NO140908B - Anordning ved kopieringsapparat. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår en anordning for avstrykning eller fjernelse av en foranløpende kant på et opptaksark, fra en over-førings-billedbærer i et kopieringsapparat med' i det minste en eller flere avstrykere anordnet over bredden av opptaksarket el-

ler overføringsbilledbæreren, hvilken eller hvilke avstrykere i det minste periodevis før ankomst av den foranløpende kant på opptaksarket, ligger an mot overføringsbilledbæreren.

Som overførings-billedbærer kan det være anordnet en drevet trommel med et sjikt i hvilket det ved belysning kan frembringes et fremkallbart latent bilde , spesielt ved. hjelp av en elektrofotografisk metode. Slike sjikt eller belegg består f.eks. i det vesentlige av selen.

Det er kjent at slike overførings-billedbærere blir gjort følsomme ved elektrisk oppladning for å kunne danne et latent bil-

de som frembringes ved belysning av et bilde eller lignende, hvor-efter et fremkallingspulver blir påstrødd for å muliggjøre frem-kalling. Dette fremkalte bilde blir eventuelt under innvirkning av et elektrisk felt overført til et opptaksark som føres mot over-førings-billedbæreren. Opptaksarket vil vanligvis alene på grunn av de krefter som virker mellom materialene, hefte ved overførings-billedbæreren . En spesiell sammenpresning ved hjelp av ruller er heller ikke utelukket. Det er imidlertid et problem at opptaksarket efter billedoverføringen skal adskilles eller fjernes fra overførings-billedbæreren, som særlig kan ha form av en trommel.

I denne forbindelse skal det bemerkes at opptaksarket i første rekke kan være et normalt papirark, men kan under spesielle betingel-ser også være et papir som er behandlet eller forsynt med et sjikt eller belegg for dette formål.

Mer generelt omfatter oppfinnelsen kopieringsapparater som særlig arbeider i henhold til den elektrofotografiske metode og med de komponenter og deler som er nødvendige for drift av slike apparater.

Fra US-patentskrift 3 062 108, samt tyske søknadspublika-sjoner 2 359 835 og 2 047 701 er det kjent slike apparater som er basert på den elektrofotografiske metode. De generelle trekk ved slike apparater anses å ligge innenfor rammen av denne oppfinnelse. De ovennevnte tre publikasjoner angår avstrykeranord-ningen henholdsvis den nødvendige adskillelse av opptaksarket fra overførings-billedbæreren.

Det forutsettes å være kjent å bevirke en slik adskillelse ved hjelp av undertrykks-påvirkning. Dette er imidlertid en kostbar metode. Innretningene ifølge de nevnte tre publikasjoner arbeider imidlertid med avstrykere.

Ved avstrykere er det kjent at disse ved berøring med belegget eller sjiktet på overførings-billedbæreren, f.eks. selen-sjiktet, kan medføre en påvirkning på dette når de ligger an mot belegget eller sjiktet. Denne påvirkning skal reduseres mest mulig. Dette gjelder spesielt for.én utførelse i henhold til det nevnte US-patent hvor det er vist en avstryker som ved hjelp av knaststyring periodisk eller taktvis blir trykket mot trommelen med den xerografisk følsomme overflate. Denne avstryker består av flere fingre som beveges samtidig. Ved en slik utførelse hvor en eller flere avstrykere periodisk kan beveges mot eller fjernes fra den trommelmantel som danner overførings-billedbæreren, oppstår den ulempe at nettopp en slik bevegelse forutsetter tilstede-værelsen av skyvekrefter i bevegelsesretningen. Derved fremkommer det også ved berøringen et visst anleggstrykk. Dette anleggstrykk som skyldes den nevnte bevegelse, vil gi en forholdsvis sterkt påvirkning på overflaten av overførings-billedbæreren. Anleggsbevegelsen har imidlertid også den ytterligere ulempe at eventuelle partikler, ruhet eller lignende, som finnes mellom de sammenførte deler eller kan klemmes sammen mellom disse, forårsa-ker en forsterket spordannelsesvirkning.

