NO822637L

NO822637L - Fremgangsmaate for forming av toey til tredimensjonal form, og produkter fremstilt ved bruk av fremgangsmaaten

Info

Publication number: NO822637L
Application number: NO822637A
Authority: NO
Inventors: I Weir Sears Jr; John E Hostetler; William H Hulsebusch
Original assignee: Apparel Form Co
Priority date: 1981-08-03
Filing date: 1982-08-02
Publication date: 1983-02-04
Also published as: DK345382A; ES514707A0; AU8653382A; US4459704A; EP0072648A1; DE3280283D1; ES8401716A1; FI822611A0; MX157628A; IL66503A0; CA1201419A; IL66503A; IN157195B; BR8204527A; AU555256B2; KR850001660B1; KR840000204A; EP0072648B1; GR76887B; FI822611L

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for forming

av tøy, og nærmere bestemt forming av tøy til klesplagg eller annen tredimensjonal form. Oppfinnelsen angår dessuten klesplagg eller andre produkter fremstilt ved bruk av fremgangsmåten.

I de senere år har det vært en stadig økende behov for forholdsvis billige klesplagg som har et fint, skreddersydd utseende og er i stand til å beholde dette utseende etter lengre tids bruk. Som et resultat har det for tøy blitt tatt i bruk flere syntetiske materialer, enten alene eller blandet med naturlige fibre, for fremstilling av slike klesplagg. Slike tøy må imidlertid, sammen med naturlige materialer slik som bomull og ull, fremdeles bearbeides til klesplagg ved hjelp av konvensjonell tilskjæring, sying og pressing, hvilket både er et tidkrevende og omfattende arbeid. Omkostningene ved fremstilling av klesplagg med fint utseende er således ikke minsket i tilfredsstil-lende grad. Den konvensjonelle fremgangsmåte for å fremstille klesplagg begynner med tilskjæring av tøy, som legges flatt,

til flere stykker som er anordnet i henhold til et bestemt, ofte komplisert mønster. For å minske omkostningene ved tilskjæring skjæres flere lag tøy til det ønskede mønster samtidig. Denne fremgangsmåte medfører imidlertid størrelsesvariasjoner for stykkene, fordi skjærekniven ikke nøyaktig følger det ønskede mønster gjennom alle lagene av tøy. Følgelig oppstår det uønskede variasjoner i størrelse og form til de ferdige klesplagg. Konvensjonell fremstilling av klesplagg gjør det dessuten nød-vendig å sammenføye stykkene av tøy, ved sying eller sveising,

og det anvendes gjerne kileinnsnitt når det er nødvendig for å forme klesplagget. Dette etterfølges av pressing for å forbedre formen og å fjerne skrukker. Alle disse arbeidstrinn er arbeidskrevende og derfor kostbar.

Dessuten kan sømmene i konvensjonell fremstilte klesplagg danne rynker eller åpne seg xmder fremstillingen eller etter lengre tids bruk og rensing. Selv om sømmene ikke åpner seg eller danner rynker utgjør de i alle tilfeller overganger i klesplagget som bidrar til å minske komforen ved bruk av klesplagget. Dessuten er det selv med flere sømmer og innsnitt meget vanskelig å fremstille et klesplagg som helt tilsvarer den ønskede størrelse og form.

På grunn av de ulemper som ligger i konvensjonell fremstilling av klesplagg har det vært gjort forsøk på å danne klesplagg ved formeprosesser. Dersom det kunne utvikles en praktisk og effektiv fremgangsmåte for forming av tøy til klesplagg eller andre produkter, kunne mange av ulempene ved tilskjæring, sying og sveising elimineres. Formede klesplagg ville for eksempel være billigere å fremstille enn klesplagg fremstilt i henhold til tredisjonelle fremstillingsteknikker, fordi an-tallet av arbeidskrevende trinn ville reduseres, og det ville oppnås en mere nøyaktig dimensjonering enn ved tredisjonell fremstilling, fordi størrelsesvariasjoner før formingen ville være eliminert.

Formede klesplagg krever langt færre sømmer og innsnitt enn tradisjonelt fremstilte klesplagg. Dette minsker problemet med sømmer som åpner seg eller danner rynker, og forbedrer i høy grad brukskomforen og holdbarheten, særlig etter lengere tids bruk og rensing.

Dessuten kan fremstilling av formede klesplagg gi forbedret utseende av det ferdige produkt, særlig når det benyttes møns-trede stoffer, og samtidig minskes omkostningene ved minskning av både arbeidet og materialforbruket ved fremstilling av et ferdig produkt.

Det har tidliger vært foreslått forskjellige fremgangsmåter

for forming av klesplagg og andre tøyprodukter, men alle disse fremgangsmåter innebærer alvorlige ulemper. Eksempler

på tidligere kjente fremgangsmåter er beskrevet i US-PS 3.655.858, 3.763.499, 3.819.638, 3.892.342, 4.103.363 og 4.171.07 6. Disse tidligere kjente fremgangsmåter angår først og fremst forming av trikotasjestoffer, og alle fremgangsmåt-ene medfører de ulemper at 1) det tøyhylster som dannes før formingen ikke tilsvarer den generelle form av det ferdige, formede produkt, 2) det benyttes stoffer som allerede har blitt strukket i plan tilstand ved formingen, og 3) klesplagget formes ikke under jevnt strekk, og det ferdige klesplagg omfatter derfor variasjoner i densiteten til stoffet og uregelmessigheter i dimensjonene. Dessuten er det med disse kjente fremgangsmåter for forming ikke mulig å fremstille klesplagg som beholder sin form, særlig ikke etter lengre tids bruk og rensing. Fordi de tidligere kjente fremgangsmåter gjelder forming av tøy som allerede har vært utsatt for dimen-sjonerende behandling i plan tilstand gir dessuten formeprosessen enten unøyaktige dimensjoner i det ferdige produkt eller utilfredsstillende egenskaper med hensyn til strekk og komfor.

