NO871244L

NO871244L - System og fremgangsmaate for datamaskin-styrt leie og salg i et supermarked o.l.

Info

Publication number: NO871244L
Application number: NO871244A
Authority: NO
Inventors: Maurits Leon De Prins
Original assignee: Maurits Leon De Prins
Priority date: 1986-03-26
Filing date: 1987-03-25
Publication date: 1987-09-28
Also published as: JPS62271094A; CA1281816C; US4866661A; AU7065887A; BR8701341A; EP0239110A3; AU586918B2; JPH0277897A; EP0239110A2; NO871244D0

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører generelt datamaskinstyrte leie og salgssystemer og fremgangsmåter for supermarkeder og lignende og nærmere bestemt datamaskinstyrte leie og salgssystemer for videofilmer og videokassettspillere for supermarkeder og lignende.

Automatisering av salget av produkter til kunder har vært et mål i mange år. Salgsautomater har vært eksisterende i mer enn 50 år. Disse mekaniske innretninger tillater en kunde å kjøpe produkter ved å innføre penger i en passende spalte i maskinen og ved å trekke en arm eller trykke på en knapp bevirker seg et valg av produktet kan foretas. Maskinen tilveiebringer så det valgte produktet til kunden gjennom en åpning eller sjakt. De forskjellige valg som er tilgjengelige fra salgsautomaten er enten vist direkte gjennom et vindu eller er representert bildemessig ved bruken av bilder eller andre illustrasjoner.

Valget av de forskjellige produkter som er tilgjengelige skjer på mange måter. En typisk løsning som har blitt anvendt i mange år er å tilveiebringe et mekanisk håndtak eller et trekkorgan som tillater brukeren å foreta valget og også å tilveiebringe den nødvendige fysiske kraft som behøves for å bevirke den mekaniske mekanismen på salgsautomaten til å gå igjennom de forskjellige trinn som behøves for å gi den valgte artikkel til brukeren. Mekaniske salgsautomater har selvfølgelig en mekanisk mekanisme som hindrer brukeren i å trekke armen hvis den riktige mengde av penger for det ønskede valg ikke er blitt puttet i maskinen.

En annen løsning som ofte anvendes er den med en knapp eller valgplate som tillater brukeren å velge den ønskede artikkel. Denne løsning er blitt vanlig i mange industrier, slik som avgivelse av væskedrikker fra salgsautomater. Her gis brukeren de forskjellige valg ved illustrasjoner som fremkommer på eller hosliggende de forskjellige valgknapper eller

-plater som tilveiebringes på maskinens front. Etter at den

riktige mengde av penger er blitt puttet i spalten (og etter at vekslepenger er blitt gitt, hvis for mye penger er blitt puttet i, hvilket er et ytterligere trekk som bys av mange moderne maskiner), gir salgsautomaten via et elektromekanisk system brukeren den valgte artikkel gjennom en sjakt eller åpning på fronten eller siden av maskinen. I dette tilfellet bevirker det elektromekaniske systemet som brukes ikke at kunden utøver den nødvendige mekaniske kraft som behøves for å bevirke maskinen til å gi den valgte artikkel til kunden.

En annen type av salgsautomat som i øyeblikket er tilgjengelig, er den som fremviser en rekke av gjenstander på hyller. Kunden kan betrakte disse gjenstander gjennom et glassvindu eller lignende. På hvert sted av hyllen er tilveiebragt en rad med en gitt gjenstand. Under den gitte gjenstand er tilveiebragt en indikator eller valgnummer/bokstav som brukeren må innmate på en valgplate av taster som er tilegnet de spesielle tall og/eller bokstaver som anvendes til å indikere de gitte gjenstander. Etter visuelt å ha avsøkt de forskjellige gjenstander som er tilgjengelige på de forskjellige posisjoner på hyllene, avsetter kunden den passende mengde av penger i myntspalten på maskinens front. Deretter velger kunden den ønskede gjenstand ved å trykke ned tasten eller tastene på valgtastaturet som indikerer gjenstanden som søkes. Maskinen bestemmer så hvorvidt nok penger er blitt puttet i for den gjenstand som er valgt. Hvis denne bestemmelse er positiv, aktiverer maskinen så en elektromekanisk tilveiebringelsesmekanisme (slik som en motordrevet skruelinjet trådutdeler som beveger pakningen ut forbi hyllen gjennom en fullstendig rotasjon av det skruelinjede tråd-buret, hvorved gjenstanden bevirkes til å falle ved tyngde-kraft ned til en sjakt som så bevirker produktet til å gli ut til kunden for henting). Kunden skyver så åpen en dør-mekanisme som tillater ham eller henne å få adgang til gjenstanden som er blitt valgt og er blitt tillatt å falle ned i sjakten for derved å bli tilgjengelig for kunden. Andre konvensjonelle salgsautomater gjør bruk av kredlttkort-mekanismer 1 stedet for vekslepengemekanlsmer. Kredittkort-mekanismer tillater kunden å betale for den valgte gjenstand ved hjelp av kredittkort i stedet for med kontante penger.

Disse og andre typer av salgsautomater tilveiebringes for kunder i en myriade av fysiske steder. Typisk blir salgsautomater tilveiebragt i områder som er åpne for alle kunder og er fysisk ubevoktet. De har spesiell anvendbarhet i områder som er til tjeneste for allmennheten, slik som lufthavner, teatere, offentlige bygninger, bensinstasjoner, busstasjoner, jernbanestasjoner og lignende. De er vanligvis ikke tilveiebragt i supermarkeder eller butikker hvor det er ansatte eller annet personale tilgjengelig til å hjelpe kunden. I slike butikkmiljøer er salgsautomater ikke på sin plass ettersom kunden kan velge de ønskede gjenstander fra åpne hyller og betale for disse i kassen. Tilveiebringelsen av en salgsautomat ville forpurre denne prosess ettersom kassabetjenten ikke ville vise hvilke gjenstander i handle-kurven som allerede var blitt betalt for av kunden ved innføring av penger i salgsautomaten som avga den spesielle gjenstanden.

Salgsautomater har mange mangler både hva angår konstruksjon og drift. Fra konstruksjonssynspunkt har salgsautomater tendens til å være elektromekaniske i orientering. De omfatter mange bevegelige deler som behøves for å bevege den valgte gjenstand fra det lagrede sted til sjakten, hvor de kan hentes av kunden. I tillegg anvender mange salgsautomater en mekanisk valgmekanisme i tillegg til den mekaniske avglvelsesmekanismen. Selv om elektroteknikken er blitt anvendt på saigsautomatteknologi, er den uvanlig i form av rudimentær anvendelse på valgsiden av systemet og elektromekaniske drivorganer på avgivelsessiden av system anvendes til å erstatte den fysiske kraft som tilveiebringes av brukeren ved trekking av knotten til å foreta valget eller andre løsninger som anvendes ved den konvensjonelle teknologi.

I salgsautomater kan det skje forkiling, hvis en eller flere av gjenstandene som avgis blir feilaktig plassert. Slik forkiling hindrer hele systemet i å virke på riktig måte.

Salgsautomater anvendes typisk i høyrisikoområder hvor de kan utsettes for vandalisme, tukling og tyveri. Typisk blir salgsautomater plassert i områder hvor det ikke finnes noen reell ansatt eller vakt som beskytter maskinen. Dette er en av attraksjonene ved salgsautomater hva angår forhandlere, ettersom en salgsautomat kan settes på et salgssted som ikke ville kunne bære en mer konvensjonell butikk med ansatte. Den straff som betales for imidlertid å være i stand til å sette salgsautomater på slike ubemannte steder, er at de utsettes for vandalisme, tukling og tyveri.

For å overvinne vandalisme, tukling og tyveriproblemer som møtes, må salgsautomater fremstilles slik at de er i stand til å motstå slik invaderende handling. Ekstra kraftige låser og lukkeinnretninger blir typisk anvendt. Pengemagasinet i maskinen må gis omfattende produksjonsgarderinger for å være sikker på at den endelige konstruksjon vil motvirke, om ikke hindre slikt tyveri eller tukling. Med hensyn til vandalisme, må valget og anordningen av materialer velges omhyggelig for å gjøre maskinen i stand til å motstå en vandals skadeverk med minimum skade. Dette resulterer i maskiner som har kabinetter som er nesten festningslignende i utseende, ettersom de må være i stand til å motstå skadeverket som de utsettes for.

Vandalisme, tyveri og tuklingsproblemer som erfares i forbindelse med salgsautomater øker i mange land. Dette skyldes den generelle økning av kriminelle handlinger i slike land. Salgsautomater gir et lett mål for småkriminelle som er interessert i de små mengder av penger som befinner i disse og produktene som ikke er blitt avgitt. Følgelig er der en konstant forbedring som må foretas på slike maskiner ettersom slike småkriminelle klarer å finne ut hvorledes de kan overvinne de tidligere løsninger som er blitt anvendt. Alt dette fører til økt kostnad, kompleksitet, vekt og dimensjoner av slike salgsautomater.

Et annet problem som er knyttet til salgsautomater er at det ikke er attraktivt for forhandlere som er interessert i salg av gjenstander som har høy pris, slik som klokker og ur, parfyme, kompaktplater (CD), kostbare penner og blyanter, og andre gjenstander som har små dimensjoner og høy pris. Grunnen til denne tilbakeholdenhet er at forhandlere har lært at desto mer verdifull salgsvare som befinner seg i salgsautomaten, desto høyere er sannsynligheten for at småkriminelle vil angripe maskinen. Visse forhandlere som har forsøkt å avgi mer kostbare gjenstander i salgsautomater har gått så langt som å innelukke disse i spesielle rom som overvåkes av fjernsynskameraer og lignende. Løsningen er her å forsøke skremme småkriminelle fra å tukle med maskiner ved å gjøre det åpenbart at maskinen er bevoktet og at slik tukling vil bli bemerket og at eventuell foranstaltning vil bli tatt. Imidlertid er denne løsning ikke så effektiv i mange situasjoner, ettersom forhandlerne ikke kan komme til salgsstedet før den småkriminelle har begått den kriminelle handling og hurtig har forlatt åstedet.

Et annet problem knyttet til salg av høyere priste gjenstander via salgsautomater er at der er et visst sosialt sigma knyttet til salgsautomater. Det allmenne publikum knytter salgsautomater til lavpris-forbruksvarer slik som læskedr ikker , s j okoladeplater og andre matvareartikler . De knytter ikke salgsautomater til de mer kostbare gjenstander av den type som er angitt ovenfor. Dessuten gir de områder hvor salgsautomater tilveiebringes ikke den type av salgs-atmosfære som kunder ønsker når de foretar et valg og kjøper slike høyprisede gjenstander.

Som angitt ovenfor, er kunden som gjør bruk av en salgsautomat ofte gitt en mulighet til visuelt å inspisere gjenstanden som velges forut for å foreta valget. Dette skjer gjennom et vindu eller lignende. Så snart valget imidlertid er gjort, har kunden ingen mulighet til å returnere den valgte gjenstanden hvis den på noen som helst måte er feilaktig eller uønsket. Følgelig må kunden, etter å ha foretatt valget, beholde den gjenstanden som er valgt. Det finnes ingen måte å returnere gjenstanden på en kostnadseffektiv måte. Således i en situasjon hvor det dreier seg om en høyere priset gjenstand, er risikoen som er knyttet til slikt valg større og frembringer således kundeangst i tilfellet at gjenstanden som velges Ikke er den ønskede.

Salgsautomater tilveiebringer heller Ikke evnen til automatisk lagerlistekontroll eller datainnhenting som kan anvendes for statistisk analyse av kundekjøpervaner eller lignende. Grunnen til dette er at salgsautomater typisk ikke avgir gjenstander med tilstrekkelig gevinst til å kostnadsberettige tilføyelsen av den elektronikk som er nødvendig for å gi slik mulighet. Dessuten ville det begrensede antallet av gjenstander som tilveiebringes av salgsautomater bety at slike evner ikke ville således være berettiget.

Konvensjonelle salgsautomater som gir en kunde mulighet til å leie gjenstander er vist i de følgende patenter: US patent nr. 4.458.802, 4.414.467 og britisk patent nr. 2.143.662A. Hvert av disse konvensjonelle systemer gir den valgte leietilstanden til kunden via elektromekanisk middel. Således er forkiling et vesentlig problem. Kunden returnerer den leide gjenstanden ved å innføre den i sjakt eller inn i et bestemt sted i kabinettet. Ingen av disse systemer tillater kunden fysisk å granske en gjenstand før den leies. I tillegg kan en 1eietransaksjon ikke finne sted under en returtransaksjon eller omvendt.

I et supermarked eller butikkmiljø, er salgsautomater av og til tilveiebragt for å selge til kunden forbruksvarer slik som kaffe og læskedrikker som forbrukes under selve handlingen. Dette muliggjør at supermarkedet kan tilveiebringe disse ytterligere produkter som forbrukes av forbrukeren under handlingen, men som ikke trengs å tas i betraktning hva angår innkjøp ved utsjekkingsdisken. Som angitt ovenfor utsetter bruken av en salgsautomat i et supermarked eller lignende de ansatte ved utsjekkingsdisken for store vanske-ligheter, ettersom disse ansatte ville måtte konstant bestemme hvorvidt gjenstanden som er blitt valgt av kunden allerede er blitt betalt for ved salgsautomaten. Dessuten ville salgsautomaten ikke muliggjøre at kunden kunne studere gjenstanden, hvilket er et tilbud som muliggjøres i supermarkeder med- åpne hyller. Dette er en av hovedattraksjonene ved en selvbetjeningsbutikk, ettersom kunden tillates å granske gjenstanden for kjøp forut for betaling ved utsjek-kingsdi sken. Hvis gjenstanden av hvilken som helst grunn ikke tilfredsstiller kundens krav, kan kunden sette gjenstanden tilbake på hyllen uten å måtte involvere noen av butikkens personale. Dette er en grunn hvorfor massehandel i supermarkeder og lignende er blitt en slik forretningssuksess i de siste flere dekader.

I konvensjonelle supermarkeder og lignende kan små, kostbare gjenstander, som gir en høy fortjeneste til forhandleren ikke effektivt markedsføres på grunn av tyveriproblemer. Slike små gjenstander, slik som ur, kompaktplater, fyrtøy og lignende, og gjenstander av mellomstørrelse, slik som videokameraer, f j ernsynssett i lommformat og annet verdifullt elektronisk utstyr, kan lett skjules av en kunde som går forbi utsjekkingsdisken. Hvis slik små eller middels gjenstander koster meget, blir tyveripotensialet i stor grad økt sammenlignet med mer voluminøse gjenstander eller gjenstander som har en lavere pris. Det er av denne grunn at mange forhandlere har avskydd å selge slike gjenstander som gir høy fortjeneste, selv om de vet at deres kunder ville være interessert i å kjøpe dem hvis de var tilveiebragt på deres sted.

Problemet som er knyttet til slike høyprisgjenstander er at de må settes på en åpen hylle på samme måte som de mer simplere eller lavere priste gjenstander som selges i supermarked eller lignende. Løsningen med åpen hylle, som er en av hovedattraksjonene for supermarkedsalg og lignende, muliggjør at kunden kan studiere disse høyere priste gjenstander og således skaper muligheten for at gjenstandene skjules i kundens klær eller person slik at tyveri kan skje.

Mange supermarked og lignende, i et forsøk på å gjøre slike gjenstander til en del av deres salgslagere, har skapt en "butikk innenfor en butikk", som bemannes av en butikkansatt. I en slik situasjon blir de høyere priste gjenstander, slik som parfyme, kosmetikk og lignende, oppbevart i kabinetter og er kun tilgjengelig for inspeksjon av kunden ved hjelp av den butikkansatte. Under transaksjonen våker den butikkansatte over gjenstandene for å sikre at tyveri ikke skjer. Ofte blir den spesielle transaksjonen utført ved butikken-innenfor-butikken, slik at kunden ankommer til utsjekkingsdisken med en pose og kvittering som angir til utsj ekkingsdisken at kjøpet av den høyere priste gjenstanden allerede har skjedd. Butikker har også tydd til å låse bort i fremvisningskasser slike ønskbare gjenstander, hvorved kunden som ville ønske å undersøke eller kjøpe en slik gjenstand er henvist til å gå å lete etter en butikkansatt, for å sette kunden i stand til fysisk å granske gjenstanden. Et slikt søk etter en butikkansatt til å låse opp fremvisningskassen byr på to hoved-problemer for kunden: (a) det er ofte tidskrevende ettersom butikkansatte Ikke alltid er lett tilgjengelige og (b) denne måte å kjøpe en gjenstand skaper en psykologisk "barriere" med en kunde ettersom det bryter med det vellykkede prinsipp i supermarkedet, nemlig "åpne hyller" og ofte gir forbrukeren en uønsket følelse av å være forpliktet til å kjøpe gjenstanden (fordi han måtte bry en butikkansatt til å låse opp kassen, og en slik ansatt må stå å vente mens kunden gransker gjenstanden). "Opplåseren" føler at han er forpliktet til å kjøpe, hvilket han ikke ønsker å være.

Butikken-innenfor-butikk-konseptet har en selvfølgelig blitt anvendt av varehus og lignende i mange år. Ettersom butikkene imidlertid blir større, blir en demarkasjonslinje hva angår produkter mellom forskjellige typer av butikker uklare og bryter sammen. Det er ikke så uvanlig å se et supermarked som I tidligere år kun ville selge matvarer, men som nå selger andre typer av gjenstander slik som de som finnes 1 apoteket og andre spesialbutikker. Tendensen mot større og mer allsidige butikker synes Ikke på noen måte å forsvinne. Salgsøkonomien som kan oppnås i slike store butikker driver den markedstendens.

Et problem med butikken-innenfor-en-butikk-konseptet er at den krever ytterligere personell for å bemanne denne. Derfor kan den fortjeneste som oppnås ved massemarkedsalg hvor butikkansatte ikke behøves til å hjelpe kunden med valget og granskningen av produktene, Ikke oppnås. Et annet problem er at det krever at kunden går gjennom to kjøp, ettersom for lagerkontrollformål, butikken innenfor butikken må fullføre transaksjonen og få kundens betaling før den gir den høyere priste enheten til kunden. Deretter må den andre utsjekkings-di sken, hvor normale gjenstander betales, bli gjort oppmerk-som på det faktum at den mer kostbare gjenstanden er blitt kjøpt.

Den foreliggende oppfinnelse, i sitt videste henseende er et datamaskinstyrt leie- og salgssystem og lager eller innholds-kontroll for et supermarked og lignende. Den tillater et slikt supermarked å selge eller utleie høypriste gjenstander uten bruk av butikkpersonale til å vokte gjenstandene som selges eller utleies til kunden. I grove trekk omfatter den de følgende trinn. Kunden må kontrolleres for derved å være autorisert til å gjøre bruk av det spesielle datamaskin utstyrte systemet. Slik autorisasjon finner automatisk sted i form av et adgangskort som inneholder en kode som leses av det datamaskinstyrte systemet for derved å bestemme hvorvidt kunden er autorisert. I tillegg må kunden taste inn 1 den datamaskinkontrollerte apparatur et personlig identifika-sjonstall eller annen identifikator som er korrelert med den informasjon som oppnås fra adgangskortet for derved å tillate det datamaskinutstyrte systemet å kontrollere dets datamaskin-behandlede registreringer for å fullføre adgangs-trinnet. Systemet arbeider med elektronisk datamaskinstyrte låsedører som automatisk kan lukkes.

Etter at kunden er blitt gitt autorisert adgang til systemet, åpner systemet automatisk de gjennomsiktige dører som er på fronten av kabinettomslutningene som lagrer de forskjellige gjenstander som kan kjøpes eller leies av kunden. Gjenstandene anordnes i disse kabinetter på hyller, hvor nærværet av en gjenstand på et gitt hyllested kan bestemmes av systemet ved hjelp av optiske eller kroniske avfølermidler eller lignende. På denne måte kjenner datamaskinsystemet alltid hvorvidt en gjenstand er tilstede på et spesielt sted på hyllen i kabinettet. Når kabinettdørene åpnes, vet kunden at han eller hun er ansvarlig for innholdet i kabinettet under den tidsperiode som begynner når kabinettdørene åpner og inntil avslutningen av den tidsperiode som skjer når kabinettdørene lukkes. Ved et hvilket som helst gitt tidspunkt, for å gi den ønskede kontroll som behøves i henhold til den foreliggende oppfinnelse, gis adgang til et gitt kabinett eller kabinetter kun til en kunde. På denne måte kan kunden være sikker på at han eller hun ikke må betale for gjenstander som han eller hun ikke kjøper eller leier. Således tillater den foreliggende oppfinnelse en butikk å utleie gjenstander uten å måtte anvende "butikk innenfor en butikk"-konseptet.

Kunden gis så muligheten for å granske hver av gjenstandene som er tilstede i kabinettene, hvis dører åpnes så lenge som kunden ønsker å gjøre dette. Gjenstandene kan fjernes fra hvilestedet og granskes på en hvilken som helst måte som ansees passende av kunden. De datamaskinstyrte systemet overvåker hvilke gjenstander som fjernes fra hyllen ved å bestemme stedet for gjenstandene som fjernes. Som et valgfritt kontrolltiltak, kan fjerningen av en gjenstand fra en luke initiere datamaskinstyrt vldeobåndtagning av transaksjonen. Dette samt alle øvrige data som involverer transaksjonen lagres elektronisk ved hjelp av datamaskinen for registreringsholdformål og for å bestemme kundeoppførsels-mønsteret, aktiviteter knyttet til tapte eller stjålne gjenstander, og lagerkontrollformål og lignende. Med andre ord kan det datamaskinbetjente kontrollsystemet holde en fullstendig registrering av hver transaksjon, som kan anvendes for en flerhet av formål.

Etter at kunden har foretatt samtlige av de ønskede valg, leser han eller hun disse valg inn i det datamaskinutstyrte kontrollsystem gjennom en passende leser. Et passende eksempel er en strekkode-leserpenn som avsøkes over strekkoden som er plassert på hver gjenstand i systemet. Dette muliggjør at datamaskinen kan bestemme den spesielle gjenstand som er blitt valgt, hvilket lagres elektronisk og anvendes til å frembringe en kontroll til å bestemme hvorvidt antallet av gjenstander som er blitt lest inn av brukeren er lik antallet av gjenstander som er blitt fjernet fra hyllen. Hvis dette sammenfall mellom antallet av innleste gjenstander og antallet av fjernede gjenstander opptrer, vil datamaskinsystemet så automatisk låse dører til kabinettet og gir kunden en kundekvittering.

Kundekvitteringen spesifiserer antallet av gjenstander som er blitt valgt, og kan også indikere den faktiske beskrivelse av selve gjenstanden. Den kan også indikere gjenstandenes pris. I en utførelsesform av systemet skjer kjøp av gjenstandene under anvendelse av en kredittkortløsning, hvorved datamaskinsystemet automatisk debiterer kredittkortkontoen for kunden i henhold til de gjenstander som er blitt valgt. Denne første løsning krever ikke at kunden betaler noen kontanter for den spesielle transaksjonen, og medfører automatisk betaling for transaksjonen.

I den alternative løsning, som skal anvendes i mange supermarked og lignende steder, tar kunden så kundekvitteringen sammen med gjenstandene som er valgt til utsjekkingsdisken. Disse kan bæres sammen med andre gjenstander som normalt kjøpes av kunden i supermarkedet. Ved utsjekkingsdisken kontrollerer den ansatte kundekvitteringen for å bestemme hvorvidt antallet av gjenstander som er presentert av kunden er lik antallet av gjenstander på kvitteringen. Hvis kundekvitteringen også indikerer en viss type av identifikasjon av de valgte gjenstander, vil utsjekkingspersonen også kontrollere dette for å bestemme hvorvidt gjenstandene som presenteres av kunden er de samme som de som er angitt på kvitteringen. Deretter slår utsjekkingspersonen inn kjøpet og lar kunden betale for gjenstanden som er blitt kjøpt eller leid.

Et ytterligere aspekt ved den foreliggende oppfinnelse som kan tilveiebringes, er at datamaskinen gir beskjed til utsj ekkingsdisken (eller en valgt utsj ekkingsdi sk eller en kontrollenhet) at et kjøp i "data-lagringskabinettene" er blitt foretatt på en terminalmonitor ved utsjekkingsdisken, hvorved navnet og fotografiet av kunden fremkommer på monitoren sammen med detaljer vedrørende gjenstandsdetaljer. Denne informasjon lagres. Utsjekkingstelleren kan aksesse og fremvise samtligere data som er relatert til gjenstander som oppnås fra kabinettene for hvilke en kunde ikke ennå har betalt sammen med navn og fotografier på slike kunder. Denne Informasjon kan fremvises ved ut sj ekkingsdi sken under betalingstransaksjonen for å tilføye visuell bekreftelse ved utsj ekkingsdisken.

Et ytterligere aspekt ved den foreliggende oppfinnelse som kan tilveiebringes er å la kundekvitteringen som presenteres ved utsjekkingsdisken gå tilbake til datamaskinsystemet for å fullføre transaksjonssløyfen. På denne måte kan datamaskinsystemet vite at den spesielle kundekvitteringen ble presentert ved utsj ekkingsdi sken og at utsj ekkingsdisken mottok penger for den spesielle transaksjonen. Dette introduserer en ytterligere kontroll til systemet og fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Denne fremgangsmåte for å tilveiebringe salg og utleie i et supermarked gir en oppgradert leie- og salgsmetode som er ny og har nyhet. I korte trekk, endog i en "rabatt"-butikk som er involvert i massesalg, kan den foreliggende oppfinnelse vende en slik butikk til en "forbedret butikk", idet der tillates solgt eller utleid produkter som gir høyere fortjenestemargin. Tidligere ble slike produkter med høyere fortjeneste gjort tilgjengelige kun innenfor "butikken innenfor en butikk" eller i spesialbutikker med ansatte ventende.

Den foreliggende oppfinnelse er blitt konstruert særlig for utleie av videobånd av alle typer og videokassettspillere eller VCR-spillere (benevnt "filmbokser" (movie boxes)) som kun tillater at filmer avspilles men ikke tas opp. Den foreliggende oppfinnelse tillater at utleie av slike gjenstander utføres uten bruk av butikkpersonale I et supermarkedmiljø. Ettersom kunden tillates å fjerne og å granske gjenstandene før leie, blir det store antallet av gale valg som normalt skjer hvis kun en salgsautomatløsning blir anvendt, eliminert. Dessuten kan maskinen utføre den spesielle leieoperasjonen for en kunde og fortsatt kunne brukes av andre kunder som returnerer gjenstanden som tidligere er blitt leiet. På denne måte kan en jevn strøm av kunder som returnerer leiede gjenstander ivaretas av systemet og fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse, mens en annen kunde er igang med å leie nye gjenstander. Økonomien i systemet er uhyre gunstige og gir en meget stor returgevinst til supermarkedoperatøren, mens det samtidig gir supermarked-operatøren muligheter til å leie eller langtidsleie gjenstander som tidligere ikke kunne skje økonomisk på grunn av tyveri eller personalproblemene som dette skapte.

I en foretrukket utførelsesform omfatter den foreliggende oppfinnelse et system som står alene og en modulær oppstilling som har en datamaskinkontroll og et eller flere kabinetter som lagrer gjenstandene som skal selges eller utleies. Med hensyn til datamaskinkabinettet, som er styreenheten for hele systemet, kan dette omfatte en sentral prosessorenhet (CPU) med tilhørende lagerinnretninger, si Uk som diskettdrivinnretninger, hardplater, optisk lager og lignende. Hardplaten eller annen lageranordning anvendes til å lagre samtlige av transaksjonene som skjer. Disketten anvendes til å lagre transaksjonene på en gitt dag, som tas tilbake til et sentralt sted av personale som besøker enheÆea på en daglig basis.

