NO148402B - Anordning ved apparat til behandling av traer. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en anordning som angitt i hovedkravets innledning.

Den foreliggende oppfinnelse tar sikte på å gjøre anord-ninger av den angitte art bedre skikket til i forbindelse med sikker gripning og fremmatning å bevirke en særlig effektiv kvisting i alle påregnelige situasjoner, f.eks. med hensyn til trestammens tykkelse, konisitet og form forøvrig, plasseringen av greiner resp. kvister etc, noe som ifølge oppfinnelsen i første rekke oppnås ved at ytterligere et kvisteorgan er forbundet med en del som forbinder armene innbyrdes, idet dette kvisteorgan er bevegelig langs en føring fra og mot trestammenes bevegelsesbane gjennom apparatet, og at en eller flere fjærer eller lignende ettergivende organer er innrettet til å motvirke forskyvning av kvisteorganet i retning bort fra trestammenes bevegelsesbane.

Andre gunstige særtrekk ved oppfinnelsen fremgår av under-kravene.

Under henvisning til tegningen vil der i det følgende

bli gitt en nærmere beskrivelse av et utførelseseksempel på oppfinnelsen. Fig. 1 er et perspektivriss av apparatet ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 er et frontriss av apparatet.

Fig. 3 viser apparatet sett fra venstre side på fig. 2.

Fig. 4 viser partielt snitt etter linjen IV—IV på fig. 2.. Fig. 5 er et skjematisk riss som anskueliggjør apparatet

under arbeide.

Apparatet ifølge oppfinnelsen innbefatter eller er oppbygget omkring en gripeanordning som innbefatter to mot og fra hinannen bevegelige gripearmer, generelt betegnet med 1 og 2, til å gripe treet. Hver av gripearmene 1, 2 innbefatter to armdeler 3,4

resp. 5,6. Delene 3,4 av gripearm 1 er forbundet innbyrdes ved to aksler 8 og 9, og delene 5,6 av gripearmen 2 ved aksler 10 og 11. Akseltappene 47 kan med fordel utgjøre en aksial forlengelse av akslene 9, 11. Mellom akslene 8 6g 9 og mellom akslene 10 og 11

strekker der seg ledd stenger 12. Mellom akselen og 9 og akselen 10 strekker der seg to første leddstangdeler 13 som hver er dreibart forbundet med såvel akselen 9 som akselen 10. Mellom akselen 8 og akselen 11 strekker der seg to andre leddstangdeler 14 som er dreibart forbundet med såvel akselen 8 som akselen 11. Forbindel-sen av leddstangdelene 137 14 med de respektive aksler 8—10 kan hensiktsmessig skje via hylser som er anordnet på en av leddstangdelene og griper omkring partier av akslene 8-11,

Leddstangdelene 13 er innbyrdes forbundet ved en travers 15 forsynt med to ører 16 som rager ut fra den i rett vinkel. Leddstangdelene 13, traversen 15 og ørene 16 danner i sammenfelt til-stand et åk eller bæreorgan via hvilket gripeordningen som helhet kan tilsluttes en kranarm 27, som vil bli beskrevet senere.

Mellom gripeanordningens aksler 8 og 10 strekker der seg en jekk 17 bestående av en sylinder med stempel (fig. 1 og 5). Jekken 17 er ved begge ender forsynt med hylser som dreibart omslutter partier av akslene henholdsvis 8 og 10. Det er mulig å bringe gripearmene 1 og 2 til å svinge mot eller fra hverandre ved manøvrering av jekken 17. Gripearmen 1 vil da vesentlig svinge om akselen 9, mens gripearmen 2 vil svinge om akselen 10.

Som det fremgår av fig.3, er akslene 5, 6 anordnet innenfor^ eller mellom armdelene 3 og 4. Likeledes fremgår det tydelig av fig. 3 at leddstengene 12 er anordnet innenfor eller mellom leddstangdelene 13, som i sin tur sitter innenfor eller mellom leddstangdelene 14.

Som vist på fig. 1 og 2 er delene 3 - 6 av gripearmene 1, 2 krumme for å gripe og holde en trestamme mellom seg.

Av fiq. 1 fremqår at qripearmene 1 og 2 er forbundet med hver sin materulle 37. Materullene 37 er således innrettet til å følge med gripearmene henholdsvis 1 og 2 i de svingebevegelser de ut-fører under virkningen av jekken 17.