En slik forsterket spordannelsesvirkning fremkommer forøvrig alltid når en avstryker hele tiden virker på den samme omkretslin-je.rundt trommelen, hva enten avstrykeren er hevbar ved hjelp av en tvangsstyring eller i hovedsaken permanent ligger an mot trommelen. Resultatet er at overførings-billedbærerens levetid blir betydelig redusert.

I de to andre nevnte publikasjoner er det også anordnet avstrykere som står under tvangsstyring og svinges radielt mot henholdsvis fra trommelen.1 Disse avstrykere bringes imidlertid til anlegg i et område hvor overførings-billedbæreren ikke er til stede.

Tysk søknadspublikasjon 2 047 701 går ut på enhvelvet bæreskive med overførings-billedbæreren avbrutt på'en trommel og at dessuten den foranløpende kant av opptaksarket stikker frem foran den fremre kant av overførings-billedbæreren. Dette krever en meget kostbar styringsmekanisme. Avstrykeren eller avstrykerne blir herunder ved hjelp av meget kompliserte styringer beveget mellom to stillinger i området for avbrytelsen i overførings-billedbæreren.

Tilsvarende gjelder også tysk søknadspublikasjon 2 359 835 hvor det er anordnet en rullefilm som overføringsmateriale på trommelen og filmen er innrettet til å avbøyes inn i det indre av trommelen, idet avstrykeren er innrettet til å bringes til anlegg ved dette åpne troramelavsnitt.

Ifølge disse kjente utførelser blir apparatkonstruksjpnen meget komplisert på grunn av den spesielle utformning av overfø-ringsbilledbæreren, for så vidt mulig å oppnå at avstrykerne i det hele tatt ikke kommer til å påvirke overførings-billedbæreren.

Denne oppfinnelse går ut på en anordning ved hvilken avstrykerne fyller sin funksjon på overførings-billedbæreren. Ved bruk av trommel har denne en sluttet eller sammenhengende mantel i omkretsretningen, hvilket er fordelaktig med hensyn til apparatkon-struks jonen og styringen.

Oppfinnelsen angår i første rekke, men ikke utelukkende, en trommelformet overførings-billedbærer som har en fortløpende mantel. Selv om oppfinnelsen ikke utelukker at avstrykere kan beveges periodevis mot denne mantel for å tre i funksjon på riktig tidspunkt, så beror oppfinnelsen primært på en utførelse hvor det er anordnet flere avstrykere ved siden av hverandre i anlegg mot overflaten av overførings-billedbæreren, særlig en trommelmantel. Dette har den fordel at det ved hjelp av hensiktsmessige organer er mulig å avstedkomme en overordentlig fint regulert og tilstrekkelig anleggskraft som er tilstrekkelig for den ønskede funksjon, men utelukker et slikt anleggstrykk som fremkommer ved en tvangsstyring frem og tilbake som ovenfor omtalt. Ved en slik kvasi-permanent anleggsvirkning henholdsvis et vedvarende anlegg er det utelukket at slipende ruheter eller partikler kan virke ugunstig mellom avstryker og overflaten av overførings-billedbæreren, og heller ikke kan slike partikler eller lignende bli liggende i dette mellomrom. imidlertid er det heller ikke ved en slik utførelse helt utelukket at det ved overførings-billedbærerens parallellbevegelse, særlig en trommels omløp , kan oppstå spor ved lengre tids drift i

Til grunn for denne oppfinnelse ligger den oppgave å reduser-

re dannelsen av slike spor til et minimum ved en anordning av den foran beskrevne art, slik at overførings-billedbærerens levetid derved blir forlenget.