Datamaskinkonsollen omfatter også innmatningsanordning for innledning av kundens medlemskapskort (slik som en strekkodeleser, optisk avsøker, laseravsøker, ekstra tastplate eller lignende), en tastplate som muliggjør at brukeren kan foreta i tillegg til de som kan skje under anvendelse av strekktxdle-leserpennen, og en fremviser (slik som en katodestråle-Jrør eller videoprojeksjonsanordning)-skjerm som anvendes til å. fremvise informasjon til brukeren under transaksjonsforløspet eller relatere til medlemskap eller lagerinnholdet som er tilstede i maskinen. En skriver er tilveiebragt slik at nevnte CBU kan tilveiebringe kundekvitteringen ved transak-sjonens slutt. Datamaskinkontrollen kan også omfatte eia vldeofremviser og tilhørende videospiller som inneholder band med filmklipp eller andre annonseringer. Disse visuelle annonseringer tilveiebringes for potensielle kunder på fjernsynsskjermen for å tiltrekke dem til systemet. I tillegg til disse typer av annonseringer, kan fJernsynsmonitoreKue også fremvise informasjon vedrørende spesielle tilbud som tilveiebringes på maskinen. Spesielle tilbud knyttes til andre produkter og tjenester i supermarkeder eller lignende kan også tilveiebringes på fjernsynsskjermen. På denne måte virker fjernsynsskjermen som en ytterligere annonserings-mekanisme hva angår selve systemet og andre varer og tjenester tilveiebragt i supermarkedet.

Kabinettene inneholder hyller hvor gjenstander som er tilgjengelige for utleie eller kjøp er plassert på bestemte steder. Kabinettene omfatter avfølere på hvert sted for å indikere til datamaskinsystemet nærværet av en gjenstand for et slikt sted. En foretrukket form for slik avføler er et optisk system. På denne måte kan datamaskinsystemet konstant avsøke kabinettstedene for å bestemme på et gitt tidspunkt hvorvidt en gjenstand er blitt fjernet av en kunde. I tillegg kan det lese informasjon som befinner seg på et produkt ved et gitt hyllested, hvis en leser anvendes i stedet for kun en deteksj onsanordning.

Kabinettene omfatter også dører som kan låses elektronisk under styring av datamaskinkabinettet. Disse elektroniske låser tillater datamaskinsystemet å låse og å låse opp kabinettene under transaksjonen. Dørene i kabinettene omfatter elektromekaniske midler som bevirker dørene til å bli låst opp ved begynnelsen av transaksjonen, slik at de kan åpnes av kunden, og til å bli låst ved slutten av transak-sj onsper loden. Disse mekanismer styres også av datamaskinsystemet .

Typisk blir kun en gjenstand som skal kjøpes eller selges plassert på et hvilket som helst gitt hyllested. Med andre ord blir ytterligere gjenstander av samme type ikke plassert bak den første gjenstanden ved hyllens front. Dette må gjøres for å tillate systemet å bestemme hvorvidt en gjenstand er tilstede på et gitt hyllested.

Kabinettet kan oppdeles i en eller flere regioner, idet dørene for hver region styres separat av datamaskinsystemet. Dette tillater det foreliggende system å være i stand til å begrense kundens adgang til et bestemt sett av gjenstander. Det tillater også systemet å ivareta mer enn kunde for en utleie eller salgstransaksjon ad gangen, ettersom hver kunde kan begrenses til bestemte kabinettsett under en bestemt tidsramme. Dette medfører at en gitt kunde er ansvarlig for et gitt kabinett under en bestemt tidsramme, mens det tillater de øvrige kabinetter som ikke anvendes av den spesielle kunden å være under en annen kundes ansvar som også er engasjert i en leie eller kjøpstransaksjon. Denne multi-brukermulighet kan tilveiebringes ved å ha en separat skjerm, kortleser og terminal for den andre kunden.

Maskinen tillater også potensielle kunder å oppnå informasjon om medlemskap i systemet. Kontrolleringen av medlemmer som har adgang til systemet er en viktig kontrollfunksjon ved systemet og fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse. Denne kontrolleringsevne medfører at kun en valgt gruppe av kunder gis adgang til systemet. Ved en normal supermarkedsituasjon blir samtlige kunder som går inn i butikken gitt adgang til samtlige varer på hyllene. Denne kontrolleringsprosess medfører kontroll av kundene som gis adgang til de mer kostbare gjenstander som befinner seg i butikken.

Datamaskinsystemet kan gi informasjon på sin skjerm til potensielle kunder for å hjelpe dem med å lage søknad for medlemskap til systemet. Dessuten kan formularet tilveiebringes som må utfylles av den potensielle kunde for å oppnå adgangskort. Disse formularer kan puttes gjennom en spalte på fronten av maskinen for henting av systemets personale, slik som omtalt nedenfor.

Systemet er også uhyre brukervennlig og gir beskjeder til kunden under disse forskjellige transaksjonstrinn. I tillegg kan det holde en fullstendig lagerføring over alle gjenstander som er tilstede i systemet på et gitt tidspunkt, og endog alle gjenstander som i øyeblikket utleies av systemet. På denne måten kan brukeren få et hvilket som helst antall av forskjellige typer av opplistinger av gjenstander som enten er tilstede eller mulig tilgjengelige fra systemet. Forskjellige kategoriseringer av utleiegjenstander kan tilveiebringes for brukeren, slik som de ti mest hyppige utleide gjenstander, de ti mest hyppig utleide gjenstander i en gitt kategori (slik som westernfilmer eller komedier), de forskjellige gjenstander i en spesiell kategori som er tilstede i maskinen, de mest populære gjenstander nasjonalt sett i en bestemt uke, og lignende. På denne måten gis kunden en flerhet av forskjellige typer av informasjon som kan hjelpe ham eller henne i valgprosessen.

Hele transaksjonsinformasjonen lagres på hardplaten (eller en diskett med høy tetthetslagringsevne ), og transaksjons-inf ormas j onen for en gitt dag lagres på en annen diskett. Systempersonalet besøker systemet på en daglig basis. En av deres oppgaver er å lagerføre hver av gjenstandene i systemet, slik at systemlagerholdet holdes fortløpende. Systempersonalet bevirker systemet til å fremvise på dets skjerm nærværet av gjenstander på hvert av hyllestedene. Han eller hun korrelerer så dette visuelt med gjenstandene som faktisk er på hyllene. Dette lagerhold i prosess tillater systempersonalet å bestemme hvorvidt avføleren på et gitt hyllested er begynt å feilfunksjonere. Selve datamaskinen vil gi detaljene med hensyn til hvilke feil eller feilfunk-sjoneringer som i øyeblikket opptrer. Den tillater også systempersonalet å foreta en visuell kontroll for å være sikker på at gjenstander som er på hyllene er av den riktige typen.

Systempersonalet er også tilgjengelig til å hjelpe potensielle kunder med å danne medlemskap til systemet. Systempersonalet tar også tilbake disketten som er blitt påført registreringer vedrørende transaksjoner på en gitt dato. Denne Informasjon leveres til en sentral vertsdatamaskin for lagerhold-bokføringskontroll, samt for statistiske formål. Forskjellige systemer kan tilknyttes vertsdatamaskinen over telefonlinjer eller andre kommunikasjonsforbindelser, hvis ønskelig. Disketten kan også anvendes til å oppdatere registreringene i det gitte systemet. Slik oppdatering kan omfatte endringen av adgangsinformasjon, indikere at visse adgangstall er for stjålne, tapte eller utløpte kort. På denne måte kan systemet deretter Ikke fås adgang til ved hjelp av slike kort uten at kunden gis visuelle beskjeder.

Ytterligere anti-tyveriinnretninger kan tilveiebringes, slik som videokameraer som registrerer kundetransaksjonen for registreringsholdformål. Systemet er uhyre tyverisikkert ettersom hver av de forskjellige aktiviteter som skjer i en gitt transaksjon registreres elektronisk. Ettersom et spesielt adgangskort er den eneste måten som en person kan få adgang til systemet, er systemet i stand til å korrelere hvem som tok en spesiell gjenstand som kan være savnet, endog i den utstrekning at datamaskinen registrerer og holder for systempersonellgranskning og statistiske formål alle gransk-ninger og erstatninger av gjenstander som har skjedd før kunden til sist foretar sitt valg av produkt. Denne registrering er detaljert også ved tidspunktet på dagen, til det minste sekund. Tilveiebringelsen av kundekvitteringen virker også til å gi et ytterligere kontrollnivå.

Oppfinnelsen skal bedre forstås med henvisning til de vedlagte tegninger. Figur 1 er et blokkskjema over den generaliserte fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen. Figur IA er et blokkskjema over leiereturaspektet ifølge den foreliggende oppfinnelse. Figur IB viser skjematisk hvorledes leie- og returtrans-aksjoner kan behandles parallelt ifølge den foreliggende oppfinnelse. Figur 1C som illustrerer multibrukerløsningen ifølge

foreliggende oppfinnelse.

Figur 2 er et blokkskjema over en generalisert versjon av

systemet ifølge foreliggende oppfinnelse.

Figur 3 er et blokkskjema over en representativ løsning av systemet og fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse i et supermarkedmiljø. Figur 4 er- et per spek t i vr i s s over omslutningen av et representativt eksempel av en filmutleiemaskin som anvender systemet og fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse. Figur 5 er et perspektlvriss over et multibruker-kontrollert reolsystem for et supermarked som anvender systemet og fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Figur 6 viser et representativt adgangskort som har

strekkodeinformasjon registrert på dette.

Figur 7 viser et representativt smartkort som har et

halvlederelement som befinner seg deri.

Figur 8 viser en representativ strekkodeleserpenn.

Figur 9 viser en representativ holografisk lesermekanisme

for strekkoder.

Figur 10 viser et representativt adgangskort som har en magnetisk remse for lagring av informasjon som finnes i strekkoden på kortet i figur 6. Figur 11 er et flytskjema over de grunnleggende trinn som tas av systemet under adgangsmodusdelen av transaksjonen. Figur 12 (omfattende figurene 12A, 12B og 12C) er et flytskjema over de grunnleggende trinnene som tas av systemet ifølge foreliggende oppfinnelse under kundevalgdelen av transaksjonen. Figur 13 er et flytskjema over de grunnleggende trinn som tas av systemet ifølge foreliggende oppfinnelse under kundekvitteringsdelen av transaksjonen. Figur 14 er et flytskjema over de grunnleggende trinn tatt av systemet under en lagerholdsprosedyre utført av systempersonalet. Figur 15 viser et generalisert blokkskjema over en nettverk-versjon av systemet og fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse. Figur 16 er et blokkskjema over en variant av den foreliggende oppfinnelse hvor utsjekkingsdiskene er i nettverk med datamaskinkonsollen Ifølge foreliggende oppfinnelse. Figur 17 er et sidetverrsnittsriss av en representativ

nærværsdetektormekanisme.

Figur 18 er et generelt blokkskjema over en utførelsesform

av grensesnittet 248 i figur 2.

Figur 19 er et mer detaljet blokkskjema over den serie-messige grensesnittbuffer og prosessor I figur 18. Figur 20 er et mer detaljert blokkskjema over bufferen i

figur 18.

Figur 21 er et mer detaljert blokkskjema over fotoavføler-dekodertrlnnet i figur 18. Figur 22 (omfattende figurene 22A og 22B) er et flytskjema over systemprogrammet av en foretrukket utførelses-form av foreliggende oppfinnelse. Figur 23 er et flytskjema over hovedutleieprogrammet i en foretrukket utførelsesform av foreliggende oppfinnelse . Figur 24 (omfattende figurene 24A og 24B) er et flytskjema over returprosedyreprogrammet for hovedutleieprogrammet i figur 23. Figur 25 (omfattende figurene 25A og 25B) er et flytskjema over utleieprosedyreprogrammet i hovedutleieprogrammet i figur 23. Figur 26 (omfattende figurene 26A og 26B) er et flytskjema over utleiekassettprogrammet i utleieprosedyreprogrammet i figur 25. Figur 27 (omfattende figurene 27A, 27B, 27C, 27D og 27E) er et flytskjema over medlemsprogrammet ifølge en foretrukket utførelsesform av foreliggende oppfinnelse. Figur 28 (omfattende figurene 28A og 28B) er et flytskjema over en foretrukket utførelsesform av foreliggende oppfinnelse.

I. GENERELL BETRAKTNING

A. Det generaliserte system og fremgangsmåte

I grove trekk tillater systemet og fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse en kunde å kjøpe eller å leie en eller flere gjenstander som er lagret i et låst kabinett uten hjelp av butikkpersonalet. Datamaskinen styrer transaksjonen, tillater adgang til kabinettet kun for de kunder som har riktig adgangsnummer, holder øye med samtlige aktiviteter under transaksjonen og gir kunden en kundekvittering ved slutten av transaksjonen hvis antallet av gjenstander som fjernes fra kabinettet av kunden er lik antallet av gjenstander som innleses i datamaskinsystemet av kunden. Deretter går kunden til utsjekkingsdisken i supermarkedet med de valgte gjenstander og kundekvitteringen. Den ansatte ved utsjekkingsdisken bestemmer hvorvidt antallet av gjenstander som kunden har er lik antallet av gjenstander som er angitt på kundekvitteringen. Ut s j ekkingspersonalet kan også kontrollere tittelen på gjenstandene som er opplistet på kundekvitteringen med de faktiske gjenstander som presenteres for å gi ytterligere kontroll. Kunden betaler så for gjenstandene som er på kundekvitteringen. Datamaskinsystemet kan også motta kundekvittering tilbake for derved å tilveiebringe ytterligere kontroll.

Idet det nå vises til figur 1, er et blokkskjema vist av de representative trinn som skjer under anvendelse av den generaliserte fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse. Det bør forstås at den foreliggende oppfinnelse kan anvendes for salget eller utleie av en hvilken som helst type av høypriset gjenstand som kan oppbevares i de låste kabinetter. Eksempelvis kan den foreliggende oppfinnelse anvendes for å selge eller leie ut høyprisgjenstander slik som parfyme, ur, smykker og andre gjenstander som har liten størrelse. Den kan også anvendes til å selge eller å leie ut gjenstander slik som videobånd, kompaktplater, videospillere, videokameraer eller lignende. Slik som anvendt her, omfatter uttrykket "film" hvilken som helst type av gjenstand som kan selges eller utleies ved hjelp av systemet. Uttrykket "filmbokser" omfatter videokassettspillere og hvilken som helst type av annen gjenstand som er forskjellig fra filmen som kan selges eller utleies ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Som vist i figur 1, er det første trinnet i systemet og fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse for brukeren å tilveiebringe et adgangskort og personlig identifikasjonskode til datamaskinen. Dette trinn indikeres med henvisningstallet 102. Datamaskinen bestemmer så hvorvidt et riktig aksesskort og kode er blitt tilveiebragt, som angitt med en blokk 104. Hvis svaret på dette spørsmålet er nei, tilveiebringer datamaskinen så en fremvisning på datamaskinskjermen til kunden med indikasjon om at et feil adgangskort og/eller personkode er blitt innmatet, som angitt med en blokk 106.

Hvis svaret på spørsmålet i blokk 104 er ja, spør datamaskinen så kunden hvilken type av transaksjon eller hva slags ytterligere informasjon som ønskes, som angitt med blokk 108. Kunden kan få ytterligere data fra datamaskinsystemet fremvist på fremviserterminalen (ikke vist) som gir en innholdsfortegnelse over de tilgjengelige gjenstander eller bestemte kategorier av tilgjengelige gjenstander, slik det måtte være ønskelig. Kunden kan også velge hvorvidt denne ønsker å kjøpe eller å leie gjenstander i et bestemt kabinett eller kabinetter.

Hvis kunden indikerer at denne ønsker å få adgang til et eller flere av kabinettene, som angitt med linje 109, bevirker datamaskinen så dørene til de valgte kabinetter å bli låst opp elektronisk og dørene til å bli åpnet elektromekanisk, som angitt med en blokk 110. Kunden har nå fri rådighet til å granske en hvilken som helst av gjenstandene på hyllene i de opplåste kabinetter. Kunden kan ta så meget tid som ønskelig for å foreta en hvilken som helst type av inspeksjon og/eller valg av slike gjenstander. Datamaskinen overvåker konstant stedet for en hvilken som helst gjenstand som fjernes fra hyllene. Denne Informasjon lagres på hardplaten (ikke vist) i datamaskinsystemet for arkiveringsformål. På denne måte holder datamaskinsystemet øye med samtlige aktiviteter som skjer under den tidsperiode fra hvilken kabinettdørene først åpnes inn til kabinettdørene elektronisk låses. Denne informasjon er kritisk for kontroll ifølge den foreliggende oppfinnelse, ettersom kunden er legalt ansvarlig for alle gjenstandene i kabinettet under tidsrammen når han eller hun har adgang til kabinettets indre.

Etter at brukeren har valgt de ønskede gjenstander fra kabinettene, leser han eller hun så identifikasjonsinformasjon på disse enheter tilbake i datamaskinsystemet, som angitt med en blokk 112. En passende måte å gjennomføre dette er å anvende en strekkodeleserpenn som bruker en avsøker over strekkodene som er plassert på de valgte gjenstander. Andre passende løsninger kan anvendes. Dette trinn tillater datamaskinen å identifisere gjenstandene som er blitt valgt, og å korrelere antallet av gjenstander som er blitt lest inn med antallet av gjenstander som er blitt fjernet fra hyllene, for derved å bestemme hvorvidt samtlige av gjenstandene som er blitt fjernet fra hyllene er blitt lest tilbake til datamaskinsystemet. Dette er et ytterligere kontrollnivå som tilveiebringes ved den foreliggende oppfinnelse. Informasjonen, som er relatert til gjenstandene som innleses, lagres av datamaskinen på hardplaten.

Etter at datamaskinsystemet har bestemt at samtlige av gjenstandene som er blitt fjernet fra hyllene er blitt lest inn i systemet, bevirker det dørene på de åpne kabinettene til å bli elektromekanisk stengt og til å bli elektronisk låst, som angitt med en blokk 116.

Hvis antallet av gjenstander som er blitt fjernet fra hyllene bestemmes til ikke å være lik antallet av gjenstander som innleses, bevirker datamaskinsystemet en beskjed til å bli fremvist for brukeren, som angitt med en blokk 118, som angir at brukeren bør fortsette å lese inn de resterende gjenstander. Bemerk at dørene på kabinettene som er blitt åpnet ikke vil bli lukket før brukeren har lest inn et antall gjenstander som er lik antallet av gjenstander som er blitt fjernet fra hyllene. På denne måte blir ansvaret hos brukeren som er blitt gitt adgang til de låste kabinetter ikke fjernet før brukeren har lest inn et antall gjenstander som er lik antallet av gjenstander som er fjernet fra hyllene. Dette virker som et ytterligere kontrollnivå i henhold til oppfinnelsen.

Etter at dørene i de åpnede kabinetter er blitt elektronisk låst, er ansvaret for innholdet i disse kabinetter ikke lenger den kundens ansvar som hadde adgang til disse kabinetter. Datamaskinsystemet utmater så en kundekvittering, som angitt med en blokk 120, som på et minimum inneholder antallet av gjenstander som er blitt valgt av brukeren. Kundekvitteringen kan også inneholde ytterligere informasjon, slik som den pris som brukeren skylder for kjøpet eller leien, og identifikatorer som indikerer gjenstandene som er blitt valgt av brukeren.

Kundene kan så fortsette med annen handling i supermarkedet eller lignende. Gjenstander som er blitt valgt kan legges i kundens kurv eller annen innretning som anvendes av kunden til å oppbevare gjenstandene som er kjøpt eller leid i butikken. Etter at kunden har fullført alle sine innkjøp, går han eller hun så til innsjekkingsdisken ved butikkens front. Kunden gir så kundekvitteringen til utsjekkingsdiskens operatør. Utsjekkingsdiskoperatøren kontrollerer for å være sikker på at antallet av kontrollerte gjenstander som kunden har i sin kurv er lik antallet gjenstander som er angitt på kundekvitteringen. Beløpet kan så beregnes av utsjekkings-diskoperatøren uavhengig, eller kan tas fra kundekvitteringen hvis slik informasjon er gitt. Kunden betaler så gjenstandene som er angitt på kundekvitteringen, som angitt med en blokk 122. Kunden tillates så å forlate butikken med kjøpte eller leide gjenstander.

Et valgfritt trinn ved foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe informasjon relatert til betalingen ved utsjekkingsdisken tilbake til datamaskinsystemet for derved å tilveiebringe et ytterligere kontrollelement. Dette er angitt med den stiplede blokken 124.

Det vil ses at den foreliggende oppfinnelse kan anvendes til å selge eller utleie gjenstander som har høy pris i et stort butikkmiljø. Tyveriproblemet som møtes med salg fra åpne hyller av slike gjenstander elimineres, ettersom kundeadgang til systemet ifølge foreliggende oppfinnelse kontrolleres. Dessuten holder datamaskinsystemet fullstendige registreringer over alle aktivitetene som skjer under den tidsramme når kabinettet først åpnes for den kunde som er gitt adgang inntil det tidspunktet når kabinettet lukkes. Kunden som oppnår adgang til kabinettene er legalt ansvarlig for innholdet i kabinettene under den tidsramme som kunden har adgang til kabinettene. Dette er en vesentlig del av søknads-reglene som kunden samtykker i for å få og forut for å bli gitt adgang til systemet. På denne måte har den foreliggende oppfinnelse en nøyaktig registrering av kundene som er gitt besittigelse av kontrollerte gjenstander som utleies eller selges, i henhold til den foreliggende oppfinnelse.

Dessuten fjerner den foreliggende oppfinnelse kravet til personale som behøves ved "butikk innenfor butikken"-løsningen. Som det vil ses, er den foreliggende oppfinnelse fullstendig automatisert og krever ikke nærværet av noe systempersonale for bruk av systemet ved kunden på noe transaksjonstrinn. Dessuten kan en kunde ikke lure perso-nalet, ettersom hvert transaksjonstrinn registreres av datamaskinen. Således i tilfellet hvor man har "en butikk innenfor butikken", kan en tyv ikke lure butikkpersonalet ved å distrahere dem og så ta gjenstanden under distraherings-perioden.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også et ytterligere kontrollnivå ettersom den ikke vil fjerne den legale ansvarlighet for adgang til systemet før kunden har innmatet et antall gjenstander som er lik antallet av gjenstander som er blitt fjernet fra hyllene. Dessuten kan den foreliggende oppfinnelse foreta en videoregistrering (ikke vist) av hele transaksjonen som kan lagres for arkiveringsformål.

En annen fordel som gis av den foreliggende oppfinnelse er at brukeren ikke trenger å betale for transaksjonen i henhold til den foreliggende oppfinnelse. I stedet blir transaksjonen betalt for av kunden ved utsjekkingsdisken sammen med samtlige andre kjøp- eller leieavtaler som er gjort av kunden under dennes besøk i butikken. Dette bør skilles fra butikk-innenfor-butikken-konseptet hvor kjøpet av de spesielle kontrollgjenstander må skje separat fra det store kjøpet av ukontrollerte gjenstander.

Som vist i figur 1 med den stiplede blokken 126, kan en kredittkortmulighet tilveiebringes med foreliggende oppfinnelse. I dette tilfellet presenterer brukeren kundekvitteringen til personen ved utsjekkingsdisken som bestemmer hvorvidt antallet av gjenstander som er indikert på kundekvitteringen er lik antallet av gjenstander som presenteres av kunden. Imidlertid blir den faktiske betaling for gjenstanden som enten er kjøpt eller leid utført av datamaskinen under anvendelse av en kredittkortdebiteringsprosedyre. I dette tilfellet vil datamaskinen automatisk debitere kredittkortkontoen for brukeren når kundekvitteringen trykkes. På denne måte trenger brukeren kun å tilveiebringe kunde eller kontrollkvitteringen ved kontrollpunktet for å være i stand til å forlate butikken.

Den foreliggende oppfinnelse er særlig nyttig innenfor utleieområdet, ettersom den kan tillate brukeren å returnere en utleid gjenstand direkte til systemet i henhold til foreliggende oppfinnelse. I blokkskjemaet ifølge figur IA bringer brukeren tilbake de utleide gjenstander til butikk en som er utstyrt med et system i henhold til foreliggende oppfinnelse. Brukeren innfører sitt adgangskort og sin personkode som datamaskinsystemet leser og korrelerer med sin lagrede informasjon for derved å bestemme hvorvidt en riktig kunde returnerer utleide gjenstander, som angitt med blokkene 150 og 152. Hvis brukeren ikke innmater et riktig adgangskort og/eller personkode, gir den foreliggende oppfinnelse en fremvisningsbeskjed som indikerer dette, som angitt med en blokk 154.

Etter at riktig adgang er inntruffet, leser leieren så inn i datamaskinen den identifiserende informasjon for de utleide gjenstander under anvendelse av innlesningsanordningen (slik som strekkodeleserpennen). Denne innlesningsoperasjonen tar i betraktning de gjenstander som returneres av leieren. Dette trinnet er angitt med en blokk 156.

Datamaskinen åpner så dørene til kabinettene, som angitt med en blokk 158, og tillater leieren å plassere enhetene som er blitt returnert i åpne steder på hyllene. Datamaskinen bestemmer så stedet for hylleplasseringen hvor de returnerte gjenstander plasseres. Datamaskinsystemet holder øye med samtlige av disse aktiviteter og lagrer dem elektronisk på hardplaten. Datamaskinsystemet vil ikke tillate kabinett-dørene å bli låst før det er en korrelasjon mellom antallet av innleste gjenstander og antallet av gjenstander som er plassert på hyllen, som angitt med en blokk 160.

Kunden har så fullført returtransaksjonen av de utleide gjenstander. Som angitt med en stiplet linjerubrikk 162, i det tilfellet at de utleide gjenstander er blitt returnert for sent, vil et sengebyr debiteres kundens konto, som vil bli belastet kunden når kunden så foretar en leietransaksjon. Med andre ord blir sengebyret satt på kundens konto. Sengebyret settes så på kundekvitteringen for neste leietransaksjon, slik at kunden vil måtte betale ved utsjekkingstelleren for dette sengebyret når han neste gang leier en gjenstand eller gjenstander. Det bør også bemerkes at dette sengebyret kan debiteres kundens kredittkortkonto ved hjelp av datamaskinen, som angitt med den stiplede linjerubrikken 164.

Den foreliggende oppfinnelse kan ivareta av gangen en kunde som er involvert med valget og kjøp/leie av gjenstander, og en strøm av leiekunder som sekvensmessig returnerer de utleide gjenstander på den måte som angitt i figur IA. Dette er vist i blokkskjemaform i figur IB. Som det vil ses i figur IB, kan kun en kunde av gangen være opptatt med kjøp og/eller leie av gjenstander fra de låste kabinetter. Grunnen til dette er at kunden som har adgang til de låste kabinetter og som er igang med kjøp eller leie er legalt ansvarlig for innholdet i de låste kabinetter under den tidsramme når kabinettene er opplåst for den kunde. Hvis man således skulle tillate flere enn en kunde adgang til et gitt låst kabinett av gangen, ville det være umulig å bestemme legalt hvilken kunde som var ansvarlig for innholdet av det låste kabinettet.