Materullene 37 er plasert slik i forhold til gripearmene

1 og 2 at de under alle omstendigheter kommer i kontakt med en trestamme grepet mellom gripearmene 1 og 2,når disse nærmes til hverandre. Materullene sitter rett overfor hverandre og er innrettet til å fremmate trestammer gjennom apparatet i en bane som forløper mellom gripearmene 1 og 2 og hovedsakelig loddrett på deres svingeplan. Omkretsflåtene av materullene 37 er konkave i aksialsnitt og forsynt med fremspring eller pigger. Denne konveks-konkave utformning av mantelflaten tjener til å lokalisere en trestamme i området for materullenes minste diameter i deres midtparti. Hver materulle er opplagret i en rektangulær

ramme 38. Rammen 38 er oppbygget av fire platestykker med rektangulært tverrsnitt og er i sin tur forbundet med en av gripearmene 1 resp. 2, nærmere bestemt er rammen 38 montert mellom armdelene 3 og 4 resp. 5 og 6 og forbundet med disse ved akseltapper 39, så den kan svinge om en geometrisk akse som står loddrett på bevegelsesplanet for gripearmene 1 og 2. Materullene er dreibart lagret i rammen 38 med to akseltapper 19.

Med fordel er materullene 37 av den type som innbefatter en inne-bygget, hensiktsmessig hydraulisk drivmotor, dvs. at en stator hos drivmotoren er stivt forbundet med de to motstående akseltapper 19 og med rammen 38, mens en rotor hos motoren er stivt forbundet med mantelpartiet av materullene 37. Forøvrig er materullene, som det fremgår av fig. 1, anbragt i de rom eller åpninger som foreligger mellom armdelene 3 og 4, resp. 5 og 6,av gripearmene henholdsvis 1 og 2.

Som anskueliggjort på fig. 1 står rammen 38 under virkningen av en fjær 40 som søker å svinge den ende av rammen som vender bort fra den frie ende av vedkommende gripearm 1 resp. 2, samt den deri monterte materull 37 i retning mot bevegelsesbanen for trestammer gjennom apparatet. Retningen av den dreining som fjæren 40 søker å me^ddele rammen 38, er på fig. 1 markert med pilen 41. Fjæren 40 virker i eksempelet mellom rammen 38 og en knekt 42 som sitter fast på armdelen 4. Dreining av rammen 38 i retningen for pilen 41 er begrenset ved en stopper 43 dannet av en kort kjede innsatt mellom rammen 38 og armdelen 3 resp. 5. Ved den svingbare montering av materullene 37 i forhold til gripearmene 1 og 2 blir materullene 37 satt i stand til av seg selv å dreie seg til gunstigste frem-matningsstilling, så trestammens parti med største diameter vil ligge i den dypeste del av materullenes konkave generatrise. Styrken av fjæren 40 bør selvsagt velges slik at materullene 37 ikke kan svinge altfor lett i retning motsatt pilen 41.

Materullene 37 er montert på gripearmene i temmelig stor avstand fra disses ender 62, mens gripearmene i det minste mellom disse ender 62 og materullene har en i forhold til materullenes rotasjonsakse vinkelbøyet eller konkavt krummet form på sine innsider 61 som vender mot bevegelsesbanen for trestammen gjennom apparatet, dvs. innsiden av armdelene 3-6, hvorved en trestamme grepet av gripearmenes endepartier,under fortsatt bevegelse av gripearmene mot hverandre vil bli ført langs den nevnte vinkel-bøyde eller krumme innside 61 til inngrep med materullene 37, hvis innadvendte periferi 60 nærmest enden 62 av den respektive gripearm med fordel kan ligge jevnsides med eller utenfor (regnet fra trestammens bevegelsesbane) innsiden 61 av gripearmen når mate-rullen 37 er i hvilestilling (fig. 1 - 3). Herved vil trestammen således når gripearmene nærmer seg hverandre, direkte treffe materullenes mantelpartier og ikke noe hindrende ende- eller kant-parti av materullene.

Med hver av gripearmene 1 og 2, nærmere bestemt deres armdeler henholdsvis 3 og 5, er der forbundet et kvisteorgan 44. Kvisteorganet eller knivene 44 er svingbart forbundet med armdelene henholdsvis 3 og 5. Hver kvistekniv har en hylse 46 som griper omkring en forlengelse 47 av de tidligere omtalte aksler 9

