NO171154B - Radialdekk for lastebiler - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et radialdekk for lastebiler, fortrinnsvis for drivakselen med en sidebaneprofil, som over sin bredde har et antall knastrekker adskilt fra hverandre ved hjelp av omløpende spor, idet det er anordnet en sentral, langs dekkets ekvatorlinje forløpende knastrekke, to midtre og to skuldersidig forløpende knastrekker, og idet enkeltknastene i hver knastrekke er adskilt fra hverandre ved hjelp av rette utformede tverrspor henholdsvis tverriller.

Det stilles stadig høyere krav til moderne lastebilers radialdekk, og spesielt til drivakseldekkene med hensyn til sikkerhet og økonomi. Fremfor alt må ved utvikling av slike dekk bli tatt hensyn til de høye motoreffektene til moderne lastebiler og kravene til en høy kilometereffekt. I denne sammenheng er det av betydning hvorledes slitebaneprofilen til slike dekk er utformet. For å øke levetiden er det blitt vanlig å øke profildybden ytterligere, noe som imidlertid kan virke ugunstig på stabiliteten i avhengighet av slitebanens utforming. Vanlige drivakseldekk har ofte en slitebaneprofil, ved hvilken det er anordnet et antall i omløpsretningen forløpende knastrekker. Omkretssporene som skiller knastrekkene fra hverandre er her dannet sikk-sakk-formet, idet sikk-sakk-formen kan være delvis sterkt utpreget. I sammenheng med utformingen av omløpssporene er også utformingen av enkeltknastene, som i omløpsretningen har forløpende knastkanter som har et avvinklet forløp. Lengdeføringen til kjøretøyet er av spesiell betydning spesielt som følge av de høye motoreffektene og den store profildybden. Ved kjøretøy, som er forsynt med drivakseldekk av den nevnte profil-utformingen har på grunn av en ikke tilstrekkelig lengde-føring en tendens til at drivakselen forskyves i sideretnin-gen. Et ytterligere problem, som kan opptre ved dekk med en knastrekkeprofil ved kontinuerlig slitebaneslitasje kan det oppstå dannelse av såkalte sagtenner. Herved blir de omløpende knastkantene, altså de som ved rulling av dekket kommer først i kontakt med underlaget, mindre slitt enn den andre knastkanten. De kjente lastebildrivakseldekkene er også med hensyn til sitt trekkforhold, spesielt på fuktig eller snøbelagt kjørebane ønskelig å forbedre.

Oppgaven til foreliggende oppfinnelse er å utforme for lastebildrivaksler egnede dekk slik at de er vesentlig forbedret med hensyn til lengderetningsføringen og trekk-kraften i forhold til kjente utførelsesformer, idet samtidig skal den nevnte sagetannsdannelsen i løpet av driften bli merkbart redusert.

Denne oppgaven løses ifølge foreliggende oppfinnelse ved at hver knast er sammensatt av to paralleilogramformede knastdeler, som adskilles midt gjennom knasten av et fint innsnitt, idet tverrutstrekningen til knastdelen er større enn sin omkretsutstrekning og at respektive blokkanter til hver blokkdel forløper parallelt i forhold til ekvatorlinjen til slitebaneprofilen og de ytterligere blokkantene forløper på skrå under en vinkel i* 90" i forhold til ekvatorlinjen.

Ved hjelp av foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en slitebaneprofil, ved hvilken knastkantene, som er orientert i omløpsretningen, sikres en svært god lengdeføring ved sin utretning parallelt i forhold til ekvatorlinjen, og derved unngås stort sett en siderettet forskyvning av drivakselen. Ved delingen av knastene i parallellogramformede blokkdeler tilveiebringes et flertall kanter som i omkretsretningen ved rulling av dekket griper med hensyn til trekkraften spesielt bedre på fuktige eller snødekkede kjørebaner. Dette virker også videre gunstig på levetiden, da en uregelmessig drift spesielt oppstående av sagetenner stort sett forhindres.

Ytterligere fordelaktige utførelsesformer av oppfinnelsen fremgår av de øvrige underkravene.

For en jevn drift i skulderområdet til slitebaneprofilen er det gunstig når vinkelen til den skråstilte knastkanten i knastrekken som forløper på skuldersiden velges minst 2° , fortrinnsvis tilnærmet 5° mindre enn vinkelen til den skråstilte knastkanten i tilliggende knastrekke.

