NO790130L - Skraa stoettemur. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en skrå støttemur til

å støtte opp og fastholde skråningen av et hellende terrengparti, omfattende en flerhet av horisontale rader av prismeformede elementer, idet elementradene er stablet opp på hverandre og er forskutt bakover i forhold til hverandre i retning oppover. Oppfinnelsen ved-rører også et prismeformet element som kan brukes i en hovedsakelig loddrett stilling i nevnte støttemur.

Slike murer benyttes spesielt for å støtte og holde på plass bratte veiskråninger, haveterasser eller lignende lender med bratt helningsvinkel, som krever.sikring mot utglidning eller sammensynkning av jordmassen.

Kjente murer som tjener til-å forhindre dette, er laget av forskjellige betongtyper eller som massivt murverk av råkoppsten eller natursten, fortrinnsvis bundet med mørtel.

Istedenfor et massivt murverk, er der også kjent oppbygninger

av skråningsstøttene murer som gir et optisk inntrykk av å være lysere, og som tillater planting av blomster eller lignende i mur-verket , f.eks murer oppbygget av betongromber hvor hver rombe er utført med et vindu.

Imidlertid er spesielt massive murer kostbare fordi" de krever store mengder materiale og skaper alltid'et fremmed og derfor ofte et forstyrrende inntrykk i et ellers ..naturlig landskap* Deres bruk i forbindelse med konservering av de naturlige helninger i terrenget, f.eks. i de nasjonale parker, er derfor ofte problematisk. ;Der er også kjent bruken av individuelle skall- eller bøtte-konstruksjoner. Disse konstruksjoner er tilfredsstillende i de tilfeller hvor skråningen ikke er for bratt og/eller trykket fra terrenget bak muren ikke er for høyt, og i de tilfeller hvor bare små planter skal plantes på skråningen. ;Enda en kjent type skråningssikrende anordning omfatter: en mur eller dekke, tildannet av betongdekkplater, hvor noen av platene er forsynt med forankringsorganer. Imidlertid er utplanting av blomster, busker eller trær i en slik mur for å kamuflere den, meget vanskelig. Videre blir sikringen av høye skråninger gjort vanskelig ved det forhold at konstruksjonen ikke er tilstrekkelig stabil, og dekk-platene har en tendens til å tippe. Dessuten er slike murkonstruk-sjoner beheftet med den ulempe at brist i en dekkplate innebærer risikoen for ødeleggelse av alle nedenfor liggende dekkplater pga. fallende platedeler og jordmateriale, hvilket gjør sikringen av skråningen i denne sektor illusorisk. ;Hovedhensikten med den foreliggende oppfinnelse er således å skaffe en skrå støttemur for de ønskede formål med nye elementer til oppbygning av muren, som innebærer besparelse av konstruksjonsmater..- . riale, slik at muren derfor blir mindre kostbar sammenlignet med kjente konstruksjoner. ;En annen hensikt med den foreliggende oppfinnelse er å skaffe en støttemur av den beskrevne art, som lett lar seg bygge opp uten bruk av mørtel, eller sement. ;En ytterligere hensikt med den foreliggende oppfinnelse er å skaffe en støttemur av den innledningsvis angitte art, hvor planter av forskjellige størrelser og arter> f r'. eks^iblomster-1;-busker .og trær, kan plantes for derved å øke muligheten for en synsmessig veltil-pasning i et naturlig landskap. ;Enda en hensikt med den foreliggende oppfinnelse er å skaffe en skrå støttemur av den innledningsvis angitte art oppbygget av elementer som er lette og billige å fremstille og tillater lett sammenstilling til murer av vilkårlig lengde og høyde, som kan til-passes en gitt helningsvinkel og samtidig gi mulighet for stabili-sering av terrengets helning, ved en kombinasjon av .kunstige og naturlige midler. ;Enda en ytterligere hensiktmed oppfinnelsen;er å skaffe en skrå støttevegg av den innledningsvis angitte art hvor spesielle forankringsorganer blir gjort så å si eller fullstendig overflødige. ;En annen hensikt med oppfinnelsen er å skaffe et element for oppbygning av en skrå støttevegg av'den innledningsvis angitte art, hvilket- element kan forhåndsfremstilles og lett transporteres til det sted hvor muren skal bygges. ;Ved en skrå støttemur av den innledningsvise angitte art .er-disse hensikter oppnådd ifølge oppfinnelsen, ved at elementene i hver rad er anordnet på avstand fra hverandre og derimellom levner et mellomrom,ved et ved foten av det skrånende terrengparti anordnet underlag som den nederste elementrad er plassert på, idet hvert element i en stablet rad spenner over et tilsvarende mellomrom i den neste nedenforliggende rad og ligger på linje i en skrå rekke med et element i hvilken som helst annenhver ovenfor- eller .nedenforliggende rad. ;I det minste noen, eller fortrinnsvis alle elementer kan ha et hult indre som kan fylles med jord, og som er åpen ved toppen og bunnen slik at planter som settes ned i jorden ved den åpne ende av et av elementene kan strekke sine røtter gjennom den åpne bunn i vedkommende element inn i jorden