NO771608L - Tiksotrop blanding. - Google Patents

Tiksotrop blanding.

Info

Publication number
NO771608L
NO771608L NO771608A NO771608A NO771608L NO 771608 L NO771608 L NO 771608L NO 771608 A NO771608 A NO 771608A NO 771608 A NO771608 A NO 771608A NO 771608 L NO771608 L NO 771608L
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
weight
parts
acid
copolymer
dispersion
Prior art date
Application number
NO771608A
Other languages
English (en)
Inventor
Helmut Braun
Helmut Rinno
Werner Stelzel
Original Assignee
Hoechst Ag
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Hoechst Ag filed Critical Hoechst Ag
Publication of NO771608L publication Critical patent/NO771608L/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C09DYES; PAINTS; POLISHES; NATURAL RESINS; ADHESIVES; COMPOSITIONS NOT OTHERWISE PROVIDED FOR; APPLICATIONS OF MATERIALS NOT OTHERWISE PROVIDED FOR
    • C09DCOATING COMPOSITIONS, e.g. PAINTS, VARNISHES OR LACQUERS; FILLING PASTES; CHEMICAL PAINT OR INK REMOVERS; INKS; CORRECTING FLUIDS; WOODSTAINS; PASTES OR SOLIDS FOR COLOURING OR PRINTING; USE OF MATERIALS THEREFOR
    • C09D5/00Coating compositions, e.g. paints, varnishes or lacquers, characterised by their physical nature or the effects produced; Filling pastes
    • C09D5/04Thixotropic paints
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C09DYES; PAINTS; POLISHES; NATURAL RESINS; ADHESIVES; COMPOSITIONS NOT OTHERWISE PROVIDED FOR; APPLICATIONS OF MATERIALS NOT OTHERWISE PROVIDED FOR
    • C09DCOATING COMPOSITIONS, e.g. PAINTS, VARNISHES OR LACQUERS; FILLING PASTES; CHEMICAL PAINT OR INK REMOVERS; INKS; CORRECTING FLUIDS; WOODSTAINS; PASTES OR SOLIDS FOR COLOURING OR PRINTING; USE OF MATERIALS THEREFOR
    • C09D157/00Coating compositions based on unspecified polymers obtained by reactions only involving carbon-to-carbon unsaturated bonds

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Materials Engineering (AREA)
  • Wood Science & Technology (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Paints Or Removers (AREA)
  • Processes Of Treating Macromolecular Substances (AREA)
  • Compositions Of Macromolecular Compounds (AREA)
  • Inorganic Compounds Of Heavy Metals (AREA)
  • Compositions Of Oxide Ceramics (AREA)

