NO830990L - Dekkbane for dekk beregnet paa kjoering utenfor vei - Google Patents

Description

j Oppfinnelsen vedrører forbedringer ved dekkbaner på såkalte : j "allterrengs" dekk som kan kjøre på mark hvis overflate er I lite konsistent (søle, smeltende sne, osv.)- Av denne grunn

iy-.-f.i' ! I v' edrører oppfinnelsen spesielt dekkbaner som for størsteidJ\elen .

I utgjøres av blokker atskilt fra hverandre i dekkets aksial- •

' •* i retning ved hjelp av skrå eller periferiske furer.f*\

li

I Når et dekk. forsynt med en slik dekkbane kjører fremover på jmarken, glir det på grunn av den manglende konsistens i i markens overflate. Denne glidning skyldes at marken yter motstand mot å bli mer-eller mindre oppskåret, slik at den 'trekk-kraft som dekket utvikler blir mindre virksom.

! Oppfinnelsen tar sikte på å forbedre adhesjonen ved dekk med:dekkbaner av den ovenfor betraktede type på lite konsistent

■ underlag.

, Følgelig foreslår oppfinnelsen et dekk hvis topp på hver side ; er forlenget av en flanke avsluttet med en vulst og forsynt 1 I med en dekkbane som for størstedelen er forsynt med nabo-1 blokker atskilt fra hverandre i dekkets aksialretning av jperiferiske eller skrå furer, hvilket dekk kjennetegnes ved

; at minst en del av de periferiske eller skrå furer som at-

i

j skiller naboblokkene i aksial retning har et rett tverrsnitt 'som avtar vesentlig fra blokkenes angrepskant til deres ;slippekant.

Angrepskanten på en blokk er den kant som, når dekket kjører fremover på marken, først berører marken, og slippkanten er den som til slutt slipper marken.

Idet en fure "er begrenset av veggen på to tilstøtende blokker

og forlengelsen fra blokk til blokk av den flate som kommer

i kontakt med marken, og av dekkbanens bunn, er det rette tverrsnitt av en fure skjæringen mellom et plan perpendiku-lært' på fureveggenes midtflate og disse veggene, bunnen og ! dekkbanens kontaktflate.

i i I. 1det i og for seg kjente vanlige tilfelle, der fureveggenejifølge oppfinnelsen har konstante helninger, minst lik 90°

i i i forhold til kontaktflaten med marken, kan veggene ha. av-!stander, målt i høyde med kontaktflaten med marken, som avtar<!>fra angrepskanten i retning mot slippkanten på blokkene..;Hyis desstuen de vegger som begrenser vedkommende furer er 'plane, kan veggene danne vinkler med hverandre på mellom I 12° og 30°, idet vinklene er åpne i retning av blokkenes Iangrepkanter. Disse vinklene måles f..eks. i nivå med kon-!taktflaten med marken. Selvsagt tar ikke ovenstående'defin-isjoner hensyn til de små avrundinger som vanligvis erstatter de kanter på blokkene som ligger mellom blokkenes kontaktflate med marken og bunnen av furene eller dekkbanen og som'er beregnet på å unngå avrivning av kantene i kontakt med

.marken,

r

' Ifølge en annen fordelaktig variant forbinder furene ifølge oppfinnelsen andre i og for seg kjente furer med svak helning"i dekkets aksialretning eller parallelt med denne, med ident-!isk .dybde, og som avgrenser blokkene i periferisk retning. Videre har furene ifølge oppfinnelsen bunner som danner vinkler på mellom 5° og 20° med kontaktflaten med bakken idet 'vinklene er åpne i retning av blokkens angrepskanter. I denne

«variant er det også en'fordel at bunnen av furene ifølge opp-,

finnelsen 'er anbrakt i samme dybde som bunnen av de furer som begrenser blokkene i periferisk retning i nivå. med blokkenes angrepskanter og er forbundet med denne bunnen med avrundinger (i S-form i tverrsnitt) i. nivå med blokkenes slippkanter.

