NO830219L - Fremgangsmaate til formidling av en kalleprosess knyttet til en person. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til formidling av en kalleprosess knyttet til

en person.

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til å formidle en kalleprosess knyttet til en person, ved intern kommunikasjon i en fabrikk, et kontor eller en vilkårlig annen tilsvarende organisasjon hvor der benyttes et sambandsystem som egner seg for duplexmelding og omfatter terminaler som hver har en fast kabel, f.eks. intern-telefonanlegg.

I kontorer så vel som i andre lokaler er der for tiden

i bruk en rekke forskjellige systemer som har til oppgave å holde forbindelse mellom forskjellige personer eller å kon-trollere folks bevegelser. Slike systemer innbefatter:

en telefon

en intern-telefon

et personsøkeutstyr

et arbeidstids-kontrollanlegg

et passeringskontrollanlegg.

På grunnlag av foretatte undersøkelser så vel som i praksis kan det lett fastslås at et sentralt problem innen organisasjoner er å gjøre det mulig å nå personer, og ingen av de ovennevnte sambandssystemer er i stand til alene å løse kommunikasjonsproblemet i en organisasjon (således har det bl.a. vist seg at organisasjoner som allerede har et 100%'s telefonanlegg, allikevel overveier å skaffe både interntele-foner, arbeidstidskontrollanlegg og personsøkeanlegg).

Dessuten er det funnet at de løsninger som er i bruk eller på annen måte er alminnelig kjent, alle er selvstendige systemer til tross for det forhold at systemer av forskjellige typer som f.eks. en telefon og et personsøkeutstyr ofte blir forbundet innbyrdes for samvirkning.

Forskning fra den senere tid har vist at vanskeligheten med å nå personer ikke skyldes tekniske mangler ved eksisterende systemer, men det forhold at personene bare i omtrent 50% av samlet arbeidstid er på sin såkalte egen arbeidsplass. Videre er det funnet at ytterst effektive lokaliseringssys-temer for personer, f.eks. personsøkesystemer ikke kan sikre personen arbeidsro. Faktisk har det vært påvist at kommunikasjon som blir mer og mer effektiv i teknisk henseende, forster- ker de psykologiske faktorer som knytter seg til en persons arbeidseffektivitet, som f.eks. behovet for arbeidsro. Mangel på smidighet ved de kjente kommunikasjonssystemer er belyst ved det forhold at et system, skjønt det er i stand til å lokalisere en person når han ønsker å kunne nås, er ute av stand til når han ønsker arbeidsro, å svare den søkende person, med en beskjed om hvorfor han ikke kan nås, en informasjon som ville være av verdi for søkepersonen.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å skaffe en fremgangsmåte til å formidle en kalleprosess knyttet til en person på en slik måte at et sambandssystem basert på proses-sen blir i stand til å mestre operasjonene hos alle de ovennevnte systemer ved hjelp av et felles utstyr.

Ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blir oppholdsstedet for en person i vedkommende lokaler automatisk lokalisert, hvorved hvilket som helst telefonanrop til vedkommende automatisk blir dirigert til ham. Oppfinnelsens hoved-tanke går ut på at personen selv blir oppkalt ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, mens der ved de tradisjonelle systemer som f.eks. et telefonsystem, blir valgt et telefonnummer for et spesielt telefonapparat i nærheten av det sted hvor personen antas å befinne seg.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan bringes til utfø-relse ved at man kombinerer en rekke tekniske løsninger som i og for seg er kjent fra kjente systemer, for å skaffe et enhetlig system som arbeider på en særegen måte og kan erstatte en flerhet av forskjellige systemer.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen erkarakterisert vedat

personer tilhørende vedkommende organisasjon lokaliseres på basis av datakommunikasjon mellom innretninger fast tilkoblet sambandsystemet, og indikatorer som bæres av personene og egner seg for trådløs data-overføringsforbindelse med de nevnte innretninger data vedrørende den lokaliserte person blir i hvert spesielt tilfelle overført til sambandssystemets sentrale enhet bare via en til sambandsystemet koblede enheter hvis beliggenhet er kjent, og

der i den sentrale enhet holdes et register over personens

oppholdssted, egnet til å brukes for å dirigere anrop som er rettet til dem, til den terminal som befinner seg nærmest personene i sambandsystemet, for personsøkning, arbeidstidskontroll, passeringskontroll og for å sende beskjeder f.eks.

om fravær av en person til en person som prøver å nå ham.