To særlig viktige behandlingstrinn som utføres ved tøyproduk-sjonen er farging og strekking av tøyet. Fargingen'omfatter i noen tilfeller anvendelsen av varme, hvilket for termoplast-iske stoffer har en tendens til å sammenføye de enkelte tråder i krysningspunktene. Strekkingen omfatter anvendelse av både strekk og varme for å sammenføye de enkelte tråder i krysningspunktene. I alle tilfeller strekkes eller farges ikke tøyet jevnt mens det har den form som tilsvarer det ferdige klesplagg. Kjente fremgangsmåter for forming benytter farget og strukket tøy, idet det ikke har vært innsett fordelene ved å benytte tøy som ikke er ferdig fremstilt eller tøy som kommer rett fra veve- eller trikotasjemaskinen før det anvendes i en siste prosess .

Som nevnt ovenfor opprettholdes det ved tidligere kjente fremgangsmåter ikke jevnt strekk over omkretsen av klesplagget under formingen. Ved mange av disse fremgangsmåter vil for eksempel klesplagget strekkes på noen steder og krympes på andre steder, eller det vil strekkes i forskjellig grad i forskjellige områder, slik at det oppstår ujevn strekking og varia-sjon i densiteten, hvorved det ferdige produkt blir lite at-traktivt og passer dårlig. Dessuten er det ofte vanskelig og tidkrevende å oppnå balanse mellom strekking og krymping ved disse kjente fremgangsmåter.

Ved de tidligere kjente fremgangsmåter er det heller ikke innsett betydningen av å utvikle et passende utformet og dimensjonert mønster for å oppnå den nødvendige jevnhet i strekkingen som kreves ved forming. For eksempel omfatter den kjente teknikk bare enkle, rektangulære mønstre eller rør av trikota-sjematerial. Som en følge av dette passer tøyhylstrene ikke til formen og størrelsen av det ferdige klesplagg, og må strekkes eller krympes, eller både strekkes og krympes, og i forskjellig grad på forskjellige steder, under formingen.

Det har vært foreslått forskjellige formeteknikker, men disse har ikke blitt konversielt akseptert. Klesplagg som er formet i henhold til kjent teknikk holder vanligvis ikke sin form etter bruk og rensing. I henhold til den kjente teknikk har det vært benyttet bare ferdig fremstilte stoffer, og fordelene ved å utføre den endelige behandling av klesplagget mens det befinner seg på en form har ikke blitt foreslått eller innsett.

Den kjente teknikk har nesten utelukkende vært konsentrert om forming av trikotasje, uten at det har vært foreslått praktis-ke måter for forming av vevet tøy og andre tekstiler.

De tidligere kjente fremgangsmåter for forming av klesplagg utgjør således hverken en praktisk eller effektiv fremgangsmåte for klesproduksjon, og klesplaggene som har blitt fremstilt ved hjelp av disse kjente fremgangsmåter er estetisk lite tiltrekkende, har utilstrekkelige strekkegenskaper og passer vanligvis dårlig. Følgelig har ingen av de kjente fremgangsmåter for forming av klesplagg blitt akseptert komersielt.

Mens det således i henhold til kjent teknikk har vært forsøkt

å forme ferdig tøy ved hjelp av varmforming, benyttes det i henhold til den foreliggende oppfinnelse uferdig tøy som skjæres i et særskilt mønster, for dannelse av et passende dimensjonert og utformet hylster av tøy som hovedsakelig beholder sine dimensjoner og sin form under gjennomføringen av fremgangsmåten, men som holdes i jevnt strekk på en tilsvarende dimensjonert og utformet form og deretter behandles slik at klesplagget får dimensjonshukommelse.

Et formål med den foreliggende oppfinnelse er således å komme frem til en fremgangsmåte for forming av tøy for fremstilling av klesplagg som har utmerket utseende og som beholder sin form.

Et annet formål med oppfinnelsen er å komme frem til en fremgangsmåte for forming av vevet og uferdig tøy, for å danne klesplagg med en bestemt tredimensjonal form.

I henhold til oppfinnelsen er det kommet frem til en fremgangsmåte for forming av klesplagg der den prosess som påvirker dimensjonstabiliteten til tøyet utføres mens plagget holdes i en bestemt fasong på formen.

I henehold til et annet trekk ved oppfinnelsen farges plagget under formeprosessen før det fjernes fra formen.

Et annet formål med oppfinnelsen er å komme frem til klesplagg som er fremstilt ved forming og som i forhold til tidligere kjente klesplagg er mere fullstendig i henhold til industrielt aksepterte dimensjoner for standard størrelser av klesplagg og som passer bedre til konturene av det menneskelige legeme.

I henhold til oppfinnelsen er det dessuten kommet frem til en fremgangsmåte for å forme tøy til en bestemt tredimensjonal fasong ved bruk av en ekspanderbar form som holder tøyet i

jevnt strekk under formingen.

Det er dessuten kommet frem til en fremgangsmåte for forming av klesplagg der i det minste noe av den sluttbehandling som vanligvis utføres mens tøyet er flatlagt utføres mens tøyet holdes på en form i den endelige fasong for klesplagget.

I henhold til oppfinnelsen er det dessuten kommet frem til et mønster til bruk for forming av tøy til et klesplagg, idet mønsteret er særlig utformet slik at det resulterer i et hylster av tøy som har dimensjoner og en fasong som ligger nær dimensjonene og fasongen til det ferdige klesplagg. Andre formål og fordeler som oppnås med den foreliggende oppfinnelse vil fremgå klarere av den følgende beskrivelse. Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen omfatter at det dannes et hylster av tøy, nær tilpasset fasongen til en form som er utformet i samsvar med den nøyaktige, ønskede, tredimensjonale fasong til klesplagget, og hylsteret av tøy strekkes på formen og behandles på denne, slik at det inntar den ønskende fasong innen det fjernes fra formen.

