NO140686B - Anordning ved kuletank som er opplagret i et vertikalt skjoert - Google Patents

Abstract

Anordning ved kuletank som er opplagret i et vertikalt skjørt.

Description

Anlegg for behandling av trestammer.

Foreliggende oppfinnelse angår et mobilt anlegg for behandling av trestammer, omfattende i og for seg kjente behandlingsinnretninger anordnet på en bevegelig bærer, samt anordninger innrettet til å føre trestammene til, henhv. gjennom disse behandlingsinnretninger .

Mobile behandlingsanlegg har vært foreslått, f.eks. i US patentskrifter nr. 2.876.816 og 2.843.165. Maskiner eller anlegg av den art som er omtalt i disse patentskrifter er imidlertid begrenset i deres evne til effektivt å gjennomføre behandlingen fordi de ikke er i stand til å gripe trestammene og føre dem til behandlingsenheten fra forskjellige posisjoner rundt anlegget. Foreliggende oppfinnelse byr på en kompakt mobil maskin hvor behandlingsinnretningene, i form av en kvisteinnretning, en barkeinnretning og/eller en kappeinnretning, samt fremføringsinnretningene er slik anordnet at trestammene kan hentes inn fra forskjellige posisjoner rundt maskinen, idet samtlige funksjoner kan styres fra en sentral manøvreringsplass. Ved at samtlige elementer er anbragt på den enhetlige maskin muliggjøres kontinuerlig drift ved kvisting og/eller barking og/eller kapping av felte trær, slik at behandlingen av disse forenkles og gjøres raskere.

Oppfinnelsen går således ut på et anlegg for behandling av trestammer ved hjelp av innretninger anordnet på en bevegelig bærer, f.eks. et kjøretøy med egen fremdrift, hvor det særegne består i at anlegget omfatter kombinasjonen av følgende i og for seg kjente trekk: a) en bom e. 1. som kan strekkes ut og trekkes inn, er svingbart anordnet i forhold til bæreren og er utstyrt med en gripeanordning med kjever e.l. for å

gripe en utvalgt trestamme ,

b) en kvisteinnretning og/eller en barkeinnretning og/eller en kappeinnretning anbragt på bæreren og med hensyn til deres respektive behandlingsfunksjon innrettet til å manøvreres uavhengig av bom og gripeanordning, idet bommen med gripeanordning er innrettet til å føre trestammen direkte inn i behandlingsinnretningen eller -innretningene, c) en fremføringsinnretning for bevegelse av trestammen i sin lengderetning gjennom behandlingsinn retningen eller -innretningene, og d) anordninger for fortrinnsvis sentralisert styring av driften av bommen, gripeanordningen og behandlingsinnretningen eller -innretningene.

Ytterligere trekk ved anlegget i henhold til oppfinnelsen fremgår av kravene og fordelene ved anlegget vil klargjøres i den etterfølgende beskrivelse idet det skal vises til vedføyde tegninger. Fig. 1 viser, sett fra siden, en foretrukket utførelsesform for maskinen i henhold til oppfinnelsen med bommen tilbaketrukket.

Fig. 2 viser maskinen i fig. 1 sett ovenfra.

Fig. 3 viser maskinen i fig. 1 sett forfra, med den fremre ende av bommen avskåret for å vise andre deler. Fig. 4 viser, sett forfra, den fremre ende av bommen med gripeanordningen hvis kjever er delvis lukket omkring en trestamme.

Fig. 5 viser et vertikalsnitt gjennom bommen langs linjen 5-5 på fig. 6.

Fig. 6 viser i større målestokk et vertikalt lengdesnitt gjennom bommen, idet de to ender av bommen er vist, mens deler av midtpartiet er skåret bort. Fig. 7 er et sideriss delvis i snitt langs linjen 7-7 i fig. 4 og viser planetdrev-anordningen for manøvrering av gripekjevene. Fig. 8 er et vertikalsnitt langs linjen 8-8 på fig. 7, og viser de forskjellige tannhjul og tannkransen på en av griperkjevene. Fig. 9 viser, sett fra siden, et utsnitt av vippeopphengningen av kviste- og barkeinnretningene på rammen. Fig. 10 viser, sett fra siden og forstørret, kvisteinnretningen, barkeinnretningen og kappeinnretningen. Fig. 11, sett forfra og forstørret, kvisteinnretningen med drivmotoren for denne. » Fig. 12 viser et forstørret vertikalsnitt gjennom den ene arm i kvisteinnretningen langs linjen 12-12 i fig. 11.

Fig. 13 viser et utsnitt i snitt langs linjen 13-13 i fig. 12.

Fig. 14 viser et utsnitt i snitt langs linjen 14-14 i fig. 12.

Fig. 15 viser et snitt langs linjen 15-15 i fig. 14.

Fig. 16 viser et snitt langs linjen 16-16 i fig. 14.

Fig. 17 viser en enderiss av kuttehodet i kvisteinnretningen langs linjen 17-17 i fig. 10. Fig. 18 viser i perspektiv kvisteinriretningens kuttehode sett fra siden og bak-fra. Fig. 19 viser i perspektiv kvisteinnretningens kuttehode sett fra siden og forfra. Fig. 20 viser, sett forfra og delvis i snitt etter linjen 20-20 i fig. 10, kviste-innretningen og fremføringsanordningen.

Fig. 21 viser kappeinnretningen sett fra siden.

Fig. 22 viser kappeinnretningen i enderiss og delvis i snitt.

Fig. 23 viser et vertikalsnitt gjennom kappeinnretningen tatt langs linjen

23-23 i fig. 22. Fig. 24 viser kappeinnretningen sett ovenfra, med de fjærbelastede forlengelses-armer vist delvis i snitt. Fig. 25, 26 og 27 er skjematiske diagrammer over drivenhetene og styre-innretningene for de forskjellige komponenter eller seksjoner i maskinen.

På vedføyde tegninger er det vist en enhetlig maskin for bearbeidning av felte trær i skogen og omfattende en gripeinnretning festet til en bom for å gripe felte trær og føre disse inn i maskinen, en kvisteinnretning for å fjerne kvist fra trestammen,

en barkeinnretning for å fjerne bark fra den kvistede stamme, samt en kappeinnretning for oppkapping av den kvistede og barkede stamme i forut bestemte lengder (kubb). Maskinen er anbragt på et kjøretøy med egen fremdrift og forsynt med belter og kan

lett flyttes fra sted til sted i skogen. Alternativt kan maskinen være anbragt på et stasjonært underlag hvis mobilitet ikke er påkrevet. For å oppnå mobilitet kan maskinen som nevnt være anbragt på et kjøretøy med egen fremdrift, eller den kan være anbragt på en tilhenger innrettet til å slepes av en traktor e.l. Etter at et tre er blitt felt og ligger på bakken, kjøres maskinen i stilling, trestammen gripes av gripeanordningen og trestammen føres inn i maskinen. Når stammen passerer gjennom maskinen, fjernes kvist og bark fra stammen, og den kvistede og barkede stamme oppkuttes så i forut bestemte lengder og legges i en samleanordning på maskinen. Den bearbeidede

og oppkappede kubb fjernes så fra samleanordningen og transporteres til et sliperi.