Denne oppgave blir ifølge oppfinnelsen løst ved at avstrykeren eller avstrykerne er opplagret bevegelige på tvers i forhold til overføringsbilled-bæreren, at det er anordnet drivorganer som beveger avstrykeren eller avstrykerne frem og tilbake i oscilla-sjoner på tvers av fremføringsretningen ved anlegg mot den forbi-løpende overføringsbilledbærer. Som følge av denne oscillerende bevegelse frem og tilbake blir spordannelsen nedsatt i overraskende stor grad og i praksis gjort neglisjerbar over en forlenget levetid ved tilsvarende opplegg elier arrangement som følge av jevn påvirkning på overføringsbilledbæreren over hele bredden av denne.

Ved en trommelformet overføringsbilledbærer blir det oppnådd en fordelaktig utførelse ved at avstrykeren eller avstrykerne er opplagret på en aksel som er bevegbar frem og tilbake parallelt med lengderetningen av trommelen og i forhold til denne. Til dette skal bemerkes at den sideveis bevegelse av avstrykerne styres slik i forhold til trommelmantelens omløp at det ikke fremkommer permanen-te baner for avstrykerne på trommelmantelen, men derimot de resul-terende krysningspunkter for berørings- eller anleggsbanene vandrer over trommelens omkrets.

Den angitte utformning med frem og tilbake bevegelig aksel er spesielt fordelaktig. Det skal imidlertid bemerkes at oppfinnelsen også omfatter andre løsninger. F.eks. kan avstrykerne være anordnet enkeltvis på tapper rettet mot trommelen og satt i oscillerende bevegelse ved hjelp av bevegelsesstenger slik at avstryker-endene som hele tiden ligger an mot trommelen vandrer frem og tilbake på trommelmantelen parallelt med trommelens akseretning. Som drivorganer kan herunder anvendes slike som er angitt i det følgen-de, men også spesielle eventuelt båndformede påvirkningselementer som ved hjelp av reverserbare motorer kan beveges frem og tilbake.

Ved anvendelse av den frem og tilbake bevegelige aksel foretrekkes det at det som drivorgan er anordnet en kamskive på en drivaksel som eventuelt kan stå i et bestemt drivforhold til trommeldriften. på eller i denne kamskive føres et føringselement for bevegelsen av avstrykeren eller avstrykerne frem og tilbake. Betegnelsen drivaksel betyr i denne sammenheng en drivaksel som

er anordnet i apparatet, f.eks. i eller på en sideplate og som blir satt i rotasjon når overhodet den trommelformede overførings-billedbærer er i gang.

Fortrinnsvis har kamskiven en føringssliss som forløper på skrå i forhold til skivens aksel, i hvilken sliss det føres en gaffel hvis annen ende står i bevegelig forbindelse med akselen og beveger denne frem og tilbake i overensstemmelse med kamski-vens omløp. Gaffelen kan, når den er forankret i kamskiven ved hjelp av et halvsegment, også tjene som bærer for den ene side av akselen. En slik bærer er dessuten fordelaktig ved tilsvarende utformning av kamskiven, til ikke bare å avstedkomme en aksiell, men også en i trommelens omkretsretning oscillerende bevegelse.

Det foretrekkes spesielt at akselen er anordnet på svingarmer og at disse svingarmer er tilforordnet motholds- eller anleggsdeler mot hvilke svingarmretningen er innstillbar ved hjelp av en stillskrue. Derved kan avstrykerne innstilles meget nøyaktig. I den forbindelse blir det spesielt foretrukket at avstrykerne er opplagret svingbare på akselen og anlegg mot trommelomkretsen blir bevirket gjennom en utstikkende ende som vender fra trommelen. Ved denne svingning eller dreining av avstrykerne på akselen og også retningsinnstillingen av svingarmene kan anleggstedet på trommelomkretsen velgesnøyaktig.

Det er videre foretrukket at anleggsdeler og stillskruer er anordnet slik at svingarmene ved den ende som bærer avstrykerne,

er bevegbare i trommelens bevegelsesretning.