under dette. Hvert av elementene kan ha en randflate om den åpne toppende, og en brystning som rager oppover fra denne randflate og strekker seg langs et sentralt fremre parti av den randflate som skal vende bort fra skråningen., idet- høyden av hvert element som vedrører en av de skrå rader, og utstrekningen av brystningen på hvert av elementene mot dettes bakparti definerer en gitt hellingsvinkel på nevnte støttemur. ;. Sett fra en annen side omfatter de prismeformede elementer;som kan benyttes i den ovenfor beskrevne mur:;(a) en kasse med et hult indre som kan fylles med jord, og;som er åpent ved toppen og bunnen,og;(b) brystningsorganer anordnet i det minste på randflaten av den åpne toppende, idet brystningen er plassert sentralt på den i fremre vegg av kassen, som skal vende bort fira skråningen, samtidig som kassen ytterligere omfatter sidevegger" som grenser opp<->"til den fremre vegg.og en bakre vegg. ;Fortrinnsvis kan brystningsorganene. strekke seg bakover fra;det sentrale parti på randflaten med like lengder langs randpartiene på kassens sidevegger. Fortrinnsvis danner de to ender, av brystningsorganene på randflaten om deri': åpne toppendeV av kassen avtrapninger ;med det øvrige parti av randflaten, hvilke avtrapninger har flater som står vinkelrett på den nevnte randflate- og skal -vende mot skråningen. ;Videre kan kassen ytterligere omfatte en eller flere tversgående -vertikale vegger som deler_ elementets indre i to eller flere kammer..Når der benyttes en flerhet av tversgående vegger, vil brystningsorganene fortrinnsvis strekke seg bakover fra deres sentrale stilling på den fremre kant av kassens åpne toppende med like lengder på randpartiene av de to av de nevnte tversgående vegger som ligger nærmest en sidevegg av kassen. ;Ytterligere brystningsorganer kan plasseres på randflaten;ved den åpne bunnende av elementet og blir anordnet fortrinnsvis diagonalt motsatt brystningsorganene på randflaten på den åpne toppende. ;Kassen kan ha et polygonalt, fortrinnsvis et rektangulært tverrsnitt eller f.eks. et triangulært tverrsnitt med avrundede hjørner, et pentagonalt eller heksagonalt tverrsnitt, eller det kan være sylindrisk, og da fortrinnsvis med et sirkulært tverrsnitt. ;I tillfellet av et triangulært tverrsnitt vil dette fortrinnsvis ha en likebenet konfigurasjon. Endeflatene av brystningsorganet for-løper da fortrinnsvis parallelt med de motsatte sidevegger av trianglet for å tillate en tettsittende tilpasning av de ytre flater av stabléde elementer, som ligger an mot disse endeflater. Når kassen har sirkulært tverrsnitt, dekker brystningsorganet fortrinnsvis omtrent halvparten av randflaten ved den åpne toppende av elemen-, tet, og avtrapningsflåtene på brystningsorganet har fortrinnsvis konkavt avrundet tverrsnitt. Sentrene for de to enders kurveform hos et slikt brystningsorgan danner sammen med senter av sirkelen ;for kassens tverrsnittsflate, en likebenet trekant med en grunnlinje som er større enn diameter for den nevnte sirkulære tverrsnittsflate. ;Kassen kan ytterligere være forsynt med et fotformet parti på innsiden av kassens fremre vegg, hvilket parti tjener til å ta~-~;opp trykk som utøves ved den helningsvinkel som er dannet-ved sikringsmuren, dvs. når elementene danner nevnte vegg og opptar trykkene ■ ved en gitt helningsvinkel. ;Fortrinnsvis er kasseélementene,ifølge oppfinnelsen fremstilt;av betong eller armert betong, og brystningsorganene er fortrinnsvis fremstilt i ett med kassen. ;Ved en spesielt-foretrukken måte til å utføre oppfinnelsen på i praksis, blir én skrå plantebærende-mur f ast g-j ort-til jordmassen -dr-en skråning i et skrått terrengparti -for å støtte denne skråning,... -'r. idet muren omfatter-en flerhet av horisontale- rader av prismeformede. elementer ifølge oppfinnelsen anordnet som beskrevet ovenfor, ;og får noen eller alle elementene fylt med jord, samtidig som muren ytterligere omfatter planter som er. plantet i. jorden ved.den åpne ende av.noen,eller alle. elementene,ridet.planterøttene kan strekke-, seg gjennom den åpne bunn i hvert plantebærende element og inn i skråningsjorden under et slikt plantebærende element. ;Oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet nærmere under henvisning til tegningen. ;Fig. 1 er et perspektivriss av en foretrukken utførelsesform for et skråningssikrende element i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 viser et snitt gjennom et parti av en skråningssikrende mur, sammensatt av en flerhet av elementer av den utførelsesform som er vist på fig. 1 Fig. 3 er et grunnriss av et utsnitt av det skråningssikrende murparti. ;Fig. 4 er et oppriss av det murparti som er vist på fig. 2 og;3, idet linjen II-II angir snittplanet på fig. 2.;Fig. 5 er et grunnriss av en annen utførelsesform for det skråningssikrende element ifølge oppfinnelsen. Fig. 6 er et grunnriss av: en tredje utførelsesform for