Kjøretøyet og bearbeidnings seksjonene i maskinen drives fra et felles kraftaggregat som kan være en diesel- eller bensinmotor eller en annen egnet kraftkilde, idet hver enhet eller seksjon styres ved hjelp av anordninger som hensiktsmessig er anordnet på en sentral manøvreringsplass på maskinen. Således kan hele maskinen drives av en mann, idet operatøren, fra en sentral manøvreringsplass, først kjører maskinen i stilling i skogen og så, etter å ha valgt ut et felt tre, påvirker bommen og gripeanordningen slik at det utvalgte tre gripes. Ytterliger påvirkning av bommen bevirker at treet løftes og føres inn i maskinen hvor kvist og bark fjernes fra treet, hvoretter stokken oppkappes i forut bestemte lengder. Slik kan en eneste mann ved hjelp av maskinen i henhold til oppfinnelsen, ta felte trær som ligger på bakken i skogen , og bearbeide treet fullstendig ved å fjerne kvist og bark og oppkappe trestammen i lengder. Når lengdene eller kubben leveres fra maskinen, blir den transportert til sliperiet.

Maskinens kvisteinnretning, barkeinnretning, fremføringsanordning, kappeinnretning og samleanordning er anbragt på kjøretøyet og innrettet tilnærmet horisontalt på rekke etter hverandre, og gripeanordningen som er forsynt med regulerbare kjever, bæres på enden av en bom som kan strekkes ut og trekkes inn og er anbragt over bearbeidningsenhetene og samleanordningen. Bearbeidningsenhetene, samleanordningen og bommen er sammen montert for svingning om en vertikal akse på kjøre-tøyrammen, og bommen er også vippbart lagret slik at gripeanordningen kan heves og senkes. Når således kjøretøyet er bragt i stilling, kan maskinen bearbeide felte trær som ligger på bakken rundt kjøretøyet og innenfor rekkevidden av den fullt utstrakte bom.

På tegningene som viser en foretrukket utførelsesform for oppfinnelsen, er det i fig. 1 og 2 vist en maskin med et understell 2 og en ramme 4, hvor rammen 4 er dreibart lagret på understellet 2 ved hjelp av flere hjul 6 som er dreibart anbragt på egnede tapper ved bunnen av rammen, og innrettet for rulling på en skinne i et spor på understellet 2. Understellet 2 og rammen 4 bæres på et kjøretøy 8 forsynt med belter 10, idet understellet 2 er anbragt på kjøretøyet mellom beltene (fig. 3) , og hvor rammen 4 strekker seg ut over understellet og beltene 10 og bakover bak beltene når maskinen er i normal kjørestilling.

Et egnet kraftaggregat 12, enten en diesel- eller bensinmotor eller en annen egnet kraftkilde, er anbragt på den ene side av rammen 4 over det ene av beltene 10, og på den annen side av rammen er denne forsynt med oppadstående støtter 14 og 16. Driv- og styre-enheter, f.eks. hydrauliske motorer 18A og 18B, er forbundet med hvert av beltene 10 og drives fra pumper 20 og 22 , som igjen er drevet av kraftaggregatet 12 , idet motorene 18A og 18B styres ved hjelp av ventiler 24 og 26 (fig. 25 og 27). En hydraulisk motor 28 anbragt på rammen 4, driver et lite tannhjul 30 som står i inngrep med en tannkrans 32 festet på understellet 2. Motoren 28 drives fra pumpen 20 og styres ved hjelp av en ventil 34 slik at rammen 4 dreies om en vertikal akse på understellet 2. Selvsagt kan andre egnede og velkjente drivanordninger benyttes for kraftoverføringen mellom kraftaggregatet 12, beltene 10 og rammen 4.

Som best vist i fig. 3 , er støttene 14 og 16 bøyet ut og bort fra hverandre på

det midtre parti mellom deres ender og inn mot hverandre øverst, hvorved det dannes en utvidet plass mellom støttene og over rammen 4 opp til toppen av støttene.

På toppen av hver av støttene 14 og 16 er det anordnet en fordypning i hvilken bommen, generelt betegnet 40 , er svingbart opphengt.

Som best vist i fig. 1 og 6, omfatter bommen 40 fire bomdeler 42 , 44, 46 og

48 innrettet til å beveges teleskopisk i forhold til hverandre, hvor den ytre bomdel er forsynt med bæretapper 43 som rager ut fra hver side av bomdelen 42 mellom dennes ender og er svingbart lagret i fordypningene på toppen av støttene 14 og 16. Hver av bomdelene 42 , 44 og 46 er på oversiden ved deres fremre ende forsynt med en trinse 50, 52 henhv. 54 og ved deres bakre eller innskjøvede ender er hver av bomdelene 44, 46 og 48 forsynt med et oppstående festeøre 56, 58 og 60. På undersiden av deres fremre ender er hver av bomdelene 42 , 44 og 46 forsynt med en rulle 62 , 64, henhv. 66 hvor rullen på hver bomdel danner en støtte eller føring for. den fremre ende av den bomdel som skyves inn i denne. Som best vist på fig. 5 er det på innsiden av de motstående vertikale vegger på hver av bomdelene 42 , 44 og 46 anordnet føringsskin-ner 68 og 70 adskilt med et mellomrom, hvilke skinner strekker seg i bomdelens lengderetning. Hjul 72 , forsynt med lagre 74 , er festet på utsiden av de vertikale vegger på bomdelene 44, 46 og 48 og er innrettet til å løpe mellom skinnene 68 og 70 på den omsluttende bomdel, slik at hjulene 72 virker som en støtte eller føring for den bakre ende av de forskyvbare bomdeler.

Et ståltau 76 er festet med sin ene ende til festeøret 60 på bomdelen 48, og med sin motsatte ende til akselen på trinsen 52 på bomdelen 44, og mellom sine ender passerer det over trinsen 54. Et ståltau 78 er festet med den ene ende til festeøret 58 på bomdelen 46, ved sin motsatte ende til akselen på trinsen 50 på bomdelen 42 og passerer mellom sine ender over trinsen 52. En trommel 80 er dreibart lagret på en aksel 82 , anbragt i bærearmer 84 som er festet på den bakre ende av bomdelen 42 , hvilken trommel 80 drives av en egnet motor, f.eks. en hydraulisk motor 86, forbundet med trommelen gjennom et reduksjonsdrev 88. Trommelen 80 er forsynt med to ståltau 89 og 90, oppviklet i innbyrdes motsatte retninger på de respektive trommelpartier 80A og 80B. Slik som vist i fig. 6 vikles således ståltauet 89 opp på trommelen og ståltauet 90 vikles av fra trommelen når trommelen dreies i urviserens retning. Ved dets fremre ende er ståltauet 89 festet til festeøret 56 på bomdelen 44 og mellom sine ender passerer det over trinsen 50 på den fremre ende av den ytre bomdel 42. Ståltauet 90 er ved sin fremre eller fri ende festet til festeøret 93 som sitter på bomdelen 48. Ved hjelp av forbindelsestauene mellom de respektive bomdeler skyves bomdelene utad når trommelen 80 dreies med urviserens retning, slik at bommen forlenges,

og når trommelen 80 dreies mot urviserens retning, blir bomdelene forskjøvet inn i hverandre og bommen forkortes eller trekkes tilbake. Passende stoppeknaster, slike som 92 og 94, vist på bomdelen 44 i fig. 6, er anordnet på hver ende av de indre bomdeler 44, 46 og 48 for å begrense den innadgående og utadgående bevegelse av bomdelene.