Description

Tiksotrop blanding.
Vandige kunststoffdispersjoner har i lengere tid, spesielt på grunn av deres økologiske forhold funnet anvendelse til fremstilling av påstrykningsstoffer. Ved anvendelse av påstrykningsfarver eller maling er det meget fordelaktig når malingen på den ene side er så høyviskos at den ikke drypper,
på den annen side imidlertid kan foranledige til et flyteforhold, hvor ujevnheter, f.eks. fra penselpåføring stammende penselstrøk resp. -striper har anledning til å plane seg ut. På området med alkydmalinger har det i lengere tid vært kjent såkalte tiksotrope påstrykningsmidler som har disse fordeler, f.eks.
på grunn av tilsetning av polyamidharpiks.
Også tiksotrope påstrykningsmidler på basis av vandige kunststoffdispersjoner e>r kjent. Ved slike stoffer lar tiksotropien i malingen seg f.eks. oppnå ved innblanding av spesielle tilsetninger som montmorriloniter eller vannglass.
Begrepet tiksotropering karakteriserer imidlertid den ifølge oppfinnelsen tilstrebede effekt bare i tilstrekkelig grad. Optimale forhold foreligger når den i og for seg struk-turviskose maling ved angrep av en skjærekraft motstår den an-gripende kraft en med økende skjærekraft voksende motstand, som ved oppnåelse av en bestemt skjærekraft, som verken bør være for høy eller for lav - plutselig bryter sammen og malingen deretter viser en for tiksotrope malinger typiske flyteforhold,
dvs. tidsavhengig nedsettelse av viskositeten ved' endring av skjærehas.tigheten. Malinger som har en slik reologi drypper ikke fra påføringsapparatet (f.eks. pensler eller lammefell-ruller), blir imidlertid ved den vanligvis under forarbeidelsen opptredende skjærekraft så lavviskos at ujevnheter f.eks. pensel-strøk eller striper sterkt kan løpe ut. Hensatt i ro oppbygger malingen deretter så hurtig igjen en høyere viskositet at det ved påføring på loddrette flater ikke kan danne seg noen "gar-
diner".- Dessuten muliggjør en maling med slik reologi i en eneste arbeidsprosess malingspåføring i en vesentlig tykkere lagtykkelse enn dette er mulig ved malinger med enklere flyteforhold. Dessuten er det for maleren mulig, å arbeide hurtigere resp. mere rasjonelt da forarbeidelsesapparatene ved ethvert opptak av ny maling på grunn av den manglende dryppetendens kan omfatte en større mengde maling enn ved malinger med vanlige flyteegenskaper.
Også ved upigmenterte dispersjoner kan tiksotrop-eringenvære av fordel. Således tenderer.tiksotroperte disper-sj oner ofte meget mindre utpreget til sedimentering enn ikke tiksotroperte dispersjoner. Allikevel kan tiksotroperte dis-' persjoner pumpes f.eks. som ikke tiksotroperte dispersjoner eller forarbeides på hurtiggående maskiner, da dispersjonenes opprinnelige lave viskositet igjen lett kan innstilles ved skjæring.
Fra tysk patent nr. 1.2^2.306 er det kjent et tiksotropt overtrekksmiddel på grunnlag av et filmdannende'polymerisat, en organisk polyhydroksyforbindelse og et titanchelat i vandig medium, hvor det som filmdannende polymerisat anvendes et i vann emulgert homo- eller kopolymerisat av vinylestere, akryl- og metakrylsyreestere,. styren, akrylnitril og butadien, som polyhydroksyforbindelse en naturlig eller syntetisk, vannoppløselig hydroksylgruppeholdig organisk kolloid og 0,2 - 5% av titanchelat, referert til emulsjonsvekten.
Enskjønt denne fremgangsmåte er- overlegen overfor andre tidligere omtalte har den dessuten noen ulemper. F.eks. opptrer ved anvendelse av noen titanchelater ofte misfarvnings-foreteelser i påstrykningen, idet misfarvningstendensen øker med økende chelatmengde. Mange av chelåtene er også bare be-grenset oppløselig i vann og forårsaker spesielt ved inndrypningsstedet mindre koagulatdannelse, som f.eks. kan utvirke uheldig på glansen, f.eks. ved glansmalinger. Ofte fører også kombinasjonen av et chelat med et beskyttelseskolloid, som av andre anvendelsestekniske grunner (f.eks. tilstrebet liten vann-følsomhet av polymerfilmen) er ønskelig til malinger med util-fredsstillende liten gelstruktur. For å oppnå en tilstrekkelig geltykkelse kan man således hjelpe seg at man enten øker chelat-mengden eller beskyttelseskolloidmengden eller begge, idet man imidlertid kan være tvunget å ta på kjøpet de med økende chelat mengde sterkere i forgrunnen opptredende ulemper (misfarvnings-tendens, koagulatdannelse på inndrypningsstedet) eller en med økende beskyttelseskolloidmengde i ønsket grad høyereblivende viskositet (hvorved malingens forløpsegenskaper kan ødelegges sterkt).
Det er nå funnet at man overraskende' kommer, ut med en mindre mengde metallchelat og/eller beskyttelseskolloid, når man anvender vandige kunststoff-dispersjoner, hvis polymere har sidekjeder med den generelle formel
Oppfinnelsens gjenstand er derfor en tiksotrop blanding bestående av a) en eller flere vandige kunststoffdispersjoner, som inneholder et kopolymerisat av a-B-umettede forbindelser,
b) et hydroksylgruppeholdig beskyttelseskolloid,
c) et tungmetallchelat og
d) eventuelt ytterligere til fremstilling av overtrekksmidler
vanlige tilsetningsstoffer,
hvor kopolymerisatet av den vandige kunststoffdispersjon har acetoacetatgrupper i en mengde fra 0,35 - 7 vekt%, fortrinnsvis 1 - 355vekt%, referert til samlet vekt av kopolymerisatet.
De acetoacetatgruppeholdige forbindelser har
formel
idet X betyr -0-, -0-CH2- eller
eller CH^.
Egnede acetoacetatgruppeholdige monomere er eksempelvis aceteddiksyrevinylester, aceteddiksyreallylester eller etylenglykol- eller propylenglykol-di-ester, hvis ene hydroksylgruppe er forestret med aceteddiksyre og hvis andre OH-gruppe er forestret med akrylsyre, metakrylsyre eller krotonsyre. Foretrukket er kopolymerisater som inneholder aceteddiksyreallylester .
Medanvendelsen av o.-8-umettede forbindelser, som avleder seg fra aceteddiksyre, ved emulsjonspolymerisasjon i vandig medium er i og for seg kjent. Fra DOS 1.495-706 er det dessuten kjent å anvende slike dispersjoner som bindemiddel i påstrykningsfarver. Nytt er imidlertid å anvende slike dispersjoner i påstrykningsmidler, som inneholder hydroksylgruppeholdige beskyttelseskolloider og som man ved hjelp av tungmetallchelater kan gi en reologi av overnevnte type.
