NO138082B - Mateverk. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrorer et mateverk, fortrinnsvis men

ikke utelukkende for apparater for opparbeidelse, f.eks. kvist-

ing, barking, kapping osv. av trær, som omfatter minst to matevalser anordnet på hver sin side av en matebane.

Slike mateverk er tidligere kjent for apparater for opparbei-

delse av trær og spesielt for kvisting av felte trær og omfatter stort sett sylindriske matevalser, hvis rotasjonsakser er anord-

net vertikalt eller horisontalt avhengig av om kvisteaggregatet er anordnet for ilegging av trestammene ovenifra eller fra siden. I begge disse tilfeller kan trestammene samtidig fores inn i kvisteaggregatet og inn mellom matevalsene, som for dette formål kan fores fra hverandre.

Spesielt ved mateverk til apparater for .kvisting av felte trær

og med vertikalt anordnede matevalser er disse anbragt på bære-

armer som på apparatets stativ er svingbart anordnet omkring vertikale svingeakser og som er innbyrdes forbundet på en slik måte at inn- og utsvingningene av matevalsene i forhold til trestammen blir i det vesentlige .like store., idet .avstanden mellom svingeaksene er så stor at matevalsenes anleggstrykk mot trestammen okes i -overensstemmelse med den av matevalsene utov-

ede kraft, med hvilken trestammen mates frem. Derved fås en såkalt selvtiltrekkingsvirkning som blir særlig stor ved fremmating av trestammer med liten diameter men avtar ved fremmating av trestammer med oket tykkelse, hvilket imidlertid er helt feilaktig eftersom grovere trestammer som regel yter vesentlig storre fremmatningsmotstand enn mindre trestammer og fordrer dermed storre fremmatningskraft enn mindre trestammer og ikke omvendt som tilfellet er ved denne kjente type av mateverk til apparater for kvisting av felte trær. Det har også vist

seg at ved denne type av mateverk kan matevalsenes trykk mot trestammer med liten diameter bli så stort også ved normale fremmatningsmotstander, at vedskader oppstår langs hele trestammen.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er derfor å tilveiebringe et med matevalser forsynt mateverk som ikke har foran nevnte ulemper og som er slik innrettet, at matevalsenes fremmatningskraft blir storre desto grovere trestammene er. Dette oppnås ved at mateverket ifolge oppfinnelsen har de i kravene angitte karakteristiske trekk og i overensstemmelse med hovedkravets karakteristikk er matevalsenes rotasjonsakser anordnet slik at de i sin forlengelse krysser hverandre under en vinkel,

hvis halveringsplan har stort sett samme vinkelrette avstand til alle punkter på matevalsenes mot nevnte plan vendte flater, idet tilsvarende punkter på respektive matevalsers mot nevnte plan vendte flater ligger på samme radiale avstand fra tilhør-ende matevalses rotasjonsakse.

Ifolge en foretrukket utforelsesform kan matevalsene være konisk utformet samt ha sine rotasjonsakser hellende mot hverandre under en vinkel i forhold til et plan vinkelrett på nevn-

te halveringsplan, som er lik de koniske matevalsers basisvinkel. Derved blir således matevalsenes mot hverandre vendte flater parallelle samt har storre radial avstand til rotasjons-aksen ved matevalsenes basis enn ved disses ovre del, innebær-ende dels at matekraften er storst ved matevalsenes ovre del og minst ved disses basis, dels at periferihastigheten for matevalsene er storst ved disses basis og lavest ved disses ovre del, hvorved trestammer med liten diameter kan fremmates betydelig raskere enn hva som har vært mulig ved de kjente mateverk og dermed har også mateverket ifolge foreliggende oppfinnelse vesentlig storre kapasitet enn kjente mateverk.

Selv om det i det ovenstående mateverk ifolge oppfinnelsen er blitt referert til apparater for opparbeidelse av trestammer så er det ikke begrenset til slike apparater men kan anvendes også ved andre apparater som ikke er beregnet for opparbeidelse av trestammer.

