NO752052L - - Google Patents

Description

Ved fremstilling av masse for fremstilling av papir og lignende, og også for fremstilling av andre pro-dukter, av trefliser, har man funnet det økonomisk mulig å

ta hele trær og hugge dem opp til flis på stedet. Av de problemer som har vært forbundet med kommersielt utstyr for dette formål, skal det her. eksempelvis vises.til U.S. patent, nr. 3.661.333, kan nevnes den store størrelsen utstyret nødvendigvis må få,, hvilket også gjelder for tilhørende kjøretøy, og. de lange stopptider som for det meste skyldes fastklemminger i innføringsmekanismen. Ved de tidligere kjente innretninger løftes hele treet over på en transport-kjede som mater treet frem til matevalser, hvorfra treet går inn i en flishugger. Store tregrener vil ofte resultere i fastklemminger i matemekanismen, og fastklemming skjer også som følge av rester som fanges opp i transportørmekanis-men. Fastklemminger i matemekanismen krever vanligvis at betjeningen må fjerne det fastklemte materiale' for hånden, hvilket er meget tidskrevende og derfor fører til en til-svarende reduksjon i de økonomiske fordeler som slik flis-hugging på stedet har.

Foreliggende oppfinnelse tar sikte på å tilveiebringe en matemekanisme som i vesentlig grad reduserer stopptidene for flishuggeren og man tar dessuten sikte på å tilveiebringe et utstyr som er lettere i vekt og mindre plass-krevende og som heller ikke krever så store bommekanismer for å bringe trærne på plass for hugging. Benyttes den sam-

me bomstørrelse som ved tidligere utstyr, så behøver man ikke den ellers vanlige hælplate og manipuleringsevnen økes. I samsvar med oppfinnelsen eliminerer man således transportør-

beltet og det benyttes en spesiell trakt for å redusere fasthenginger. Trakten avbøyer tregrenene slik at de kan gripes av matevalsene og mates frem til huggeren. Fortrinnsvis er trakten roterbar og kan spesielt ha tenner på sin innerflate.. Hvis en stor gren eller lignende klemmer seg fast i mateåpningen, vil automatisk trakten settes i dreiebevegelse og hindringen vil da skjæres av og/eller vris slik at man ikke hindrer innmatingen mellom matevalsene.

Ifølge oppfinnelsen er matevalsene bevegbare mot og fra hverandre og presses mot hverandre ved hjelp av en gripesylinder. Valsesettet kan beveges i forhold til traktåpningen ved hjelp av en flytende sylinder som også utøver en viss kraft. Matevalsene er således frittflytende og vil innta den ønskede orientering i bevegelsesplanet med hensyn til traktåpningen, slik at utstyret kan oppta ulike størrel-ser og stillingsplaserte trær.

Da transportøren er utelatt, behøver man ikke lenger en stor bom for å løfte trærne, og isteden kan man benytte en mindre bom-montert gripeanordning eller lignende som bare behøver å trekke det felte tre frem til utstyret, idet bare selve stammedelen behøver å løftes inn i traktåpningen, da resten av treet hviler mot marken. For å hindre fastklemminger og lignende i selve huggeren, gjør man fordelaktig traktåpningen litt mindre enn huggeråpningen..

Da transportørmekanismen er utelatt, og da bommen kan reduseres sterkt i størrelse, oppnår man et utstyr som er mindre enn tidligere og som har de fordeler slikt utstyr byr på, såsom bedre manøvrerbarhet for utstyret, slik at dette kan plaseres i en mer fordelaktig stilling, man trenger ikke lenger noen spesiell transporttillatelse for transport av utstyret på vei, man får reduserte konstruksjonsomkost-ninger, redusert brennstoff-forbruk, og man kan også nøye seg med ferre deler, med tilhørende mindre vedlikehold.

Oppfinnelsen skal beskrives under henvisning til

tegningene, hvor:

Fig. 1 viser et sideriss av en hugger ifølge oppfinnelsen,

fig. 2a viser et sideriss av matemekanismen i

vanlig stilling,

fig. 2b viser et grunnriss av matemekanismen i fig. 2a,

fig. 3a viser et frontriss av trakten,

fig. 3b viser et utsnitt av trakten med dens tenner,

fig. 4 viser delene for en skjæretann i trakten, fig. 5 viser et riss etter linjen 5-5 i fig. 2a,

fig. 6 viser en hydraulisk styrekrets for innretningen i fig. 1-5, og

fig. 7a og 7b viser modifiserte utførelser av trakten.

