NO801400L - Fremgangsmaate ved fremstilling av heterocyklylderivater av oksy-imino-substituerte cephalosporiner - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av hetrocykliske derivater av oksy-imino-substituerte cephalosporiner.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen har den følgende generelle formel (I)

hvor R er en gruppe -(CH2)n_COOR', hvor n er 0, 1 eller 2 og R' er et hydrogenatom eller en C-^-Cg alkylgruppe, eller R er en eller -CON^^l gruppe,

hvori hver av gruppene R' og R", som kan være like eller forskjellige, er et hydrogenatom eller en C^-Cg alkylgruppe,

R-L er et hydrogenatom eller en amino-beskyttelses-gruppe,

R2er et hydrogenatom, en hydroksylbeskyttende gruppe eller forgrenet eller rettkjedet mettet eller umet-tet C-^-Cg alifatisk hydrokarbongruppe, som kan være usubstituert eller substituert med en substituent valgt fra (a) hydroksy; (b) cyano; ( c ) -C00R<1>, hvori R<1>er som ovenfor angitt og (d)-00N^RRi'.hvo<ri>R<1>og R" er som ovenfor angitt, og x er. 0, 1 eller 2.

Nærværende oppfinnelse omfatter også de farmasøytisk og veterinærmedisinsk fordragelige salter av forbindelsene med formel (I), samt alle mulige isomerer, f.eks. syn- og anti-isomerer, cis- og trans-isomerer og ontiske isomerer, og deres blandinger, metabolitter som frembringes ved antibakteriell aktivitet og de metaboliske forutgående trinn og forbindelsene med formel (I).

I formlene ifølge oppfinnelsen betyr bølgelinjen ( ^) at oksyiminogruppenkan ha både syn- og anti-konfigurasjon.

Som allerede nevnt omfattes både de enkelte syn- og anti-isomerer av forbindelsene med formel (I) og blandinger derav av oppfinnelsens ramme.

Kjeden som er knyttet til karbonatomet i 7-stillingen er alltid en 73-kjede.

I forbindelsen med formel (I) kan 7[5-kjeden innta en eller begge av de tautoraere former

Foreliggende oppfinnelse omfatter begge forbindelsene med formel (I), hvor 73-kjeden har tiazolinformen (IA) og sådanne hvor 73-kjeden har tiazolformen (ID) samt blandingene derav.

Når x. er 1 er de resulterende forbindelser sulfoksyder og kan være i R eller S konfigurasjonen. Når x er 2, er forbindelsene sulfoner.

Når er en amino-beskyttende gruppe, er den f.eks. en av beskyttelsesgruppene som vanligvis anvendes i peptidkjemien, f.eks. formyl, en eventuelt halogensubstituert C]_-Cg alifatisk acyl-gruppe, fortrinnsvis en kloracetyl-, eller dikloracetyl-,. tert-butoksykarbonyl-, p-nitrobenzyloksykarbonyl- eller trityl gr vippe.

Når R9er en hydroksy-beskyttende gruppe kan den f.eks. være en formyl-, acetyl-, kloracetyl-, dikloracetyl-, trifluoracetyl-, tetrahydropyranyl-, trityl- eller silylgruppe, spesielt tri-metylsilyl- eller dinietyl-tert-butylsilyl

Når R2er en C-^-Cg alifatisk hydrokarbongruppe er den fortrinnsvis C-^-Cg alkyl, spesielt C-^-C^ alkyl, eller C2til C-j alkenyl.

En foretrukken. klasse av forbindelser iføfLge oppfinnelsen er cyn-isomerer av forbindelsene med formel (I), hvori R er -NH2--NHCH3, -COOH,. -C0NH9 eller -CII2C00H;

R-^ er hydrogen;

R2er hydrogen, metyl, etyl, -CH2-COOH eller

-CH2CN, -CH2-CONH2eller -CH=CH-C00H; x er 0, 1 eller 2;

og farmasøytisk eller veterinærmedisinsk fordragelige salter derav.

En særlig foretrukket klasse av forbindelser ifølge oppfinnelsen er syn-isomerene av forbindelsene med formel (I), hv ri: R er -<N>H2, -COOH eller -CH2COOH;

Ri er hydrogen,

R2er hydrogen, metyl eller etyl,

x er 0;

og farmasøytisk eller veterinærmedisinsk fordragelige salter derav.

Særlig foretrukne forbindelser ifølge oppfinnelsen er syn-isomerene av forbindelsene med formel (I), hvori R er-NH2eller -COOH;

R-j^er hydrogen;

R2er metyl eller etyl;

x er 0;

og farmasøytisk eller veterinærmedisinsk fordragelige salter derav.

Farmasøytisk og veterinærmedisinsk fordragelige salter av forbindelsene med formel (I) omfatter.sådanne med uorganiske syrer, f.eks. saltsyre og svovelsyre, med organiske syrer,f.eks-sitron-, vin-, malin-, malein-, mandel-, fumar- og metansulfonsyre, med uorganiske baser, f".eks. alkalimetall, spesielt natrium eller kalium, jordalkalimetall, spesielt kalsium og aluminium og alkalimetaller eller jordalkalimetall-karbonater, salter (disse alkali- og jordalkalimetallsalter kan dannes ved omsetning med hydroksyder,karbonater eller bi-karbonater og aluminiumsaltet ved omsetning med aluminiumhy-droksyd) eller med organiske baser; f.eks. organiske aminer, spesielt lysin, trietylamin. prokain, dibenzylamin, N-^-benzyl-P-fenetylamin, (N,N'-dibenzyl)etylendiamin, dehydroab- tylamin, N-etylpiperidin, dietanolamin, N-metylglukamin, tris(hydroksy-metylamino)metan og lignende. Også interne salter (f.eks. zwitterioner) omfattes av oppfinnelsens ramme.

Spesifikke eksempler på forbindelser ifølge oppfinnelsen er de følgende: (1) 3-[(8-amino-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)tiometyl]-7-[2-.(2-amino-4-tiazolyl) -2-hydroksyiminoacetamido] -3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer); (2) 3-[(8-amino-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)tiometyl]-7-[2-(z-amino-4-thiazolyl)-2-metoksyiminoacetamido]-3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer); (3) 3-[(8-amino-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)tiometyl]-7-[2-(2-amino-4-tiazoly1)-2-cyanometoksyiminoacetamido]-3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer); (4) 3-[(8-amino-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)tiometyl]-7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-aminokarbonylmetoksyiminoacet-amido]-3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer); (5) 3-[(O-amino-fi-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl]-7- [2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-karboksymetoksyiminoacetamido]-3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer); (6) 3-[(8-amino-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)tiometyl]-7- [ 2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-hydroksyiminoacetamido]-1(R)-sul-£'inyl-3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer); (7) 3-[(8-amino-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)tiometyl]-7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-hydroksyiminoacetamido]-1(S)-sulfinyl-3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer); (8) 3-t(8-amino-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)tiometyl]-7- [ 2- (2-amino-4-.tiazo.lyl) -2-metoksyiminoacetamido] -1 (R) - sulfinyl-3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer); (9) 3-[(8-amino-if-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)tiometyl]-7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-metoksyiminoacetamido]-1(S)-sulfinyl-3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer); (10) 3-[(8-amino-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)tiometyl]-7-f 2- (2-amino-4-.tiazolyl) -2-hydroksyiminoacetamido] -1-sul-fonyl-3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer); (11) 3-[(8-amino-6-tetrazol o [1,5-b]pyridazinyl)tiometyl]-7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-metoksyiminoacetamido]-1-sulfo-nyl-3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer); 0-2) 3- [ (8-karboksy-6-tetrazolo [1, 5-b] pyridazinyl) -tiometyl] - 7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-hydroksyiminoacetamido]-3-cephem-4-karboksylsyre- (syn-isomer) ;" (13) 3-[(8-karboksy-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl]-7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-metoksyiminoacetamido]-3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer); (14) 3-[(8-aminokarbonyl-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl] -7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-hydroksyimino-acetamido]-3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer); (15) 3-[(8-aminokarbonyl-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)tiometyl ]-7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-metoksyiminoacetamido]-3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer); (16) 3-[(8-metylamino-6-tetrazolo[l ,5-b]pyridazinyl)-tiometyl] -7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-hydroksyiminoacetamido]-3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer); • (17) 3-[(8-metylamino-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl] -7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-metoksyiminoacetamido]-3-cepheni-4-karboksylsyre (syn-isomer; (18) 3-[(8-karboksy-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl]-7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-etoksyiminoacetamido]-3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer); (19) 3-[(8-karboksymetyl-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tio metyl] -7- [2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-metoksyimino-acetamido]-3-cephem-4-karboksy.lsyre (syn-isomer) ; (2) 3-[(8-3-karboksyetyl-6-tetrazolo[1,5-b] <p> yridazinyl)-tiometyl] -7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-metoksyimino-acetamido]- 3-cephem~ 4-karboksylsyre (syn-isomer);og farmasøytisk eller veterinærmedisinsk fordragelige salter derav.

Strukt.urformlene til ovennevnte forbindelser, er oppstilt ved formler (I) i det følgende:

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved at man A) omsetter en forbindelse med formel (II)

hvor X og R er som ovenfor angitt, og E er en aminogruppe eller en gruppe med formelen -N=C=Y, hvor Y er oksygen eller svovel, eller et reaktivt derivat derav,

med en forbindelse med formel (III)

hvor R^og R0har de ovenfor angitte betydninger bortsett fra hydrogen,

eller et reaktivt derivat av en en slik forbindelse med formel (III), og hvis ønsket, fjerner beskyttelsesgruppene der sådanne er tilstede; eller

B) omsetter en forbindelse med formel (IV)

hvor R]_/ R2 og x er som ovenfor angitt,

eller et salt derav med den forbindelse med formel (V)

hvor R er som foran definert,

eller et reaksjonsdyktig derivat av en slik forbindelse med formel (V), og om ønsket, fjerner de beskyttende grupper, hvor slike er tilstede;, eller

C) omsetter en forbindelse med formel (VI)

hvor R, R2oa x er som foran definert, og Z er et halogenatom,

eller et salt eller ester derav, med tiourea, og derved får en forbindelse med formel (I), hvor R-, er hydrogen, og hvis ønsket fjerner beskyttelsesgruppen som eventuelt er tilstede i. R2; og/eller, hvis ønsket, overfører e.n forbindelse med formel (I) i et salt derav eller fremstiller en fri forbindelse fra et salt og/eller, hvis ønsket, oppløser, en blanding av isomerer i de enkelte isomerer, og/eller hvis ønsket, overfø-rer e-n forbindelse med formel (I) i en annen forbindelse med formel (I).