I fig. 1 og 3 er det vist et par dobbeltvirkende sylindre 97 som er svingbart forbundet med hver sin av støttene 14 og 16, og hver forsynt med et stempel og en stempelstang 99 , som er svingbart forbundet ved 100 med bomdelen 42. Sylindrene 97 er forbundet med pumpen 20 gjennom en ventil 103 (fig. 25) , og trykker ut eller trekker inn stemplet og stempelstangen 99 i sylindrene 97 og svinger eller vipper bommen 40 om tappene 43, slik at den fremre ende av bommen heves eller senkes.

En dobbeltvirkende sylinder 91 er festet til bomdelen 42 mellom støttene 14 og

16 og er forsynt med stempel og stempelstang 93. Et par innbyrdes adskilte armer 106 (fig. 1 og 3) er dreibart lagret til hver sin stempelstang 93 ved 95. Armene 106 strekker seg nedover fra tappene 95 og ender i skrått utadrettede endepartier (fig. 3) som danner en føring for stammen som skal behandles. Mellom armene 106 er en konkav føringsrulle 105 dreibart anbragt. Et par armer 102 er forbundet ved faste dreie-tapper 103 med motsatte sider av bomdelen 42 , og de motsatte ender av armene 102

er dreibart forbundet med hver sin av armene 106. Bevegelse av stemplet og stempelstangen 93 i sylinderen 91 over tappen 95 hever og senker føringsrullen 105 i forhold til bommen 40.

På den fremre ende som skyves ut er bommen 40 forsynt med en gripeanordning, generelt betegnet 110 (fig. 1 og 2) , festet til den fremre ende av bomdelen 48. Når bommen 40 strekkes ut føres således gripeanordningen 110 utover og bort fra kjøretøy-et, og når bommen trekkes inn føres gripeanordningen tilbake inn mot kjøretøyet.

Gripeanordningen 110 omfatter, som vist i fig. 4, 7 og 8, svingbart samvirk-ende kjever montert for bevegelse i motsatte retninger i et plan tilnærmet vinkelrett på bommens akse. Som det fremgår på fig. 4, består kjeven på venstre side av to innbyrdes adskilte plater 112 og 114, og kjeven på den høyre side består av en enkel plate 116, som er anordnet for bevegelse mellom platene 112 og 114 når kjeveplatene lukkes eller føres sammen.

Som vist i fig. 7 og 8, manøvreres kjeveplatene ved hjelp av en egnet motoran-ordning, f.eks. en hydraulisk motor 118 som åpner og lukker kjevene ved hjelp av el planetdrevsystem. En tannkrans 120 er festet til platen 116 og planet-hjul 122, 124

og 126 sitter på passende aksler som er montert med deres motstående ender i de adskilte plater 112 og 114. Et lite tannh jul 130 som står i inngrep med og driver planet-hjulene 122. 124 og 126 er festet til akselen på motoren 118. Derved åpnes eller skilles

kjevene når motoren 112 drives i den ene retning, og når den drives i den motsatte retning, blir kjevene lukket eller ført sammen.

Tannkransen 120 har en ringformet rygg 121 på hver av et par adskilte over-flater som er parallelle med kjeveplateplanene. Kjeveplatene 112 og 114 har lager-flater som ligger mot de flater på tannkransen 120 som har de ringformede rygger 121, og disse rygger 121 opptas i ringformede spor på lagerflatene på platene 112 og 114. Ryggene og sporene samvirker således til å holde kjevene innrettet i forhold til hverandre. Hver av platene 112 og 114 har et nav-parti med en akseltapp 125 som er lagret i dets grener i et U-formet element 127. Dette U-formede element er dreibart festet til et element som henger ned fra den fremre ende av den lengst-ragende bomdel 48 ved hjelp av en tapp 129 hvis.akse går på tvers av lengderetningen for bommen. Motoren 118 er forbundet med pumpen 20 gjennom hydrauliske ledninger 128 over styreventilen 131 (fig. 25) og ledningene 128 er viklet opp på en fjærbelastet trommel 132 som er dreibart opplagret på bommen 40. Den fjærbelastede trommel 132 tillater hydraulikk-ledningene 128 å vikles ut når bommen 40 strekkes ut, og ved hjelp av fjærbelastningen å vikles inn når bommen trekkes inn.

Kvisteinnretningen 140, barkeinnretningen 142 og kappeinnretningen 144 er anbragt på linje etter hverandre mellom støttene 14 og 1G på et par horisontalt adskilte rørformede bjelker 150 , idet kvisteinnretningen 140 og barkeinnretningen 142 er festet til rørbjelkene 150, og kappeinnretningen 144 er montert for aksial bevegelse i forhold til bjelkene, slik som det skal beskrives nedenfor.

Rørbjelkene 150 er dreibart forbundet med støttene 14 henhv. 16 ved hjelp av braketter 152 , festet til hver av bjelkene 150 , hvorav en brakett dreibart forbinder den ene av bjelkene med støtten 14 i et punkt overfor bjelken 150 , og en identisk brakett dreibart forbinder den annen rørbjelke med den annen støtte 16 i et punkt ovenfor bjelken. Som best vist i fig. 9 er hver brakett 152 forlenget nedenfor den respektive bjelke 150, og avsluttet med et festestykke 154 plassert mellom de nærliggende vegger på støttene 14, henhv. 16. Dobbeltvirkende sylindre 156 er svingbart forbundet med støttene 14 henhv. 16, og hver sylinder er forsynt med stempel og stempelstang 158 koblet til festestykket 154 på de respektive braketter 152. En hydraulikk-ledning 160 er festet til de motsatte ender av sylinderen 156 på motsatte sider av stemplet, og danner en forbikobling av væske rundt stemplet. En fjærbelastet ventil 162 og en manuell ventil 164 er innkoblet i forbikoblingsledningen 160 av hensyn som skal for-klares nærmere nedenfor. Et par sylindre 166 er svingbart forbundet med støttene 14 og 16 på den motsatte side av festestykket 154 i forhold til sylindrene 156. Sylindrene 166 har hver et stempel og en stempelstang 168 som er koblet til festestykket 154. En hydraulikk-ledning 170 forbinder sylinderen 166 med en trykkbeholder 172, men en

manuell ventil 174 er anbragt i ledningen 170 mellom sylinderen 166 og trykkbeholder-en 172. På denne måte er hver av bjelkene 150 opphengt for uavhengig vippebevegelse

på de respektive støtter 14 og 16 ved hjelp av brakettene 152, hvorved vippebevegelsen av bjelken i forhold til støttene 14 og 16 foregår om en akse på tvers av innretnings-aksen for bearbeidningsenhetene og styres av sylindrene 156 og 166, slik det skal beskrives nedenfor.

