NO117389B - - Google Patents

Description

Holde- og drivanordning for å føre en tømmerstokk som skal sages på langs gjennom en saginnretning.

Foreliggende oppfinnelse angår en holde-og drivanordning for å føre en tømmerstokk, som skal sages på langs, gjennom en saginnretning av den typen som omfatter minst én eller flere etter hverandre anordnete sager, for-trinnsvis båndsager, som kan være én- eller flerbladete.

Oppfinnelsen angår nærmere bestemt en

fremmatningsanordning for stokker av den typen, som omfatter minst én stokkholderanordning, som bæres av og er bevegelig langs en fast løpebane, som er beliggende rett over sagningsplanet, og som strekker seg parallelt med dette fra sagens innmatningsside til dens utmatningsside, og som innbefatter to, tilnærmet vertikale stokkholderarmer som er anordnet for med sine nedre ender å kunne gripe mot den bakre, respektive fremre, endeflaten av en stokk og således fastholde denne, samt et langs stokkhol-deranordningens løpebane anbragt endeløst

drivorgan for bevegelse av stokkholderanordningen frem og tilbake langsmed løpebanen.

Oppfinnelsen angår særlig en anordning av den ovenfor angitte type, og som har en stokkholderanordning og/eller en løpebane, som er slik utformet at stokkholderanordningen kan tilbakeføres fra utmatningssiden til innmatningssiden ved siden av sagen, respektive sagene, eller i det minste utenfor sagningslinjen, slik at stokkholderanordningen ikke opptar sagningslinjen gjennom sagen under sin tilbakeføring fra utmatningssiden til innmatningssiden. Sagbruk av denne typen muliggjør fremfor alt en høy produksjonskapasitet, men har også andre fordeler, såsom at meget nøyaktige snitt kan oppnås gjennom stokken, det oppnås stor fri-het med hensyn til anbringelsen av snitt på den mest hensiktsmessige måten gjennom stokken, videre kan sagbruket omfatte et antall etter hverandre anordnete sager med ett eller flere sagblad, slik at et antall snitt kan utføres gjennom en stokk ved en gjennommatning av stokken gjennom sagbruket, og videre kan gulvfla-ten under og omkring sagene bli fri for anordningene for matning av stokkene gjennom sagene, slik at dette gulvarealet helt kan utnyttes for anordninger for tilførsel og innstilling av stokker som skal sages og for bortføring av sa-gete stokker og bord.

Det foreligger imidlertid flere vanskelige problemer ved sagning av den ovenfor beskrevne typen med hensyn til utformningen av stokkholderanordningen og drivanordningen for denne, slik at anordningene kan bli enkle og lette, økonomisk akseptable og driftsikre og slik at det i praksis blir muig å oppnå den høye produksjonskapasiteten som teoretisk burde være mulig med en holde- og drivanordning av denne typen. I denne forbindelse kreves fremfor alt at tilførselen av stokker og innspenningen av disse i stokkholderanordningen skal kunne gjennomføres hurtig og på en enkel måte auto-matiseres.

Ved anordningen ifølge oppfinnelsen har disse problemer blitt løst på en meget tilfreds-stillende måte ved at begge stokkholderarmene i hver stokkholderanordning er festet ved hver sin av løpebanen båret langs denne uavhengig av hverandre bevegelig stokkholdervogn, og at minst den fremre stokkholdervognen i hver stokkholderanordning er forsynt med organer for til- og frakobling av stokkholdervognen til, respektive fra, det for samtlige stokkholdervogner felles, endeløse drivorganet under dettes bevegelse.

Ved at begge stokkholderarmer i hver stokkholderanordning er festet ved to seperate vogner, som er individuelt bevegelige langs løpe-banen og hvorav i det minste den fremre under drift er til- og frakoblingsbar i forhold til den felles drivlinen eller drivkjeden, oppnås en meget enkel, lett og billig konstruksjon av stokkholderanordningen og samtidig den fordelen at stokker med meget ulike lengder uten vanske-lighet kan spennes inn i stokkholderanordningen mellom begge stokkholderarmene, slik at den for innspenningen av en stokk nødvendige innspenningskraft kommer til å opptas av den felles drivkjeden eller drivlinen, hvorved det ikke kreves noe ekstra organ for dette øyemed.