For understøttelse av lengdeføringen er det videre gunstig når den sentrale knastrekken er skilt fra tilliggende knastrekke av respektive rette forløpende omløpsspor, hvis maksimale bredde utgjør 5 mm, fortrinnsvis ca. 3 mm.

Stabilitet og jevn drift i midtområdet til slitebaneprofilen fremmes ved at tverrillen, som skiller knastene i de sentrale blokkrekkene fra hverandre har en bredde på maksimalt 5 mm og fortrinnsvis 3 mm.

Ved en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen har hver knast to parallellogramformede knastdeler, som er i det vesentlige like store.

Ved en annen utførelsesform av oppfinnelsen har blokkene i den skuldersidig forløpende knastrekken og knastene i denne tilliggende knastrekken respektive knastdeler, som i tverretningen er utført 5 - 25$, fortrinnsvis 1556, lengre enn den andre knastdelen idet frontsiden til en lengre knastdel i en knastrekke ligger ovenfor respektive frontside til en kortere knastdel av en tilliggende knastrekke. Derved fremkommer et tilnærmet sikk-sakk-formet forløp av de bredere omkretssporene med i tverretning ovenfor hverandre forskjøvne avsnitt, noe som har positiv virkning på et jevnt slitasje-bilde.

I denne sammenheng er det fordelaktig når hjørneområdet til knastene henholdsvis knastdelene er avskrånet og avrundet.

I det påfølgende skal oppfinnelsen beskrives nærmere med henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser en del av slitasjebaneprofilen oppviklet, sett ovenfra.

Fig. 2 viser dekket sett forfra.

Kjøretøydekket vist på fig. 2 er utført som radialdekk og spesielt egnet som drivakseldekk for lastebil. I det følgende skal det spesielt henvises til fig. 1 hvor en delavvikling av slitasjebaneprofilen over en bredde B er vist, idet bredden B tilsvarer bredden til dekket når det står på underlaget under nominelt trykk og nominell belastning. Slitasjebaneprofilen har fem i omløpsretningen forløpende og ved omløpssporet 6, 7 fra hverandre skilte knastrekker. Hver knastrekke består av et antall i omløpsretningen til hverandre i rekke anordnede knaster 1, 1' og 1".

Hver knast 1, 1', 1" er sett ovenfra, i det vesentlige utformet som et parallellogram. Hver knast 1, 1', 1" er videre oppdelt ved hjelp av et i tverretningen forløpende fint innsnitt 2, 2', 2" i to parallellogramformede knaster knastdeler la, lb, l'a, l'b, l"a, l"b, idet delingen foregår tilnærmet i knastmidten. Respektive to av sidekantene til knastdelene la, lb, l'a, l'b, l"a, l"b forløper parallelt til ekvatorlinjen A-A til dekket. De to andre sidekantene danner vinkler a, a', p, med ekvatorlinjen A-A avvikende fra 90°, som skal bli beskrevet nærmere nedenfor.

Ved oppdelingen av slitebaneprofilen i fem knastrekker forløper en knastrekke langs dekkets ekvatorlinje A-A. De enkelte knastene 1 til denne knastrekken er adskilt fra hverandre ved hjelp av rette utformede tverriller 3, hvis bredde er maksimalt 5 mm, fortrinnsvis tilnærmet 3 mm. Det fine innsnittet 2 og knastkanten til knasten 1, som begrenser tverrillen 3, forløper, som følge av den beskrevne delingen av knastene, parallelt henholdsvis i hovedsaken parallelt i forhold til hverandre og er skråstilt under en vinkel, som er valgt i området mellom 50 og 80°, i forhold til dekkekvatorlinjen A-A. Fortrinnsvis utgjør denne vinkelen a 65 til 75°, henholdsvis tilnærmet 70° . Knastene 1 til denne knastrekken er fortrinnsvis i omløpsretningen lenger enn i tverretningen.