Som vist i fig. 11, er kvisteinnretningen 140 anbragt mellom og understøttet av rørbjelkene 150. Kvisteinnretningen omfatter et stillestående hus 178 og et dreibart hus 180 og er festet til de respektive bjelker ved hjelp av holdestykker 176 som er løsbart forbundet med det stillestående hus 178. Det dreibare hus 180 bæres av det stillestående hus 178 og kan dreies om en akse som er stort sett parallell med bjelkene 150. Kuttehoder 182 er anbragt på det dreibare hus 180 for å dreies med dette og også bm en akse stort sett parallell med bjelkene 150. Hvert kuttehode 182 er dreibart lagret ved den ene ende av en arm 184 hvis annen ende er dreibart festet til huset 180 og omfatter et flertall kutteblader 183, i det foreliggende eksempel fire, fordelt jevnt rundt et nav 260, festet på en aksel 226 som er dreibart montert på armen 184. Huset 180 drives ved hjelp av et flertall remmer 188 som er operativt forbundet med en hydraulisk motor 190 over drivhjul 192, idet remmene 188 passerer rundt huset 180.

Kuttehodene 182 og armene 184 drives av motoren 190 over det dreibare hus 180 ved hjelp av en drevanordning, betegnet som et roterende ringsystem, hvor armene 184 tvinges ettergivende inn mot kvisteinnretningens sentrum, idet anleggsflater 194 på de indre ender av hver arm 184 hindrer at kuttehodene 182 skjærer inn i stokken når denne føres frem gjennom kvisteinnretningen.

I fig. 12 er det dreibare hus 180 vist understøttet på lagre 196 i det stillestående hus 178. En innvendig fortannet tannkrans 198 er ved hjelp av tapper 200 festet til det stillestående hus. Drivanordningen for hvert kuttehode 182 omfatter en aksel 202 lagret i et boss 204 utformet i det roterende hus 180. Et tannsegment 206 er ved 210 fastlåst på den ene ende av akselen 202 ved hjelp av låsemuttere 208. En skrue-fjær 212 sitter på hver av akslene 202 og er festet ved den ene ende til tannsegmentet 206 og ved den annen ende til et festeøre på bosset 204. Dreining av hver av akslene 202 i huset 180 motvirkes av skruefjæren 212.

Et tannhjul 214 er dreibart anbragt på et lager 216 på hver aksel 202 nær bosset 204. Hvert av disse tannhjul 214 er forsynt med en utad forlenget hylse 218. Et tannhjul 220 sitter på hylsen 218. Et mellomdrev 222 , dreibart anbragt på hver av armene 184 står i inngrep med tannhjulet 220 og med et tannhjul 224 på den ytre ende av hver av armene 184. Tannhjulet 224 er festet til akslen 226 for kuttehodet 182 for drift av dette. Mellom tannhjulet 224 og kuttehodet 182 er akslen 226 utformet med et nav 264 som dreibart holder akslen 226 og kuttehodet 182 i et lager 168 i armen 184. En an-sats 266 på akslen 226 ligger mot navet 260 på kuttehodet 182 for å begrense den inn-adrettede bevegelse av hodet 182 på armen 184. En kileforbindelse i den fremre ende av akslen 202 forbinder armen 184 med akslen 202. Armen 184 er svingbart opplagret på akslen 202 ved hjelp av lagre 227 og 229 og er forsynt med en pakning 228 festet til huset 180.

Når huset 180 dreies i den ene retning ved hjelp av motoren 190 og remmene 188 over tannhjulsoverføringen mellom tannkransen 198 og kuttehodene 182, settes kuttehodene 182 i rotasjon, og fjæren 212 presser ettergivende anleggsflaten 194 og kuttehodene 182 mot sentret for kvisteinnretningen, slik det fremgår på fig. 11.

Som vist i fig. 13, 14, 15 og 16 dreies tannhjulsoverføringen i dén motsatte retning av den ovenfor nevnte for å føre armene 184 og kuttehodene 182 bort fra hverandre og åpne eller skille hodene for å motta trestokken. En aksel 240 er montert i huset 180 parallelt med akslen 202 og er ved sin bakre ende forsynt med et tannhjul 242 som står i inngrep med mellomdrevet 244 som igjen står i inngrep med tennene på tannsegmentet 206. Ved sin fremre ende er akslen 240 forbundet med tannkransen 198 over en enveiskobling 246 og et tannhjul 248. Når motoren 190 dreier tannkransen 198 i urviserretning, som sett i fig. 11, idet kuttehodene 182 og armene 184 tryk-kes innover frigjøres koblingen 246, slik at akslen 240 og tannhjulene 242 og 244 for-blir stillestående. Når motoren 190 reverserer og driver tannkransen 198 mot urviserens retning slik det sees i fig. 11, låses koblingen 246 slik at akslen 240 og tannhjulene 242 og 244 dreier tannsegmentet 206. Ved hjelp av akslen 202 sammenkoblet med tannsegmentet 206, blir armene 184 og kuttehodene 182 beveget utover og bort fra hverandre og skaffer en større åpning for innføring av en trestamme for kvisting og bearbeiding i maskinen.

Som det best fremgår av fig. 13, begrenses dreiningen av tannsegmentet 206 ved hjelp av et anslag 250 på tannsegmentet 206 som slår an mot huset 180, idet en passende hydraulisk forbikobling på den hydrauliske motor 190 får denne til å stanse når anslaget 250 kommer i berøring med huset 180. Så snart trestammen er på plass mellom kuttehodene, reverseres motoren 190 og utkobler koblingen 246. Armen 184 er da frigjort og kan bevege seg innover, slik at anleggsflaten 194 og kuttehodene 182 ligger mot trestammen.

Under drift føres et tre aksialt frem gjennom kvisteinnretningen ved hjelp av en fremføringsinnretning som nedenfor skal beskrives i detalj, mens huset 180 roterer i urviserens retning slik det sees i fig. 11, hvorved armene 184 og kuttehodene 182 føres i urviserretning rundt treet. Samtidig roterer hvert av kuttehodene 182 mot urviserretning om akslen 226 med en forholdsvis høy rotasjonshastighet. De anleggsflater 194 som følger etter bladene 183 på hvert kuttehode i deres rotasjon med huset 180

i urviserens retning, ligger mot overflaten på trestammen under påvirkning av fjærene 212. På denne måte avsøker eller sveiper hvert av de roterende kuttehoder 182 over en stort sett skrueformet bane nær inntil og rundt trestammen som føres gjennom innretningen. Bladene 183 på hvert kuttehode 182 er slik utformet at de under deres rota-

sjon om akslene 266, sveiper over eller kutter ut et stort sett sylindrisk volum, hvis overflate er tilnærmet parallell med og nær inntil overflaten av trestammen. De partier av kuttebladene 183 som bevirker dette, er lange nok i aksialretning til at de ovennevnte skrueformede baner overlapper noe hvorved det ved den hastighet hvormed treet føres frem og huset 180 roterer sikres at enhver fremstikkende del, slik som f.eks. en kvist, som unngår den effektive sylindriske kutteomkrets av det ene roterende hode , vil bli kuttet bort av det neste kuttehodet.

