NO754410L

NO754410L -

Info

Publication number: NO754410L
Application number: NO754410A
Authority: NO
Inventors: A L Morehouse; R C Malzahn
Original assignee: Grain Processing Corp
Priority date: 1975-01-02
Filing date: 1975-12-29
Publication date: 1976-07-05
Also published as: FR2296373A1; AU8786675A; IT1052098B; GB1507880A; US3966971A; BE837267A; NL7515245A; ATA1676A; IL48731A0; IN140979B; IL48731A; AT352510B; JPS51125300A; DE2600060A1; SE7514773L; FR2296373B1; ZA758014B; ES444011A1

Description

Oppfinnelsen vedrører separering av protein fra vegetabilske materialer.

Den effektive separering av protein fra slike kilder som soyabønner, bomullsfrø, jordnøtter, sesamfrø og annet er ønskelig på grunn av den høye næringsverdi i proteinene. Det er visse ulemper forbundet med anvendelse av sterkt alkaliske eller sterkt sure betingelser for ekstrahering av proteiner som skal anvendes i matvarer. således er det for sterkt alkaliske ekstraheringsbetingelser en tendens til uønsket farvedannelse. Ved sterkt sure ekstraheringsbetingelser er det problem med for sterk saltdannelse når syren til slutt nøytraliseres. På den annen side, ved mildt sure ekstraheringsbetingelser er effektiviteten av proteinekstraheringen vanligvis meget dårlig på grunn av at den isoelektriske pH-verdi til de fleste oljefrøproteiner ligger i området 3 til 6.

Det er et hovedformål ved oppfinnelsen å tilveiebringe en fremgangsmåte for effektiv separering av protein fra

. vegetabilske kilder.

Det er et videre formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en fremgangsmåte for ekstrahering av proteiner fra vegetabilske kilder som har god løselighet og klarhet når de anvendes i matvareprodukter med pH-verdi i området 3-5, så som leskedrikker, både naturlig frukt- og grønnsak-juice, drikke-varer med imitert fruktsmak og såkaldte "soft-drinks" som er syrlige av natur.

Det er videre et formål ved oppfinnelsen å tilveiebringe en fremgangsmåte for ekstrahering av proteiner fra vegetabilske kilder som, når de anvendes i syrlige matvarer, ikke medfører uønsket astringens, beleggningseffekt eller ubehagelig ettersmak.

I henhold til oppfinnelsen utsettes et partikkel-formet vegetabilsk proteinholdig materiale, f.eks. soyabønne flak eller -mel, for en isoelektrisk vasking, f.eks. ved suspendering av materialet i vann som inneholder tilstrekkelig syre til å opprettholde pH-verdien ved tilnærmet den isoelektriske pH-verdi for det spesielle vegetabilske proteinholdige materiale som anvendes. Betegnelsen "isoelektrisk vasking" refererer i denne søknad til anvendelse av en vasking med vann ved pH-verdien for minste proteinløselighet for det råproteinholdige materiale som behandles. Dette vasketrinn ekstraherer uønskede farvlegemer, karbohydrater og bare en meget liten del av proteinet fra det vegetabilske materiale.

Etter den isoelektriske vask resuspenderes det vegetabilske proteinholdige materiale i friskt vann, og dets pH-verdi justeres til en verdi mellom 2 og 6, fortrinnsvis mellom 3 og 5, med egnet syre eller base. Eksempelvis kan saltsyre, svovelsyre, sitronsyre, eddiksyre, melkesyre, natriumhydroksyd, kaliumhydroksyd, kalsiumhydroksyd og liknende anvendes for pH-justering. Naturligvis, hvis pH-verdien til det resuspenderte protein allerede er i det ønskede område, er det ikke nødvendig med noen ytterligere justering av pH-verdien. vanligvis anvendes tilstrekkelig vann i dette trinn til å tilveiebringe et faststoffnivå på mellom ca. 5 og 15%, selv om mer eller mindre vann kan anvendes om så ønskes. En mengde av syrefytase tilsettes til oppslemmingen, og blandingen digereres med eller uten agitering ved en temperatur i området fra ca. 30 til 70°G, fortrinnsvis 45 til 55°C, i et tidsrom som er tilstrekkelig til å hydrolysere en hoveddel av den fytinsyre som er tilstede i råproteinet. Mengden av syrefytase som anvendes ligger generelt i området fra 500 til 5.000 enheter per 454 g proteinmateriale.Hydrolysen av fytinsyre følges av frigjøring av fritt fosfor