I fig. 1 er hele huggeren betegnet med 10. Av de enkelte hovedkomponenter er matemekanismen betegnet med 12. Selve huggeren er betegnet med 14, og en løftebom med gripe-utstyr er betegnet med 18. Dette løfteutstyret er beregnet for å løfte stammeenden til treet 19 inn i matemekanismen 12. Hele utstyret, inklusiv løfteutstyret 18, er montert på et kjøretøy 16 som f.eks. kan trekkes av en lastebil eller en traktor. Kranen 18 kan enten monteres på laste-bilen eller traktoren, eller kan eksempelvis være montert på et separat kjøretøy. Kranen 18 har en relativt lett konstruksjon, da den bare benyttes til å løfte stammen fra marken og bevege den inn i matemekanismen 12, mens altså toppen av treet 19 hviler mot marken.

Matemekanismen 12 består på sin side av to hovedkomponenter, nemlig en trakt 20, og et matevalsesett 50. Trakten 20 har en stor åpning 22 som omgis av en kant 24, og en mindre åpning 26. Traktens konvergerende innerflate er betegnet med 28. Den lille åpningen 26 er slik dimensjonert at stammeenden til et tre som kan hugges opp ved hjelp av flishuggeren kan gå gjennom denne åpning. Når et tre beveges inn i åpningen 22 i trakten 20 vil grenene etterhvert bøyes under påvirkning av den konvergerende traktflate 28, slik at når treet trekkes inn gjennom åpningen 2 6 ved hjelp av mate-valsesettet 50, kan også grenene trekkes med uten at de får en særlig tendens til å henge seg opp.

Til tross for at trakten 20 vil resultere i en re dusert frekvens av grener som henger seg opp, sammenlignet med tidligere kjent utstyr, vil det alltid være noen trær som har grener som vil klemme seg fast eller henge seg opp. For ytterligere å forhindre slikt, er hele trakten 20 dreibar. Trakten 20 er dreibart montert om en akse gjennom senterlinjen 27 til åpningene ved hjelp av flere ruller 30 som er montert i en ramme 32 på kjøretøyet 16. Hver rull 30 er sporforsynt langs sin periferi 34, for samvirke med kantdelen 24 på trakten 20. Kraften for dreining av trakten 20 tilveiebringes av en hydraulisk motor 36 som driver et tannhjul 37 som i sin tur driver et tannhjul 39. Dette tannhjul er fastgjort til trakten 20 rundt åpningen 26. Driften mellom kjedehjulene skjer med et drivkjede. Den hydrauliske motor 36 startes automatisk ved eventuell fastklemming eller opphenging i trakten 20.

Som vist i fig. 3a, 3b og 4 er det inne i trakten 20 anordnet flere tenner 41, anordnet langs spiralbaner på innerflaten 28 i trakten. Hver tann 41 består av en monter-ingsdel 42 med sidedeler 40 og en skruegjenget bolt 43 som rager ned fra bunnen, et blad .44 med føringsflater 45, en føring 46 med føringsflater 47, og en mutter 48. Monterings-delen 42 føres inn i en åpning i veggen 28 i trakten 20 og festes stivt til veggen, f.eks. ved fastsveising av side-delene 40 til veggen 28. Bladet 44 og føring 46 tres over bolten 43, og bladets 44 utraging inn i trakten 20 bestemmes av den relative stilling mellom bladet 44 og føringen 46 når deres respektive føringsflater 45, 4 7 samvirker med hverandre. Bladet holdes på plass i ønsket stilling ved å stramme mutteren 48 på bolten 43. Deretter kan man lett justere bladets 44 stilling ved å løsne mutteren 48 og la bladet 44 gli til ønsket stilling i forhold til føringen 46.