Imidlertid, som vist i figur IB, kan en jevn strøm av kunder returnere leide gjenstander til systemet samtidig som en annen kunde er opptatt med leien eller kjøpet av gjenstander fra det låste kabinettet. Prosedyren for å returnere disse leiegjenstander er omtalt ovenfor i forbindelse med figur IA. Imidlertid bør det bemerkes at kunden som er legalt ansvarlig for innholdet i det låste kabinettet må forsikre seg om at den person som er igang med å returnere en utleid gjenstand ikke uriktig fjerner en gjenstand fra det åpne kabinettet når denne kunde som er involvert med returen putter gjenstander tilbake på hyllen. Således må det være et visst samvirke mellom kunden som er Igang med å leie og/eller kjøpe gjenstander fra det opplåste kabinettet og kunden som er igang med å returere en utleid gjenstand og sette denne tilbake på hyllen i det ulåste kabinettet.

Bemerk at returen av leiegjenstander umiddelbart setter tilbake i sirkulasjon de utleide gjenstander slik at de kan leies på ny av en påfølgende kunde. Med andre ord blir de leide gjenstander ikke satt i en kasse eller separat område som skal behandles på et senere tidspunkt av systempersonalet. Dette ville innføre en forsinkelse ved å gjøre de returnerte gjenstander tilgjengelige for påfølgende utleie. Det ville også innføre kravet om ytterligere personalhånd-tering av de returnerte gjenstander. Bemerk at returen av utleide gjenstander ifølge det foreliggende system ikke krever noe inngripen fra systempersonalet. Med andre ord er det ikke noe personalkrav i forbindelse med de utleide gjenstander, og der er ikke noen forsinkelse med å gjøre de returnerte utleide gjenstander tilgjengelige for påfølgende kunder.

En multibrukerløsning for den foreliggende oppfinnelse er vist i blokkskjemaform i figur 1C. Som vist skjematisk er det tre låste kabinetter tilgjengelige for kunder som har riktige adgangskort og personkoder. Figur 1C viser skjematisk en versjon av den foreliggende oppfinnelse som har tre separate låsekabinetter, betegnet med kabinettene 1, 2 og 3. Det er to tidsrammer: tid 1 og tid 2. Under tid 1 gis kunde 1 adgang ved hjelp av datamaskinsystemet til kabinettene 1 og 2. Kunde 2 gis under tid 1 adgang til kabinettet 3. På denne måte blir kontrolltrekket ifølge foreliggende oppfinnelse, som gjør en individuell kunde legalt ansvarlig for Innholdet i kabinettet under sin valgtidperiode, bevart. Kunden 1 kan operere systemet under anvendelse av en første terminal (ikke vist), mens kunde 2 kan operere systemet under anvendelse av en andre terminal (ikke vist).

Etter at kunde 1 har fullført sitt valg i kabinettene 1 og 2, kunde 2 har fullført sine valg i kabinettet 3, er den første tidsrammen (tid 1) blitt fullført. Heretter låser datamaskinsystemet kabinettene 1, 2 og 3. Så bytter kundene 1 og 2 effektivt plasser. Under tiden 2, tillater datamaksinsystemet kunde 2 adgang til kabinettene 1 og 2, mens kunden 1 gis adgang til kabinett 3. Bemerk at i tid 2 gis to kunder eksklusiv adgang til et spesielt sett av kabinetter. Dette hindrer kontrollen som behøves ved å gjøre den bestemte kunden legalt ansvarlig for innholdet i et kabinett eller kabinetter under en spesiell tidsramme. Imidlertid tillater denne løsning at mer enn en kunde anvender hele systemet hvor hele systemet omfatter en flerhet av kabinetter, idet innholdet i visse av disse ikke er av interesse for en bestemt kunde på et gitt tidspunkt.

En generalisert versjon av systemet ifølge den foreliggende oppfinnelse er vist i bred blokkskjemaform i figur 2. Som vist omfatter systemet en datamaskinkonsoll, betegnet generelt med et henvisningstall 202 og en eller flere kabinettenheter betegnet generelt med henvisningstall 204', 204'', etc.

Idet der nå vises til datamaskinstyrekonsollen 202, er hjertet i denne en sentral behandlingsenhet (CPU) 204. Lager innretninger, slik som en hardplate 206 og en diskett 208 er koblet til CPU 204 for å tilveiebringe datalagring og datainnmatning.

På systemets inngangsside, er innmatningsinnretninger slik som en strekkodeleser 210 og et tastatur 212 tilveiebragt. Strekkodeleseren 210 er innmatningsanordningen som anvendes av kunden (ikke vist) til å få lest adgangskortet som kunden er gitt for adgang til systemet. I en foretrukket utførelses-form kan adgangskortet omfatte en strekkode som kan leses av strekkodeleseren 210. Strekkodeleseren 210 kan være i form av en strekkodepenn eller en holografisk avsøker. Alternativt kan leseren reagere på et smartkort.

I tillegg til adgangskortet, forsynes kunden med et personlig identifikasjonsnummer (personkode) som tillater systemet å bestemme hvorvidt personen som innehar adgangskortet faktisk er en kunde som tillates å ha adgang til systemet. Dette virker som et tilføyet beskyttelsesnivå for forlagte eller stjålne kort. Kunden innmater sin personkode (typisk 3 sifre) inn i systemet via tastplaten 212. Nevnte CPU 204 sammen-ligner så adgangskortdata og innmatet personkode med lagret data som befinner seg på hardplaten 206 til å bestemme hvorvidt kunden er en kunde som bør gis adgang til systemet.

Tastplaten 212 og strekkodeleseren 210 kan også anvendes av kunden for å styre operasjonen av datamaskinkonsollen så snart adgang er blitt oppnådd. Disse to innmatningsanord-ninger tillater kunden å oppnå brukerinformasjon (slik som lagerholdlister) samt å styre operasjonen av datamaskinkonsollen .

Utmatningssiden av datamaskinkonsollen omfatter datamaskinskjermen 214 som gir brukeren visuelt fremvist data som angir systemets operasjon og informasjon vedrørende systemet. En berøringsskj erm kan anvendes som kombinerer en datamaskin-operert skjermfremvisningsfunksjon med innmatningsfunksjon tilveiebragt av tastplaten 212.

En minifremviser i form av en mini-flytende krystallviser (LCD) er også tilveiebragt i tillegg til datamaskinskjermen 214. Nevnte mini-LCD 216 er under styring av nevnte CPU 204.

Nevnte LCD 216 plasseres typisk i et kabinett til å gi kunden bestemt informasjon. Den virker også som en visuell indikasjon av en alarmtilstand (slik som et stjålet kort eller innbrudd) som vil indikere at en viss operasjonsmodus har inntruffet.

En skriver 218 er koblet til nevnte CPU 204 via en buss. Skriveren 218 gir kundekvittering ved slutten av en transaksjon. Skriveren 218 kan også anvendes til å utmate andre typer av data, slik som lagerholdkontrolldata generert når systempersonalet besøker enheter på den angitte tid hver dag.

Datamaskinkonsollen kan også omfatte en fjernsynsfremviser 220 som er forsynt med video- og audiodata for fremvisning fra en videokassettspiller 222 under styring fra CPU 204. FJernsynsfremviseren 220 kan fremvise kortfilmer og andre annonseringer som er registrert på den kontinuerlige sløyfen i videokassettspilleren 222. Annonseringene kan enten være for selve systemet eller for andre varer eller tjenester som tilveiebringes av supermarkedet eller lignende i hvilket systemet er plassert. I tillegg kan fjernsynsfremvisningen fremviste bestemt informasjon som genereres av CPU 204 for betraktning av kunden og potensielle kunder. På denne måte kan den foreliggende oppfinnelse også virke som en annon-sering for seg selv og for andre varer og tjenester som tilveiebringes av butikken hvor den er plassert.

Enheter 214, 216, 218, 220 og 222 omfatter utmatningssiden av datamaskinkonsollen, som angitt med den stiplede rubrikk.

Der er også tilveiebragt et operatørtastatur 224 som er koblet til CPU 204. På et utpekt tidspunkt under hver forretningsdag, vil operasjonspersonalet fra systems eier besøke systemet for å ta innholdsfortegnelse og utføre andre diagnostiske og kundesaker. For å være i stand til å utføre disse forskjellige oppgaver, er et operatørtastatur 224 tilveiebragt innenfor datamaskinkonsollen for derved kun å være tilgjengelig for operatøren som har nøkler til å åpne konsollen. Operatørtastaturet tillater systempersonalet å være i stand til å la datamaskinsystemet gjøre visse oppgaver som ikke er tilgjengelige for kunden. Disse oppgaver inn-befatter å utføre en innholdsfortegnelsekontroll av samtlige kjøp eller leieenheter som er i de låste kabinetter. Det muliggjøres også at diagnostikk av systemets operasjon kan utføres. Det tillates også at systemets personale oppnår data for samtlige transaksjoner som har opptrådt under den gitte dag.

Der er også vist en telefon- eller kommunikasjonsforbindelse 226 som tillater nevnte CPU å bli koblet direkte til en sentral vertsdatamaskin (ikke vist). Dette tillater systemet å bli koblet med en vertsdatamaskin på et sentralt sted. Det tilveiebringes også muligheten for å bringe forskjellige systemer i nettverket gjennom et felles kommunikasjonsnettverk.

Ser man nå på et av kabinettene som styres av datamaskinkonsollen 202, omfatter kabinett 204' en bank av avfølere 240, 241, 242 og 243, etc. for hver av hyllene i kabinettet 204'. I forklarende hensikt skal det nå vises til banken av avfølere 240. Denne bank av avfølere er for den første hyllen i kabinettet. En avføler er tilveiebragt for hver av posi-sjonsstedene på denne hylle. Avføleren gir et elektrisk signal som indikerer nærværet eller fraværet av en gjenstand på dette spesielle hyllested. Disse data tilveiebringes over en buss til en grensesnittenhet 248. Disse data sendes så ved hjelp av grensesnittenheten 248 til nevnte CPU 204 via en buss. Bemerk at hver av hyllene i kabinettet 204 har en bank av nærværsdetektorer. På denne måte kan nærværet eller fraværet av gjenstander på de utpekte steder i kabinettet bestemmes på en kontinuerlig basis.

I tillegg til posisjonsnærværsdetektorene for bankene 240 til 243, omfatter kabinett 204' et elektronisk låssystem 250 og et elektromekanisk dåråpnings- og -lukkingsdelsystem 252. Bemerk at systemet også vedrører et system hvor det elektromekaniske døråpnings- og lukkingsdelsystemet 252 er eliminert, slik at kunde manuelt åpner de forskjellige dører i kabinettet som er blitt opplåst elektronisk av nevnte CPU 204 og tilhørende elektroniske låser 250, etc. Den elektroniske låsen 250 holder dørene i kabinettet låst såfremt ikke nevnte CPU 204 angir noe annet. På denne måte blir adgang til kabinettet 204' styrt av nevnte CPU 204.

Bemerk at CPU 204 kan oppta en flerhet av andre kabinetter 204'', 204''', etc. Der er ikke noen grense med hensyn til antallet av kabinetter som kan styres av nevnte CPU 204. Imidlertid indikerer markedsføringsbetraktninger at den foreliggende oppfinnelse typisk er mest kostnadseffektiv når det kun er noen få kabinetter 204', 204'', etc. for en gitt datamaskinkonsoll.

B. Supermarkedanvendelse

Figur 3 viser et blokkskjema som representerer lokaliseringen av et av systemene ifølge den foreliggende oppfinnelse i et konvensjonelt supermarked. Bemerk at bruken av uttrykket supermarked i denne søknad vedrører en hvilken som helst type av butikksituasjon hvor der er et kontrollpunkt som vil hindre kunden i å forlate butikken hvor kundekvitteringen inneholder informasjon som er forskjellig fra den som kunden presenterer ved kontrollpunktet for å bli tillatt å forlate stedet. Den foreliggende oppfinnelse eliminerer således behovet for butikken-innenfor-butikken-løsningen som anvendes i visse konvensjonelle supermarkeder og lignende.

Som vist i figur 3 er det foreliggende system plassert i det indre av supermarkedet slik at kunden må passere utsjekkingsdisken eller annet passende kontrollpunkt for å tillates å gå ut av supermarkedet med gjenstander som er oppnådd fra systemet. Henvisningstallet 304 angir systemet som er plassert innenfor supermarkedet 302. Der er fire utsjekkingsdisker 306' til 306''''. Kunden (ikke vist) går inn i butikken 302 gjennom dører 308' og 308''. Kunden passerer så gjennom en en-veis korsbom betegnet med henvisningstallene 310, som setter ham i en del av butikken 302 bak utsjekkingsdiskene, som angitt med henvisningstallet 312.

Kunden kan så foreta konvensjonell handling ved å velge gjenstander fra de åpne reoler (unummererte) og de andre fremvisningsdisker som finnes innenfor området 312 av supermarkedet. Han eller hun kan også kjøpe eller leie gjenstander fra systemet 304. Etter å ha fullført en slik kjøp- eller leietransaksjon under anvendelse av systemet 304, forsynes kunden med kundekvitteringen sammmen med gjenstanden som er blitt kjøpt eller leid fra systemet 304. Kunden presenterer kundekvitteringen ved en av utsj ekkingsdi skene 306' til 306"" for å bli tillatt å forlate området 312 i butikken og gå ut av butikken gjennom dørene 308' eller 308''.

Bemerk at systemet 304 kan tilveiebringes i et spesielt sted i supermarkedet 302 slik at adgang begrenses til systemet. Dette er vist med de stiplede linjer 314. Således kan ytterligere fysisk sikring tilveiebringes for derved å tillate kun autoriserte kunder å få adgang til et område i hvilket systemet 304 er plassert.

Som omtalt ovenfor virker utsjekkingsdisken som kontrollpunktet til å forsikre seg om at kunden ikke forlater butikken såfremt ikke antallet av enheter som er angitt på kundekvitteringen er lik antallet av enheter som kunden har. Typisk, hvor kontanter er betalingsmåten, betaler kunden for de enheter som er blitt kjøpt eller leid ved utsjekkingsdisken. I den situasjon hvor en kredittkortløsning er blitt tilveiebragt slik at kontrollkonsollen automatisk debiterer kundens kredittkortkonto ved fullførelsen av transaksjonen, virker imidlertid utsjekkingsdisken kun som et kontrollpunkt. Det vil forstås at i en slik situasjon kan utsjekkingstelleren erstattes av et kontrollpunkt hvor en ansatt i butikken er stasjonert for å kunne kontrollere kundekvitteringene og ikke å motta noen betaling fra kunden.

II. DEN SPESIELLE UTFØRELSESFORM MED FILMUTLEIE.

Figur 4 viser et perspektivriss av kabinettet for et representativt eksempel av en filmutleiemaskin som anvender systemet og fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse. Idet det nå vises til figur 4, omfatter den representative utførelsesform av filmutleieversjonen av systemet og fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse en datamaskinkonsoll 202 og to kabinetter, det første betegnet 204' og det andre betegnet 204''. Enhetene, som er modulære i form, står hosliggende hverandre for derved å skape et visuelt inntrykk på brukeren som en enkelt enhet. Sammen-kobl ingsledninger mellom de forskjellige tre moduler som utgjør denne versjon av systemet er skjult fra kunden.

Idet der først vises til datamaskinkonsollen 202, ville det ses at den omfatter et kabinett generelt betegnet med 400 som har sidepartier 402 og frontpartier 404. Toppen og ryggen, som ikke er vist, er Innelukket. Idet der vises til front-partiet 404, er søknadsformularer og skrevet materiale som vedrører operasjonen og innholdsfortegnelsen for enheten plassert I spalter 406 plassert på frontbunnpartlet av fronten 404. Kunden eller den potensielle kunde kan få adgang til disse skrevne materialer uten å ha adgang til den faktiske operasjon av systemet. Det er tilveiebragt en dokument spalte 408 over spaltene 406 som virker som en type av "postkasse" for systemet. Kunden kan innføre et utfylt søknadsformular eller en kundeklage eller refusjonsanmodning i denne spalte 408. På denne måte kan kunden gi skriftig kommunikasjon til systempersonalet, og kan også søke medlemskap til systemet når systempersonalet ikke er tilstede. Hvis en anmodning om en refusjon skyldes en gyldig årsak, kan selskapets stab, under sitt daglige besøk, programmere datamaskinen til å bevilge nevnte refusjon til kunden ved å trekke fra et beløp fra hans neste betaling.

Et skrivebrett som kan trekkes ut av brukeren til å gi en skriveflate er også innbefattet i frontdelen 404 av kabinettet. Normalt vil dette brett være i sin tilbaketrukne posisjon og derved ikke å hindre kunden i å være i stand til å plassere seg direkte mot operasjonsoverflaten på konsollen 412.

Som vist på operasjonsoverflaten av konsollen 412, er det tilveiebragt en tastaturplate 212, som har en flerhet av taster. Også tilstede på tastflaten er strekkoder som kan leses av strekkodeleserpennen 210 som er koblet til datamaskinkonsollen ved hjelp av en ledning eller forbindelses-snor 414 for derved å gi en elektronisk buss mellom strekkodeleserpennen og elektronikken som befinner seg i datamaskinkonsollen 202. Fremviser skjermen 214 som er koblet til datamaskinen er tilveiebragt i en skråstilt bakre overflate 416 av kabinettet. En spalte 418 er tilveiebragt på over-flaten 416 for å tillate skriveren som befinner seg innenfor datamaskinkonsollens 202 indre og forsyne brukeren med den trykte kundekvitteringen.

F j ernsynsf remvi seren 220 er plassert i en øvre del av datamaskinkonsollen 202. Bemerk at videokassettspilleren 222 ikke er vist, ettersom den befinner seg innenfor datamaskinkonsollen 202. Plasseringen av fjernsynet 220 tillater personer som er andre enn kunden å betrakte hva som fremvises selv når kunden blokkerer det som vises på skjermen 214, hvilket typisk skjer når kunden opererer datamaskinkonsollen 202.

Idet der nå vises til det første modulære kabinettet 204', vil det ses at det omfatter en øvre del som har seks hyller 420, 421, 422, 423, 424 og 425. Trekantformede delere er tilveiebragt langs hver av hyllene 420-425 for derved å definere steder hvor videobånd (ikke vist) av enten VHS, Beta eller 8 mm-format eller lignende kan plasseres. Hver av disse hyller 420-425 omfatter også nærværsdetektorer som indikerer elektronisk til datamaskinkonsollen 202 nærværet eller fraværet av en gjenstand på det spesielle hyllestedet.

Dører 430 (vist i den åpne stilling) og 432 (vist i den lukkede stilling) tillater datamaskinkonsollen 202 å hindre kundeadgang til innholdet i kabinett 204'. Elektroniske låser innbefattende elementer 434 og 436 vist på henholdsvis dørene 430 og 432, opererer i forbindelse med tilhørende elektroniske låseelementer som befinner seg i et kabinett 438 som er anbragt midtveis langs hyllen 422. Kabinettet 438, i tillegg til å inneholde det elektroniske låsdelsystem 250 (ikke vist), omfatter også nevnte mini-LCD 216 som angitt med henvisningstall 440. Nevnte mini-LCD 216 kan fremvise bestemt kundeinformasjon under styring fra datamaskinkonsollen 202. Nevnte LCD 216 kan forsyne kunden med en hvilken som helst tilsiktet melding. Representative meldinger er slik som "døren er åpen", "velkommen", "det følgende er en spesialitet idag", etc. Bemerk at LCD 216 tillater datamaskinkonsollen 202 å gi en melding som vil ses av kunden når kunden gransker innholdet i kabinettet og ikke lenger direkte betrakter datamaskinfremviseren 214.

Et kabinett 204' omfatter også en nedre seksjon som har dører 450 og 451. Elektroniske låskomponenter 452 og 453 er tilveiebragt på henholdsvis dører 450 og 451 for derved å tillate datamaskinkonsollen 202 å kontrollere kundeadgang til gjenstandene som befinner seg i denne nedre seksjon. Bemerk at den nedre seksjonen er større i format. Den nedre seksjonen er konstruert til å oppta videokassettspillere som kan fremvise, men ikke ta opp videoprogrammer (også benevnt "filmbokser" (movie boxes)). Således kan kunden leie den maskin som behøves for å fremvise videobåndet som kan leies fra den øvre delen av kabinettet 204'. En flerhet av trekantformede deler er tilveiebragt langs hyllen 454 som befinner seg ved bunnen av den seksjon som lukkes av dørene 450 og 451. Der er tilveiebragt en nærværsdetektor (ikke vist) for hvert av stedene som er definert av disse trekantformede delere. Trekantformede delere krever at filmmaskiner stables vertikalt når de plasseres i kabinettet 204'. Bemerk imidler tid at filmmaskinen kunne like gjerne stables i et horison-talt forhold hvis ytterligere delhyller var tilveiebragt.

Et andre kabinett 204'' er også tilveiebragt. Ettersom den representative utførelsesform som er vist i figur 4 er tegnet i målestokk, vil det ses at den er omtrentlig 50$ mindre i bredde enn kabinettet 204'. Den har en øvre seksjon 460 og en nedre seksjon 462. Den øvre seksjonen er omsluttet av et par dører, likesom den nedre seksjonen 462. Kundeadgang til disse deler av kabinettet 204'' styres således av disse dører og de elektriske låsene som styres av datamaskinkonsollen 202.

Den øvre seksjonen 460 anvendes til å lagre filmer, mens den nedre seksjonen 462 anvendes til å lagre filmbokser. Bemerk at i dette eksempel av kabinettene er der fire hyller i den øvre seksjonen for filmer, og to hyller i den nedre seksjonen 462 for filmbokser.

Den modulære fremstilling i henhold til foreliggende oppfinnelse vist i figur 4 er kun for illustrerende formål. Den foreliggende oppfinnelse er på ingen måte begrenset til det spesielle eksempel som er vist, og omfatter en hvilken som helst spesiell løsning som kan anvendes til å tilveiebringe fremgangsmåten og systemet ifølge den foreliggende oppfinnelse. I dette henseende skal det vises til figur 5, som viser et perspektivriss av et multi-bruker kontrollert reolsystem for et supermarked. Denne bildemessig illustrasjon av anvendelsen av den foreliggende søknad på supermarkedmiljøet, er vist for å illustrere det faktum at den foreliggende oppfinnelse kan anvendes for et meget automatisert supermarked eller del av dette.

Som vist er det tilveiebragt fire datamaskinkonsoller eller-terminialer (benevnt terminalene I, II, III og IV). Hver av disse terminaler styrer samtlige kabinetter eller rom som har dører, hvilke dører skal beskrivende merkes eller nummereres. Kontrollene over et spesielt rom og dør forblir med den samme terminalen så lenge som en bestemt kunde har fått adgang til det spesielle rommet, inntil slikt tidspunkt som datamaskinen er i stand til å lukke dørene igjen.

Kunden kan anmode om åpning av en hvilken som helst bestemt avdel ingsdør, endog på den andre siden av konsollen og reolen. Datamaskinen vil utløse de elektroniske låser og kunden vil manuelt åpne døren, så snart han har ankommet til den spesielle avdelingen. Ettersom dørene ikke svinger til åpen tilstand automatisk, vil ingen oppmerksomhet trekkes mot det faktum at låsene er av, for derved ikke å skape en sikkerhetsrisiko under denne korte tiden som brukeren bruker til å ankomme til den spesielle avdelingsdøren som er låst opp på hans anmodning. På denne måten kan kunden ikke få adgang til -innholdet som befinner seg bak disse dører, såfremt ikke kunden er i stand til å aksesse den riktige terminal og motta tillatelse av terminalen til å åpne dørene. Bemerk at der er kabinetter på hver av side av raden som er definert ved denne utførelsesform. På denne måte vil denne lange radoppstilling kunne erstatte en konvensjonell åpen reolrad som finnes i et typisk supermarked. Andre løsninger av den foreliggende oppfinnelse kan forestilles. Figur 2 viser et blokkskjema over systemet ifølge den foreliggende oppfinnelse. Dette blokkskjema kan anvedes i filmutleiemaskinutførelsen som er beskrevet. Bemerk at en ytterligere mikroprosessor (ikke vist) kan tilveiebringes for hvert av kabinettene 204', etc. Disse ytterligere mikro-prosessorer vil fordele databehandlingskravene fra nevnte CPU 204 ned til et lavere nivå i systemet. Dette vil tillate behandling og skje i kabinettene 204', etc. Denne behandling vil redusere behandlingsbelastningen som plasseres på nevnte CPU 204. De behandlede data kan så leveres til nevnte CPU 204 via grensesnittet 248 og den tilhørende buss. Figur 6 viser en foretrukket utførelsesform av adgangskortet som anvendes av kunden til å få adgang til datamaskin konsollens 202 operasjon. Som vist i figur 6 omfatter kortet 602 bestemte data. Disse data kan omfatte kundens navn som angitt med henvisningstallet 604, og firmalogo angitt med henvisningstallet 606. I tillegg er adgangsnummeret på kortet innbefattet. I det viste eksempel på figur 6, er adgangsnummeret i form av et strekkodet nummer som angitt med hakene 608. Bemerk at den magnetiske remsen kunne erstatte strekkodene .

Brukeren innmater strekkodetallet fra adgangskortet ved å bevege avsøkningsdelen av strekkodeavsøkerpennen 210 over strekkoderegionen 608 på kortet 602. Denne avsøknings-operasjon bevirker strekkodeavsøkningspennen 210 til å frembringe et elektronisk signal som indikerer den strekkode som avsøkes. Strekkodetallet kan være et hvilket som helst tall som ønskes for å tillate brukeren å presentere det første stykke av informasjon til systemet som vil resultere i adgang. Bemerk som omtalt ovenfor at brukeren også vil måtte inntaste sin personkode for at adgangsprosedyren skal fullføres. Strekkodetallet kan omfatte flere sifre som angir den spesielle maskinen på hvilken kortet er autorisert til å bli anvendt. Det kan også omfatte ytterligere sifre som indikerer spesielle kabinetter som brukeren vil bli gitt adgang til. Det kan også omfatte et Individuelt adgangstall som er blitt tilegnet brukeren. Ytterligere typer av data kan tilveiebringes. Ettersom en automatisk avsøkningsinnretning anvendes, kan strekkoden ha 10 til 20 sifre hvis høy sikkerhet kreves.

Figur 7 visr en alternativ utførelsesform for adgangskortet 602 ifølge foreliggende oppfinnelse. Som vist i figur 7 er adgangskortet i form av et såkalt "smartkort" som inneholder et halvlederelement som er innleiret deri, hvilket lagrer ytterligere identifikasjonsinformasjon og/eller data som kan anvendes gjensidig av datamaskinkonsollen 202. Idet der nå vises til figur 7, vil der ses at "smartkort"-versjonen av adgangskortet 602 omfatter det innleirede halvlederelementet som angitt med den stiplede rubrikken 702. Halvlederelementet kan ikke bare inneholde den permanent innleirede informasjon, men kan også utleses av datamaskinkonsollen 202, men den kan også inneholde informasjon som kan modifiseres ved et samvirke mellom kortet 602 og datamaskinkonsollen 202. Eksempelvis kan "smartkortet" innbefatte den mengde av penger som brukeren allerede har betalt inn i systemet. Denne mengde vil automatisk bli redusert ved hver transaksjon som brukeren foretar. På denne måte vil den foreliggende oppfinnelse ikke kreve at brukeren betaler kassereren, ettersom betalingen vil skje ved å debitere kontoen som befinner seg i "smartkortet".