som ortofosfat og ansees i alt vesentlig fullført når nivået av fritt fosfor, bestemt ved Fiske-Subbarow-metoden (Fiske, C. B..,

og Subbarow, Y.: The Colorimetric Determination of Phosphorus, J. Biol■ Chem., 66, 375 (1925)) når et maksimum. Digereringstiden er avhengig av temperaturen, pH-verdien og nivået av fytase som anvendes, og også av det spesielle proteinmateriale som ekstraheres. Generelt er digereringstider på mellom ca. 4 og 24 timer tilfredsstillende.

Etter at digereringen av det proteinholdige materiale og syrefytasen er ferdig, separeres den flytende del av digereringsblandingen, som inneholder det løseliggjorte protein, fra den uløselige rest. Dette kan utføres ved sentrifugering eller filtrering eller en kombinasjon av disse metoder. I den hensikt å få maksimal utvinning av det løselige protein bør den uløselige rest vaskes med friskt vann og vaskevannet tilsettes til den flytende ekstrakt. Den flytende ekstrakts pH-verdi må på dette tidspunkt justeres til den verdi som ønskes i sluttproduktet. For justering av pH-verdien kan slike syrer som saltsyre, svovelsyre, fosforsyre og sitronsyre, og slike baser som natriumhydroksyd, kalsiumhydroksyd, kaliumhydroksyd og natriumkarbonat anvendes. Deretter kan den flytende ekstrakt konsentreres under re-dusert trykk og underkastes tørkeoperasjoner, f.eks. forstøv-ningstørkning eller frysetørkning, slik at man få tørt, fast protein.

Når blandingen av enzymer og raprotein er blitt digerert i et passende tidsrom, kan hele digereringsblandingen om ønskes oppvarmes til forhøyet temperatur og holdes der i en viss tid for inaktivering av eventuelt resterende enzym i digereringsblandingen. Temperaturer på 80-l00°Ci 10-30 minutter er vanligvis tilfredsstillende for enzyminaktivering. Disse betingelser er ikke kritiske, og andre kombinasjoner av temperatur og tid kan anvendes.for enzyminaktivering. Oppvarmning for inaktivering av resterende enzymer kan gjøres enten før separeringen av faststoff og væske eller etter separeringen av disse.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er anvend-r elig for separering av protein fra en lang rekke vegetabilske kilder, f.eks. soyabønner, jordnøtter, bomullsfrø, sesamfrø, solsikkefrø, rapsfrø<p>g liknende. Det foretrekkes generelt å anvende avfettet flak eller mel, selv om helfett-oljefrømel kan anvendes om så ønskes.

I henhold til en foretrukken, men eventuell utførelses-form av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen behandles det vegetabilske proteinholdige materiale med et proteolytisk enzym. Behandling med protease-enzymet kan utføres etter syrefytase-behandlingen eller samtidig med denne ved tilsetning av en protease sammen med fytasen og ved å tillate begge enzymer å virke samtidig.. De proteaser som har vist seg mest tilfredsstillende for anvendesle ved denne foretrukne utførelses form av oppfinnelsen, refereres til som syrefungal-proteaser som oppviser proteolytisk aktivitet i pH-området 2-5. Slike syrefungale proteaser og fremstilling av dem er velkjente på området, og syrefungale proteaser er kommersielt tilgjengelige. Eksempelvis er to egnede kommersielle proteaser Miles Acid Fungal- Protease og Wallerstein Acid Fungal Protease. Foretrukne fungale proteaser er slike som stammer fra Aspergillus niger. Nivået av protease som anvendes, kan variere i avhengighet av det proteinholdige materiale, enzym-etz potens og bruksbetingelser. Vanligvis anvendes den på et nivå som vil tilveiebringe bare delvis proteolytisk nedbrytning av det vegetabilske protein under digereringsperioden. Siden det ikke er funnet noen kjemisk eller fysikalsk metode for måling av graden av proteolyse, bestemmes den ønskede mengde av prote-asebehandling vanligvis ved vurdering smak og lukt av hydrolysatet. Når proteolysegraden er meget liten, bevarer protein-ekstrakten noe av den uønskede astrigens og belegningseffekt som den ubehandlede prøve har. Når proteolysen utføres for langt, blir, hydrolysatet stadig mer bittert og antar en karakteristisk smak og lukt av hydrolysert protein.