En spesielt hurtig og enkel innspenning av en stokk mellom begge stokkholderarmer i en stokkholderanordning oppnås ifølge oppfinnelsen dersom man ved innmatningssiden i den for innspenning av nye stokker i stokkholderanordningen bestemte stilling anordner et fjærende fastholdningsorgan inntil løpebanen for fastholdning av den fremre stokkholdervognen like overfor bevegelse i sagningsinnret-ningen sammen med organer for automatisk frigjøring av vognen og sammenkobling av denne med drivlinen eller drivkjeden, når fasthold-ningskraften overstiger en bestemt verdi. En automatisk sammenkobling av stokkholdervognen med drivlinen eller drivkjeden, når stokkholdervognen frigjøres av det fjærende fast-holdningsorganet, kan oppnås på en meget enkel måte, ved at stokkholdervognen forsynes med en mellom vognen og drivlinen eller drivkjeden virkende koblingsanordning, som er en-keltrettet og selvlåsende, slik at den automatisk låser vognen ved drivlinen eller drivkjeden, når vognen forsøker å røre seg i forhold til drivlinen eller drivkjeden i sagningsretningen, mens den uhindret tillater en forskyvning av vognen i forhold til drivlinen eller drivkjeden i den motsatte retningen. En slik koblingsanordning kan hensiktsmessig bestå av to direkte mot drivlinen virkende, i den ene bevegelsesretningen selvlåsende klembakker eller av to på tilsvarende måte selvlåsende klembakker som anordnes for å virke mot et på vognen roterbart montert kjedehjul, som er i inngrep med drivkjeden.

Ved mindre sagbruk med ikke alt for høy produksjonskapasitet kan løpebanen for stokkholdervognene utgjøres av en eneste rett del som strekker seg fra innmatningssiden til utmatningssiden, hvorved drivlinen eller drivkjeden er drivbar i begge retninger slik at den kan føre begge stokkholdervogner frem og tilbake langs løpebanen. I dette tilfelle er i følge oppfinnelsen stokkholdervognene hensiktsmessig slik dreibart festet til tilhørende stokkholdervogner, at de kan dreies mellom en tilnærmet vertikal arbeidsstilling og en oppsvunget stilling, i hvilken sistnevnte stilling stokkholderarmene er beliggende i en vesentlig avstand ovenfor sagningslinjen. Etter sagning av en stokk kan således stokkholdervognene tilbake-føres fra utmatningssiden til innmatningssiden med stokkholderarmene i denne oppsvingte stillingen slik at samtidig dermed en ny stokk uhindret kan innstilles i sagningslinjen ved innmatningssiden eller eventuelt mates gjennom sagen ved hjelp av andre stokkmatningsorganer, eksempelvis matevalser.

Ved større sagbruk for høy produksjonskapasitet er derimot løpebanen for stokkholdervognene hensiktsmessig utformet som et sluttet kretsløp for vognene og omfatter en rett del, som er parallell med sagningslinjen fra innmatningssiden til utmatningssiden samt en del som strekker seg fra utmatningssiden tilbake til innmatningssiden ved siden av sagen, resp. sagene. Det endeløse drivorganet for stokkholdervognene er derimot anordnet for. å løpe langs stokkholdervognenes løpebane langs hele deres lengde og for å drives i bare en retning.

Ved en slik utførelsesform for oppfinnelsen anordnes hensiktsmessig et antall stokkholderanordninger, som hver innbefatter en fremre stokkholdervogn med tilhørende fremre stokkholderarm og en bakre stokkholdervogn med tilhørende bakre stokkholderarm, slik at de av den for samtlige stokkholdervogner felles ende-løse drivliner eller drivkjeder kan føres rundt løpebanen etter hverandre. Ved en slik utførelse kan således stokker mates gjennom sagen resp. sagene, i en uavbrutt rekkefølge og flere stokker kan samtidig innspennes i hver sin stokkholderanordning og mates frem i sagningslinjen, noe som er spesielt fordelaktig ved store sagbruk som omfatter flere etter hverandre langs sagningslinjen oppstilte sager og ved hvilken det således er mulig samtidig å sage flere stokker. Herved utformes hensiktsmessig også de bakre stokkholdervognene i de forskjellige stokkholderanordninger på en slik måte at den kan kobles løs fra den felles drivline eller drivkjede. Herved oppnåes at avstanden mellom etter hverandre følgende stokker i sagelinjen kan holdes konstant, selv om lengden av de forskjellige stokker varierer, hvilket ytterligere øker produksjonskapasiteten. Koblingsanordningen på de bakre stokkholdervogner er derunder hensiktsmessig av samme selvlåsende og enkeltrettede type som koblingsanordningene på de fremre stokkholdervogner, men er slik utført at de hindrer en bevegelse av de bakre stokkholdervogner i forhold til den felles drivline resp. drivkjede i en retning motsatt drivlinens resp. drivkj edens bevegelsesretning, og slik at de kan frikobles ved hjelp av langs løpe-banen for stokkholdervognene stasjonært anordnede frikoblingsorganer.