det skråningssikrende element i henhold til oppfinnelsen. Fig. 7 viser et snitt gjennom et parti av en støttemur tildannet av en flerhet av elementer av ;en ytterligeré utførelses- ;form av den art sonuvist på fig.. 1.;Den utførelsesform for et skråningssikrende element i henhold til den foreliggende oppfinnelse, som er vist på fig. 1,..består av en avlang kasse 1 fortrinnsvis fremstilt av betong eller armert betong. Kassen 1 har en rand 2 rundt sin åpne topp-ende 2a og en rand 3 rundt nedre åpne ende.; Endeflatene av disse render 'ligger i plan som er tilnærmet parallelle med hverandre. En brystning 4 rager opp fra den øvre rand 2 og dekker en delvav randomkretsén-på en slik måte at den danner det øvre parti av den rektangulære fremre vegg 5 og strekker seg bakover derfra med like lengder på rendene ;av sidevegger 6 og 7. Endene av brystningen 4 på sideveggene 6 og 7 danner avtrapninger med opptrinn 4a som fortrinnsvis står vinkelrett på filåten . av;randen.L2u. Det rom som omsluttes av. kassen„l_ er delt i ;to kammer av lik størrelse -ved _enr--tversgåendecvegg~8 ;som-har samme.:, høyde som de brystningsfrie partier av sideveggene 6 og -7 av kassen 1. ;En mur til støtte og- sikring av en skråning (fig. 2-4) kan dannes ved kombinasjon, av en flerhet av de elementer som er vist på fig. 1, fortrinnsvis på følgende måte: ;.Deir .stilles opp en horisontal grunnrad av elementer 9, fortrinnsvis på en betongdekkplate 10 som kan helle noe i retning bakover, dvs. mot skråningen for derved å bidra til en kompansasjon ;av skråningstrykket. Fortrinnsvis er dekkplaten 10 støpt, dvs. som en forsterkning på eller i skråningen, og elementene i den nevnte grunnrad er anordnet på en-innbyrdes avstand svarende"til en.avstand mellom nåbosidevegger 6 og ~ 7~ åv" to ellementér" 9som^ikke""eFslbørr3 enn ;den innvendige bredde av element 9, målt fra innerflaten av sideveggen 6 til innerveggen av sideveggen 7. ;En annen rad blir plassert oppå grunraden av elementer 9, idet elementene 11 i den annen rad blir forskutt horisontalt og bakover i forhold til elementene 9 i grunnraden. Forveggene 5 av elementene 11 i den annen rad spenner over mellomrommene mellom elementene 9 i grunnraden, idet hjørnene hviler mot de bakre endeflater 4a av brystningnene 4 på elementene 9 i grunnraden.' En tredje rad med elementer 12 blir stablet oppå elementene 11/i den annen rad på lignende måte, og elementene 12 befinner seg følgelig over og på linje med elementene 9 i den første rad. Elementer 13, som utgjør en fjerde horisontal rad blir deretter plassert på elementene 12 i denne tredje rad, slik at de' befinner seg over og på linje med elementene 11 i den annen rad, osv. ;De stablede elementer i disse horisontale rader som for en tilskuer synes å være vertikalt på linje med hverandre, utgjør skrå ;rader av bakover forskutte elementer. Sett forfra vil den skråningssikrende mur som er sammensatt av disse elementer, således fremstå som et mønster av elementer som overlapper hverandre noe, og smalere frie mellomrom 16 som danner spalter i muren (fig. 4). ;Når flere elementer i henhold til oppfinnelsen stables som beskrevet ovenfor, vil lengden av brystningene på sideveggene 6 og 7 av de enkelte elementer og høydene av sistnevnte, bestemme helningsvinkel 15 (fig. 2) av den mur som sikrer skråningen_i en bakke eller, et lignende skrått terreng. Således vil en variasjon av brystriing--enes' lengde og elementenes høyde, tillate justering av støttemurens helning til forskjellige skråningsvinkler. • ;For oppnåelse av en bedre forankring mot en forskyvning i retning forover av stablede-elementer i forhold .til hverandre, kan-elementene være utført med brystninger. lr4 T(fig.: 2) anordnet ved de nedre bakre ender, dvs. diagonalt motsatt brystningene- srA og ha samme- - form som de sistnevnte. De fremre endeflater.14a av brystningen - 14 kommer til anlegg mot det øvre bakre endeparti av element 13,"" på samme måte. som endeflatene 4a av brystningen 4.kommer, til anlegg mot-det .fremre parti av den nedre ende 3 av det element som er stablet .på element 13 på fig. 2. ;Ved fylling av de enkelte elementer med joird, stener eller lignende blir de så tunge at de ikke kan gli ut av stilling og blir i stand til å motstå selv vanlige store nedad- og foroverrettede ;skråningstrykk. For samme formål kan kasseveggene gjøres tykkere,;og der kan innstøpes ikke viste armeringer i kassen.;Ved å ordne de elementer som har åpne øvre og nedre endeflater, som i et sjakkbrett, vil man få fire og fire naboelementer som mellom seg danner et hellende skråningsareal eller vindu 16, idet helningsvinkelen 15a (fig. 2) for dette areal er vesentlig mindre enn helningen 15 for selve skråningen* Vinkelen 15a bestemmes ved det geometriske forhold hos de tilsvarende (indre og ytre) øvre og nedre kanter av de elementer 9 som er stablet i de samme skrå serier som inngrenser det skrå areal 16.