På siden av knastrekken anordnet langs dekkekvatorlinjen Å-A tilsluttes ved hver slitebanehalvdel en knastrekke, som er skilt fra den midtre knastrekken ved hjelp av et relativt smalt omløpsspor 6, som er utført som et rettlinjet i omløpsretningen forløpende spor. Begge omløpssporene 6 har en maksimalbredde på 5 mm, fortrinnsvis tilnærmet 3 mm brede. Knastene 1' til disse to knastrekkene er adskilt fra hverandre ved hjelp av et rettlinjet forløpende tverrspor 4, som imidlertid er vesentlig bredere enn tverrillen 3. Bredden på tverrsporet 4 utgjør maksimalt 12 mm, fortrinnsvis tilnærmet 10 mm. Også her fremkommer det ved parallellogram-formen til knastdelene l'a, l'b en parallell henholdsvis i det vesentlige parallell anordning av fine innsnitt 2' og knastkantene som begrenser tverrsporene 4. De fine innsnittene 2' og knastkantene som begrenser tverrsporene 4 er skråstilt motsatt i forhold til fininnsnittene og blokkantene som begrenser tverrillene 3 under en vinkel a'. Herved velges a' i et område, som tilsvarer verdiene til de to vinklene a. Fortrinnsvis blir slitebaneprofilen utformet slik at vinkelen a, a' velges like store. Det skal imidlertid bemerkes at forholdet kan være at a' =^ a, f.eks. a er mindre enn a'.

Knastrekkene som er anbrakt på skuldersiden til dekket er adskilt fra de tilliggende knastrekkene av respektive brede omløpsspor 7. Bredden på omløpssporet 7 utgjør her ved nytt dekk ca. 12 mm. Knastene 1' er likeledes skilt fra hverandre ved hjelp av rettlinjet forløpende tverrspor 5, hvis bredde tilsvarer bredden til tverrsporet 4. De fine innsnittene 2" og knastkantene som begrenser tverrsporene 5 er igjen skråstilt i forhold til dekkekvatorlinjen A-A, idet skråstillingen er motsatt rettet i forhold til skråstillingen til knastene i den sentrale knastrekken. Hellingsvinkelen p velges i området mellom 45 og 75°, fortrinnsvis mellom 60 og 70°, og fortrinnsvis ca. 65°. Her må det imidlertid være det forhold at P er minst 2° mindre enn a'.

Omløpssporene 7 har i omløpsretningen avsnitt som er forskjøvet noe i forhold til hverandre i tverretningen. Ser man på den høyre slitebanehalvdelen på fig. 1 så fremgår det at de respektive enkeltknastene 1', 1", knastrekken som skiller omløpssporene 7 fra hverandre, har respektive en knastdel l'b, l"b, som i tverretningen er utført 5 til 25°, fortrinnsvis 15$ lengre enn den andre knastdelen l'a, l"a, idet frontsiden til en lengre knastdel l'b, l"b i den ene knastrekken er anbrakt over respektive frontsider til en kortere knastdel l'a, l"a i den tilliggende knastrekken. I den andre slitebanehalvdelen er de respektive andre knastdelene til enkeltknastene 1', 1" utført lengre.

For å tilveiebringe en jevn slitebaneslitasje er det, som det også fremgår av fig. 1, fordelaktig når hjørneområdene til enkeltknastene henholdsvis knastdelene la, lb, l'a, l'b, l"a, l"b er avskrånet eller også avrundet.

Det skal videre påpekes at omløpslengden til knastene i knastrekkene varierer over omløpet. Det er her et generelt kjent tiltak for å minimalisere henholdsvis forbedre påvirkningen av støyen som oppstår når dekkene ruller. Ved en ytterligere, ikke vist utførelsesform kan omløpssporene 7 være utformet som rette spor hvorved knastdelen til den i et av omløpssporene adskilte knaster har like store tverr-utstrekninger.

Ved den viste utførelsesvarianten er det sørget for at ved knastrekkene til de tilliggende knastene er forskjøvet i forhold til hverandre om en knastdellengde, da betraktet i omløpsretningen. Det er imidlertid også mulig, i det minste i de tre midtre knastrekkene å ikke foreta en slik forskyvning slik at tverrsporene 4 og tverrillene 3 i det vesentlige danner gjennomgående kanaler i tverretningen.

Claims (14)

1. Radialdekk for lastebiler, fortrinnsvis for drivakselen, med en slitebaneprofil, som har over sin bredde et antall knastrekker adskilt fra hverandre ved hjelp av omløpsspor, idet det er anordnet en sentral langs dekkekvatorlinjen forløpende knastrekke, to midtre og to på skuldersiden forløpende knastrekker, og idet de enkelte knastene i hver knastrekke er skilt fra hverandre ved hjelp av rettlinjet utformede tverrspor henholdsvis tverriller, karakterisert ved at hver knast (1, 1', 1") er satt sammen av to parallellogramformede knastdeler (la, lb, l"a, l"b, l"a, l"b), som er adskilt fra hverandre ved et fint innsnitt (2, 2', 2") som forløper tilnærmet midt gjennom knasten (1, 1', 1"), idet tverrutstrekningen til knastdelene (la, lb, l'a, l'b, l"a, l"b) er større enn deres omkretsutstrekning og for hver to blokkanter forløper hver blokkdel (la, lb, l'a, l'b, l"a, l"b) parallelt i forhold til ekvatorlinjen (A-A) til slitebaneprofilen, og begge de ytterligere blokkantene forløper skrått under vinkler (a, a', p) ^ 90<*> i forhold til ekvatorlinjen (A-A).