Etter som adgang til systemet er en meget viktig komponent for å hindre tyveri, kan likeledes andre beskyttelsesplaner anvendes. Eksempelvis kan datamaskinen omfatte en avsøker som krever at en kunde plasserer sin hånd på en plate, hvilket vil medføre en positiv identifikasjon basert på fingeravtrykk eller lignende. Brukerens øye kan avsøkes av en avføler for å indikere en enestående signatur som tilveiebringes av blodkar-strukturen i øyet. Dessuten er det også mulig å anvende stemmeidentifikasjonsprosedyrer. Hvilke som helst av disse løsninger kan medføre elimineringen av adgangskortet 606.

En representativ strekkodelesepenn 210 er vist i figur 8. Ledningen 414, som forbinder pennen 210 med datamaskinkontrollen 202, tillater det elektroniske signalet som indikerer strekkodene som er blitt avsøkt, å bli sendt. Avsøkningsdelen av pennen 210 er ved leseenden angitt generelt med henvisningstall 802. Denne ende av pennen 210 omfatter et vindu som hvilket lys kan mottas når brukeren fysisk beveger pennen over strekkodedelen av adgangskortet 602, vil mønsteret som tilsvarer strekkoden 608 bevirke endringer i spenningsnivået på en transduser som befinner seg i pennen 210, hvilket forsterkes av elektronikk som befinner seg i den datamaskinstyrte konsollen 202 til å frembringe et digitalt signal som indikerer strekkoden som avsøkes. Bemerk at ved denne løsning må brukeren fysisk bevege strekkodelese-pennen over strekkodedelen på adgangskortet 602 for at den riktige avlesning av strekkoden skal skje.

En strekkodelesepenn 210 som er vist i figur 8, kan erstattes av en holografisk avsøker som er vist skjematisk i figur 10. Avsøkeren som er angitt generelt med henvisningstallet 902, har et avsøkningsvindu 904 som er anbragt i en monterings-overflate 906. Brukeren fysisk gnis eller fører adgangskortet 602 over avsøkningsvinduet 904 i en hvilken som helst ønsket retning, som angitt med piler 908. Det holografiske optiske system som befinner seg i avsøkeren 902 tillater det holografiske bildet å bli oppfanget fra kortet 602 uansett retningen som kortet føres over avsøkningsvinduet 904. Dette medfører færre problemer, hvorved muliggjøres større varia-sjon i kundeoperasjon til å frembringe den ønskede avsøk-ningsoperasjon av koden.

I tillegg til disse versjoner av strekkodeleseren 210, vedrører den foreliggende oppfinnelse magnetisk avsøkere. Magnetiske remser er tilveiebragt enten på fronten eller ryggsiden av adgangskortet, som vist med den magnetiske remsen 1002 vist i figur 10. Den magnetiske remsen 1002 kan inneholde en magnetisk versjon av aksesskoden. Den magnetiske remsen kan leses av en hvilken som helst passende type av leser som vanlig anvendes med kredittkort og lignende. På denne måte vil kunden fysisk innføre kortet i leseren. Leseren ville så lese den magnetiske kode som befinner i den magnetiske remsen 1002. Etter at denne prosess var blitt fullført, ville den magnetiske leseren så fysisk skyve kortet ut slik at brukeren kunne ta tilbake i sin varetekt.

Adgangsmodusen ifølge foreliggende oppfinnelse er nå beskrevet i detalj. Idet det vises til figur 11, som er et flytskjema over operasjonens adgangsmodus, vil det ses at brukeren først ser inn adgangskoden fra adgangskortet 602 inn i strekkodeleseren 210 som angitt med en blokk 1102. Heretter innmater brukeren sin personkode via tastplaten 212 eller ved å anvende strekkodeleseren 210 i forbindelse med strekkode-symboler som er tilstede nær tastplaten som tillater brukeren å indikere bestemte bokstaver ved å føre pennen over disse spesielle symboler, som angitt med en blokk 1104. Nevnte CPU 204, som har bevirket adgangstallet og personkodetallet som er blitt innmatet til å bli lagret i et register (ikke vist), aksesser så den spesielle kundeinformasjon som er angitt ved denne aksess eller adgangskode og personkodetall som er lagret på hardplaten 206 som angitt med en blokk 1106.

Hvis kontrollen som utføres i blokk 1106 angir at et feilaktig adgangstall er blitt innmatet eller at den lagrede informasjon vedrører adgangstallet angir at kortet er stjålet eller mistet-, vil en passende fremvisning tilveiebringes til brukeren på datamaskinskjermen 214, som angitt med en blokk 1108. Nærmere bestemt kan nevnte CPU 204 også bevirke at en ytterligere fremvisning skjer. Eksempelvis som angitt med rubrikk 1110 kan nevnte CPU 204 bevirke at der tennes et blinklys for varsling av stjålet kort, hvilket blinklys er tilveiebragt på datamaskinkonsollen 202 eller på et fjernt-liggende sted som kan aktiveres for derved å alarmere butikkpersonalet om at kunden som forsøker å få adgang til systemet har et stjålet adgangskort. I tillegg kan den uriktige adgang bevirke et fjernsynskamera og en tilhørende videoopptaker til å bli aktivert for derved å filme individet som forsøker å få adgang til systemet med et stjålet adgangskort, som angitt med en blokk 1112.

Antar man at et riktig adgangs- og personkodekorttall ble innmatet og at informasjonen som er lagret i hardplaten 206 ikke indikerte at noen andre handling skulle foretas, fremviser nevnte CPU så en valgmeny, som angitt med en blokk 1114. Denne valgmeny tillater at kunden enten starter prosessen med å kjøpe eller å leie gjenstander. Den tillater også at kunden får ytterligere informasjon fra systemet vedrørende hva de tilgjengelige gjenstander er, eller informasjon vedrørende systemets operasjon. På dette trinn har kunden fått adgang til systemet. Kunden vil fortsette å ha adgang til systemet inntil kunden angir noe annet.

Nå som kunden har fått adgang til systemet, vil han eller hun nå være i posisjon til å gjøre en av tre ting: (1) indikere til systemet at adgang til et eller flere av kabinettene ønskes, (2) oppnå informasjon fra systemet vedrørende innholdsfortegnelse over gjenstander som er tilgjengelige eller informasjon vedrørende aspekter ved gjenstander som er tilgjengelige, og (3) oppnå informasjon eller brukervennlig veiledning vedrørende systemets operasjon.

Idet der nå vises til figur 12, som viser et blokkskjema over kundevalgmodusen for operasjonen av foreliggende oppfinnelse, forsynes brukeren med valgmenyen, som angitt med blokk 1114. Valgmenyen kan tillate brukeren å velge en av tre operasjonsmodi som omtalt ovenfor.

Idet der refereres først til den modus som forsyner brukeren med ytterligere informasjon vedrørende operasjonen av systemet ifølge foreliggende oppfinnelse, angir brukeren at slik ytterligere informasjon ønskes, som angitt med en blokk 1202. Nevnte CPU forsyner så en kunde med en meny som angir de forskjellige ytterligere typer av informasjon som kan tilveiebringes, som angitt med en blokk 1204. Brukeren velger så en av menygjenstandene, som angitt med blokker 1206, 1208 og 1210.

Idet der først vises til menygjenstanden 1206, innfører brukeren så en samvirkende fremvisningssekvens, som angitt med en blokk 1212 som gir brukeren en "brukervennlig" opplæring om de spesielle aspekter ved systemoperasjonen om hvilken brukeren ønsker å oppnå ytterligere informasjon. Denne gjensidig påvirkende læresekvens kan anvende tekst og videogenerert grafikk til å forklare operasjonen til brukeren. Både monokrome og fargefremvisninger kan gis til brukeren. Brukeren fortsetter gjennom instruksjonen med en selvhastighetssatt modus, som tillater Instruksjonen å skride frem kun så hurtig som brukeren finner det passende. I tillegg kan læringen settes opp på en slik måte at den reagerer på brukerfeil ved å modifisere presentasjonsordenen av informasjon basert derpå. På denne måte kan operasjonen av foreliggende oppfinnelse læres til brukeren på den mest effektive måte som er mulig, ettersom den vil være i stand til å reagere på vanlig opptredende problemer som kan skje i brukerforståelse basert på reaksjoner fra brukeren. Brukeren kan gå ut av opplæringsprogrammet på et hvilket som helst tidspunkt, som angitt med utgangsblokker 1214. Alternativt kommer utgangsblokken 1214 opp ved slutten av opplæringen, hvilket bevirker kunden til automatisk å gå tilbake til valgmenyen 1114, som vist i figur 12.

En andre menydel 1208 og den tredje menydelen 1210 kan operere på samme måte. Bemerk at presentasjonen av informasjon ikke må opptre i en opplæringsmessig løsning. Med andre ord kan informasjonen fremvises til brukeren på en likefrem grafisk måte, slik at brukeren bare kan lese informasjonen og så gå ut av programmet.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører å anvende opplærende programvare for å tillate en kunde å oppnå maksimal for-ståelse av operasjonen av den foreliggende oppfinnelse i løpet av en minimumsmengde av læretid. De forskjellige programmer som er tilveiebragt kan oppdateres og kan skreddersys for et gitt driftsmiljø. Det er innlysende at et hvilket som helst type av språk kan anvendes slik at systemet kan skreddersys for et spesielt land og/eller kultur.

En andre modus som kan velges av brukeren er den som vedrører innholdsfortegnelsen i systemet. Som angitt med en blokk 1220, kan brukeren oppnå fra CPU 204 ytterligere informasjon vedrørende det tilgjengelige innhold i systemet. Så snart denne ytterligere informasjon anmodes, blir en meny tilveiebragt til kunden som angir de forskjellige typer av innholdsinformasjon som kan oppnås, slik som angitt med en blokk 1222.

Etter den foreliggende oppfinnelse konstant holder følge med statusen for hver av gjenstandene som er i kabinettet, og også holder øye med hver av gjenstandene som er blitt solgt eller utleid, kan på et gitt tidspunkt i tid tilveiebringe til brukeren en fullstendig innholdsfortegnelse over gjenstander som er tilstede i kabinettene og i den spesielle utleiesituasjon, gjenstander som er tilegnet det spesielle systemet for utleie (og også hvorvidt de er tilstede i kabinettet eller er ute på leie). Disse to tilgjengelige innholdsfortegnelsesllster er angitt henholdsvis med blokker 1224 og 1226. Det er innlysende at hver av disse innholdsfortegnelsesllster er uhyre nyttige for forbrukeren og gjør systemet meget brukervennlig, ettersom de ikke krever at brukeren skal se gjennom samtlige kabinetter for å bestemme hvorvidt en gitt gjenstand er tilstede. Dessuten kan innholdsfortegnelseslisten tilveiebringes med muligheten for å angi stedet i et spesielt kabinett hvor en spesiell innholdsfortegnelsesgjenstand kan finnes. Et annet trekk som er tilgjengelig i leiesituasjonen er å tilveiebringe en indikasjon av når en spesiell leiet gjenstand planlegges å bli returnert. På denne måte kan kunden reservere en leie-gjenstand inntil 10 dager i forveien, og vil bli belastet når han foretar sin reservasjon.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også ytterligere typer av innholdsfortegnelsesllster som er uhyre bruker-vennlige og hjelpefulle for kunden. Eksempelvis, som angitt med en blokk 1228, kan en innholdsfortegnelse over de mest hyppig solgte eller leide gjenstander over en gitt tidsperiode gis til kunden.

Denne innholdsfortegnelsesliste angir disse gjenstander fra den mest populære nedad. Andre typer av innholdsfortegnelses- lister basert på andre kundekjøp eller leievaner på det gitte system kan tilveiebringes til kunden. Eksempelvis kan kunden gis en innholdsfortegnelse over den mest hyppig valgte gjenstand av en spesielle kategori (for filmer omfatter slike kategorier westernfilmer, komedier, science fiction, etc). Dette er angitt med en blokk 1230.

Med hensyn ti innholdsfortegnelser for bestemte kategorier, kan den foreliggende oppfinnelse tilveiebringe innholdsfortegnelsesllster for bestemte kategorier. Eksempelvis, som angitt med en blokk 1232, kan den foreliggende oppfinnelse tilveiebringe en innholdsfortegnelse over samtlige gjenstander som i øyeblikket er tilstede i systemet for en gitt kategori. Alternativt kunne denne innholdsfortegnelsesliste være en indikasjon over samtlige gjenstander for denne gitte kategori som er tilegnet denne spesielleenheten (ikke vist) i det tilfellet hvor enheten virker i en utlelemodus i motsetning til en salgsmodus.

Bemerk at ettersom den foreliggende oppfinnelse holder en konstant innholdsfortegnelse, blir disse innholdsfortegnelsesllster som er tilgjengelige for brukeren konstant oppdatert ettersom utleieenheter bringes tilbake eller ettersom systemet fosynes med nye varer av systempersonet. Således er disse innholdsfortegnelsesllster dynamisk basert på den foreliggende tilstand i systemet. Bemerk at dette ikke krever at systemet skal være i forbindelse med vertsdatamaskinen for å være i stand til å gi silke oppdaterte innholdsfortegnelsesllster.

Kundekjøp eller leiemønsteret som går utover det system som er involvert, kan også anvendes til å generere Innholdsfortegnelsesllster. Nærmere bestemt kan slike lister som angir de to mest hyppig kjøpte eller sette filmer i et gitt lokale eller region tilveiebringes for kunden på anmodning som angitt med blokken 1234. Disse innholdsfortegnelser kan brekkes opp i henhold til visse produktkategorier, eller kan brukkes opp i henhold til spesielle typer av kunder, slik med aldersgrupper, familiestørrelse, etc. På denne måte kan kunden anvende disse innholdsfortegnelsesllster til å hjelpe til med valget av gjenstander for enten kjøp eller leie. Disse lister vil gi kunden oppdatert markedsinformasjon som vanligvis ikke er tilgjengelig for kunden. På denne måte hjelper den foreliggende oppfinnelse kunden med valgprosessen ved å gi kunden informasjon som normalt ikke er tilgjengelig for han eller henne.

Etter at kunden har anvendt hele den innholdsfortegnelses-inf ormas jon som ønskes, går han eller hun ut av programmet, som angitt med en blokk 1236. Deretter går programmet tilbake til valgmenyen 1114. Kunden kan nå gå inn i en av de andre operasjonsmodi eller kan gå ut av systemet.

Den tredje operasj onsmodus som kan velges av en kunde som gjør bruk av valgmenyen 1114 er den med faktisk valg av gjenstander som befinner seg i de låste kabineter 204',

etc. Som vist i figur 12, involverer det første trinnet i denne operasjonsmodus at nevnte CPU 204 anmoder brukeren om hvilke kabinetter som bør være opplåst for derved å tillate at inspeksjon og valg kan skje. Bemerk, som angitt med blokk 1250, at visse kabinetter kan være utenfor rekkevidde for brukeren, basert på adgangskodeinformasjon eller informasjon lagret på hardplaten basert på tidligere transaksjoner eller lignende. Som angitt med en blokk 1252, indikerer brukeren så hvilke kabinetter som skal opplåses. Nevnte CPU 204 sender så et elektronisk signal over bussen til grense-snittet 248 på de forskjellige kabinetter som er involvert for derved å bevirke de respektive elektroniske låser 250 til å opplåse kabinettdørene for de spesielle kabinetter som er blitt valgt. Brukeren kan så åpne dørene på de låste kabinetter enten manuelt eller ved hjelp av det elektromekaniske døråpnings- og lukkingssystemet 252 (hvis tilstede). Dette er angitt med blokker 1254 og 1256.

Med. kabinettdøren på de ønskede kabinetter opplåst, er nå kunden i stand til å granske og fjerne hvilke som helst av gjenstandene som er lagret i disse kabinetter. Som angitt med blokken 1258, vil CPU 1204 kontinuerlig overvåking fjerningen av gjenstander fra kabinettet, og lagre elektronisk sekvensen av fjerninger ved stedene for gjenstanden som ble fjernet fra hyllene. Ettersom brukeren tillates å fjerne gjenstanden fra kabinettet uten å kjøpe eller leie disse, er brukeren fri til å studere disse på den samme måte som han eller hun er i stand til å studere disse i en situasjon med åpne hyller. Dette er særlig viktig innenfor videobåndleieforretning, ettersom brukere ofte feilaktig velger en film som de ikke ønsker. Med den flerhet av filmtitler som er tilgjengelig, er det uhyre vanlig at en kunde velger en film ved feiltakelse, kun for å finne ut senere at det var i realiteten en annen film som kunden ønsket. Ettersom den foreliggende oppfinnelse tillater kunden å fjerne filmen og å studere den forut for leie eller kjøp av denne, blir kundens feiltagelser unngått, hvilket medfører betydelig mindre kundemisnøye og tap knyttet til returnering av gjenstander som var leiet eller kjøpt, men som ikke var ønsket.

Etter at kunden har fullført og inspeksjonsprosessen, må han eller hun lese inn i datamaskinkonsollen gjenstandene som er blitt valgt. Som angitt med en blokk 1260, skjer dette ved at brukeren leser inn strekkodeangivelser som fremkommer på gjenstandene som velges under anvendelse av strekkodelese-pennen 210. Denne strekkodeleseoperasjon er lik den som anvendes med adgangskortet. Datamaskinsystemet lagrer identifikasjonsmateriale som leses inn i systemet. Det anvender denne informasjon til å beregne mengden av penger som kunden skylder. Det anvender også dette til å modifisere innholdsfortegnelseslisten som er tilstede. Til sist korrelerer den hvorvidt antallet av gjenstander som er blitt fjernet fra hyllene under inspeksjon og valgprosessen er lik antallet av gjenstander som er blitt lest inn i systemet. Samtlige av disse trinn er angitt med blokken 1260.

Hvis antallet av gjenstander som leses inn ikke er lik antallet av gjenstander som er blitt fjernet fra hyllene, beveger programmet seg til en blokk 1262. Blokken 1262 hindrer brukeren i å frigjøre sitt legale ansvar for innholdet i kabinettet. Dessuten vil kabinettet ikke være elektronisk låst før brukeren har matet inn samtlige av gjenstandene som er blitt fjernet fra hyllene. En visuell f remvi sningsbeskj ed tilveiebringes for brukeren. Denne fremvisningsbeskjed kan enten være på skjermen 214 eller på LCD-fremviseren 216, eller begge.

I tilfellet at en kontroll av antallet av gjenstander som er blitt lest inn er lik antallet av gjenstander som er blitt fjernet fra- hyllene, tillates nevnte CPU 204 så å låse kabinettdøren under anvendelse av de elektroniske låser 250, som angitt med en blokk 1264. Ved dette tidspunkt, er brukeren ikke lenger legalt ansvarlig for innholdet i kabinettene som tidligere var opplåst. Dessuten fullfører dette valgoperasjonsmodusen ifølge den foreliggende oppfinnelse, som angitt ved en blokk 1266.

Forberedelsen av kundekv it ter ingsoperasj onsmodusen skal nå beskrives. Idet der nå vises til figur 13, som er et blokkskjema over kundekvitteringsmodusen ifølge foreliggende oppfinnelse, er det første trinnet 1266, som angir full-førelsen av valgoperasjonsmodusen. CPU 204 frembringer så en kundekvittering som angir antallet av gjenstander som kunden har fått fra systemet, som angitt med en blokk 1302. Dette er minimumsmengden av informasjon som kan tilveiebringes på kundekvitteringen, ettersom kontrollpunktet vil behøve å vite denne informasjon for å tillate brukeren å gå ut av supermarkedet.

Imidlertid, som angitt med en stiplet blokk 1304, kan den foreliggende oppfinnelse også tilveiebringe den ytterligere informasjon på kundekvitteringen som følger: En beskrivelse av gjenstandene som er blitt valgt av brukeren, det beløp som kunden skylder for de valgte gjenstander, eller navnet og identifikasjonstallet for brukeren.

Ved kontrollpunktet presenterer kunden kundekvitteringen til den butikkansatte for kontrollformålet. På et minimum av tid kontrollerer den butikkansatte antallet av gjenstander som er angitt på kundekvitteringen med antallet av kontrollerte gjenstander som kunden har i sin varetekt. Kun hvis denne kontroll er positiv, vil kontrollpunktpersonen tillate at kunden passerer, som angitt med blokk 1306. Ved en penge-kontant-basert transaksjon eller hvor betaling fra kunden skjer ved kontrollpunktet (eller utsjekkingsdisken), må den butikkansatte også beregne det pengebeløp som kunden skylder. Som angitt med en blokk 1308, kan dette skje enten ved å tilveiebringe denne informasjon om det beløp som skyldes på kundekvitteringen, eller ved å la den butikkansatte beregne det beløp som skyldes ved utsj ekkingsdisken. I situasjoner hvor spesielle gjenstander faller i spesielle priskategorier, er sistnevnte ikke et problem. Imidlertid er en av mulig-hetene med den foreliggende oppfinnelse å justere prisen for en spesiell gjenstand som kjøpes eller leies avhengig av tidspunktet på dagen eller dagen i uken eller eksistensen av et salg. Følgelig forestilles det at den foretrukne modus vil være å ha prisinformasjonen angitt på kundekvitteringen.

Den foreliggende oppfinnelse kan også innbefatte et kreditt-kortsystem. Her vil systemet, som anigtt med den stiplede blokk 1310, automatisk debitere kundens kredittkortkonto basert på det beløp som skyldes for den spesielle transaksjon som er involvert. Denne automatiske debitering reduserer muligheten for at kunden ikke vil betale ved kontrollpunktet (utsjekkingsdisken). Dette kan også være en fordel i den situasjon hvor den person eller de personer som eier systemet ikke er de samme som den eller de som eier supermarkedet, og supermarkedet ikke ønsker å være finansielt ansvarlig for å innsamle de penger som skyldes på kundekvitteringene, men kun ønsker å være ansvarlig for å kontrollere for å være sikker på at antallet av gjenstander som fjernes fra butikken er lik antallet av gjenstander som er angitt på kundekvitteringen. Uansett kan den foreliggende oppfinnelse omfatte kredittkort som anvender den løsning som nettopp er angitt.

Den foreliggende oppfinnelse omfatter også en tilbake-koblingssløyfe fra kontrollpunktet (utsjekkingsdisk) tilbake til systemet som vedrører kundekvitteringer som følger. Som angitt med en stiplet linjeblokk 1312, kan utsjekkingsdisk-operatøren innmate informasjonen fra kundekvitteringen under forløpet med å avslutte kundens andre transaksjoner. Alternativt kan denne informasjon innleses i en avsøker (ikke vist) som gir denne informasjon gjennom nevnte CPU 204. I den ene eller annen situasjon blir kundekvitteringsinformasj onen sendt tilbake til nevnte CPU 204. CPU 204 lagrer så den informasjon for registreringsholdformål. Denne anvender også denne informasjon for å utføre en kontroll for å fullføre innholdsfortegnelsekontrollprosessen, som angitt med en stiplet linjeblokk 1314. På denne måte blir et ytterligere kontrollnivå tilveiebragt til systemet ifølge foreliggende oppf innelse.

Returen av utleieenheter er blitt omtalt ovenfor med hensyn til figur IA. Den samme løsning som angitt i figur IA, anvendes i denne spesielle utførelsesform av foreliggende oppfinnelse brukt for utleie av filmer og filmbokser.

Figur 14 viser i blokkskjemaform forskjellige trinn som tas av systempersonalet under deres daglige visitt til stedet for systemet ifølge foreliggende oppfinnelse. Idet der nå vises til figur 14, besøker systempersonalet systemet på en periodisk basis. I tilfellet av den spesielle utførelsesform ifølge foreliggende oppfinnelse anvendt på utleie av filmer, skjer dette vanligvis på en daglig basis. Bemerk at kunden ikke tillates å få adgang til enheten bortsett fra når butikken er åpen for handel. Følgelig behøver vedlikeholds personalet Ikke å besøke systemet på de dager når butikken er stengt.

Den første oppgaven for systempersonaler er å utføre en visuell inspisering av hele systemet for å være sikker på at der ikke er noen skade på dette og at alt syntes å virke, som angitt med en blokk 1402. Deretter kan vedlikeholdspersonalet utføre en hvilken som helst av de følgende funksjoner. Disse funksjoner er vist opptredende i en sekvensmessig orden. Bemerk imidlertid at ordenen som de fremkommer er kun i forklarende hensikt, og at disse spesielle oppgaver kan reorienteres avhengig av de gitte omstendigheter som vedlikeholdspersonalet møter.

Først, som angitt med en blokk 1404, utfører vedlikeholdspersonalet en innholdsfortegnelseskontroll av systemet. Denne innholdsfortegnelseskontroll involverer å anmode om en slik innholdsf ortegnelseskontroll på operatørtastaturet 224, som angitt med en blokk 1406. Nevnte CPU 204 bringer så opp en innhol dsf ortegne1seskontroll-anvendelse-delrutine som bevirker at en fremvisning tilveiebringes på datamaskinskjermen 214, som indikerer hyllestedene hvor gjenstander i øyeblikket er på plass. De opptatte posisjoner angis med passende symboler, slik som X, i et to-dimensjonalt mønster som tilsvarer hyllestedene i et gitt kabinett som det tas innholdsfortegnelse av.

Som angitt med en blokk 1410, foretar vedlikeholdspersonalet så en visuell samsvarighet mellom enhetene som faktisk er på hyllene 1 det bestemte kabinett som det tas innholdsfortegnelse av og kontrollmerkene som fremvises på datamaskinskjermen 214. Vedlikeholdspersonalet er umiddelbart i stand til å fortelle hvilke av nærværsdetektorene som feilfunksjonerer ved å bestemme nærværet eller fraværet av en enhet på den to-dimensjonelle fremviseren på datamaskinskjermen 214 som ikke er i overensstemmelse med nærværet eller fraværet av en enhet på det aktuelle angjeldende hyllestedet. Denne test er uhyre viktig, ettersom den sikrer at innholdsfortegnelses-inf ormas] onen som holdes av datamaskinen over en gitt tidsperiode er nøyaktig. Som angitt ovenfor vil CPU 204 ifølge foreliggende oppfinnelse konstant holde følge med samtlige av endringene eller bevegelsene av gjenstandene i kabinettene, sammen med samtlige andre aspekter som er relatert til aktivitetene som skjer i systemet. Hvis CPU 204 ikke er forsynt med nøyaktig informasjon vedrørende nærværet eller fraværet av gjenstander på et spesielt hyllested, er det klart at informasjonen som lagres av CPU 204 ikke nøyaktig gjengir hva som er skjedd. Dette er årsaken til at en innholdsfortegnelse må foretas på en daglig basis ettersom data for angjeldende tidsperiode ville være suspekt hvis en lengre innholdsfortegnelsesperiode blir utført.

I tilfellet at vedlikeholdspersonalet oppdager at en av nærværsdetektorene feilfunksjonerer (se også figur 17), fjerner han eller hun så baksiden av angjeldende kabinett.

(Gjenstandene fra denne spesielle hyllen er da fjernet.)

Datamaskinen holder øye med denne fjerning. Deretter fjernes hyllen 175 0. En ny hylle 1750 monteres i kabinettet. Denne modulære konstruksjonen er nyttig ettersom den muliggjør at reparasjon i realiteten kan skje bak i butikken og ikke på det sted hvor systemet er plassert. Det minsker også den mengde av tid som behøves for slikt vedlikehold. Etter at hyllen 1750 ("elektro-planke") er blitt innsatt og testet for å være sikker på at den fungerer riktig, kan datamaskinen deretter gjøre om igjen sin innholdsfortegnelse for derved å oppdatere den foreliggende innholdsfortegnelse som eksisterer, som angitt med en blokk 1412.

Vedlikeholdspersonalet utfører hver av disse kabinett-innholdsfortegnelser på kabinettene som er tilstede i systemet. I tillegg, i en situasjon hvor systemet anvendes til å selge i motsetning til å utleie enheter, kan vedlike-holdspersonell fylle opp enheten og få nevnte CPU til å ta på ny sin innholdsfortegnelse for denne oppfyllingsoperasjon. Dette oppfyllingstrinn er angitt med en blokk 1414.