Acetoacetatgrupper egner seg fremragende som lig-ander for tungmetallchelater og er■i kompleks betydelig fastere bundet enn eksempelvis alifatiske hydroksylgrupper. Fra US-patent nr. 2.93-3.475 fremgår at man kan nettdanne acetoacetatgruppeholdige .polymere med metallchelater til vannbestandige overtrekksmidler. Det var derfor å vente at ved anvendelsen av acetoacetatsidekjedehoIdige polymere lar det seg i vandige påstrykningsmidler med tungmetallchelater oppnå en forsterkelse av gelstrukturen, det var imidlertid ikke uten videre å forutse at forsterkningen av gelstrukturen forholder seg reversibelt, dvs. at man ved kraft innvirkning igjen kan føre nettdannelsen t ilbake.
Utvalget av a-g-umettede forbindelser er i og for seg ikke kritisk. Det kommer på tale alle vanligvis i kunst-stof f dispersj oner anvendte monomere, som på hensiktsmessig måte kan kombinere kravene i praksis tilsvarende med hverandre. Egnet er f.eks. vinylestere av organiske karboksylsyrer, hvis karbonskjelett inneholder 1 til 30, fortrinnsvis 1 til 20 karbonatomer, som vinylacetat, vinylpropionat, isononansyrevinyl-est.er og vinylester av forgrenede monokarboksylsyrer med inntil 20 karbonatomer; estere av akrylsyre eller metakrylsyre med 1 til 30, fortrinnsvis 1 til 20 karbonatomer i alkoholresten, som etylakrylat, isopropylakrylat, butylakrylat, 2-etylheksyl-akrylat, metylmetakrylat, butylmetakrylat; aromatiske eller alifatiske a-8-umettede hydrokarboner som etylen, propylen, styren, vinyltoluen; vinylhalogenider som vinylklorid; umettede nitriler som akrylnitril; diestere av maleinsyre eller fumarsyre som dibutylmaleinat eller dibutylfumarat ; a-g-umettede karboksylsyrer som akrylsyre, metakrylsyre eller krotonsyre, malein- og fumarsyre samt deres derivater som akrylamid eller metakrylamid eller maleinsyreanhydrid eller maleinsyremonobutylester.
Ved valg av de egnede monomere eller monomerkombinasjoner er det. å ta hensyn til de generelt anerkjente synspunkter for fremstilling av påstrykningsdispersjoner.
Således må det spesielt påses at det oppstår polymere, som
under de overnevnte tørkebetingelser for malingen danner en film og utvalget av monomere for fremstilling av kopolymeri-
sater er å treffe således at etter stillingen av polymerisa-sjonsparametrene er det å vente dannelsen av kopolymere. I
det følgende er det oppført noen egnede monomerkombinasjoner: Vinylacetat/butylakrylat/aceteddiksyreallylester
Vinylacetat/dibutylmaleinat/aceteddiksyreallylester
Vinylacetat/dibutylfumarat/aceteddiksyreallylester
Vinylacetat/isononansyrevinylester/aceteddiksyreallylester Vinylacetat/2-etylheksansyrevinylester/aceteddiksyreallylester Vinylacetat/"Versatic-10"-syrevinylester/aceteddiksyreallylester Vinylacetat/et ylen/aceteddiksyreallylester Vinylacetat/et ylen/vinylklorid/aceteddiksyreallylester Etylakrylat/metylmetakrylat/(met-)akrylsyre/aceteddiksyreallylester Isopropylakrylat/metylmetakrylat/(met-)akrylsyre/aceteddiksyreallylester Butylakrylat/metylmetakrylat/(met-)akrylsyre/aceteddiksyreallylester Isobutylakrylat/metylmetakrylat/(met-)akrylsyre/aceteddiksyreallylester
2-etylheksylakrylat/metylmetakrylat/(met-)akrylsyre/aceteddiksyreallylester
Etylakrylat/styren/metylmetakrylat/(met-)akrylsyre/aceteddiksyreallylester
Butylakrylat/styren/metyImetakrylat/(met-)akryl syre/aceteddiksyreallylester
2-etylheksylakrylat/styren(met-) akrylsyre/aceteddiksyreallylester.
Foretrukket blir vinylesterholdige kopolymerisater
som komponenter i blandingen ifølge oppfinnelsen, fordi de lettere lar seg fremstille og lar seg fremstille i større varia-sjonsbredde med hydroksylgruppeholdige beskyttelseskolloider som reinakrylat- eller styren/akrylatdispersjoner.
Det grenseflateaktive system av den vandige kunst-stof f dispersj on består av beskyttelseskolloider og eventuelt emulgatorer. For å oppnå den ifølge oppfinnelsen tilstrebede effekt må det grenseflateaktive system inneholde OH-gruppeholdige beskyttelseskolloider. Som sådanne kommer det eksempelvis på tale: Naturstoffer som stivelse, gummi arabicum, alginater eller tragant, modifiserte naturstoffer som metyl-, etyl-, hydroksyetyl- eller karboksymetylcellulose eller ved hjelp av syrer eller epoksyder modifiserte stivelser samt syntetiske stoffer som polyvinylalkohol (med eller uten restacetylinnhold) eller delvis forestrede eller acetaliserte eller foretrede polyvinylalkohol. Foretrukket er anvendelsen av cellulose-derivater som alkyl- eller karboksymetylcellulose. De beste resultater ble oppnådd med hydroksyetylcellulose.
Beskyttelseskolloidene bør anvendes i en mengde mellom 0,5 og 10 vekt$, fortrinnsvis mellom 0,5 og 3 vekt%, referert til den samlede-mengde av monomere.
Man kan også anvende en blanding av to eller flere slike beskyttelseskolloider eller i tillegg medanvende andre beskyttelseskolloider som ikke inneh61der OH-grupper, som eksempelvis polypeptider, gelatiner, polyvinylpyrrolidon, poly-vinylmetylacetamid eller poly-(met-)akrylsyre. Disse beskyttelseskolloider utøver vanligvis ingen innvirkning på den ifølge oppfinnelsen tilstrebede reologi.
Kunststoff-dispersjoner er overordentelige kom-plekse systemer. Fremstillingen av dispersjoner som egner seg for oppfinnelsens formål forutsetter anvendelse av de på området for emulsjonspolymerisasjonen bestående erfaringer,
også såvidt de her ikke er spesielt omtalt. Uaktsomhet rriot-
de for fagmannen på emulsjonspolymerisasjonen kjente regler kan derfor påvirke.viktige egenskaper, f.eks. skjærestabilitet eller fryse-dugg-stabilitet. Det lønner seg derfor i mange tilfeller i tillegg til beskyttelseskolloidene dessuten å medanvende emulgatorer, som kan bidra til økning av lateksstabili-teten.
Som ikke-ioniske emulgatorer anvender man eksempelvis alkylpolyglykoletere som etoksyleringsproduktene av lauryl-, oleyl- eller stearylalkohol eller av blandinger med kokosfett-alkohol, alkylfenolpolyglykoletere som etoksyleringsproduktene av oktyl- eller nonylfenol, diisopropylfenol, triisopropylfenol eller di- eller tri-tert.-butylfenol eller etoksyleringsprodukter av polypropylenoksyd.
Som ionogene emulgatorer kommer det i første rekke på tale anioniske emulgatorer. Det kan derved dreie seg om alkali--. eller ammoniumsalter av alkyl-, aryl- eller alkyl-aryl-sulfonater, -sulfater, -fosfater, -fosfonater eller forbindelser med andre anioniske endegrupper, idet også oligo- eller polyetylen-oksydenheter kan befinne seg mellom hydrokarbonresten og den anioniske gruppe. Typiske eksempler er natriumlaurylsulfat, natriumoktylfenoIglykoletersulfat,'natriumdodecylbenzensulfonat, natriumlauryldiglykolsulfat, ammonium-tri-tert.-butylfenol-penta- eller oktaglykolsulfat.