Selv om proteolyseområdet som antas å ha akseptable smaksegenskaper varierer sterkt, er det funnet at produkter som har mellom 40 og 85%TCA (trikloreddiksyre)-løselig protein

(N x 6,25) foretrekkes fremfor produkter som oppviser mindre enn 40 eller mer enn 85% TCA-løselig protein.

Løseligheten av proteinet i vandig TCA er en metode som kan anvendes for å fastslå graden av proteolytisk nedbrytning i de produkter som fremstilles ved fremgangsmåten i henhold til foreliggende oppfinnelse. Denne metode er basert på det faktum at intakt uhydrolysert protein er sterkt uløselig i 10-15% vandig TCA, men løseligheten øker gradvis under proteolyse til 100%. Følgende fremgangsmåte var basert på en metode for bestemmelse av protein som er utviklet av Hoch og Vallie, Analytical Chemistry, 25, (1953) .

5 ml proteinholdig ekstrakt inneholdende tilnærmet 0,200 g prøve blandes med 10 ml TCA i et lite sentrifugerør. Røret oppvarmes til 80°C i 2 minutter og får avkjøle seg ved rom-temperatur i 6 timer og sentrifugeres. Den klare, overstående væske analyseres med hensyn på nitrogen, og det totale TCA-løselige nitrogen sammenliknes med det totale nitrogen i den opprinnelige 5 ml prøve for beregning av prosent løselig i TCA.

Den syrefytase som anvendes i overensstemmelse med oppfinnelsen, måles aktivt i enheter hvor 1 enhet er den mengde enzym som frigjør et mg fosfor som ortofosfat fra natriumfytat i løpet av 1 time ved pH 2 og ved 37°C. Fosfor måles kolori-metrisk under anvendelse av Fiske-Subbarow-metoden. Fremstil-lingen av syrefytase som er regnet for anvendelse i forbindelse med oppfinnelsen, er kjent og beskrevet, f.eks. i US patentskrift 3. 297.548, som herved er inkludert. En spesielt egnet syrefytase for foreliggende oppfinnelses formål er syrefytase produsert av Aspergillus niger NRRL 3135.

Følgende eksempler illustrerer ytterligere fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen og fordelene ved en.

EKSEMPEL 1

400 g' hvite soyaflak inneholdende 94% tørrstoff og 54,5% protein ble rørt inn i 6 liter springvann hvis pH-verdi ble justert kontinuerlig til 4,5 med saltsyre. Etter en halv times røring ved pH 4,5 ble flakene separert ved sentrifugering og resten vasket med vann én gang. Den overstående væske, også betegnet som den isoelektriske vask, ble undersøkt med hensyn på faststoff og protein og ble slått vekk. Analyse av den isoelektriske vask basert på 100 g av de opprinnelige soyaflak er vist

i tabell i.

Resten, inneholdende 262 g faststoff, fra den isoelektriske vask ble så delt i 4 like deler, idet hver representerte 100 g av de opprinnelige soyaflak. Hver av de 4 alikvoter ble så suspendert i 1 liten vann ved pH 2,8. Til én alikvot ble det tilsatt 0,1 g syrefytase produsert fra Aspergillus niger NRRL 3135 og med en aktivitet på 6.000 enheter/g. Til en annen alikvot ble det tilsatt 0,1 g Wallerstein Company Acid Fungal Protease. Til en tredje alikvot ble det tilsatt både syrefytase og protease i like mengder. Alle 4 alikvoter ble så omrørt ved 50°C i 10 timer- Deretter ble hver suspensjon oppvarmet til 95°C i 10 minutter slik at de gjenværende enzymer ble drept, hvoretter hver suspensjon ble sentrifugert og den uløselige rest vasket én gang med vann. Analyse av den syrlige ekstrakt og sure rest for hver prøve er vist i tabell II.

Ovenstående resultater viser at de to prøver som ble behandlet med fytase, hadde over 3 ganger så meget protein i syreekstrakten som kontrollprøven hadde.

Hver av de 4 syreoppslemminger ble analysert med hensyn på fritt fosfor periodisk i løpet av den 10 timer lange digereringsperiode. Resultatene i tabell III viser at prøvene som ble behandlet med fytase, hurtig økte med hensyn til fritt fosfor mens de andre prøver forble konstrante.