I det følgende skal oppfinnelsen beskrives nærmere i forbindelse med vedlagte tegning, på hvilken fig. 1—4 viser en utførelsesform for oppfinnelsen ved ét mindre sagbruk for en mindre produksjonskapasitet, idet fig. 1 viser sagbruket sett fra siden, fig. 2 er et tverrsnitt gjennom sagbruket etter linjen II—II på fig. 1. Fig. 3 viser den fremre stokkholdervogn i større målestokk sett fra siden, og fig. 4 er et vertikalsnitt etter linjen IV—IV på fig. 3. Fig. 5—14 illustrerer en annen utførelsesform for oppfinnelsen ved et større sagbruk for en høyere produksjonskapasitet, idet fig. 5a og 5b viser sagbruket sett fra siden, og fig. 6a og 6b viser det samme sett ovenfra, dog med de øvre deler av stokkholdervognene og løpebanen for disse ute-latt for oversiktens skyld. Fig. 7 er et vertikalsnitt etter linjen VII—VII på fig. 5, og fig. 8 er et vertikalsnitt etter linjen VIII—VIII på fig. 5. Fig. 9 viser en del av fremre stokkholdervogn sett fra siden og i større målestokk, mens fig. 10 er et snitt gjennom den fremre stokkholdervogn etter linjen X—X på fig. 9. Fig. 11 viser på tilsvarende måte en bakre stokkholdervogn sett fra siden og i større målestokk, mens fig. 12 er et snitt gjennom denne stokkholdervogn etter linjen XII—XII på fig. 11. Fig. 13 er et snitt i større målestokk gjennom stokktilførselsan-ordningen etter linjen XIII—XIII på fig. 5, og fig. 14 er et snitt gjennom en stokktilførsels-vogn etter linjen XIV—XIV på fig. 13.

Det på fig. 1—4 som eksempel på oppfinnelsen viste sagbruk omfatter en enbladet båndsag 1. For tilførsel av stokker til sagen 1 er det på dens innmatningsside en langsgående trans-portør bestående av ruller 2, på hvilke en stokk kan føres frem til sagen fra venstre på fig. 1. Tilførsel av stokker kan imidlertid også foregå ved hjelp av en på tegningen ikke vist tverr-transportør, som avgir stokkene en og en på rullene 2. Ved sagens utmatningsside er det en lignende langsgående tranportør bestående av ruller 3, ved hjelp av hvilken den sagede stokk og de adskilte deler av denne kan mates ut fra sagbruket. Også her kan det være en på tegningen ikke vist tverrtransportør, som fra rullene3 fører bort de fra stokken fraskilte deler til siden. For innstilling av stokken i sagelinjen ved innmatningssiden, er det et antall hev- og senkbare innstillingsbord 4, forsynt med støtteplater 5, på hvilke den på rullene 2 fremførte stokk kommer til å hvile, når bordet 4 heves opp. Platene 5 er slik utformet at en stokk som hviler på dem kan dreies omkring sin lengdeakse til ønsket stilling.

For fastholdning og matning av en stokk under sagingen av stokken i sagen 1 er det en fremre stokkholderarm 6f, og en bakre stokk - holderarm 6b, anordnet til å kunne virke mot stokkens fremre resp. bakre endeflate og å holde stokken fast innspent mellom seg. Den fremre stokkholderarm 6f er festet til en fremre stokkholdervogn 7f, mens den bakre stokkholderarm 6b er festet til en tilsvarende bakre stokkholdervogn 7b. De to stokkholdervogner bæres av, og er individuelt bevegelige langs en fast løpe-bane bestående av en I-formet bjelke 8, som strekker seg ovenfor sagen fra dens innmatningsside til dens utmatningsside rett ovenfor og parallelt med sagelinjen gjennom sagen. Lø-pebj eiken 8 er festet til undersiden av en likeledes I-f ormet bærebjelke 9, som bæres av støt-tebuer 10. For drift av stokkholdervognene 7b og 7f er det en endeløs drivline 11, som løpér over linetrinser 12 og 13 ved endene av løpe-banen 8, og strekker seg parallelt med løpeba-nen. Den ene av de to linetrinsene 12 og 13 er forbundet med et på tegningen ikke nærmere vist drivorgan, ved hjelp av hvilket drivlinen 11 kan drives i den ene eller den annen retning.