Kationiske emulgatorer, som eksempelvis alkyl-ammoniumklorider, -sulfater eller -acetater lar seg likeledes anvende, idet imidlertid vanligvis det fremkommer dispersjoner med positive zeta-potensial.
Mengden av de eventuelt anvendte emulgatorer ligger innen de grenser som vanligvis må overholdes. Da ioniske emulgatorer vanligvis utfolder en sterkere emulgeringsvirkning enn ikke-ioniske, anvender man fortrinnsvis inntil ca. 3% ioniske og inntil ca. 6% ikke-ioniske emulgatorer.
Til starting.og videreføring av polymerisasjonen betjener man seg av olje- og/eller fortrinnsvis vannoppløselige radikaldannere eller redokssystemer. Det egner seg eksempelvis hydrogenperoksyd, kalium- eller ammoniumperoksydisulfat, di-benzoylperoksyd, laurylperoksyd, tri-tert.-butylperoksyd, bis-azodiisobutyronitril, alene eller sammen med reduserende komponenter, eksempelvis natriumbisulfit, rongalit, glukose, askor-binsyre og andre reduserende virkende forbindelser.
Radikaldannerne anvendes i de vanligvis anvendte
mengder på inntil ca. 1%.
Dessuten kan, dispersjonen inneholde en rekke ytterligere stoffer, som eksempelvis mykningsmidler, konserveringsmidler, midler til innstilling a<y>pH-verdier eller avskum-mere.
Fremgangsmåten til fremstilling av vandige kunst-stof f dispersj oner er ikke avgjørende. Eksempelvis kan disper-sjonene fremstilles etter monomertildoseringsfremgangsmåten
eller emulsjonstildoseringsfremgangsmåter eller porsjonsfrem-gangsmåter eller på en annen måte som er egnet til fremstilling av påstrykningsdispersjoner.
For fremstilling av pigmentpastaen, som blandes
med kunst stoffdispersjonen til påstrykningsfarve, kan man be-tjene seg av de vanligvis anvendte for fagmannen kjente stoffer
og fremgangsmåter. Vanligvis oppslemmes et hvitpigment, f.eks. titandioksydene rutil eller anatas, kalk, kaolin og andre leir- eller silikatmineraler eller blandinger av slike pigmenter med pigmentfordelere og fortykkere i vann og deretter utrives med et spesielt knuseapparat. Som pigmentfordeler egner det seg uorganiske.stoffer som f.eks. natriumpolyfosfater eller organiske, for det meste høymolekylære forbindelser, som f.eks. natrium-, kalium- eller -ammoniumsalter av polyakrylsyre, poly-metakrylsyre eller saltene av blandingspolymere av maleinsyre^
og akrylsyre resp. metakrylsyre eller maleinsyreanhydrid/styren-kopolymere. Egnede fortykkere er eksempelvis beskyttelseskolloidene, som allerede ble omtalt som ingredienser for dispersjons-fremstillingen. Til pigmentpastaen■kan det dessuten settes en
rekke tilsetningsstoffer, f.eks. pH-stabilisatorer, rustbeskyt-telsesmidler, antimikrobielle konserveringsmidler, forløps-hjelpemidler som glykoler, glykoletere, glykolestere eller gly-koleterestere, farvepigmenter og alle andre hjelpestoffer. Slike tilsetningsmidler kan imidlertid eventuelt også tilsettes den på annen måte fremstilte påstrykningsmaling.
Det lønner seg å homogenisere pigmentpastaen før tilblanding med dispersjonen for å oppnå et pent utseende av malingen resp. påstrykningen. Hertil egner det seg de vanligvis anvendte knusefremgangsmåter som f.eks. dispergering i en dissolver ellr knusing i en kule-, perle- eller sandmølle eller utrivning på en valsestol.
Blandingen av vandige kunst stoffdispersjoner med pigmentpastaer gjennomføres på i og for seg kjent måte ved innrøring av dispersjonen i pigmentpastaen eller ved innrøring av pigmentpastaen i dispersjonen. Herved gåes det frem således at det finner sted en koagulatdannelse. Til tilblandingspro-sessen kan det slutte seg eventuelt et homogeniseringstrinn, eksempelvis med et av de overnevnte apparater.
Man kan også, når det er ønskelig, fremstille på-strykningsmalingen av pigmentpastaen og to eller flere vandige kunst stoffdispersjoner, idet imidlertid minst en av disper-sjonene oppfyller de for den ifølge oppfinnelsen tilstrebede effekt nødvendige tilsetningsbetingelser-acetoacetat-sidégrupper i polymerkjeden av bindemidlet og OH-gruppeholdige beskyttelseskolloid i det grenseflateaktive system av dispersjonen; mengden i vekt% må da refereres til summen av de i alle. dispersjoner
inneholdte monomere.
Blandingsforholdet av kunststoffdispersjon til pigmentpasta ligger innen de for dispersjonsmalingen vanlige grenser, dvs. mellom 1 : 0,25. og 1 : 10, fortrinnsvis i området mellom 1 : 0,5 og 1 : 3, idet.man setter fast stoffmengden av alle dispersjonsbestanddeler til faststoffinnholdet av alle i pigmentpastaen inneholdte stoffer i forhold.
Det er imidlertid også mulig å tiksotropere den upigmenterte dispersjon på den omtalte måte, f.eks. for fremstilling av ikke dryppende klarlakker eller klebestoffer, idet med hensyn til dryppefasthet og forløp fremkommer samme fordeler som ved malingene fremstillet ved pigmentering.
Som metallchelater egner det seg vanligvis de til tiksotroperingsformålet i vandige dispersjonsmalinger anvendte forbindelser, som i første rekke avleder'seg fra titan eller zirkon. Ved titanchelåtene kan det adskilles tre hovedtyper: 1. Estere av aminoalkoholer, slik de fremstilles ved omsetning av isopropyl-, n-butyl- og andre lavmolekylære ortoestere av titansyre med aminoalkoholer, f.eks. med dietanolamin, triisopropanolamin, trietanolamin, metyldietanolamin, 8-aminoetyletanolamin, 2-amino-2-etyl-l,3-propandiol, idet det hver gang anvendes 2 mol av aminoalkoholen på 1 mol ortotitansyreester. Reaksjonsproduktene må ikke isoleres, dvs. det kan hver gang forbli oppløst 1 mol av det dannede chelat i de to mol av den frigjorte alkohol. Man kan riktig-nok adskille den frigjorte alkohol ved destillering, imidlertid er de dannede produkter på grunn av deres sterke viskositet vanskelig å håndtere. Disse estere inneholder to alkoksy- og to aminoalkoksygrupper pr. titanatom. Det kan også anvendes estere med tre eller fire aminoalkoksygrupper pr. titanatom, imidlertid er slike estere likeledes meget viskose og vanskelige å håndtere.
Videre kan det anvendes de lavere fettsure salter av aminoalkoholestere såvidt de er vannoppløselige, som f.eks.
