NO144877B - Pneumatisk dekk, spesielt til anvendelse i landbruket - Google Patents

Description

Nærværende oppfinnelse tar sikte på forbedringer ved dekkbanene på dekk som brukes til tunge kjøretøyer, særlig i landbruket.

Den vedrører spesielt formen av blokkene i dekkbanen. Disse blokker er kalt "knaster". •Det er kjent at dekk som hovedsakelig er beregnet på arbeid i løst terreng krever et høyt fremdriftsmoment, som for eksempel pløying, og har dekkbaner som vanligvis omfatter knaster som er mer eller mindre høye for å få grep i bakken og som heller ca. 45° i forhold til dekkets symmetriplan og ér anbragt avvekslende på den ene og andre siden av dette planet med en viss krysning.

Ved kjøring på vei har det vist seg former for slitasje som er blitt mer og mer bekymringsfulle: Bakkanten på knastene slites meget raskt. Man finner en større slitasje på hverannen knast, vanligvis den knasten som befinner seg mot veikanten. Den alminnelige slitasje av disse knaster gir seg tilkjenne

ved en skrueform av hele dekkbanen.

En har da tenkt seg for det første å forandre helningen av knastene i forhold til symmetriplanet, og for det annet helningen av knastveggene. Man har imidlertid ikke kunnet oppnå et til-fredsstillende kompromiss mellom adhesjonen i løst terreng og slitemotstanden.

I US-patenene 2.324.996 og 3.603.370 omtales dekk som byr på

de nevnte ulemper. Her er helningene av knastveggene stort sett konstante langs knastene og de er symmetriske på begge vegger.

Oppfinnelsen tillater fremstilling av knaster som gir den dobbelte fordel å unngå de aktuelle former for slitasje og å forbedre adhesjonen i løst terreng.

Et dekk ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at knastene for det første, i forhold til dekkbanens symmetriplan oppviser en midlere helningsvinkel som ér større ved knastfoten enn ved toppen, og for det annet oppviser knastveggér hvis helning, på den side som vender mot forkanten, er steilere i området ved midten av dekkbanen enn i området ved dekkbanens kant, mens på den side som vender mot bakkanten, helningen er slakere i området ved midten av dekkbanen og steil i området ved dekkbanens kant.

De midlere helninger i forhold til symmetriplanet varierer mellom 45° og 90°, idet helningen ved toppen fortrinnsvis er nær 45° og helningen ved foten fortrinnsvis er nær 70°, f.eks. henholdsvis 46° og 66°.

De steile kantene danner en vinkel mellom 0° og .8° med radialretningen.

De slake kantene danner en vinkel mellom 6° og 20° med radialretningen.

Disse helningene er målt i retning av den radielt ytre flate av knasten...

Overgangen fra den steilere helning til den slakere helning kan gjøres enten jevn eller trinnvis.

Nedenfor skal det, uten begrensende virkning, beskrives en ut-føre lsesf orm av oppfinnelsen under henvisning til.vedlagte teg-ning, hvor

fig..1. viser en knast ifølge oppfinnelsen sett ovenfra, og

fig. 2 viser et snitt i mindre målestokk langs linjen II-II

i fig. 1.

I fig. 1 ser man linjen X-X i dekkbanen, som angir symmetri-, planet for et dekk til. anvendelse i landbruket.. Pilen F .viser den vanlige kjøreretning. En knast A ifølge.oppfinnelsen er tegnet med nivåkurver a, b, c, d, e og f, hvis plan er tegnet inn på fig. 2.

Ifølge oppfinnelsen er den midlere helningsvinkel for knasten

A i forhold til symmetriplanet X-X større (vinkel B) ved foten (T) enn ved toppen (S) (vinkel C) .. Videre, er helningen av

veggen mot forkanten D steilere mot midten X-X av dekkbanen enn mot kanten Y-Y av dekkbanen, mens mot bakkanten E er forholdet omvendt: veggens helning er slakere mot midten X-X enn mot kanten Y-Y. •Størrelsen av de ulike, ovenfor nevnte vinkler er f.eks. følgende:

-Midlere helning (B) = 66° og (C) = 46°,

-steile helninger (vinkel a): fra 0° til 8°, j i forhold til radialretninaen R

-slake helninger (vinkel &) : fra 6° til 20c J

Disposisjonene ifølge oppfinnelsen forbedrer adhesjonsegen-skapene for det nye dekk og bevarer dem etterhvert som dekkene slites. Det tap i adhesjon som bevirkes av knastenes avtagende høyde, blir nemlig kompensert åv økningen i deres midlere helning i forhold til symmetriplanet.

Hva gjelder slitasjen, blir dennes tendes til å akselerere etterhvert som den midlere helning.av knastene i forhold til symmetriplanet øker, motvirket av den jevne økning av bredden av knastene, idet bredden øker fra knastenes radielt ytre flate 0 og til disses fot P (se fig. 2) .

^Skjønt variasjonen av knastveggenes helning i dette utførelses-eksempel av oppfinnelsen blir utført jevnt fra enden S nær symmetriplanet X-X og til enden T nær kanten Y-Y av dekkbanen, dekker oppfinnelsen også det tilfelle da denne variasjon av helningen er trinnvis.

Endelig finner man at de ovenfor nevnte unormale slitasjer forsvinner for å gi plass for en regelmessig slitasje, hvilket, forlenger brukstiden for dekkene.

Claims (6)

1. Dekk hvis dekkbane omfatter knaster, karakterisert ved at knastene (A) for det første, i forhold til dekkbanens symmetriplan (X-X) oppviser en midlere helningsvinkel (B, C) som er større ved knastfoten (T) enn ved toppen (S), og for det annet oppviser knastvegger (D, E) hvis helning, på den side (D) som vender mot forkanten, er steilere i området ved midten (X-X) av dekkbanen enn i området ved dekk- . banens kant (Y-Y), mens på den side (E) som vender mot bakkanten, helningen er slakere i området ved midten (X-X) av dekkbanen og steil i området ved dekkbanens kant (Y-Y).

2. Dekk som angitt i krav 1, karakterisert ved at de midlere helninger i forhold til symmetriplanet (X-X) varierer mellom 45° og 90°, idet helningen ved toppen (S) fortrinnsvis er nær 4 5° og helningen ved foten (T) fortrinnsvis er nær 70°.

3. Dekk som angitt i krav 1, karakterisert ved at de steilere kanter danner en vinkel (a) mellom 0° og 8° med radialretningen.

4. Dekk som angitt i krav 1, karakterisert ved at de slakere kanter danner en vinkel (3) mellom 6° og 20° med radialretningen.

5. Dekk som angitt i krav 1, karakterisert ved at overgangen fra den steilere helning (vinkel a) til den slakere helning (vinkel 3) gjøres jevn.

6. Dekk som angitt i krav 1, karakterisert ved at overgangen fra den steilere helning (vinkel 3) til den mindre steile helning (vinkel 3) gjøres trinnvis.