Videre er det en med løpebj eiken 8 parallell, noe lengre enn denne, anbragt, fast styrebjelke

14 for stokkholdervognene 7b og 7f, hvilken

styreb jelke opptar de sidekrefter som virker på stokkholdervognene.

Utformningen av stokkholdervognene og de til disse festede stokkholderarmer fremgår av

fig. 3 og 4, som viser den fremre stokkholdervogn 7f med den derpå festede fremre stokkholderarm 6f i detalj og i større målestokk. Den bakre stokkholdervogn 7b med tilhørende stokkholderarm 6b er for vesentlige delers ved-kommende utformet på samme måte som den fremre stokkholdervogn med tilhørende stokkholderarm, med unntagelse av at den bakre stokkholdervogn 7b er fastkoblet til den øvre del av drivlinen 11, mens den fremre stokkholdervogn 7f er forsynt med en spesiell, i det føl-gende nærmere beskrevet koblingsanordning,

ved hjelp av hvilken vognen kan kobles til og fra drivlinen 11.

Som det fremgår av fig. 3 og 4 løper stokkholdervognen 7f med to hjulpar 15 på den nedre

flens på den I-f ormede løpebj elke 8. Ved den

nedre ende av stokkholdervognen er stokkholderarmen 6f svingbart festet, slik at den kan svinges mellom den på fig. 1 viste vertikale arbeidsstilling og den på fig. 3 og 4 viste horisontale returstilling. Svingningen av stokkholderarmen 6f skjer ved hjelp av en manøvrerings-sylinder 16, og i den vertikale arbeidsstilling

holdes stokkholderarmen 6f låst av en låshake

18 som samvirker med stokkholderarmens øvre

ende 17. Når stokkholderarmen 6f ved hjelp av

manøvreringssylinderen 16 svinges opp fra deri horisontale returstilling til den vertikale arbeidsstilling, påvirker en ved enden av manøv-

reringssylinderens 16 stempelstang anordnet styreskrue 19 den nedre ende av en manøvre-ringsstang 20, som derved føres oppover og midlertidig løfter låshaken 18 opp, slik at dens øvre ende 17 av stokkholderarmen 6f kan komme i inngrep med låshaken 18 og låses i sin vertikale stilling. Når stokkholderarmen 6f svinges tilbake fra* sin vertikale arbeidsstilling til sin horisontale returstilling ved hjelp av manøvre-ringssylinderen 16, påvirker styreskruen 19 igjen manøvreringsstangen 20, slik at låshaken 18 midlertidig løftes opp og frigjør stokkholderarmen. I de i det foregående beskrevne deler er den fremre stokkholdervogn 7f med tilhø-rende stokkholderarm 6f, og den bakre stokkholderarm 7b med tilhørende stokkholderarm 6b utført like.

For kobling av den fremre stokkholdervogn 7f til det øvre parti av drivlinen 11, er stokkholdervognen forsynt med en koblingsanordning bestående av to klembakker 21 og 22, som ligger an mot begge sider av drivlinen, og hvilke klembakker er slik anordnet og koblet til hverandre, at de automatisk klemmer til omkring drivlinen 11 hvis stokkholdervognen 7f forsøker å bevege seg i forhold til den øvre del av linen 11 i sageretningen, dvs. til høyre på fig. 1 og fig. 3, hvorunder stokkholdervognen 7f automatisk låses fast til drivlinen 11. Derimot hindrer klembakkene 21 og 22 ikke en forskyvning av stokkholdervognen 7f i motsatt retning i forhold til drivlinens 11 øvre del, dvs. til venstre på fig. 1 og 3. Til den øvre klembakke 21 er koblet en vektarm 23, som ved sin ytre ende er forsynt med en rulle 24, som kan samvirke med en fast kurve 25, som påvirker rullen 24 på den måte at vektarmen 23 svinges og løfter opp den øvre klembakke 21, hvorved den av klembakkene 21 og 22 bestående koblingsanordning settes ut av funksjon, slik at den øvre del av drivlinen 11 kan bevege seg uhindret så vel i den ene som den annen retning, uten at stokkholdervognen 7f bringes med. Den stasjonære kurve 25 ligger ved sagens 1 innmatningsside ved det sted hvor den fremre stokkholdervogn 7f skal befinne seg ved innspenning av en ny stokk. Når den fremre ende av stokkholderarmen 7f bringes til den på fig. 1 med helt opptrukne linjer viste, og på fig. 3 med strekete linjer viste stilling, frikobles den således automatisk fra drivlinen 11, og forblir frikoblet sålenge kurven 25 påvirker ma-nøvreringshevarmen 23 for den øvre klembakke 21. Ved dette sted langs løpebanen for stokkholdervognene er det videre anordnet en sperre-hake 26 på bærebjelken 9. Sperrehaken 26 er svingbar omkring en tapp 27, som er forskyvbar i et avlangt hull 28. Sperrehaken 26 er videre forbundet med bjelken 9 ved hjelp av en fjær 29. Til bjelken 9 er det videre festet en kurve