og 11. Kvisteknivene 44 står under virkningen av hver sin fjær 57 som søker å svinge den i forhold til vedkommende armdel 3 og 5 i retning mot bevegelsesbanen for trestammen • Fjæren 57 virker mellom et fremspring 48 på kvistekniven 44 og en knekt 49 som sitter fast på den respektive armdel 3, 5. Svingning av kvisteknivene 44 i forhold til armdelen 3 resp. 5' i retning mot bevegelsesbanen for trestammen gjennom apparatet er begrenset ved et anslag 50. Fjæren 57 er anbragt rundt en føringstapp 45 leddforbundet med fremspringet 48 og går gjennom et hull i knekten 49. Svinge-bevegelse av kvisteknivene 44 i retning fra hverandre er begrenset av ytterligere anslag 51 på gripearmene. Fjærene 57 tjener således til å holde kvisteknivene 44 i anlegg mot trestammen under kviste-operasjonen, men samtidig tillate kvisteknivene å gi etter ved ujevnheter på trestammene. I en viss avstand fra svingetappene 47 har kvisteknivene 44 støtteorganer 52 som kan gli på og støtte mot gripearmene under svingning av kvisteknivene i forhold til disse. Derved blir akseltappene 47 i en viss grad avlastet for bøye-momenter som opptrer under kvistingen. For å unngå at spinkle trestammer eller kvister kiler seg mellom kvisteknivene og gripearmene, er kvisteknivene forsynt med vinkelbøyde endepartier 53 som

stekker seg frem til området for de frie ender 62 av gripearmene ved siden av disse.

En ytterligere kvistekniv 54 er forsynt med et skjaereparti 55 beliggende mellom kvisteknivene 44. Denne kniv 54 har et skaft 56 med en forgrening 57 som fortsetter i;iet parti 58 som strekker seg parallelt med skaftet 56 og opptas i en U—formet føring 59 (fig. 4), som med sine ben er festet til innsiden av den ene ledd— stangdel 13 for inngrensning av et i endene åpent rom. Kvistekniven 54 er således bevegelig frem og tilbake i føringen 59 i en bestemt retning i forhold til leddstangdelen 13, nemlig i retning loddrett opp og ned på fig. 1-4. Skaftet 56 er ved sin bakre ende forsynt med et fremspring 63 i form av en tapp eller skrue 64, som bærer en ring 63 utformet med to partier 65, 66 med forskjellig diameter.. Fremspringet 63 opptas i en annen føring 67, som er anordnet på den ene leddstangdel 14 og dannes av en list 68 og en annen list 69 som kan gi etter under fjæring, det hele slik at partiet 65 be-finner seg mellom listene 68, 69 mens skaftet 56 og partiet 66 delvis griper omkring disse. Listen 69 er svingbart lagret på leddstangdelen 14 ved en tapp 70 og danner en toarmet vektstang med en arm i inngrep med fremspringet 63 og en arm forbundet med en fjær 71 anbragt rundt en tapp 72 som er svingbart forbundet med listen 69 og griper gjennom et hull i en knekt 73 som sitter fast på leddstangdelen 14. Listen 69 er således fjærbelastet til inngrep med fremspringet 63 og motvirker kvisteknivens bevegelse i retning fra sentrum for trestammetverrsnittet i apparatet.

Listene 68, 69 strekker seg på tvers av bevegelsesretningen for kvistekniven 54 i føringen 59. Ved gripearmenes svingebevegelser vil leddstangdelene 13, 14 bevege seg i forhold til hverandre, og fremspringet 63 vil derved innta forskjellige stillinger i føringen 67. Dog vil kvistekniven 54 ikke bevege seg påtagelig i føringen 59 før kraften av fjæren 71 blir overvunnet ved inngrep mellom kvistekniven 54 og trestammen i apparatet.

Det skal påpekes at innsidene 74 av kvisteknivene 44 er utformet svarende til innsiden 61 av gripearmene og dersom kvisteknivene 44 ikke fjærer til side ved gripning av en trestamme, fører denne til inngrep med materullene på tilsvarende måte. Kviste-knivenes innsider 74 kan i dette tilfelle anses som innsidene av

gripearmdelene 3, 5.

På fig. 5 er det skjematisk vist hvorledes en forholdsvis spinkel trestamme vil stille seg i apparatet, som bare er delvis vist. Materullene 37 har inntatt den for matningen gunstigste stilling mot virkningen av fjærene 40, så trestammen ligger an mot. de dypeste partier av de tilgrensende generatriser av materullene, mens disse stort sett står parallelt. Trestammen holdes effektivt mellom materullene 37, og kvisteknivene 44, 54, som griper tett omkring trestammen (ikke vist på fig. 5), kan gi fjærende etter for ujevnheter likedan som materullene og gripearmene. Dessuten kan materullene svinge frem og tilbake i fornøden grad om akseltappene 39.

Det fremgår enn videre av fig. 5 at rammene 38 har anslagselementer 75 som rager inn innenfor materullenes mot hinannen vendende sider utenfor rullenes ene ende og tjener til å forhindre sammenstøt mellom rullene når gripearmene føres mot hverandre.

