NO790474L - Anordning for kvisting og barking av liggende traer - Google Patents

Description

Anordning for kvisting og barking av liggende tre.

Oppfinnelsen gjelder en anordning for kvisting og barking av liggende trestammer, nærmere bestemt tømmerstokker, beregnet til å trekkes gjennom et stasjonært skjæreverk, som omfatter flere kniver, og hvor knivene med sine egger er innrettet til å innvirke på stokken på tvers av dennes lengdeakse.

Det er kjent en anordning av den angitte art, hvor stokken, etterat de tykkeste greinene er fjernet, trekkes gjennom et skjæreverk. Skjæreverket angriper først stokken med mei-selformede kniver for avkapping av gjenstående, tynnere greiner ved støtvirkning. Deretter påvirker skjæreverket stokken med U-formede kniver, som er innbyrdes forsatt eller parallell-forskjøvet i såvel retning av stokkens lengdeakse som i dens omkretsretning. Sistnevnte kniver, barkeknivene, innvirker på stokkens overflate under fjærvirkning med utbøyning av de U-formede skjærekantene. På denne måte skrelles eller skalles barken av i form av strimler. Knivene er anordnet på en delt ramme, som kan slås opp og åpnes for innlegging av stokken. Stokken gripes ved rotenden av en gripeinnretning eller grabb anordnet på en traktor, hvoretter stokken ved hjelp av grabben trekkes gjennom skjæreverket.

Den kjente anordning lider bl.a. av den ulempe at det ikke oppnås den etterstrebte "kvitbarking", dvs. fullstendig barkfjerning like inn til den (kvite) veden, fordi de U-formede knivegger mellom seg etterlater tynne barkestrimler, som således blir stående igjen på stokken etter barkingen.

Dessuten medfører den parallellforskjøvne plassering av knivene i stokkens lengdeakseretning en betydelig byggelengde for skjæreverket, hvilket nødvendiggjør en nøyaktig innretting av stokken ved innmatningen. En annen ulempe består i at nedfallende bark hoper seg opp i virkeområdet for skjæreverket. Dette innebærer hyppige driftsavbrudd, nemlig under fjerningen av barkavfallet fra skjæreverket. De i U-form til-bøyde barkekniver er dessuten temmelig kostbare i framstilling. Det må også anses som en vesentlig ulempe at den nederste del av stokken ikke kan bearbeides av skjæreverket og derfor må barkes for hånd.

Det er også foreslått en anordning (tysk off.skrift nr. 2.619.513), hvor kviste- og barkeknivene er festet på en bred kjede, som omslutter stokken, og hvor knivene er fast-gjort enkelvis på bladfjærer med innbyrdes parallellforskyvning og overlapping. Ulempene med denne anordning er at kjeden som er spent omkring stokken på tvers av dennes lengdeakse, støter på en betydelig friksjonsmotstand og kan kjøre seg fast i ujevnheter på stokken. Knivene vil ha tilbøyelighet til å skjære seg inn i uregelmessigheter i vedmaterialet, hvilket kan føre til at bladfjærene*som bærer knivene, slites av. For å kunne omslutte hele stokktverrsnittet, må det ved denne kjente anordning benyttes mer enn én kjede. Dessuten må disse to eller flere kjeder anordnes innbyrdes forsatt, hvilket igjen øker anordningens konstruksjonslengde.

Ved begge de to omtalte forslag er kvisteknivene plassert i betydelig avstand fra skjæreverket, foran dette, slik at det foruten stor byggelengde for selve kvisiinnretnin-gene, kreves en anseelig forlengelse av anordningen totalt. Dette fordrer igjen en nøyaktig innretting av stokken i akse* retningen i forhold til skjæreverket, hvilket under drift med-fører en ikke ubetydelig ekstra arbeidsinnsats.

Formålet med oppfinnelsen er generelt å unngå de på-pekte ulempene. I samsvar med oppfinnelsen skal således den samlede lengde av kviste- og barkeverket være minst mulig;

det skal skje en fullstendig kvitbarking av stokken, og nedfallende bark skal ikke ha anledning til å samle seg i eller fanges opp av skjæreverket, men lett kunne fjernes fra dette.