I det efterfolgende skal oppfinnelsen bli nærmere beskrevet i forbindelse med tegningene, hvor

fig. 1 skjematisk viser et planriss av et mateverk ifolge oppfinnelsen anbragt på et apparat for opparbeidelse av felte trær,

fig. 2 viser i mateverket inngående matevalser i et i forhold til trærenes materetning gjennom apparatet sett snitt, og

fig. 3 viser et lignende snitt som fig. 2 men gjennom en modifi-sert utforelsesform.

I fig. 1 er et apparat for opparbeidelse av felte trær, på hvilket et mateverk ifolge oppfinnelsen vises anbragt for mating av ukvistede trær gjennom apparatet, helt skjematisk antydet som rektangler ved hjelp av strekprikkede linjer. Dette apparat kan være av en hvilken som helst type som kan stilles opp stasjonært eller fores frem i terrenget enten båret av en trak-tor, trukket av et trekk-kjoretoy eller som en selvgående enhet og kan omfatte et hovedlegeme 1, en eller flere av hovedlegemet bårne opparbeidelsesenheter 2 samt også en drivenhet 3. I fig. 1 vises apparatet å omfatte bare én opparbeidelsesenhet i form av et kvisteaggregat, som er anordnet for ilegging av trestammene ovenifra, men apparatet kan selvsagt omfatte ytterligere opparbeidelsesenheter for også kapping og barking eller en kombinasjon av de nevnte opparbeidelsesenheter. Videre kan i det minste den del av hovedlegemet 1 som bærer kvisteaggregatet 2 og mateverket ifolge oppfinnelsen, som generelt betegnes med 4, være fast anordnet eller svingbar om en ikke vist, vertikal akse , slik at den kan innstilles i forskjellige vinkelstillinger i forhold til apparatets lengderetning, og/eller om en ikke vist, mot treets materetning gjennom apparatet vinkelrett akse for innstilling av denne del av hovedlegemet i forskjellige vinkelstillinger i forhold til markplanet. Trærenes eller trestammenes materetning gjennom apparatet markeres med pilen 5 i fig. 1.

Mateverket 4 ifolge oppfinnelsen omfatter minst to matevalser .

6 anordnet på hver sin side av en matebane for de ukvistede trestammer som skal mates gjennom apparatet og dets kvisteaggregat 2 og eventuelt også gjennom og/eller forbi ytterligere opp-,arbeidelsesorganer anbragt foran eller efter matevalsene 6,

sett i den med pilen 5 markerte materetning. Matevalsene kan være forsynt med tenner, pigger, rifler eller andre gripeorgan for forbedring av inngrepet mellom matevalsene og en mellom disse liggende trestamme 7, se fig. 2 og 3. I disse to figurer er også ved hjelp av strekprikkede linjer inntegnet en trestamme 8 med meget liten diameter og matevalsenes 6 tilsvarende stilling. Under fremmatingen bæres trestammen 7 av matebanen som

kan utgjores av ikke viste bæreruller, andre stotteorgan og/eller en helt eller delvis dekket, plan eller renneformet bunn 9. For at trestammer med forskjellige tverrsnittsdimensjoner skal kunne fores inn mellom matevalsene 6 og derpå fremmates av disse, er

matevalsene anordnet for inn- og utsvingning på hver sin bærearm 10. Bærearmene 10 er svingbare omkring hver sin aksel-tapp 11 og forbundet med hverandre på en slik måte at inn- og utsvingninger av de to matevalser 6 i forhold til den mellom valsene liggende trestamme 7 skjer samtidig og blir like store. Derved sentreres trestammen i apparatet under fremmatingen. For-bindelsen mellom bærearmene 10 utgjores i den viste utforelsesform av til hver bærearm festet leddarm 12 og et ledd 13, til hvilket de to leddarmer 12 er leddbart festet. Med leddet 13

er leddbart forbundet en stempelstang 14 for en hydraulisk sylinder 15, som er vist enkeltvirkende for tilveiebringelse av