Vedlikeholdspersonalet kan så utføre diagnostikk på systemet ved å kjøre et diagnostikkprogram for å bestemme om der er noen andre feil ved operasjonen av systemet. Denne diagnostikk-testing er angitt med en blokk 1416. Diagnostikkprogrammene kan skrives for således å utspørre de forskjellige kontrollinjer og busser i systemet til å bestemme hvorvidt de nøyaktige kommunikasjoner og styring skjer. Den kan også anvendes til å utspørre hvilke som helst kommunika-sjonsforblndelser som forbinder systemet ifølge foreliggende oppfinnelse med vertsterminalen eller med utsjekkings-terminalene eller lignende. Det som er viktig her, er at diagnostikkprogrammene kan anvendes til å hjelpe vedlikeholdspersonalet til å utføre forskjellige testfunksjoner.

Etter å ha utført diagnostikkprogrammene som angitt med blokk 1416, må vedlikeholdspersonalet så utføre datainnhentings-oppgave som angitt med en blokk 1418. Datainnhentingsoppgaven involverer å få samtlige data som vedrører inneværende dags transaksjoner lastet på disketten som befinner seg i diskett-drivinnretningen 208. Informasjonen som er lastet på denne diskett kan så transporteres ved hjelp av den fysiske transport av diskettmagneti ske media fra systemet til vertsdatamaskinstedet eller ved å sende informasjonen over en telefon- eller datamaskinforbindelseslinje (datamaskinen kan også programmeres til å utføre "lossing" daglig på en visst tidspunkt og automatisk). Informasjonen som er lagret på disketten anvendes så på vertsdatamaskinstedet som angitt med en blokk 1420, til å oppdatere informasjonen som befinner seg på vertsdatamaskinen (ikke vist). Informasjonen som befinner seg på vertsdatamaskinen kan anvendes til å utføre statistisk analyse av tendenser som opptrer på det spesielle angjeldende systemet. Det kan også anvendes for innholdsfortegnelses-kontrollformål , slik at vedlikeholdspersonalet ville vite hvilke ytterligere gjenstander som bør tas ut til systemet under det neste besøk for innholdsfortegnelseskomplettering. I tillegg tilveiebringer den mekanismen hvorved vedlikeholdspersonalet kan oppdatere filene som befinner seg på hardplaten 206. Som angitt ovenfor er informasjonen som befinner seg på hardplaten en arkivkopi av samtlige transaksjoner og all kundeinformasjon og innholdsfortegnelsesinformasjon vedrørende det spesille systemet. Derfor vil informasjonen som vedrører kundene konstant endre seg, og disketten kan anvendes som en datatransmisjonsmekanisme til å oppdatere kundeinformasjon fra vertsdatamaskinen til hardplaten 206 som er tilstede i systemet. Alternativt kan en kommunikasjonsforbindelse tilveiebringes mellom systemet og vertsdatamaskinen for derved å eliminere behovet for diskettdriv-innretnlngen 208. Oppdateringen av hardplateinformasjonen som anvender diskettløsningen er angitt med en blokk 1422, mens bruken av en kommunikasj onsf orbindelse mellom systemet og vertsdatamaskinen er angitt med den stiplede linjeblokken 1424.

En annen funksjon som vedlikeholdspersonalet har, er å tilveiebringe instruksjon til potensielle kunder vedrørende oppnåelse av adgangskort til systemet ifølge den foreliggende oppfinnelse. Som angitt med en blokk 1426, vil datamaskinfremviseren 214 periodisk og/eller på anmodning fremvise tidspunktet på dagen som vedlikeholdspersonalet vil være tilstede ved systemet til å svare på potensielle kunde-spørsmål vedrørende oppnåelse av adgangskort og utfylling av medlemskapssøknader. Det bør forstås at den potensielle kunde også kan fylle ut et søknadsformular og putte det i spalten som befinner seg i datamaskinkonsollen når vedlikeholdspersonalet ikke er tilstede. For imidlertid å gjøre systemet så brukervennlig som mulig, blir et spesielt tidspunkt på dagen fastsatt hvor vedlikeholdspersonalet er tilstede for å hjelpe den potensielle kunden med å utfylle søknadsformularet og med å lære den potensielle kunde hvorledes man skal betjene systemet. Som angitt med en blokk 1428, kan datamaskinsystemet også ha et program som kan aksesses av den potensielle kunde slik at den potensielle kunden kan gis informasjon vedrørende utfylling av formularet og vedrørende systemets operasjoner. Dette salgsprogram kan gis til kunden via datamaskinfremviseren eller kan gis periodisk over fjernsynsmonitoren for derved å tiltrekke potensielle kunder til å bli medlemmer av systemet.

Som angitt tidligere kan systemet ifølge foreliggende oppfinnelse forbindes med en vertsprosessorenhet-datamaskin via en kommunikasjonsforbindelse. Den kan også forbindes med andre systemer via et kommunikasjonsnettverk. Dette er vist i skjematisk form i figur 15. Idet der vises til figur 15, er et system 1 som angitt med henvisningstallet 1502 forbundet via en felles buss 1504 med en vertsprosessorenhet-datamaskin 1506. Et system 2 angitt med henvisningstallet 1508 er også forbundet med vertsprosessorenhet-datamaskinen 1506 via buss 1504. Et system 3 betegnet med et henvisningstall 1510 er også forbundet med vertsprosessorenhet-datamaskinen 1506 via buss 1504. På denne måte kan vertsprosessorenhet-datamaskinen 1506 kommunisere direkte med hvert av systemene 1 til og med 3 i dette nettverksystemet. Dessuten kan i visse forbindelser systemene kommunisere med hverandre ved hjelp av den felles bussen 1504.

Det bør forstås at denne nettverkdannende oppstilling tilsikter bruken av andre typer av nettverkløsninger, slik som st j ernenettverk, sirkelnettverk, og trenettverk. Dette, tillater vertsprosessorenhet-datamaskinen 1506 å opprettholde en konstant innholdsfortegnelse over aktivitetene som skjer på de forskjellige systemer 1502. Hvis kunden ønsker å motta automatisk avregning for gjenstandene som kjøpes eller selges, bør vertsprosessorenhet-datamaskinen 1506 også kunne tilveiebringe avregningsmulighet. På denne måte, vil kreditt-kortfunksjonen kunne integreres i systemet ifølge foreliggende oppfinnelse.

Et system i et gitt lager kan også bringes i nettverk med forskjellige utsj ekkingsdi sker slik at informasjonen ved-rørende kundekvitteringene automatisk kan tilveiebringes til systemet for innholdsfortegnelse og kontrollformål. Idet der nå vises til figur 16, er en slik løsning vist i blokkskjemaform. Et system betegnet med henvisningstallet 1602 er forbundet via en felles buss 1604 til en flerhet av utsjekkingsdisker, omfattende utsjekkingsdisk 1, 2 og 3. Utsjekkingsdisk 1 er angitt med henvisningstallet 1606, utsjekkingsdisk 2 med henvisningstallet 1608 og utsjekkings-terminal 3 med henvisningstallet 1610.

Utsjekkingsdiskene får informasjonen som befinner seg på kundekvitteringene som leveres inn på disse steder. Denne inf ormas j on - kan samles (lagres for transmisjon i et blokk-format), eller kan tilveiebringes i en seriestrøm til systemet 1602 over buss 1604. Under den ene eller annen løsning mottar system 1604 informasjon som indikerer kundekvitteringer som er mottatt ved kontrollpunktene og mottar også ytterligere informasjon vedrørende det faktiske beløp som er betalt av kunden og lignende. I dette tilfellet gis ytterligere kontrollnivå til systemet ifølge foreliggende oppfinnelse, ettersom en kunde som forsøker å unngå betaling for en gjenstand som er valgt, vil bli detektert. Bemerk at under den foreliggende oppfinnelse, vil en slik kunde få sin transaksjon angitt på systemet. Hvis kunden var i stand til å returnere videobåndet uten at utsjekkingsdisken fikk vite om det, kan han imidlertid være i stand til å unngå betaling selv om systemet visste at han faktisk fjernet båndet fra systemet. Således kan det være mulig at kunden kan lure systemet, men det er umulig for kunden å stjele noen gjenstander fra systemet.

Systemet som er vist i figur 16 kunne også tillate systemet ifølge foreliggende oppfinnelse å bli elektronisk integrert i elektroniske lagerholdkontrollsystemer som anvendes i visse supermarkeder i dag. Disse elektroniske^lagerholdkontroll systemer tillater automatisk innholdsfortegnelse av butikken til å bli holdt løpende basert på kjøpsvaner hos kundene. Det tillater også plassene for gitte gjenstander på hyllene til å bli endret på det sentrale datamaskinstedet. Dette kunne tillate systemet ifølge den foreliggende oppfinnelse å bli integrert i slike systemer ved bruken av en slik nettverkdannende løsning.

Nærværsdetektoren som anvendes til å bestemme hvorvidt en gjenstand er tilstede eller fraværende på et gitt hyllested er vist i en utførelsesform i figur 17. Figur 17 er et sideriss av et av hyllestedene. Som man vil se har en øvre hylle 1704 anbragt på sin underside en bestrålingslampe 1706. Lampen 1706 er typisk montert for å ikke være synlig for kunden som står foran kabinettet og som velger gjenstander fra kabinettet. Hensikten med lampen 1706 er dobbel. For det første virker den til å belyse gjenstander som er i kabinettet. Dernest tilveiebringer den en lyskilde som detekteres av en optisk detektor 1708 på en hylle 1750 som er plassert i den nedre hyllen 1706 i hulrom 1768 i "detekterings"-posi-sjonen, slik at en optisk detektor 1708 er anbragt under og er riktig bragt i overensstemmelse med en åpning 1752 for gjennslipp av lysenergi.

Lysstrålene 1754 fra lampen 1706 projiseres på den nedre hyllen 1704. Når et objekt hvis nærvær skal detekteres ikke er tilstede på hylleplassen som defineres av lysåpningen 1752 og den optiske detektor 1708, vil lysstrålene 1754 ikke være blokkert av objektet som skal detekteres. Følgelig vil lysstrålene 1754 kunne passere gjennom åpningen 1752 og bestråle den optiske detektoren 1708. Belysningen driver den optiske detektoren 1706 til en første eller "deteksjons"-tilstand. Imidlertid vil det kunne forstås at plasseringen av en gjenstand ved dette hyllested på nedre hylle 1704 blokkerer lyset fra å nå den optiske detektoren 1708. Denne blokkering av lyset medfører en tilstandsendring i utmatningen av signalet fra detektoren 1708 til den andre eller "fråværs"-tilstanden. På denne måte, blir optiske deteksjons-teknikker anvendt ifølge den foreliggende oppfinnelse til å detektere nærværet eller fraværet av en gjenstand på et gitt hyllested.

Bemerk at hyllen 1750 som har optisk detektor 1708 er fjernbart anbragt innenfor den nedre hyllen 1704. På hyllen 1750 er anbragt (ikke vist i figur 17) tilsvarende optiske detektorer for de andre hylleposisjonssteder på den nedre hyllen 1704. For vedlikehold er hyllen 1750 lett fjernbar av systempersonalet gjennom kabinettsbakdør 1760. En justerings-enhet 1762 omfattende en justerbar skrue 1766 og en innvendig gjenget blokk 1764 er tilveiebragt i hulrommet 1768 slik at hyllen 1750 kan plasseres riktig for at den optiske detektoren 1708 skal kunne på riktig måte bringes i overensstemmelse med åpningen 1752.

Det skal imidlertid forstås at nærværsdetektoren ikke er begrenset til en optisk løsning. Alternativt kunne en trykk-eller kapasitansdetektor anvendes. Trykkdetektoren ville detektere den fysiske vekt av enheten på det gitte hyllestedet. En kapasitans-detektor ville på den annen side detektere nærværet av massen på grunn av endringen i kapasi-tansen som ville bli resultatet. Kapasitansdetektorer anvendes typisk med elevatorer hvor brukeren ikke behøver å trykke på knappen på elevatoren for at elevatoren skal detektere nærværet av en persons finger. Alternativt kunne også en "kontakt" aktivert mikrobryter anvendes, idet denne mikrobryter blir aktivert når en gjenstand plasseres ved, på eller i et forutbestemt område.

Dessuten kunne en vektdetektor anvendes til å detektere nærværet av et objekt som skal detekteres. Den kunne utføre nærværsdeteksjonsfunksjonen. I tillegg ville den også detektere hvorvidt et objekt hvis nærvær detekteres har riktig vekt (innenfor et definert vektområde). Dette er viktig ettersom kassettboksen uten en kassett kunne detekteres .

Nærværsdetektoren kunne også omfatte en informasjonsleser som kunne lese informasjon fra objektet hvis nærvær detekteres. Informasjonen kunne være tilstede på objektet på en hvilket som helst passende måte, slik som strekkode eller holografiske formater. I tillegg til detektering av nærværet av et objekt, kunne identiteten av objektet også bestemmes. Dette ville tillate datamaskinen å gi ytterligere innholdsfor-tegnelseskontrol 1 utover kun nærværsdeteksjon. Identitets-informasjon kunne anvendes på hvilket som helst passsende formål.

II. EN VIDEOKASSETT OG VCR-UTLEIE-UTFØRELSESFORM

Figurene 18 til og med 28 vedrører et bestemt videokassett og VCR-leiesystem og fremgangsmåteutførelsesform ifølge foreliggende oppfinnelse. Disse figurer byr på bestemte aspekter ved denne utførelsesform. Det vises også til figur 1 til 17. Figurene 18 til og med 28 angir bestemte detaljer og/eller forskjeller som er tilstede i denne utførelsesform, sammenlignet med hva som fremgår av det generaliserte system samt fremgangsmåte ifølge foreliggende oppfinnelse, beskrevet under henvisning til figur 1 til 17. Figur 18 er et generelt blokkskjema over grensesnittet 248 ifølge denne utførelsesform. Det bør forstås at figur 18 i realiteten angir i nærmere detalj visse aspekter ved grense-snittet 248 ifølge foreliggende oppfinnelse vist i figur 2 og omtalt ovenfor. Hensikten med figur 18 er å illustrere disse spesielle aspekter ved grensesnittet 248.

Idet der nå vises til figur 18, er en seriegrensesnittbuffer 1802 som har en RS 232-format serieport 1804 koblet til CPU 204 og gir data på en buss 1806 til prosessor 1808. CPU 2304 sender kommandoer og data til grensesnitt 248 og mottar data fra grensesnittet 248. Seriedata på buss 1804 utsettes for buffervirkning ved hjelp av seriegrensesnlttbufferen 1802, og tilveiebringes når det kreves til prosessor 1808 via buss 1806. En to-veisbuss 1810 forbinder prosessoren 1808 med en buffer 1812. Bufferen 1812 virker til å bufferbehandle data mellom prosessoren 1808 og inn- og ut-innretninger som er koblet til bufferen 1812. Nærmere bestemt utfører bufferen 1812 buffervirkning på data mottatt fra prosessoren 1802 til å bli levert via en buss 1814 til LCD-fremviser 216. Likeledes leverer en buss 1816 data fra buffer 1812 til velger-elektronikk 1818. Velgerelektronlkktrinn 1818 anvendes for en flerhet av kontrollfunksjoner, slik som å låse kassett-kabinettdørene via en buss 1820, låse VCR eller "filmmaskinen"-spillerkabinettdørene via en buss 1822, eller å styre via en buss 1824 holdemagnetene eller elektro-magnetene som anvendes til å holde kabinettdørene åpne når kunden har adgang til kabinettets innhold (ikke vist).

Buffertrinn 1812 tjener også til å buf f erbehandle avspørringskommandoer fra prosessoren 1808 som sendes via en buss 1832 til fotoavfølerdekoderne 1830 (hvilken avspørring gir nærværsdata) i de forskjellige kabinettsområder (se kabinett 204' i figur 2) som det tas innholdsfortegnelse av ifølge den foreliggende oppfinnelse. Omtalt ovenfor i foribndelse med figur 17, virker f otoavfølerdekoderne 1830 til å bestemme nærværet av et objekt (slik som en kassett, VCR-spiller, kompaktplate og lignende) på et bestemt hyllested. Dette muliggjør at den foreliggende oppfinnelse kan utføre en innholdsfortegnelse over innholdet i hvert kabinett under dens kontroll.

Figur 19 viser et mer detaljert blokkskjema over seriegrense-snlttbuf feren 1802 og prosessoren 1808 i figur 18. Som vist i figur 19, er serieutgangsbufferen 1802 koblet til to serie-linjer betegnet RS1 og RS2, som omfatter RS232 serieporten 1804 i figur 18. Serieutgangsbufferene 1802 vist i figur 19 er den samme som den vist i figur 18. Prosessoren 1808 omfatter samtlige av de ytterligere systemkomponenter som er vist i figur 19.

Nærmere bestemt omfatter prosessoren 1808 en prosessor 1902 som virker som styreenheten. En systemklokke 1804 tilveiebringer via en linje 1906 klokkesignaler anvendt av prosessor 1902 i dens kontrollfunksjoner. Et vakthundtr inn 1908 forsynes med statusinformasjon via en linje 1910 som er forbundet med serieutgangsbufferen 1802. Vakthundtrinnet i 1908 gir, i henhold til den mottatte statusinformasjon, tilsvarende statusinformasjon til prosessor 1902 via en linjen 1912. Denne statusinformasjon tillater prosessoren 1902 å vite at den har mottatt inngangsdata fra CPU 204 via seriebussen 1804. På denne måte kan prosessoren 1902 oppnå inngangsdata bufferbehandlet i serieutgangsbufferen 1802 via en databuss 1914. I tillegg tjener vakthundtrinnet 1908 til å sette igang på ny prosessoren 1902 når data ikke mottas fra CPU 204 under en valgt tidslengde. Dette sikrer at grense-snittet 248 ikke henges opp på grunn av elektriske eller atmosfæriske impulser eller interferens.

Databuss 1914 virker som datahovedveien for prosessoren 1808. Den er koblet til serieutgangsbufferen 1802, et EPROM 1916, et RAM 1918, og en parallell utgangsbuffer 1920.

En adressebuss 1922 er tilveiebragt. Denne adressebuss 1922 tillater prosessoren 1902 å gi bestemtadresseinformasjon til nevnte EPROM 1916, RAM 1918, og den parallelle utgangs-bufferen 1920 slik at bestemte data kan leses eller leses ut til databuss 1808 på kommando.

En kontrollbuss 1924 er også forbundet med prosessoren 1902. Kontrolbussen 1924 tillater prosessoren 1902 å styre operasjonen av de andre forskjellige trinn som utgjør prosessoren 1808. Nærmere bestemt er prosessoren 1902 forbundet via kontrollbussen 1924 med et adressevalgtrinn 1926. I tillegg er prosessoren 1902 forbundet via kontrollbussen 1924 med et styrelogikktrinn 1928. Adressevalgtrinnet 1926 er forbundet via en kontrollinje 1930 med EPROM 1916. Adressevalgtrinn 1926 er forbundet via en kontrollinje 1932 med RAM 1918. Adressevalgtrinn 1926 i forbindelse med informasjonen som tilveiebringes av prosessoren på kontrollbussen 1924 tillater prosessoren 1902 å styre operasjonen av EPROM 1916, RAM 1918 og parallellutgangsbufferen 1920. Kontrollogikk 1928 via en kontrollinje 1934 som er koblet til serieutgangsbufferen 1802 tillater prosessoren 1902 å kontrollere operasjonen av serieutgangsbufferen 1802.

Nevnte EPROM 1916 og RAM 1918 tillater prosessoren 1902 å operere under lagret programkontroll for derved å frembringe bestemte datafunksj oner som er relatert til de data som mottas fra inngangsanordningene slik at prosessoren kan gi ønskede data til utgangsanordningene som er tilstede i denne utførelsesform. Den spesifikke operasjon av prosessoren 1902 er beskrevet i nærmere detalj med hensyn til figurene 22-28.

Prosessorsystemet 1808 er forbundet med buffertrinnene 1812 via buss 1810. Som vist i figur 19 er buss 1810 koblet til parallelle utgangsbuffere 1920. Parallelle utgangsbuffere 1920 tillater buffervirkning å finne sted mellom prosessoren 1902 og buffertrinnet 1812.

Idet der nå vises til figur 20, er et mer detaljert blokkskjema over bufferen i figur 18 vist. Velgerelektronikk-trinnet 1818 i figur 18 befinner seg også i den utførelses-form som er vist i figur 20. Buss 1810 som er vist i figur 19 omfatter en adressebuss 2002 og en databuss 2004 vist i figur 20. Adresseinformasjonen er tilveiebragt ved hjelp av parallelle utgangsbuf f er 1920 via adressebuss 2002 til en adressebuffer 2006. Data tilveiebringes ved hjelp av parallellutgangsbuffere 1920 via databussen 2004 til en databuffer 2008 og til et trykkvalgtrinn 2010 i figur 20. På denne måte kan prosessoren 1902 via parallellutgangsbuf f er 1920 kontrollere de forskjellige utgangsanordninger og oppnå data fra de forskjellige inngangsanordninger som er koblet til bufferen 1812 vist i detalj i figur 20.

Idet der først vises til LCD-fremviseren 216, er denne koblet til buss 1814. Som vist i figur 20 er buss 1814 forbundet med adressebuffer 2006 for mottakelse av adresseinformasjon fra prosessor 1902. Buss 1814 er også forbundet med et EPROM-trinn 2012. Et valglogisk trinn 2014 er forbundet med buss 1814. Det valglogiske trinn 2014 gir kontroll eller klargjør ingssingaler til EPROM-trinnet 2012 via en kontrollinje 2016. EPROM-trinnet 2012 kan lagre informasjon som kan tilveiebringes på buss 1814 på kommando.

Valglogikktrinn 2014 kontrollerer også operasjonen av andre inn- og ut-anordninger i denne utførelsesform. Nærmere bestemt blir solenoider anvendt til å låse kabinettene (eksempelvis kassett og spillere) og til å styre holdemagnetene som anvendes til å holde opplåste dører i en åpen tilstand styrt fra prosessoren 1902 via valgtrinnet 2014 og et buffertrinn 2018. Buffertrinnet 2018 mottar valgdata fra valglogikktrinnet 2014 via en kontrollinje 2020. Data fra prosessoren 1808 leveres via databuss 2004 til databufferen 2008. Disse data leveres så til bufferen 2018 via en to-veisbuss 2022. Bufferen 2018 leverer dette til de forskjellige solenoider og magneter (over busser 1820, 1822 og 1824, som vist i figur 18) under styring fra valglogikktrinnet 2014.

For å tillate den foreliggende oppfinnelse å utføre en innholdsfortegnelse over de forskjellige hyllesteder i kabinettene under dens kontroll, blir databuss 2004 koblet til fotoavfølerdekoderne 1830 (Ikke vist i figur 20). Operasjonen av f otoavfølerdekoderne er beskrevet ovenfor i forbindelse med figur 17. Data som mottas fra fotoavføler-dekoderne til indikasjon av nærværet av et objekt på et gitt hyllested, kan lagres i databuffer 2008 for senere tilveiebringelse tilbake til prosessoren 1902.

Data som indikerer nærværet av objekter på bestemte hyllesteder leveres tilbake til prosessoren 1902 via databuss 2004.

Prosessoren 1902 må også indikere når den ønsker å avspørre de optiske avfølere i et gitt kabinett. Et optisk avføler-valgtrinn 2010 mottar avspørringsinformasjon fra prosessoren 19 02 som indikerer sekvensen av hyller som skal avspørres. Andre utmatnlnger kan også forbindes med buffertrinnet 1812 vist i figur 20. Dette er angitt med buffer 1 (betegnet med henvisningstallet 2030) og buffer 4 betegnet med henvisningstallet 2032. Disse to buffere er koblet til en buss 2022. Valglogikktrinn 2014 tilveiebringer klargjøringsdata via en linje 2034 til buf fertrinnet 1 og valglogikktrinn 2014 gir klargj øringsinf ormasj on via en linje 2036 til buf fertrinnet 4. På denne måte kan valglogikktrinnet 2014 styre utmatningen av data lagret i buffer 1 eller buffer 4 til bestemte innretninger som er koblet til disse buffere (ikke vist) i tillegg kan en hvilken som helst annen type av ønsket utmatningsinnretning tilkobles. Det skal også forstås at disse buffere kunne gjøres to-veis-virkende slik den foreliggende oppfinnelse på en satsvis basis kunne motta informasjon fra kilder som befinner seg uten denne.

Et mer detaljert blokkskjema over fotoavfølerdekodertrinnet 1830 i figur 18 er vist i figur 22. Idet der vises til figur 22, er adressebuss 2002 og databuss 2004 forbundet med et radvalgtrinn 2102. I tillegg tillater en valglinje 2104 som er en del av buss 1832 buffertrinnet 1812 til å kontrollere datainnmatnings- og utmatningsfunksjoner.

Radvalgtrinn 2102 forbindes med de forskjellige hyller 240-243 (vist som representative eksempler). Radvalgtrinnet 2102 tillater prosessoren 1808 å avspørre de forskjellige hyllesteder for å bestemme nærværet av objekter på disse. Denne avspørringsoperasjon skjer på en rad-for-rad-basis. Fordelt behandling skjer for hver hylle som følger.

Idet der vises til det representative eksempel for hylle 240, blir et valg- og buffertrinn 2110 forblindet via en data- og valgbuss 2108 til radvalgtrinn 2102. Hver av de forskjellige optiske detektorer (betegnet LDR1 til LDR8) for bestemmelse av nærværet av et objekt på et gitt hyllested forbindes på seriemessig måte med valg- og buffertrinn 2110. Valg- og buffertrinn 2110 avspør hvert av disse steder på en seriemessig måte, slik at nærværet eller fraværet av et objekt på et gitt hyllested kan bestemmes. Denne steds- eller nærværs-informasjon leveres så ved hjelp av valg- og buffertrinn 2110 til radvalgtrinn 2102 på kommando.

Hver av hyllene i kabinettene som kontrolleres av den foreliggende oppfinnelse har et valg- og buffertrinn 2110 og tilhørende detektorer (LDR1-LDR8). Bemerk at et hvilket som helst antall av hyllesteder kan ivaretas av den foreliggende oppfinnelse. Åtte er vist kun for illustrasjonsformål.

Bemerk at valgtrinn 2102 derfor avspør på en seriemessig måte hver av hyllene i kabinettet. De forskjellige hyller har oppnådd data som indikerer nærværet eller fraværet av objekter på gitte hyllesteder for den hyllen. Denne fordelte løsning tillater nærvær sinf ormas j onen å bli levert til prosessoren 1808 på en ordnet måte slik at den ikke binder opp prosessoren 1808 under dens andre behandlingsoppgaver.

Systemprogrammet som anvendes av hoved CPU 204 er vist i blokkskj emaf orm i figurene 22A og 22B. Operasjone begynner med at elektrisk kraft innkobles, som angitt med et blokkskjema 2202. Kraft kan innkobles enten ved hjelp av en bryter som er koblet til kraftfordelingssystemet i butikken eller annet sted hvor den foreliggende oppfinnelse er plassert. Alternativt kan en tidsinnretning anvendes for automatisk å innkoble systemet ifølge foreliggende oppfinnelse på et gitt tidspunkt av dagen. En slik tidsbestemmelsesanordning (ikke vist) kan programmeres for derved å innkoble systemet ifølge foreliggende oppfinnelse på et gitt tidspunkt av dagen, slik som like før åpningen av supermarkedet hvor systemet ifølge foreliggende oppfinnelse er plassert. På denne måte kan den foreliggende oppfinnelses system bevirkes til å operere kun under de timer som supermarkedet er åpnet for publikum eller befinner seg i oppfyllingsfasen.