I en tredje foretrukket variant er minst en del av furene ifølge oppfinnelsen anbrakt'aksialt slik at de munner ut på den blokk som gølger dem i dekkets periferiretning. Hoved-ideen med oppfinnelsne består i den konvergens, mellom blokkenes angrepskant og slippkant, som dannes mellom veggene og/ eller bunnen på de skrå eller periferiske furer som atskiller blokkene i aksial re'tning, i forhold til utstrømningen av

■f.eks. lite konsistent jord i furene. Det tverrsnitt som rdisse furene stiller til disposisjon for denne utstrømningen,

avtar da fra angrepskanten til slippkanten på naboblokker i

.aksial retning. Når disse skrå eller periferiske furer, som

■gjennomsnittlig danner en vinkel mindre enn, eller fortrinns-vis meget mindre enn 45° med periferiretningen, i nivå med ,slippkantene på blokkene ifølge ovenstående variant, munner ut i en kvasitransversell fure overfor en annen blokk, blir kompaktheten i sølegjennomstrømningen ytterligere forbedret, ;. f ordi gjennomstrømningen blir delt opp og retningen av de ; partielle gjennomstrømninger varierer brått med 9 0°.. eller : mer. • , ■ _ ! i.

For å ta hensyn til de mulige forskjeller i beskaf f enhet j og '! egI e■ nskaper av jordsmonn med løs overflate, er reduksjonen ! i' av det tverrsnitt som rillene yter for tilstopping av disse forskjellige løse jordsmonn.slik at tverrsnittet av den fure 0 soi m 6 0 svgaanrger er ttivl ebrrlosnkkitenteet s asv lipspamkmane tfeur rle igsvgaer remndee llotm il 0a,n3g5 roepgs-; ■

kantene. i i I- f 1 En utformning av oppfinnelsen blir beskrevet nedenfor i for-bindelse med figurene, der

fig. 1 viser et delvis grunnriss av en dekkbane behandlet ifølge oppfinnelsen, og

j-!fig. 2 til 4 viser snitt ifølge planene II,III og IV av j

•Jen -fure ifølge oppfinnelsen vist i dekkbanen på fig. 1. j

Dekkbanen >.l på fig. 1 utgjøres av blokker 1 til 15. Tre naboblokker 10 til 12 i aksial retning danner en rad av blokker 10 til 12 atskilt fra neste rad 13 til 15 i periferiretningen av en fure 16, 17 som i middel er rettet på tvers. I første rad av naboblokker 10 til 12 har hver en angrepskant (foran) 101. 111, 112 som først berører bakken., idet pilen F viser dekkets rotasjonsretning. Hver av blokkene 10 til 12'forlater marken med sin (bakre) slippkant 102,

.112, 122. I den andre raden av blokker 13 til 15 (vist delvis) som i periferiretningen er atskilt fra blokkene 10 til

II- I-l 12 i rørste rad av de kvasitransverselle furer 17, angriper

blokkene 13.til 15 marken med sine fremre kanter 131, 141,

151 som støter opp til den kvasitransverselle fure 17.

! i &

;I; hver rad av blokker 10 .til 12 og 13 tii 15, som aksialt

er naboer, atskiller de periferiske furer 2, 3, 4, 5 ifølge i oppfinnelsen midtblokkene 11 og 13 fra sideblokkerie 10 og 12,1 og henholdsvis 14 og 15. Ifølge en foretrukket variant er furene 2 og 3 ifølge oppfinnelsen i en rad blokker 10 til JL2 ' forskjøvet aksialt i forhold til furene 4 og 5 ifølge opp-Ifinnelsen i den følgende rad av blokker 13 til 15. På den i I mi åten munner furene 2 og 3 i .en rad 10 til .13 ut i en kvasi-, i 't'■ransversen fure 17 ved slippkanténe 102, 112, 122 på blokkene 10, 11, 12 men overfor angrepskantene 131, 141, 151

.på blokkene 13, 14, 15 i den følgende rad.

.Fig. 3 og 4. viser rette tverrsnitt langs planene III og IV i fure 3 ifølge oppfinnelsen, beliggende mellom en midtblokk 11 ,og en tilstøtende sideblokk. 'I dette eksempel er midtplanet i i fure 3 planet II parallelt med dekkets ekvatorialplan xx' . 'Fig. 2 viser lengdesnittet av denne fure langs plan II.

Veggene 30,.31 på furen 3 er plane og.danner vinkler^,

på 8° med periferiretningen og vinkler ! f på 100° med kontaktflaten 33 med marken.