30 i noen avstand fra den fremre ende av sperrehaken 26. Hvis sperrehaken 26 mot virkningen av fjæren 29 føres tilstrekkelig langt tilhøyre på fig. 1 og 3, dvs. i sageretningen, kommer kurven 30 til å påvirke sperrehaken 26 og svinge denne opp omkring tappen 27. Den fremre stokkholdervogn 7f er forsynt med bjelketri-angler 31, som stikker opp på begge sider av løpebj eiken 8, hvilke bjelke triangler kommer i

inngrep med sperrehaken 26 på begge sider av bjelken 9, når stokkholldervognen 7f kommer til en stilling rett under sperrehaken 26.

Sagbrukets arbeidsmåte er følgende: Når en ny stokk kommer inn på rullene 2, føres den ved hjelp av disse med sin forreste ende mot en hev- og senkbar plate 32. Deretter løftes stokken 33 opp fra rullene 2 ved hjelp av de hev-og senkbare bord 4, slik at stokken kommer til å hvile på støtteplatene 5 med sin lengdeakse liggende i sagelinjen gjennom sagen 1. Mens den hviler på støtteplatene 5, dreies stokken 33 omkring sin lengdeakse til ønsket stilling. I denne stilling befinner den fremre stokkholdervogn 7f seg i den på fig. 1 med helt opptrukne linjer, og på fig. 3 med strekete linjer viste stilling, dvs. stokkholdervognen 7f er i inngrep med sperrehaken 26 og er dessuten helt frikoblet fra drivlinen 11 derved at den stasjonære kurve 25 påvirker manøvreringshevarmen 23 for den øvre klembakke 21. Den fremre stokkholderarmen 61 befinner seg imidlertid i den på fig. 3 og 4 viste oppsvingede, horisontale stilling. Den med den øvre del av drivlinen 11 fast forbundne bakre stokkholdervogn 7b befinner seg i nærheten av den venstre ende av løpebj eiken 8 og har likeledes sin tilhørende bakre stokkholderarm 6b svinget opp i den horisontale returstilling. Drivlinen 11 er i denne stilling stillestående.

Etter at stokken 33 er innstillet på støtte-platene 5, senkes stoppeplaten 32, hvis dette ikke tidligere er skjedd, og de to stokkholderarmer 6f og 6b svinges ned i den vertikale arbeidsstilling. Den fremre stokkholderarm 6f kommer derunder til anlegg mot den fremre endeflate av den innstilte stokk 33. Samtidig startes drivlinen 11, slik at dens øvre del beveger seg i sageretningen, dvs. til høyre på fig.

1 og fig. 3, hvorved den bakre stokkholdervogn

7b tas med i denne bevegelse og den bakre stokkholderarm 6b føres frem mot den bakre endeflate av stokken 33. Den fremre stokkholdervogn 7f forblir imidlertid stående stille, ettersom den er frikoblet fra drivlinen 11 og holdes i stilling av sperrehaken 26. Når den bakre stokkholderarm 6b når den bakre endeflate av stokken 33, begynner den å skyve stokken 33 fremover i sageretningen. Støtteplatene 5 er bevegelige i sageretningen i forhold til løfte-bordene 4. Stokken 33 skyver derunder den fremre ende av stokkholderarmen 6f med den tilhørende fremre stokkholdervogn 7f fremover langs løpebj eiken 8 mot virkningen av fjæren 29 som er koblet til sperrehaken 26. Stokken