Når der skal tas kontakt med en person, blir vedkommende

i henhold til oppfinnelsen anropt ved bruk av et nummer, en kode eller et navn som representerer personens identitet, hvorved anropet blir rettet til den terminal som er nærmest ham i sambandsystemet, på basis av registeret i den sentrale enhet.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan bringes til ut-førelse med et sambandsystem som omfatter individuelle terminaler som er plassert på forskjellige steder og tillater samtidig duplex-talekommunikasjon og datakommunikasjon, utstyr til operativ styring av disse terminaler, f.eks. en sentral, personsindividuelle indikatorer som bæres av personene, og identifikasjonsinnretninger intergrert i terminalene.

Fremgangsmåten er basert på anvendelsen av et sambandsystem som tilsvarer et tradisjonelt internt telefonsystem og har en sentral enhet eller en desentralisert enhet som formidler den sentrale enhets funksjoner, samt terminaler direkte tilkoblet denne med kabler, og av indikatorer båret av personene. Ved hjelp av terminalene og den sentrale enhet kan der skaffes normale taleforbindelser innen systemet, eller beskjeder kan overføres ved hjelp av en fremviserinnretning som eventuelt inngår i terminalen. Som eksempel på et slikt internt telefonsystem kan nevnes et system av type SLO 1000 fra Sahkbliikkeiden Oy.

Det vesentlige særtrekk ved et slikt sambandsystem er

at der kan foregå tosidig tale- og dataoverføring mellom terminalene og sentralenheten også under en pågående taleforbindelse, at der ikke behøves noen særskilt kabel i tillegg til dette formål, og at systemets utforming muliggjør automatisk identifikasjon av den anropende part, med andre ord at der i kommunikasjonen mellom terminalene og sentralen blir foretatt en identifikasjon med hensyn til hvilken terminal hver forbindelse eller beskjed stammer fra, hvorved selvsagt også belig-

genheten av de indikatorer som er tilkoblet sambandssystemet, er kjent.

I tillegg er der til dette kommunikasjonssystem koblet innretninger som er i stand til trådløst å formidle forbindel-ser med de portable indikatorer. Ifølge oppfinnelsen er enn-videre de nevnte innretninger - identifikasjoneinnretninger - plassert slik at bare en av dem ad gangen er istand til å identifisere den indikator som bæres av en person. I praksis blir dette utført ved at de nevnte innretninger blir intergrert i sambandsystemets terminaler.

Den bærbare indikator er et kompakt batteri- eller akku-mulatordrevet apparat som inneholder en kortrekkende sender og mottager som en fast eller fritt variabel særegen identifikasjonskode er programmert for i systemet. Identifikasjonsinnretningene som er tilkoblet sambandssystemet og fortrinns-vis dets terminaler, kan hver for seg spørre om en eller flere indikatorer befinner seg i deres umiddelbare naboskap. Finnes der ingen.slike indikatorer, bringer forespørselen indikatoren til ved bruk av en avtalt svarkode å sende sin identifikasjonskode til terminalens mottager. Videre sender disse til den sentrale enhet en informasjon om hvilke indikatorer som befinner seg i deres nærhet, m.a.o. en indikasjon om det sted hvor en person kan nås. I et begrenset område omfatter passende innretninger til å utføre trådløs dataoverføring f.eks. innretninger i likhet med dem som benyttes ved trådløs fjernsty-ring av fjernsynsapparater.