Etter at kraft er blitt tilkoblet, blir CPU 204 startet opp ved lasting av operasjonssystemet, som angitt med en blokk 2204. Operasjonssystemet kan lagres på hardplaten 206 eller på en diskett (ikke vist), hvis ønskelig. I denne utførelses-form anvendes MS-DOS operasjonssystemet. Imidlertid bør det forstås at andre passende operasjonssystemer kan anvendes.

Filen "autoutført lasting" ("autoexec.bat.") som befinner seg på hardplaten vil automatisk laste samtlige av system-parametrene som behøves for de to serieportene, datamaskinskjermen og tastaturet som er forbundet med CPU 204. Denne lasting av "autoutført lasting"-fil er angitt med en blokk 2206.

Ini t i al i ser ingen av de felles variabler som anvendes i samtlige av de øvrige programmer ble så utført dernest, som angitt med en blokk 2208. "A" er et slik initialiserings-program. Det laster inn i lageret de felles oppstillinger av variabler som anvendes i samtlige av de andre programmer. Dette tillater samtlige av de øvrige programmer å bli utført på kommando.

Hovedleieprogrammet blir så lastet inn i lageret, som angitt med en blokk 2210. Hovedleieprogrammet blir så startet for kjøring, som angitt med blokk 2210. Den første oppgave som skal utføres er å bestemme hvorvidt stengetiden for stedet hvor systemet ifølge foreliggende oppfinnelse er plassert, er passert. Dette angis med en beslutnlngsblokk 2212. Hvis lukketidspunktet bestemmes til å være passert, som angitt med JA-beslutningslinje 2214, utfører hovedprogrammet en innholdsfortegnelse over systemet, som angitt med en blokk 2216.

Bemerk at datamaskinen har sin egen batteri-oppbakkings-klokke. Dette tillater datamaskinen å bestemme det faktiske tidspunkt på dagen når hovedutleieprogrammet lastes inn i lager. På denne måte kan datamaskinen bestemme hvorvidt lukketiden har inntruffet.

Etter at innholdsfortegnelsen er blitt fullført, som angitt med blokk 2216, overfører datamaskinen de nødvendige hoved-filer til den ekstra disketten 280 (ikke vist), som angitt med en blokk 2218. Dette opphakker innholdsfortegnelsen som ble tatt på en bestemt dag. Etter at hovedfilene er blitt lastet til den ekstra disketten, fullføres hovedutleieprogrammet, som angitt med SLUTT-blokk 2220. Systemet går så tilbake til operasjonssystemet.

Hvis beslutningsblokk 2212 imidlertid angir at lukketiden ikke har passert, vil NEI-linjen 2222 begynne å vente på en strekkodeinnmatning fra kunde eller vedlikeholdspersonalet som angir en ønsket funksjon, som angitt med en blokk 2224. To typer av strekkodeinnmatninger kan tilveiebringes for trinn 2224. Den første er at koden kan være den for et kundemedlemskort. Den andre er at koden kan være en spesiell kode som angir at system- eller vedlikeholdspersonalet ønsker å instruere systemet til å forlate hovedutleieprogrammet slik at bestemte innholdsfortegnelser og andre kontrollfunksjoner kan utføres, som omtalt nedenfor.

Etter at strekkoden av den ene eller annen type er blitt detektert ved trinn 2224, blir en start- eller initiell-anvisning fremvist på datamaskinskjermen 214 som angitt med en blokk 2226. Denne start- eller initielle anvisning forsyner brukeren med bestemt informasjon. Hovedutleie programmet bestemmer så hvorvidt strekkoden som er blitt innlest i trinn 2224 er den for et kundemedlemskort eller er den spesielle kode som er mottatt fra systempersonalet. Denne deteksjon angis med deteksjonsblokken 2228.

Hvis deteksjonsblokken 2228 angir at en medlemskode er blitt mottatt, fortsetter programmet så til hovedutleieprogrammet i figur 23, som angitt med en blokk 2230.

Vedlikeholdspersonalet har nøkler som tillater adgang til operatørtastaturet 224. For å få kontroll over systemet, leser vedlikeholdspersonalet inn en strekkode som befinner seg på operatørens tastatur 224. Som angitt med en blokk 2232, må vedlikeholdspersonalet så innlese en hemmelig kode. Hvis den hemmelige koden bestemmes til å være korrekt, fremviser programmet så en MENY 1 på datamaskinskjermen 214. Denne MENY 1 tillater systempersonell å velge fra et av de følgende programmer: Et MEDLEMS-program som tillater nye medlemmer å bli registrert på systemet, et KONTROLL-program som tillater systempersonell å kontrollere forskjellige aspekter i systemet, innbefattende utstillingskabinettene, nærværsdetektoranordningene og lignende, og returnere til LEIE-programmet. MEDLEMS- og KONTROLL-programmene vil bli omtalt nedenfor med hensyn til henholdsvis figurene 27 og 28. LEIE-programopsj onen tillater vedlikeholdspersonalet å gå tilbake til hovedutleieprogrammet, som angitt med en blokk 2238.

Hovedleieprogrammet er vist i f lyt sk j emaf orm i figur 22. Hovedleieprogrammet anropes av trinn 2230 i hovedleieprogrammet 2210 på figurene 22A og 22B.

Idet der nå vises til figur 23, fremviser systemet først en initiell anvisning, som angitt med en blokk 2302. Den initielle anvisning inviterer en potensiell kunde til å bli et medlem av systemet, eller muliggjør at en eksisterende kunde kan lese inn strekkodeinf ormas jon som befinner seg på hans eller hennes medlemskort. Den inltielle anvisning kan også gi den potensielle kunden og den nåværende kunden tips vedrørende bruken av innmatningsanordningen. Dette er nyttig når innmatningsanordningen er en strekkodepenn eller strek-kodeavsøker hvis operasjon ikke nødvendigvis er fullstendig familiær for en potensiell eller eksisterende kunde.

Kunden innmater så strekkodeinf ormas jon, som angitt med en blokk 2304. En beslutningsblokk 2306 bestemmer så hvorvidt strekkodeinf ormasj onen som er blitt innlest i blokk eller trinn 2304 tilsvarer en riktig medlemskode. Hvis svaret på dette spørsmålet er NEI, bringer beslutningsblokken 2306 programmet tilbake til blokk 2304 slik at kunden kan innlese strekkodeinformasjonen på ny. Dette muliggjør at systemet kan ivareta feil som kan opptre ved innlesning av gitt strekkodeinf ormas jon.

Når strekkodeinformasjonen innføres av kunden, kan en lydindikator med passende operasjon tilveiebringes. Dette kan typisk være et pip, som indikerer til kunden at strekkodeinf ormasj onen er blitt innlest. Datamaskinen tar den innførte strekkodeinformasjonen som dekodes og overføres gjennom serieporten (ikke vist). Strekkodeinformasjonen på medlemskortet inneholder forskjellige typer av informasjon som anvendes av systemet. Nærmere bestemt kan den omfatte distriktinformasjon som angir i hvilket distrikt den maskin som kunden er autorisert til å bruke er plassert. I situasjoner hvor det er mange maskiner i en bestemt by eller annen geografisk enhet, behøves distrikter for å ivareta det antallet maskiner som kunne være tilstede under anvendelse av et bestemt antall av informasjoner som er tilstede på et medlemskort.

Medlemskortkoden kan også inneholde et serienummer for den spesielle maskin som kunden har abonnert på. Etter serie-nummeret for den spesielle maskinen, kommer medlemsnummeret

(eksempelvis et nummer fra 0 til 9999) som er et entydig nummer som er tilegnet en spesiell kunde.

Datamaskinen kontrollerer først for å bestemme om distriktet og maskinkoden er riktig. Hvis det ikke er dette, fremvises en melding på skjermen, og systemet gir kunden mulighet til å innlese strekkodeinformasjonen på ny. Etter et visst antall av forsøk (ikke vist), vil systemet bli tilbakestilt.

Hvis distriktet og maskinkodene er riktige, blir medlemskap-filen for den spesielle medlemskoden bragt opp I lager, som angitt med en blokk 2308. Datamaskinen bestemmer så hvorvidt det spesielle medlemskortet er mistet eller stjålet. Dette muliggjøres ved bruken av spesielle "flagg" i visse felt som befinner seg i medlemsfilen som bringes opp. Hvis disse flagg er tilstede i visse felt, vet datamaskinen at kortet er mistet eller stjålet. Dette angis med JA-banen fra en beslutningsblokk 2310. Hvis JA-banen følges, bevirker programmet at en fremvisning gis til kunden på datamaskinskjermen 214. Programmet fremviser så på datamaskinskjermen 214 en melding som informerer kunden om hvorvidt kortet er mistet eller stjålet, og inviterer kunden til å deponere det mistede eller stjålne kortet i maskinens postkasse som befinner seg i datamaskinkonsollens dør. Fremvisningen av mistet eller stjålet informasjon er angitt med en blokk 2312.

Valgfritt kan et hendelsesvarsel tilveiebringes ved hjelp av hovedutleieprogrammet. Et slik hendelsesvarsel er angitt med den stiplede linjeblokken 2314. I tilfellet hvor et kort er stjålet, kan programmet eksempelvis bevirke hendelsesvarselet til å være et blinklys eller en hørbar alarm som kan inn-koples. Alternativt kan opptaket av kunden skje på videobånd, med eller uten hans eller hennes kjennskap. Hendelses-varslingen kan gis ved utsjekkingsdisken eller i bestyrerens kontor for derved å tillate butikkpersonalet å foreta passende handling.

Etter at tapt eller stjålet informasjon fremvises på datamaskinskjermen 214, og den mulige hendelsesvarsling har inntruffet, går hovedutleieprogrammet tilbake til den initielle anvisning, som angitt med blokk 2302.

Idet der på ny vises til beslutningsblokk 2310, kan datamaskinen også kontrollere for å bestemme om kunden hadde forårsaket for stor skade på kassettene eller kassett-spillerne under hans eller hennes tidligere leietransaksjon. Ettersom systemet kjenner samtlige av de tidligere transaksjoner, kan det bestemme hvorvidt en spesiell kunde har bevirket for stor skade på en bestemt kassett eller kassettspiller. Hvis slik skade har inntruffet, kan denne lagres i medlemsfilen, slik at programmet kan kreve at kunden betaler disse kostnader før vedkommende tillates å anvende systemet for fremtidig leietransaksjoner (ikke vist). På denne måte kan den foreliggende oppfinnelse hindre en uønsket kunde fra å bli i stand til å gjøre gjentatt fordel av systemet før vedkommende må betale for slik skade.

Hvis beslutningsblokk 2315 bestemmer at kortet hverken er mistet eller stjålet, som angitt med bane NEI, ber den kunden på datamaskinen 214 om å innlese sin hemmelig medlemskode, som angitt med en blokk 2316. Typisk omfatter kundens hemmelige kode eller personkode tre sifre. Den hemmelige koden kan innleses under anvendelse av innmatningsanordningen (slik som strekkodepennen eller strekkodeavsøkeren 210) via tastplaten 212. Den aktuelle hemmelige kode som innleses blir ikke fremvist på datamaskinskjermen 214. Imidlertid kan XXX eller annen passende indikasjon tilveiebringes, for derved å gi kunden tilbakemelding om hvorvidt det riktige antallet av sifre er blitt innlest. Det er viktig at den hemmelige koden eller personkoden ikke fremvises, for derved å hindre at personer som står og ser på er i stand til å oppnå koden som ville tillate at de kunne få uautorisert adgang til systemet hvis de kunne få fatt i medlemskortet.

En beslutningsblokk 2318 bestemmer så hvorvidt den riktige hemmelige koden er blitt innmatet av kunden. I den situasjon hvor beslutningsblokken 2318 bestemmer at en hemmelig kode er feilaktig, som angitt med bane NEI, gis kunden tre ytterligere muligheter til å innlese den riktige hemmelige koden, som angitt med en blokk 2320. Tre muligheter gis, ettersom mange kunder har vanskelighet med å huske den riktige hemmelige koden og må gis mulighet til å forsøke mer enn en gang for å gi den nødvendige forbrukertilfredsstillelse. Hver gang kunden innleser en ny hemmelig kode, bestemmer en beslutningsblokk 2322 hvorvidt den er korrekt. Hvis den er korrekt, som angitt med JA-banen, fortsetter programmet til en beslutningsblokk 2324 omtalt nedenfor. Hvis den hemmelige koden imidlertid ikke er korrekt, som angitt med NEI-banen, fortsetter programmet til en fremvisningsinformasjonsblokk 2326. Blokken 2326 bevirker at en melding fremvises på datamaskinsk]ermen 214 med informasjon til kunden om at han ikke tillates å fortsette med å bruke maskinen og må konsul-tere systempersonalet eller andre i butikken. Programmet tilbakestilles så slik at initial anvisningen settes opp på datamaskinskjermen 214. Denne bane i programmet hindrer således en kunde fra å være i stand til å binde systemet hvis han eller hun ikke er i stand til å gi den riktige hemmelige koden innenfor tre forsøk.

I den situasjon hvor en riktig hemmelig kode innleses innenfor perioden av tre forsøk, fortsetter programmet så til beslutningsblokken 2324. Beslutningsblokken 2324 bestemmer hvorvidt kunden har noen utestående kassetter (filmer) eller kassettspillere som er utestående fra tidligere leletrans-aksjoner. Hvis svaret på dette spørsmålet er NEI, tillates kunden så å fortsette til leieprosedyren, som angitt med en blokk 2328. Leieprosedyren er beskrevet nedenfor med hensyn til figur 25A og 25B.

Hvis en beslutningsblokk 2324 bestemmer at kunden har noen utestående kassetter eller kassettspillere fra den tidligere leietransaksjonen, tillates han eller hun ikke å leie nye kassetter eller kassettspillere før de tidligere kassetter eller kassettspillere er blitt returnert. Dessuten, hvis der er utestående kassetter eller kassettspillere fra den tidligere leietransaksjon, bevirker programmet returprosedyren, som angitt med en blokk 2330 til å bli anropt. Returprosedyrenprogrammet beskrives i forbindelse med figurene 24A og 24B.

Bemerk at programmet skrives slik at hvis kunden forlater systemet mer enn en forutbestemt tidslengde (slik som 30 sekunder) uten å innmate ønsket informasjon eller utføre et ønsket trinn, bevirkes programmet til å tilbakestille. Denne tilbakestllling hindrer en kunde i å bruke for mye tid ved bruken av systemet. Dette medfører ytterligere kundetilfreds-stillelse ettersom maskinen er tilgjengelig for flere kunder med hensyn til leie- eller returprosedyrer.

Figur 24, som omfatter figurene 24A og 24B, er et flytskjema over returprosedyreprogrammet 2330 i hovedleieprogrammet 2230 i figur 23. Idet der vises nå til figur 24A, hvis kunden returnerer kassetter, vil datamaskinskjermen 214 oppliste samtlige av kassetten som kunden har leiet under den tidligere 1 e i e t r an s ak s j onen sammen med den forventede returdato/time. Dette er angitt med en blokk 2402.

Anvisningen inviterer også kunden til å innlese strekkode-informasj on som befinner seg på samtlige av kassettene som han eller hun returnerer, som angitt med en blokk 2404. Denne innlesning i trinn, gir datamaskinen den informasjon som vedrører de gjenstander som returneres, slik at en riktig innholdsfortegnelseskontroll kan utføres og slik at kunde-registreringene kan oppdateres. Ettersom hver strekkode innleses, bevirkes den spesielle kassett-tittelen på den returnerte gjenstanden til å bli strøket fra anvisningen og bli erstattet av angivelsen "returnert" sammen med en indikasjon av hvorvidt den spesielle utleide gjenstanden blir returnert i tide eller blir returnert for sent, idet i sistnevnte tilfelle en sen-retur-avgift påløper. Hvis strekkodeinformasjonen for den samme kassetten leses Inn to ganger av kunden, ignorerer programmet den andre strekkode-informasj onen. Hvis strekkoden på en kassett som er en annen enn den som returneres innleses av kunden, avslår programmet å godta strekkoden. Returtransaksjonen som fremvises på datamaskinskjermen 214 er angitt med en blokk 2406.

En beslutningsblokk 2408 bestemmer så hvorvidt kunden har returnert samtlige kassetter som ble leiet under den tidligere leietransaks j onen . Hvis beslutningsblokken 2408 bestemmer at kunden ikke har returnert samtlige av de kassetter som ble tidligere leiet, tillates kunden å avslutte returprosedyren ved å innmate en spesiell strekkode, som angitt med en blokk 2410. Tilveiebringelsen av denne spesielle strekkode som muliggjør at kunden kan avslutte returtransaksjonen hvor mindre enn samtlige av de leide gjenstander returneres, betyr at en kunde kan returnere forskjellige leide gjenstander på forskjellige tidspunkter og datoer. Dette gir ytterligere fleksibilitet ved operasjonen av systemet og frembringer ytterligere kundetilfreds-stillelse. Ofte ønsker kunden å returnere en av gjenstandene som ble leid i en enkelt transaksjon før de øvrige gjenstander returneres. Bruken av den spesielle strekkoden muliggjør at oppfinnelsen kan ivareta slike kundeønsker.

Etter at den spesielle strekkoden er blitt innmatet av kunden, bevirker datamaskinprogrammet datamaskinskjermen 214 til å gi til brukeren en opplisting av kassettene som ikke er blitt returnert. Denne fremvisning initieres ved en blokk 2412. Den gir tilbakemelding til kunden slik at han eller hun vil vite om de andre kassettene som ikke ennå er blitt returnert.

Programmet går nok videre til blokk 2414. De optiske avfølere for de forskjellige hyller i kabinettene avsøkes av data maskinen for å bestemme hvor mange filmer som er tilstede på de gitte hyllesteder. Hvis mer kompliserte detektorer anvendes som tillater aktuelle strekkoder på kassetten å bli avlest, kan datamaskinen også utføre et mer detaljert innholdsfortegnelsestrinn (ikke vist). Uansett foretar systemet på dette trinn i programmet en innholdsfortegnelse for å bestemme hvor kassettene er plassert på hyllene.

I figur 24B er dørene for de spesielle angjeldende kabinetter opplåst, som angitt med en blokk 2416. Bemerk at i eksemplet som i øyeblikket beskrives, vil kun de dører for kabinettene som har kassetthyller være opplåst, ettersom kunden kun returnerer kassetter. I situasjonen hvor kunden returnerer en VCR-spiller, vil dørene for VCR-spillerkabinettene bli opplåst i stedet for dørene for kassettkabinettene.

I tillegg til å låse opp dørene for de bestemte angjeldende kabinetter, presenterer programmet også parallelt til kunden på datamaskinskjermen 214 en invitasjon til å returnere kassetten til åpne steder på hyllene, som angitt med en blokk 2418. Bemerk at i blokk 2416 som er ført parallelt med blokk 2418, kan programmet også bevirke dørene på kabinettene som er blitt opplåst til å bli holdt i den åpne stilling ved aktivering av elektromagneter som bevirker dørene til å bli holdt åpne (ikke vist).

Etter at dørene er blitt opplåst og kunden er blitt invitert til å returnere kassettene til de åpne steder på hyllene, avsøker systemet på ny de optiske avfølere for å bestemme stedet for samtlige åpne posisjoner på hyllene, som angitt med en blokk 2420. Denne avsøkning kan vanligvis utføres kontinuerlig under returprosessen, slik at datamaskinen vil vite når samtlige av kassettene er blitt returnert og vil ikke kreve at kunden skal innmate en spesiell instruksjon som indikerer at samtlige kassetter er blitt returnert. Når antallet av kassetter som er blitt returnert tilsvarer antallet av kassetter som programmet vet kunden må returnere, som "bestemt ved en beslutningsblokk 2422, fortsetter programmet til blokk 2424. Blokk 2424 bevirker holdemagnetene som holder dørene åpne til å bli frigjort, slik at kunden kan lukke dørene fullstendig. Avfølere overvåker konstant hvorvidt dørene er blitt fullstendig lukket og hvorvidt antallet av kassetter på hyllene forblir konstant. Dette hindrer kunden i å ta kassetter fra hyllene under denne dørlukkingsprosess. Etter at samtlige dører er lukket, som angitt med en beslutningsblokk 2426 og antallet av kassetter på hyllene forblir i det riktige antall, låses dørene, som angitt med en blokk 2428. Låsningen av dørene angis også til brukeren på LCD-fremviseren 216 (ikke vist). Alle filene på hardplaten 206 og disketten 208 er nå justert eller oppdatert, som angit med denne blokk 2430, kunden gis så på datamaskinskj ermen 214 en fremvisning som angir at returprosedyren var vellykket og takker kunden for returtrans-aks j onen, som angitt med en blokk 2432. Programmet går så tilbake til den initielle anvisning, som angitt med en blokk 2434.

Bemerk at dersom kunden har returnert filmer etter den satte returdato, blir det gebyr som pålegges automatisk beregnet av programmet og satt i kundefilen. Hvis kunden så går til leiemodusen, blir straffegebyret tilføyet regningen som anbringes på kundekvitteringen for denne neste leie. Hvis kunden kun returnerer kassetter, blir straffegebyret lagret slik at kunden kan avregnes for straffegebyret ved neste leietransaksj on.

Figur 25, omfattende figurene 25A og 25B er et flytskjema over leieprosedyreprogrammet 2328 i hovedleieprogrammet 2230 i figur 23. Idet der nå vises til figur 25A, blir kunden gitt en fremvisning på datamaskinskj ermen 214 som opplister samtlige kassetter som er blitt returnert, og eventuell sengebyr eller straffegebyr som vil bli tilføyet den totale leienota forårsaket av for sene returer av tidligere leide kassetter. Disse straffegebyrer vil bli tilføyet leiesummen som vil bli beregnet ved slutten av denne leietransaks]on. Dette er angitt med en blokk 2502.

Datamaskinskj ermen 214 fremviser også en meny som har fire valg, som angitt med en blokk 2504. Valgene er som følger: 1. Liste over samtlige filmer som faktisk er tilgjengelig i filmmaskinen.

2. Liste over de mest populære 20 filmer.

3. Leiekassetter.

4. Leiekassetter og kassettspillere.

For at kunden skal kunne foreta et valg, må den tilsvarende strekkode innleses av kunden som angir hvilken av de fire valgmulighetene som er blitt valgt, som angitt med en blokk 2506.

Kundene må foreta et valg fra menyen i blokk 2504 innenfor en gitt tidsperiode. Som angitt bestemmer en beslutningsblokk 2508 hvorvidt dette valget er blitt foretatt av kunden ved å innmate en strekkode som angir hvilken av de fire menyer i blokken 2504 som er blitt valgt. Hvis intet valg er blitt gjort, som angitt med NEI-banen, vil blokk 2510 tidsutkoble etter en forutbestemt tidslengde, slik som 30 sekunder. Hvis et valg er blitt gjort innenfor 30 sekunders tidsperioden, beveger programmet seg til JA-banen som angitt med den stiplede linjen. Hvis imidlertid intet valg er blitt foretatt (ingen handling tatt) innenfor den forutvalgte tidsperiode, gir programmet brukeren en varselindikasjon, som angitt med en blokk 2512. Indikasjonen kan være av en hvilken som helst passende type, slik som et varsellys på LCD 216-fremviseren eller et blinklys eller lignende. Kunden må så foreta en handling innenfor den tidsramme som er angitt av blokken 2512 (eksempelvis 10 sekunder). Hvis et valg gjøres av kunden innenfor varseltidperioden, beveger programmet seg til JA-banen, som angitt av den stiplede linjen. Hvis imidlertid ingen handling tas innenfor varseltidperioden, avslutter programmet og går tilbake til den initielle fremvisningen. Hensikten med denne forutbestemte tidsperiode er å kreve at brukeren foretar et valg innenfor en forutvalgt tidsperiode eller minste kontroll over systemet. På denne måte blir andre kunder ikke hindret adgang til maskinen på grunn av en kunde som ikke anvender maskinen på en fort nok måte.

Idet der nå vises til figur 25B, er det første valget på menyen i blokk 2504 for maskinen å oppliste samtlige av de filmer som faktisk er tilgjengelig for kunden i den spesielle filmmaskinen. Ettersom maskinen anvender en modulær løsning, kan den ivareta et visst minimumsantall (eksempel 188 kassetter) og inntil et teoretisk ubegrenset antall filmer ved bruken av ytterligere module kabinetter som styres av datamaskinkontrollen. Når kunden velger dette første valg, vil en prosedyre starte ved å fremvise for kunden på datamaskinskj ermen 214 de første 20 filmer i det eksisterende filmlager i maskinen, som angitt med en blokk 2516. Informasjonen som gis til kunden med hensyn til disse 20 filmer kan omfatte slike ting som tittelen, hovedaktøren(e), produsenten, priser som er gitt for filmen, etc. Med andre ord kan den gi meget nyttig informasjonskilde til kunden på en meget "brukervennlig" måte. En kunde får så en meny presentert for seg som tillater tre handlingsforløp å bli tatt: fremvisning av de neste 20 titler på innholdslisten, fremvisning av de foregående 20 titler på innholdslisten, eller å gå ut av prosedyren, som angitt med en blokk 2518. Brukeren angir hvilke av disse tre menyvalg som ønskes ved å innlese en passende strekkodeindikator, som angitt med en blokk 2520. En beslutningsblokk 2522 bestemmer hvorvidt valget er blitt gjort av kunden. Igjen blir en viss tidsmengde programmert inn i valgprosessen hvor brukeren må foreta et valg, som angitt med en blokk 2524. Hvis kunden ikke foretar et valg fra den meny som er vist i blokk 2518 innenfor den valgte tidsperiode (slik som 30 sekunder, som vist Innenfor blokk 2524), går programmet tilbake til hovedmenyen i blokk 2504. Hvis brukeren ikke gjør et valg innenfor den forutvalgte tidsperiode, går programmet videre via JA-banen. Basert på det valg som er gjort, fremviser programmet de neste 20 titler som er angitt med en blokk 2526, fremviser de tidligere 20 titler som angitt med en blokk 2528, eller går ut til hovedmenyen i blokk 2504 som angitt med en blokk 2530.

Hvis brukeren velger den muligheten til å få fremvist de neste 20 titler, eller de foregående 20 titler, vil programmet bevege seg tilbake til blokk 2518 etter at disse titler er blitt fremvist. Deretter kan kunden bestemme hvorvidt han vil gå ut av programmet, eller å få andre titler i hovedinnholdslisten presentert på datamaskinskj ermen 214. Det vil forstås at denne innholdsfortegnelsesmulighet er uhyre nyttig-for kunden, ettersom det gir kunden en eksisterende liste over tilgjengelige kassetter som kan leies. Innholdsfortegnelsen blir konstant oppdatert ettersom tidligere leide gjenstander returneres under leieprosessen, som omtalt i forbindelse med figur 24A og 24B. Dette spesielle aspekt ved foreliggende oppfinnelse forbedrer i betydelig grad kundereaksjonen overfor utførelsesformen.