Dette er i samsvar med oppfinnelsen oppnådd ved at flere kvistekniver og flere barkekniver på en ring, som omslutter stokken når denne trekkes gjennom skjæreverket, er svingbart festet i innbyrdes like avstander få aksler parallelle med ringens akse, hvilke kniver ved svingning om akslene ved hjelp av innstillings- eller reguleringselementer kan presses fjærende an mot stokken, idet barkeknivene er plassert på forsiden av ringen, regnet i stokkens bevegelsesretning og med sine mot stokken vendte bredsider danner en liten innfallsvinkel i forhold til stokkens overflate, mens kvisteknivene er plassert på ringens bakside, regnet i stokkens bevegelsesretning, og at deres mot stokken vendte bredsider er parallelle med stokkens overflate, og at barkeknivenes egger danner en vinkel av frå 20 til 6° med ringens planimens kvisteknivenes egger er parallelle med ringplanet, samt at barkeknivene og kvisteknivene er innbyrdes forsatt i ringens akseretning; Denne forsetting eller parallellforskyvning kan utføres i to avsnitt over hver 180°, for å redusere skjæreverkets byggelengde. For å kunne legge stokken inn i ringen fra siden, kan ringen være delt i tre sektorer, av hvilke den ene er stort sett vertikal og fast forbundet med en bæredel, mens de to andre sektorene har fast påmonterte hevarmer, med hvilke de er leddforbundet med bæredelen, og at hevarmene er svingbare ved hjelp av hydrauliske eller elektriske drivelementer for åpning og lukking av ringen.

For å kunne rette ringen inn i forhold til stokken, som skal barkes og kvistes, både i forhold til ringens plan og i forhold til stokkens retning, som forandrer seg i vertikalplanet mens stokken trekkes gjennom anordningen, kan nevnte bæredel være svingbar i vertikalplanet om et ledd på en svingarm, som er svingbar i horisontalplanet om et ledd i forhold til kjøretøyet, som tjærer anordningen, eller i forhold til en grunnplate, og svingbar i vertikalplanet om et ytterligere ledd 20° til begge sider av loddlinjen, idet nevnte svingeplan står loddrett på svingeplanet til leddet i bæredelen.

På det ledd, som kan dreie seg 360° i horisontalplanet, kan anordningen under transporten eller i hvilestilling svinges inn på nevnte grunnplate eller kjøretøy. Anordningen kan også stilles inn i forhold til liggende stokker, som er tilkjørt fra forskjellige retninger. På grunn av svingbarheten i det ledd, som bæredelen kan svinges i, kan ringens høydestil-ling stille seg inn etter den varierende stokkdiameteren. Og på grunn av svingbarheten til svingarmen i vertikalplanet kan ringen følge stokkens retningsforandring under dens framtrek- king gjennom skjæreverket. Spesielt ved sistnevnte bevegelse skjer det en automatisk innstilling av ringen i et plan loddrett på stokkens lengdeakse.

Driveiementene for svinging av barke- og kvisteknivene kan være anordnet i det indre hulrom av ringen, fortrinnsvis i form av hydrauliske dreiéstempelmotorer * Ytterligere trekk framgår av etterfølgende beskrivelse og paténtkravéne.

Utførelseseksempler på oppfinnelsen er skjematisk vist på tegningene dg beskrives nærmere i det følgende. Fig*1 viser anordningen ifølge oppfinnelsen i oppriss* delvis i snitt. Fig. 2 viser anordningens skjærevérk, sett i grunnriss* Fig*3 er et delsnitt etter linjen III-III i fig. 2 og 4. Fig. 4 er et delsnitt etter linjen IV-IV i fig. 3. Fig*5 viser et snitt som tilsvarer fig* 3, men av en annen utførelsesform. Fig*6 viser i oppriss en annen utførelsesform for anordningen ifølge oppfinnelsen. Fig. 7 tilsvarer fig*6, men viser skjæreverket med ringen i åpnet tilstand*