Selv om kuttebladene 183 på hvert kuttehode kan være forskjellige i antall og utformning, oppnås viktige fordeler, særlig eliminasjon av rykk og støt og bedre jevn-het og effektivitet under drift, når bladene 183 er utformet og anordnet slik som best vist på fig. 11, 17, 18 og 19. Bladene 183 er festet på og fordelt med jevne mellomrom rundt et avlangt nav 260' som er konisk med smalere fremre ende og med en forholdsvis større diameter ved den bakre ende. Hvert av bladene har et rotparti 185 som strekker seg aksialt langs navet 260 og går over i dette, hvilket rotparti smalner av nær dets fremre ende til et relativt tynt tverrsnitt. Hvert blad 183 strekker seg radialt utad fra navet 260 og skrueformet langs dette og danner en skjæreegg 187 som fra sin bakre ende og fremover til et punkt A nær denne fremre ende sveiper ut et stort sett sylindrisk volum under rotasjonen. Fra punktet A fremover og radialt innover mot forkanten av navet 260 er skjæreeggen 187 buet slik at dette parti sveiper eller kutter ut et stort sett halvkuleformet volum når bladet roterer. For å danne et jevnt utformet blad, er konturen slik formet at radien i den halvkule som beskrives av det fremre parti ved rotasjonen av bladet, er tilnærmet lik radien i den omdrei-ningssylinder som dannes av den øvrige del av bladet, hvorved halvkulen tangerer sylinderen. Krumningen av det fremre parti på skjæreeggen, d.v.s. krumningen av den sirkel som denne følger langs omdreiningshalvkulen, bestemmes av retningen av skruelinjen eller skruelinjevinklen ved punktet A hvor de to partier av eggen går jevnt over i hverandre. Det kuleformede buede fremre eggparti sikrer at bladene under rotasjonen ikke vil treffe en fremstikkende del på treet som, på grunn av den relative bevegelse mellom treet og kuttehodene i aksial retning, ellers ville bli truffet av bladene etter at de har passert forbi deres kuttestilling i forhold til treet under deres rotasjon om aksen for navet 260.

Den skrueformede anordning av det parti på hver skjæreegg 287 som strekker seg fra den bakre ende til punkt A, er slik at punktet A ligger noe mindre enn 90° for-an den bakre ende av bladet under rotasjonen av navet 260. Reaksjonskrefter som opp-står når bladet føres gjennom dets skjærende stilling hvorunder fremstikkende deler på treet kuttes vekk, har en slik retning at støtvirkninger nedsettes fordi skjæreeggen har den ovennevnte skrueformede skråstilling.

Det vil også bemerkes at sideflaten 189 på hvert av bladene, d.v.s. den fremad rettede sideflate under bladets rotasjon om aksen, for navet 260 er konkav, mens den

motsatte flate 189a er konveks.

Fra fig. 10 og 20 fremgår det at barkeinnretningen 182 og fremføringsanordning-ene 280 og 281 er plassert bak kvisteinnretningen 140 på de rørformede bjelker 150, og er festet til de respektive bjelker ved hjelp av braketter 284. Hvilken som helst egnet barkeinnretning og fremføringsanordning kan anvendes. Imidlertid foretrekkes den barkeinnretning og fremføringsanordning som er beskrevet i US patent nr. 2.857.945.

Ved å benytte denne barkeinnretning og fremføringsanordning har det vist seg ønskelig

å anordne separate drivanordninger for barkeinnretningen og fremføringsanordningen. Således er en motor, f.eks. en hydraulisk motor 286, anordnet for å drive fremførings-anordningen 280 og 281 og en motor, f.eks. en hydraulisk motor 288 til å drive barkeinnretningen 142. Disse motorer er forbundet med fremføringsanordningen, henhv. barkeinnretningen over drivhjul og kileremmer 290 henhv. 292.

Barkeinnretningen 142 omfatter et stillestående hus 294 festet til bjelkene 150

ved hjelp av brakettene 284, og et roterende hus 296 som er forsynt med et flertall bueformede blader 298, hvilket roterende hus drives av en motor 288 som er forbundet med huset og driver dette ved hjelp av drivhjul og kileremmer 292.

Fremføringsanordningene 280 og 281 omfatter hver et trekantarrangement av

tre piggbesatte eller riflede ruller 300, idet de tre ruller i anordningen 280 er anbragt ved den fremre eller innføringssiden av barkeinnretningen 182, og de tre ruller i anordningen 281 er anbragt ved utgangssiden av barkeinnretingen. Hver rulle 300 er lagret for rotasjon om en akse på tvers av lengderetningen for bjelkene 150 på den ene ende av en L-formet arm 291 som ved sin motsatte ende er svingbart montert på det stillestå-

ende hus 294. Armene 291 er fordelt rundt huset 294, og rullene 300 drives over en drivanordning slik som beskrevet i US patent nr. 2.857.495 , og armene 291 er opplag-

ret på huset 294, slik at den piggbesatte eller riflede overflate på omkretsen av rullene 300 ligger mot og forskyver en trestamme som ligger mellom rullene. Fremføringsan-ordningene 280 og 281 drives av motoren 286 ved hjelp av drivhjul og kileremmer 290,

og når en trestamme er anbragt mellom rullene 300, fører anordningen 280 stokken inn i barkeinnretningen 142 , hvoretter fremføringsanordningen 281 mottar og trekker den barkede stokk bort fra barkeinnretningen. Av grunner som vil bli bedre forklart, senere,

er en tellebryter 329 festet på en ende av den ene av rullene 300, fortrinnsvis ved utgangssiden av kvisteinnretningen. Bryteren 329 er innrettet til å virke automatisk etter hvert forutbestemt antall omdreininger av rullen 300.

I normaldrift driver motoren 286 og drivhjulet og V-beltene 290 rullene 300 i fremføringsanordningen 280 inn mot, og rullene 300 i fremføringsanordningen 281 bort fra barkeinnretningen 142, hvorved fremføringsanordningen 281 fører treet ut av barkeinnretningen 142. I enkelte tilfelle etter at et tre er blitt delvis ført inn gjennom barkeinnretningen 142, kan det være ønskelig å fjerne treet fra denne uten å føre resten av treet gjennom den. Dette kan lett utføres ved å reversere motoren 286 og drivhjulet og kileremmene 290 og derved dreie rullene 300 i fremføringsanordningen 280 henhv. 281 i tilbakegående retning, hvorved fremføringsanordningen 281 fører treet tilbake inn i barkeinnretningen 142 og tilbake mot kvisteinnretningen 140. Kappeinnretningen 144 som er vist i fig. 21, 22 , 23 ; og 24 er anbragt ved maskinens bakre ende med en noe begrenset bevegelse mot og bort fra kvisteinnretningen 140 og barkeinnretningen 142 for at kappeinnretningen skal kunne bringes til å kappe den kvistede og barkede stokk uten at bevegelsen av denne gjennom maskinen hindres. Kappeinnretningen omfatter et hus 310 festet til et par sylindriske rørhylser 314, en på hver side av huset, ved hjelp av braketter 312. Rørhylsene 314 er like og hver av dem går gjennom før-inger 316 og 318 festet i rørbjelkene 150. For tydelighets skyld er bjelken 150 vist i snitt i fig. 24 og uten braketten 152 , holdestykket 176 for kvisteinnretningen, barke-innretningens brakett 284 eller noen av de andre tilhørende anordninger, idet det vil forstås at bjelken 150, som vist i snitt og avskåret på fig. 24, er den fulle lengde av bjelken, hvor den ende av bjelken som er vist til venstre i fig. 24, er den fremre

ende av bjelken nær kvisteinnretningen 140.