Blomster 17, busker 18 eller til og med små trær 19 kan plantes i jorden i de frie skrå arealer som er tilgjengelige i vinduene 16 mellom elementene (fig. 4). Fordi elementene 11, 12 og 13 som er fylt med jord har åpne øvre og nedre ender, og de partier av de nedre ender som rager ut over de øvre ender av de respektive underliggende elementer 9, 11 og 12, munner ut i jorden bak støttemuren, vil de planter som er satt ned i de mellomliggende skrå arealer 16, kunne la sine røtter gro nedover i jorden i skråningen, for således å skaffe en ytterligere naturlig støtte av skråningen. '

Elementene ifølge den foreliggende oppfinnelse trenger ikke

å bli forankret til skråningene ved hjelp av festeorganer som er festet til sideveggene 6 og 7 og rager bakover eller nedover inn i skråningen, fordi elementene er sikret mot en bevegelse forover bort fra skråningene pga. deres egen vekt, innebefattet vekten av fyllmaterialet, og pga. anlegget de øvre elementer har mot .„/ ; \ t-brystningene på underliggende elementer, idet de nederste elementer hviler sikkert på sitt betongunderlag. En sideveis forskyvning for-hindres pga. jordmasser som hviler—mot sidevegger--6 og 7 i- åpningene 16, likesåvél---som mot de-ytre endesidevegger -av endeelementerie av hver^horisontal rad, hvilke endeelementer kan sikres mot glidnings-forskyvning ved hjelp av forankringsorganer _på i en-"å og-for-seg kjent måte.