Disse anslagselementer er i eksempelet bare anordnet nedentil på rammene,da kjedene 43 hindrer de øvre deler av rullene i å støte sammen, men kan også om nødvendig anbringes oventil.

Kvisteknivene 44, 54 kan ha egger på to kanter som vender

fra hverandre langs bevegelsesbanen for trestammer. Dermed blir kvisteknivene i stand til å utføre kvisting under forskyvning av trestammen gjennom apparatet i begge retninger. På fig. 3 ses kappeanordningen 76 ved apparatets utmatningsende. Denne anordning innbefatter et svingbart sverd 77 med påsittende sagkjede 78.

Apparatet ifølge oppfinnelsen er innrettet til å bæres av en kranarm 27 som delvis er vist på fig. 1. Kranarmen 27 kan med fordel inngå i en såkalt knekkbomskran, dvs. en kran med to armer som kan stilles inn i vinkel til hverandre, f.eks. med en hydraulisk jekk. I og for seg er også andre krantyper mulige.. Som det fremgår av fig. 1,er kranarmen 27 forsynt med to ører 28 som ved en leddtapp 31 er forbundet med en flens 29 forbundet med en såkalt rotator, dvs. et kombinert leddforbindelses- og dreieorgan.

Organet 30 er i eksempelet av den type som omfatter en stator 30'.

og en rotor 30" som ved hjelp av trykkfluidum kan dreies i forhold til hverandre om en vertikal akse. Statoren er i eksempelet forbundet med flensen 29,mens rotoren oppviser to ører 32 som griper omkring en flens 33 på et dreieorgan 34. Gjennom ørene 32 og flensen 33 går én tapp 35. Også dreieorganet 34 er av den type som innbe-

fatter en rotor 34' og en stator 34" og drives med trykkfluidum. Statoren hos dreieorganet 34 er stivt forbundet med flensen 33,mens rotoren er stivt forbundet med ørene 16 ved hjelp av skruer 36. Dreieorganet 34 har en stort sett horisontal aksel som apparatet som helhet kan svinges om mellom en stilling med gripearmene 1, 2 rettet hovedsakelig nedover og en stilling med gripearmene rettet hovedsakelig horisontalt. Som det fremgår av fig. 1, står den horisontale dreieaksel hos dreieorganet 34 loddrett på tappen 35, som i sin tur står loddrett på tappen 31.

Takket være dreieorganene 30 og 34 kan apparatet ifølge oppfinnelsen både dreies om en vertikal akse og svinges om en horisontal akse for å gjøre det mulig å rette inn apparatet på mest hensiktsmessig måte. Istedenfor ved hjelp av tappen 35 kan flensen 33 og ørene 32 forbindes stivt med hverandre, f.eks. ved hjelp av skruer.

Apparatet ifølge oppfinnelsen kan med fordel tilkobles en kran på en scooter eller lunner, dvs. et traktorkjøretøy med vogn.

Ved anvendelse av apparatet ifølge oppfinnelsen går man frem på følgende måte:

Det forutsettes her at apparatet med dreieorganene 30 og 34

er opphengt i en kranarm på et passende kjøretøy. Når apparatet ifølge oppfinnelsen skal brukes for trær på rot, blir kjøretøyet som bærer apparatet»kjørt frem til treet, hvoretter apparatet ved hjelp av dreieorganet 34 bringes til å svinge opp slik at gripearmene 1 og 2 kommer i et hovedsakelig horisontalt plan. Kvisteknivene 44, 54 skal da selvsagt være rettet oppover, mens kappeorganet 76 skal sitte nedentil. Deretter føres gripearmene 1 og

2 fra hverandre med jekken 17,og ved hjelp av kranarmen 27 føres apparatet frem slik at gripearmene 1 og 2 omslutter trestammen, hvoretter de nærmes til hverandre med jekken 17.. Materullene 37 kommer dermed i inngrep med trestammen, og det vil forstås at det er mulig å stille inn et egnet ettergivende anleggstrykk ved hjelp av jekken 17. Deretter kan apparatet ifølge oppfinnelsen bringes til å kjøre opp langs trestammen ved hjelp av materullene 37 for utførelse av eventuell innledende kvistning på treets nedre del. Derpå reverseres driften av materullene 37 så apparatet bringes til å kjøre ned langs trestammen til en stilling nær roten, hvor kapping av treet skjer med kappeorganet 76. Deretter bringes treet til hovedsakelig horisontal stilling, idet gripearmene 1, 2 svinges til hovedsakelig vertikal stilling. Matevalsene 37