Som vist i fig. 3a er tennene 41 anordnet langs to spiralbaner på flaten 28 i trakten 20. For å få maksimal skjæreeffektivitet med unngåelse av kjernedannelser og med en selvmatende virkning når trakten 20 dreies, er, som best vist i fig. 3b, hvert blad 44 i hver tann 41 anordnet slik at det overlapper det forangående blad 44 i en avstand "d", som svarer til omtrent 3 mm, og planet til kanten 49 på hvert blad 44 er anordnet slik at det skrår utover med en vinkel " a " omtrent 3° fra en radiell linje "A" i trakten 20. Når man får fastklemminger bg opphenging i trakten 20 aktiveres motoren 36 og dreier hele trakten. Denne traktdreining resulterer i en vridning av de de tregrener som har hengt seg opp i trakten, hvilket spesielt gjelder for mindre grener, og tennene 41 vil bevirke en kutting av særlig større grener. Dreiningen av trakten 20 vil fortsette helt til hindringene er eliminert, hvoretter motoren 36 automatisk kobles ut. Rester som er skåret løs fra treet og som ikke går gjennom åpningen 26, vil falle ned på marken foran åpningen 22 og vil ikke forstyrre prosessen.

Modifiserte utførelser for skjæreorganene i trakten 20 er vist i fig-, 7a og 7b. I fig. 7a er skarpe stålplater 160 anordnet inne i trakten 20. Platene 160 har fortrinnsvis en høyde på ca. 5 cm og er fastsveiset til den innvendige flate 28 i trakten 20, og de er anordnet radielt. I fig. 7b er skarpe plater 161 anordnet på traktens 2 0 innvendige flate 28, men isteden for å være anordnet radielt er de anordnet slik at de stort sett følger en spiralbane. Spiralene krummer seg i en retning som er motsatt dreieret-ningen til trakten 20. Naturligvis kan platene 161 være opp-delt og hver seksjon kan da være anordnet langs en spiralbane. Da platene 160, 161 er fastsveiset til trakten, er det ingen åpninger som fører fra det ytre av trakten og til traktens indre.

Bak trakten 20, sett i innmatningsretningen, er matevalsesatsen 50. Som best vist i fig. 1 og 5 består denne av en bunnvalse 52 med tverrgående ribber eller fremspring 54. Bunnvalsen er montert ved hjelp av et par armer 55,56 som kan svinge om en akse 58 forbundet med rammen 32. Satsen innbefatter videre en toppvalse 62 med tverrgående ribber eller fremspring 6 4 og montert ved hjelp av et par armer 65,66 som kan svinge om en akse 68 i rammen 32. Videre forefinnes det en arbeidssylinder 7 0 og en arbeidssylinder 80. Den sistnevnte er "flytende".. Selv om valsene er vist som horisontale valser, så kan de naturligvis også være anordnet vertikalt. Man kan også benytte nok et valsesett, selv om et sett er tilstrekkelig.

Hver valse 52, 62 dreies om den horisontale akse ved hjelp av respektive hydrauliske motorer 59,60. Motoren 59 er montert på en av armene 55, 56 , slik at motoren kan beveges vertikalt sammen med valsene 52,62. Ved normal drift vil valsen 52 drives med urviseren og valsen 62

drives mot urviseren ved hjelp av de respektive hydrauliske motorer. Motoren 60 for valsen 62 med hydrauliske led-ninger 143 er vist med stiplede linjer i fig. 2b.

Det er vesentlig at matevalsene 52, 62 er istand til å kunne stille seg inn i forhold til åpningen 26 i trakten 20 for derved å kunne oppta forskjellige trestørrel-ser som kommer inn med ulike vinkler i forhold til senterlinjen 27 gjennom åpningen 26, slik at treet derved kan innta den stilling i huggeren som er ønskelig. Samtidig må valsene utøve en tilstrekkelig kraft mot treet, slik at det kan mates frem til huggeren 14 og slik at vinkelbevegelsen ikke hindres. Valsene 52, 62 må således være "fritt-flytende". Dette oppnås ved hjelp av arbeidssylinderen 80. Arbeidssylinderen 70 er. med sin ene ende stivt innfestet ved 72

på armen 65, mens den andre enden er stivt innfestet ved 7 4

på armen 55. Så snart innretningen er startet, vil hydraulisk fluidum gå gjennom en ventil 75 (fig. 6) og gjennom en trykkreduksjonsventil 76 frem til arbeidssylinderen 70. Fortrinnsvis har trykkreduksjonsventilen 76 en innebygget trykkavlast-ning og kan reguleres. Den kan f.eks. være av en type som

markedsføres under navnet "Fluid-Controls, Model ^1PAA21-R4-30S". Et regulert trykk tilføres stadig til arbeidssylinderen 70 og virker til å kjøre inn stempelstangen 71, slik at valsene 52, 62 derved føres mot hverandre. Trykket er imid-lertid ikke større enn at det kan overvinnes av et tre som går mellom valsene 52, 62 og valsene 52, 62 vil derfor ha en tendens til alltid å stramme mot et tre som mates uten å gripe det så stramt at valsene vil binde seg. For innstilling av valsene til korrekt avstand for opptaging av trestammen,

benyttes ventilen 75. Valsene går aldri så tett sammen at de berører hverandre, og fortrinnsvis vil det alltid forefinnes en avstand på minst 2,5 cm mellom de resp. fremspring 54,64, i den nærmeste stilling.