Hylsteret av tøy dannes fortrinnsvis av et minst mulig antall deler eller emner (fortrinnsvis et), og sammenføyes ved hjelp av det minst mulige antall sømmer eller sveisesømmer. Fasongen til hylsteret følger hovedsakelig fasongen til formen, slik at hovedsakelig hele hylsteret settes under et hovedsakelig jevnt strekk, i det minste i omkretsretningen, mens det befinner seg på formen. I det følgende skal beskrives et eksempel på et hylster av tøy.

I henhold til en utførelsesform av oppfinnelsen er hylsteret av tøy dannet av ikke fiksert, vevet stoff. Ved denne utfør-elsesform strekkes hylsteret på formen, det vil si oppvarmes til en temperatur over grensen for varmefiksering mens det er under strekk på formen. Etter oppvarmingen tillates hylsteret å avkjøles til en tilstrekkelig lav temperatur til å sikre at det beholder sin fasong når det fjernes fra formen. Alternativt kan hylsteret behandles med kjemikalier for fiksering eller utsettes for andre teknikker for fiksering under strekk, før det fjernes, for å sikre fasongen og dimensjonstabiliteten; Når det anvendes varmefiksering kan formen være perforert for å forenkle varme- og kjøleprosessen.

I henhold til en annen utførelsesform av oppfinnelsen er hylsteret laget av et ufarget polyesterprodukt som farges ved at hylsteret først behandles kjemisk for å minske virkningen av varmepåvirkningen og således evnen til å absorbere farge, hvoretter hele hylsteret og formen senkes ned i et fargebad. Formen er fortrinnsvis perforert for å forbedre fordelingen av farge på formen og hylsteret, og for derved å sikre jevn farging både på innsiden og utsiden av klesplagget, og i mange tilfeller er den kjemiske behandling før fargingen unødvendig, og benyttes derfor ikke.

Ved den sistnevnte utførelsesform av oppfinnelsen kan fikser-ingen utføres samtidig med at stoffet farges, ved å oppvarme fargebadet over grensen for varmefiksering av polyesterstoffet. I slike tilfeller behøver ikke selve hylsteret å settes under jevnt strekk, fordi det oppstår strekk under oppvarmingen og fargingen. Alternativt farges hylsteret først, og formen og hylsteret oppvarmes deretter i en ovn som holdes på en temperatur over grensen for varmefiksering. Når kjemikalier, slik som harpiks eller fornettingsmidler benyttes for fiksering av stoffet, kan fargingen utføres enten før eller etter at kjemikaliene anvendes, avhengig av hvilken type stoff, kjemikalier og farge som benyttes.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere, under hen-visning til de vedføyde tegninger. Fig. 1 viser i perspektiv en form som kan anvendes ved utøv-else av den foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 viser i perspektiv et stykke tøy som anvendes for til-forming av hylsteret. Fig. 3 viser i perspektiv dannelsen av et hylster av tøystykket vist i fig. 2. Fig. 4 viser formen i fig. 1 sett ovenfra, med delene anbragt mot hverandre og et hylster anbragt utenpå formen. Fig. 5 viser formen sett ovenfra, på lignende måte som fig. 4, men viser formen i ekspandert tilstand, med hylsteret jevnt strukket utenpå formen. Fig. 6 viser, i den angitte målestokk, den nøyaktige utformning av et tøystykket som kan anvendes for å fremstille bukser i damestørrelse 8, med en bakre glidelås og ingen fremre søm. Ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kan benyttes mange forskjellige tøymaterialer, slik som tøy som er vevet eller strikket av syntetiske eller naturlige tråder eller fibre, omfattende nylon, polyester, akryl, lin, bomull, rayon, ull, silke eller blandinger av slike materialer.

Den foreliggende oppfinnelse er særlig velegnet for forming av vevede stoffer, men fordelene med oppfinnelsen oppnås også for strikkede stoffer eller trikotasje. Oppfinnelsen er imidlertid begrenset til behandling av stoffer som ikke er ferdig behandlet. Således er det stykke tøy som anvendes for å danne hylsteret som senere strekkes og behandles ikke ferdig fremstilt. Med dette menes tøy som ikke har vært utsatt for noen konvensjonell behandling i flatlagt tilstand for å gi tøyet en permanent dimensjons- eller fasonghukommelse eller for å fiksere trådene mot hverandre i krysningspunktene. For eksempel utføres ingen vanlig sluttbehandling, slik som strekking, behandling mot skrukkdannelse, forkrymping, kjemisk fornetting eller andre velkjente prosesser for behandling av tøyet før det benyttes ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen,

i den grad slike prosesser gir tøyet en permanent dimensjons-eller fasonghukommelse. På den annen side menes det med ferdig tøy stoffer som har blitt utsatt for slik behandling for å

gis permanent dimensjons- og fasonghukommelse. Ettersom det i henhold til oppfinnelsen benyttes uferdig tøy, vil i praksis

hvilket som helst syntetisk, termoplastisk tøy som anvendes bli utsatt for den høyeste behandlingstemperatur mens det holdes i fasong på formen.

I henhold til en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen utsettes tøyet for en spesiell behandling i plan tilstand før det brukes i formeprosessen, for å oppnå et fint utseende uten noen som helst skrukker. Ved denne forbehandling strekkes tøyet noe i varpretningen, uten å strekkes i veftretningen,

og oppvarmes deretter, til en temperatur under varmefikserings-temperaturen eller den vanlige strekketemperatur til tøyet. Det er funnet at denne forbehandling av tøyet før formeprosessen eliminerer en hver skrukking som ellers kan oppstå i det ferdige klesplagg.