Ifølge en annen fordelaktig utførelsesform er akselen bevegbar frem og tilbake i lågere og flere avstrykere er opplagret på denne aksel. I så fall ligger avstrykernes angreps- eller an-leggspunkt fast på trommelmantelen.

Den fra trommelen vendte utstikkende ende av avstrykerne danner en motvekt med henblikk på det vedvarende anlegg av avstrykerne mot trommelmantelen. Derved fremkommer en overrasken-

de enkel utformning hvor særlig anleggstrykket kan innstilles meget fint og nøyaktig, særlig når det også ytterligere er anordnet en forskyvbar motvekt på utstikkeren. Det er et fordelaktig trekk ved oppfinnelsen, fordi en permanent anliggende avstryker

med utelukkende anleggsberøring forhindrer at slipende partikler setter seg innimellom, hvorunder ifølge det vesentlige trekk ved oppfinnelsen denne avstryker hele tiden endrer sin bane på over-førings-billedbæreren. Ved en slik løsning bortfaller kompliserte styringer slik at driftsforstyrrelser som kunne skyldes disse, bortfaller.

Ifølge en særlig foretrukken utførelsesform er det anordnet

et riflet hjul på den utstikkende ende som er motsatt rettet i forhold til avstrykerens akse, mot hvilket riflehjul det avledede opptaksark løper, idet dette på grunn av sin stivhet hever avstrykeren fra trommelmantelen under papirgjennomløpet. Denne utførel-

se imøtekommer den fint innstillbare anleggskraft av avstrykeren, hvorunder dette anlegg blir valgt slik at det er tilstrekkelig til med sikkerhet å føre ut ét ankommende opptaksark. Derved blir det uten tvangsstyring oppnådd en periodevis hevning av avstrykeren fra trommelmantelen. på denne måte blir denne ytterligere avlas-

tet, hvilket imidlertid skjer uten at det er nødvendig med særskil- r te styringsinnretning.

Den angitte effekt blir forbedret ved at det er anordnet et

annet riflehjul for hver avstryker i området ved svingelageret,

.stikkende utenfor den nedadvendende avstrykerflate som opptaksar-

ket føres over. Derved blir spesielt stripedannelse på opptaksar-

ket før fiksering unngått. Det samme formål er også tilgodesett ved utformningen av hjulene med rifler, og eventuelt kan disse hjul være forsynt med nåler på omkretsen.

Når det ovenfor er tale om en bevegelig forbindelse, er

dette ment å omfatte en leddforbindelse. Det er en fordel, sær-

lig ved den svingbare opphengning av akselen, at forbindelsen er av en slik art at den tillater en høydebevegelse mellom gaffelen og en tarer for akselen, spesielt en svingarm, hvilken forbindelse når svingarmene er forsynt med innstillingsskruer og det er anord-

net anleggsdeler eller mothold, forøvrig ikke trenger å innebære noen. begrensning med hensyn til den gjensidige høydebevegelse.

Denne forbindelse kan innbefatte en svingarm som på den ene side

er forsynt med et steg og på den annen side med to steg i avstand r fra hverandre , mellom hvilke et fremspring som går ut fra sving-

armen kan beveges.

For enkel praktisk utførelse er det ytterligere et trekk at drivakselen drives avhengig av omdreiningstallet for trommelom-

løpet.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere under henvisning til fordelaktige utførelseseksempler som er illustrert på tegningen, hvor: Fig. 1 er et skjematisk sideriss av et kopieringsapparat. Fig. 2 viser et delvis snitt fra fig. 1 til forklaring av trommelopplagringen, drivorganene og kamskiven. Fig. 3 viser en del av arrangemenetet på fig. 2 i for- størret målestokk. Fig. 4 viser skjematisk trommelen fra siden sammen med drivorganer og avstrykerens opplagring. Fig. 5 viser et skjematisk sideriss av en annen foretrukken utførelsesform hvor det for tydelighets skyld er fjernet visse deler.

Fig. 6 viser et snitt efter linjen VI-VI på fig. 5.