I forbindelsene med formlene (II), (IV), (VI), kan de frie karboksylgrupper være beskyttet, om nødvendig, på konvensjo-nell måte før reaksjonen finner sted. Eksempler på beskyttelsesgrupper er sådanne sem vanligvis brukes i syntesen av pep-tider, f.eks. tert-butyl, benzhydryl, p-metoksybenzyl, p-nitrobenzyl, trityl og trialkylsilyl. Beskyttelsesgruppene kan deretter fjernes på slutten av reaksjonen på kjent måte, f.eks. ved mild sur hydrolyse eller ved katalytisk hydrogene-ring, f.eks. med Pd/C ved normaltrykk. Da imidlertid forbindelsene med formel (I).som inneholder beskyttelsesgruppene inngår i foreliggende oppfinnelse, er det ikke et essentieltfremqangsmåtetrinn å fjerne disse.

Utgangsmaterialene som anvendes i hver av de ovennevnte fremgangsmåter A) til C) når ett eller flere asymmetriske karbon-atomer er tilstede, kan enten være optisk aktive eller race-miske forbindelser. Videre kan utgangsmaterialene være syn-eller anti-isomerer og deres blandinger, samt cis- eller trans-isomerer og blandinger av disse.

Et reaktivt derivat av forbindelsen med formel (II) kan f.eks. være et aminsalt, en silylester eller et metallsalt. Et reaktivt derivat av forbindelsen med formel (III) er f.eks. et acylhalogenid, et anhydrid, et blandet anhydrid, et azid,

en reaktiv ester eller et salt, f.eks. et salt dannet med alkalimetaller eller jordalkalimetaller, ammoniakk eller en orga nisk base. En reaktiv ester kan f.eks. være p-nitrofenyl-ester, 2,4-dinitrofenylester, pentaklorfenylester, N-hydroksy-succinimidester og N-hydroksyftalimidester.

I forbindelsen med formel (VI) er Z fortrinnsvis klor eller brom.

Et salt av en forbindelse med formel (VI) er f.eks. et alkali-eller jordalkalimetallsalt av -COOH gruppen i forbindelsen. Også den frie karboksy-, karboksymetyl- eller karboksyetyl-gruppe som kan være R-substituenten, kan eventuelt foreligge i saltform.

Reaksjonen mellom forbindelsen med formel (II) og et reaktivt derivat derav og forbindelsen med formel (III) eller et reaktivt derivat derav, kan utføres enten ved romtemperatur eller under kjøling, fortrinnsvis fra ca. -50° til ca. +40°C,

i et egnet oppløsninganiddel, f.eks. aceton, dioksan, tetrahydrofuran, acetonitril, kloroform, metylenklorid, N,N-dime-,tylformamid, 1,2-dikloretan eller i en blanding av vann og et oppløsningsmiddel blandbart med vann, og hvis nødvendig,

i nærvær av en base, f.eks. natriumbikarbonat, kaliumbikar-bonat eller et trialkylamin, eller i nærvær av en annen syre-akseptor, såsom et alkylenoksyd, f.eks. propylenoksyd.

Når forbindelsen med formel (III) omsettes med forbindelsen med formel (II), hvor E er amino, som en fri syre eller som^t saltjer det ønskelig at reaksjonen utføres i nærvær av et kondensasjonsmiddel, f.eks. N,N'-dicykloheksylkarbodiimid. Den eventuelle fjerning av beskyttelsesgruppene, ved slutten . av reaksjonen, kan utføres på kjent måte. F.eks. kan tert-. butoksykarbonylgruppen fjernes ved behandling med en vandig løsning av en syre (f.eks. HC1 eller I^SO^) og monokloracetyl-gruppen kan fjernes ved behandling med tiourea. Formyl- og trifluoracetylgruppene kan fjernes ved behandling med kalium-bikarbonat i.vandig metanol, tetrahydropyranylgruppeh ved behandling med fortynnet saltsyre, og tritylgruppen ved behandling med maur- eller trifluoreddiksyre.

Reaksjonen mellom forbindelsen med formel (IV) og det heterocykliske tiol med formel (V) kan utføres i vann eller eri,blanding av vann og et organisk oppløsningsmiddel, f.eks. aceton, etanol, dioksan eller tetrahydrofuran, i nærvær av ca. 2 ekvi-valenter av en base, f.eks. natriumbikarbonat. Reaksjonstem-peraturen ligger fortrinnsvis fra ca. 5°C til ca. 90°C, og pH holdes fortrinnsvis fra ca. 5 til ca. 7,5. Hvis ønsket, kan en puffer anvendes^f.eks.natriumfosfat eller -acetat. På en annen måte kan samme reaksjon utføres uten noen base og i et rent vannfritt løsningsmiddel, ved temperaturer fra ca. 50°C til ca. 120°C, og ved reaksjonstider fra noen timer til noen dager. Det foretrukne løsningsmiddel er acetonitril, og en inert atmosfære (f.eks. nitrogen) kan være tilrådelig for å forhindre oksydasjon av det heterocykliske tiol (V). Den følgende eventuelle avspaltning av beskyttelsesgruppene.kan utføres ved kjente metoder, f.eks. de forut angitte.

Reaksjonennmellom forbindelsen med formel (VI) eller et salt eller en ester derav med tiourea utføres fortrinnsvis i et aprotisk løsningsmiddel, f.eks. N,N-dimetylformamid, N,N-dimetylacetamid, dimetylsulfoksyd, acetonitril, heksametyl-fosfortriamid, eller i en blanding av disse løsningsmidler.Reaksjonstemperaturen ligger fortrinnsvis fra ca. 0°C til ca.. 90°. Den påfølgende eventuelle avspaltning av beskyttel-sesgruppen som eventuelt foreligger som R2kan utføres som.forut angitt.

Bade den eventuelle omdannelse av en forbindelse med formel (I) i et salt derav og fremstillingen av en fri forbindelse fra et salt eller ester samt den eventuelle oppspaltning av en blan-ding av isomerer i de enkelte isomerer, og den eventuelle over-føring av en forbindelse med formel (I) i en annen forbindelse med formel (I) kan utføres ved kjente metoder. Således kan f. eks. forbindelsene med formel (I), hvori x er 1, og hvori sulfoksydet er i S konfigurasjon fortrinnsvis erholdes fra de tilsvarende forbindelser med formel (I), hvori x er null ved behandling med et oksydasjonsmiddel, spesielt en persyre, f.eks. perbenzosyre, permaleinsyre, natriumperjbdat, hydrogenper-oksyd eller en blanding av disse, med en uorganisk eller organisk syre, f.eks. maursyre, eddiksyre eller trifluoreddiksyre. Reaksjonen kan utføres i et løsningsmiddel, f.eks. dioksan, tetrahydrofUran, kloroform, metylenklorid, maursyre, eddiksyre, benzen, N,N-dimetylformamid, N,N-dimetylacetamid eller lignende. Reaksj onstemperaturen er fortrinnsvis fra _ c.a_. 3o°C til ca.. +90°C.

For å få sulfoksydet med R konfigurasjon er det å foretrekke å utføre den samme oksydasjonsreaksjonen på mellomproduktene,

fortrinnsvis på forbindelsene med formel (II), hvori E er amino, etter først å beskytte denne aminogruppen ved dannel-se av en schiffsk base. Den schiff'ske base kan fremstilles ved kjente metoder, f.eks. ved behandling av aminosyrene med formel (II) med et aldehyd slik som benzaldehyd, sali-cylaldehyd eller p-nitrobenzaldehyd. Ved slutten av oksydasjonsreaksjonen kan den frie aminogruppe erholdes f.eks. ved behandling med et hydrazinderivat, f.eks. fenylhydrazin, 2,4-dinitrofenylhydrazin, eller en Girard-reagens. Karbok-sylgruppen er fortrinnsvis beskyttet ved oksydasjonsreaksjonen som f.eks. anvender de ovennevnte beskyttelsesgrupper.

Overføringen av sulfidet til sulfoksyd, dvs. overføringen av en forbindelse med formel (I), hvori x er null, i den tilsva rende forbindelse hvori x er 1, kan utføres ved å anvende 1-1,2 mol ekvivalenter av oksydasjonsmidlet for hvert mol av forbindelsen som skal oksyderes.

Overføringen av sulfid til. sulfon, dvs. overføringen av en forbindelse med formel (I) , hvor x er null, i den tilsvarende forbindelse med formel (I), hvor x er 2, kan utføres med de samme oksydasjonsmidler som brukes for å oppnå sulfpksydene idet man i dette tilfelle bruker minst to molare ekvivalenter av oksydas jonsmidlet- for hvert mol av forbindelsen som skal oksyderes.

Forbindelsen med formel (II), hvori E er amino og x er null, kan f.eks. fremstilles ved å omsette 7-amino-cephalosporansyre eller et salt derav med en forbindelse med formel (V), ved å bruke velkjente reaksjonsbetingelser fra litteraturen.

Forbindelsen med formel (II), hvori E er -N=C=y og x er null kan fremstilles ved å omsette en forbindelse med formel (II), hvori E er amino og x er null, med fosfen eller tiofosgen i nærvær av en saltsyreakseptor, ved bruk av kjente metoder.

Forbindelsene med formel (III) er kjente forbindelser eller kan fremstilles ved kjente metoder.

Forbindelsene med formel (IV), hvori x er null, kan f.eks. fremstilles ved å. omsette 7-amino-cephalosporansyre eller et salt derav med en forbindelse med formel (III) eller et reaktivt derivat derav under bruk av reaksjonsbetingelser som er analoge med de foran beskrevne for reaksjonen mellom forbindelsen med formel (II) og forbindelsen med formel (III).

Forbindelsene med formel (VI), hvor x er null, kan f.eks. fremstilles ved å omsette en forbindelse med formel (II), hvor E er amino og x er null, med en forbindelse med formel

(VII)

Z-CHo-C-CH0-COOH 2. o

hvor Z er som foan angitt, eller et reaktivt derivat derav, f.eks. ett av de reaktive derivater som er angitt ovenfor for forbindelsen med formel (III) ved å bruke analoge reaksjonsbetingelser til de som er angitt for reaksjonen mellom forbindelsen med formel (II) og forbindelsen med formel (III). En forbindelse som derved erholdes med formel (VIII)

hvori Z og R er som ovenfor angitt, og x er null, kan overføres i en forbindelse med formel (VI), hvor R2er hydrogen, ved nitrosering;f.eks. ved å bruke" et nitroserings-middel, nitrosylklorid eller et organisk eller uorganisk ni-tritt, f.eks. amylnitritt, natriumnitritt eller kaliumnitritt, i nærvær av en syre, f.eks. saltsyre eller eddiksyre. Nitro-seringsreaksjonen kan utføres ved.romtemperatur eller under kjøling, og det foretrukne temperaturområde er fra ca. -20°C til ca. 40°C, i et egnet løsningsmiddel, f.eks. dioksan, acetonitril, tetrahydrofuran, eddiksyre eller en blanding av ett av disse løsningsmidler med vann. Før nitroseringen kan deforeliggende karboksylgrupper om nødvendig overføres i saltform, f.eks. ved behandling med et alkalimetallhydroksyd, eller beskyttes f.eks. med en av de ovenfor nevnte beskyttelsesgrupper, og beskyttelsesgruppene kan så fjernes etter kjente metoder på slutten av reaksjonen.