Bruken av ferdig tøy, som har blitt behandlet i plan tilstand for å gis dimensjonshukommelse, er uakseptabel av flere grun-ner. For det første, fordi dimensjonshukommelsen er gitt mens tøyet er plant, blir formingen av tøyet vanskeligere, om ikke umulig. For det annet har ferdig tøy mindre tøyning enn uferdig tøy, og er derfor meget vanskelig å anbringe på en form med en lignende størrelse og fasong. For det tredje har uferdig tøy tråder som kan bevege seg i begge retninger i krysningspunktene, og kan derfor orienteres på formen jevnt fordelt og uten skrukker, mens ferdig tøy med fikserte krysnings-punkter mellom trådene er vanskelig, om ikke umulig, å orien-tere uten skrukker på formen. Følgelig har bruken av ferdig tøy vist seg praktisk ubrukelig ved utførelse av den foreliggende oppfinnelse.

Ved utførelse av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er det meget fordelaktig å holde tøyhylsteret i jevnt strekk i det minste omkretsretningen mens det formes til den ønskede tredimensjonale fasong. De fordeler som oppnås med den foreliggende oppfinnelse er i høy grad et resultat av den erkjen-nelse at det kan fremstilles utmerkede klesplagg ved å anbringe hylsteret av uferdig tøy under hovedsakelig jevnt strekk og deretter utsette det for passende sluttbehandling, strekking eller varmefiksering. Graden av strekking som er nødvendig avhenger av typen tøy som formes, men vanligvis vil det være tilstrekkelig med minimal strekking så lenge strekkingen for-deles hovedsakelig jevnt i det minste i omkretsretningen av hylsteret.

Den nødvendige strekking av hylsteret kan oppnås enten ved

å strekke hylsteret på en form med faste dimensjoner eller ved å anbringe hylsteret på en form som ekspanderes, eller ved å anbringe hylsteret på en form og deretter å krympe hylsteret. De to sistnevnte teknikker foretrekkes, fordi de minsker be-handlingstiden ved å forenkle anbringelsen og fjernelsen av hylsteret fra formen.

Fig. 1 viser et eksempel på en ekspanderbar form 10 til bruk for forming av en bukse. Formen 10 omfatter en fremre del 12 og en bakre del 14, som er mekanisk sammenkoblet og kan ekspandere fra et skilleplan 16. Formen er slik utformet at den nøye samsvarer med dimensjonene og fasongen til det klesplagg som skal fremstilles, og omfatter ribber 18 for å danne press i klesplagget. Formen 10 kan være laget av mange forskjellige materialer, slik som metaller, plast, keramikk eller tre. Formen kan også være perforert eller dannet av et gitter. Mens valget av material ikke har vesentlig betydning ved utøvelse av oppfinnelsen generelt, kan materialet i formen ha betydning for bestemte parametere ved bestemte anvendelser. For eksempel kan det være fordelaktig å benytte varmeisolerende materialer ved varmefiksering, og det kan nødvendig å benytte et bestemt material i formen når forskjellige fargeoppløsninger og andre kjemiske stoffer skal påføres hylsteret mens det er på formen. Detaljer ved den mekaniske anordning som benyttes for å holde, ekspandere og trekke sammen delene 12 og 14 av formen utgjør ingen del av den foreliggende oppfinnelse, og er derfor ikke vist på tegningen.

Tøystykket som benyttes for utøvelse av oppfinnelsen utgjøres av et emne 20 vist i fig. 2. Emne er innrettet til å formes til et hylster som har en fasong som er tilnærmet lik fasongen til formen og dimensjoner som muliggjør anbringelse av hylsteret på formen. Når det for eksempel benyttes en fast form, har hylsteret litt mindre dimensjoner enn formen. Når det benyttes en ekspanderbar form slik som vist i fig. 1, har hylsteret dimensjoner som tilsvarer eller er større enn dimensjonene til formen med formdelene liggende mot hverandre, men mindre enn formen når denne er ekspandert. Hylsteret må imidlertid ha en fasong som tilnærmet er lik fasongen til formen, for å unngå uønskede variasjoner i strekk i forskjellige deler av klesplagget under behandlingen.

Dette oppnås ved å utforme emnet20 (og således hylsteret) med dimensjoner som ligger nær omkretsdimensjonene til formen.

For eksempel har en bukse i damestørrelse 10 følgende industrielt aksepterte dimensjoner:

For dette klesplagg er formens dimensjoner i ikke- ekspandert tilstand omtrent følgende: ( hele formen ekspanderer 2,0 cm):

Et emne som brukes sammen med denne form, for å fremstille klesplagget i størrelse 10 har følgende dimensjoner, ikke in- kludert tillegg for sømmer (bokstavene er angitt i fig. 6):

Disse dimensjoner av emne og formen vil, sammen med en ekspansjon av formen på 4,0 cm resultere i en ekspansjon av tøyet på omtrent 6% i midjen, 4,2% lavt på hoften og 7,4% nederst.

Alternativt kan emne ha følgende dimensjoner, ikke medregnet tillegg for sømmer:

Et hylster dannet av dette emne vil, når det er ekspandert

på en form med de tidligere nevnte dimensjoner, resultere i en bukse i størrelse 10, og i dette tilfellet er ekspansjonen av tøyet 8% i omkretsretningen på hvert av de fem nevnte steder.

Av den ovenstående forklaring vil det fremgå at det med hovedsakelig jevn strekking menes en ekspansjon av tøyet, i det minste i omkretsretningen, innen små variasjonsgrenser. De små variasjoner i ekspansjonen av tøyet i hele plagget (for eksempel en ekspansjon i området mellom omtrent 4% og omtrent 12%) vil derfor medføre en hovedsakelig jevn strekking, for fremstilling av klesplagg med et behagelig grep, utseende og stabile dimen-sjonsegenskaper.