saltet av halvacetatet av trietanolamin-2,1-isopropoksychelat. 2. Vannoppløselige titankomplekser av a-hydroksysyrer og deres barium-, kalsium-, strontium- av magnesiumsalter, hvis fremstilling er omtalt i britisk patent nr. 811.425 og i US-patent nr. 2.453.520. 3. Chelater av g-diketoner og 6-ketosyreestere, som ved alkoholyse kan reagere i enolform med de lavere alkylestere av ortotitansyre. Som eksempler skal det nevnes reaksjonsproduktet av 2 mol acetylaceton med 1 mol titansyre-tetra-n-butylester. Reaksjonsproduktet behøver ikke isoleres, men kan anvendes som oppløsning i alkoholen som dannes ved alkoholyse av ortotitansyreesteren.
Egnede zirkonforbindelser er f.eks. de ved omsetning av zirkonylkarbonat med eddiksyre, metakrylsyre eller kokosnøttoljefett syre og isopropanol fremstillede tiksotroper-ingshjelpemidler, slik de f.eks. omtales i US-patent nr. 3.280.050.
Slike metallchelater settes til dispersjonen
eller den på annen måte fremstilte påstrykningsmaling i mengder
<
mellom 0,05 og 5 vekt%, fortrinnsvis mellom 0,1 og 2 vekt%, referert til samlet malingsmengde. Man kan tilsette også,
hvis det er ønskelig, pigmentpastaen umiddelbart før tilbland-ingen med kunststoff-dispersjonen.
Den ifølge oppfinnelsen tilstrebede reologi inn-stiller seg ikke umiddelbart etter sammenblanding av alle for denne egenskap nødvendige ingredienser, men først i løpet av flere timer, under tiden også først etter dager og forsterker seg deretter videre ved lagring. Vanligvis er fortykningen 24 timer etter fremstilling av malingen resp. tiksotroperingen. av dispersjonen skredet frem såvidt at de tilstrebede anvendelsestekniske fordeler allerede tydelig er tilstede og den til-stand, hvor det ikke mere finner sted vesentlig endring av reo-logien oppnås etter ca. 10 til 14 dager.
Ifølge oppfinnelsen sammensatte blandinger har den fordel at de tilstrebede anvendelsestekniske egenskaper liten dryppetendens, godt forløp og manglende tendens til "gardin-dannelse" - enten kan frembringes i sterkere grad enn uten inn-bygning av acetoacetatgrupper eller i samme grad som ved vanlige £landinger, imidlertid med mindre mengder av beskyttelseskolloider i dispersjonen og/eller metallchelat i det ferdige produkt.
Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av noen eksempler.
Eksempel 1.
I en 2 liters firehalset kolbe, som befinner seg i et varmebad og som er utrustet med rørverk, tilbakeløpskjøler.
dryppetrakt og termometer oppvarmes under omrøring et dispersjonsbad, bestående av
603j00 vektdeler vann,
18,00 vektdeler polyvinylalkohol med hydrolysegrad 88 mol% og en viskositet av en H%- ig vandig oppløsning ved 20°C på 18 cP,
0,9 vektdeler natrium-vinylsulfonat,
6,00 vektdeler natriumdodecylbenzensulfonat, 0,72 vektdeler NaH2P04.<2>H20,
1,67 vektdeler Na2HP01|. 12 H20,
1,5 vektdeler ammoniumperoksydisulfat og
60,00 vektdeler vinylacetat
idet polymerisasjonen kommer i gang. Når temperaturen er øket til 70°C begynnes det med tildosering av en blanding av 5^0 vektdeler vinylacetat og 18 vektdeler aceteddiksyreallylester. Den samlede tildoseringstid utgjør .ca. 3 timer.
Man oppvarmer etter avslutning av monomertilsetningen ennu 2 timer ved polymerisasjonstemperaturen (70°C) under fortsatt omrøring og avkjøler deretter blandingen.
Eksempel 2.
Det gåes frem på nøyaktig samme måte som omtalt i eksempel 1, imidlertid tilsettes intet aceteddiksyreallylester og vannmengden i dispersjonsbadet reduseres rundt 18 vektdeler til 585 vektdeler.
Eksempel 3.
I en apparatur slik den er omtalt i eksempel 1 oppvarmes til 70°C et dispersjonsbad, bestående av
607 vektdeler vann,
18 .vektdeler oleylpolyglykoleter med ca. 25 etylenoksydenheter,
0,2 vektdeler natrium-dodecylbenzensulfonat,
12 vektdeler hydroksyetylcellulose "med en gj ennomsnittlig polymerisasj onsgrad på ca. 400 (molvekt ca. 100.000),
1,5 vektdeler natriumacetat,
2,5 vektdeler ammoniumperoksydisulfat og
60 vektdeler av en monomerblanding, som ble uttatt av en blanding av
450 vektdeler vinylacetat,
150 vektdeler isononansyrevinylester og 12 vektdeler aceteddiksyreallylester
og ved denne temperatur tildoseres den resterende monomerblanding (552 vektdeler) i løpet av 3 timer. Etter tildoseringsavslutning blandes med 0,5 vektdeler ammoniumperoksydisulfat i 15 vektdeler vann og etteroppvarmes i 2 timer. Faststoffinnholdet ligger ved ca. 50%.
Eksempel 4.
Det gåes frem på nøyaktig samme måte som i eksempel 3, idet det imidlertid ikke tilsettes noe aceteddiksyreallylester og vannmengden i dispersjonsbadet reduseres rundt 12 vektdeler til 595 vektdeler.
Eksempel 5-
I en apparatur, slik den er omtalt i eksempel 1,
oppvarmes til 70°C et dispersjonsbad, bestående av
618 vektdeler vann,
l8 vektdeler nonylfenolpolyglykoleter med ca.
30 etylenoksydenheter,
1,5 vektdeler natriumacetat,
12 vektdeler hydroksyetylcellulose med en gjennom-snittlig polymerisasjonsgrad på ca. 400 (molekylvekt ca. 100.000), ■
2,5 vektdeler ammoniumperoksydisulfat og
10% (62 vektdeler) av monomerblandingen som består av 480 vektdeler vinylacetat, 120 vektdeler dibutylmaleinat og 18 vektdeler aceteddiksyreallylester og den resterende monomerblanding tildoseres i løpet av 3 timer. Etter tildoseringsavslutning blandes med
0,5 vektdeler ammoniumperoksydisulfat■i 15 vektdeler vann og etteroppvarmes i 2 timer. Faststoffinnholdet ligger ved ca.
50%.
Eksempel 6.
Det gåes frem på nøyaktig samme måte som omtalt i eksempel 5, idet det imidlertid ikke tilsettes aceteddiksyreallylester og vannmengden i dispersjonsbadet reduseres med 18 vektdeler til 600 vektdeler.
Eksempel 7-
I en apparatur, slik den omtales i eksempel 1, oppvarmes til 70°C et dispersjonsbad, bestående av
622 vektdeler vann,
18 vektdeler nonylfenolpolyglykoleter med ca.
30 etylenoksydenheter,
1,5 vektdeler natriumacetat,
12 vektdeler hydroksyetylcellulose med en gjennom-snittlig polymerisas j onsgrad på ca.
400 (molekylvekt ca. 100.000),
2,5 vektdeler ammoniumperoksydisulfat og
60 vektdeler av en monomerblanding som ble fremstillet av
396 vektdeler vinylacetat,
150 vektdeler versatic-10-syre-vinylester,
48 vektdeler butylakrylat,
18 vektdeler aceteddiksyreallylester og
6 vektdeler krotonsyre
og ved denne temperatur tildoseres i løpet av 3 timer den resterende monomerblanding (558 vektdeler). Etter tildoseringsavslutning blandes med 0,5 vektdeler ammoniumperoksydisulfat i 15 vektdeler vann og etteroppvarmes 2 timer.. Faststoffinnholdet ligger ved ca. 50%.
Eksempel 8.
Det gåes frem på nøyaktig samme måte som omtalt i eksempel 7, idet det imidlertid ved polymerisasjonen ikke med-anvendes aceteddiksyreallylester og vannmengden i dispersjonsbadet reduseres med 18 vektdeler til 604 vektdeler.