Det kasseformede element som er vist på fig. 1, kan ha>L"istedenfor bare en/ to tversgående vegger-som deler .det i...tréJcaiimere med-lik bredde og lengde, idet hvert kammer kan bære brystninger 4, mens sideveggene 6 og 7 kan utføres uten brystninger. Støtteveggen blir da bygget på en noe annerledes måte, nemlig ved plassering av sideveggene av elementene i den annen rad på de tversgående vegger i elementene i grunnraden, istedenfor ved plassering bare på rendene 2 av kassen 1. Støttemurer som bygges på denne måte med de beskrevne tre-kammerelementer blir foretrukket når skråningen består av materiale som har en tendens til lett å rase ut, f.eks. leire.

Ved å utføre i det minste den fremre overflate av hvert element med en ornamental oppbygning, f.eks. uttak og opphøyninger, dvs spor og ribber, kan elementene gis et tiltalende utseende. Farget betong, betong med småsten, etc. kan også brukes til dette formål.

Polygonale eller avrundede elementer kan brukes istedenfor

det rektangulære element på fig. 1. Således er elementet på fig. 5

en prisme med en trekantformet tverrsnittsflate med avrundede hjørner. Tverrsnittsflaten kan utgjøre et likesidet eller fortrinnsvis et likebenet triangel. I det sistnevnte tilfellet er det av betydning å anbringe brystninger 21 på den side hvor de like sider møtes. Brystningen 21 er utført i ett med og dekker fortrinnsvis mer enn halvparten av den rektangelformede øvre randflate av element 20.

(fig. 5). Hver avtappet flate 21a ved endene av brystningen 21 er parallell med den motsatte sidevegg av triangelet, slik at elementene i den annen.rad kan stables på'elementene i den første rad på en kompakt måte, idet endeflatene av de sistnevnte elementers brystninger slutter seg tett til de ytre vegger av de førstnevnte elementer.

Fig. 6 viser et sylindrisk element 22 med ringformet tverrsnitt. Brystningen 23 dekker her fortrinnsvis omtrent halvparten av den

øvre omkretsrand av elementet og er ved sine ender utført med av-trapningsflater'23a med konkavt avrundet form. Sentere for buene 24c og 25c ved de to ender av brystningen 23 danner sammen med senteret 22c for den sirkel som utgjøres av tverrsnittet av elementet 22, et :likebenet triangel med en grunnlinje som er større enn diameteren for det sirkulære tverrsnitt av det sylindriske element 22. Derved kommer to sylindriske elementer 24 og 25 (vist ved strekpunkterte linjer på fig.'6) fra den neste rad av påstablede elementer til tett anlegg mot endeflatene 23a av brystningen og danner der i mellom en åpning .26.

Fig. 7 viser et snitt gjennom et utsnitt av en støttemur,-som

er sammensatt av rektangulære elementer som kan sammenlignes med dem som er vist på fig. 2. Imidlertid er.brystningen 4 dannet bare på den øvre fremre veggrand av kassen 1.og strekker seg ikke langs sideveggene. 6»_og 7. Følgelig vil elementene-i den annen rad når . disse stables på elementene i grunnraden,dekke meget mer av det øvre overflateareal, og der oppnås en steilere helningsvinkel ved støtte-muren som- derfor er innrettet til å støtte brattere skråninger enn de som støttes ved veggen vist på fig. 2. På innsiden av kassens fremre vegg 5 er hvert element utført med et fotformet parti 22 som

tjener til å ta opp det trykk som utøves under den geometriske helningsvinkel 15 som er dannet ved trykkstøttemuren med en skråningsvinkel 15.

Istedenfor å la brystningen 4 strekke seg over hele lengden

av topprandflaten på frontveggen 5, kan denne brystning avkortes til å strekke seg bare et kort stykke langs topprandflaten fra hvert av de hjørner på elementet som er tildannet sammen med veggene 6 og 7, for således å spare materiale. Imidlertid kan dette resultere i en uønsket kaskadeeffekt, idet jorden ikke holdes tilbake i det uttatte randparti mellom de .to hjørne-segmenter av brystningen, og forsiden 5 kan følgelig bli tilsmusset av tørket jord som avsetter seg fra overrislende regnvann.