Forbindelsene med formel (VI), hvori R2er forskjellig fra hydrogen, kan erholdes ut fra tilsvarende forbindelser hvor R2er hydrogen ved en vanlig foretrings- eller forestringsreak-sjon.

Forbindelsene med formlene (II) , (IV) og (VI) , hvori x er 1 eller 2, kan oppnåes ved å oksydere de tilsvarende forbindelser hvor x er null som ovenfor beskrevet for de analoge overfø-ringer av forbindelsene med formel (I).

Når utgangsforbindelsene med formel (III), (IV) og (VI) er syn-isomerer, er reaksjonsproduktene også syn-isomerer og . >.jice -versa. I noen tilfeller kan en liten mengde av anti-isomeren erholdes sammen med syn-isomeren. Separasjonen av isomerene kan utføres ifølge kjente metoder, f.eks. ved frak-sjonert krystallisering eller ved kromatografi.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse har sterkt antibakteriell aktivitet enten i dyr eller mennesker ikke bare mot gram-positive og gram-negative bakterier som normalt er ømtfintlige overfor cephalosporiner, slik som staphylococci, streptococci, diplococci, Klebsiella, Escherichia coli, Proteus mirabilis, Salmonella, Shigella,. Haemophilus og Neisseria, men også mot de sterkt p-laktamaseproduserende gram-negative mikroorganismer, slik som f.eks. Klebsiella aerogenes 1082 E, Escherichia coli Tem, Enterobacter cloacae P 99, indol-positive Proteus og lignende såvel som mot Pseudomonas aeruginosa stammer som normalt er resistente overfor de fleste cephalosporiner. Disse forbindelser er derfor spesielt egnete for behandlingen av infeksjoner som forårsakes av gram-negative bakterier, f.eks. urinveisinfeksjoner og luftveisinfeksjoner.

Aktiviteten til forbindelsene ifølge oppfinnelsen både mot bakterier som normalt er ømtfintlige overfor cephalosporiner og mot 3-laktamaseprodusenter er høyere enn for . Cefazolin og Cefuroxime .

F.eks. er forbindelsen 3-[(8-amino-6-tetrazolo[1,5-b]pyrida-zinyl)-tiometyl]-7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-metoksyimino-acetamido] -3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer) (betegnet som FCE 20127) ca. 24 ganger mere aktiv enn Cefazolin mot streptococcer og ca. 30 ganger mere aktiv enn Cefazolin og Cefuroxime mot de fleste gram-negative bakterier. Dertil er forbindelsen FCE 20127 ca. 20 til 60 ganger mere aktiv enn Cefuroxime mot noen 3-laktamaseprodusenter såsom Klebsiella aerogenes 1082 E, Enterobacter cloacae P 99, Escherichia coli Tem.

Forbindelsen FCE 20127 ble også prøvet på en serie av 10 stammer av Pseudomonas aeruginosa, 4 stammer av Proteus vulgaris

og 4 stammer av Proteus morganii, og den ble funnet å være flere ganger mere aktiv enn Cefazolin og Cefuroxime.

Forbindelse 3- [ (3-karboksy-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl] -7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-metoksyiminoacetamido]-3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer) (betegnet som FCE 20485)

er ca. 5 ganger mere aktiv enn Cefazolin mot streptococcer og ca 32 ganger mere aktiv enn Cefazolin og 40 ganger mere aktiv enn Cefuroxime mot de fleste gram-negative bakterier. Mot Entero-bacter aerogenes ATCC 8303, Enterobacter cloacae 1321 E, Salmonella typhi Watson og Shigella sonnei ATCC 11060 er for-. bindelsen FCE 20485 fra 15 til 50 ganger mere aktiv enn Cefazolin og fra 50 til 100 ganger mere aktiv enn Cefuroxime.

Videre er forbindelsen FCE 204 85 minst fra 100 til 500 ganger mere aktiv enn Cefazolin og Cefuroxime mot Proteus vulgaris X 20 og Proteus mirabilis ATCC 9921. Forbindelse FCE 20485 viste også en betydelig in vitro aktivitet mot Pseudomonas aeruginosa G. og Bacteroides fragilis VPI 903 2.

En annen viktig egenskap hos forbindelsen FCE 204 85 er den meget lange plasmahalveringstiden hos mus (ca. 90 minutter)

og hos rotter (ca. 100 minutter) etter intravenøs injeksjon, mens plasmahalveringstiden til Cefazolin er henh. 16 og 20 minutter. Følgelig viste forbindelsen FCE 20485 sterk aktivitet in vivo prøver, f.eks. på mus infisert med Escherichia coli G, Klebsiella pneumoniae ATCC 10031, Proteus mirabilisATCC •.■ 9 21, Escherichia coli Tem., Haemophilus influenzae Salmonella typhi Watson og Proteus vulgaris X 20, var forbindelsen 20 til 2oo ganger mere aktiv enn Cefazolin.

Toksisiteten for forbindelsene ifølge oppfinnelsen er ganske betydelig og de kan derfor trygt brukes i terapi. F.eks. er den omtrentliae akutte toksisitet (LDC^) for forbindelsene bo FCE'10127 og FCE 20485 hos mus bestemt ved enkeltvis intra-venøse administrasjoner med økende doser og målt den 7. dag. etter behandling større enn 2000 mg/kg. Analog aktivitet og toksisitetsdata er funnet for de andre forbindelser ifølge oppfinnelsen.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan derfor anvendes ved behandlingen av infeksjoner som forårsakes ved enten gram-positive eller gram-negative mikroorganismer, slik som luftveisinfeksjoner, f.eks. bronkitt, bronkial pneumoni, pleuritt, hepa-tobiliritt og abdominale infeksjoner, f.eks. cholecystitis, peritonitis, blod- og kardiovaskulære infeksjoner, f.eks. septicemia, urinveisinfeksjoner, f.eks. pyelonphritis, cysti-tis, obstetrikale og gynekologiske infeksjoner, f.eks. cervi-citis, endometritis, øre-, nese- og halsinfeksjoner, f.eks. otitt, sinusitt, parotitt. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan gies enten til mennesker eller dyr i en rekke doserings-former, f.eks. oralt i form av tabletter, kapsler, dråper eller sirup, rektalt i form av suppositorier, parenteralt, f.e.s. intravenøst eller intramuskulært (som oppløsninger eller suspensjoner). Intravenøs administrasjon foretrekkes i en nødsituasjon, ved inhalering i form av aerosoler eller løs-ninger for forstøvere; intravaginalt i form av f.eks. bougier, eller topisk i form av badevann, kremer og salver.

Oppfinnelsen omfatter en farmasøytisk eller veterinærmedisinsk blanding som inneholder en forbindelse ifølge oppfinnelsen sammen med et farmasøytisk eller veterinærmedisinsk for-dragelig fortynningsmiddel. Slike blandinger kan fremstilles på vanlig måte ved å anvende vanlige fortynningsmidler, normalt bærere og/eller fortynningsmidler som brukes for andre

cephalosporiner. Konvensjonelle bærere eller.fortynningsmidler er f.eks. vann, gelatin, laktose, stivelser, magnesiumstearat, talkum, vegetabilske oljer, cellulose og lignende. Daglige doser i området fra 1 til ca. 100-mg pr. kg kroppsvekt kan anvendes i forskjellige dyrearter, og den nøyaktige doser avhenger av alder, vekt og tilstand hos individet som behandles og hyp-pigheten og administreringsveien. En forétrukken administre-ringsmåte av forbindelsene ifølge oppfinnelsen er den parente-rale, i dette tilfelle kan forbindelser gies til voksne menne-

sker i mengder fra ca. 100 mg til 200 mg pr. dose, fortrinnsvis ca. 150 mg pr. dose, 1-4 ganger daglig, oppløst i et egnet .løsningsmiddel, f.eks. sterilt vann eller lidocainhydroklorid-løsning, for intramuskulære injeksjoner, og sterilt vann, fysio giske saltløsninger, dekstroseoppløsninger eller de konvensjo-nelle intravenøse væsker eller elektrolytter, for intravenøse injeksjoner.

Videre kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen brukes som anti—bakterielle midler på profylaktisk måte, f.eks. ved rense- eller overflatedesinfeksjonsblandinger, f.eks.,ved en konsentra-sjon fra ca. 0,2 til 1 vekts% av de tilblandete forbindelser, oppslemmete eller oppløst i konvensjonelle, inerte, tørre eller vandige bærere for anvendelse ved vask eller sprøyting. De er også anvendelige som næringstilsetninger i animalsk for.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen. Bestemmelse av smeltepunkter var noe vanskelig i visse tilfeller, da forbindelsene har en tendens til å holde fast løsningsmidlet.

I.R. spektra ble bestemt i fast fase (KBr) eller i "Nujol" på et Perkin-Elmer 125 spektrofotometer, mens U.V. spektra ble målt i en fos fatpufferløsning ved pH 7,4 eller i 1% NaHCO^ på et Bausch-Lomb apparat.

N.M.R. spektra ble bestemt med en Bruker HX-90 (90 MHz) forsluttforbindelsene og med et Perkin-Elmer R-24B (60 MHz) for -mellomproduktene i DMSO (dimetylsulfoksyd) eller CDCl^med (CH-^^Si som intern standard.

EKSEMPEL 1

3- [(8-amino-6-tetrazolo-[1,5-b]-pyridazinyl)-tiometyl-7-[ 2-(2-amino-4-tiazolyl) -2-metoksyiminoacetamido] -3-cephem-4- karboksylsyre ( syn- isomer)

En omrørt løsning av vannfritt metylenklorid (70.ml) innehol-dende 2-(2-tritylamino-4-tiazolyl)-2-metoksyiminoeddiksyre. (syn-isomer) (4,43 g, 0,01 mol) og trietylamin (1,41 ml, 0,01 mol) ble. kjølt til 0°C og fosforpentåklorid (2,08 g, 0,01 mol) ble tilsatt porsjonsvis. Etter 10 minutters røring 0°C og 1 time ved romtemperatur ble blandingen inndampet under redusert trykk, tatt opp i aceton/benzen, inndampet igjen for å fjerne alle spor av fosforoksyklorid og opptatt i 50 ml vannfritt aceton. Trietylaminhydroklorid ble deretter fjernet ved filtrering. Acetonløsningen av 2-(2-trietylamino-4-tiazo-lyl)-2-metoksyiminoacetylklorid som derved erholdtes ble dryppet i en kraftig rørt,' isavkjølt løsning av 7-amino-3-[(8-amino-6-tetrazolo-[1,5—b]pyridazinyl)tiometyl]-3-cephem-4-karboksylsyre (3,8 g, 0,01 mol), NaHC03(0,84 g) og trietylamin (2,82 ml) i en blanding av vann og aceton (75 ml- : 50 ml). Oppslemningen ble rørt i 1/2 time ved 0-5°C og deretter i 1 1/2 time ved romtemperatur, tatt opp i etylacetat (500 ml) vasket med fortynnet saltsyre (50 ml), deretter vandig na-triumklorid (100 ml), tørket med natriumsulfat oa inndampet til tørrhet. Resten ble rørt i metylenklorid (5 ml), og derpå ble etylacetat (50 ml) og dietyleter (50 ml) tilsatt. Det utfelte produkt ble oppsamlet, løst i varm metylenklorid (30 ml) avkjølt og behandlet under røring med dietyleter (100 ml). Etter 20 minutters røring ble det hvite faststoff filtrert, vasket med eter og tørket og ga således 4,3 g 3-[(8-amino-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl]-7-[2-(2-tritylamino-4-tiazolyl)-2-metoksyiminoacetamido]-3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer) som et hvitt pulver.