Eksempel 9-
I en apparatur, slik den er omtalt i eksempel 1, oppvarmes under omrøring et dispersjonsbad, bestående av
632 vektdeler vann,
l8 vektdeler polyvinylalkohol med hydrolysegrad 88 mol% og en viskositet av den 4%-ige vandige oppløsning ved 20°C på 18 cP, 0,9 vektdeler natrium-vinylsulfonat,
1,0 vektdeler natriumdodecylbenzensulfonat,
0,72 vektdeler NaH2P0[). 2 H20,
1,67 vektdeler Na2HP01| . 12 H20,
1,5 vektdeler ammoniumperoksydisulfat og
60 vektdeler av en monomerblanding, som var uttatt av en blanding av 300 vektdeler vinylacetat, 150 vektdeler 2-etyl-heksylakrylat, 150 vektdeler piva-linsyrevinylester og 18 vektdeler aceteddiksyreallylester,
idet polymerisasjonen kommer i gang* Når temperaturen er steget til 70°C begynnes det med tildosering av den resterende monomerblanding. Den samlede tildoseringstid utgjør ca. 3 timer.
Umiddelbart etter avslutning av monomertilsetningen tilsettes en oppløsning av 0,3 vektdeler ammoniumperoksydisulfat i 15 vektdeler vann. Man oppvarmer ved polymerisasjonstemperaturen (70°C) under fortsatt omrøring i 2 timer og avkjøler blandingen. Faststoffinnholdet, utgjør ca. 50%.
Eksempel 10.
På nøyaktig samme måte som omtalt i eksempel 9>gåes det frem idet det imidlertid ved polymerisasjonen ikke med-anvendes aceteddiksyreallylester og vannmengden i dispersjonsbadet reduseres med 18 vektdeler til 6l4 vektdeler.
Eksempel 11.
I en apparatur slik den er omtalt i eksempel 1 polymeriseres en dispersjon med monomer-sammensetning
50 vektdeler butylakrylat,
50 vektdeler metylmetakrylat,
3 vektdeler aceteddiksyreallylester og
1 vektdel metakrylsyre og et dispersjonsbad bestående av
106 vektdeler vann,
1 vektdel hydroksyetylcellulose, hvis 5%-ige vandige oppløsning ved 20°C har en Hoppler-viskositet på 80 - 119 cP,
0,4 vektdeler n-dodecylmerkaptan og
5,0 vektdeler nonylfenolpolyglykoleter med ca.
30 etylenoksydenheter ved polymeri-sasjon med et redox-system, bestående av
0,4 vektdeler ammoniumperoksydisulfat og
0,13 vektdeler natriumbisulfit.
Faststoffinnholdet utgjør ca. 51%-
Eksempel 12.
Det gåes frem på nøyaktig samme måte som omtalt i eksempel 11, idet det imidlertid ikke tilsettes aceteddiksyreallylester og vannmengden i dispersjonsbadet reduseres med 3 vektdeler til 103 vektdeler.
Eksempel 13-
I en apparatur, slik den er omtalt i eksempel 1, polymeriseres en dispersjon med monomersammensetning
75 vektdeler vinylacetat,
25 vektdeler isononansyrevinylester og
2 vektdeler 6-acetylacetato-etyl-krotonat og
et dispersjonsbad bestående av 105,5 vektdeler vann, 3 vektdeler oleylpolyglykoleter med ca. 25 etylenoksydenheter, 2 vektdeler hydroksyetylcellulose med en gj ennomsnittlig polymerisasj onsgrad på ca. 400 (molekylvekt ca. 100.000), 0,042 vektdeler natrium-dodecylbenzensulfonat og 0,25 vektdeler natriumacetat ved oppvarmning med 0,5 vektdeler ammoniumperoksydisulfat. Faststoffinnholdet utgjør ca. 50%.
Eksempel 14.
Det gåes frem på nøyaktig samme måte som omtalt i eksempel 135idet det imidlertid ikke tilsettes noe 6-acetylacetato-ety1-krotonat og vannmengden i dispersjonsbadet redu- . seres med 2 vektdeler til 10335vektdeler.
De i eksemplene 1 - 8, 13 og 14 omtalte dispersjoner tiksotroperes på følgende måte: Man fyller et (snevert, høyt) kar, i hvis midte det befinner seg en impellerrører få millimeter over karbunnen til ca. \ til 3/4 med dispersjonen som skal tiksotroperes, tilsetter en tilmålt mengde tungmetallchelat og starter deretter i 1 minutt røreren (ca. 1000 omdreininger pr. minutt). Deretter fjernes røreverket, karet lukkes og lagres ved værelsestemperatur (ca. 20 - 25°C). ' 24 timer etter tungmetallchelattilsetningen måles gelstyrken i en gel-tester (Boucher Electronic Jelly Tester fra Firma Stevens, London, Modell No. BJT 400; en beskrivelse av apparatet befinner seg i britisk patent nr. 1.051-276). Tiksotroperingen ble hver gang foretatt med 0,5 vekt%, -.ref erert til samlet vekt av dispersjonen "Tilcom AT 21" (alkanolamintitanat fra Firma Titanium Intermediates Ltd., London).
Sammenligningseksempel ikke ifølge oppfinnelsen.
I alle tilfeller lar gelstrukturen seg fjerne ved sterk skjærepåkjenning og ved etterfølgende henstand oppbygget gelstrukturen seg igjen sterkt i foregående gelstyrke.
De enkelte gelstyrker avhenger sterkt av sammen-setningen av dispersjonen samt av type og mengde av tungmetallchelat og er bare direkte sammenlignbare med hverandre ved like-artede dispersjoner. Viktig er bare den ved de kopolymert bundede acetoacetatgrupper oppnådde forbedring. Det gjelder også for de tiksotroperte dispersjonsmalinger.
Tiksotroperingen av dispersjonsmalingene ble gjennom-ført på følgende måte. Etter•følgende reseptur ble det fremstillet en maling:
2. Dispersjonen (ved 50% faststoffinnhold) 710,0 vektdeler som når pH-verdien ikke ligger over ca. 7, blandes med 2,0 vektdeler ammoniakk (25%-ig). Deretter tilsettes under omrøring langsomt en blanding av 3. butyldiglykolacetat og 10,0 vektdeler 1, 2-propy leriglykol 27,0 vektdeler.
De under punkt 1. angitte flytende, resp. oppløse-
lige bestanddeler med unntak av 1,2-propylenglykol haes i et rørekar i nevnte rekkefølge og deri dispergeres pigmentet i en dissolver. Deretter tilsettes 1,2-propylenglykol.
For fremstilling av de enkelte malinger blandes pigmentpastaen resp. tilsvarende mengde herav med de tilsvarende mengder av de hver gang ca. 1 dag gamle dispersjoner under en langsomtgående rører. Deretter tilsettes de under punkt 3-nevnte oppløsningsmidler og deretter blandes med tungmetallche-latene, idet ved tiksotroperingen av dispersjonen ble det over-
holdt de omtalte betingelser (ca. 1 minutt innrøring med en impellerrører ved ca. 1000 omdreininger pr. minutt).
Avhengigheten av den målte gelstyrke av typen og
mengden av tilsatt tungmetall viser tabell 2:
I alle tilfeller lar gelstrukturen seg fjerne ved sterke skjærepåkjenninger og ved etterfølgende lagring'oppbygget gelstrukturen seg igjen sterkt i den tidligere gelstyrke.
DET = dietanolamintitanat, TET = trietanolamin-titanat og Tilcom AT 21 = alkanolamintitanat, alle handelspro-dukter fra Firma Titanium Intermediates Ltd., London, som ble fremstillet av tetraisopropyltitanat ved omsetning med de tilsvarende alkanolaminer. Tallene angir gelstyrken, målt i Boucher Electronic Jelly Tester fra Firma Stevens, London, Modell No. BJT 400, i skaladeler.