Fig. 7 viser et snitt efter linjen VII-VII på fig. 5.

Fig. 8 viser et riss efter pilen VIII på fig. 5.

Fig. 9 viser et skjematisk lengderiss av trommelanordnin-gen ifølge fig. 5.

Kopieringsapparatet på fig." 1 har på oversiden av et hus 2 en belysningssliss 3 med lyskilder 4,5. På oversiden er det anordnet en original-bærer i form av en gjennomsiktig plate 8 som ved hjelp av føringer og skinner, eventuelt også trinser 6,7 kan beveges frem og tilbake i henhold til dobbeltpilen 9. Under belysningsslissen 3 og i sideplater anordnet parallelt med tegningsplanet er det opplagret en trommelformet overføringsbilledbærer 10, f.eks. forsynt med et selensjikt, hvilken trommel er innrettet til å settes i rotasjon. Denne overføringsbilledbærer eller trommel kan belyses gjennom belysningsslissen 3. Den roterer i retningen av pilen 11 med synkronisert drift i forhold til bevegelsen av platen 8. Bak trommelens toppunkt i bevegelsesretningen, hvor belys-ningen skjer, er det anordnet en fremkallingsinnretning 12 med en pulverpåføringsinnretning som fremkaller et belyst latent bilde. Dette blir overføring til et opptaksark som taktvis føres ut av en stabel 13 under en styrt uttrekksinnretning 14 mot trommelomkretsen og derunder eventuelt støttes ved hjelp av ruller 15,16. Ved hjelp av avstrykere 17 (som denne oppfinnelse spesielt er rettet mot) blir dette ark avbøyet mot en utløpsbane 18 over hvilken det er anbragt en smelteinnretning 19 for fiksering av det opptatte bilde.

I omkretsretningen av trommelen lo sammenfallende med

dennes omløpsretning er det bak avstrykerne 17 anordnet en ren-se innretning 2o og en korona-oppladningsinnretning 21 for følsom-hetsaktivering av det fotoledende sjikt på trommelen lo.

Et slikt kopieringsapparat kan forøvrig være forsynt med

alle komponenter og organer, f.eks. drivorganer, slik som f.eks. angitt i de innledningsvis nevnte litteratursteder.

På fig. 2 er det vist en plate 22 som.er anordnet innenfor^ huset 2 parallelt med tegningsplanet på fig. 1, og som er tilforordnet en annen plate på den andre langside av huset.

Trommelen lo er med en akseltapp 23 opplagret i lagerorganer

24 i platen 22 og tilsvarende i den annen plate 22', og har et

drivtannhjul 25 som står i inngrep med et annet drivtannhjul 26

som på sin side drives av et utenfor platen 22 anordnet tannhjul 27,for eksempel over en kjededrift 7o og en motor 71. Tannhjulet 27 utgjør således et drivorgan for overførings-billedbæreren eller

trommelen lo. Tannhjulet 26 er anordnet på det ytre hus for et planetdrev 56 for å avstedkomme en reduksjon av omdreiningstallet. Den inngående aksel 28 i planetdrevet 56 er forbundet med en styre-eller kamskive 29 som er vist tydeligere på fig. 3. Det skal bemerkes at det kan være anordnet særskilte drivorganer for skiven 29 og drivtannhjulet 25, idet spesielt driften av styreskiven kan

være regulerbar for å innstille ét bestemt omdreiningstallforhold, med hvilket en sporgjentagelse for avstrykeren på trommelmantelen kan forhindres.

Vedrørende fig. 1 skal det ytterligere bemerkes at avstrykerne 17, som kan være anordnet flere ved siden av-hverandre i aksiell retning av trommelen 10, er anordnet svingbare på en aksel 30.