Den forannevnte forbindelse (2,0 g) ble tilsatt porsjonsviss til en omrørt, varm (55°C) løsning av maursyre (13 ml) i vann. (13 ml). Røring og oppvarmning ved samme temperatur ble fort-satt i 25 minutter, og deretter ble det faste stoff filtrert fra den avkjølte blanding. Det faste stoff ble revet i 99%<m>aursyre (10 ral) , deretter ble vann tilsatt (2- ml) og rent trifenylmetanol ble filtrert fra..

De sure moderlutene ble slått sammen og inndampet, hvilket ga en rest.. Etter å ha fjernet vannet og maursyren fullstendig fikk man etter rivning med vannfritt etanol et fast stoff (1,225 g). Råproduktet ble oppslemmet i vann (70 ml) og tilstrekkelig NaHCO-j ble tilsatt for å gi en løsning. pH for oppløsnin-gen ble senket til 2,0 ved å tilsette 2N HC1 og etter 20 minutter ble det utfelte produkt samlet opp, vasket godt med vann og tørket i 18 timer ved 75°C. Man fikk derved 1,13 g av titelforbindelsen som spaltet uten å smelte over 225°C.

Elementæranalyse:

Funnet: C, 37,90, H, 3,14, N, 26, 78 , S 1.6,83 Beregnet for c18Hi7Nn°5S3:c' 38,35, H, 3,04, N 27,33, S 17,07

I.R. (KBr) :3320 - 3180 NH

[cm"<1>] 1760 }C=0 (p laktam)

1520 -CONH- (sek.amid)

1030 =N-0-CH3

NMR, 100 MH (DMSO-d,):

[ 6 ,p.p.m.] 3,74 (2H, d.d.,_2-CH2) J ~ 17 H

3,88 (3H,s.,-OCH3

4,36 (2H,d.d.,3-CH2S) J ^ 13 Hz 5,20 (lH,d.,6-H) J 5 Hz 5,83 (lH,d.d.,7-H) J ^ 5 Hz + Hz 8Hz 6,41 (lH.,s.,7-H på pyridazinring)

6,82 (lH,s.,5-H på tiazolring)

6,80-7,80 (2H, bredt s.,-NH2på tiazolring) 8,02 (2H, bredt s.,-NH2på pyridazinring) 9,69 (1H, d., -C0NH-) J^8 Hz

EKSEMPEL ' 2

3-[(8-aminokarbonyl-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl]-7-[2-(2-amino-tiazolyl)-2-metoksyiminoacetamido]-3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer). ble erholdt ved å omsette 2-(2-tri-tylamino-4-tiazolyl)-2-metoksyimino-eddiksyre med 7-amino-3-

[(8-amino-karbonyl-6-tetrazolo ti,5-b]pyridazinyl)-tiometyl]-3-cephem-4-karboksylsyre ved å bruke metoden angitt i eksempel 1, smp. 220°C (s<p>altning).

Elementæranalyse:

Funnet: C 38,71 H 2,96 N 25,31 S 16,01 Beregnet for C19H17N11°6S3: c 38,57, H 2;89, N 26,04 S 16,26T.L.C. (CHCl3:MeOH:HCOOH:H20 140:75:20:20) Rf = 0,42 IiR. (KBr) >3=0 p-laktam

7-amino-3-[(8-aminokarbonyl-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl] -3-cephem-4-karboksylsyre, anvendt som utgangsmateriale ble fremstilt som følger: 6- klor- 8- aminokarbonyltetrazolQ[ 1, 5- b] pyridazin Til en iskald løsning av 3-hydrazino-4-aminokarbonyl-6-klor-pyridazin (4,2 g, 0,0244 mol) [erholdt som angitt i J. Het. Chemistry, _7/'465 (1970] i 15 % eddiksyre, ble en løsning av natriumnitritt (1,55 g) i vann (10 ml) tilsatt dråpevis. Etter 1 times røring ved 5-l0°C, ble den utskilte felling filtrert, krystallisert fra vann, filtrert igjen og tørket under vakuum ved 50°C og ga 3,4 4 g (77,5 %) av titelforbindelsen, smp. 226°C (spaltning)

Elementæranalyse:

Funnet: C 30,11 H 1,44 N 42,00 Cl 17,69 Beregnet for C^CINgO: C 30, 24 H 1,52 N 42,32 Cl 17,85

6- merkapto- 8- aminokarbonyl- tetrazolo[ 1, 5- b] pyridazin Til en rørt løsning av NaSH.H20 (10 g, 0,135 mol) i 150 ml vann ble 6-klor-8-aminokarbonyl-tetrazolo[1,5-b]pyridazin (10 g, 0,05 mol) tilsatt og blandingen ble kraftig rørt i 90 minutter. Etter kjøling ved 0°C ble reaksjonsblandingeri surgjort med 23% HC1. Etter kjøling ved 0°C i 1 time ble det faste stoff samlet opp, vasket med en liten mengde kaldt vann hvilket ga tittelforbindelsen.i kvantitativt utbytte: smp. 135-187°C (spaltnina).

I.R. (Nujol): -SH 2480 era"1

>C-0 1675 ■cm"1

T.L.C.: CHCl3:CH3OH:HCOOH = 160:70:30 rent produkt

U.V. (Pufferfosfat ved pH 7,4):Amaks = 262;E<1%><=><8>18

' ' ' 1 cm Elementæranålyse:

Funnet C 30,65 H 2,00 N 42,53 S 16,16 Beregnet for C^NgOS : C 30,60 H 2,05 N 42,84 S 16,34

7- amino- 3-[( 8- aminokarbonyl- 6- tetrazolo[ 1, 5- b] pyridazinyl)-tiometyl]- 3- cephem- 4- karboksylsyre

Til en varm oppløsning (50-55°C) av 6-merka<p>to-8-aminokarbonyl-tetrazolo[1,5-b]-pyridazin (2 g, 0,010 mol) og 2,8 g natriumbikarbonat i 90 ml pufferfosfat (pH 6,4) ble 7-AC7A (4,6 g, 0. 017 mol) tilsatt porsjonsvis, og blandingen ble oppvarmet ved 60°C i 4 timer. Etter kjøling ved 10°C ble det. utfelte 7-amino-3-[(8-aminokarbonyl-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl]-3-cephem-4-karboksylsyre oppsamlet ved filtrering. Det faste stoff ble oppslemmet i 150 ml Me2CO:H20 (1:2), rørt i 30 minutter og filtrert igjen. Den samlete felling ble vasket med Me2S0 og tørket under vakuum ved 60°C hvilket ga tittelforbindelsen (80%), smp. 228-230°C (spaltning). Elementæranålyse: Funnet: C 37,93 H 2,93 N 27,13 S 15,45 Beregnet for C13H12N8°4S2: C 38'22 H 2'96 N 27'43 s 15,70 1. R. (Nujol) )C=0 ft-laktam 1780 cm"<1>U.V. (1% NaHC03) A maks. = 249 ; A maks. = 332.

EKSEMPEL 3

Ved å anvende den samme metode fikk man de følgende forbindelser: 3-[(8-amino-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl]-7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-metoksyiminoacetamido]-1(IR)-sulfinyl-3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer);

3- [ (8-amino-6.-tetrazolo [1, 5-b] pyridazinyl) -tiometylK7- [2- ( 2-araino-4-tiazolyl)-2-metoksyiminoacetamido]-1(S)-sulfinyl-3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer);

3-[(8-amino-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl-7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-metoksyiminoacetamido]-l-sulfonyl-3-cephem-4-karbo,ksylsyre (syn-isomer) ;

3-[(8-metylamino-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl]-7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-metoksyimino-acetamido]-3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer).

EKSEMPEL 4

3-[( 8- karboksy- 6- tetrazolo[ 1, 5- b] pyridazinyl)- tiometvl]- 7-[ 2 - ( 2- amino- 4- tiazolyl) ^ 2- metoksyiminoacetamido] »3- cephem- 4-karboksylsyre ( syn- isomer).

En omrørt løsning av vannfritt metylenklorid (200 ml som inneholder 2-(2-tritylamino-4-tiazolyl)-2-metoksyiminoeddiksyre (syn-isomer) (11,35 g, 0,0256 mol) og trietylamin (3,61 ml, 0,025£ mol) ble kjølt ved 0°C og fosforpentaklorid (5,6 g, 0,027 mol) ble tilsatt porsjonsvis. Etter 15 minutters røring ved 0°C og 1 time ved romtemperatur ble blandingen'inndampet under redusert trykk, tatt opp med vannfri benzen, inndampet igjen for å fjerne alle spor av fosforoksyklorid. Denne behandling ble gjentatt to ganger (2 x 50 ml). Resten ble oppslemmet i 50 ml vannfritt aceton, og trietylaminhydroklorid ble så fjernet ved filtrering. Acetonløsningen av 2-(2-tri-tylamino-4-tiazolyl)-2-metoksyiminoacetylklorid som derved erholdtes ble dryppet til en kraftig rørt iskjølt løsning av 7-amino-3-[(8-karboksy-6-tetråzolo[1,5-b]<p>yridazinyl)-tio-,metyl]-3-cephem-4-karboksylsyre (10 g, 0,0232 mol) NaHC03

(15 g) i en blanding av vann og aceton (500 ml, 250 ml). Blandingen ble rørt i 30 minutter ved 0-5°C og deretter i 90 minutter ved romtemperatur, det uoppløste stoff ble filtrert fra, acetonet ble fjernet ved inndampet under vakuum. Vann-fasen ble bragt til pH 2 med 8,%' ig HC1 og ekstrahert med etylacetat (3 x 400 ml), vasket med vandig natriumklroid, tør-ket (Na2S0^) og inndampet til tørrhet. Resten ble rørt om

med dietyleter. Etter 20 minutters røring ble det hvite faste stoffet filtrert fra, vasket med eter og tørket og ga derved 3-[(8-karboksy-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl]-7-[2-(2-tritylamino-4-tiazolyl)-2-metoksyiminoacetamido]-3-cephem-4-karboksylsyre. Den forannevnte forbindelse ble tilsatt porsjonsvis til en omrørt, varm (55°C) løsning av 50% maursyre (140 ml). Røring og oppvarming ved samme temperatur ble fort- satt i 30 minutter og deretter ble det faste stoff filtrert fra den kjølte blanding. Filtratet ble inndampet til tørrhet under vakuum, hvilket ga en rest. Etter fullstendig å ha fjernet vann og maursyre etterfulgt av riving med vann fikk man et fast stoff. Råproduktet ble krystallisert fra 50%

etariol, hvilket gir 9,1 g (60%) av tittelforbindelsen. som spaltet ved 255°C. Elementæranålyse: Funnet C 38,10 H 2,91 N 23,34 S 15,93 Beregnet for 'ci9H16N10S3°7 : c 3°'50H 2>72 N 23, 63 S 16,23T.L.C. (CHC13:Me0H:HC00H:H20 = 140:75:20:20)

Rf =' 0, 25

I.R. (KBr) ^3500-2300 cm"<1>bundet -COOH

1/ 1165 cm"<1>)C=0 3-laktam

(7.1710 cm"<1>C=0syre

<1>sek.