Claims (6)

1. Tiksotrop blanding bestående av
a) en eller flere vandige kunststoffdispersjoner som inneholder et kopolymerisat av ot-g-umettede forbindelser, b) et hydroksylgruppeholdig beskyttelseskolloid, c) et tungmetallchelat og. d) eventuelt ytterligere for fremstilling av overtrekksmidler vanlige tilsetningsstoffer, karakterisert ved at kopolymerisatet av den vandige kunststoffdispersjon har acetoacetatgrupper i en mengde på 0,35 - 7 vekt%, referert til den samlede vekt av kopolymerisatet.
2. Tiksotrop blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at den vandige kunststoffdispersjon er et kopolymerisat av a) vinylestere, akrylsyre- eller metakrylsyreestere, aromatiske eller alifatiske ct-B-umettede hydrokarboner, vinylhalogenider, .umettede nitriler, diestere av maleinsyre eller fumarsyre, a-g-umettede karboksylsyrer, deres amider, maleinsyreanhydrid eller maleinsyre-monobutylester, som enten anvendes alene eller blandet med hverandre og b) acetoacetatgruppeholdige forbindelser i en mengde, at kopolymerisatet inneholder 1 til '3,5 vekt%, referert til den samlede vekt av acetoacetatgrupper.
3. Tiksotrop blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at den som hydroksylgruppeholdig beskyttelseskolloid inneholder hydroksyetylcellulose.
4. Tiksotrop blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at den som tungmetallchelat inneholder alkanolamintitanater eller -zirkonater, titanlaktater eller titanacetylacetonater.
5. Tiksotrop blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at acetoacetatgruppen i kopolymerisatet avleder seg fra aceteddiksyreallylester.
6. Tiksotrop blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at hvis blandingen inneholder mer enn 1 polymer, inneholder minst en av dem så mange acetoacetatgrupper at deres mengde utgjør 0,3 til 7 vekti referert til den samlede mengde av alle i blandingen inneholdte polymere.
NO771608A 1976-05-07 1977-05-06 Tiksotrop blanding. NO771608L (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
DE2620189A DE2620189C3 (de) 1976-05-07 1976-05-07 Thixotrope Mischung