Den anordning, som er vist i fig* 1, omfatter en ring 1, som er beregnet å gripe omkring og omslutte en stokk* På ringens forside (regnet i stokkens bevegelsesretning) er den utstyrt med seksten barkekniver 2, som er innrettet til å innvirke tangentialt på stokken. På baksiden av ringen 1 er anordnet seks eller åtte kvistekniver 3, slik det framgår av fig*2. Barkeknivene ses i fig. 1 fra baksiden og tenkes å ligge an mot stokken, som trekkes gjennom ringen, med kniveggen under en liten skjærevinkel. Knivene er fast, men utskift-bart anordnet på dreibare aksler 4. Akselene 4 er lagret i ringen i dennes vertikale plan, og kan svinges alle samtidig og regelmessig mot det indre av ringen ved drivinnretninger, som beskrives nærmere senere. De danner da en tilnærmet sirkel-ring av knivegger, som tilpasser seg etter omkretsen av den stokk som skal bearbeides og som består av seksten like lange tangenter til omkretsen* Disse barkeknivegger sørger for en jevn, regelmessig og fullstendig avskraping av barken fra

stokken.

Barkeknivene 2 er anordnet slik at deres egger 5, som ef rettet mot stokkens trekk-retning, danner en vinkel av ca. 30° med akslenes 4 akse. Knivenes frie ender vil derved bli liggende i større avstand fra ringen enn de endene som er fast-gjort til akslene 4. Dette medfører at barkeknivene deltar i framtrekkingen av stokken når skjæreverket er i virksomhet. Den arbeidsinnsats som kreves for å føre stokken gjennom skjæreverket samt belastningen på kniver, knivaksler og lager redu-seres ehexKed ganske vesentlig. I retning av stokkens lengdeakse er knivene innbyrdes forsatt i en slik grad som er nødven-dig for å unngå gjensidig berøring ved krysningspunktene. Av denne grunn har akslene 4 forskjellig lengde. Denne forsetting eller parallellforskyvning er utført i to avsnitt på hver åtte kniver* Derved oppnås at barkeverkets konstruksjonslengde kan holdes kort (fig. 2).

Kvisteknivene er på samme måte anordnet på aksler 6, som står vinkelrett på ringens 1 plan. Disse aksler 6, som er kraftigere enn akslene 4, er dreibart lagret i ringen 1 på den motsatte side av barkeverket. Kvisteknivene ligger tangentialt an mot stokken og uten innfallsvinkel eller bare under en svært liten vinkel. Kniveggen 7 danner en vinkel av 90° med akslenes 6 akser* Også disse er anordnet forsatt i retning av stokkens akse. For å forkorte byggelengden for skjæreverket er også

her forsettingen utført i to avsnitt (fig. 2).

Ringen 1 er radielt delt i to fast sammenskrudde ring-deler 8, 9, som har rettvinklet aksialt tverrsnitt, og i hvilke drivelementene for knivakslene 4, 6 er anordnet.

Driften av knivakslene er skjematisk vist i fig. 3 og 4. Knivakslene 4 for barkeknivene er dreibart lagret i ring-delens 8 radiale vegger 10, 11. På knivakslene 4 er fast anordnet tannhjul 12, som på begge sider griper inn i mellomhjul 13, som også er lagret i veggene 10, 11 på aksler 14. Denne rekke av tannhjul, som står i inngrep med hverandre, drives fra en hydraulisk dreiestempélmotor 15, som med sitt hus 16 er fast forbundet med veggen 11. Der er to arbeidskammere 17, 18*i hvilke dreiestemplet 19 er forskyvbart samt fast forbundet med et drivende tannhjul 20, som griper inn i nærliggende tann hjul 12 på knivakslene 4. Alle de nevnte tannhjul 12, 13 og 20 har hensiktsmessig samme diameter.