settes så i gang på ny for å mate trestammen inn i og gjennom maskinen fra den ende som er forsynt med kvisteorganene,og ut av den ved den ende hvor kappeorganet sitter..' Når et ønsket stykke av stammen er matet frem og kvistet, blir den kappet ved hjelp av kappeorganet. En spesiell fordel ved oppfinnelsen ligger i at all sortering og flytning av tømmer og masseved kan skje usedvanlig lettvint ved hjelp av apparatet, siden dette arbeider utmerket som konvensjonell gripelaster med stillestående materuller og ut-fjærende kvistekniver. Virkestykker kan således bekvemt flyttes. Det vil forstås at det i og for seg er mulig utelukkende å anvende apparatet ifølge oppfinnelsen for innledende kvisting og felling av trær og utføre kvisting forøvrig med andre midler. En annen spesiell fordel ved oppfinnelsen ligger imidlertid i at apparatet til og med kan anvendes for kvisting og kapping av allerede felte trær. Apparatet ifølge oppfinnelsen kan med letthet gripe treets rotende og føre den til inngrep med materullene ved å svinge gripearmene mot hverandre. Ved kvisting og kapping holdes treet normalt i det minste delvis løftet ved hjelp av apparatet og kranarmen. Ved bearbeidelse av allerede felte trær - uansett om diss^e er felt med apparatet ifølge oppfinnelsen eller ikke - kan apparatet flyttes langs trestammen ved hjelp av kranen uten hjelp av matevalsene når partier av trestammen ikke har kvister. Hvis matevalsene alene ikke makter å bringe treet og apparatet i relativ bevegelse, kan arbeideren bidra med fremmatningskraft ved å trekke apparatet ved hjelp av kranen. Ved behov kan trestammen trekkes frem av apparatet ifølge oppfinnelsen og legges opp på en spesiell støtte, noe som kan være hensikts-

messig ved bearbeidelse av større trær. Etter opparbeidelse av en viss mengde virke er det mulig å foreta de fornødne flytninger av virket ved hjelp av apparatet ifølge oppfinnelsen. Eventuelt kan virket lastes f.eks. på en scooter hvis kran apparatet er festet til, og kjøres frem med scooteren. Skal større mengder virke flyttes, kan det være hensiktsmessig å

koble apparatet ifølge oppfinnelsen fra kranarmen og tilkoble denne en konvensjonell gripeinnretning, hvoretter det kjøretøy som ble benyttet i forbindelse med apparatet ifølge oppfin-

nelsen, kan anvendes til fremkjøring av det opparbeidede virke.

Claims (5)

1. Anordning ved apparater til behandling av trær, omfattende minst to mot og fra hinannen bevegelige armer (1, 2), svingbare kvisteorganer (44) til å kviste trestammen samt minst to ruller (37) som tjener til å fremmate trestammen gjennom apparatet, og som er forbundet med armene og derved innrettet til å følge med disse i deres bevegelser i retning mot og fra en bevegelsesbane for trestammer gjennom apparatet, karakterisert ved at ytterligere et kvisteorgan (54) er forbundet med en del (14) som forbinder armene innbyrdes, idet dette kvisteorgan (54) er bevegelig langs en føring (59) fra og mot trestammenes bevegelsesbane gjennom apparatet, og at en eller flere fjærer (71) eller lignende ettergivende organer er innrettet til å motvirke forskyvning av kvisteorganet i retning bort fra trestammenes bevegelsesbane.

<2.> Anordning som angitt i krav 1/ karakterisert ved at kvisteorganets bevegelsesbane langs føringen er hovedsakelig rettlinjet.

<3>. Anordning som angitt i krav 1, hvor armene (1,2) er leddforbundet innbyrdes ved minst to leddstangdeler (13,14), og hvor en linje mellom den ene leddstangdels (13) leddforbindelser (9,10) med arnene krysser en linje gjennom den annen leddstangdels (14) leddforbindelser (8,11) , karakterisert ved at den første leddstangdel (13) danner et åk bestemt til å forbindes med en kranarm (27), og at føringen (59) er anordnet på første leddstangdel.

4. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at kvisteorganet (54) oppviser et parti (63) som griper inn i en annen føring (67) på den annen leddstangdel (14), og den annen føring dannes av en list (68) stivt forbundet med annen leddstangdel (14), og en annen, fjærende ettergivende list (69), og at disse lister strekker i vinkel til retningen for kvisteorganets (54) bevegelse i første føring (59).

5. Anordning som angitt i krav 4, karakterisert ved at annen list (69) er lagret svingbart på annen leddstangdel (14) .