NO177258B - Banemönster for kjöretöydekk - Google Patents

Description

Oppfinnelsen omhandler et banemønster for et kjøretøydekk med baneblokker avgrenset av tverrspor og minst ett i omkretsretningen forløpende lengdespor som i randområdet oppviser sagtannformede fremspring.

I banemønster-utforminger for kjøretøydekk blir gripe-, bremse- og de krefter som genereres av og som virker i kurver overført av spor som. løper mer eller mindre diagonalt til omkretsretningen. I tillegg kan langsgående spor anordnes som er avgjørende for dekkets sidestabilitet og er ment å forhindre vannplaning.

Vesentlig for overføringen av gripe- og bremsekrefter med et kjøretøydekk er tverrgående banekanter som kommer i kontakt med underlaget eller bakken. Imidlertid er for stor oppsplit-ting av banemønsteret av tverrgående spor begrenset av konstruksj onsbegrensninger.

Den foreliggende oppfinnelse er derfor basert på det gjøremål å finne en måte som uansett vil forbedre overføringen av gripe- og bremsekrefter.

For å løse dette problem er det tilveiebragt et banemønster av den innledningsvis nevnte art som kjennetegnes ved at hver baneblokk har minst anordnet to, omlag i det midtre området av en baneblokks sideflate, sagtannformede fremspring som sammenlagt er av mindre lengde enn den tilhørende baneblokk samt oppviser at ved forskjellig lengde av baneblokken er hver baneblokk forsynt med et forskjellig antall fremspring og at fremspringene utvider seg med V-form mot bunnen av sporet.

På grunn av de tverrgående kanter og flater som skapes på denne måte - og avhengig av utformingens retning - kan ytterligere krefter overføres som er av særlig fordel, også i dyp snø.

For et kjøretøydekk med minst et langsgående spor ville det være tilrådelig å anordne disse fremspring også i baneblokkenes sidevegger, langs de langsgående spor.

Sett i deres lengdeforlengelse, kan disse fremspring vise sagtannlignende inndeling fra de øvre kanter av baneblokkene ned til bunnen av sporet.

Det er imidlertid også mulig at fremspringene er i kant med de øvre kanter av baneblokkene.

Hver baneblokk kan ha minst to fremspring i det sentrale området av sin sidevegg. Naturligvis, i tilfellet av baneblokker med forskjellige lengder, kan et annet antall fremspring anordnes i hvilke som helst av blokkene.

Basert på en skjematisk tegning er oppbygningen bg funksjon-eringsmåten for eksempler utført i tråd med oppfinnelsen illustrert i nærmere detalj, dvs.:

Fig. 1 viser et banesnitt,

fig. 2 viser et tverrsnitt gjennom banen ifølge fig. 1,

langs krysningslinjen II-II,

fig. 3 viser i perspektiv banemønsteret, innbefattende en sidevegg av en' baneblokk med sagtannlignende

fremspring, og

fig. 4 viser i perspektiv banemønsteret med fremspring som

er i flukt med den øvre kant av en baneblokk.

Fig. 1 viser en avbildning av et banesnitt med et omkretsmes-sig langsgående spor 1, og tverrgående spor 2 og 3 som forløper til begge sider, hvor de tverrgående spor 2 heller mindre mot det langsgående spor 1 enn det tverrgående spor 3 med ytterligere brattere vinkel i sitt løp og en mindre vinkel mot det langsgående spor 1. Anordnet mellom disse tverrgående spor 2 og 3, og eventuelt det langsgående spor 1

- som imidlertid ikke er absolutt nødvendig for denne

mønstertype er baneblokkene 4,5 og 6 og på den annen side av det langsgående spor 1, baneblokkene 7,8 og 9 av forskjellige lengder og bredder respektivt. Vanligvis har disse baneblokker - som vist av tverrsnittet ifølge fig. 2 - sidevegger 11 og 12 som nærmer seg hverandre i svak V-form mot bunnen (10) av sporet, langs begge sider av det langsgående spor 1, såvel som sidevegger 13 og 14 langs begge sider av et tverrgående spor 3.

I tråd med oppfinnelsen er disse sidevegger 11 og 12, såvel som 13 og 14 respektivt av baneblokkene forsynt med fremspring 15 i V-formet utvidelse mot bunnen av sporet, med den sagtannlignende inndeling i lengderetningen av sideveggene 11 og 12, såvel som 13 og 14 respektivt av baneblokkene.