1620-1580 cm"1 . ( C=N) oksym

(q>C-N) + J(N-H)

1540 cm"<1></(C-N) + <5"(N-H) amid

N.M.R., 100 MHz (DMS0-D6)<5"p.p.m.

3.68 (1H, d, 2-CH2)

3,86 (1H, d, 2-CH2) 3,92 (3H, s, =N-0CH3)

4,36 (1H, d, 3-CH2-S)

4.69 (1H, d, 3-CH2-S)

5,21 (1H, d, 6-H)

5,85 (1H, d-d, 7-H)

6,83 (lH,s,5-H på tiazolringen)

7,30 (2H, br-s, -NH2på tiazolringen)

8,02 (1H, s, 7-H på pyridazinringen)

9,38 (1H, d, -CONH).

7-amino-3-[(8-karboksy-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl ]-3-cephem-4-karboksylsyre anvendt som utgangsmateriale. ble- fremstilt som følger:

3-h ydrazino- 4- karboksy- 6- klor- pyridazin

En blanding av 3,6-diklor-4-karboksypyridazin (20 g, 0,103 mol) og 22 ml 98%'ig hydrazinhydrat i 200 ml 50% etanol ble tibake- løpskokt under røring. i 1 time. Etter kjøling ved 5°C ble den faste fellingen oppsamlet, vasket med 20 ml vannfri etanol. Det faste stoff ble suspendert i 100 ml vann, blandingen ble bragt til pH 1-2 med 23 % HCl, og etter kjøling ved 5°C ble det faste stoff filtrert, tørket under vakuum ved 80°C hvilket ga 18,29 g (93,4%) av tittelforbindelsen, smp. 198-20l°C. Elementæranålyse: Euhnet: C 31,64 H 2,64 N 29,32 Cl 18,53 Beregnet for C^CIN^: C 31,84, H 2,67 N 29,71 Cl 18,80 N.M.R.. DMSO-dg) : 7,8 (1H, s, 5-H på pyridazinringen)

9,2 (4H, br-s, -COOH, -NHNH2)

6- klor- 8- karboksy- tetrazolo[ 1, 5- b] pyridazin

Til en iskjølt oppslemning av "3-hydrazino-4-karboksy-6-klor-pyridazin (1,88 g, 0,01 mol) i 15% eddiksyre,ble en løsning av natriumnitrit (0,70 g) i vann (5ml)'tilsatt' dråpevis. Etter røring i 1 time ved 5-10°C ble den fraskilte felling filtrert,vasket med•vannfritt etanol. Det faste stoff ble oppslemmet i 2N HCl, blandingen ble rørt i 30 minutter, det faste stoff filtrert fra, vasket med kaldt vann og tørket under vakuum ved 70°C, hvilket ga 1,73 g (87, %) av tittelforbindelsen, smp. 225°C.

Elementæranålyse:

Funnet: C 29,95 H 0,98 N 35,15'Cl .17,58 Beregnet for C5H^CIW502 : C 30,09 H 1,00 N 35,09 Cl 17,76 I.R. (Nujol) : )C=0 1730 cm"<1>

N.M.R. (DMS0-d6) : 8,33 (1H, s, 7-H på pyridazinringen)

6- merkapto- 8- karboksy- tetrazolo [!', 5- b] pyridazin Til en rørt oppløsning av NaSH.H20 (10 g, 0,135 mol) i 150 ml vann ble 6-klor-8-karboksy-tetrazolo [ 1, 5-b] pyridazin (-10 g, 0,05 mol) tilsatt, og blandingen ble kraftig rørt i 2 timer. Etter kjøling ved 0°C ble reaksjonsblandingen surgjort med 23% HCl. Etter kjøling ved 0°C i 1 time, det faste stoff ble samlet opp, vasket med en liten mengde kaldt vann, hvilket ga 9 g (91,5 %) av tittelforbindelsen smp. 210°C (spaltning) .

Elementæranålyse:

Funnet : C 30,41 H 1,52 N 35,61 S 16,19 Beregnet for C^N^S : C 30,45 H 1,53 N 35,52 S. 16,26 I.R. (KBr) (S-H) 2540 cm"1

>C=0 1725 cm"<1>

U.V. (pufferfosfat ved pH 7,4 A maks. '= 258

E<1%>= 962

lem

7- amino- 3-[( 8- karboksy- 6- tetrazolo[ 1, 5- b] pyridazinyl)- tiometyl] - 3- cephem- 4- karboksylsyre

Til en varm løsning (40°C) av 6-merkapto-8-karboksy-tetrazolo-[1,5-b]pyridazin (8,2 g, 0,0415 mol) og 11,6 g natriumbikarbonat i 265 ml pufferfosfat (pH 6,4), ble 7-ACA (18,5 g, 0. 068 mol) tilsatt porsjonsvis, og blandingen ble oppvarmet under røring ved 60°C i 5 timer. Etter kjøling ved 20°C ble det uoppløste stoff frafiltrert, og løsningen ble bragt til pH 4,4 med 23% HCl. Bunnfallet ble filtrert, vasket med en blanding av lY^COr^O (3:1) og deretter med Me2C0 hvilket ga natriumsaltet av tittelforbindelsen (75 %), smp. ^ 270°C (spaltning).

Elementæranålyse:

Funnet : C 35,80 H 2,66 N 22,43 S 14,66 Na 5,10 Beregnet f°r<c>i3<H>io<N>7°5S2Na : C 36'19 H 2'33 N 22,72

S 14,86 Na 5,32

1. R. (Nujol)/C=0 3-laktam 1770 cm"<1>

U.V. (1% NaHCOo) :/\maks. = 246, E1% = 432 .

o 1 cm

Natriumsaltet ble oppslemmet i vann og surgjort med 8% HCl hvilket ga et fast stoff som ble filtrert, vasket med vann og ga tittelforbindelsen, smp. 245°C (spaltning). Elementæranålyse: Funnet: C 38,45 H 2,90 N 23,55 S 15,10 Beregnet for ci3H1iN7°5S2 : C 38/13 H 2,70 N 23,94 S 15,66

EKSEMPEL 5

3-[( 8- amino- 6- tetrazolo[ 1, 5- b] pyridazinyl)- tiometyl1- 7-\ 2-( 2- amino- 4- tiazolyl)- 2- metoksyiminoacetamido]- 3- cephem- 4- karb-

oksylsyre ( syn- isomer)

N,N'-dicykloheksylkarbodiimid (0,9 g, 0,00438 mol) ble tilsatt til en kjølt (0°-5°C) løsning av 2-(2-tritylamino-4-tiazolyl)-2- metoksyiminoeddiksyre (3,675 g, 0,0828 mol) i vannfritt metylenklorid (13 ml). Etter røring i 40 minutter ved 5°C og 30 minutter ved romtemperatur ble den resulterende oppslemning fortynnet med vannfritt metylenklorid. Det fraskilte faste stoff, nemlig dicykloheksylurea (0,98 g, et kvantitativt utbytte) , ble frafiltrert og vasket med frisk metylenklorid. De sammenslåtte metylenkloridløsninger ble inndampet til tørrhet, og ga derved det symmetriske anhydrid av utgangssyren som straks ble opptatt i vannfritt aceton (30 cm ). Den foran erholdte løsning ble dryppet under røring ned i en isbad-avkjølt løsning av 7-amino-3-[(8-amino-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-.. tiometyl]-3-cephem-4-karboksylsyre (1,65 g, 0,00436 mol), trietylamin (1,22 ml, 0,00872 mol) og NaHC03(0,347 g, 0,00414

mol) i 1:1 vandig aceton (120 ml). Etter røring i 1 time ved 0-5°C ble isbadet fjernet og etter ytterligere 2 timer bleblandingen tatt opp i etylacetat (500 ml) og rystet med vandig IN HCl (100 ml) .. Det uoppløselige stoff (en liten mengdeuomsatt 7-amino-cephem) ble filtrert fra, det organiske sjiktet ble vasket med vandig natriumkloridløsning, tørket over Na^SO^, filtrert og inndampet. En hoveddel av utgangsstoffet 2-(2-tritylamino-4-tiazolyl)-2-metoksyiminoeddiksyre som var inneholdt i den rå reaksjonsblandingen ble utfelt fra en dioksanløsning (30 ml) ved langsom tilsetning av di-cykloheksylamin (1,4 ml). Etter 20 minutter ved 12°C ble dette dicykloheksylaminsalt filtrert fra, oppløsningen ble fortynnet med etylacetat (200 ml), surgjort med IN HCl, og det vandige lag kastet. Den organiske fase ble vasket med vandig natriumkloridløsning, tørket over Na2S0^og konsentrert til et lite volum og tilsatt til dietyleter, hvilket gir 3,1 g av 3- [(8-amino-6-tetrazolo[1,5-b]-pyridazinyl)-tiometyl]-7-[ 2-(2-tritylamino-4-tiazolyl)-2-metoksyiminoacetamido]-3-cephem-4- karboksylsyre (syn-isomer). Dette materiale ble behandlet med 50% vandig maursyre som beskrevet i eksempel 1, hvilket ga'tittelforbindelsen som ble vist ved T.L.C., I.R. og N.M.R. å være identisk med produktet fremstilt i eksempel 1. ;

Ved å bruke den samme metode ble de følgende forbindelser fremstilt:3-[(8-amino-6-tetrazolo[1,5-b]pyrid.a zinyl)-tiometyl]-7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-cyanometoksyiminoacetamido]-3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer),

3-[(8-amino-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl]-7-[2-(2-amino-4-tiazoly1)-2-aminokarbonylmetoksyimino-acetamido]-3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer,

3-[(8-amino-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl]-7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-karboksymetoksyiminoacetamido]-3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer);

3-[(8-amino-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl]-7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-metoksyiminoacetamido]-1(R)-sulfinyl-3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer),

3-[(8-amino-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl]-7-[2-'«. (2-amino-4-tiazolyl) -2-metoksyiminoacetamido] -1 (S) -sulf inyl-3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer),

3- [.(8-amino-6-tetrazolo [1, 5-b] pyridazinyl) -tiometyl] -7- [2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-metoksyiminoacetamido]-l-sulfonyl-3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer),

3- [(8-aminokarbonyl-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl]-7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-metoksyiminoacetamido]-3-cephem-4- karboksylsyre (syn-isomer),

3- [(8-metylamino-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl]-7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-metoksyiminoacetamido]-3-cephem-4- karboksylsyre (syn-isomer).