Fig. 3 viser hvordan emnet 20 formes til et hylster. Ved denne utførelsesform er klesplagget en bukse, som bare har en inven-dig søm langs benene og en fremre søm. Et linningsbånd 22

og annet utstyr festes til hylsteret før dette behandles på formen.

Fig. 2 og 3 viser bare det generelle prinsipp ved dannelse av et hylster til bruk for utøvelse av oppfinnelsen. Dimensjonene til emnet 20 vil naturligvis avhenge av det bestemte klesplagg som skal formes, og fig. 2 og 3 er ikke ment å vise noen bestemte dimensjoner.

På den annen side viser fig. 6, ved hjelp av en skala vist på tegningen, den bestemte fasong og de bestemte dimensjoner til et emne 23 som skal benyttes for å fremstille en bukse i dame-størrelse 8. Det bestemte plagg som fremstilles av dette emne har bare en bakre søm, eventuelt en glidelås, og en indre søm langs hvert ben. Det er ingen kilesnitt, ingen fremre søm og ingen ytre søm i det ferdige plagg. Emnet 23 skjæres langs sin midtlinje, fra den nedre kant 25 til punktet 27, og formes deretter til et hylster på samme måte som vist i fig. 3.

Som det fremgår av fig. 6, omfatter emnet 23 en øvre kant 29,

en nedre kant 30 og sidekanter 32 og 34, som hver har et punkt 3 6 som til slutt blir sammenføyd i skrittet til buksen (punkt-ene 36 kan således kalles skrittpunkter). Det er funnet at for å oppnå et hylster med passende form, må tverrdimensjonene til emne øke fra den nedre kant 30 til skrittpunktene 36 og deretter avta fra skrittpunktene til den øvre kant 29. Emnet 23 omfatter også et midtre snitt 38 som forløper til det indre skrittpunkt 27. Sidekantene omfatter dessuten et buet parti 40 og et rett parti 4 2 mellom skrittpunktene 3 6 og den øvre kant 29. Med slike dimensjoner og en slik fasong kan det dannes et passende utformet hylster for bruk til å fremstille en bukse.

En av de betydelige fordeler ved å bruke den ekspanderbare form ved utøvelsen av den foreliggende oppfinnelse er at fremstillings^tiden minskes, ved at anbringelsen av hylsteret på formen og fjernelsen av hylsteret fra denne forenkles på grunn av de forholdsvis små dimensjoner til formen i ikke- ekspandert tilstand. Med andre ord medgår en stor del av tiden og arbeidet til å anbringe et hylster på en fast form, og dette problem er eliminert med den ekspanderbare form.

I henhold til oppfinnelsen behandles hylsteret mens det holdes

i strekk på formen, det vil si for å gi tøyet en permanent fasong og dimensjonstabilitet eller- hukommelse. Som tidligere nevnt kan behandlingen omfatte oppvarming av hylsteret eller behandling med kjemiske stoffer, eller andre velkjente prosesser .

Varmefiksering av hylsteret på formen kan utføres ved å føre formen og hylsteret gjennom en ovn som har tilstrekkelig temperatur til å oppvarme hylsteret over grensen for varmefiksering, hvilken temperatur varierer med typen av tøy. Alternativt kan selve formen inneholde varmeelementer, for eksempel motstands-tråd eller innretninger for infrarød oppvarming. En annen mulighet er at væsker eller høytrykksdamp sirkuleres gjennom eller rundt formen og hylsteret for å heve temperaturen i hylsteret over grensen for varmefiksering.

Det er også nødvendig at hylsteret befinner seg på formen inntil det er avkjølt tilstrekkelig til å sikre at det vil beholde sin varmefikserte fasong. For eksempel ved forming av klesplagg av vevet polyester er det funnet at hylsteret beholder sin dim-ens jonstabilitet når det fjernes fra formen ved temperaturer på omtrent 4 0-7 0°C under varmefikseringstemperaturene. Naturligvis avhenger den bestemte temperatur som klesplagget bør av-kjøles til av det bestemte stoff som benyttes. For å minske fremstillingstiden kan kjølingen økes ved å lede kjølefluider gjennom eller rundt formen.

Som nevnt ovenfor forenkler bruken av den ekspanderbare form

10 utøvelse av oppfinnelsen i høy grad. Fig. 4 og 5 illustrerer ekspansjonen av formen 10, idet et hylster 24 er anbragt rundt formen. Formen og hylsteret er slik dimensjonert at hylsteret legger seg rundt formen slik som vist i fig. 4 jevnt fordelt rundt denne. Når hylsteret er korrekt orientert- ekspanderes formen slik som vist i fig. 5, for å strekke hylsteret å gi dette et glatt, uskrukket og ferdig utseende. Graden av ekspansjon vil variere i avhengighet av hvilken type stoff som brukes, hvilket vil forstås av en fagmann. For eksempel vil en konvensjonell strekkeprosess for vanlig vevet polyesterstoff strekke tøyet slik at dets dimensjoner øker med omtrent 8%. Således kan ekspansjonen av formen ved utøvelse av den foreliggende oppfinnelse justeres slik at omkretsdimensjonene til formen og hylsteret øker med omtrent 8%.

I tillegg til den oppvarming som er beskrevet ovenfor kan det benyttes andre teknikker for sluttbehandling eller fiksering ved utøvelse av oppfinnelsen.