Denne aksel 30 er også vist på fig. 3. Akselen 30 er i nærheten

av sine ender ført bevegbart frem og tilbake som vist ved dobbeltpilen 33, i lagre 31,32 som er anordnet fast ved siden av trommelen 10 i huset 2, f.eks. på de nevnte plater. Ved den ene ende av

denne aksel er det anordnet en gaffel 34 virkende som føringsele-ment for den aksielle bevegelse av akselen 30. Denne gaffen er ved hjelp av et hode 35 bevegelig koblet til en radiell profilering 36 på akselen 30. Med sine gaffelarmer 37 og 38 (fig. 4) føres

gaffelen i en føringssliss 39 i den som kamskive utformede skive

29. Bredden av de gaffelarmer 37,38 som griper inn i føringsslis-sen 39, er avpasset slik at gaffelen holdes utrettet i overensstemmelse med forløpet av føringsslissen 39. Ved rotasjon av kamskiven 29 som vist på fig. 3, vil derfor gaffelen svinge mellom den stilling 34 som er vist fullt opptrukket, og den stilling 34' som er vist med strekete linjer på fig. 3. Derved fremkommer det en slagbevegelse 40 av akselen 30 for bevegelse av avstrykerne 17 frem og tilbake.

Av fig. 4 fremgår det at avstrykerne 17 er svingbare om akselen 30. Avstrykerne er ved hjelp av klemringer 41 lagret med klaring i aksiell retning på akselen. Slike klemringer kan også tjene til fastholdelse av hodet 35 på akselen 30. Avstrykerne 17 selv har inngrepsender med en avfasning eller skråflate 42 som sikrer et jevnt og overgangsfritt anlegg mot mantelen av trommelen 10. Videre er flaten 45 på avstrykeren spesielt bearbeidet, da kanten av opptaksarket skal føres ut

mest mulig glatt og friksjonsfritt over denne flate.

Avstrykerne selv har dessuten fremspring eller utstikkere 43 på hvilke det er anordnet motvekter som eventuelt kan være forskyvbare eller ha form av hjul 44 utformet forskjellig over omkretsen, for å styre anleggsvirkningen med nøyaktighet. Disse hjul har imidlertid i en utførelse som riflete hjul ytterligere en hensikt som skal forklares nedenfor. I dette tilfelle er enten utstikkeren motvekt eller det kan anbringes en annen motvekt på utstikkeren.

Det skal nå henvises til den foretrukne utførelsesform i henhold til.figurene 5 til 8. Like eller tilsvarende deler er på disse figurer betegnet med samme henvisningstall.

Fig. 5 viser arrangemenetet på fig. 8 sett fra venstre, hvor imidlertid slike deler som på fig. 5 er anordnet foran elementer som er vesentlige for opphenging av akselen 30, bare er inntegnet strekpunktert. Det dreier seg her om trommelen 10, drivtannhjulet 25 på denne og lagertappen 46 for trommelen, som holdes løsbart innenfor en ansats 47 på platen 22 i en lagerut-sparing 48 ved hjelp av klemorganer 49. I denne lageransats er det i praksis i aksiell forlengelse en dreietapp 50 som en svingarm 51 er svingbart lagret på. Svingarmen bærer på sin (fig. 5) venstre ende akselen 30 og eh tilsvarende svingarm er også anordnet på den annen side av trommelen 10 og opptar der den annen en-de av akselen. En del av denne annen svingarm 61 er vist på

fig. 6. Svingarmene 51 har ved sin ende som er vendt fra akselen 3o, en forlengelse 52. Denne rager inn under en anleggsdel eller støttedel 53 som er utformet på ansatsen 47. Den tilhørende støt-teflate er betegnet 54 og forlengelsen 52 understøttes av denne

støtteflate ved hjelp av en gjennomgående stillskrue 55. Derved

kan retningen av svingarmen 51 og på lignende måte den annen ikke viste svingarm, innstilles nøyaktig.

på figurene 5 og 6 er styreskiveh 29 anordnet i forlengelse

av planetdrevet 56 på utgangsakselen fra dette, ved platen 22 til-

forordnet ansatsen 47. Enden av en gaffel 34 griper inn i førings-

slissen 39 på styreskiven, idet gaffelarmene 37,38 strekker seg over 18o° og dermed holdes mot bunnen i føringsslis sen 39 ved hjelp av fjærkraft.