■ De skråningsstøtteride elementer ifølge oppfinnelsen til bygging av støtte- eller sikringsmurer for å beskytte skrånende terreng mot sammensynkning eller mindre ras eller utglidning av jordmassen, innebærer den fordel at der kreves mindre materiale for bygging av muren, pga. anordningen med mellomrom mellom de enkelte elementer og at der kan bygges en effektiv og tiltalende støttemur, -som er innrettet for en gitt skråningsvinkel, kan bygges uten bruk av spesielt utstyr.

Den naturlige forsterkning av skråningene gjøres lettere med vekst av røtter fra planter som settes ned i de frie skråningsarealer eller vinduer mellom elementene. Disse frie skråningsarealer blir natur-ligvis vannet ved nedbør. Behovet for overrisling er derfor redusert eller eliminert. Kanaler som er utgravet på en i og for seg kjent måte ved bunnen av støttemuren,kan tjene som avløp for overskytende regnvann. Plantene kan få fuktighet gjennom sine røtter og trenger ikke'å være avhengig av fuktighet av bakenforliggende jordsmonn, dvs. skråningen. Ved tilsvarende å velge de geometriske dimensjoner på elémentene, gis der mulighet-for-en-tilpasning åv skråningen av det åpne terreng til den skråstilling som kan oppnås med en gitt materialtype, som er uavhengigav én gitt skråningsvinkel. 'Ytterligere fordeler med oppfinnelsen er en enkel og rimelig fremstilling av elementene ifølge oppfinnelsen og enkel lagring.

Støttevegger for skråninger i-henhold- til den foreliggende , ^_ oppfinnelse erzspesielt anvendlige i forbindelse med - restaurering av åpne dagbrudd—til natrulige landskaper.

Skrå.støttemurer i henhold til oppfinnelsen kan selvsagt anvendes i forbindelse med skrå terrengpartier som har forholdsvis liten skråningsvinkel. Bruken av murene anbefales når skrånings-vinkelen er 30° og mer, og spesielt ved vinkler mellom 45° og 85°.

Claims (20)

1. Skrå støttevegg til å støtte opp og fastholde skråninger av et hellende terrengparti, omfattende en flerhet av horisontale rader av prismeformede elementer, idet elementradene er stablet oppå hverandre og forskutt bakover i forhold til hverandre i retning oppover, karakterisert ved at elementene i hver rad er anordnet på avstand fra hverandre/og derimellom levner et mellomrom, ved et ved foten av det skrånende terrengparti anordnet underlag som den nederste elementrad er plassert på, idet hvert element i en stablet rad spenner over et tilsvarende mellomrom i den neste nedenfor liggende rad og ligger på linje i en skrå rekke med et element i hvilken som helst annenhver ovenfor- eller nédenforliggendé rad.

2. Støttevegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at noen eller alle elementer har et hult indre som kan fylles med jord, og som er åpent ved toppendene og ved bunnendene, slik at planter som plantes i jorden ved den åpne toppende av en av elementene kan la røttene forgrene seg gjennom den åpne bunnende i dette element, og inn i den underliggende jord.

3. Støttevegg;: som angitt i krav 2, karakterisert ved at.elementene hår en randflate rundt den åpne toppende og, en brystning som rager opp fra randflaten og strekker seg langs et sentralt fremre parti av den randflate som vender bort fra skråningen, idet høyden på hvert element som tilhører en av de skråttstilte serier, og utstrekningen av brystningen for hvert av de nevnte elementer bakover mot skråningen,-definerer en gitt skråningsvinkel. - for muren.

4. Støttevegg som angitt i et av de foregående krav, k a~ r a~ k t - e.r i s e r t ved at det omfatter et prismeformet element som brukes i en loddrett stilling for dannelse-av støtteveggen til å støtte opp og fastholde skråningen av et hellende terreng, hvilket -. element,omfatter a) en kasse med et hult indre som kan fylles med jord, og som er åpen ved toppenden og bunnenden-, -idet en: fremre-vegg-av kassen-er i-nnréttet" til å vende bort f ra skråningen-samtidig ^som kassen ytterligere omfatter sidevegger som grenser opp til den fremre vegg og en bakre vegg, <p> g b) brystningsorganer,anordnet i det minste på flaten av den åpne toppendes rand og plassert sentralt på den fremre vegg.