Det andre valget som er tilgjengelig for kunden på hovedmenyen av blokk 2504, er fremvisningen av en liste over de mest populære 20 filmer. Når kunden foretar dette andre valg, vil listen over de 20 filmer på topp fremvises på datamaskinskj ermen 214 som angitt med en blokk 2532. Hvis filmer kan betegnes av systempersonalet som "toppfilmer". Dette kan baseres på forbrukerleievaner på den bestemte angjeldende filmmaskin, eller kan baseres på en større statistisk prøve, slik som leievanene gjennom hele filmmaskinsysternet. Alternativt kan det baseres på andre forbrukerindikatorer, slik som fremmøte i kinosaler eller lignende. Det er som er viktig her er at kunden kan gis en liste over filmer som er rangert i henhold til forbrukerleie eller besøksdata.

I tillegg til fremvisning av det valgte antall av "toppfilmer" på datamaskinskj ermen 214, kan listen også omfatte ytterligere data, slik som hvorvidt den spesielle filmen i øyeblikket er i filmmaskinen og er tilgjengelig for utleie. Valgfritt, og særlig i større systemer som anvender flere kabinettter, kan en ytterligere høyhastighetsskriver (ikke vist) tilveiebringes. Høyhastighetsskriveren vil muliggjøre at kunden kan få utskrift av listen over de 10 filmer på topp for senere bruk.

Når brukeren ønsker å utføre denne prosedyre, angir han eller hun sådan ved å innlese et utpekt tegn (slik som "X") under anvendelse av strekkodeleseren, som angitt med en blokk 2534. Beslutningsblokken 2536 bestemmer hvorvidt det passende tegnet eller indikatoren er blitt innlest av kunden. Hvis intet slikt tegn detekteres, vil programmet tidsutkoble for en forutvalgt tidslengde (slik som 30 sekunder), som angitt med en blokk 2538. Denne tidsutkoblingsperiode gir kunden en viss tid til å studere den spesielle listen over filmer som fremvises. Såsnart tidsutkoblingen er inntruffet eller beslutningsblokken 2536 har detektert det riktige tegnet, går programmet tilbake til hovedmenyen i blokk 2504, hvorved kunden tillates å fortsette med et annet valg.

Det tredje valget som gjøres tilgjengelig for kunden på hovedmenyen i blokk 2504 er det med å være i stand til å leie kassetter. Dette leieprogram er beskrevet i forbindelse med flytskjemaet i figurene 26A og 26B, omtalt nedenfor. Dette leiekassettprogram, se figurene 26A og 26B, er angitt med en blokk 2542.

En fjerde mulighet som er tilgjengelig for kunden er den med å være i stand til å leie en kassett og en kassettspiller som angitt med en blokk 2544. Her vil kunden også tillates å leie kassettspilleren som vil bli brukt til å spille kassetten eller kassettene som leies. I mange situasjoner vil kunden ønske å leie en kassettspiller i tillegg til kassetten, ettersom han eller hunk kanskje ikke eier en, eller en som ikke er tilgjengelig for den spesielle fremvisningsbruk som er involvert. Den foreliggende oppfinnelse kan ivareta slik utleietransaksjon. Bemerk at utleietransaksjonen som involverer kassetter og kassettspiller er meget lik den som anvendes med kun leiekassetter, som angitt med en blokk 2546. For korthets skyld blir kun programmet som er relatert til leie av kassetter omtalt i detalj . Det vil forstås at tilføyelsen av en kassettspiller ikke avviker i konsept fra hva som er vist med hensyn til kassettutleieprogrammet i blokk 2542.

Figur 26, omfattende figurene 26A og 26B, er et flytskjema over leiekassettprogrammet 2542 i leieprosedyreprogrammet 2328 i figurene 25A og 25B. Idet der nå vises til figur 26A, når kunden har valgt valgmulighet 3 i menyen i blokk 2504, som angitt med en blokk 2602, bevirker datamaskinen at en melding fremvises for kunden på datamaskinskjermen 214. Denne melding ber kunden om å angi "hvor mange dager" kunden ønsker å leie kassettene som skal leies, som angitt med en blokk 2604. Programmet kan innstilles at der er en maksimal leietid som kunden kan velge (ikke vist). I tillegg kan visse kategorier angis basert på helligdager og andre markeds-før ingsf aktorer , slik som rabatter for visse foreskrevne antall av dager i løpet av uken.

Kunden angir så til systemet hvor lenge han eller hun ønsker å leie kassetten. Dette gjøres ved å innmate en riktig strekkode I systemet, som angitt med en blokk 2606. En beslutningsblokk 2608 bestemmer hvorvidt en riktig strekkode er blitt innlest av kunden. Hvis en feilaktig strekkode er blitt valgt, uansett grunr? , går programmet via NEI-banen tilbake til blokk 2604, slik- at kunden kan velge antallet av dager på ny. Programmet settes også opp slik at dersom en godtagbar strekkode ikke leses innenfor en forutvalgt tidslengde (slik som 30 sekunder), vil programmet automatisk gå tilbake til blokk 2604.

Hvis beslutningsblokkken 2608 bestemmer at en godtagbar strekkode er blitt Innlest av kunden, begynner prosedyren som gir kunden adgang til innholdet i det låste kabinettet, som angitt med en blokk 2610. Nærmere bestemt er det første trinnet i denne opplåsningsprosess for datamaskinen å avsøke samtlige av hylleposisjonsavfølerne for å ta innholdsfortegnelse over stedet for de forskjellige gjenstander som befinner seg i det låste kabinettet. Denne informasjon gis til lager innretningene for registrer ingsholdformål og for senere bruk. Deretter, som vist i blokk 2610, låser systemet opp dørene på kabinettene som kunden vil bli gitt adgang til under leletrinnet. Etter at dørene er blitt opplåst, fremviser en LCD-fremviser 216 for de angjeldende kabinetter en passende angivelse eller indikator, slik som "åpen", som gir kunden en indikasjon om at han eller hun kan fortsette med å åpne dørene til kabinettet. Bruken av LCD-fremviseren 216 er viktig, ettersom man ikke ønsker at kundene skal forsøke å åpne dørene til kabinettet før de er blitt opplåst, ettersom skade kunne oppstå på dørene eller på kunden. Ettersom glassdører vanligvis anvendes for at kunden skal gis mulighet til visuelt å inspisere gjenstandene som er tilstede i det låste kabinettet, kunne slik skade bli betydelig.

Etter fremvisningen av "åpen"-angivelsen, bevirker systemet så holdemagnetene til å bli energisert, slik at dørene holdes i den åpne tilstand. Bruken av disse holdemagneter er viktig for kunde t i 1 f r eds s t i 11 e 1 se , ettersom dette gir kunden mulighet til å inspisere innholdet i de låste kabinetter uten å måtte bekymre seg om å holde dørene i riktig åpen tilstand. Dessuten trenger kabinettet ikke nødvendigvis å være på en perfekt horisontal flate for at dørene skal kunne holdes åpne.

Etter at alle disse trinn er blitt fullført i blokk 2610, gis en meny til kunden på datamaskinskjermen 214. Dette angis med en blokk 2612. Kunden instrueres til å velge de ønskede kassetter (filmer), og så lese inn strekkodene som befinner seg på kassettbeholderne (eller alternativt på selve kassettene). Bemerk at det er foretrukket å sette strekkoden på selve kassettene for å redusere tyveri. Innlesningen av disse strekkoder ved hjelp av kundens assistanse muliggjør at systemet kan fullføre lagerholdprosessen som må gjennomføres forut for fornyet låsning av kabinettets dører. Kunden er legalt ansvarlig for innholdet i kabinettet under den tidsperiode hvorfra dørene opplåses i blokken 2610 inntil de låses på ny ved slutten av leieprosedyren.

Programmet tillater så kunden ved hvilken som helst tidslengde som behøves til å inspisere innholdet i kabinettet. Bemerk imidlertid at systemet også kan Ivareta under denne tidsperiode returen av andre utleide gjenstander fra andre kunder, som omtalt ovenfor i forbindelse med returprosedyreprogrammet i figur 24A og 24B. Selv under returprosessen, vil den kunde som er involvert med leietransaksjonen være legalt ansvarlig for innholdet i de opplåste kabinetter. Det er følgelig viktig at leiekunden sikrer seg at den kunde som bringer kassetter tilbake ikke på uriktig måte fjerner gjenstander fra de ulåste kabinetter, ettersom leiekunden vil være legalt ansvarlig for sådan uriktige fjerninger.

Programmet venter så på at kunden skal lnnmate den riktige strekkoden, som angitt med en blokk 2614. De tre typer av strekkoder er: (1) strekkoden for et sett lagret i kabinettene, (2) en riktig designatorkode, slik som "X", som angir at medlemmet har fullført valgprosessen og ønsker å gå ut av programmet, og (3) medlemskoden for en annen kunde som ønsker å bryte inn og gjennomføre en returtransaksjon.

Anta at strekkoden som detekteres er en riktig strekkode for en kassett som er lagret i kabinettet. Dette er angitt med en blokk 2616. Programmet registrerer valget og teller antallet kassetter som er blitt leiet under denne spesielle leietransaks j onen , som angitt med en blokk 2618. Programmet settes opp slik at kunden kun kan leie inntil et forutvalgt antall av kassetter under en gitt leietransaks]on (eksempelvis 5). Deretter vil programmet ikke tillate at kunden leier noen ytterligere kassetter som angitt med en beslutningsblokk 2620. Hvis antallet av kassetter som er blitt innlest av kunden er mindre enn den forutvalgte maksimumsmengde, fortsetter programmet via NEI-banen tilbake opp til blokk 2614, som gir kunden mulighet til å foreta ytterligere leievalg.

I tilfellet hvor kunden bestemmer seg for å gå ut av programmet, som angitt med en blokk 2622, eller hvor kunden har valgt et antall kassetter som er lik det maksimalt tillatte i beslutningsblokken 2620, fortsetter programmet til en blokk 2624. I blokken 2624 utfører systemet en innholdsfortegnelse over samtlige kassetter i kabinettet ved å avsøke samtlige av nærværsdetektorene. Deretter, etter at innholdsfortegnelsen er blitt fullført, vil en beslutningsblokk 2626 bestemme hvorvidt antallet av kassetter som er blitt innlest av kunden under leietransaks]onen er lik antallet av kassetter som er blitt fjernet av kunden under adgangsperloden til det opplåste kabinettet. Hvis antallet av kassetter ikke er lik antallet av kassetter som er blitt fjernet fra kabinettet, som angitt med NEI-tilstanden, går programmet videre til en blokk 2628. Ved dette punkt blir kunden gitt en melding på datamaskinskjermen 214 som instruerer ham eller henne til å innlese strekkoden for det eller de gjenværende sett som ikke er blitt innlest. Programmet fortsetter så tilbake til blokk 2624 hvor en innholdsfortegnelse over innholdet i det opplåste kabinett eller kabinettene utføres.

På den annen side, hvis beslutningsblokken 2626 angir at antall filmer som er blitt innlest er lik antallet av filmer som er blitt fjernet fra kabinettet, går programmet videre via JA-banen til en blokk 2630. Under blokk 2630 frigir systemet holdemagnetene som holder de opplåste dører i åpen tilstand. Kunden må så lukke dørene. Når dørene er lukket, som angitt med de riktige avfølere, vil en beslutningsblokk 2632 bevege seg til JA-banen og videre til en blokk 2634. Hvis imidlertid dørene ikke er riktig lukket av kunden, vil beslutningsblokk 2632 bevirke programmet via NEI-banen til å bevege seg til blokk 2636. Blokk 2636 angir at programmet fremviser en melding til kunden på datamaskinskjermen 214 som indikerer at dørene må lukkes. Deretter går programmet tilbake til blokk 2624.

Etter at dørene er blitt lukket, som angitt med beslutningsblokk 2632, går programmet videre til blokk 2634. På dette trinn beregner programmet hvor meget av en avgift som skal avregnes på en kunde for denne leietransaksjon for det gitte antall av dager som kunden har angitt at han eller hun leier kassetter for. Bemerk at dersom kunden har eventuell utestående beløp som skal betales, vil disse også bli tilføyet leieavgiften. Programmet henter så fra lageret, som angitt med en blokk 2636, den spesielle fllminformasj on for kassettene som er blitt leid. Denne informasjon, slik som filmens tittel, leiepris, datoen når filmen skal returneres, straffegebyr for sen retur og lignende, fremvises på datamaskinskj ermen 214 for at brukeren kan studere dette. Denne informasjon lagres så for arkivformål og for senere bruk.

Deretter fortsetter programmet til et trinn 2638 hvor kunden får utlevert den trykte kundekvitteringen. Kundekvitteringen omfatter informasjon vedrørende det beløp som skyldes for leietransaksjonen. Denne informasjon vil behøves i en situasjon hvor kunden må betale for leietransaksjonen ved utsjekkingsdisken (ikke vist). Dessuten kan ytterligere informasjon trykkes på kundekvitteringen, slik som filmens navn, returdatoen, straffegebyret og lignende. Deretter fortsetter programmet til en blokk 2640, hvor kunden gis en melding på datamaskinen 214. Meldingen vil i vesentlig grad takke brukeren for leietransaks]onen og gi eventuell annen melding som systemet er blitt programmert til å gi. Deretter fortsetter programmet til en blokk 2642, hvorved kunden gis den initielle anvisning i blokk 2302.

Idet der nå vises til figur 26B, som angitt ovenfor, kan en returtransaks]on skje under en leietransaksjon. Systemet detekterer en slik retur ved å innlese en strekkode som er en medlemskode, som angitt med en blokk 2650. På dette trinn blir leieprosedyren avbrutt, som angitt med en blokk 2652. Samtlige av parametrene som vedrører leieprosedyren (klienten, data som er relatert til gjenstander som er blitt leid så langt) bevares på en "venteliste"-fil som angitt med en blokk 2654. Dette tillater den person som leier å gå tilbake til leieprosedyren etter returprosedyren er blitt fullført av den andre kunden. Datamaskinen krever også at kunden skal innmate sin hemmelige kode (personkode). Denne innføring av personkoden er ikke vist i figur 26B. Datamaskinen kontrollerer så for å bestemme hvorvidt den innmatede personkode fra den andre kunden som ønsker å returnere gjenstander, er korrekt. Den bestemmer også hvilke gjenstander som den andre kunden hadde og som ennå ikke er blitt returnert.

Hvis den andre klienten ikke har noen kassetter eller kassettspillere som skal returneres, angir dette til programmet at den andre kunden også ønsker å utføre leieprosedyre. I dette tilfellet blir den andre kunden hindret i å gjøre dette. Datamaskinprogrammet gir så en melding på datamaskinskj ermen 214 som angir til den andre kunden at han eller hun bør vente noen få minutter inntil den første kunden har fullført sin leieprosedyre. Deretter laster programmet på ny leieparametre for den første kunden, som angitt med en blokk 2658, og programmet går tilbake til blokk 2614 i figur 26A.

Hvis den andre kunden har kassetter som skal returneres, vil imidlertid programmet gå til returprosedyren i figurene 24A og 24B som angitt med den stiplede rubrikken 2656. Systemet utfører så returprosedyren i henhold til flytskjemaet i figurene 24A og 24B. Bemerk at den første kunden (leiekunden) er legalt ansvarlig for innholdet i kabinettet linder returprosedyren som anvendes av den andre kunden, som angitt ovenfor. Innholdsfortegnelse over innholdet i de opplåste kabinetter vil kun skje etter at den første kunden har fullført leietransaksjonen. Hvis antallet av gjenstander ikke er korrekt, vil filene for kunde 1 og kunde 2 bli markert tilsvarende, slik at de kan granskes senere for å bestemme hvem som tok kassetten eller kassettene. Etter at retur-prosedyrene er blitt fullført av den andre kunden, går programmet til blokk 2658, hvorved den første kunden bringes tilbake til leietransaksjonen.

Medlemsprogrammet ifølge den foretrukne utførelsesform er vist i figur 27. Figur 27 omfatter figurene 27A, 27B, 27C, 27D og 27E. Idet der vises til figur 27A, kan MEDLEMsprogrammet kun kjøres etter at systempersonelltjenestekoden og systempersonellets hemmelige kode er blitt riktig innført og detektert av datamaskinen. Etter at dette er skjedd, blir en inltiell meny presentert for systempersonelloperatøren, som angitt med en blokk 2702. Menyen gir systempersonellet seks mulige valgmuligheter: (1) registrering av nye medlemmer, (2) endringer og spørsmål, (3) mistede eller stjålne kort, (4) midlertide kort, (5) fjerning av "stopp"-flagg, og (6) en utgang. Idet der først vises til den første valgmulighet, registreringen av nye medlemmer, indikerer brukeren dette valg ved innmatning under bruk av operatørtastatur 224. Deretter går programmet videre til nytt-medlem-registreringsprogrammet, som angitt med blokken 2704. Dette program tillater et nytt medlem eller kunde å bli logget inn i filmmaskinsystemet. Så snart kunden er innlogget, vil denne nye kunde bli gitt mulighet til å leie kassetter (og eventuelt spillere, hvis angitt).

Det første trinnet i nytt-medlem-registreringsprogrammet er for datamaskinen å hente et nytt kortnummer, som angitt med en blokk 2706. Først henter datamaskinen en indekseringsf11 som inneholder siste kortnummer som ble tilegnet en kunde av systemet. Den tilføyer så en til dette tall, hvorved det frembringes et nytt kortnummer for den nye medlemkunden.

Etter at det nye kortnummeret er blitt bestemt i trinn 2706, går programmet til blokk 2708. En rekke spørsmål stilles systempersonalet (og eventuelt den nye kunden, hvis den nye kunden også venter) på datamaskinskj ermen 214. Spørsmålene behøves av systemet for å registrere den nye kunden. Særlig, som vist i figur 27A, må den følgende informasjon vedrørende den nye kunden innmates av vedlikeholdspersonalet under anvendelse av operatørtastaturet 224: (1) navn, (2) adresse, (3) by, (4) postkode, (5) telefonnummer, (6) kredittkort-nummer, (7) filmvalgpreferanse - der kan være filmkategorier som kan utpekes (dette er særlig nyttig med barn som har foreldre som ønsker å begrense typen av kassetter som kan leies), (8) typen av videosystem som kunden har (eksempelvis beta, HVS eller 8 mm), og (9) hvorvidt kunden ønsker å leie en spiller (VCR).

Etter at disse data er blitt innført for den nye kunden, må en beslutningsblokk 2710 bestemme hvorvidt de innmatede data er riktige. Hvis der er feil, vil NEI-banen bli tatt, og programmet returnerer til blokk 2702. Hvis imidlertid beslutningsblokk 2710 angir at innmatningen er korrekt, tas JA-banen, hvilket bevirker at programmet flytter seg til blokk 2712. Bemerk at i beslutningsblokken 2710 blir systempersonellet bedt om å bekrefte hvorvidt de data som er vist på skjermen er korrekte.

Hvis dataene er korrekte, genererer programmet en hemmelig kode (personkode) for den nye kunden under trinn 2712. Denne hemmelige kode genereres vilkårlig undér anvendelse av et vilkårlig utgangspunkt, en referansedato og et tidselement, for å nevnte eksempler. Det skal forstås at en hvilken som helst passende type av mekanismer kan anvendes til å generere den hemmelige koden i blokk 2712.

Den hemmelige koden som er blitt generert for den nye kunden fremvises så på datamaskinskj ermen 214 under en forutvalgt kort tidslengde, eksempelvis 5 sekunder. Den hemmelige koden gis av systempersonalet til den nye kunden. Etter dette blir den hemmelige koden som fremvises på datamaskinskjermen 214 slettet.

Medlemfi 1 en blir så oppdatert slik at ny registrering tilføyes for den nye kunden som nettopp er blitt innlogget som angitt med blokk 2716. I tillegg til medlemsfilen, blir samtlige oppdaterings- og kontrollfiler justert, som angitt med en blokk 2718. Kontrolldisketten 208 og hardplaten 206 oppdateres under dette trinn.

Hvis en medlemsavgift er blitt betalt av den nye kunden, vil skriveresn 218 frembringe en kvittering med det tilsvarende pengebeløp som den nye kunden har betalt. Utskriften av kvitteringen er angitt med rubrikk 2720. Etter at kvitteringen er blitt trykt, går programmet tilbake til hovedmenyen i blokk 2702.

Det vil forstås at systempersonalet kan avslutte et hvilket som helst av de fem programmene som kan velges fra menyen i blokk 2702. Dette gir systempersonalet tilstrekkelig kontroll over systemets operasjon under medlemsprogrammet.

Idet der nå vises til den andre valgmulighet som er tilgjengelig under medlemsprogrammet, kan endringer og spørsmål foretas av systempersonalet. Idet der nå vises til figur 27C, er disse endringer eller spørsmål angitt med en blokk 2722. Dette program tillater eksempelvis systempersonalet å foreta endringer på medlemsregistrene. Slike endringer kan eksempelvis behøves når kunden har flyttet eller en eller annen ting vedrørende den spesielle kunden er blitt modifisert. Det muliggjør også at systempersonalet kan kontrollere om en bestemt kunde har til leie en kassett eller kassetter, eller en spiller eller spillere, og hvis så er tilfellet, retur datoen for disse. Det gir også systempersonalet mulighet til å oppnå den hemmelige koden (personkoden) for en kunde som har glemt denne.

Det første trinnet i endrings- eller spørsmålsrutinen er for systempersonalet å innmate kortnummeret for kundefilen som bearbeides. Denne lnnmatning utføres under anvendelse av operatørtastaturet 224. Denne lnnmatning er angitt med blokk 2724. Etter at kortnummeret er blitt innmatet, blir den spesielle medlemsregistrering lastet fra platen (hardplaten 206) og fremvist på datamaskinskjermen 214, som angitt med en blokk 2726. Systempersonalet angir så til systemet hvilke gjenstander av den fremviste filregistrering som må endres, som angitt med en blokk 2728. De nye data som tilsvarer endringene som innmates fra systempersonalet, som angitt med en blokk 2730, tilføres via operatørtastaturet 224. Hver gang ny data innmates, gjengir skjermen 214 denne endring, slik at systempersonalet kan bekrefte hvorvidt de riktige endringer er blitt foretatt. Etter at samtlige endringer eller til-føyelser er blitt foretatt, blir medlemsfilen på hardplaten 206 oppdatert og tilsvarende endring foretas på kontrolldisketten 208, som angitt med en blokk 2732. Etter at dette lagringstrinnet er blitt fullført, går programmet tilbake til menyen i blokk 2702.

Hvis en kunde mister sitt kort eller mistenker at det er blitt stjålet, må han eller hun umiddelbart rapportere dette til systempersonalet for den spesielle filmmaskinen som er involvert. Den tredje valgmuligheten på menyen i blokk 2702 tillater at systempersonalet kan "flagge" den spesielle kunde eller medlemsregistrering som tilsvarer det spesielle kortet som er mistet eller stjålet. Slike "flagg" bevirker systemet til å hindre bruken av det spesielle kundekortet ved en hvilken som helst senere transaksjon.

Idet der nå vises til figur 27D, er tapt eller stjålet kortprosedyren angitt med en blokk 2736. Det første trinnet i programmet er beslutningsblokk 2738. Her ber programmet kunden om hvorvidt han eller hun husker sitt kortnummer. Hvis svaret på spørsmålet er nei, ber programmet så systempersonalet om å tilveiebringe den hemmelige koden (personkoden) for kunden. Det bør bemerkes at kunden som har mistet sitt kort eller fikk det stjålet, ofte ikke kjenner kortnummeret. Systemet muliggjør at vedlikeholdspersonalet kan lokalisere dette kortnummer så lenge som kunden kan huske sin hemmelige kode. Den hemmelige koden innmates i systemet av vedlikeholdspersonalet, som angitt med en blokk 2738. Etter at dette er blitt innmatet, vil datamaskinen søke på alle medlemsfiler som har den spesielle hemmelige koden. Bemerk at i visse større systemer kan mer enn en kunde ha en bestemt hemmelig kode (personkode). Dette er ikke noe problem ettersom disse kunder har forskjellige kortnumre.

Ettersom de forskjellige medlemsfiler er blitt lokalisert under det hemmelige kodetegn som angitt med blokk 2740, fremviser datamaskinen medlemsinformasjon som tilsvarer det gitte kortnummer. Hvis mer enn en fil lokaliseres, blir disse øvrige filer fremvist for systempersonalet, som angitt med en blokk 2742. Vedlikeholdspersonalet bestemmer så hvis den spesielle filen som fremvises er den riktige, som angitt med en beslutningsblokk 2744. Dette gjentas inntil den riktige filen er funnet.

Etter at vedlikeholdspersonalet har bestemt det riktige kortnummeret for det mistede eller stjålne kortet, kan han eller hun hente den riktige registrering fra datamaskin-lageret, som angitt med en blokk 2746. Etter at den riktige filen er blitt hentet, gis en meny til systempersonalet, som angitt med en blokk 2748. Denne meny gir systempersonalet mulighet til å angi hvorvidt kortet er mistet, stjålet eller funnet. Når systempersonalet velger mistet-valgmuligheten, blir et mistet flagg satt i den bestemte medlemskapsregi-streringen som angitt med blokk 2750. Dette mistet flagg kan være en "M".

På tilsvarende måte, når vedlikeholdspersonalet velger stjålet valgmuligheten, blir et stjålet flagg satt i medlem-skapsfilen, som angitt med en blokk 2752. "S"-flagget tilføyes den bestemte kundefilen.

Disse to flagg angir til systemet at det spesielle kortet har problemer, som angitt ovenfor. Dette hindrer kunden i å anvende systemet når disse flagg er satt.

Etter at kunden har funnet sitt mistede eller stjålne kort, kan vedlikeholdspersonalet fjerne M- eller S-flagget fra kundens fil. Dette gjøres ved å anvende funnet valgmuligheten på menyen i blokk 2748. Flaggene fjernes fra filen, som angitt med blokk 2754. Deretter er kortet ikke blokkert lenger. Imidlertid kan systempersonalet fortsatt se på historien over transaksjoner for det spesielle kortet.

Den fjerde valgmuligheten som er tilgjengelig for menyen i blokk 2702 er den med tilveiebringelse av et midlertidig kort til en kunde. Idet der vises til figur 27E, er den midlertidige kortrutinen angitt med en blokk 2756. Midlertidig kortprosedyren tillater systempersonalet å utstede et midlertidig kort til en kunde når det opprinnelige kortet er mistet eller stjålet. Dette midlertidige kort dekker den samme tidsperiode som det opprinnelige kort dekket. Det kan utstedes til en lavere kostnad til kunden, eller kan belastes i sin helhet som en administrativ kostnad. Den prosedyre som anvendes ved midlertidig-kort-prosedyren er meget lik den som anvendes i registrer-nye-medlemmer-prosedyren som begynner med blokk 2704. Imidlertid er også midlertidig flagg-bit-gruppesettet innbefattet i kundefilen som angitt med en blokk 2758, for derved å angi at dette er et midlertidig kort. Blokk 2760 angir at prosedyren som deretter følges i midlertidig-kort-prosedyren er meget lik den som anvendes i registrer-nye-medlemmer-prosedyren som begynner med blokk 2704.

Den femte valgmuligheten som er tilgjengelig for vedlikeholdspersonalet er å fjerne et stoppflagg. Idet der på ny vises til figur 27E, etter at vedlikeholdspersonalet har detektert at en kunde har i alvorlig grad skadet en kassett eller kassetter eller en spiller (VCR), blir et stoppflagg satt i den spesielle kundens medlemskapsregister for å hindre at fremtidig utleie skjer. Dette stoppflagg er omtalt nedenfor i forbindelse med figur 28B i kontroilprogrammet.