EKSEMPEL 6

3- [ ( 8- karboksy- 6- tetrazolo [ 1, 5- b] pyridazinyl).- tiometyl] - 7-[ 2-( 2- amino- 4- tiazolyl)- 2- metoksyiminoacetamido]- 3- cephem-4- karboksylsyre ( syn- isomer)

N,N'-dicykloheksyIkarbodiimid (0,9 g, 0,004 38 mol) ble tilsatt til en kjølt (0-5°C) løsning av 2-(2-tritylamino-4-tiazolyl)-2-metoksyiminoeddiksyre (3,675 g, 0,0828 mol) i vannfritt metylenklorid (13 ml). Etter røring i 40 minutter ved 5°C og

30 minutter ved romtemperatur ble den resulterende onpslemning

fortynnet med vannfritt metylenklorid. Det fraskilte faste stoff, dvs. dicykloheksy.lurea (0,98 g, et kvantitativt ut-

bytte) ble filtrert fra og vasket med frisk metylenklorid. De sammensatte metylenkloridløsninger ble inndampet til tørr-het, hvilket ga det symmetriske anhydridet av utgangssyren, som øyeblikkelig ble tatt opp i vannfritt aceton (30 cm ). Den ovenfor nevnte løsning ble dryppet under røring til. et isbad-avkjølt løsning av 7-amino-3-[(8-karboksy-6-tetrazolo-[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl]-3-cephem-4-karboksylsyre (1,78 g, 0,00436 mol), trietylamin (1,22 ml, 0,00872 mol) og NaHC03(0,347 g, 0,00414 mol) i 1:1 vandig aceton (120 ml). Etter røring i 1 time ved 0-5°C ble isbadet fjernet og etter ytterligere 2 timer ble blandingen tatt opp i etylacetat (500 ml) og ristet med vandig IN HCl (100 ml). Det uoppløselige stoff (en liten mengde uomsatt 7-amino-cephem) ble filtrert fra, det organiske sjikt ble vasket med vandig natriumkloridløs-ning, tørket over Na2S04, filtrert og inndampet. En hoveddel av utgangsstoffet 2-(2-tritylamino-4-tiazolyl)-2-metoksyimi-noeddiksyre inneholdt i den rå reaksjonsblanding ble utfelt fra en dioksanløsning (30 ml) ved langsom tilsetning av di-cykloheksylamin (1,4 ml). Etter 20 minutter ved 12°C ble dette dicykloheksylaminsalt filtrert fra, oppløsningen ble fortynnet med etylacetat (200 ml), surgjort med IN HCl, og det vandige sjiktet kastet. Den organiske fase ble vasket med vandig natriumkloridløsning, tørket over Na2S04og konsentrert til et lite volum og tilsatt til dietyleter, hvilket ga 3,3 g 3-[(8-karboksy-6-tetrazolo[1,5-b]-pyridazinyl)-tiometyl ]-7-[2-(2-tritylamino-4-tiazolyl)-2-metoksyiminoacet-amido] -3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer). Dette materiale ble behandlet med 50% vandig maursyre som beskrevet i eksempel 4, og ga tittelforbindelsen som ble vist ved T.L.C., I.R. og N.M.R. å være identisk med produktet som er fremstilt i eksempel 4.

EKSEMPEL. 7

3-[( 8- amino- 6- tetrazolo[ 1, 5- b] pyridazinyl)- tiometyl]- 7-[ 2-( 2- amino- 4- tiazolyl)- 2- hydroksylmino- acetamido]- 3- cephem- 4-ka.rboksylsyre (syn-isomer) .

Til en o<p>pløsning av 2-(2-tritylamino-4-tiazolyl)-2-trityl-oksyiminoeddiksyre (2,25 g 0,00335 mol) og trietylamin (0,47 \ ml, 0,00335 mol) i vannfritt metylenklorid kjølt ved -5°C, ble fosforpentaklorid (0,697 g, 0,00335 mol) tilsatt i én po-sjon. Etter røring i 20 minutter ved -5°C og 1 time ved romtemperatur ble reaksjonsblandingen inndampet under redusert trykk uten utvendig oppvarmning inntil alt POCl-^var blitt pumpet vekk. Resten ble opptatt i vannfritt aceton (50 ml) og trietylaminhydroklorid ble filtrert fra..Den derved erholdte acetonløsning av 2-(2-tritylamino-4-tiazolyl)-2-trityloksy-iminoacetylklorid ble dryppet til en løsning som inneholder 7-amino-3-[(8-amino-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl]-3-cephem-4-karboksylsyre (0,76 g, 0,002 mol), trietylamin (0,562 ml, 0,004 mol) og NaHC03(0,281 g, 0,00335 mol) i vann (35 ml) og aceton (25 ral) kjølt ved 0°C.

Etter tilsetningen ble oppslemningen rørt ved 0°C i 30 minutter og deretter i 90 minutter ved 25°C. Reaksjonsblandingen ble helt i etylacetat (350 ml) under kraftig røring, vann (50 ml) ble tilsatt og deretter ble tilstrekkelig 2N HCl tilsatt til å bringe den vandige fase til pH 2. Den organiske fase ble skilt fra, vasket med vandig natriumkloridløsning, tør-ket med Na2S0^ og inndampet til tørrhet. Det resulterende skum ble revet med dietyleter og ga 1,98 g av et rått produkt, som inneholder en betydelig mengde av utgangssyren. En hoveddel av av denne forurensning ble fjernet ved å oppløse råmaterialet i dioksan (10 ml) og dryppe den resulterende løsning til. dietyleter (70 mi). Etter røring i 10 minutter ble den hvite fellingen oppsamlet ved filtrering, og ga derved 3-[(8-amino-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl]-7-[2-(2-tritylamino-4-tiazolyl)-2-trityloksyiminoacetamido]-3-cephem-4-kårboksyl-syre (syn-isomer), 1,02 g).

Den ovenfor fremstilte forbindelse (1 g) ble tilsatt under røring til en 50% vandig maursyreløsning (40 ml) holdt ved .55°C (oljebad). Etter 35 minutter ble blandingen avkjølt til 25°C og filtrert ved vakuum; det faste stoffet ble vasket med frisk 50% maursyre (20 ml) og deretter med destil-lert vann og kastet. De sure løsninger ble slått sammen og inndampet under redusert trykk. Resten ble tatt opn i 9 9- %

etanol og inndampet igjen, tatt opp i 99 % etanol, inndampet<1>til et lite volum (5 ml) og filtrert. Det resulterende beige pulver ble oppløst i 2% vandig NaHCC>3 oppløsning (20 ml) og beinkull ble tilsatt..Den filtrerte'oppløsning ble bragt til pH 2 med 2N HCl, og rørt i 5 minutter. Fellingen ble samlet opp ved filtrering, omhyggelig vasket med vann og derpå med små mengder etanol og tørket ved 65°C i 16 timer, hvilket gir 0. 25 g 3-[(8-amino-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl]-7-[2-{2 ~aminoJ4-tiazolyl) -2-hydroksyiminoacetamido] -3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer) som et off-hvitt pulver, som spaltet ved ca. 20.5°C uten smeltning.

Elementæranålyse:

Funnet: C 36,81 H 2,88 N 27,73 S 16,92 Beregnet for■ C17H15N11°5S3: c 37A5 H 2,75 N 28,03 S 17,20 1. R. (KBr) [cm ] : 3400 -NH

3000 -0H

1760 )C=0 (3-laktam)

NMR, 100 MHZ (DMS0-d6)

[<S,p.p.m.] : 3,61. (lH,d., 2-CH2)

3,89 (lH,d.,2-CH2) J 17 Hz 4,16 (lH,d.,3-CH2S)

4,60 (lH,d.,3-CH2S) J ~. 13 Hz 5,21 (lH,d.,6-H)

5,86 (lH,d.d.,7-H)

6,42 (lH,s.,7-H på pyridazinring)

6,76 (lH,s.,5-H på tiazolring)

7,20 (2H, bred s.,-NH2på tiazolring)

8,02 (2H, bred, s.,-NH2 på pyridazinring) 9,56 (lH,d.,-CONH-)

11,66 (lH,bred s.,=N-0H)

Ved å anvende den samme metode ble forbindelser (6), (7), (.10),

(12), (14) og (16) i tabellen på side 7 fremstilt.

EKSEMPEL . 8

3-[(8-amino-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl]-7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-metoksyiminoacetamido]-3-cephem-4-karboksylsyre ( syn- isomer) Til en rørt løsning av 3-acetoksymetyl-7-[2-(2-amino-4-tiazo-

j

lyl)-2-metoksyiminoacetamido]-3-cephem-4-karboksylsyre (syn- < isomer), (0,456 g, 0,001 mol) og NaHC03(0,143 g, 0,0017 mol) i vann (10 ml) ble 8-amino-6-merkapto-tetrazolo[1,5-b]pyridazin (0,118 g, 0,0007 mol) tilsatt. En langsom nitrogen-strøm ble blåst gjennom løsningen og blandingen ble oppvarmet ved 50°C i 12 timer mens pH ble holdt på 6,8. Etter kjøling ble løsningen surgjort med 10 % HCl, fellingen oppsamlet ved filtrering, vasket med vann og deretter med etanol. Det ble således oppnådd 0,215 g av forbindelse (2) som ble vist ved NMR, TCL og- IR, å være identisk med produktet som beskrevet

i eksempel 1 bortsett fra en liten forurensning av anti-isomeren. Ved å bruke samme fremgangsmåte ble de følgende forbindelser fremstilt: 3-t(8-amino-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl]-7-[2-(2-åmino-4-tiazolyl)-2-metoksyiminoacetamido]-1(R)-sulfinyl-3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer)

3- [ (8-amino-6-tetrazolo [1, 5-b] pyridazinyl) -tiometylH- [ 2- (2-amino-4-tiazolyl)-2-metoksyiminoacetamido]-1(S)-sulfinyl-3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer)

3-[(8-amino-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl]-7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-metoksyiminoacetamido]-l-sulfonyl-3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer)

3-[(8-aminokarbonyl-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl]-7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-metoksyiminoacetamido]-3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer)

3-[(8-metylamino-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl]-7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-metoksyiminoacetamido]-3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer)

3-[(8-karboksy-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl]-7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-etoksyiminoacetamido]-3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer)

3- [ (8-karboksymetyl-6-tetra.zolo [ 1, 5-b] pyridazinyl) - tiometyl] - 7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-metoksyiminoacetamido]-3-cephem-4- karboksylsyre (syn-isomer)-3- [(8-3-karboksyetyl-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl]-7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-metoksyiminoåcetamido]-3-cephem-4- karboksylsyre (syn-isomer).