For eksempel kan harpikser eller svellemidler påføres hylsteret mens dette befinner seg på formen, ved å dyppe hele formen og hylsteret i et bad de kjemikalier som skal benyttes, hvoretter hylsteret og formen tas opp av badet og tørkes. Alternativt kan kjemikalier sprøytes på hylsteret på formen før tørkingen. Den ønskede kjemiske fiksering kan oppnås ved bruk av forskjellige typer syntetiske stoffer som vanligvis benyttes ved sluttbehandling av stoffer i tekstilfabrikkene før stoffene tilskj.ær-es og sys eller sveises til klesplagg. For eksempel kan det på hylsteret påføres kjemikalier som vanligvis benyttes for å øke motstanden mot skrukking, mens hylsteret befinner seg på formen, ved bruk av en impregnering som binder seg til molekyl-ene i fibrene i stoffet. Andre typer kjemiske midler er fluor-forbindelser som benyttes for å gjøre stoffet vannavstøtende. Den foreliggende oppfinnelse er ikke begrenset til bestemte prosesser for varmefiksering eller kjemisk fiksering. Oppfinnelsen omfatter anvendelsen av hvilken som helst behandling som påvirker fasongen og dimensjonshukommelsen til hylsteret mens dette strekkes på formen.

Som tidligere nevnt, omfatter den foreliggende oppfinnelse også at klesplagget ikke bare dimensjonsfikseres på formen, men også farges på denne. Således kan stoffer som ikke har blitt strukket eller farget skjæres til et passende utformet emne, formes til et hylster med en bestemt utformning og anbringes på en passende form, hvoretter hylsteret farges og fikseres for frembringelse av et ferdig klesplagg. Det kan benyttes hvilke som helst av de vanlige, kjente fargeteknikker. Dette har den fordel at en klesfabrikant kan anskaffe for eksempel ufargede stoffer og farge klesplaggene under fremstillingen, slik at disse passer til det som markedet krever. Dessuten får klesplaggene jevnere farge langs sømmene. Rekkefølgen av behandlingen (det vil si farging og deretter fiksering, eller omvendt, eller samtidig) vil avhenge av det bestemte stoff som benyttes og behandlings-mulighetene hos fabrikanten. Når fargingen innebærer temperaturer over stoffets varmefikseringstemperatur, kan fargingen og varmefikseringen med fordel utføres samtidig.

Selv om et hvilket som helst antall konvensjonelle farger og fargebad kan benyttes med utøvelse av den foreliggende oppfinnelse, for eksempel slike som er beskrevet i US-PS 4.032.291, 2.881.045, 3.932.128, 2.833.613, 3.973.907, 3.917.447, 3.762.864 og 3.766.126, er det noen ganger funnet ønskelig ved utøvelse av oppfinnelsen å behandle stoffene for å minske virkningen av varmepåvirkningen, og således å senke den temperatur der fibrene i stoffene absorberer farge. En slik kjemisk behandling er beskrevet i US-PS 4.293.305. Naturligvis er en slik kjemisk forbehandling ikke nødvendig i alle tilfeller, og farging av klesplagget kan utføres uten slik forbehandling.

En særlig fordelaktig teknikk for samtidig farging og sluttbehandling av et klesplagg av polyester på en form innebærer dannelse av et hylster av stoff, slik som beskrevet ovenfor, av uferdig og ufarget material, eventuell forbehandling av hylsteret, enten før eller etter at dette formes, på den måte og med de kjemiske midler som er beskrevet i US-PS 4.293.305, og ned-dykking av det formede hylster, mens det befinner seg på en form, i et varmt bad med farge. Det formede hylster som behandles på denne måte strekkes samtidig, på grunn av den høye temperatur og strekket som utøves, og farges. Alternativt kan de kjemiske midler som er beskrevet i US-PS 4.293.305 inngå i fargebadet, og hele behandlingen utføres ved en enkelt neddyk-king.

Det formede hylster av tøy kan således behandles mens det er strukket på formen, på flere måter, for fiksering og sluttbehandling av tøyet i den ønskede fasong. Behandlingen avhenger aturligvis av hvilken type tøy som benyttes. For eksempel kan syntetiske stoffer slik som polyester, nylon og akryl effektivt fikseres ved bruk av en strekkebehandling, bomull kan fikseres ved strekking og/eller ammoniakksvelling, og ull kan behandles ved strekking eller behandling mot skrukkdannelse, tørrbehand-les eller dampes. En fagmann vil imidlertid forstå at mange andre typer av behandling kan anvendes.

Utførelsen av fremgangsmåten i henhold til den foreliggende oppfinnelse skal i det følgende beskrives ved hjelp av de følgende eksempler 1 til 4 og 6. Dessuten vil den utmerkede dimensjonstabilitet til gjenstander som er formet i henhold til den foreliggende oppfinnelse bli beskrevet i eksempel 5. Eksemplene er bare ment å skulle illustrere oppfinnelsen, og utgjør ikke noen begrensning av denne. Eksempel 7 viser et forsøk på å fremstille et klesplagg i samsvar med den teknikk som er beskrevet i US-PS 3.763.499, og i eksempelet fremgår resultater som tyde-lig viser hvor underlegen den kjente teknikk er, sammenlignet med den foreliggende oppfinnelse.

EKSEMPEL 1

Et teksturert, vevet gabardinstoff av polyester (370 g pr. m) ble farget og tørket uten strekking og tilskåret til et emne som vist i fig. 2. Emne ble deretter formet til et hylster som vist i fig. 3, og buksens indre og fremre søm ble sydd, og buksen ble utstyrt med linningsbånd, glidelås og tilhørende utstyr. Hylsteret hadde en fasong som hovedsakelig tilsvarte fasongen til en form av lignende type som vist i fig. 1, i en størrelse tilsvarende damestørrelse 8. Formen var laget av metall, og ble forvarmet til 107°C. Emnet av stoff ble deretter anbragt på formen og korrekt orientert på denne, slik at stoffet var jevnt fordelt på formen. Formen ble deretter ekspandert slik at dens omkrets øket med omtrent 3,0 cm i hofteområdet. Som et resultat av dette ble stoffet jevnt strukket, og klesplagget fikk et ferdig utseende uten skrukker. Formen og det strukkede hylster ble deretter ført gjennom en varmluftovn med en temperatur på omtrent 177°C i et tidsrom på omtrent 7 min., og ble deretter avkjølt i omtrent 2 min., inntil stoffet hadde en temperatur på omtrent 93 - 121°C. Deretter ble formen trukket ut og klesplagget ble fjernet fra formen. Det var ikke nødvendig med noen videre pressing eller sluttbehandling av klesplagget, som nøyaktig tilsvarte størrelse 8, og var uten skrukker og hadde en utmerket fasong og dimensjonstabilitet.