Skjønt den utførelsesform for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen som sannsynligvis helst vil foretrekkes, består i å utføre identifikasjonen av personer ved hjelp av datakommunikasjon mellom de innretninger som er intergrert i sambandssystemets terminaler, og de bærbare indikatorer, kan det i noen tilfeller være gunstig å utføre identifikasjon av en person på basis av en forespørsel foretatt med en sentralisert sender som er intergrert i sambandsystemets sentrale enhet, mens svaret sendes av indikatorene til de identifikasjonsinnretninger som er integrert i sambandsystemets terminaler. Den sentra-liserte sender kan også sende den søkte person en melding om forsøket på å kontakte ham, skjønt hans oppholdssted ikke tillater øyeblikkelig innledning av en taleforbindelse. Det er også mulig å benytte den omvendte metode, idet terminalene foretar forespørselen og svaret sendes direkte til den sentrale enhet, hvis disse operasjoner er innbyrdes synkronisert.

Den essensielle idé med oppfinnelsen - en kallemetode knyttet til person - betyr at det ved bruk av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ikke er nødvendig å oppspore en viss person via telefonnummeret, men anropet kan dirigeres direkte til ham uansett hans oppholdssted. En talevei mellom søkende person og terminal nær den søkte person kan åpnes automatisk. For når man anvender metoden, tar man ikke forbindelse med

et eller annet telefonnummer, men direkte med en person hvis telefonnummer f .eks. kan erstattes med alfanumerisk person-identifikasjon som benyttes når man kaller opp vedkommende. Dette innebærer selvsagt at terminalene er forsynt med alfanumerisk tastatur. Hvis terminalen videre omfatter en frem-viseranordning (f.eks. alfanumerisk eller numerisk med 4-8) markeringer), kan den informasjon som fås ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen angående personers oppholdssted og situasjon (indikatoren kan innstilles for forskjellige slags situasjoner, f.eks. at personen ikke ønsker å kunne nås, dvs. opptatt tilstand), sendes tilbake til brukeren av systemet, og han kan informeres om hvorfor vedkommende ikke kan nås. Siden både personsøkning og f.eks. kontroll av fleksibel arbeidstid er integrert i metoden, kan også tilbakekoblingsdata angående disse funksjoner (f.eks. sykdomsfravær, sommerferie osv.) vises for brukeren.

Med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen reduseres betyd-ningen av særtrekk som er kjent fra telefon- og interntelefon-systemer, som anropsoverføring, etterlatelse av beskjeder, forbindelse via sekretærpersonale.

Systemet skiller seg fra personsøkerinnretninger i føl-gende henseender: Instruksjoner som gjelder rapporter som skal sendes til de bærbare indikatorer, behøver ikke å være selektive, så der er ikke behov for vanlig benyttede, men be-sværlige avstemte kretser, siden hver indikator har sin egen faste identifikasjonskode hvis overføring til en identifikasjonsinnretning i tett nærhet fører til lokalisering av per soner. Således egner indikatoren seg for et tosidig datakommunikasjon og inneholder elektroniske komponenter som behø-ves for logisk deduksjon og tillater samtidig drift av flere indikatorer omkring samme identifikasjoninnretning.

Hovedforskjellen mellom en personsøkermottager og en bærbar indikator ligger i at lokaliseringen av en person og indikasjonen om hans situasjon skjer helt automatisk uten at vedkommende behøver å foreta seg noe.

Fra de kjente lokaliseringsmetoder som muliggjør tosidig datakommunikasjon og er basert på anvendelsen av radiofrek-venser, ultralyd eller infrarødt signaler eller kombinasjoner av disse muligheter, skiller fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen seg i den vesentlige henseende at den anleggskomponent som behøves for å lokalisere en person, ikke danner et særskilt system som ved de andre kjente løsninger. Således behøves ingen separate sender/mottagerinnretninger, separate kabler, radio- eller bærebølgeapparatur.

Siden alle indikatorene i anlegget ifølge oppfinnelsen arbeider på samme bærefrekvens og interferens mellom samtidige sendinger blir unngått takket være den forlangte korte rekkevidde samt anvendelsen av logisk datakommunisering mellom identifikasjonsinnretningene, kan et kodet budskap som sendes av indikatoren, i tillegg til dennes identifikasjonskode også inneholde annen informasjon til belysning av vedkommende persons situasjon, som f.eks. at han ønsker å være utenfor rekkevidde. Til den søkende person blir det sendt en informasjon om at personen befinner seg i organisasjonen, men ikke ønsker å bli forstyrret. Denne tilleggsfordel som oppnås med fremgangsmåten, adskiller likeledes et system som arbeider i samsvar med fremgangsmåten, fra de kjente en- eller tosidige personsøkersystemer.