EKSEMPEL 9

3- [( 8- amiho- 6- tetrazolo[ 1> 5- b] pyridazinyl)- tiometyl]- 7-[ 2-( 2- amino- 4- tiazolyl)- 2- metoksyiminoacetamido]- 3- cephem- 4-karboksylsyre ( syn- isomer)

Til en rørt løsning av 3-acetoksymetyl-7-[2-(2-tritylamino-4-tiazolyl)-2-metoksyiminoacetamido]-3-cephem-4- karboksylsyre (0,697, 0,001 mol) i vannfritt acetonitril (50) tilsatteman 8-amino-6-merkaptotetrazolo[1,5-b]pyridazin

(0,336 g, 0,002 mol) og den resulterende oppslemning ble til-bakeløpskokt under en langsom nitrogenstrøm i 24 timer. En

annen del av merkaptoforbindelsen (0,168 g, 0,001 mol) ble tilsatt, og etter ytterligere.16 timers røring ved tilbake-løpstemperatur ble blandingen avkjølt, det uoppløste stoff (ikke-omsatt merkaptoforbindelse) filtrert fra, acetonitril-løsningen inndampet til tørrhet, det resulterende skum tatt opp i varmt metylenklorid (5 ml) og dietyleter tilsatt (25 ml). Den resulterende hvite felling ble oppsamlet ved filtrering og vasket med en liten mengde etylacetat og deretter med dietyleter, hvilket ga 0,650 g 3-[(8-amino-6-tetrazolo-[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl]-7-[2-(2-tritylamino-4-tiazolyl)-2- metoksyiminoacetamido]-3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer)• Dfette materiale ble omsattmed 50% vandig maursyre som beskrevet i eksempel 1, hvilket ga tittelproduktet som ble vist ved T.L.C., I.R. og NMR å være identisk med produktet fremstilt i eksempel 1.

Ved å bruke den samme metode ble de følgende forbindelser fremstilt: 3- [(8-amino-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl]-7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-hydroksyiminoacetamido]-3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer)

3- t(8-karboksy-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl]-7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-hydroksyiminoacetamido]-3-cephem-4- karboksylsyre (syn-isomer) 3- [ (8-aminokarbonyl-6-tetrazolo [ 1, 5-b] pyridazinyl).-tiometyl ] - 7-[2-(2-amino-4-tiazoly1)-2-hydroksyiminoacetamido]-3-cephem-4- karboksylsyre (syn-isomer)

3- [ ( 8r. amiriQkaxb-Q.PvV-1^6—te-fe^ 1 - 7- [2- (2-amino-4-tiazolyl)-2-metoksyiminoacetamido]-3-cenhem-4- karboksylsyre (syn-isomer)

3- [(8-metylamino-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl]-7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-hydroksyiminoacetamido]-3-cephem-4- karboksylsyre (syn-isomer)

3- [(8-metylamiho-6-tetrazolo [1, 5-b] pyridazinyl) -tiometyl] -7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-metoksyiminoacetamido]-3-cephem-4- . karboksylsyre (syn-isomer)

3-[(8-karboksy-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl]-7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-etoksyiminoacetamido]-3-cephem^4-karboksylsyre (syn-isomer)

3- [(8-karboksymetyl-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl]-7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-metoksyiminoacetamido]-3-cephem-4- karboksylsyre (syn-isomer)

3- t(8-3_karboksyetyl-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl]-7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-metoksyiminoacetamido]-3-cephem-4- karboksylsyre (syn-isomer).

EKSEMPEL 10

3-[( 8- karboksy- 6- tetrazolo[ I, 5- b] pyridazinyl)- tiometyl]- 7-[ 2-( 2- amino- 4- tiazolyD- 2- metoksyiminoacetamido]- 3- cephem- 4-karboksylsyre ( syn- isomer)

Til en rørt løsning av 3-acetoksymetyl-7-[2-(2-amino-4-tiazo-lyl)-2-metoksyiminoacetamido]-3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer) (0,456 g, 0,001 mol) og NaHC03(0,143 g, 0,0017 mol) i vann (10 ml) ble 8-karboksy-6-merkapto-tetrazolo[1,5-b]pyridazin (0,138 g, 0,0007 mol) tilsatt. En langsom nitrogen-strøm ble ført gjennom løsningen, og blandingen ble oppvarmet ved 50°C i 12 timer, mens den ble holdt ved pH 6,8. Etter kjøling ble løsningen surgjort med 10% HCl, fellingen samlet ved filtrering, vasket med vann og derpå med etanol. Det

ble således erholdt 0,245 g av tittelforbindelsen, som ble vist ved N.M.R., T.L.C. og I.R. å være identisk med produktet beskrevet i eksempel 4 bortsett fra en mindre forurens-ning av anti-isomeren.

i

EKSEMPEL 11

3- [( 8- karboksy- 6- tetrazolo[ 1, 5- b] pyridazinyl)- tiometyl]- 7-[ 2 -( 2- amino- 4- tiazolyl)- 2- metoksyiminoacetamido]- 3- cephem-, 4- karboksylsyre ( syn- isomer)

Til en rørt løsning av 3-acetoksymety1-7-[2-(2-tritylamino-4- tiazolyl)-2-metoksyiminoacetamido]-3-cephem-4-karboksylsyre (0,697 g, 0,001 mol) i vannfritt acetonitril (50 ml) ble tilsatt 8-karboksy-6-merkapto-tetrazolo[1,5-b]pyridazin (0,394 g, 0,002 mol) og den resulterende oppslemning ble tilbakeløps-kokt under en langsom nitrogenstrøm i 24 timer.

En.annen del av merkaptoforbindelsen (0,168 g, 0,001 mol)

ble tilsatt, og etter ytterligere 16 timers røring ved til-bakeløpstemperatur ble blandingen kjølt, den uoppløste stoff (ikke-omsatt merkaptoforbindelse) filtrert fra, acetonitril-løsningen inndampet til tørrhet og det resulterende skum tatt opp i varm metylenklorid (5 ml) og dietyleter tilsatt (25

ml). Den resulterende hvite felling ble samlet opp ved filtrering og vasket med en liten mengde etylacetat og deretter med dietyleter, hvilket ga 0,730 g 3-[(8-karboksy-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)tiometyl]-7-[ 2-(2-tritylamino-4-tiazo-lyl)-2-metoksyiminoacetamido]-3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer) . Dette materiale ble omsatt med 50% vandig maursyre, slik sombeskrevet i eksempel 4, hvilket ga tittelprpduktet, som ble vist ved T.L.C., I.R. og NMR å være identiske med produktet fremstilt i eksempel 4.

EKSEMPEL 12

3-[( 8- amino- 6- tetrazolo[ 1, 5- b] pyridazinyl)- tiometyl]- 7-[ 2-( 2 - amino- 4- 1 i a zoly1)- 2- hydroksy imino ac e t amido]- 3- c ephem- 4-karboksylsyre ( syn- isomer)

Trinn A: 4- kloracetoeddiksyre

Etyl 4-kloracetoacetat (30 g, 0,182 mol) ble rørt med 37% vandig HCl (200 ml) ved romtemperatur i 15 timer, hvoretter reaksjonsblandingen ble helt i is/vann, ekstrahert med etylacetat, tørket over Na2S0^, og inndampet til tørrhet uten utvendig oppvarmning, hvilket ga 17,4 g (70%<1>ig utbytte) av 4-kloracetoeddiksyre. Det rå materiale ble brukt i neste trinn uten ytterligere rensning.

N.M.R. 60 MHZ (CDC13) : 3,71 (2H,s.,C0CH2C00H)

4,20(2H,s.,C1CH2C0)

9,9 3 (1H,bredt s., COOH)

Trinn B: 4- kloracetoacetylklorid

Oksalylklorid (1,71 ml, 0,02 mol) ble tilsatt til en løsning av 4-kloracetoeddiksyre (2,4 g, 0,017 mol) i vannfri benzen, fulgt av en dråpe N,N-dimetylformamid. Etter røring i 15 timer ved 25°C ble løsningen inndampet til tørrhet, tatt opp i

vannfritt benzen og inndampet igjen, hvilket ga 2,7 g av et mørkt, oljeaktig produkt som ble brukt som sådant i det føl-gende acyleringstrinn (trinn C). Alternativt kan 4-kloracetoacetylklorid fremstilles ved å omsette diketen oppløst i et egnet inert løsningsmiddel, f.eks. metylenklorid, med klor, ifølge den fremgangsmåte som er beskrevet i Heiv.Chim. Acta , 60, 1256 (1977).

T£inn C: 3-[( 8- amino- 6- tetrazolo[ 1, 5- b] pyridazinyl)- tiometyl] ~ 7-( 4- klor- 3- oksobutyramido)- 3- cephem- 4- karboksylsyre 7-amino-3- [ (8-amino-6-tetrazolo [1, 5-b],pyridazinyl) tiometyl] - 3-cephem-4-karboksylsyre (3,8 g, 0,01 mol) ble oppslemmet i vannfritt N,N-dimetylformamid (50 ml) og N,0-bis(trimetyl-silyl)acetamid (8,13 g, 0,04 mol) ble tilsatt. Etter 2 timers røring ved romtemperatur var nesten alt utgangsmaterialet oppløst. En løsning av 4-kloracetoacetylklorid (2,35 g, til-nærmet 0,015 mol) i vannfritt metylenklorid (20 cm 3) ble dryppet til den kjølte blanding (ved -30°C). Blandingen ble rørt ved -30°C i 2 timer og fikk nå romtemperatur i løpet av en. ytterligere time, hvoretter isopropanol (40 ml) ble tilsatt for å spalte de silylerte forbindelser. Løsningsmid-lene ble inndampet under redusert trykk og den oljeaktige rest ble fordelt mellom vann og etylacetat. Det organiske sjikt ble skilt fra, vasket med vandig natriumkloridløsning, konsentrert til et lite volum under redusert trykk, og di-etyleter ble tilsatt for å fullende fellingen. Det faste j stoff ble oppsamlet ved filtrering, vasket med frisk eter og tørket under vakuum, hvilket ga 4,6 g av tittelforbindelsen som ble brukt i det følgende trinn uten ytterligere rensning.