EKSEMPEL 2

Alle de stoffer som er angitt i det følgende kan formes til et klesplagg på den måte som er beskrevet i eksempel 1, med unntak av at det kan benyttes forskjellige fikseringsbehandlinger. a) 100% polyester, blandinger av polyester og bomull (i det minste 30% polyester), blandinger av polyester og ull (i det

minste 50% polyester),

b) ull, blandinger av ull og polyester ( i det minste 50% ull). Hylsteret dannet av disse stoffer og satt under strekk på

en form kan fikseres ved å dykke formen og hylsteret ned i bad med henholdsvis varmt og kaldt vann og deretter og tørke klesplagget mens det befinner seg på formen. Om nødvendig

kan stoffet dampes før det fjernes fra formen.

c) bomull og bomull og polyester eller andre syntetiske fibre (i det minste 70% bomull). Hylsteret av slike stoffer, anbragt på og strukket på formen, kan fikseres ved at formen og hylsteret dykkes i et bad av ammoniakk og deretter tørkes i en varmluftovn.

Klesplagg laget på denne måte oppviste den samme kvalitet og

de samme egenskaper som klesplagget i eksempel 1.

EKSEMPEL 3

Et vevet stoff av polyester som ikke hadde blitt vasket eller tørrenset, ble fiksert og farget på formen på følgende måte.

Et tilformet hylster dannes og anbringes under hovedsakelig jevn strekk på en form, som fortrinnsvis er perforert, og formen og hylsteret senkes sankte ned i et fargebad som holder 190°C. Etter 30 sek. fjernes formen og hylsteret fra badet, og stoffet skylles mens det befinner seg på formen, i en renseoppløsning, for å fjerne overflødig farge. Det fargede og ferdige klesplagg tørkes deretter og fjernes fra formen.

EKSEMPEL 4

Et hylster for en bukse dannes av et enkelt stykke polyester som er mindre enn, men forøvrig passer til fasongen til en form.

Hylsteret trekkes over formen, som deretter ekspanderes for å gi jevnt strekk i hele hylsteret. Varmfiksering utføres slik som beskrevet ovenfor i eksempel 1, og den ferdige, attraktive og stabile buksen fjernes fra formen.

EKSEMPEL 5

tre par bukser ble formet av uferdig men farget stoff av vevet polyester. Strekking av buksene skjedde på formen i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Buksene ble varmfiksert ved de temperaturer som er angitt i de etterfølgende tabeller I,

II og III, og utsatt for gjentatt vasking for bestemmelse av dimensjonstabiliteten. Som det klart fremgår av resultatene angitt i de nevnte tabeller, hadde alle tre buksene utmerket fasongstabilitet. Qen totale dimensjonsvariasjon var 0,3 cm i midje, hofteparti, lår, nedre kant og skrittlengde, og omtrent 0,6 cm i den indre søm og den ytre søm (tabell I). Lignende dimensjonsvariasjoner skjedde for de andre buksene (tabell II og III). Disse dimensjonsvariasjoner er så små at de ligger innen-for feilmarginene for den anvendte måleteknikk, og viser den overlegne fasong- og dimensjonshukommelse til klesplagg fremstilt i henhold til den foreliggende oppfinnelse. I tillegg viser det generelle utseende til de fremstilte prøver at strekking på en ekspanderbar form er en effektiv fremgangsmåte for sluttbehandling av hylsteret for dannelse av klesplagg.

EKSEMPEL 6

Gabardinstoff av vevet polyester (370 "g pr. m) ble farget og utsatt for en behandling i en strekkemaskin der stoffet ble strukket i varpretningen men ikke i veftretningen. Stoffet ble oppvarmet til en temperatur i området på omtrent 135 - 163°C (under den vanlige strekketemperatur på 177°C ), mens det ble behandlet i maskinen. Det forbehandlede stoff ble deretter benyttet til å fremstille et klesplagg etter fremgangsmåten beskrevet i eksempel 1. Det ferdige plagg trengte ingen ytterligere pressing eller behandling, var nøyaktig dimensjonert og oppviste ingen skrukker, samt hadde et fint utseende.

EKSEMPEL 7

Det ble fremstilt en formeramme av den type som er vist i fig. 16 - 18 i US-PS 3.763.499, og en bukse ble formet på den måte som er vist i fig. 1 - 5 i nevnte patent. Stoffet som ble benyttet var et strikket strekkstoff av polyester, etter som krympbart polyesterstoff som beskrevet i patentet ikke er til-gjengelig i USA. Klesplagget ble formet ved 177°C, i henhold til det som er beskrevet i patentskriftet, og det ble obser-vert følgende: Da klesplagget ble anbragt på formen var strekkingen i hofteområdet meget stor. Det oppsto skrukker rundt midjebåndet, fordi emnet var tilskåret til en dimensjon mellom midjedimen-sjonen og hoftedimensjonen for å minske strekkingen i hofteområdet. Lårområdet ble også strukket mere enn det nedre parti av benene. Dette bevirket lavere densitet, og det var mindre gjenværende strekking etter formingen i hofteområdet og lårområdet .