Et kjernepunkt ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen består også i at det på grunn av kravet om kort rekkevidde blir mulig å gjøre bruk av en enkel metode, f.eks. infrarødt-, ultralyd- eller annen tilsvarende overføringsmetode, som over-føringsmetode mellom indikatorer og identifikajsonsinnret-ninger.

Når man bruker en sentralisert sender, kan radiobølger eller induktiv kobling som i eksisterende apparater til tråd-løs personssøkning benyttes i dataoverføringen mellom senderen og indikatorene.

Siden personidentifiserings-innretningen ikke er bestemt til å brukes til overføring eller mottagning av tale, unngår man det problem som står sentralt ved personsøkningsmottagere for tosidig tale og gjelder effektforbruket. Taleforbindelse opprettes mellom to terminaler, mens bare personens plass i systemet blir sendt fra indikatoren til sambandssystemet.

For å forhindre for stor økning av datastrømmen som følge av et eventuelt selvstendig spørrekretsløp hos sender-mottagerapparatene kan man mellom terminalene og sentralen benytte et "intelligent" nettverk som er kjent fra fjernmanøvrerings-teknikken, hvilket betyr at bare en informasjon om endringer blir overført til sentralen. Den opptredende forsinkelse føl-ger da sannsynlighetsfunksjonen og avhenger av antall endringer. Det betyr at dataterminalutstyret innbefatter lagrings-anordninger som erindrer hvilke indikatorer under det forut-gående spørrekretsløp ble lokalisert i terminalens nærhet,

og at endringer som konstateres når det nye kretsløp sammen-lignes med de lagrede data, blir notert og overført videre til sentralen.

Det vesentlige trekk i denne henseende består i at det uansett økende behov for signalering er mulig å gjøre bruk av den relativt langsomme dataoverføringsmetode som er kjent fra interntelefonsystemet, og som har vært anvendt i det nevnte interntelefonsystem SLO 1000 og kan realiseres konstruk-tivt med små omkostninger.

Et vesentlig trekk ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ligger også i det forhold at anvendelsen av komponenter av computertype som byggeelementer i sender-mottagerapparatene og sentralen gjør det mulig å nytte de fra computerteknikken kjente kontrollmetoder for fordelte dataregistre. Det betyr at både sentralen og identifiseringsinnretningene som finnes i taleterminalene, opprettholder et fullstendig eller partielt bilde av indikatorenens beliggenhets- og tilstandsdata. De ovennevnte metoder bidrar alle til det forhold at den interne datakommunikasjon i systemet i praksis holder seg innen kon-

trollerbare grenser.

Ved bruk av den ovennevnte metode er det mulig å danne

en totalitet som kan realiseres med et funksjonelt system også i temmelige utstrakte anvendelser uten de tekniske begrensnin-ger eller mangler som kjente løsninger er beheftet med når det gjelder informasjonsoverførings-kapasitet.

Således innbefatter fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen overføring av lokaliseringsinformasjon av to innbyrdes uavhen-gige typer: En selvstendig forespørsel foretatt med sender-mot-tagerapparatet om tilstanden av dets omgivelser, og overføring av endringer i tilstandsdata til sentralen. På basis av de til sentralen overførte data blir der vedlikeholdt et adresselager ved hvis hjelp anrop i systemet kan rettes til de ønskede personer uansett oppholdssted. Et lager av denne type kan lettvint realiseres f.eks. i forbindelse med en sentral for et tidsdelt computerstyrt internt telefonsystem i likhet med SLO 1000 .

Som påpekt i det foregående kan fremgangsmåten også benyttes ved overvåkning av tilstedeværelsen av indikatorer på oppbevaringsstedet og ved anvendelse av den oppnådde informasjon til kontroll av arbeidstid.

