroget. Ved monteringen klemmes låringsvernet til godt anlegg mot skroget ved stram-ming av wiren 2 4 ved hjelp av strammeinnretningen 27.

Når låringsvernet under låringen av livbåten slår mot skipssiden vil putene 10 i slagøyeblikket sammenpresses opp til 75% av den normale tykkelsen. Støtfangerelementet 16 vil herunder beveges mot båtskroget sammen med putene, idet bolten 18 vil beveges i sin bærebrakett 20, mens wiren 24 med den eventuelle-, fjæren 25 likeledes vil gi etter. Ved anvendelse av energiabsorberende puter av integralstøpt polyuretan kan en stor del av slagenergien absorberes av legemene og omdannes til varme, resulterende i at det foregår en sterk temperatur-stigning i putematerialet. En kan på denne måten unngå elastisk lagring av støtenergien i fenderverket, noe som ellers resulterer i at livbåten vil sprette ut igjen og slå flere ganger mot skipssiden. Etter slaget vil putene ekspandere dg Sammen med støtfangerelementet bevege seg utover tilbake til normalstillingen.

Etter at livbåten er kommet på sjøen, løsgjøres låringsvernet ved at man først utløser vinsjen 27 og lar wiren 24<: >løpe fri fra båten. Det vil straks synke nedover i sjøen som følge av vekten 28c og derved ikke komme i konflikt med pro-pellen. Deretter løsnes vingeskruen 22 slik at stangen 18

og dermed hele låringsvernet kan frigjøres fra båten. Ved sistnevnte operasjon kan låringsvernet berges ombord f.eks. ved hjelp av en stropp som fortøyer det til båten. Det er også mulig å gå den motsatte vei enn den som er beskrevet for frigjøring av låringsvernet.

Figurene 5,6 og 7,8 viser to utføreIsesformer for et fenderverk for låringsvern ifølge oppfinnelsen.

Ved utførelsen vist på figurene 5 og 6 omfatter låringsvernet et støtabsorberende legeme 10 med tilnærmet kvadratisk eller rektangulær tverrsnittsform og hvis lengde er ca. tre ganger tykkelsen eller høyden. På utsiden er dette legemet anordnet med svalehalespor 42 som står i tilsvarende svale-haleinngrep med en bæreplate 44, eksempelvis av tre, og utenpå denne er anordnet støtfangerelementet 16a i form av en H-profil av stål eller herdet aluminiumslegering og som er fast-skrudd til bæreplaten ved hjelp av skruer 46. Låringsvernet kan gis en total høyde på eksempelvis 25-30 cm. På innsiden er legemet 10 fastgjort eksempelvis ved liming til en treplate 12 som tilpasses til båtskrogets kurvatur.

Figurene 7 og 8 viser en annen utførelsesform for et låringsvern ifølge oppfinnelsen. Her er det støtabsorberende legeme 50 gitt en noe avsmalnende form i retning oppover fra en bred bunnside 52. Øverst er støtputen på tilsvarende måte forsynt med en bæreplate 54 av trevirke. Støtfangerelementet består av en U-profil 16b hvis flenser 53 er lagt over og således omgir eller omslutter bæreplaten og litt av støtputen(e). Herved fås en mer kompakt "selvlåsende" utførelse med et mindre utsideareal utsatt for vær og vind, og bæreplateelementet 54 ligger beskyttet under støtfangerelementet 16b. Denne utførel-se vil imidlertid ikke være fullt så stiv, og kan således ikke yte så stor slagmotstand som utførelsen vist på figurene 5 og 6, først og fremst på grunn av at den kanalformede støtfangerpro-filen har mindre treghetsmoment enn H-profilen på den andre utførelsen.

Et essensielt trekk ved oppfinnelsen er at det skal. benyttes et støtfangerelement som oppviser så stor stivhet at det skal kunne motstå de fleste forventede slag uten å bøyes. Prinsippet ved låringsvernet ifølge oppfinnelsen er nemlig basert på at ethvert slag mot støtfangerelementet skal overføres og fordeles til samtlige underliggende støtabsorberende legemer og fra disse overføres og fordeles videre til et område av livbåtskroget som strekker seg fra esingen til bunnsiden. For å

oppnå dette er det også viktig at støtfangerelementet er såvidt sterkt presset mot støtputene at disse ligger under et konstant

press. Støtputene og støtfangerelementet bør videre utformes slik at støtfangerens ytterste punkt (tangentialt sett i grunnriss) ligger et godt stykke nedenfor esingen, slik at et slag mot dette punkt, dvs. kraftlinjen, treffer skroget på et punkt godt nedenfor esingen.

Claims (1)

1. Låringsvern for livbåter av deri art som omfatter en glidéskinneinnretning bestående av et stivt, støtopptåkende hensiktsmessig av metall utført element hvis form er tilpasset båtskrogets tverrsnittskontur og ved hver ende er fastgjort til båtskroget ved hjelp av løsbare fastgjøringsanordninger, og hvor det støtopptåkende element på innsiden bærer støt-dempende avstandselementer, karakterisert ved at som avstandselementer anvendes et antall energiabsorberende, sammentrykkbare legemer (10,10,10) bestående av integralstøpt polyuretan eller annet materiale med tilsvarende egenskaper, og ved at fastgjøringsanordningene innbefatter et elastisk organ, såsom en fjær, som tillater at glideskinneinnretningen kan bevege seg i forhold til skroget i overensstemmelse med sammentrykkingen av de energiabsorberende legemene, nemlig mellom en utspent normalstilling og en sammentrykket tilstand som følge av et støt.