Da den ferdige bukse ble brukt av en manekeng ble det påvist

at skrittet ikke var korrekt utformet, og det skjedde en ek-strem skrukking langs hele forsiden av buksen, fra skrittet. Dette utseende var ikke akseptabelt. Bretter i benene raget

til midjen foran og bak, hvilket ikke er akseptabelt.

Buksen var vanskelig å anbringe, på grunn av friksjonen mellom formen og stoffet, forårsaket av det lille emne som måtte strekkes mens det ble trukket inn på formen.

Dersom emnet ble laget større, ville midjen og benene bli for store, og ville uten krympbar polyester ikke passe til formen.

Denne fremgangsmåte kan ikke benyttes kommersielt, og de ferdige plaggene har liten eller ingen verdi som salgbare produkter .

En fagmann vil forstå de betydelige fordeler som den foreliggende oppfinnelse medfører. Det ferdige plagg med få sømmer og ingen kileinnsnitt medfører et nytt utseende, og gir mote-skapere nye muligheter å arbeide med ved utformning av nye moter. For første gang kan uferdig og vevet stoff benyttes for å forme et helt ferdig klesplagg. Denne fordel kommer av bruken av det tilformede hylster som er tilpasset fasongen av formen og muliggjør strekking av det uferdige, vevede stoff mens dette strekkes på formen. Det kan således benyttes mange forskjellige typer stoffer ved forming av klesplagg som hit-til har vært ansett for uegnet til å dannes ved slike prosesser. Dessuten kan det oppnås betydelige økonomiske innsparinger ved produksjonen, ved minskning av avkapp, mindre tilskjæring og sying og eliminering av behovet for kileinnsnitt, sømmer og pressing. Dessuten oppviser det ferdige produkt et utmerket utseende, nøyaktige dimensjoner og gir øket brukkomfort.

En fagmann vil også forstå at den foreliggende oppfinnelse med-fører den ytterligere fordel at det muliggjøres forholdsvis nøyaktig justering av strekkegenskapene til det ferdige klesplagg. Ved valg av dimensjoner for hylsteret og formen, samt graden av ekspansjon, kan strekkeegenskapene til det ferdige klesplagg økes eller minskes avhengig av hva som er ønskelig for vedkommende plagg. Dette kan oppnås uten at det avhenger av de nøyaktige strekkeegenskaper til stoffet som leveres av stoffabrikanten.

Claims

Fremgangsmåte for forming av tøy til en bestemt, tredimensjonal fasong, karakterisert ved

a) at det dannes et tilformet hylster av uferdig tøy, b) at hylsteret anbringes på en ekspanderbar form som har en kontur som tilsvarer konturen til den tredimensjonale fasong, c) at formen ekspanderes tilstrekkelig til å sette hylsteret under strekk, d) at tøyet behandles mens det befinner seg på den ekspanderte form, slik at det beholder sin tredimensjonale fasong etter at det er fjernet fra formen, e) at formen bringes til ikke- ekspandert tilstand, og f) at det behandlede hylster fjernes fra formen.
2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det anvendes vevet tøy.
3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at behandlingen omfatter oppvarming av hylsteret til en temperatur over grensen for varmfiksering samt avkjøling av hylsteret til en temperatur under grensen for varmfiksering.
4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at behandlingen omfatter at hylsteret utsettes for kjemiske fornettingsmidler.
5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 karakterisert ved at det benyttes tøy som er ufarget før formingen, og at hylsteret av tøy farges mens det befinner seg på den ekspanderte form.
6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, karakterisert ved at fargingen utføres ved en temperatur over grensen for varmfiksering av tøyet, for samtidig farging og fiksering av tøyet.
7. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, karakterisert ved at fargingen utføres ved at hylsteret og formen dyppes i et bad som inneholder fargen.
8. Fremgangsmåte for forming av tøy til en forut bestemt, tredimensjonal fasong, karakterisert ved a) at det dannes et tilformet hylster av uferdig tøy, b) at hylsteret anbringes på en form som har dimensjoner i forhold til dimensjonene til hylsteret som muliggjør at hele hylsteret kan settes under hovedsakelig jevn strekk. c) at hylsteret behandles mens det er på formen, slik at hylsteret beholder den bestemte, tredimensjonale fasong etter fjernelse fra formen, og d) at det behandlede hylster fjernes fra formen.
9. Fremgangsmåte for forming av tøy til tredimensjonal fasong, karakterisert ved i. a) at uferdig tøy forbehandles ved å oppvarmes til en temperatur innen omtrent 4 2°C under temperaturen for varmfiksering, mens tøyet holdes under strekk i varpretningen, uten strekk i veftretningen, b) at et hylster med en bestemt fasong dannes av det forbehandlede tøy, c) at hylsteret anbringes på en form med dimensjoner og utform-ing i forhold til dimensjonene og utformingen av hylsteret som gjør det mulig å sette hele hylsteret under hovedsakelig jevnt strekk, d) at hylsteret behandles mens det befinner seg på formen, slik at tøyet fikseres og hylsteret opprettholder den bestemte, tredimensjonale fasong etter at det fjernes fra formen, og e) at det behandlede hylster fjernes fra formen.
10. Emne av et stykke tøy, til bruk for fremstilling av en bukse, karakterisert ved at det omfatter a) et øvre midjeområdet langs en øvre kant, et nedre benområdet ved en nedre kant, og hofte- og lårområder mellom den øvre og nedre kant, b) langsgående sidekanter, og c) et midtre snitt fra den'nedre kant mot den øvre kant, gjennom lårområdet, for å avgrense indre sidekanter i emnet, hvilke kan sammenføyes med ytre sidekanter for å danne ben, og d) idet emnet har slike dimensjoner i midje-, hofte-, lår- og benområdene at jevn strekking av emne i tverretningen ekspanderer hvert av de nevnte områder slik at tverrdimensjonene øker i et valgt, jevnt forhold for oppnåelse av de valgte/ endelige dimensjoner.