EKSEMPEL 2

400 g hvite soyaflak ble dispergert i 6 liter springvann (25°c) under tilsetning av 5n saltsyre samtidig for opprettholdelse av pH-verdien på 4,5. Oppslemmingen ble omrørt i 20 minutter, sentrifugert og flakene vasket ved resuspendering i vann ved pH 4,5 og fornyet sentrifugering.

De vaskede flak ble resuspendert i 4 liter vann og justert til pH 3,0 med saltsyre. Fytase. (6.000 enheter/g),

0,2 g, og Miles Acid Fungal Protease, 0,4 g, ble tilsatt og oppslemmingen omrørt i 20 timer ved 50°C. pH-verdien var etter digereringen 3,6. Hele oppslemmingen ble oppvarmet til 95°C i 20 minutter, avkjølt og justert til pH 3,9 med natriumhydroksyd. Oppslemmingen ble sentrifugert og resten vasket én gang med vann. De kombinert ekstrakter ble konsentrert under vakuum til 2 liter og tørket i en frysetørke. Produktet var et hvitt pulver som ved analyse ga 83% protein og oppløste seg fullstendig i vann ved konsentrasjoner av opp til 10% faststoff til en klar, lett halvfarvet løsning. Smaken var mildt syrlig med en følelse i munnen som var markert bedre enn liknende prøver av soyaprotein som ikke hadde fått kombinasjonen av fytase og syreprotease.

EKSEMPEL 3

Dette eksempel illustrerer anvendelsen av syrefytase og syirefungal protease for oppnåelse av øket utbytte av syre-løselig protein fra hele, helfett-soyabønner.

200 g hele soyabønner (38% protein) ble tilsatt lang-somt til 1000 ml vann som inneholdt 12 ml 5n saltsyre,.holdt ved en temperatur på 95-lOO°c. Suspensjonen ble holdt ved 95°C i 10 minutter og ble deretter malt i en WaringBlender i 5 minutter. Oppslemmingen hadde en pH-verdi på 4,5, som er det isoelektriske punkt for soyaprotein. Oppslemmingen ble sentrifugert, faststoffet vasket én gang og resuspendert i 1200 ml vann. Salsyre ble tilsatt for justering av pH-verdien til 3,2, og oppslemmingen ble oppdelt i 2 like deler. Del A forble ubehandlet for å tjene som kontrollprøve. Del B ble behandlet med 0,2 g av det fytasepreparat som er beskrevet i eksempel 1, pluss 0,2 g Miles Acid Fungal Protease.

Etter digerering ved 50°C i 5 timer ble en alikvot av hver prøve filtrert og filtratet undersøkt med hensyn på faststoff og protein. Resultatene som er oppsummert i følgende tabeller, viser at den prøve som ble behandlet med fytase og protease inneholdt ca. 4 ganger så meget protein som den ubehandlede prøve.

EKSEMPEL 4

x)

2400 g LCP (Liquid Cyclone Prpcess) bomullsfrømel ble dispergert i 24 liter varmt springvann (35-40°C) under samtidig tilsetning av 5n saltsyre for opprettholdelse av pH-verdien på 4,0. Blandingen ble omrørt i 30 minutter og sentrifugert. Melet ble resuspendert i 12 liter springvann og saltsyre tilsatt til pH 3,5. lg fytase (6.000 enheter/g) og 1,0 g syrefungal-protease (Miles AFP) ble tilsatt og blandingen omrørt ved 50°C

i 10 timer. Den endelige pH-verdi var 3,8.

Digereringsblandingen ble filtrert på enBiichnér-trakt, vasket e* n gang og filtratet oppvarmet til 95 oC i 10 minutter. Ekstrakten ble inndampet under vakuum til tilnærmet en fjerdedel av sitt volum og frysetørket til et hvitt pulver som ved analyse viste 85% protein. Produktet var fullstendig løselig i vann og forskjellige syrlige leskedrikker og hadde en mild, akseptabel aroma uten noen uheldig "belegningseffekt".