En annen utførelsesform for knivakslenes drivanordning er vist i fig, 5, Knivakslene 4 er innenfor ringdelen 8 forsynt med tannhjul 21, som står i inngrep med en innvendig fortannet rem 22, som drives av et tannhjul 20 på en dreiestempelmotor 15.,. som her bare er antydet. Remmen 22 løper langs ring-delens 8 indre, vegg 23 og driver ved sin annen ende et annet tannhjul 21 på en knivaksel 4. Det er fortrinnsvis anordnet to eller tre slike hydrauliske dreiestempelmotorer og fortan-nede remmer regelmessig fordelt langs omkretsen av ringdelen 8.

For kvisteknivene er det anordnet tilsvarende driy-innretninger i ringdelen 9 og, da tannhjulene ved et mindre antall kniver kan bli for store, velges det hensiktsmessig anordningen ifølge fig. 5.

I trykkoljeledningssystemet, fra hvilket de hydrauliske dreiestempelmotorer påvirkes med trykk, er hensiktsmessig anordnet en lukket beholder med komprimert luft (ikke vist), for å forårsake at knivene presses fjærende an mot stokken. Dette er nødvendig for å få knivene til automatisk å styre etter ujevnheter på stokken og for å hindre at knivene skjærer seg inn i yedmaterialet og blokkeres eller brokker.

En ytterligere utførelsesform for styring av kviste-og barkeknivene er vist i fig. 6. Barkeknivene 25, som er svingbare om aksler, er utenfor svingepunktet utformet med hevarmer 26, med hvilke i like store avstander er fast forbundet en ståltrådline 27, som med sin ende er festet til stempel-delen 28 av en hydraulisk arbeidssylinder 29. Knivakslene kan vris ved inntrekking av stempelstangen 28 mot virkningen av ikke viste fjører, som med fordel er anbragt i det indre av ringen 30. I fig. 6 er kvisteknivene 31, for å gjøre dem synlige, innstilt på en mindre stokkdiameter enn barkeknivene 25. Kvisteknivene 31 er på tilsvarende måte utformet med hevarmer og har en liknende innstillingsanordning med ståltrådline og arbeidssylinder.

Den lukkede ring 1, 30 egner seg bare for stasjonær drift. Men også for denne og framfor alt ved skogsdrift er det mer hensiktsmessig med en ring som kan slås opp og åpnes fra siden. Fig. 1 og 6 viser ringer hhv. 1 og 30 som er delt i tre sektorer. Den stort sett vertikale sektor 32 er fast forbundet med en bæredel 33, med hvilken de to andre sektorer er leddforbundet, nemlig den øvre sektor 34 i et dreiepunkt 35<:>via hevarmen 36 og den nedre sektor 37 i et dreiepunkt 38 via hevarmen 39. Til den ytre ende 40 av hevarmen 36 og til den ytre ende 41 av hevarmen 39 er tilkoplet stempelstengene til en hydraulisk arbeidssylinder 42. Ved påvirkning av hydraulsylin-deren kan ringen 1 resp. 30 åpnes ved oppsvinghing av den øvre sektor 34' og nedsvingning* av den nedre sektor 37, idet lukkin-gen av ringen skjer ved motsatt svingning av sektorene 34, 37; Fig. 7 viser ringen i vidåpen tilsftand, hvilket også er mulig for utførelsesformen i fig. 1.

Ved deling av ringen 1 er det fordelaktig å anordne en egen hydraulisk dreiestempelmotor 15 for hver sektor. I alle fall kreves dét ved en rannremanordning ifølge fig, 5 en egen tannrem og eh egen dreiestempelmotor for hver sektor. Ved en tannhjulsveksel ifølge fig. 3 og 4 kan-skillefugen, slik den er vist i fig. 3 ved 43, være således plassert, at et tann-

hjul 44 strekker seg utenfor segmentbegrensningen og ved lukking av ringen 1 igjen griper inn i det første tannhjul 45 til nabosegmentet. Man hehøver da bare en eneste hydraulisk dreiestempelmotor, som med fordel anbringes på bæredelen 33, for å unngå trykkoljeslangeforbindelsen til de bevegelige sektorene 34, 37.