innspennes herunder mellom de to stokkholderarmer 6f og 6b med en kraft som svarer til fjæren 29, og som således tiltar når den fremre stokkholdervogn 7f forskyves i sageretningen. Under denne forskyvning av den fremre stokkholdervogn 7f, forlater rullen 24 kurven 25, hvorfor manøvreringshevarmen 23 for den øvre klembakke 21 igjen inntar sin normalstilling og klembakken 21 kommer til anlegg mot den øvre del av drivlinen 11. Dette medfører imidlertid ikke at den fremre stokkholdervogn 7f umiddelbart kobles til drivlinen 11, ettersom, som tidligere beskrevet, klembakkene 21 og 22 uhindret tillater at den øvre del av drivlinen 11

beveger seg i sageretningen, dvs. til høyre på fig. 1 og fig. 3 i forhold til stokkholdervognen 7. Under forskyvningen av stokkholdervognen 7f i sageretningen når den fremre ende av sperrehaken 26 den faste kurve 30, derunder svinger sperrehaken 26 opp omkring tappen 27 slik at den fremre stokkholdervogn 7f frigis av sperrehaken 26. Den fremre stokkholdervogn 7f søker herunder, under innvirkning av den av fjæren 29 tidligere frembragte innstillingskraft for stokken 33, å bevege seg i forhold til den øvre del av drivlinen 11 i sageretningen, dvs. flytte seg raskere i sageretningen enn drivlinen. Som tidligere beskrevet kommer derunder begge

klembakkene 21 og 22 automatisk til å klemme til omkring den øvre del av drivlinen 11 og umiddelbart låse den fremre ende av stokkholdervognen 7f til drivlinen 11. Den fremre stokkholdervogn 7f og den fremre stokkholderarm 6f kommer således til å medbringes av drivlinen, og stokken vil holdes innspent mellom de to stokkholderarmer 6f og 6b med en kraft som svarer til den kraft som utøves av fjæren 29 i frigivningsøyeblikket. Denne innspenningskraft opptas nå av den øvre del av drivlinen 11. Stokken 33 kommer således til å føres gjennom sagen 1 fastholdt mellom stokkholderarmene 6f og 6b, slik at sagen 1 kan utføre et snitt gjennom stokken. Når innspenningen av stokken mellom de to stokkholderarmer 6f og 6b er av-sluttet, senkes bordene 4 igjen. Når stokken har passert sagen 1 og stokkholdervognene 7f og 7b når den på fig. 1 med strekete linjer viste stilling ved sagens utmatningsside, stoppes drivlinen 11 og stokkholderarmene 6f og 6b svinges igjen opp til sin normale horisontale returstilling, hvorved den sagede stokk frigis og faller ned på transportrullene 3 for å mates ut av sagbruket.

Deretter startes drivlinen 11 i motsatt retning, dvs. at dens øvre del beveger seg til venstre på fig. 1 og fig. 3, hvorved så vel den bakre stokkholdervogn 7b som den fremre stokkholdervogn 7f på grunn av klembakkenes 21 og 22 tidligere beskrevne virkemåte, bringes med av drivlinen 11 og sagens 1 innmatningsside. Under denne tilbakegang er imidlertid stokkholderarmene 6f og 6b svinget opp i sin horisontale stilling, og frigir da sagelinjen under returbevegelsen. En ny stokk kan således bli ført frem på rullene 2 ved sagens innmatningsside såsnart den tidligere stokk 33 har forlatt inn-spenningsstlllingen, og den nye stokk kan innstilles på støtteplatene 5, slik at den er ferdig til å gripes av stokkholderarmene 6f og 6b når stokkholdervognene vender tilbake til sine ut-gangsstillinger. Når den fremre stokkholdervogn 7f under returbevegelsen når sin utgangs-stilling, kommer rullen 24 på manøvreringshev-armen 23 igjen i kontakt med kurven 25, slik at stokkholdervognen 7f frikobles fra drivlinen 11, samtidig som den igjen kommer i inngrep med sperrehaken 26. Drivlinens 11 bevegelse fort-settes imidlertid helt til den bakre stokkholdervogn 7b har nådd den venstre ende av løpeba-nen 8, eller i det minste er ført så langt at den ligger bak den bakre ende av den nye stokk som Innstilles på støtteplatene 5.