Den flytende sylinder 80 har sin ene ende stivt festet ved 82 til armen 56, og den andre enden er stivt innfestet ved 84 på rammen 32. Når den påvirker valsen 52

vil sylinderen 80 også påvirke begge valser, fordi disse to er direkte forbundet ved hjelp av sylinderen 70. Fluidum-kretsen for sylinderen 80 er den samme som for sylinderen 70 (se fig. 6), Stempelstangen 81 befinner seg vanligvis halvveis mellom endene.av sylinderen og presser valsene til d=n stilling som er vist i fig. 2a når trykkfluidet går gjennom den solenoidbetjente ventil 85 og gjennom en trykkreduksjonsventil 86 og til sylinderen 80. En ventil 88 er anordnet for å tillate tilbakestrømning av fluidet gjennom ledningen, dersom den kraft som utøves av treet og som tenderer til å løfte valsene, er stor nok. Operatøren kan stille ventilen 85 slik at han kan innstille sylinderens 80 stilling til å begynne med for å oppta den spesielle vinkel hvormed trestammen kommer fra åpningen 26 i trakten 20.

Som det går frem av fig. 6, betjenes hele matemekanismen 12, og de hydrauliske mekanismer som er tilknyttet selve huggeren 14, av hydraulisk betjente organer som er innkoblet i den hydrauliske krets 90. Under drift går hydraulisk fluidum i hovedreservoarét 92 gjennom en magnet-sikt 9 3 og til en pumpe 94. Pumpen 94, som er trykk-kompensert, drives av en dieselmotor som kan være en egen sådan eller den samme som benyttes for drift av huggeren 14. Fortrinnsvis

er en avlastningsventil 9 6 og en trykkmåler 97 med stenge-ventil 9 8 anordnet for overvåking av trykket til ledningen 95. Fluidum går vanligvis ,ikke gjennom 3-veis ventilen 99 til styresystemet 100 for trakt-drivmotoren 36, men ventilen 99 kan betjenes av operatøren for drift av den hydrauliske motor 36 for trakten 20.i begge retninger. Styresystemet 100 innbefatter en regulerbar trykk-kompensert strømningsstyring 104, en tilbakeslagsventil 105, stillbare doble avlastnings-ventiler 106 og en trykkreagerende ventil 107.

Trykkfluidum som går gjennom ledningen 95 går vanligvis gjennom ventilen 111 i styresystemet 110 for matevalsene ved at operatøren betjener ventilen 111 slik at den hydrauliske motor 59 vil drive valsen 52 med urviseren, mens den hydrauliske motor 60 driver valsen 62 mot urviseren. Motojrene 59,60 kan naturligvis reverseres, slik at valsen drives

i de motsatte retninger. Dette kan gjøres ved hjelp av ventilen 111. Trykk-kompenserte strømningsstyreenheter 113

og doble regulerbare a<y>lastningsventiler 10 6 er anordnet i styresystemet 110 for regulering og stabilisering av strømmen. Dersom trykket blir for stort i ledningen 115 (som er den inngående ledning når motorene 59 og 60 driver valsene) - noe som vil være tilfelle dersom det skjer en fastklemming i trakten 20 med tryppoppbygning i ledningen 115, fordi motorene 59 og 60 ikke vil være istand til å drive matevalsene, vil fluidum gå gjennom ledningen 118 og betjene ventilen 107 mot virkningen til fjæren 108, hvorved fluidum tillates å strømme gjennom ledningen 102 og frem til traktens drivmotor 36. En dreiebevegelse av trakten ved hjelp av drivmotoren 36 vil som tidligere nevnt bevirke en eliminering av fast-hengningen eller opphengningen i trakten 20, slik at motorene 59 og 60 igjen kan drive matevalsene, og trykket i ledningen 115 vil da returnere til det normale trykket, hvorved ventilen 107 returneres til nromal stilling, og kraften for motoren 36 avstenges.