Ved utførelsen på figurene 5 til 8 står gaffelen 34 i for-

bindelse med svingarmen 51. Som vist på fig. 7 er det fra sving-

armen 51 ført et sideveis tappformet fremspring 57. Den nedre ende av gaffelen 34 fatter om svingarmen med tre steg som strekker seg i forlengelsen av gaffelen og er slik forskjøvet i forhold til hverandre at et steg 58 som vist på fig. 5, på den ene side går bak svingarmen og nedad, mens de to andre steg 59,6o som vist på

fig. 5, er ført på den fremre side av svingarmen nedad og fatter om det tappformede fremspring. Fordi fremspringet 57 kan vandre mellom stegene 59 og 6o kan det derved foretas en innstilling av retningen av svingarmen 51 ved hjelp av stillskruen 55. Denne forbindelse mellom gaffelen 34 og svingarmen 51 er foretrukket,

fordi det på denne måte også ved omvendt bevegelsesretning frem og tilbake i høy grad blir unngått at et dødpunkt oppstår.

på akselen 30 er det på beskrevet måte anordnet avstrykere

17,17'. Disse har utstikkere 43 som er rettet på skrå nedad og bærer på hver sin ende et riflet hjul 62 som fritt kan rotere.

Også i området ved opplagringen av avstrykerne 17 på akselen 30

er det anordnet et riflet hjul 63. Dette har slik diameter at det rager forbi den nedadvendende avstrykerflate 64 og også ende-

delene av svingarmen 51. Riflehjulene 62,63 er lagret lett drei-

bare. Ved det lette anlegg av avstrykeren 17 mot mantelen av trom-

melen lo blir det derved oppnådd at et opptaksark vandrer langs den fint bearbeidede avstrykerflate 64, blir opptatt av hjulet 63

og så ført til hjulet 62. Den iboende stivhet i opptaksarket svinger derved avstrykeren 17 i urviserretningen på fig. 1 om ak-

selen 3o, slik at under gjennomløp av et opptaksark heves avstry-

keren bort fra mantelen på trommelen lo.

Lagringene av svingarmene 51,61 på sin tapp 5o og akselen 3o

i disse svingarmer har tilstrekkelig klaring til å tillate bevegel-

sen frem og tilbake.

I drift beveger avstrykerne 17 seg - som f.eks. kan være

tre i tallet - over den aksielle lengde av trommelen lo i overensstemmelse med bevegelsen av slissen i kamskiven 29 slik at det ikke inngraves noen spor i trommelens omkretsretning.

Herunder er bevegelsesoversetningen mellom driften av trommelen

10 og driften av akselen 30 valgt slik at krysningene av sporene

ved bevegelsen frem og tilbake fordeles jevnt over trommelens om-

krets, henholdsvis vandrer videre i trommelens omkretsretning.

Fig. 9 viser et lengderiss av trommelen 10 for å gjøre det tydelig at det i huset 2 er anordnet to plater 22,22' i avstand fra sideveggene i huset. På fig. 9 er lager- og støttedelene forsynt med de samme henvisningstall, men med en merking forså-

vidt angår deler som er beskrevet i tillegg til platen 22.

Forøvrig er tilsvarende deler som vist på de foregående figurer

også betegnet med de samme henvisningstall.

Claims (14)

1. Anordning for avbøyning av en foranløpende kant på et opptaksark fra en overføringsbilledbærer i et kopieringsapparat med en eller flere avstrykere anordnet over bredden av opptaksar-

ket eller overførings-billedbæreren, hvilke avstrykere i det minste periodevis ligger an mot overførings-billedbæreren før ankomst av den foranløpende kant av opptaksarket,karakterisert ved at avstrykeren eller avstrykerne (17) ér opplagret bevegbare på tvers i forhold til overførings-billedbæreren (10) og at det er anordnet drivorganer (29,34,39) som beveger avstrykeren eller avstrykerne oscillerende frem og tilbake under anlegg mot den forbiløpende overførings-billedbærer på tvers av dennes bevegelsesretning.