De sagede stokker som avgis ved sagens utmatningsside kan ved hjelp av hensiktsmessige, på tegningene ikke viste transportanordninger føres tilbake til sagens innmatningsside for ut-førelse av ytterligere snitt. Når stokkholderarmene 6f og 6b frigir sagelinjen gjennom sagen 1 under sin returbevegelse, kan hvis det ønskes, saging finne sted i sagen 1 av stokker som mates gjennom sagen 1 ved hjelp av matevalser 34, som holder en tidligere plansaget side av stokken trykket mot et anslag 35, som styrer stokken i sideretningen under denne sageopera-sjon, slik at et nøyaktig snitt oppnås. Ved et sagbruk av denne art kan man således først plansage en stokk på en eller flere sider ved at stokken mates gjennom sagen 1 innspent ' mellom stokkholderarmene 6f og 6b, mens øvrige snitt gjennom stokken kan utføres ved at stokken mates gjennom sagen 1 ved hjelp av mate-valsene 34 og styres av anslaget 35. Dette er overordentlig fordelaktig ved sagbruk som er bestemt for ikke altfor stor årsproduksjon, ettersom investeringsomkostningene blir lave.

For at klembakkene 21 og 22 ikke skal skade drivlinen 11 kan den del av linen 11 som samvirker med klembakkene 21 og 22 erstattes med en stiv stang av et egnet kraftig materiale. Denne del av den øvre del av drivlinen 11 be-høver, som det fremgår av den tidligere be-skrivelse, nemlig ikke å løpe over noen av line-hjulene 12 og 13.

Det på fig. 5—14 viste sagbruk ifølge oppfinnelsen omfatter en to-bladet båndsag 36, som således samtidig kan utføre to snitt gjennom en stokk som mates gjennom sagen. På sagens 36 utmatningsside er det to rader skruevalser

37, resp. 38, på hvilke de bord som er skilt fra

stokken av sagen 36 faller ned og føres ut til hver sin side av hver sin transportør 39 resp. 40. Deretter er det et avlegningsbord 41, på hvilket

den sagede stokk avlegges, og fra hvilket stokken føres bort ved hjelp av en sidetransportør

42. For tilførsel av nye stokker ved sagens 36

innmatningsside, er det en særskilt stokktil-førselsanordning, som skal beskrives nærmere i det følgende.

I motsetning til det tidligere beskrevne sagbruk ifølge oppfinnelsen, som er vist på fig.

1—4, omfatter det på fig. 5—14 viste sagbruk et antall stokkholderanordninger, nærmere bestemt ni stykker. Hver stokkholderanordning består imidlertid, likesom tidligere, av en bakre stokkholderarm, festet til en bakre stokkholdervogn, og en fremre stokkholderarm, festet til en fremre stokkholdervogn. Stokkholdervognene og tilhørende stokkholderarmer er i prinsippet ut-ført på samme måte som ved det tidligere beskrevne sagbruk, med den forskjell at ved sagbruket ifølge fig. 5—14 er stokkholderarmene stivt festet til tilhørende stokkholdervogner. På fig. 5—14 er derfor en stokkholdervogn med til-hørende vertikal stokkholdearm forsynt med en felles henvisningsbetegnelse, mens den fremre og den bakre stokkholdervogn i et samvirkende par er forsynt med samme henvisnings-tall med tillegget «f» for den fremre stokkholdervogn og med tillegget «b» for den bakre stokkholdervogn.

De ni par av fremre og bakre stokkholdervogner har følgende henvisningsbetegnelser 43f—43b, 44f—44b, 45f-^5b, 46f—46b, 47f^47b, 48f—48b, 49f^9b, 50f—50b og 51f—51b. Disse stokkholdervogner bæres av og er bevegelige langs en løpebane bestående av en fast I-f ormet bjelke 52, som imidlertid i motsetning til det tidligere beskrevne sagbruk, er utformet som et sluttet kretsløp for stokkholdervognene, hvilket kretsløp omfatter en rett del, som ligger rett ovenfor og parallelt med sagelinjen gjennom sagen 36, og strekker seg fra sagens innmatningsside til dens utmatningsside, samt en del som strekker seg fra utmatningssiden tilbake til innmatningssiden ved siden av sagen 36, slik som det tydeligst fremgår av fig. 6, på hvilken figur løpebj eikens 52 utstrekning er skjematisk angitt ved hjelp av en punktstreket linje. Den I-formede løpebj elke 52 for stokkholdervognene er festet til undersiden av en likeledes l-formet bærebjelke 53, festet til tverrbjelker 54. For drift av stokkholdervognene er det en endeløs dobbeltkjede 55, som strekker seg parallelt med løpebj eiken 52, og som med sin ene halvdel lø-per over kjedehjul 56 og 57 ved vendepunktene for løpebanen 52 over stokkholdervognene, samt over eventuelt ytterligere nødvendige, på tegningen ikke nærmere viste kjedehjul. Det ene av kjedehj ulene 56, 57 er koblet til et drivorgan for kontinuerlig drift av drivkjeden 55 i den med pilen 58 på fig. 5 viste retning, dvs. i sageretningen. Den andre halvdelen av den dobbelte drivkjeden 55 benyttes til sammenkobling av stokkholdervognene med drivkjeden, slik som det skal beskrives nærmere i det følgende. For styring av stokkholdervognene i sideretningen ved deres bevegelse i sagens sagelinje, er det videre faste styreskinner 59 på begge sider av stokkholdervognenes bevegelsesbane ved sagens innmatningsside og utmatningsside. I nærheten av sagen 36 er det i stedet for slike styreskinner en styrerenne 60, i hvilken den nedre ende av stokkholdervognene kan løpe under selve sage-operasjonen av de mellom stokkholdervognene innspente stokker, slik at meget nøyaktige snitt kan oppnåes.