Ved den anordning som vises i fig. 6 er arbeidssylin-deren 29 anbragt på den i figuren høyre ende av den nedre sektor 37. For innstilling av knivene på den vertikale sektor 32

og på den øvre sektor 34 kan det på bæredelen 33 være anbrdnét en arbeidssylinder 46 for hver av de to knivkranserie. Til hy-draulsylinderen 46 er ført ståltrådlinen 47 for den øvre sektor 34 og linen 48 for den vertikale sektor 32 med styring over ruller hhv. 49 og 50. Det samme gjelder for kvistekniv-kransen på baksiden av ringen 30.

Innstillingen av barke- og kvisteknivene kan også

skje ved at ringen 1 for hver knivaksel har en egen dreiestempelmotor, som kan styres enkelvis, i grupper eller i felles-skap.

Videre kan det istedenfor den viste hydraulikk være anordnet elektriske dreiemagneter eller elektriske reguleringsmotorer. Istedenfor den hydrauliske arbeidssylinder 42 kan det benyttes en eller to elektriske reguleringsmotorer.

Den anordning som vises i fig. 1, er svingbar i horisontalplanet om et ledd 51 med vertikal akse, med hvilket ledd anordningen er svingbart forbundet med et ikke vist kjøretøy. Denne svingbarhet er nødvendig for å stille ringen vinkelrett i forhold til de liggende stokker, som er tilkjørt fra forskjellige retninger. Ved framtrekkingen av stokken gjennom ringen skjer denne innstilling av seg selv. Ved transport kan anordningen svinges inn på kjøretøyet om dette ledd 51. Ved hjelp av et annet ledd 52 med horisontal akse kan anordningen svinges i vertikalplan, vinkelrette på ringens 1 plan, en vinkel på ca. 20° til begge sider mot ikke viste anslag. Også dette har til formål å stille ringen vinkelrett på stokken når denne trekkes gjennom ringen.

Ringen 1 er dessuten oppsvingbar i sitt egeH plan om et ledd 53, som står vinkelrett på de to førstnevnte leddene 51, 52, idet ringens bevegelse nedover fra oppsvinget stilling begrenses av et ikke vist anslag i den stilling som vises i fig. 1. På denne måte kan ringen innstille seg etter forskjellige stokkdiametre.

Leddet 53 er lagret i en svingarm 54, som omfatter leddene 51, 52, og i bæredelen 33. Ved svingning om leddet 53 medtas således ringen med dens åpnings- og lukkingsmekanisme.

I svingarmen 54 er det på en avvinklet arm 55 fast anordnet en stokk-støtte 56, som derved deltar i svingningene om leddene 51, 52, men ikke om leddet 53. Støtten for stokken befinner seg i retning for stokktransporten foran ringen 1, dvs. rett foran skjæreverket for kvistingen. Den kant av støt-ten som ligger forrest i bevegelsesretningen for stokken, er utformet som kvistekniv 57, for å kappe av de greiner som treffer stokk-støtten*

Ved utførelsesformen ifølge fig. 6 og 7 er svingarmen 59 anordnet på en grunnplate 58 på kjøretøyet. Svingarmen 59 omfatter de nevnte tre ledd 51, 52, 53. Det på den synlige side av ringen anbragte anslag for leddet 52 er vist ved 60, idet dets symmetriske motstykke befinner seg på den andre siden av svingarmen 59. På svingarmen 59 finnes dessuten et anslag 61 for nedsvingningen av ringen, og likeså den avvinklede arm 55 for stokk-støtten 56. Svingarmen 59 har to i ringens retning framstående fotstykker 62 og 63, som støtter seg på grunnplaten 58, og mellom hvilke det finnes en utsparing 64 i grunnplaten 58, for i arbeidsstillingen ikke å hindre nedsvingningen av den nedre sektor 37.