Etter at problemene som vedrører den alvorlig skadede kassetten eller spilleren er blitt bøtet på, kan stoppflagget fjernes fra kundens medlemskapsfil under anvendelse av fjern-stoppflagg-prosedyren som begynner med blokk 2762. Det første trinnet er for systempersonalet å innmate kortnummeret for kunden hvis medlemskapsfil inneholder stoppflagget som trengs fjernet. Dette er angitt med en blokk 2764. Etter at kortnummeret er blitt innmatet, henter programmet kundens medlemskapsregister fra hardplate 206-filen, som angitt med en blokk 2766. Deretter blir kundens navn, adresse og annen informasjon fremvist for systempersonalet for å være sikker på at det er den riktige filen som er blitt fremhentet og at informasjonen er riktig og bekreftet. Hvis alt er i orden, fjerner så systempersonalet stoppflagget, som angitt med en blokk 2768. Etter at stoppflagget er blitt fjernet, bekreftes kundefilen, som angitt med en blokk 2770. Den fjernede stoppflaggprosedyren beveger seg så tilbake til hovedmenyen i blokk 2702.

Den siste valgmuligheten som er tilgjengelig for vedlikeholdspersonalet er utgangsvalgmuligheten. Som angitt med blokk 2772 i figur 27E, kan sj^stempersonalet gå ut av medlemsprogrammet ved å velge denne valgmulighet. Deretter kan vedlikeholdspersonalet utføre andre oppgaver under anvendelse av systemet eller kan bringe systemet tilbake til sine andre operasjonsmodi.

Kontroilprogrammet er vist i flytskjemaet i figur 28. Figur 28 omfatter figurene 28A og 28B.

Systempersonalet kan få adgang til kontrollprogrammet når den riktige systempersonalkode og hemmelig kode innmates i systemet. Kontrollprogrammet gir systempersonalet de nødven-dige verktøy til å utføre spesiell diagnostikk og kontrollfunksjoner vedrørende systemet. Nærmere bestemt tillater det systempersonalet å kontrollere kabinettene, de optiske eller andre nærværsavfølere som anvendes til å bestemme nærværet av en kassett eller spiller på et bestemt hyllested, kassettene, spillerne og lignende.

I figur 28A er en hovedmeny for kontrollprogrammet angitt med en blokk 2802. Der er syv valgmuligheter tilgjengelig for systempersonalet fra denne meny, nemlig som følger: (1) kontroll av dørene til kabinettene, (2) kontroll av optiske eller nærværsavfølere i kabinettene, (3) fremvisning av kassettparametre, (4) fremvisning av spiller (VCR)-parametre, (5) setting av straff for den kunde som ikke spoler båndene tilbake, (6) sette stoppflagget for skadede kassetter eller spillere for en bestemt kunde, og (7) utgang.

Idet der vises til den første valgmulighet som gis på hovedmenyen i blokk 2802, kan vedlikeholdspersonalet innmate en kommando via operatørtastaturet 224 til å åpne eller lukke samtlige av dørene for kabinettene som kontrolleres av datamaskinkonsollen. Dørkontrollprosedyren begynner med blokk 2804. Deretter gir systempersonalet de bestemte instruksjoner som vedrører hvilke dørfunksjoner som er tilsiktet, som angitt med en blokk 2806. En av valgmulighetene er at systempersonalet kan taste inn en kommando som bevirker at samtlige av dørene av kabinettene åpnes, som angitt med en blokk 2808. Alternativt kan systempersonalet innmate en kommando som bevirker at samtlige av dørene i kabinettene lukkes, som angitt med en blokk 2810. Den tredje valgmuligheten er at systemoperatøren kan bevirke dørenes program til å utgå, som angitt med blokk 2812. Etter at de forskjellige valgmuligheter 2808, 2810 og 2812 er blitt valgt, vil den spesielle valgte ting fremvises for systempersonalet på datamaskinskj ermen 214, som angitt med en blokk 2814. Dørprogrammet går så tilbake til hovedmenyen i blokk 2802.

Styringen av de optiske avføleres prosedyre er den andre valgmuligheten som er tilgjengelig for systempersonalet under anvendelse av hovedmenyen 2802. Idet der vises til figur 28A, er det første trinnet i denne prosedyre fremvisningen av nærværet av kassetter og spillere på bestemte hyllesteder, som angitt med en blokk 2816. Kontrollen av optiske avføleres program bevirker skjermen 214 til å bli slettet. Så, etter at avfølerne er blitt kontrollert, vil en rekke av enere og nuller som tilsvarer de gitte hyllesteder for hver av hyllene i kabinettet bli satt opp i en to-dimensjonal oppstilling på skjermen. Den ene angir nærværet av en kassett eller spiller på et gitt hyllested, mens en null angir fraværet av en kassett eller spiller på en bestemt hylle eller sted. Ved å avsøke denne to-dimensjonale oppstillingen som er angitt på datamaskinskj ermen 214 med de aktuelle gjenstander som er tilstede på hyllestedene, er systempersonalet i stand til å bestemme hvorvidt noen av de optiske avfølerne (nærværsdetektorene) virker på feilaktig måte. Denne feilaktige operasjon ville bli angitt ved en feilaktig representasjon på fremvisningen på datamaskinskjermen 214 sammenlignet med hva som faktisk er tilstede på det gitte hyllestedet.

I tillegg angir fremvisningen antallet av kassetter som er tilstede i kabinettene og antallet av spillere som er tilstede i kabinettene. Den angir også hvorvidt dørene på kassettkabinettet eller -kabinettene er lukket, eller åpne, og hvorvidt dørene til spillerkabinettet eller kabinettene er lukket eller åpne. På denne måte kan systempersonalet også bestemme hvorvidt avfølerne for avføling av dørenes status virker på riktig måte.

Ytterligere gjensidig virkende testing kan utføres av systempersonalet ved å fjerne en kassett eller kassettspiller fra hyllestedet hvor problemer i avføleroperasjonen detekteres. Dette muliggjør at systempersonalet kan bestemme det nøyaktige problem som eksisterer.

Etter at systempersonalet har anvendt fremvisningen, spør en beslutningsblokk 2818 systempersonalet om hvorvidt en annen fremvisning ønskes. Deretter går programmet ut og går tilbake til hovedmenyen i blokk 2802.

Fremvisning av kassettparametre-programmet er den tredje valgmuligheten som er tilgjengelig på hovedmenyen av blokk 2802. Idet der nå vises til figur 28A, er den første blokken av fremvis-kassett-parametre-prosedyren blokk 2820. Kassett-registreringer som befinner seg i kassettfilen inneholder vesentlig informasjon som er til nytt for systempersonalet. I tillegg til å inneholde filmkarakteristika (slik som tittelen, aktørene, regissøren, produsenten, etc), kan kassettfilen også inneholde viktige data vedrørende den aktuelle leiehistorie for den bestemte kassetten. Eksempelvis inneholder den de nyligste foregående leieoperasjoner som har skjedd med hensyn til den gitte kassetten. Hvert kassett-register inneholder også kortnummeret for kunden som leiet denne kassetten (eller fortsatt leier den) sammen med returdatoen for kassetten (eller datoen som kassetten planlegges returnert). I tillegg blir også lagret det nøyaktige tidsrom (i timer og minutter) når kassetten ble leiet. Returtiden lagres også. Stedet for kassetten forut for en bestemt leietransaksjon lagres sammen med stedet for kassetten i et spesielt hyllested etter at kassetten bringes tilbake. Således blir hele historien vedrørende leien av den angjeldende kassetten lagret i kassettfilen. Denne informasjon lagres for flere foregående leietransaksjoner. Eksempelvis kan informasjonen lagres så langt tilbake som tre leietransaksjoner, hvis ønskelig.

For å oppnå kassettregistreringen på en gitt kassett, leser systempersonalet først inn strekkoden for den spesielle kassetten (filmen) som det gjelder, slik som angitt med en blokk 2820. En beslutningsblokk 2822 bestemmer så hvorvidt strekkoden som er blitt innlest godtas. Hvis den ikke godtas, går programmet tilbake til blokk 2820.

Hvis imidlertid strekkoden godtas av beslutningsblokk 2822, går programmet til beslutningsblokk 2824. Hvis systempersonalet ønsker å gå ut av programmet på dette trinn, må han eller hun innmate utgangssymbolet (slik som en "X"), hvilket bevirker programmet til å gå tilbake til hovedmenyen for blokk 2802. Hvis imidlertid systempersonalet ønsker å oppsette og anvende dette program, går programmet videre til blokk 2826. Deretter blir samtlig innhentet informasjon fremvist for systempersonalet på datamaskinskjermen 214, som angitt med en blokk 2828.

Denne informasjon som fremvises på datamaskinskjermen 214 er meget nyttig for systempersonalet i to spesielle situasjoner. Den første involverer returen av en kassett som ikke er blitt riktig spolet tilbake. Som angitt nedenfor blir et straffegebyr anvendt mot den kunde som ikke returnerte en kassett riktig tilbakespolt. Identiteten av en slik kunde kan bestemmes av systempersonalet under anvendelse av dette spesielle programmet. Den andre vesentlige bruk er å bestemme identiteten av en kunde som har skadet en kassett på en eller annen måte. Denne kunde er ansvarlig for den skadede kassetten. Igjen kan systempersonalet bestemme hvem denne kunde er ved å anvende dette programmet.

Den fjerde valgmuligheten som er tilgjengelig for systempersonalet på hovedmenyen i blokk 2802 er fremvisningen av spiller (VCR)-parametre. Trinnene som foretas i dette program er de samme som tas i det foregående program som anvendes til å fremvise de satte parametre. Følgelig for korthets skyld, er dette spesielle program ikke angitt i detalj.

Den femte valgmuligheten som er tilgjengelig for systempersonalet fra hovedmenyen i blokk 2802 er den vedrørende den straffeavgift som pålegges en kunde som returnerer en kassett som ikke er spolet tilbake. Systempersonalet kontrollerer samtlige returnerte kassetter fra den foregående dag. Han eller hun bestemmer så hvilke av disse som ikke er spolet tilbake riktig. De som finnes ikke spolet tilbake på riktig måte, anvendes så til å påføre en pengestraff for den eller de kunder som sist leiet de angjeldende spesielle kassetter. Dette kan bestemmes ved visuell inspisering av selve kassetten.

Grunnen til at en straff må pålegges, er at den fremtidige kunde som leier kassetten ville bli iriter over det faktum at den ikke er blitt fullstendig spolet tilbake. Av markeds-føringsformål er det blitt vanlig å pålegge en slik straff på den tidligere leieren.

Det første trinnet i straffeprosedyren er den i blokk 2830. Kortnummeret på kunden som sist leiet filmen som ikke er riktig spolet tilbake, innmatet av systempersonalet under anvendelse av operatørtastaturet 224. Datamaskinen henter så kunderegisteret fra medlemsfilen, som angitt med en blokk 2832. Etter at medlemsfilen er blitt bragt opp på datamaskinskjermen 214, vil systempersonalet tilføye straffeflagget til medlemsf ilen, som angitt med en blokk 2834. Tilføyelsen av flagget blir så fremvist for systempersonalet, som angitt med en blokk 2836. Deretter utspør en beslutningsblokk 2838 brukeren med hensyn til hvorvidt en annen straff behøves satt. Hvis svaret til dette spørsmålet er ja, går programmet tilbake til blokk 2830. Hvis imidlertid svaret på spørsmålet er nei, går programmet til hovedmenyen i blokk 2802.

Stoppflaggprogrammet er den sjette valgmuligheten som er tilgjengelig fra hovedmenyen i blokk 2802. Som omtalt ovenfor i forbindelse med medlemsprogrammet i figur 27, kan stopp flagget tilføyes en medlemsf11 ved hjelp av systempersonalet når medlemmet returnerer en i altfor stor grad skadet kassett eller kassettspiller. Stoppflagget hindrer kunden i å være i stand til å leie kassetter eller kassettspillere inntil en tilfredsstillende løsning vedrørende de skadede gjenstander er blitt oppnådd.

Prosedyren for stoppflagget for skadede filmer eller spillere er angitt med en blokk 2840. Trinnene i denne prosedyre er de samme som de som anvendes ved den satte straff for ikke å spole tilbake båndprosedyren som begynner med blokk 2830. Følgelig, for korthets skyld, er trinnene i dette program ikke angitt her.

Den gjenværende valgmulighet som er tilgjengelig for systempersonalet er å gå ut av kontrollprogrammet. Dette er angitt med en blokk 2842.

Således vil man se at denne foreliggende utførelsesform av systemet og fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse muliggjør at videobånd og videobåndspillere automatisk kan utleies til kunder uten behov for gjensidig påvirkning med butikkpersonalet. Hele operasjonen skjer under datamaskin-programstyringen. Nøyaktig registrering av samtlige transaksjoner opprettholdes for å hindre luring av eller tyveri fra systemet. Automatisk innholdsfortegnelseskontroll foretas hele tiden. Systemdata oppsamles på en reell tidsbasis som kan anvendes for kontroll og analyseformål. Leietransaksjonen kan finne sted samtidig som gjenstandene returneres. Forskjellige kontroller iverksettes for å hindre at systemet lures. På denne måte vil den viste utførelsesform gi en meget høy returgevinst for en gitt forretningsinvestering.

I blokk 2826 hentes den spesielle lagrede registrering for den kassetten fra kassettfilen.

Den foreliggende oppfinnelse er blitt beskrevet i sine forskjellige aspekter og utførelsesformer. Slik det vil forstås er det mange versjoner av den som kan anvendes og som ligger innenfor oppfinnelsens idé og omfang. Følgelig skal foreliggende oppfinnelse ikke begrenses av annet enn de etterfølgende krav.

Claims

1. Datamaskinstyrt anordning for fordeling av gjenstander til en autorisert kunde, karakterisert ved kundeidentifiseringsmiddel for å identifisere den autoriserte kunden til å gi et adgangsautorisasjonssignal, adgangsinitieringsmiddel som er forbundet med nevnte kundeidentif iseringsmiddel , for å gi den autoriserte kunden adgang til gjenstandene som befinner seg innenfor minst et låst kabinett som reaksjon på nevnte adgangsautorisasjonssignal, gjenstandovervåkingsmiddel, forbundet med nevnte adgangsinitieringsmiddel, for frembringelse av samlingsinnholds-fortegnelsedata som indikerer fjerningen eller replacement av hver gjenstand innenfor det eller de kabinetter som det er gitt adgang til når den autoriserte kunden har adgang til nevnte kabinett eller kabinetter, valgdeklareringsmiddel som er forbundet med nevnte gjentand-overvåkingsmiddel, for å frembinge gjenstandvalgdata som indikerer identiteten av hver gjenstand fra nevnte kabinett eller kabinetter som det er gitt adgang til og som den autoriserte kunden deklarerer for fordeling, og adgangsavslutningsmiddel , forbundet med nevnte gjenstandovervåkingsmiddel og nevnte valgdeklareringsmiddel, for å avslutte adgang for den autoriserte brukeren til nevnte adgangsinnvilgede kabinett eller kabinetter når nevnte samlede innholdsfortegnelsesdata og nevnte gjenstandvalgdata er i overensstemmelse.

2. Datamaskin-kontrollert anordning for mottagelse av gjen stander fra en autorisert kunde, karakterisert ved kundeidentifiseringsmiddel for å identifisere den autoriserte kunden til å frembringe et adgangsautorisasjonssignal, valgdeklareringsmiddel for å frembringe gjenstandvalgdata som indikerer identiteten for en eller flere gjenstander som den autoriserte kunden deklarer at nevnte anordning skal motta, adgangsinitieringsmiddel som er forbundet med nevnte kundeidentif iseringsmiddel, for å gi den autoriserte kunden adgang til minst et låst kabinett som reaksjon på nevnte adgangs-autorisasj onssignal, gjenstandovervåkingsmiddel, forbundet med nevnte adgangsinitieringsmiddel for frembringelse av samlet innholdsfortegnelsesdata som indikerer fjerningen eller tilbake-pl as ser ingen av gjenstander innenfor det eller de adgangsgitte kabinetter når den autoriserte kunden har adgang til nevnte adgangsgitte kabinett eller kabinetter, og adgangsavslutningsmiddel , forbundet med nevnte gjenstand-overvåkningsmiddel og nevnte valgdeklareringsmiddel, for å avslutte adgang for den autoriserte kunden til nevnte adgangsgitte kabinett eller kabinetter når nevnte samlede innholdsfortegnelsesdata og nevnte gj enstandvalgdata er i overensstemmelse.

3. Datamaskin-kontrollert anordning for fordeling av gjenstander til, og/eller mottagelse av gjenstander fra, en autorisert kunde, karakterisert ved kundeidentif ikaser ingsmiddel for å identifisere nevnte autoriserte kunde til å frembringe et adgangsautorisasjonssignal , valgdeklareringsmiddel for å frembringe gjenstand valgdata som indikerer identiteten av hver gjenstand som den autoriserte kunden deklarerer for fordeling og/eller mottagelse, adgangsinitieringsmiddel som er forbundet med nevnte kundeidentif iseringsmiddel og nevnte valgdeklareringsmiddel, for å forsyne nevnte autoriserte kunde med adgang til minst et kabinett, gj enstandovervåkingsmiddel som er forbundet med nevnte adgangsinitieringsmiddel, for å frembringe samlet innholdsfortegnelsesdata som indikerer fjerningen eller tilbakeplasseringen av hver gjenstand innenfor det eller de adgangsgitte kabinetter, når den autoriserte kunden har adgang til nevnte kabinett eller kabinetter, og adgangsavslutningsmiddel for å avslutte adgang for den autoriserte kunden til det eller de adgangsgitte kabinetter når nevnte samlede innholdsfortegnelsesdata og nevnte gjenstandvalgdata er i overensstemmelse.

4. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at hvert av nevnte kabinetter omfatter gjennomsiktige dører og elektronisk aktiverte låser.

5. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at minst et av nevnte gjenstandovervåkningsmidler og/eller nevnte valgdeklareringsmidler omfatter en strekkodeleser .

6. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at der er en kommunikasjonsforbindelse mellom nevnte anordning og et utsjekkingskontrollpunkt.

7. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at det nevnte kundeidentifiseringsmiddel omfatter en eller flere av: en magnetisk kortleser, en "smartkort"-leser, og/eller et tastatur for å innføre en adgangskode.

8. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved dessuten å omfatte kundeovervåkingsmiddel forbundet med nevnte adgangsinitieringsmiddel, for fysisk å overvåke nevnte autoriserte kunde.

9. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at nevnte gjenstandovervåkingsmiddel omfatter flere gj enstandnærværsdetektorer for å detektere nærværet eller fraværet av en gjenstand på hvert korresponderende sted innenfor nevnte kabinetter.

10. Anordning som angitt i krav 9, karakterisert ved at den nevnte gj enstandnærværsdetektor omfatter middel for å detektere ikke bare nærværet eller fraværet av en gjenstand på et tilsvarende sted innenfor nevnte kabinett, men for å detektere identiteten av hver av nevnte gjenstander.

11. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved dessuten å omfatte transaksjonsregistreringsmiddel, for registrering av opp-tredenen og/eller tidspunktet for opptreden av en eller flere av: tilveiebringelse av adgang, fjerning og tilbakeplassering av gjenstander fra nevnte adgangsgitte kabinett eller kabinetter, deklarering av valgte gjenstander, og/eller avslutning av nevnte adgang.

12. Anordning som angitt i krav 11, karakterisert ved regnskapsmiddel, forbundet med nevnte kundeidenti-fi seringsmiddel, nevnte valgdeklareringsmiddel og nevnte transaksjonsregistreringsmiddel, for å holde et løpende regnskap med belastninger og kreditter som er knyttet til fjerningen av gjenstander fra og tilbakeplasseringen av gjenstander til nevnte kabinett eller kabinetter av den autoriserte kunden.

13. Anordning som angitt i krav 11, karakterisert ved at det nevnte transaksjonsregistreringsmiddel omfatter: en permanent hardplate, og en fjernbar diskett.

14. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved dessuten å omfatte kundekvitteringsmiddel, til-knyttet nevnte kundeidentifiseringsmiddel og det nevnte valgdeklareringsmiddel for frembringelse av en kundekvittering som indikerer netto antall av gjenstander som ble fjernet fra eller satt tilbake i nevnte adgangsgitte kabinett eller kabinetter under den tidsperiode under adgang ble bevilget til den autoriserte kunden.

15. Anordning som angitt i krav 14, karakterisert ved at nevnte kundekvitteringsmiddel omfatter middel for å frembringe en kundekvittering som indikerer kostnadene av gjenstandene som ble fjernet fra eller satt tilbake i nevnte adgangsgitte kabinett eller kabinetter under den tidsperiode som adgang ble bevilget til den autoriserte kunden.

16. Anordning som angitt i krav 14, karakterisert ved at det nevnte kundekvitteringsmiddel omfatter middel for å frembringe en kundekvittering som indikerer identiteten av gjenstander som ble fjernet fra eller satt tilbake til nevnte adgangsgitte kabinett eller kabinetter under den tidsperiode når adgang ble bevilget til den autoriserte kunden.

17. Anordning som angitt i krav 14, karakterisert ved utsjekkingsmiddel for å tillate nevnte autoriserte kunde å ut fra området hvor nevnte anordning er plassert etter at nevnte autoriserte kunde betaler en avgift som er knyttet til nevnte gjenstandvalgdata.

18. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at nevnte gjenstander omfatter en eller flere av: bånd plassert i et av nevnte kabinetter, og/eller båndspillere plassert i et annet av nevnte kabinett eller kabinetter.

19. Anordning som angitt i krav 4, karakterisert ved dessuten å omfatte: datainnføringsmiddel som er tilpasset til å tillate systempersonalet å utføre en innholdsfortegnelsesfunksjon på kommando.

20. Anordning som angitt i krav 4, karakterisert ved dessuten å omfatte et eller flere fremvisningsmidler for å fremvise en eller flere av: annonseringer, opplæringsinstruksjoner vedrørende anordningens operasjon, en dynamisk innholdsfortegnelse som beskriver nærværet av gjenstander som i øyeblikket er i nevnte kabinett eller kabinetter, og/eller statistisk informasjon vedrørende leie eller salgs-historiene for nevnte gjenstander.

21. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved dessuten å omfatte en kommunikasjonsforbindelse til en prosessorenhetvert for kommunisering av informasjon som er relatert til funksjoneringen av nevnte anordning og relatert til antallet og identiteten av gjenstander som er tilstede innenfor nevnte kabinetter.

22. Automatisert fremgangsmåte for fordeling av gjenstander til en autorisert kunde, karakterisert ved trinnene: å identifisere nevnte autoriserte kunde, å bevilge for den autoriserte kunden adgang til det indre i et eller flere kabinetter som inneholder nevnte gjenstander, å overvåke fjerningen av gjenstander fra, og tilbakesettingen av gjenstander til nevnte kabinett eller kabinetter, å innmate en eller flere valgdeklareringer fra den autoriserte kunden, og å avslutte adgang til nevnte minst ene låste kabinett når nevnte overvåkede fjerning og tilbakeplassering av gjenstander innenfor nevnte kabinett eller kabinetter og valg-deklarering eller deklareringene er i overensstemmelse.

23. Automatisert fremgangsmåte for å motta gjenstander fra en autorisert kunde, karakterisert ved trinnene: å identifisere nevnte autoriserte kunde, å innmate en eller flere valgdeklarasjoner fra den autoriserte kunden, å bevilge den autoriserte kunden adgang til det indre av et eller flere kabinetter, å overvåke fjerningen av gjenstander fra, og tilbakeplasseringen av gjenstander til nevnte kabinett eller kabinetter, og å avslutte adgang til nevnte minst ene kabinett når den overvåkede fjerning og tilbakesetting av gjenstander innenfor nevnte kabinett eller kabinetter og valgdeklarasjonen eller -deklarasjonene er i overensstemmelse.

24. Automatisert fremgangsmåte for fordeling av gjenstander til og/eller mottagelse av gjenstander fra en autorisert kunde, karakterisert ved trinnene: å identifisere nevnte autoriserte kunde, å minnes hvorvidt der er utestående gjenstander som er tidligere fordelt til, men ikke returnert av nevnte autoriserte kunde, å innmate valgdeklarasjon eller -deklarasjoner som angir hvilke, hvis noen som helst, av nevnte utestående artikler, hvis noen som helst som er deklarert av nevnte autoriserte kunde, å bevilge for den autoriserte kunden adgang til det indre av et eller flere kabinetter, å overvåke fjerningen av gjenstander fra og tilbakesettingen av gjenstander til nevnte kabinett eller kabinetter, å innmate valgdeklarasjon eller -deklarasjoner som indikerer hvilke, hvis noen som helst, av nevnte gjenstander i nevnte kabinett eller kabinetter som er deklarert for fordeling, og å avslutte adgang til nevnte kabinett eller kabinetter når den overvåkede fjerning og tilbakesetting av gjenstander innenfor nevnte kabinett eller kabinetter og valgdeklar-eringen eller -deklareringene er i overensstemmelse.

25. Fremgangsmåte som angitt i krav 24, karakterisert ved det nevnte avslutningstrinn omfatter å minnes antallet av gjenstander som befinner seg innenfor nevnte kabinett eller kabinetter før nevnte kunde ble bevilget adgang, å beregne en sum av antallet av gjenstander som i øyeblikket er gjenstående i nevnte kabinett eller kabinetter og antallet av valgdeklareringslnnmatning, og å sammenligne nevnte antall og nevnte sum for å bestemme nevnte overensstemmelse.

26. Fremgangsmåte som angitt i krav 25, karakteriser t ved at nevnte trinn med å avslutte adgang omfatter: å minnes antallet av gjenstander som befinner seg innenfor nevnte kabinett eller kabinetter før nevnte kunde ble bevilget adgang, å beregne differansen mellom antallet av gjenstander som i øyeblikket er i nevnte kabinett eller kabinetter og antallet av valgdeklareringer som ble innmatet, og å sammenligne nevnte antall og nevnte sum for å bestemme nevnte overensstemmelse.

27. Fremgangsmåte som angitt i krav 24, karakterisert ved at nevnte overvåkingstrinn omfatter: å overvåke fjerningen av en bestemt gjenstand, og å overvåke tilbakesettingen av den samme bestemte gjenstand i nevnte kabinett eller kabinetter.

28. Fremgangsmåte som angitt i krav 27, karakterisert ved at det nevnte trinn med overvåking av tilbakeplasseringen av visse gjenstander omfatter: å overvåke nevnte tilbakeplassering til et forskjellig sted i nevnte kabinett enn det stedet hvorfra den ble fjernet, idet nevnte autoriserte kunde ikke trenger å tilbakeplassere nevnte bestemte gjenstand på det samme sted som den ble fjernet fra.

29. Fremgangsmåte som angitt i krav 24, karakterisert ved at nevnte fremgangsmåte dessuten omfatter: å beregne tidslengden som har forløpt etter at nevnte gjenstand ble fjernet under nevnte foregående leiesesjon, å sammenligne nevnte tidslengde med en forutbestemt terskel, å beregne en første avgift når nevnte tidslengde er mindre enn eller lik nevnte forutbestemte tidsterskel, og å beregne en andre avgift når nevnte tidslengde er større enn nevnte forutbestemte tidsterskel, og å belaste en kundekonto og/eller skrive ut en kundekvittering som indikerer resultatene av nevnte avgiftsberegning.

30. Fremgangsmåte som angitt i krav 24, karakterisert ved dessuten å omfatte trinnene: å beregne et beløp som skal belastes eller kreditere nevnte autoriserte kunde, og å tilveiebringe en kundekvittering som indikerer gjenstander og/eller tilhørende avgifter eller kreditter, hvilke gjenstander er blitt fjernet fra eller gjeninnsatt i nevnte kabinett eller kabinetter, og/eller å kreditere eller debitere en konto som er knyttet til nevnte autoriserte kunde.