Dette arrangement av de forskutte fremspring 15 er vist svært tydelig i den perspektiviske avbildning ifølge fig. 3 som illustrerer en baneblokk 5 med sin sidevegg 11 langs et langsgående spor 1. Disse fremspring 15 med sagtannlignende inndeling frembringer de tverrgående flater 16 og 17 som utvider seg mot bunnen 10 av sporet 1 og avsmalner mot den øvre kant av baneblokken 5, men danner fortsatt en liten tverrgående kant 18. Disse tverrflater 16 og 17, såvel som den korresponderende tverrgående kant 18 vil absorbere og overføre tilleggskrefter.

På den motsatte side er tilsvarende fremspring 15 anordnet i baneblokkene 7,8 og 9 som ikke er vist i perspektivisk avbildning, såvel som i de tverrgående spor 3, og eventuelt i de tverrgående spor 2, enten langs en side eller langs begge sider av disse tverrgående spor.

Fig. 4 gir nok en perspektivavbildning av en baneblokk 5 der tilsvarende fremspring 20 er tildannet på en måte slik at de er i flukt med den andre kant 21 av baneblokken. Disse også frembringer tverrgående flater 22 og 23 som utvider seg i triangulær form mot bunnen. Denne type av tverrgående flater er av spesiell fordel i sand eller løs snø som trenger inn i slike banespor.

Fremspringene 15 og 20 respektivt er anordnet i senteret av sideveggen 11 på alle baneblokkene 4-9; hver baneblokk bør ha minst to fremspring. For baneblokker med forskjellige lengder ville imidlertid et forskjellig antall fremspring for hvilke som helst av baneblokkene være mulig, også med gap innimellom.

Det illustrerte eksempel er basert på et banemønster med minst et langsgående spor. Grunnprinsippet gjelder imidlertid også dersom flere langsgående spor er anordnet og til og med dersom banemønsteret i hovedsak består av tverrgående spor alene; i det sistnevnte tilfelle er det tilrådelig å få disse fremspring til kun å forløpe inn i de tverrgående spor som løper diagonalt på omkretsretningen for å oppnå dannelsen av en tilleggskomponent for de tverrgående kanter og flater respektivt i rulleretningen av dekket.

På denne måte kan det skapes ytterligere tverrflater og tverrkanter på baneblokkene, med enkle midler, for å bedre overføringen av alle krefter som måtte oppstå.

Claims (6)

1. Banemønster for et kjøretøydekk med baneblokker (4 ,5 ,6;7,8,9 ) avgrenset av tverrspor (2,3) og minst ett i omkretsretningen forløpende lengdespor (1) som i randområdet oppviser sagtannformede fremspring (15;20,) karakterisert ved at hver baneblokk (4,5,6;7,8,9) har minst anordnet to, omlag i det midtre området av en baneblokks sideflate (11,12;13,14 ), sagtannformede fremspring (15;20) som sammenlagt er av mindre lengde enn den tilhørende baneblokk (4 ,5,6;7,8,9 ) samt oppviser at ved forskjellig lengde av baneblokken (4,5,6;7,8,9) er hver baneblokk (4,5, 6;7,8,9) forsynt med et forskjellig antall fremspring (15,20) og at fremspringene (15,20) utvider seg med V-form mot bunnen (10), av sporet (1).

2. Banemønster ifølge krav 1, karakterisert ved at - på kjøretøydekk med minst et langsgående spor (1) - er fremspringene (15;20) anordnet i sideveggene (11,12) av baneblokkene som avgrenser det langsgående spor (1).

3. Banemønster ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at hver baneblokk (4,5,6;7,8,9) har minst to fremspring (15;20) anordnet i det sentrale området av sideveggene (11,12;13,14 ).

4 . Banemønster ifølge krav 1,2 eller 3, karakterisert ved at fremspringene (15) - sett i deres lengdeutstrekning - er forskutt med sagtannlignende inndeling, fra den øvre kant av baneblokkene (4,5,6;7,8,9) mot bunnen (10) av sporet (1).

5 . Banemønster ifølge krav 1,2 eller 3, karakterisert ved at fremspringene (20) er i flukt med den øvre kant (21) av baneblokkene (4,5,6;7,8,9).

6. Banemønster ifølge et eller flere av kravene 1-5, karakterisert ved at for baneblokker (4 , 5 ,6;7,8,9 ) av forskjellige lengder, er et ulikt antall fremspring (15;20) anordnet på de forskjellige baneblokker.