Ved å anbringe en særskilt identifikasjonsinnretning

ved dører bestemt for begrenset adkomst, kan man la dørene lukkes eller åpnes automatisk når en person nærmer seg døren. Fremgangsmåten kan også benyttes til å erstatte særskilte arbeidstids-kontrollinnretninger og for mange anvendelser særskilte passeringskontrollinnretninger.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kombinerer således funksjonene hos de tilleggsinnretninger som kreves for hver anvendelse, som f.eks. nødvendige innretninger til registre-ring av arbeidstid, et internt telefonsystem, personssøker-innretninger, arbeidstidskontrollinnretninger, passeringskontrollinnretninger og nærvær/fravær-kontrollinnretninger. I sin hovedform tar oppfinnelsen sikte på intern kommunikasjon i en organisasjon, men oppfinnelsen dekker også det tilfelle at datakommunikasjon finner sted til organisasjonen utenfra eller ut av organisasjonen. Således kan et system som arbeider i samsvar med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, også erstatte det tradisjonelle telefonsystem.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte til formidling av en anropsprosess knyttet til en person, innen den interne kommunikasjon i en fabrikk, et kontor eller en vilkårlig annen tilsvarende organisasjon hvor der benyttes et sambandssystem som egner for duplexsignalering og omfatter terminaler hver forsynt med en fast kabel, f.eks. et intern-telefonanlegg, karakterisert ved at personer tilhørende organisasjonene lokaliseres på basis av datakommunikasjon mellom faste innretninger forbundet med sambandsystemet, og indikatorer som bæres av personene og egner seg for trådløs dataoverførende forbindelse med de nevnte innretninger, data vedrørende den lokaliserte person i hvert spesielt tilfelle overføres til sambandssystemets sentrale enhet bare via en av de med sambandssystemet forbundne innretninger, hvis beliggenhet er kjent, og der i sentrale enhet vedlikeholdes et register over personene for å dirigere anrop rettet til dem, til den terminal som er nærmest vedkommende personer i sambandsystemet, for persons-økning, arbeidstidskontroll, kontroll av bevegelser og for overføring av budskap, f .eks. om fravær av en person til en person som prøver å nå ham.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at en person som søkes, blir anropt ved bruk av et nummer, en kode eller et navn som representerer personens identitet, hvorved anropet blir rettet til den terminal som er nærmest ham i sambandsystemet, på basis av registeret som opprettholdes av den sentrale enhet.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at der ved datakommunikasjon mellom den indikator som bæres av personen, og innretningen som inngår i sambandsystemet, blir sendt en informasjon til den person som prøver å nå vedkommende person, om denne persons oppholdssted og hans ønske om å kunne nås.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at en person identifiseres ved en spørsmål-og svar-prosess basert på duplexdataforbindelse mellom indi katoren og den nevnte innretning og skjer på initiativ fra den innretning som er forbundet med sambandsystemet.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at en person identifiseres med et spørsmål-og svarprosess mellom en innretning som inngår i en vilkårlig av sambandsystemets terminaler, og indikatoren.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at en person identifiseres ved en forespørsel foretatt med en innretning som inngår i sambandsystemets sentral, og et svar fra indikatoren finner sted via en innretning som inngår i hvilken som helst av sambandsystemets terminaler .

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at en person identifiseres ved en forespørsel foretatt av en innretning som inngår i en hvilken som helst av sambandsystemets terminaler, og et svar fra indikatoren finner sted via en dermed synkronisert innretning som inngår i systemets sentral.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 4 eller 5, karakterisert ved at der ved hjelp av ved sambandsystemet forbundne posisjoneringsinnretninger i naboskapet av dører utnyttes en informasjon om en persons oppholdssted og identitet, til å åpne dørene.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at bare inntrådte endringer i personers opp-holdstedsdata blir overført til systemets sentrale enhet.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at der som metode til trådløs dataoverføring benyttes en kortrekkende dataoverføringsmetode, f.eks. en infrarødt- eller ultralydmetode.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at sambandssystemets terminaler er forsynt med alfanumerisk tastatur og en fremviserinnretning.