Det rette tverrsnitt på fig. 3 er nærmere angrepskantene 101,

111 på blokkene 10, 11. Ifølge oppfinnelsen er arealet av dette tverrsnitt større enn arealet av det rette tverrsnitt

på fig. 4 som ligger i større avstand fra angrepskantene 101, 11.

Fig. 2 er et snitt av en fure 3 ifølge oppfinnelsen langs furens midtplan II. Dette tverrsnitt er sett nedenfra og

■opp i forhold til fig. 1, dvs. fra ekvatorialplanet XX' i retning av sideblokken 10 og kanten på dekkbanen. Ifølge oppfinnelsen avtar arealene av snittene III og IV fra snitt

III mot snitt IV, svs. i retning av slippkanténe 102, 112. Denne minskning skyldes både konvergensen av sideveggene •30, 31 hos fure 3 og at bunnen 32 av fure 3 danner en ; helningsvinkel & C på 7^ medj parallellen til rullef laten 33 • på blokk 10, dvs. til dekkbanen. Vinkelen åpner seg i

>retning av angrepskantene 101, 111 på blokkene 10, 11.

i

i

I Punktet 35 i den skrå bunn 32, nærmest dekkbanen kontakt-i flate 33 med marken, befinner seg nær loddrett på slippkant-j ene 10.2, 113 hos blokkene 10, 11. Dette punkt 35 for maksi-: i mal radiell innsnevring av tverrsnittet for fure 3 faller. • nær sammen med den maksimale aksiale in.nsnevring 37 av tverrsnittet av furen 3. En meget kort S-formet avrunding 36. ; forbinder punkt 35 for maksimal radiell innsnevring til .bunnen 170 på den fure som støter opp til slippkanténe 102, 112 på blokkene 10, 11.'"

Claims (1)

1. jl. Dekk hvis topp er forlenget på hver side mecPen flanke i ;avsluttet av en vulst og utstyrt med en dekkbane som for^ 1 størstedelen utgjøres av naboblokker atskilt fra hverandre i[ dekkets aksialretning av periferiske eller skrå furer,

   . k1 a r a k t e. r i s e r t ved. at minst en del av de J periferiske eller skrå' furer som atskiller naboblokkene i :aksial retning har et rett tverrsnitt som avtar vesentlig fra angrepskanteh■til slippkanten-på blokkene.

   i 2. Dekk som angitt i krav 1, karakterisert

   ved at furene har vegger som for det første har konstant helning, minst lik 90° i forhold til kontaktflaten med marken på i og for seg kjent måte, og for det annet er atskilt med [

   ■" avstander som avtar vesentlig fra angrepskanten til slipp-;kanten på naboblokkene.

   , 3. Dekk som angitt i krav 2, karakterisert

   ! v e d at furene har vegger, som for det første er plane,

   1 på i og for seg kjent måte, og.for det annet med hverandre

   ; danner vinkler mellom 12° og 30° idet vinklene åpner i retning av blokkenes angrepskanter.

   4. Dekk som angitt i et av kravene 1 til 3, karakterisert ved at andre furer på i og for seg

   . kjent måte heller svakt i aksial retning eller parallelt med denne, med identisk dybde og avgrenser blokkene i periferiretningen.

   5. Dekk som angitt i krav 4, karakterisert ved at furene har bunner som danner vinkler på mellom 5° og 20° med blokkenes kontaktflate med marken, idet vinklene åpner i retning av blokkenes angrepskanter, idet furenes bunn for det første er anbrakt.i samme dybde som bunnen av de furer som avgrenser blokkene, og for det annet er forbundet med avrundinger til denne bunnen i nivå med blokkenes slipp-

   • kanter.

   6,. Dekk som angitt i et av kravene 1 til 5, . k a r a k-

   terisert ved at minst en del"*av furene er an- 1 i 1 j brakt aksialt slik at dé munner ut i angrepskanten på den !følgende blokk i dekkets periferiretning. \ I

   <!> i i

   ' 7j. Dekk som angitt i et av kravene 1 til 6 >•. k a r a k tiI--t- j•erisert ved at furens tverrsnitt svarende til

   islippkanten ligger mellom 0,35 og 0,60 ganger tverrsnittet av i i _ . ■ ■ - j samme fure svarende til angrepskanten. ' ~~ i i