innsvingningen av matevalsene mot mellom disse liggende trestamme og det trykk som fordres for trestammens fremmating. I andre utforelsesformer kan selvsagt en dobbeltvirkende hydraulisk sylinder anvendes som således sorger for såvel inn- som utsvingningen av matevalsene. Sylinderen 15 er bevegelig anordnet i en stotte 16 for en chockopptagende fjærpakke 17, inneholdende fjærskiver

eller andre fjærorgan og som er forbundet med sylinderen i den ende som vender fra stotten 16. Tilbakeføringen eller utsvingningen av matevalsene 6 for ilegging av en ny trestamme tilveie-bringes ved hjelp av en trykkfjær 18, som er forbundet med leddet 13 via en wire 19, en stang eller lignende og som ved innsvingning av matevalsene ved hjelp av den hydrauliske sylinder spennes for å tilbakefore eller svinge matevalsene 6 ut når trykket i den hydrauliske sylinder 15 avlastes.

Matevalsene 6 er anordnet for å rotere om hver sin rotasjonsakse 20 i den med pilen 21 resp. 22 antydede rotasjonsretning og drives av hver sin motor, som ikke er vist på tegningene men som kan utgjores av f.eks. en i tilhorende matevalse innebygget hydraulisk motor.

Matevalsene 6 er i overensstemmelse med oppfinnelsen konisk eller stort sett konisk utformet, dvs. generatrisen behover ikke utgjores av en rett linje men kan være bueformet uten at hensikten med oppfinnelsen tilsidesettes, og har sine rotasjonsakser 20 hellende mot eller fra hverandre med en vinkel a i forhold til et horisontalplan 23 i fig. 2 og 3, hvilken i en viss grad bestemmes av de koniske matevalsers basisvinkel (i, dvs. vinkelen mellom matevalsens side og basis, og bor fortrinnsvis være slik at matevalsenes mot hverandre vendte sider blir stort sett parallelle og vinkelrette på horisontalplanet 23, dvs. like store, som vist i fig. 2 og 3. I hvert fall må vinkelen a ikke avvike på en slik måte fra vinkelen (3 at matevalsene 6 utover en sådan kraft på den mellom disse liggende trestamme, at denne forskyves ut av matevalsene. Vinkelen (3 kan imidlertid innenfor visse bestemte grenser gjores såvel mindre som storre enn vinkelen a uten at oppfinnelsestanken fravikes. I fig. 2 og 3 vises vinklene a og { i å være 70°, men selvsagt kan andre vink-ler som er mindre enn 90° og storre enn 0° komme på tale.

I fig. 2 og 3 vises videre at de matevalsene bærende bærearmers akseltapper 11 ikke er låst til en bestemt vinkel i forhold til horisontalplanet 23 men kan anordnes med en hvilken som helst vinkel i forhold til nevnte plan uavhengig av hellingen av tilhorende matevalses rotasjonsakse. I fig. 2 er således akseltappene 11 vinkelrett anordnet i forhold til horisontalplanet 23 og bunnen 9 kan derved gjores plan, dvs. parallell med nevnte plan, mellom matevalsene 6 i disses helt utsvingte stilling.

I fig. 3 vises som et ytterligere av mange alternativer akseltappene 11 anordnet med en vinkel i forhold til horisontalplanet 23 som er like stor som vinkelen mellom nevnte plan og tilhorende matevalses rotasjonsakse 20, dvs. akseltappene 11 og rotasjonsaksene 20 er parallelt anordnet i forhold til hverandre. Derved utformes fortrinnsvis bunnen 9 med mot matebanens midt hellende sider som strekker seg vinkelrett i forhold til akseltappene 11.