Arbeidsforløpet er som følger: Etter åpning av ringen 1, 30 blir den stojck, som skal bearbeides., lagt på. støtten 56. Ved lukking av ringen og samtidig innstilling av alle knivene, legger disse seg omkring stokken, hvorved den løftes mer eller mindre alt etter dens diameter. Ringen ligger nå konsentrisk om stokken, og knivene presses fjærende an mot samme i arbeid-stillingen. Da den nederste ende av stokken, dvs. rotenden, er fri for greiner, forstyrrer ikke kvisteverkets "bakre" plassering. Barkeverket kan begynne barkingen rett bak det nederste stykke av stokken, som gripe» av en grabb e.l. på en traktor eller liknende trekkinnretning. Når trekkinnretningen trer i virksomhet, stiller ringen 1, 30 seg automatisk vinkelrett på stokkens lengdeakse og følger pjLdenne måte også ytterligere bevegelser av stokken, først og fremst i vertikalplan. Kvisteknivene, som ligger plant an mot stokken, fjerner greinene ved støtvirkning, mens barkeknivene som følge av deres innfallsvinkel skjærer seg inn i barken like til veden og utfører barkingen. Stokkens midtakse vil, p.g.a. den stadig avtagende diameter av stokken mens denne trekkes gjennom ringen, synke i forhold til stokk-støtten 56, og ringen følger denne bevegelse under ytterligere innstilling av knivene. Ved ytterligere fram-treklcing vipper ned foran, idet ringen ved dreining om leddet 52 kan følge denne bevegelse. Etter at ringen er åpnet igjen, kan trykkpåvirkningen oppheves på alle knivene, som derved svinger nedover, se fig. 7, hvorved skjæreverket automatisk renses for vedhengende bark, hvilket man på enkel måte kan bi-dra til for hånd eller ved hjelp av knivenes innstillingsmeka-nismer.

Fig. 7 viser åpningsforløpet, der den øvre sektors kniver står under spenning fra ståltrådlinen 47, mens knivene på de andre to segmenter ikke lenger påvirkes med strekk fra linene 48, 49, slik at knivene henger fritt ned. Bark, som en-nå hefter ved knivene, kan derved lett fjernes. Ved å oppheve spenningen i linen 47, svinger knivene ned i fritthengende likevektsstilling og befrir seg herved stort sett selv for ved-heftende bark. De avkappede greiner faller foran ringen og kan lett fjernes derfra.

Claims (14)

1. Anordning for kvisting og barking av liggende tømmerstokker, beregnet til å trekkes gjennom et stasjonært skjæreverk, som omfatter flere kniver (2, 25; 3, 31), og hvor knivene med sine egger (5; 7) er innrettet til å innvirke på stokken på tvers av dennes lengdeakse, karakterisert ved at flere kvistekniver (3,31) og flere barkekniver (2,25) på en ring (1, 30) som omslutter stokken når denne trekkes gjennom skjæreverket, er svingbart festet, i innbyrdes like avstander, på aksler (4, 6, 24) parallelle med ringens (1, 30) akse, hvilke kniver ved svingning om aksene ved hjelp av innstillingsorganer (15, 29) kan presses fjærende an mot stokken, idet barkeknivene (2, 25) er plassert på ringens (1, 30) forside, regnet i stokkens bevegelsesretning, og med sin mot stokken vendte bredside danner en liten innfallsvinkel i forhold til stokkens overflate, mens kvisteknivene er plassert på ringens bakside, regnet i bevegelsesretningen for stokken, og at kvisteknivenes bredsider, som er vendt mot stokken er parallelle med stokkens overflate, og at barkeknivenes (2, 25) egger (5) danner en vinkel på 20-60° med ringens (1, 30) plan, mens kvisteknivenes (3, 31) egger (7) er parallelle med ringplanet, samt at barkeknivene (2, 25) og kvisteknivene (3, 31) er innbyrdes forsatt eller parallellforskjøvet i ringens (1,30) akseretning.

2. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at ringen (1, 30) er delt i tre sektorer (32, 34, 37) av hvilke den ene (32) er stort sett vertikal og fast forenet med en bæredel (33), mens de to andre er forsynt med fast påmonterte hevarmer (36, 39), med hvilke de er sam-menhengslet med bæredelen (33), og at hevarmene (36, 39) kan

svinges ved hjelp av hydrauliske eller elektriske drivinnretninger (42) for åpning og lukking av ringen (1, 30).