En stang 320 er ved den ene ende festet til den fremre ende av rørbjelken 150 og strekker seg inn i denne og videre inn i rørhylsen 314. Ved den annen ende er

stangen 320 forsynt med en mutter 322 og en ring 324 som passer inn i hylsen 314. Hver hylse 314 er åpen i den ene ende og er ved denne ende forsynt med en anleggs-flate 326 festet ved sveising eller på annen egnet måte. En trykkfjær 328 er anbragt i hver rørhylse 314 og trykker med sin ene ende mot ringen 324 og med den motsatte ende mot anleggsflaten 326.

Som vist i fig. 21 og 22, er kappekniver 330 og 332 festet på knivholdere 334 og 336 montert for bevegelse frem og tilbake i forhold til hverandre i knivhuset 310. Knivhuset 310 har et åpent midtparti for å motta trestokken når knivene 330 og 332 er beveget bort fra hverandre og er på hver side forsynt med en sylinder 338 henhv. 340. Knivholderen 334 for kniven 330 er på de motsatte ender forsynt med en stempelstang og stempel 342, henhv. 344, hvor stemplet 342 ligger i sylinderen 338 og stemplet 344 i sylinderen 340. Knivholderen 336 er på samme måte forsynt med stempelstenger og stempler 346 og 343 som også ligger i sylinderen 338, henhv. 340.

Sylindrene 338 og 340 er ved sine ender tilkoblet ledninger 350 og 352 for hydraulisk væske, og midt på er de forbundet med hver sin ledning 359. Sylinder- og stempelarrangementet er dobbéltvirkende slik at knivholderne 334, 336 og knivene 330 , 332 drives i begge retninger ved hjelp av væsketrykk. Når væsketrykket utøves i.ledningene 350 og 352, drives knivene mot hverandre, og når væsketrykket utøvejp i ledningen 354 , drives de bort fra hverandre.

En fjærbelastet, vanligvis åpen bryter 360 A av konvensjonell type er festet på huset 310, idet en påvirkningsarm 362 på bryteren 360 A er plassert med sin fremre eller frie ende i banen for bevegelsen av knivholderen 334. Bryteren 360 A er innkoblet i samme elektriske krets som tellebryteren 329 og, som det vil klargjøres bedre i det følgende, lukkes ved knivholderens påvirkning av armen 362. Når knivene 330 og 332 beveges berører knivholderen 334 armen 362 ved enden av sitt innadgåeirle slag.

I dens normalstilling med knivene 330 og 332 beveget bort fra hverandre hold-es kappeinnretningen 144 på plass nær enden av bjelkene 150 ved hjelp av trykkfjærene 328. Når sylinderene 338 og 340 påvirkes til å bevege knivene 330 og 332 innad til berøring med en trestokk som føres frem gjennom innretningen og mellom knivene beveges huset 310 sammen med trestokken hvorunder trykkfjærene 328 presses sammen. De sammenpressede fjærer 328 tjener til å bringe huset 310 tilbake til den opp-rinnelige eller fremre stilling ved den bakre ende av bjelkene 150 når knivene 330 og

332 igjen er ute av inngrep med trestammen.

Ved sin bakerste ende utenfor kappeinnretningen 144 er rammen 4 forsynt med opprettstående vegger e.l. 400 og 402 som danner en oppsamlingsanordning hvori kubb blir mottatt og automatisk stablet. Når et tilstrekkelig antall kubb er blitt avskåret, blir kubben tatt vekk og transportert til sliperiet. Om ønsket, kan rammen 4 avsluttes under kappeinnretningen 144 og en lastebil eller tilhenger kan anbringes

ved enden av rammen 4 bak kappeinnretningen 144 for å motta kubb direkte fra kappeinnretningen.

Som tidligere nevnt, manøvreres de forskjellige enheter eller seksjoner av maskinen fortrinnsvis fra en sentral manøvreringsplass f.eks. fra et kontrollbord på operatørplassen på kjøretøyet vist i fig. 2. Kontrollsystemene for de forskjellige enheter av maskiner vist skjematisk i fig. 25 , 26 og 27. Drivkraft for de forskjellige enheter tilveiebringes fra en eller flere pumper drevet av traktorens kraftaggregat 12. For bekvem drift og manøvrering foretrekkes flere pumper. I den utførelsesform for oppfinnelsen som er vist på tegningene er det benyttet tre pumper 20 , 22, 360.

Som skjematisk vist i fig. 25, driver pumpen 20 den motor 18A som er operativt forbundet med det ene av beltene 10 på kjøretøyet 8, motoren 28 som dreier rammen 4 om en vertikal akse på understellet 2, og videre sylindrene 97 som løfter bommen 40, sylinderen 91 for føringsrullen 105 samt vinsjmotoren 86 på bommen og motoren 118 på grabben 110. Pumpen 22 (fig. 27) driver sylindrene 338 og 340 på kappeinnretningen gjennom en ventil 362 og en trykkakkumulator 364, og driver dertil den annen motor 18B for det annet belte 10 på kjøretøyet 8. Pumpen 360 (fig. 26) driver motoren 286 på frem-føringsanordningene 280 og 281, motoren 288 for barkeinnretningen og motoren 190 for kvisteinnretningen. Mellom hver pumpe og den respektive funksjonelle enhet, er det anordnet en passende manuelt betjent ventil for manuell styring av de respektive-enheter eller seksjoner..

I tillegg til manuell styring kan kappeinnretningen 144 ha automatisk styring for å kappe opp kubb eller lengder av en forutinnstilt ensartet lengde. Som best vist i fig. 27, er en magnet-spole 374 med viklinger 376 og 378 forbundet med en manuelt betjent ventil 372 for kappeinnretningen 144. Viklingene 376 og 378 på magnet-spolen 374 er over ledninger koblet til en spenningskilde, f.eks. et batteri 377 , gjennom bryterne 329 og 360 A. Når tellebryteren 329 lukkes, blir viklingen 376 på spolen 374 energi-sert og trekker betjeningshåndtaket på ventilen 372 til venstre (fig. 27) i stilling slik at knivene 330 og 332 påvirkes til å gå inn mot hverandre og kappe treet. Ved enden av kappeslaget lukker knivholderen 334 (fig. 22) bryteren 360 A og påvirker derved spolen 378 til å bevege betjeningshåndtaket på ventilen 372 mot høyre (fig. 27) slik at knivene 330 og 332 beveges ut fra hverandre og bort fra trestokken. Tellebryteren 329 er innrettet til å lukke etter et forutinnstilt antall omdreininger av rullen 300, og påvirker kappeinnretningen 144 til å kappe treet opp til kubb av tilnærmet ensartet lengde. Ved utkobling av bryterne 329 og 360 A kan kappeinnretningen 144 manøvreres manuelt.