Ved således å ha matevalsene 6 anordnet på vist måte blir matevalsenes periferihastighet storst nærmest bunnen 9 eller det plan på hvilket trestammene understottes samt avtar med stigende hoyde over nevnte plan, mens det omvendte forhold gjelder med hensyn til den kraft som matevalsene er i stand til å utove på en trestamme. Derved vil således en trestamme med liten diameter fremmates med vesentlig storre hastighet enn en trestamme med storre diameter, og jo storre diameter et tre har desto hoyere opp kommer inngrepspunktet mellom trestamme og matevalser, og dermed blir hastigheten lavere men til gjengjeld oker matekraften. Den faktiske hastighet (kraften) er jo også avhengig av vinkelen (3, og ved å oke eller minske denne vinkel kan også hastigheten endres. Dette kan skje ved at man gjor matevalsene utskiftbare, idet de aksler 24 som bærer matevalsene bor være i forskjellige vinkelstillinger innstillbart anordnet på respektive bærearmer 10, slik at vinkelen a mellom rotasjonsaksene og horisontalplanet 23 kan innstilles i overensstemmelse med de nye matevalsers basisvinkel (3. Videre kan hastigheten (kraften) endres ved å ha matevalsene 6 hev- og senkbart anordnet som en enhet i forhold til det plan som understøtter trestammene, eller forskyvbart anordnet i forhold til dette plan ved liggende matevalser. Derved kan inngrepspunktet mellom trestamme og matevalser endres også for trestammer med samme diameter og dermed muliggjores en tilpasning av såvel hastighet som kraft til det spesielle tilfelle, hvilket er en fordel da stammer med samme diameter kan ha forskjellig grove grener og dermed yter forskjellig stor motstand ved fremmating gjennom f.eks. et kvisteaggregat.

Foreliggende oppfinnelse er ikke begrenset til det foran be-skrevne og på tegningene viste men kan endres og modifiseres på mange forskjellige måter innenfor rammen av oppfinnelsestanken. Således kan mateverket ifolge oppfinnelsen også anvendes ved slike kvisteaggregater eller andre opparbeidelsesenheter hvor trestammene er anordnet for å innfores fra siden, hvilket innebærer at matevalsene skal være anordnet over og under trestammene som skal mates. En slik anordning fås enklest hvis man svinger den del av hovedlegemet i de viste utforelsesformer som bærer mateverket og kvisteaggregatet 2

90° om en akse som forloper horisontalt i det i fig. 1 viste

apparats lengderetning. Derved vil således planet 23 i fig. 2 og 3 danne et vertikalplan og den matevalse som derved danner den nedre matevalse, kan fortrinnsvis anordnes fast, dvs. ikke svingbar slik som tilfellet er.ved de på tegningene viste utforelsesformer.. - Med.fra hverandre hellende rotasjonsakser bor matevalsene være omvendt anordnet i forhold til i figurene.

Claims (6)

1. Mateverk for mating av trestammer langs en matebane gjennom et kvisteaggregat for kvisting av trestammer, omfattende minst to matevalser anordnet på hver sin side av matebanen, idet matevalsenes rotasjonsakser (20) er anordnet i ett og samme vertikalplan, i det vesentlige vinkelrett på materetningen, karakterisert ved at matevalsenes rotasjonsakser krysser hverandre i sin tenkte forlengelse under en vinkel, hvis halveringsplan har i det vesentlige samme vinkelrette avstand til alle punkter på matevalsenes (6) mot halveringsplanet vendte flater, idet tilsvarende punkter på resp. matevalsers mot halveringsplanet vendte flater ligger på samme radiale avstand fra tilhørende matevalses rotasjonsakse (20).

2. Mateverk som angitt i krav 1, karakterisert ved at matevalsene (6) er konisk eller stort sett konisk utformet og heller med sine resp. rotasjonsakser (20) mot hverandre .

3. Mateverk som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at i det minste den ene matevalse (6) er bevegelig anordnet i forhold til den andre matevalse.

4. Mateverk som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at matevalsene (6) er anordnet på hver sin svingbare hærearm (10) for samtidig inn- og utsvingning av matevalsene (6) om akseltapper (11) som er parallelle med eller an ordnet i vinkel i forhold til matevalsenes rotasjonsakser (20).

5. Mateverk som angitt i ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at matevalsenes .rotasjonsakser (20) er innstillbare i overensstemmelse med anvendt matevalses basisvinkel (/j) , dvs. mot vinkelen mellom matevalsens side og basis.

6. Mateverk som angitt i ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at matevalsene (6) er anordnet forskyvbare som en enhet i forhold til det plan, på hvilket den trestamme som fremmates hviler, for endring av inngrepspunktet mellom matevalsene og nevnte trestamme.