2. Radialdekk ifølge krav 1, karakterisert ved at vinkelen (a, a'), som de skråstilte knastkantene til knastdelene (la, lb, l'a, l'b) i den sentrale knastrekken og den midtre knastrekken danner med omkretsretningen er mellom 50 og 80°, fortrinnsvis mellom 65 og 75°, idet knastkantene i den midtre knastrekken er motsatt skråstilt i forhold til knastkantene i den sentrale knastrekken.

3. Radialdekk ifølge krav 2, karakterisert ved at nevnte vinkler (a, a') er like store.

4. Radialdekk ifølge krav 1, karakterisert ved at vinkelen (<p>), som de skråstilte knastkantene til knastdelene (l"a, 1 "b) i den skuldersidig forløpende knastrekken danner med omløpsretningen er mellom 45 og 75' , fortrinnsvis mellom 60 og 70° , idet den skråstillingen av knastkantene er likerettet i forhold til skråstillingen av knastkantene i den sentrale knastrekken.

5. Radialdekk ifølge krav 1 til 4, karakterisert ved at vinkelen (p) til de skråstilte blokkantene i den skuldersidig forløpende knastrekken velges i det minste 2° , fortrinnsvis rundt 5°, mindre enn vinkelen (a') til de skråstilte knastkantene i tilliggende knastrekke.

6. Radialdekk ifølge et av kravene 1 til 5, karakterisert ved at den sentrale knastrekken er adskilt fra tilliggende knastrekke av respektive rettlinjet forløpende omkretsspor (6), hvis bredde utgjør maksialt 5 mm, fortrinnsvis tilnærmet 3 mm.

7. Radialdekk ifølge et av kravene 1 til 6, karakterisert ved at tverrillene (3), som skiller knastene (1) i den sentrale knastrekken fra hverandre, har en bredde på maksimalt 5 mm, fortrinnsvis 3 mm.

8. Radialdekk ifølge et av kravene 1 til 7, karakterisert ved at omløpssporene (7) som skiller de skuldersideliggende knastrekkene fra tilliggende knastrekker har en bredde fra opptil 12 mm, fortrinnsvis tilnærmet 10 mm.

9. Radialdekk ifølge et av kravene 1 til 8, karakterisert ved at tverrsporene (4, 5) som skiller knastene i de skuldersideliggende og de midtre knastrekkene fra hverandre har en bredde på inntil 10 mm, fortrinnsvis tilnærmet 8 mm.

10. Radialdekk ifølge et av kravene 1 til 9, karakterisert ved at de parallellogramformede blokkdelene til hver blokk er i det vesentlige like store.

11. Radialdekk ifølge et av kravene 1 til 10, karakterisert ved at knastene (1") i de skuldersidig forløpende knastrekkene og knastene (1') i disse tilliggende knastrekkene har respektive knastdeler, (l'b, l"b) som i tverretning er utført 5 - 25%, fortrinnsvis ca. 15$, lengre enn den andre knastdelen (l'a, l"a), idet frontsiden til en lengre knastdel (l'b, l"b) i den ene knastrekken er anordnet ovenfor respektiv frontside en kortere knastdel (l'a, l"a) i den tilliggende knastrekken.

12. Radialdekk ifølge et av kravene 1 til 11, karakterisert ved at hjørneområdene til knastene (1, 1', 1") henholdsvis deres knastdeler (la, lb, l'a, l'b, l"a, l"b) er avskrånet eller avrundet.

13. Radialdekk ifølge et av kravene 1 til 12, karakterisert ved at de fine innsnittene (2, 2' 2") som skiller knastdelene (la, lb, l'a, l'b, l"a, l"b) fra hverandre er mindre eller lik 1 mm brede.

14. Radialdekk ifølge et av kravene 1 til 13, karakterisert ved at dybden på de fine innsnittene (2, 2', 2") utgjør minst tre fjerdedeler av den øvrige profildybden.