Trykkfluidum tilføres sylinderene 70 og 80 gjennom ledningen 95. Dreneringen går gjennom returledningen 120, fil-teret 121 og tilbake til hovedreservoaret 92.

Huggeren 14, se fig. 1, er konvensjonell og kan eksempelvis være av den type som er vist i U.S. patentskrift nr.3.524.485. Huggeren er av en selvmatende type, men matevalsene 52, 62 er nødvendige fordi deri selvmatende kraft ikke alltid er tilstrekkelig for å få en jevn og konstant mating.

Da det foretrekkes å brul# samme dieselmotor for pumpen 94

for den hydrauliske krets, og således for matevalsemotorene 59, 60, som for huggeren 14, vil hastigheten til matevalsene være proporsjonal med hastigheten til huggeren og dens evne til å oppta eller motta de trær som mates inn ved hjelp av matevalsene. Senterlinjen 124 til huggerens 14 inngang 125 ligger på linje med eller litt over senterlinjen 27 til traktåpningen 26. Inngangen 125 for huggeren er også litt større enn åpningen 26 i trakten, slik at eventuelle fasthenginger vil skje

i trakten (hvor mari kan gjøre noe med det) istedenfor i huggeren, og åpningenes forskjellige størrelser gjør også

at huggeren kan oppta forskjellige vinkler som trærne måtte mates frem med.

Utstyret virker på følgende måte: Med kran-utstyret 18 tas tak i trestammen 19 og treet trekkes mot trakten. Trestammen beveges gjennom åpningen 22 i trakten 20, mens toppen av treet fremdeles hviler mot marken, og styres så av traktens innvendige flate 28 inn mot traktåpningen 26. Den ikke viste dieselmotor startes for å drive huggeren 14 og.pumpen 94. Operatøren betjener så

den manuelle ventil 130 for å plasere stangen 81 riktig i sylinderen, hvorved valsen 52 plaseres riktig i forhold til den inngående trestamme, dersom valsen 52 ikke allerede er skikkelig plasert. Operatøren betjener så ventilen 111

for å tilføre kraft til de hydrauliske motorer 59 og 60. De. fritt flytende matevalser 52 og 62 vil så drive trestammen mot huggerens inngang 125 og inn i huggeren hvor treet hugges opp til flis. Etter som treet mates inn, vil den vinkelen som trestammen danner med senterlinjen 27 i.trakten, endre seg, men denne endring kompenseres det automatisk for i valsesatsen.

Ved vanlig drift vil grenene på treet 19 avbøyes av innerflaten 28 i trakten, slik at de også kan gå gjennom åpningen 26 sammen med trestammen. Dersom en gren eller flere henger seg opp i trakten 20 vil trykket i ledningen 115 i styresystemet 110 øke, og ventilen 107 aktiveres. Derved tillates trykkfluidum å gå til traktens hydrauliske motor 36,

og trakten vil da begynne å dreie seg i sine lågere 24, 30. Dreiebevegelsen av trakten 20 vil resultere i en vridning av noen av grenene i trakten 20, mens selve trestammen holdes fast av valsene 52, 62, og andre tregrener vil kappes av tennene 41 som tidligere nevnt. Den kombinerte virkning av denne kapping og vridning vil nesten alltid resultere i en frigjøring. Man får da en trykkreduksjon i ledningen 115, ventilen 107 stopper og motoren 36 kuttes ut. Stopptidene for huggeinnretningen vil således reduseres vesentlig, og hele utstyret far også mindre dimensjoner.

Claims (22)