EKSEMPEL 5

200 g LCP bomullsfrømel ble dispergert i 5 liter springvann ved 30°C med saltsyre tilsatt for regulering av pH til 4,0, som er det tilnærmede isoelektriske punkt for bomullsfrøprotein. Etter omrøring i 15 minutter ble melet separert ved sentrifugering og resuspendert i vann. Saltsyre ble tilsatt til pH 3,2 og oppslemmingen delt i 3 deler. De tre prøver ble om-rørt i et vannbad av 50°C og behandlet med (1) kontrollprøve,

(2) 0,1 g Miles AFP og (3) 0,1 g Miles AFP + 0,05 g fytase

(6000 enheter/g). Etter 8 timers digerering ble hele oppslemmingen oppvarmet til 90°C i 10 minutter, avkjølt og sentrufugert. Syreekstraktene ble konsentrert under vakuum, analysert med hensyn på faststoff og protein og frysetørket. Følgende resultater

x)

Denne Liquid Cyclone Process er en kjent prosess som er utviklet ved Southern Regional ResearchLaboratories,USDA,

for fjerning av "Gossypol" pigment-kjertler fra bomullsfrømel.

ble oppnådd:

Resultatene fra dette forsøk viser at et protein-utbytte på 26% ble oppnådd ved syreekstraksjon alene, 37% med syrefungal protease alene og 60% med en kombinasjon av fytase og protease.

EKSEMPEL 6

Sesamfrø bie knust og oljen ekstrahert ved gjentatt vasking med varm heksan. 400 g av det avfettede sesammel ble suspendert i 4 liter springvann (40°C) pluss 5n saltsyre for oppnåelse av pH 4,8. Blandingen ble omrørt i 20 minutter, sentrifugert og faststoffet vasket én gang. Det ble tatt prøver av den overstående væske og resten slått vekk. Det vaskede faststoff ble resuspendert i 2 liter vann<p>g surgjort til pH 3,2 med saltsyre.Oppslemmingen ble så delt i 4 like deler, idet hver del representerte 100 g av det opprinnelige mel. Prøvene ble behandlet med det fytasepreparat som er beskrevet i eksempel 1 og" Miles Acid Fungal Protease som vist nedenunder, i 12 timer ved 50°C. Ved utløpet av 12 timer var konsentrasjonen av fritt fosfor i hver av de 4 prøver som følger:

1. Kontrollprøve 50^ug P/ml

2.Fytase 1300

3. Acid Fungal Protease (AFP) 60

4. Fytase&AFP 1200

Ved utløpet av 12 timer ble prøvene oppvarmet til 90-95°C i 15 minutter, avkjølt, sentrifugert og faststoffet vasket én gang. Syreekstraktene med det høyeste proteininnhold ble inndampet og tørket i en frysetørke.

Resultatene fra dette forsøk er inntatt i nedenstående tabell og viser at fytase øket proteinutbyttet i en syre-ekstrakt av sesammel med en faktor på 4. Det frysetørkede pro-dukt fra fytase- eller fytase/proteasebehandlingen av sesammel var et lysebrunt pulver som ved analyse viste 83% protein.

EKSEMPEL 7

Fremgangsmåten med hensyn til å håndtere rapsfrø var forskjellig fra de tidligere eksempler på grunn av behoved for fjerning av toksiske bestanddeler fra rapsfrøene. Detoksifiser-ing ble utført ved å neddyppe de hele rapsfrø i kokende vann i 2 minutter, fulgt av styrting ned i fortynnet syre for ekstrahering av det toksiske materiale. Rapsfrøene ble så tørket, knust og ekstrahert med heksan. I dette tilfelle tjente syre-styrtningstrinnet før avfetting samme hensikt som den isoelektriske vask som utføres på de andre materialer etter avfetting. 3 prøver å 50 g av det avfettede rapsfrømel ble suspendert i vann ved pH 2,8 og digerert med enzymer på samme måte som beskrevet i eksempel 6. Etter digerering ble ekstraktene separert og utvunnet som tidligere.

Resultatene som er vist i nedenstående tabell, viser at behandling av rapsfrø med fytase økte utbyttet av protein med en faktor på 2.

EKSEMPEL 8

Dette eksempel viser hvorledes proteolysegraden i produkter som fremstilles i henhold til oppfinnelsen er beslektet med smak.