2. Anordning ifølge krav 1, ved hvilken det er anordnet en drevet trommel med et sjikt som overførings-billedbærer, i hvilket sjikt det kan frembringes et fremkallbart latent bilde ved hjelp av belysning, spesielt gjennom en elektrofotografisk metode , karakterisert ved at avstrykeren eller avstrykerne (17) er opplagret på en aksel (30) som er bevegbar frem og tilbake parallelt med og i forhold til trommelen (10).

3. Anordning ifølge krav 2 , karakterisert ved at det som drivorgan er anordnet en kamskive (29) på en drivaksel (28) som eventuelt står i et bestemt drivforhold til trommeldriften, i hvilken kamskive det føres et føringselement (34) for bevegelsen av avstrykerne (17) frem og tilbake.

4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at kamskiven (29) har en føringssliss (39) som forløper på skrå i forhold til sin akse, i hvilken sliss det føres en gaffel (34) i føringsslissens retning, mens den annen ende av gaffelen står i bevegelig forbindelse (35,36; 57-60) med akselen 30 og beveger denne frem og tilbake i overensstemmelse med rotasjonen av kamskiven.

5. Anordning ifølge et av kravene 2 til 4, karakterisert ved at akselen (30) er anordnet på svingarmer (51,61) og at disse svingarmer er tilforordnet støttedeler (53, 54) mot hvilke svingarmretnirigeri er innstillbar ved hjelp av en stillskrue (55).

6. Anordning ifølge et eller flere åv kravene 2 til 7, karakterisert ved at avstrykerne (17) er lagret svingbare på akselen (30) og et anlegg mot trommelomkretsen blir bevirket ved hjelp av en utstikkende og bort fra trommelen (10) vendende ende (43).

7. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved at støttedelen (53,54) og stillskruen (55) er anordnet slik at svingarmene (51,61) ved den ende som bærer avstrykerne (17) er bevegbare i trommelens omkretsbevegelsesretning.

8. Anordning ifølge et av kravene 2 til 4, karakterisert ved at akselen føres bevegbar frem og tilbake i lågere (31,32) og flere avstrykere (17) er lagret på denne aksel (30).'

9. Anordning ifølge et av kravene 2 til 8, k a r a k terisert ved at det er anordnet et riflet hjul (62) på den utstikkende ende (43) som er vendt motsatt i forhold til akselen (30) for avstrykerne (17), mot hvilket riflet hjul det avbøyde opptaksark løper ut og på grunn av sin stivhet hever avstrykerne (17) under ark-gjennomløpet fra trommelmantelen.

10. Anordning ifølge krav 9, karakterisert ved at det er anordnet et ytterligere riflet hjul (63) på hver avstryker (17,17') i området ved svinglageret på akselen (30) og rager utenfor den nedadvendende avstrykerflate (64) som opptaksarket føres over.

11. Anordning ifølge krav 4 og 8, karakterisert ved at forbindelsen (35,36) er en leddforbindelse.

12. Anordning ifølge krav 4 og 5, karakterisert ved at forbindelsen (57-60) tillater en høydebevegel-se mellom gaffelen (34) og en bærer for akselen (30), spesielt en svingarm (51).

13. Anordning ifølge krav 12, karakterisert ved at denne forbindelse innfatter en svingarm (51), hvor et steg (58)er anordnet på den ene side av svingarmen og to i avstand fra hverandre anordnede steg (59,60) på den annen side av svingarmen, mellom hvilke et fremspring (57) som stikker ut fra svingarmen er bevegbart.

14. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at drivakselen (28) drives med et omdreiningstall avhengig av omløpet eller rotasjonen av trommelen (10).