3. Anordning i samsvar med krav 1 og 2, karakterisert ved at nevnte bæredel (33) er svingbar i vertikalplanet om et ledd (53) på en svingarm (54, 59), som er svingbar i horisontalplanet om et ledd (51) i forhold til det kjøretøy som bærer anordningen eller i forhold til en grunnplate (58), og som er svingbar i vertikalplanet om et annet ledd (52), nærmere bestemt 30° til begge sider av loddlinjen, idet nevnte svingeplan står vinkelrett på svingeplanet for leddet (8) i bæredelen (33).

4. Anordning i samsvar med krav 1-3, karakterisert ved at drivinnretningene (15) for svingning av barkeknivene (2) og av kvisteknivene (3) er anbragt i det indre hulrom i ringen (1).

5. Anordning i samsvar med krav 4, karakterisert ved at drivinnretningene består av hydrauliske dreiestempelmotorer (15).

6. Anordning i samsvar med krav 4, karakterisert ved at drivinnretningene utgjøres av elektriske dreiemagnet eller justermotorer.

7. Anordning i samsvar med krav 4 og 6, karakterisert ved at det for hver enkel knivaksel (4,6) er anordnet en drivinnretning.

8. Anordning i samsvar med krav 4, karakterisert ved at hver av ringens (1) sektorer (34, 36, 39) er utstyrt med en drivinnretning (15), som står i kraftbestemt forbindelse med knivakslene (4,6) på resp. sektor.

9. Anordning i samsvar med krav 8, karakterisert vedat knivakslene (4,6) i det indre av ringen (1) har stivt påfestede tannhjul (12), og at det mellom hver av to tannhjul (12) er anordnet et mellomhjul (13), som står i inngrep med disse, samt at minst ett av disse tannhjul griper inn i et drivende tannhjul (20) som tilhører drivinn-retningen (15).

10. Anordning i samsvar med krav 8, karakterisert ved at knivakslene (4, 6) i ringens (1) indre hulrom er forsynt med fast påmonterte tannhjul (21), og at disse tannhjul og drivinnretningens (15) drivende hjul (20) står i inngrep med en fortannet rem (22), tannrem eller kjede.

11. Anordning i samsvar med krav 4, karakterisert ved at det for alle tre ringsektorer (32, 34, 37) er anordnet én enkelt drivinnretning (15), og at knivakslene (4,6) i ringsektorenes indre er utstyrt med fast påmonterte tannhjul (12) , og at det mellom to og to av disse tannhjul er anordnet inngripende mellomtannhjul (13), av hvilke tannhjul det ene av de to, som er nærmest skillefugen (43), strekker seg utenfor denne med fortanningen ved resp* sektor (32, 34, 37) og ved lukket ring (1), står i kraftbestemt forbindelse med tannhjulet (12) på den nærliggende knivaksel (4,6) til-hørende nabosektoren.

12. Anordning i samsvar med krav 1-3, karakterisert ved at barkeknivene (25) og kvisteknivene (31) er forsynt med hevarmer (26) , som strekker seg utenfor knivenes svingepunkter, hvilke hevarmer (26) i like avstander er forbundet med et ståltrådtau (27), som løper omkring ringen og som med sin ende er festet til stempelstangen (28) til en hydraulsylinder (29), og at barke- (25) og kvisteknivene (31) har returfjærorganer som virker mot linens (27) trekkretning.

13. Anordning i samsvar med krav 12, karakterisert ved at det for hver sektor er anordnet en ståltrådline (27, 47, 48) og en hydrailisk arbeidssylinder (29,46).

14. Anordning i samsvar med krav 1 til 13, karakterisert ved at det på en bærearm (55) på nevnte svingarm (54, 59) er montert en støtte (56) for bl.a. understøttelse av stokken, idet den kan på stokk-støtten som er vendt mot stokkens bevegelsesretning, danner kvisteknivegg (57).