Publications (1)

Publication Number Publication Date
NO771608L true NO771608L (no) 1977-11-08

Family

ID=5977297

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO771608A NO771608L (no) 1976-05-07 1977-05-06 Tiksotrop blanding.

Country Status (22)

Country Link
US (1) US4146516A (no)
JP (1) JPS6031207B2 (no)
AR (1) AR230068A1 (no)
AT (1) AT356774B (no)
AU (1) AU510096B2 (no)
BE (1) BE854417A (no)
BR (1) BR7702935A (no)
CA (1) CA1099422A (no)
CH (1) CH629842A5 (no)
DE (1) DE2620189C3 (no)
DK (1) DK199777A (no)
FI (1) FI63772C (no)
FR (1) FR2350385A1 (no)
GB (1) GB1524018A (no)
IE (1) IE45279B1 (no)
LU (1) LU77266A1 (no)
MX (1) MX145810A (no)
NL (1) NL7704791A (no)
NO (1) NO771608L (no)
PT (1) PT66525B (no)
SE (1) SE421707B (no)
ZA (1) ZA772690B (no)

Families Citing this family (12)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
GB1588521A (en) * 1977-02-08 1981-04-23 Manchem Ltd Metal complexes
DE2842719A1 (de) 1978-09-30 1980-04-10 Basf Ag Verfahren zur herstellung von waessrigen polyacrylat-dispersionen mit verbessertem fliessverhalten
JPS5632576A (en) * 1979-08-27 1981-04-02 Sumitomo Chem Co Ltd Thixotropic composition
DE3485591D1 (de) * 1983-11-02 1992-04-23 Ici Plc Mit deckel versehener beschichtungsfarbenbehaelter, eine waessrige feste beschichtungsfarbe enthaltend.
JP2639535B2 (ja) * 1986-09-24 1997-08-13 アクゾ・ナームローゼ・フェンノートシャップ 水性のコーティング組成物
US5270374A (en) * 1988-05-26 1993-12-14 Ratliff Glenn O Water-based shielding compositions for locally protecting metal surfaces during heat treatment thereof
US5110854A (en) * 1988-05-26 1992-05-05 Ratliff Glenn O Water-based shielding compositions for locally protecting metal surfaces during heat treatment thereof
US5746819A (en) * 1995-11-14 1998-05-05 Scm Chemicals, Inc. High solids anatase TiO2 slurries
US6197104B1 (en) 1998-05-04 2001-03-06 Millennium Inorganic Chemicals, Inc. Very high solids TiO2 slurries
GR1003086B (el) * 1998-06-01 1999-03-08 Συνθεσεις στεγανωτικων και σφραγιστικων υδατικης βασεως και μεθοδοι παραγωγης και εφαρμογης των
DE10207925A1 (de) * 2002-02-23 2003-09-04 Celanese Emulsions Gmbh Wässrige Beschichtungszusammensetzungen, Verfahren zu deren Herstellung, sowie deren Verwendung, insbesondere zur Herstellung von thixotropen Beschichtungszusammensetzungen
KR102558006B1 (ko) * 2017-11-01 2023-07-20 삼성전자주식회사 탄소계 나노복합체, 이를 포함하는 전극 및 리튬 공기 전지

Family Cites Families (6)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US2933475A (en) * 1955-09-20 1960-04-19 Du Pont Chelates and methods of making the same
NL249914A (no) 1959-04-02
CH396271A (fr) * 1960-05-20 1965-07-31 Lewis Berger & Sons Limited Emulsion thixotropique
DE1495706A1 (de) 1963-01-11 1969-05-08 Hoechst Ag Verfahren zur Herstellung von vernetzten Polymerisaten
GB1101427A (en) * 1963-12-02 1968-01-31 Ici Ltd Thixotropic polymer dispersions
GB1362054A (en) 1971-10-28 1974-07-30 British Titan Ltd Aqueous emulsion paints

Also Published As

Publication number Publication date
PT66525B (en) 1979-01-22
NL7704791A (nl) 1977-11-09
CH629842A5 (de) 1982-05-14
SE7705275L (sv) 1977-11-08
DE2620189C3 (de) 1980-06-12
SE421707B (sv) 1982-01-25
AR230068A1 (es) 1984-02-29
IE45279B1 (en) 1982-07-28
MX145810A (es) 1982-04-05
FI63772C (fi) 1983-08-10
GB1524018A (en) 1978-09-06
AU2493877A (en) 1978-11-09
LU77266A1 (no) 1977-12-13
BE854417A (fr) 1977-11-09
AT356774B (de) 1980-05-27
CA1099422A (en) 1981-04-14
DE2620189B2 (de) 1979-10-04
FR2350385A1 (fr) 1977-12-02
JPS52136242A (en) 1977-11-14
PT66525A (en) 1977-06-01
FI771423A (no) 1977-11-08
DE2620189A1 (de) 1977-11-17
ZA772690B (en) 1978-04-26
AU510096B2 (en) 1980-06-05
DK199777A (da) 1977-11-08
FR2350385B1 (no) 1984-01-13
BR7702935A (pt) 1977-11-29
FI63772B (fi) 1983-04-29
JPS6031207B2 (ja) 1985-07-20
ATA318877A (de) 1979-10-15
IE45279L (en) 1977-11-07
US4146516A (en) 1979-03-27

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US4421889A (en) Aqueous dispersion paints and process for making the same
NO771608L (no) Tiksotrop blanding.
CA1068029A (en) Aqueous dispersions paints of unsaturated acetoacetate copolymers
EP2017313B1 (de) Beschichtungsmittel mit hoher Bewitterungsbeständigkeit, Verfahren zu deren Herstellung und deren Verwendung
DE3803450A1 (de) Emissionsarme dispersionsfarben, anstrichmittel und kunststoffdispersionsputze sowie verfahren zu ihrer herstellung
CA1206665A (en) Process for the preparation of a polymer dispersion
SE425913B (sv) Forfarande for framstellning av blockfasta beleggningar innehallande ett emulsionspolymerisat framstellt som skyddskolloid i nervaro av nedbruten sterkelse
CN103509303A (zh) 具有改进的耐湿洗性且具有一种或多种含硅化合物的乳液聚合物
JPS6048529B2 (ja) 合成樹脂分散物の製法
NO146640B (no) Vandige plastdispersjoner som er egnet til fremstilling av malinger eller farger med hoey vaatklebing
US20050020744A1 (en) Coating composition and process for its preparation
DE10207925A1 (de) Wässrige Beschichtungszusammensetzungen, Verfahren zu deren Herstellung, sowie deren Verwendung, insbesondere zur Herstellung von thixotropen Beschichtungszusammensetzungen
CA3160359A1 (en) Wood coating formulation
NO146868B (no) Vandige plastdispersjoner som egner seg for dispersjonsmalinger eller farver med hoey vaatklebning
JPH028271A (ja) 耐溶剤性の優れた紙加工用組成物の製造方法
DE1811247B2 (de) Waessrige polierzubereitung
US4089829A (en) Process for the manufacture of plastics dispersions
EP3935093A1 (en) Aqueous copolymer dispersions and their use in coating compositions
NO146750B (no) Fremgangsmaate til fremstilling av polymerdispersjoner som danner basis for lateksmaling med hoey vaatfesteevne, og lateksmaling som inneholder en slik dispersjon
DE1905721A1 (de) Eingedickte waessrige Latices und Verfahren zu deren Herstellung
DE2333417B2 (de) Verfahren zur Herstellung von Bindemitteln für wässerige Dispersionsanstrichstoffe