5. Støttevegg som angitt i krav 4, karakterisert ved at brystningsorganene på elementet strekker seg bakover fra den sentrale posisjon på randflaten med like .lengder langs toppflatene av sideveggene.

6. Støttevegg som angitt i krav 5, karakterisert ved at de to ender av brystningsorganet på randflaten om den åpne toppende av kassen danner avtrapninger med det øvrige parti av randflaten hvilke avtrapninger har flater som .er vinkelrett på sistnevnte randflate og innrettet til å vende mot skråningen.

7. Støttevegg som angitt i krav 4, karakterisert ved at kassen ytterligere omfatter en eller flere tversgående vegger som deler kassens indre i to eller flere kammer.

8. Støttevegg som angitt i krav 7, karakterisert ved at kassen omfatter minst to tversgående vegger, og at V brystningsorganet strekker seg bakover fra det sentrale parti med like lengder på randflåtene av de to tversgående vegger som ligger nærmest sideveggene av kassen.

9. Støttevegg som angitt i krav 4, karakterisert ved ytterligere brystningsorganer som er anordnet på randflaten om den åpne bunnende diagonalt motsatt brystningsorganet på randflaten av den åpne toppende.

10. Støttevegg som angitt i krav 4, karakterisert v ed at det kasseformede element har et polygonalt tverrsnitt.

11. Støttemur som angitt i krav.4, karakterisert ved at det kasseformede element har et rektangulært tverrsnitt.

12. Støttemur som angitt 1 krav 4,, . k a .r a k t e. r ise x-t v e d^ at kassen har et trekantformet .tverrsnitt^.med^-avrundede^hgørner..

13. Støttemur som angitt i krav 12, k a r k a t e r is e r t ved at det trekantformede tverrsnitt har likebenet oppbygning.

14. Støttevegg som angitt i krav 12, karakterisert ved at endeflatene ved brystningsorganet. forløper-parallelt med - de motsatte sidevegger av trekanten.

15. Støttevegg^ som angitt-i krav 6, karakterisert ved at kassen har et sirkulært tverrsnitt, .og at brystningsorganet dekker omtrent halvparten av randflaten av den åpne toppende, og avtrapningsflåtene er konkavt avrundet.

16. Støttemur som angitt i krav 15, karakterisert ved at sentrene for buene ved de to ender av brystningsorganet sammen med senteret for den sirkel som utgjør elementets tverrsnitt danner en likebenet trekant med en grunnlinje som er større enn det sirkulære tverrsnitts diameter.

17. Støttemur som angitt i krav 4, karakterisert ved 'at kassen har et fotformet parti på innsiden av den fremre vegg for å oppta trykk som utøves under den helningsvinkel som er dannet ved støtteveggen når elementene danner en trykkvegg "med en gitt skråningsvinkel.

18. Støttemur som angitt i krav 4, karakterisert ved at kassen er fremstilt av betong eller armert betong.

19. Støttemur som angitt i krav 4, karakterisert ved at brystningsorganet er tildannet i ett med kassen.

20. Skrå plantebærende støttemur fastholdt til jordmassen i en skråning i et skrått terrengparti, for å holde skråningen på plass, karakterisert vedat muren omfatter en flerhet av horisontale rader av prismeformede elementer, idet elementradene er stablet opp på hverandre og er forskutt bakover i forhold til hverandre i retning oppover, at elementene i hver rad er anordnet på avstand fra hverandre og derimellom levner et mellomrom, et betong- eller stenunderlag ved foten av skråningen som den nederste elementrad er anbragt på, idet hvert element i en stablet rad spenner over et motsvarende mellomrom i den neste nedenforliggende rad og ligger på linje i en skrå rekke med et element i hvilken som helst annenhver ovenfor- eller nedenforliggende rad, at noen eller alle elementer., har et hult-indre.-.som kan fylles-med jord og■_er åpent ved toppendene og ved bunnendene før de fylles med jord, idet veggen ytterligere omfatter planter-som er-plantet inn i jorden ved den åpne ende av noen eller alle 'elementer, slik at planterøttene kan C strekke seg gjennom den åpne bunnender.av hvert plantebærende element | inn i- jorden-i skråningen under et slikt plantebærende element.. 1