3 prøver av 100 g av bomullsfrømel ble dispergert i vann ved pH 5, blandet 15 minutter og sentrifugert. Den overstående væske ble slått vekk og resten redispergert i 1 liter friskt vann og justert til pH 3,8 med saltsyre. Hver prøve ble behandlet med henholdsvis 0,04% fytase (18,000 enheter/g) og 0, 0,2% og 0,5% Milezyme Acid Fungal Protease. Etter degerering ved 50°C i 15 timer ble prøvene oppvarmet til 90°C i 10 minutter, sentrifugert og ekstraktene frysetørket. En fjerde prøve ble laget ved alkalisk ekstrahering av bomullsfrømel og isoelektrisk utfelling av proteinet ved pH 5. Løseligheten til prøvene i TCA og relative smakskarakteristika er gjengitt i følgende tabell:

Oppfinnelsen tilveiebringer et praktisk hjelpemiddel for økning av effektiviteten av proteinekstrahering under sure betingelser for mange oljefrøproteiner og forbedrer derved muligheten for nyttiggjørelse av flere vegetabilske proteiner i nær-ingsmidler' for mennesker. De proteinprodukter som oppnåes ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen, er meget bedre enn den som er kjent fra teknikkens stand med hensyn til løselighet, klarhet og smak under mildt sure betingelser, dvs. pH 3-5, og er derfor potensielt nyttige for proteinforsterkning av sure leskedrikker og matvarer.

Anvendelsen av en syrefytase for å forenkle ekstra-heringen av vegetabilsk protein er også fordelaktig ved et at den reduserer mengden av syre som er nødvendig for å solubilisere proteinet, hvilket betyr at det dannes mindre salt når ekstrakten nøytraliseres. F.eks. kan soyaprotein lett ekstraheres ved pH 3,5 når det behandles med fytase, men må surgjøres til pH 2 for oppnåelse av en sammenliknbar proteinekstrahering uten fytase.

En annen fordel ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er at de sure betingelser som anvendes når fytase og protease anvendes sammen, reduserer muligheten for mikrobiell kontaminering, hvilket er et alvorlig problem ved nøytrale eller lett alkaliske ekstraksjonsprosesser. Probelemet med uønsket farvedannelse under alkaliske betingelser reduseres også ved ekstrahering under sure betingelser.

En annen fordel ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er at den tilveiebringer et praktisk hjelpemiddel for fjerning av fytinsyre fra vegetabilske proteiner som anvendes i matvareprodukter. Fytinsyren danner komplekser med protein og reduserer proteinets løselighet. Det er sannsynligvis innvirk-ningen av fytasen og fytinsyren, nedbrytning av denne til ino-sitol og ortofosfat som på sin side bryter opp fytinsyre/protein-kpmplekset og gjør det mulig å ekstrahere proteinet. Det finnes noen rapporter i litteraturen som antyder at noen proteiner kan nyttiggjøres mer effektivt for mat etter at fytinsyre/protein-komplekset er brutt opp. Det er også kjent at fytinsyre er uøn-sket i visse dietter på grunn av at den binder kalsium, sink,

jern og andre essensielle mineraler og derved forårsaker kost-holdsmangler. Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen tilveiebringer en enkel metode for fjerning av fytinsyre fra vegetabilske proteinprodukter og reduserer derved kostholdsproblemer som forårsakes av fytinsyre.

De modifikasjoner og ekvivalenter som faller innen oppfinnelsens ramme er ment å være del av denne.

Claims

1. Fremgangsmåte for utvinning av protein fra et vegetabilsk materiale, karakterisert ved å vaske et vegetabilsk proteinholdig materiale med vann som holdes ved en pH-verdi for minste proteinløselighet, å utsette det vaskede vegetabilske proteinholdige materiale for digerering i vann ved en pH-verdi på fra ca. 2 til 6 i nærvær av syrefytase, og å separere en flytende ekstrakt som inneholder løselig protein fra den uløselige digereringsrest.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det vaskede vegetabilske proteinholdige materiale utsettes for digerering med en syrefungal protease.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at digereringen utføres ved.en pH-verdi på ca. 3 til 5.

4.F remgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at før en flytende ekstrakt som inneholder løselig protein separeres fra den uløselige digereringsrest, oppvarmes hele digereringsblandingen til en temperatur som er tilstrekkelig til å inriaktivere enzymene som er tilstede.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at etter separering av den flytende ekstrakt som inneholder løselig protein fra den uløselige digereringsrest, oppvarmes den flytende- ekstrakt til en temperatur som er tilstrekkelig til å inriaktivere enzymer som er tilstede.