N.M.R., 60 MH (DMSO-dj

z o

[<$,p.p.m.] : 3,6-3,7 (4H, s+d.d. , 2-CH2 + C0CH2C0)

4,35 (2H, d.d.,3-CH2S)

4,57 (2H,s.,C1-CH2C0)

5,03 (lH,d.,6-H)

5,69 (lH,d.d.,7-H)

6,38 (lH,s.,7-H på pyridazinring)

7,95 (2H,bredt s., -NH2på pyridazinring) 9,02 (1H,S., CONH)

Trinn D: 3-[( 8- amino- 6- tetrazolo[ 1, 5- b] pyridazinyl)- tiometyl] - 7-( 4- klor- 2- hydroksyimino- 3- oksobutyramido)- 3- cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer)

Til en rørt løsning av 3-[(8-amino-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl) tiometyl]-7-(4-klor-3oksobutyramido)-3-cephem-4-karbok-sylsyre (6,72 g, 0,0171 mol) i eddiksyre (60 ml) ble en løs-ning av natriumnitritt (1,65 g, 0,0239 mol) i vann (6 ml) tilsatt ved 5-10°C. Etter røring i 3,5 timer ved romtempe-ratur ble reaksjonsblandingen tilsatt natriumkloridløsning©g ekstrahert med etylacetat (4 x 200 ml). De sammenslåtteekstrakter ble vasket med vann, tørket over Na2S0^og inn-dampning.til et skum. Rivning av dette produkt med dietyleter ga tittelforbindelsen som et beige pulver 6,3 g.

TLC (kiselgelplater, CHCl3/MeOH/HCOOH 160:40:20) viste en enkelt flekk med en litt lavere R^ verdi enn utgangsmaterialet.

NMR, 60 MH (DMS0-dc)

' z 6

[6,p.p.m. : 3,60 (2H,d.d.,2-CH2)

4,35 (2H,d.d.,3-CH2S)

4,74 (2H,s.,C1CH2C0)

5,08 (lH,d.,6-H)

5,70 (lH,d.d.,7-H)

6,38 (lH,s.,7-H på pyridazinring)

i 7,96 (2H,bredt s., -NH2på pyridazinring)

9,21 (lH,d.,-CONH-)

13,00 (1H,S., =N-0H)

Trinn E: 3-[( 8- amino- 6- tetrazolo[ 1, 5- b] pyridazinyl) tiometyl] - 7-[ 2-( 2- amino- 4- tiazolyl)- 2- hydroksyimino- acetamido]- 3-cephem- 4- karboksylsyre ( syn- isomer), forbindelse ( 1)

3-[(8-amino-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)tiometyl]-7-(4-klor-2- hydroksyimino-3-oksobutyramido)-3-cephem-4-karboksylsyre (5,12 g, 0,01 mol) ble oppløst i vannfritt N,N-dimetylacet-amid (25 ml) . Tiourea (0,76, 0,01 mol) ble tilsatt, og blandingen ble rørt ved romtemperatur i 3 timer. Den resulterende løsning ble dryppet under røring til 250 ml etylacetat. Et gummiaktig materiale ble utfelt, og supernatantmoderluten ble kastet og.resten ble omhyggelig revet med frisk etylacetat inrrt£l_man—f-i-k-k—e%—purtver-:—Ptrirvere L~"bTe i"so"rert ved-fTltre-—-ring—og—tør-k-e-t-r—Det—b-l-e—:såd"edés~erhTolli"tr^tr'N7N- :dimetylacet-^^amxdsol~vat~åv-hy'3'ro"Jrio^T<3sal~tet av det ønskete produkt. Dette materiale ble løst i vandig NaHCO-^ og vasket fem ganger med etylacetat, og deretter med dietyleter. Nitrogen ble blåst inn i 15 minutter, beinkull tilsatt, beinkullet filtrert fra og løsningen surgjort med 2N HCl. Den krystallin-ske felling ble samlet opp og grundig vasket med vann og deretter med etylalkohol, hvilket ga 3,8 g av tittelforbindelsen identisk med produktet fremstilt i eksempel 7 ved TLC, IR, NMR.

Ved å bruke den samme metode ble de følgende forbindelser fremstilt: 3- [ (8-amino-6-tetrazolo [1, 5-b] pyridazinyl) -tiometyl] -7- [2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-hydroksyiminoacetamido]-1(R)-sulfinyl-3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer)

3-[(8-amino-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl]-7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-hydroksyiminoacetamido]-1(S)-sulfinyl-3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer)

3-[(8-amino-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)tiometyl]-7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-hydroksyiminoacetamido]-1-sulfonyl-3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer)

3- [(8-karboksy-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl]-7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-hydroksyiminoacetamido]-3-cephem-4- karboksylsyre (syn-isomer)

3- [(8-aminokarbonyl-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)tiometyl]-7- [2- (2namino-4-tiazolyl) -2-hydroksyiminoacetamido] -3-cephem-4- karboksylsyre (syn-isomer)

3- t(8-metylamino-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl]-7-t 2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-hydroksyiminoacetamido]-3-cephem-4- karboksylsyre (syn-isomer)

EKSEMPEL 13

Til en vandig oppslemning av 3-[(8-amino-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl-tiometyl]-7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-metoksyimino-acetamido] -3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer) (5,63 g) i vann (80 ml) ble tilsatt den støkiometriske mengde NaHCO^, hvilket førte til at forbindelsen gikk helt i løsning. Denne løsning ble deretter lyofilisert hvilket ga natriumsaltet av 3-[(8-amino-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl]-7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-metoksyiminoacetamido]-3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer), smp. >240°. (spaltning).Elementæranålyse:

Funnet; Na 3,80, beregnet: Na 3,90

I.R. (KBr) 1760 cm-1 )C=0 (p-laktam).

EKSEMPEL 14

Til en vandig oppslemning 3-[(8-karboksy-6-tetrazolo[1,5-b]-pyridazinyl)-tiometyl]-7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-metoksy-iminoacetamido] -3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer),

(5,92 g) i vann (80 ml) ble tilsatt to ekvivalenter NaHC03 hvilket ga fullstendig oppløsning av forbindelsen. Denne oppløsning ble så lyofilisert hvilket ga dinatriumsaltet av 3-[(8-karboksy-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl]-7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-metoksyiminoacetamido]-3-cephem-

4- karboksylsyre (syn-isomer), smp.> 270°C (spaltning).

Elementæranålyse:

Funnet: Na 6,91; beregnet: Na 7,19

I.R.- (KBr) 1765 cm"<1>2c=0 (p-laktam) .

EKSEMPEL 15

Til en løsning av 3-[(8-karboksy-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl]-7-[ 2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-metoksyimino-acetamido] -3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer), (5,92 g i aceton (400 ml) ble to ekvivalenter av en 30%<1>ig løsning av natrium 2-etylheksanoat i isopropylalkohol tilsatt. Etter røring i 30 minutter ved romtemperatur ble blandingen fortynnet med petroleter og det erholdte pres.ipitat filtrert, hvilket ga dinatriumsaltet av 3-[(8-karboksy-6-tetrazolo[1,5 -b]pyridazinyl)-tiometyl]-7-[2-(2-amino-4-tiazoly1)-2-metoksy-iminoacetamido] -3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer), smp.

>270°C (spaltning). Elementæranålyse:

Funnet: N 6,91, beregnet: Na 7,19

I.R. (KBr) 1765 cm-1 >C=0 ((3-laktam) .

EKSEMPEL 16

En injiserbar farmasøytisk blanding ble fremstilt ved å opp-løse 100-500 mg av dinatriumsaltet av 3-[(8-karboksy-6-tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl)-tiometyl]-7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-metoksyiminoacetamido]-3-cephem-4-karboksylsyre (syn-isomer) i sterilt vann eller steril normal saltløsning (1-2 ml).

Claims (4)

1 -j Fremgangsmåte ved fremstilling av forbindelser med

hvor R er en gruppe -(CH2 )n _COOR', hvori n er null, 1 eller 2, og R' er et hydrogenatom eller en C,-CV alkylgruppe, eller R er en -N^^„ eller -CON^^ .^ ,, gruppe, hvori hver av gruppene R <1> og R", som kan like eller forskjellige, er et hydrogenatom eller en C^ -Cg gruppe . R-^ er et hydrogenatom eller en aminobeskyttende gruppe, R2 er et hydrogenatom, en hydroksybeskyttende gruppe eller en forgrenet eller rettkjedet mettet eller umet-tet C-^ -Cg alifatisk hydrokarbongruppe, som kan være usubstituert eller substituert ved en substituent valgt fra (a) hydroksy; (b) cyano; (c) -COOR', hvori R' er som ovenfor angitt, og.(d) -CONCT~ „„ hvori R' og R" er som foran angitt, og x er 0,1 eller 2, og farmasøytisk og veterinærmedisinske fordragelige salter derav, karakterisert ved at manA) omsetter en forbindelse med formel (II)

hvor x og R er som foran definert, og E er en aminogruppe eller en gruppe med formel -N=C=Y, hvori Y er oksygen eller svovel, eller et reaktivt derivat derav, med en forbindelse med formel (III)

hvori R-^ og R2 har hvilke som helst av de ovenfor angitte betydninger bortsett fra hydrogen, eller et reaktivt derivat av en slik forbindelse med formel (II.3 ), og hvis ønsket fjerner beskyttelsesgruppene hvor slike er tilstede, eller B ) omsetter en forbindelse med formel (IV)

hvori R^ , R2 og x er som foran angitt, eller et salt derav, med en forbindelse med formel (V)

hvori R er som foran definert, eller et reaktivt derivat av en slik forbindelse med formel (V), og hvis ønsket, fjerner beskyttelsesgruppene hvor slike i er tilstede, eller _G-) oms^tte^^eH-^e^binded-se-iTied—formel—("VI")"-

hvori R, R2 og x er som foran angitt, og Z er et halogenatom, eller et salt eller ester derav, med tiourea, hvilket gir en forbindelse med formel (I), hvori R^ er hydrogen, og, om ønsket, fjerner beskyttelsesgruppen som eventuelt er tilstede i R^ , og/eller, hvis ønsket, omdanner en forbindelse med formel (I) i et salt derav eller fremstiller en fri forbindelse fra et salt og/eller, bm ønsket, oppløser en blanding av isomerer i de enkelte isomere og/eller, om ønsket, over-fører en forbindelse med formel (I) i en annen forbindelse med formel (I).

2 . Fremgangsmåte som angitt i krav 1 for fremstilling av syn-isomerer av forbindelser med formel (I), hvori: R er -NH2 , -NHCH^ , -COOH, -C0NH2 eller CH2 COOH R^ er hydrogen, R2 er hydrogen, metyl, etyl, -CH2~ COOH eller -CH2 CN, -CH2 -CONH2 eller -CH=CH-COOH,

x er 0, 1 eller 2, og farmasøytisk eller veterinærmedinisk fordragelige salter derav, karakterisert ved at man anvender tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 for fremstilling av syn-isomer av forbindelser med formel (I), hvori R er -NH2, -COOH eller -CI-^COOH, R^ er hydrogen, R., er hydrogen, metyl eller etyl, i x er O, og farmasøytisk eller veterinærmedisinsk fordragelige salter' derav. karakterisert ved at man anvender tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1 ved fremstilling av syn-isomerer av forbindelser av formel (I), hvori: R er -NH2 eller -COOH, R-j^ er hydrogen, R2 er metyl eller etyl, x er 0, og farmasøytisk eller veterinærmedisinsk fordragelige salter derav, karakterisert ved at man anvender tilsvarende substituerte utgangsmatieraler.