1. Flishugger for hele trær og beregnet til bruk sammen med en bommontert løfteanordning, som kan løfte stammen til et helt tre og bringe den til bearbeidingssamvirke med flishuggeren, mens toppen av treet forblir hvilende mot marken, karakterisert ved at den innbefatter a) en ramme, b) en hugger båret av rammen og beregnet for opphugging av hele trær til flis, c) en hele trær opptagende konstruksjon som bæres av rammen og har en åpning, hvis størrelse er slik at den tillater stammeenden til et helt tre å gå igjennom, samt har konvergerende overflateanordninger som fører frem til åpningen i treets fremmatingsretning, d) første og andre matevalser som bæres av rammen mellom huggeren og opptakskonstruksjonen og beregnet for grepsamvirke med treets periferi for derved å mate treet frem mot huggeren, e) en anordning for montering av hver av valsene i den nevnte ramme, for rotasjonsbevegelse om en resp. akse, for bevegelse mot og fra hverandre, og for felles bevegelse i en retning hovedsakelig på tvers av rota-sjonsaksene og treets fremmatningsretning, f) en anordning for rotering av hver av materullene om deres resp. akse, for derved å tilveiebringe den ønskede fremmatningsvirkning, g) en anordning for sammenkobling av valsenes bærelagre for å presse valsene mot hverandre under drift og tillate dem å bevege seg fra hverandre, slik at valsene kontinuerlig har grepsamvirke med treets periferi etter sem treet beveger seg gjennom den nevnte åpning og av valsene mates frem til huggeren, og h) en anordning for forbindelse av bærelagerne for den ene av valsene med rammen, for derved sammen å presse valsene til en egen stilling i forhold til opptakskonstruk-sjonens åpning ved drift av flishuggeren, samtidig som valsene tillates å bevege seg i forhold til opptakskonstruk-sjonens åpning, på tvers av fremmatingsretningen, i avhengighet av den vinkel hvormed et tre er anordnet i forhold til senterlinjen gjennom den nevnte åpning ved en fremmating av treet til huggeren ved hjelp av matevalsene.

2. Flishugger ifølge krav 1, karakterisert ved at åpningen i opptakskonstruksjonen er større enn inn-gangsåpningen i selve huggeren.

3. Flishugger ifølge krav 1, karakterisert ved en anordning for montering av opptakskonstruksjonen for rotasjon om en akse gjennom den nevnte åpning, og en anordning for automatisk rotasjon av opptaksstrukturen om den nevnte akse, i avhengighet av opphenging eller fastklemming av deler av treet i den nevnte opptakskonstruksjon.

4. Flishugger ifølge krav 3, karakterisert ved at de konvergerende overflateanordninger i opptaks-kons truksjonen har tenner anordnet for kutting av deler av tredeler som henger seg opp i opptakskonstruksjonen.

5. Flishugger ifølge krav 4, karakterisert ved at de nevnte tenner er anordnet etter to spiralbaner, og at hver av tennene har et blad med en skjærekant, idet hver skjærekant overlapper bladet på den forangående tann i den resp. bane, og skjærekanten til hver av tennene er anordnet med en vinkel i forhold til en radiell linje i den nevnte åpning, slik at kuttingen ved hjelp av tennene vil være selvmatende, ikkekjernedannende, og effektiv.

6. Flishugger ifølge krav 5, karakterisert ved at overlappingen mellom tennene er omtrent 3 mm, og at en vinkel som hver kuttekant danner i forhold til den nevnte radielle linje er ca. 3°.

7. Flishugger ifølge krav 5, karakterisert ved at tannbladenes utraging inn i opptakskonstruksjonen fra de konvergerende overflateanordninger er regulerbar.

8. Flishugger ifølge krav 3, karakterisert ved at de konvergerende overflateanordninger i opptaks-konstruks jonen har flere skarpe, fremspringende plater for kutting av deler av tredeler som henger seg opp i opptaks-konstruks jonen.

9. Flishugger ifølge krav 8, karakterisert ved athver av de skarpe, fremspringende plater er anordnet i en spiralbane langs de konvergerende overflateanordninger. i opptakskonstruksjonen.

10. Flishugger ifølge krav 3, karakterisert ved at anordningen for montering, av opptakskonstruksjonen for rotasjon om en akse gjennom åpningen, innbefatter en kant rundt opptakskonstruksjonen, og flere ruller hvis periferier er sporforsynt for opptakssamvirke med den nevnte kant.

11. Flishugger ifølge krav 3, karakterisert ved at anordningen for rotering av hver av matevalsene innbefatter en hydraulisk motor for hver av matevalsene, og ved at de nevnte hydrauliske motorer tilføres hydraulisk fluidum gjennom en første ledning fra et hydraulisk fluidums-reservoar.