Under drift Hyttes maskinen i henhold til oppfinnelsen i stilling nær rot-enden av de felte trær, idet operatøren manøvrerer motorene 18A og 18B for beltene 10 ved hjelp av styreventil 24 henhv. 26 og fører kjøretøyet opp i den ønskede posisjon. Motoren 28 påvirkes så for å dreie rammen 4 på understellet 2, slik at griperenden av bommen 40 er tilnærmet på linje med rotenden av den stamme som av operatøren er utvalgt for bearbeiding, og bommen 40 forlenges og vippes om sin horisontale akse slik at gripeanordningens kjever kan gripe rundt trestammen et stykke fra rot-enden av stammen. Trestammen gripes fortrinnsvis av griperkjevene ved et punkt mellom rot-enden av treet og treets tyngdepunkt, slik at tretoppen eller den spisse ende av treet fortsatt hviler på bakken når rot-enden løftes opp av bommen.

Med griperkjevene i stilling rundt trestammen, legges ventilen 130 om for å lukke kjevene og gripe trestammen mellom platene 112, 114 og 116. Rot-enden av treet heves deretter ved å betjene ventilen 103, slik at væske slippes inn på sylinderene 97 som hever griperenden av bommen 40. og motoren 86 påvirkes for å trekke bommen inn, hvorved rot-enden av treet trekkes mot kjøretøyet 8 og kviste-innretningen 140. Når rot-enden av treet beveges mot kvisteinnretningen, regulerer operatøren høyden av føringsrullen 105 ved hjelp av sylinderen 91 og bringer føringsrullen 105 til berør-ing med treet nær dettes rot-ende og ved å regulere høyden av griperenden av bommen 40 med sylinderen 97 og føringsrullen 105, innrettes treet mot sentret av kvisteinnretningen 140 og fremføringsanordningene 280 og 281.

Når rotenden av treet nærmer seg kvisteinnretningen 140 , innstilles styreventilen 191 for kvisteinnretningens motor 190 av operatøren slik at huset 180 roterer mot urviserens retning, hvorved armene 184 og kuttehodene 182 beveges utad og åpnes for å motta rot-enden av trestokken som føres frem mot kvisteinnretningen ved inntrekking av bommen 40. Etter at rot-enden av treet er på plass mellom kuttehodene 182, reverserer operatøren motoren 190 ved hjelp av ventilen 191 og rotasjonen av huset 180

bringer kuttehodene 182 i kontakt med det innkommende tre.

Ved å innstille styreanordningene for de respektive motorer, bringes barkeinnretningen 142 og fremføringsanordningene 280 og 281 til å arbeide. Disse styrean-ordninger kan innstilles og barkeinnretningen og fremføringsanordningene kan begyn-ne å arbeide når som helst etter operatørens ønske før treet føres inn i fremførings-anordningen 280.

Med kuttehodene i berøring med treet, fortsetter inntrekkingen av bommen 40 ved hjelp av motoren 86 hvorved treet føres gjennom kvisteinnretningen som føres i sirkel rundt treet i retning med urviseren, idet kuttehodene 182 herunder roterer på deres egne individuelle aksler i retning mot urviseren , som vist i fig. 11. Etter som trestammen føres av den stadig kortere bom 40 gjennom kvisteinnretningen 140 , kuttes fremstikkende deler, f.eks. kvister, som rager ut fra stokken og inn i banen for de sirkulerende og roterende kuttehoder, mens den kvistede rot-ende av treet føres av bommen inn til inngrep med de piggbesatte eller riflede ruller 300 i fremføringsan-ordningen 280.

Rullene 300 i fremføringsanordningen 280 dreies i en innføringsretning, slik at rot-enden av det kvistede tre føres inn i barkeinnretningen 142 med tilnærmet samme hastighet som innføringen av den innkommende bom 40. Med fremføringsanordningen 280 i driv-inngrep med treet, kan om ønsket føringsrullen 105 heves mot bommen 40 og bort fra dens anlegg mot treet ved at operatøren betjener styreventilen for sylinderen 91, slik at stemplet og stempelstangen 93 trekkes tilbake.

Ettersom fremføringen av det kvistede tre ved hjelp av den innkommende bom og fremføringsanordningen 280 fortsetter, kommer rot-enden av treet inn mellom de sirkulerende blader 298 i barkeinnretningen 142 , hvorved bladene 298 svinges utad på deres f jærbelastede dreibare lagring i det roterende hus 296, som beskrevet i det tidligere nevnte US patent nr. 2.857.945, slik at barken fjernes fra treet. Fremføringen av treet fortsetter, og den kvistede og barkede ende av treet føres fra barkeinnretningen inn mellom rullene 300 i fremføringsanordningen 281, hvilke ruller roterer med en hastighet som tilsvarer fremføringshastigheten for fremføringsanordningen 280. Når så treet er i berøring med rullene i begge anordningene 280 og 281, foregår frem-føringen for bearbeiding av resten av treet ved hjelp av disse anordninger 280 og 281. Med treet fastholdt mellom rullene 300 i fremføringsanordningene 280 og 281 blir gripeanordningen åpnet av operatøren og løsgjort fra treet og kontrollanordningen for motoren 86 legges om, slik at inntrekkingen av bommen 40 stanses.

Etter at grabben 110 er blitt frigjort, hviler den frie ende av treet på og trekkes langs bakken under virkningen av fremføringen gjennom anordningene 280 og 281 , hvorved det blir unødvendig å anordne noen,annen føringsinnretning for treet for å holde treets akse på linje med fremføringsanordningsaksene. Dette er gjort mulig og forenkles ved den dreibare opphengning av bjelkene 150 som tjener til å bære kvisteinnretningen 140 , barkeinnretningen 142 og kappeinnretningen 144 og holde dem gjensidig aksialt på linje med hverandre. Således er den felles fremføringsakse for kvisteinnretningen, barkeinnretningen og kappeinnretningen fri og i stand til å følge og forbli på linje med treet, unntatt når treets akse skifter stilling. Dette skal om-

tales i det følgende. Innretningen av treet i forhold til maskineriet kan variere be-

traktelig mens det føres fremover først ved hjelp av grabben og deretter ved hjelp av fremføringsanordningene. Den dreibare opphengning av bjelkene 150 sikrer en minst mulig størrelse av bendekrefter som ellers ville oppstå hvis treet ikke var innrettet etter fremføringsaksen for kvisteinnretningen, barkeinnretningen og kappeinnretningen og som, hvis de er store nok, ville forårsake driftsforstyrrelser i maskineriet på

grunn av at en eller flere av fjærbelastede elementer, som f.eks. fremføringsrullene 300 ville bli presset radialt utad.