12. Flishugger ifølge krav 11, karakterisert ved at anordningen for automatisk rotering av opptaks-konstruks jonen om aksen i samsvar med de deler av treet som henger seg opp i opptakskonstruksjonen, innbefatter en hydraulisk motor, en andre ledning for tilføring av hydraulisk fluidum til den hydrauliske motor, og en trykkreagerende ventil som vanligvis er lukket og således stenger den andre ledning, men kan åpnes i samsvar med et overtrykk i den. nevnte første ledning, for derved å åpne den nevnte andre ledning og tilføre fluidum til d^n hydrauliske motor for rotering av opptakskonstruksjonen..

13. Flishugger ifølge krav 1, karakterisert ved at anordningen for forbindelse av lageranordningene sammen, for derved å presse valsene mot hverandre, innbefatter en hydraulisk arbeidssylinder, hvilken arbeidssylinder under drift av flishuggeren, tilføres hydraulisk fluidum gjennom en regulerbar trykkreduksjonsventil, for derved å presse valsene sammen, hvilken ventil kan reguleres slik at trykket som tilføres sylinderen ikke er så stort at man får en binding av treet ved hjelp av valsene.

14. Flishugger ifølge krav 1, karakterisert ved at anordningen for forbindelse av lageranordningen for en av valsene til rammen, for derved å presse valsene til en ønsket stilling, innbefatter en hydraulisk arbeidssylinder, hvilken arbeidssylinder under drift av flishuggeren tilføres hydraulisk fluidum gjennom en regulerbar trykkreduksjonsventil, for derved å stillingsorientere valsene slik at et gap mellom dem i hovedsaken halveres av senterlinjen for den nevnte åpning, hvilken ventil er innstilt slik at trykket som tilføres arbeidssylinderen ikke er så stort at valsene ikke er istand til å innta en forskjellig stilling i forhold til den nevnte åpning, når de mottar et tre som kommer i en vinkel i forhold til valsene.

15. Flishugger ifølge krav 1, karakterisert ved at anordningen for montering av hver av valsene på rammen innbefatter et par armer som er svingbare om en aksel festet til rammen, idet hver arm bærer en aksel hvorom den resp. valse ér dreibar.

16. Flishugger ifølge krav 15, karakterisert ved at akslene for valsene er anordnet horisontalt.

17. Flishugger ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved en bommontert gripeanordning montert på rammen for løfting av trestammen mens toppen av treet fremdeles hviler mot marken, og for bevegelse av treet til bearbeidingssamvirke med den nevnte opptag-elseskonstruksjon.

18. Flishugger ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den nevnte opptakskonstruksjon er utformet som en trakt, som er dreibart opplagret om en akse gjennom traktens åpninger.

19. Fremgangsmåte for flisopphugging av hele trær, karakterisert ved at felte hele trær gripes nær rotenden, at trestammen føres på langs til en matestilling, med toppdelen av treet hvilende mot marken, ved at motlig-gende periferielle deler av trestammen angripes i den nevnte faste matestilling, ved at grepet i den nevnte faste matestilling frigjøres, ved at man progressivt fører <g> re <p> s-stillingen rundt treet i en retning mot toppen av treet,' for derved å kunne bevege hele treet hovedsakelig i lengderetning med rotenden først, til en flishuggerstilling, og ved at man progressivt hugger flis fra rotenden av treet under den nevnte bevegelse av treet. .

20. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at treet vris og ved at opphengte og fastklemte grener etc. kuttes av ved den nevnte faste matestilling for derved å lette treets progressive bevegelse.

21. Flishugger for hele trær som hviler mot marken, karakterisert ved at det innbefatter en ånord ~ ning for griping, av suksessive hele trær på et sted nær men i avstand fra treets rotende, ved en anordning for bevegelse av suksessivt grepne hele trær i lengderetningen til en fast matestilling med toppdelen av hvert tre hvilende mot marken, en anordning for etter frigjøring av gripeanordningen å påvirke motliggendé periferielle deler av rotenden til hvert tre ved den nevnte faste matestilling og progresssivt bevege grepsstillingen ved den nevnte faste matestilling i en retning mot toppen av treet, for derved å bevege hele treet hovedsakelig i en lengderetning med rotenden først, til en huggestilling, og en anordning for progressiv hugging av flis fra rotenden av treet under'den nevnte bevegelse av treet.

22. Flishugger ifølge krav 21, karakterisert ved en anordning for vridning av treet og av-kutting av opphengte og fastklemte grener og lignende i den nevnte faste matestilling, for derved å lette treets progressive bevegelse.