Fra fremføringsanordningen 281 føres det kvistede og barkede tre ved hjelp av

rullene 300 mellom knivene 330 og 332. Etter at en lengde av trestokken er blitt ført forbi fremføringsanordningen 281, påvirkes automatisk den forut innstilte tellebryter 329 , og knivbladene 330 og 332 beveges innad og i berøring med den innkommende tre-

stokk. Når knivbladene kommer i kontakt med trestokken, beveges huset 310 bakover med trestammen, slik at fjærene 328 presses sammen. Mens huset 310 beveges bak-

over, fullfører knivene kappingen, hvoretter knivholderen 334 lukker bryteren 360A

som returnerer ventilen 372, hvorved knivene åpnes. Så snart knivene har gått klar av enden av treet, fører trykkfjærene 328 huset 310 tilbake til den opprinnelig stil-

ling for å avvente etterfølgende operasjon gjennom bryteren 329 eller manuell opera-

sjon av operatøren hvis slik manuell operasjon skulle ønskes.

For å unngå unødig svingebevegelse av bjelkene 150 og de mekanismer som er

montert på disse samt støt og påkjenninger på rullene 300 som ville kunne virke på

den korrekte fremføring og aksiale innretting av treet, blir brakettene 152 og bjelkene 150 fastlåst i stilling i forhold til dreieaksen når knivbladene 330 og 332 kommer til inngrep med det kvistede og barkede tre , og knivhuset 310 forskyves bakover bort fra kvisteinnretningen 142. Denne fastlåsing utføres automatisk når knivhuset 310 fjerner seg fra barkeinnretningen 142 ved hjelp av ventilen 162 som er anbragt i forbikoblingsledningen for sylinderen 156.

Ventilstyringen 162a for ventilen 162 er plassert med sin fremre ende i berør-

ing med knivhuset 310 når huset 310 er på plass nær barkeinnretningen 142. Når knivene 330 og 332 arbeider, beveges knivhuset 310 bort fra barkeinnretningen 142 av det kvistede og barkede tre, hvorved styreanordningen 162a frigjøres og den fjær som er anbragt i anordningen 162a lukker ventilen 162. Med ventilen 162 lukket, fastlåses stempelet og stempelstangen 158 i stilling, hvorved sylinderen 156 holder bjelkene 150 fast og hindrer ytterligere svinge-bevegelse av bjelkene i forhold til støttene 14

og 16. Når huset 310 føres tilbake av de sammenpressede fjærer 328 til den opprinne-

lige stilling, åpnes ventilen 162 på ny og stemplet og stempelstangen 158 frigjøres og tillater igjen bjelkene 150 å svinge på støttene 14 og 16.

En manuell ventil på forbikoblingsledningen 160, som er åpen under normal drift av maskinen, er også anordnet for manuell fastholdelse av stemplet og stempelstangen 158 hvis fastlåsing er ønsket, f.eks. under flytting av maskinen.

Det fremgår tydelig av det foregående at når først det felte tre gripes av gripeanordningen på bommen fjernes kvist og bark fra treet, og det kvistede og barkede tre kappes til forutbestemte lengder mens treet beveges kontinuerlig gjennom maskinen. Hele bearbeidingsprosessen fullføres i en enkelt operasjon. Når rot-enden av treet er innrettet mot kvisteinnretningen og ført inn mellom fremføringsrullene, behandler maskinen treet slik at det kvistes, barkes og kappes opp mens operatøren bare passer på at styreanordningene for de forskjellige enheter er korrekt innstilt. Etter at de felte trær innen rekkevidde av den utstrakte bom er blitt bearbeidet, flyttes maskinen lett av operatøren til den neste bearbeidelsesplass klar til å bearbeide trær på det nye sted.

Claims (9)

1. Anlegg for behandling av trestammer, ved hjelp av innretninger anordnet på en bevegelig bærer, f.eks. et kjøretøy med egen fremdrift, karakterisert ved at det omfatter kombinasjonen av følgende i og for seg kjente trekk: a) en bom (40) e.l. som kan strekkes ut og trekkes inn, er svingbart anordnet i forhold til bæreren (8) og er utstyrt med en gripeanordning (110) med kjever e.l. (112, 114, 116) for å gripe en utvalgt trestamme, b) en kvisteinnretning (140) og/eller en barkeinnretning (142) og/eller en kappe-innxetning (144) anbragt på bæreren (8) og med hensyn til deres respektive behandlingsfunksjon innrettet til å manøvreres uavhengig av bom og gripeanordning, idet bommen (40) med gripeanordning (110) er innrettet til å føre trestammen direkte inn i behandlingsinnretningen eller -innretningene (140 , 142, 144) , c) en fremføringsinnretning for bevegelse av trestammen i sin lengderetning gjennom behandongsinnretningen eller -innretningene (140, 142, 144) , og d) anordninger (20, 360, 22, 410, 12) for fortrinnsvis sentralisert styring av driften av bommen, gripeanordningen og behandlingsinnretningen eller -innretningene .

2. Anlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at behandlingsinnretningen eller -innretningene (140 , 142 , 144) og fremføringsinnretningen er anordnet aksialt på linje med hverandre.

3. Anlegg som angitt i krav 2, karakterisert ved at behandlingsinnretningen eller -innretningene og fremføringsinnretningen er anordnet på en felles understøttelses-anordning (150) .

4. Anlegg som angitt i krav 3 , karakterisert ved at sammenstillingen av be-handlingsinnretning eller -innretninger, fremføringsinnretning og understøttelsesan-ordning er lagret for begrenset vippebevegelse om en stort sett horisontal akse og at det fortrinnsvis omfatter en innretning som om ønsket begrenser vippebevegelsen av sammenstillingen når behandlings verktøyene på i det minste en av behandlingsinnretningene er i inngrep med trestammen som skal behandles.

5. Anlegg som angitt i krav 1 - 4, karakterisert ved at kappeinnretningen (144) , f .eks. en i og for seg kjent kutter, er innrettet til å beveges parallelt med trestammen under dennes bevegelse gjennom anlegget når behandlingsverktøyene (330 , 332) på kappeinnretningen (144) er i inngrep med trestammen.

6. Anlegg som angitt i krav 1 - 5 , karakterisert ved at bommen (40) med gripeanordning (110) , hvor bommen fortrinnsvis er en teleskopisk bom, er anordnet vertikalt over behandlingsinnretningen eller -innretningene (140 , 142 , 144).

7. Anlegg som angitt i krav 1-6, karakterisert ved at bommen med gripeanordning samt sammenstillingen omfattende behandlingsinnretningen eller -innretningene (140, 142, 144) er anbragt på en felles plattform (4) som er dreibart anordnet på bæreren (8) for dreining om en vertikal akse.

8. Anlegg som angitt i krav 2-7, karakterisert ved at aksen for sammenstillingen omfatter behandlingsinnretningen eller -innretningene (140 , 142 , 144) normalt heller nedover mot innføringsenden for trestammen som skal behandles.

9. Anlegg som angitt i krav 1 - 8, karakterisert ved at bommen (40) er innrettet til å bevege trestammen i en retning stort sett parallell med trestammens lengdeakse i det minste under den siste del av innføringen av denne i behandlingsinnretningen .