Stokkholdervognenes utførelse er vist i detalj på fig. 9—12, hvor fig. 9 og 10 viser en fremre stokkholdervogn f. eks. 43 f, og fig. 11 og 12 viser en bakre stokkholdervogn f. eks. 43b. Den på fig. 9 og 10 viste fremre stokkholdervogn er forsynt med en koblingsanordning for sammenkobling av vognen med drivkjeden 55. Denne koblingsanordning utgjøres av et kjedehjul 61, som er roterbart omkring en vertikal aksel i en kjedehjulholder 62, som er svingbar omkring en vertikal tapp 63, festet i en konsol 64 på stokkholdervognen 43f. Kjedehjulet 61 er i inngrep med halvdelen av den dobbelte drivkjede 55, som ikke løper over drivkjedens kjedehjul 56, 57, hvorunder kjeden av et mothjul 65, som også er lagret i kjedehjulholderen 62, hindres 1 å miste inngrepet med kjedehjulet 61. Kjedehj ulholderen 62 bærer videre to klembakker 66, som under fjærbelastning ligger an mot begge sider av kjedehjulet 61. Ved rotasjon av kjedehjulet 61 i den ene retning, kommer klembakkene 66 åpenbart til automatisk å klemme omkring kjedehjulet 61 og låse dette, hvorved stokkholdervognen 43f låses fast til drivkjeden 55. Derimot tillater klembakkene 66 uhindret en rotasjon av kjedehjulet 61 i den motsatte retning. Følgelig kan den fremre stokkholdervogn 43f uhindret forskyves i forhold til drivkjeden 55 mot sageretningen, som på fig. 9 og

10 er markert med en pil, mens den automatisk

låses fast til drivkjeden, hvis den søker å bevege seg i forhold til drivkjeden 55 i sageretningen. Den fremre stokkholdervogn 43f er ved sin fremre ende som ligger i sageretningen, forsynt med en fjærbelastet koblingshake 67, forsynt med en manøvreringsarm 68. Formålet med koblingshaken 67 skal beskrives nærmere i det følgende. Videre er den fremre stokkholdervogn 43f, likesom ved den tidligere beskrevne utførelsesform for oppfinnelsen, forsynt med triangulære deler 69, som stikker opp fra vognen på begge sider av løpebj eiken for vognen. I en viss stilling ved sagens 36 innmatningsside, i hvilken stilling stokkholdervognen 43f er vist på fig. 5, kommer den del 69 av en langs løpebanen 52 frem-ført fremre stokkholdervogn automatisk i inngrep med en på bærebjelken 53 anordnet sperre-hake 70, utformet og i prinsippet med samme virkning som sperrehaken 26 ved den på fig. 1—4 viste og tidligere beskrevne utførelsesform for oppfinnelsen. Sperrehaken 70 er således svingbar omkring en tapp 71, som er forskyvbar i et langstrakt spor 72, og er videre forbundet med bærebjelken 53 ved hjelp av en fjær 73. Foran sperrehaken 70 er det også en kurve 74, festet til bærebjelken 53, hvilken kurve svinger sperrehaken 70 opp når denne mot virkningen av fjæren 73 forskyves i sageretningen langs bærebjelken 53.

Koblingsanordningen for sammenkobling av den på fig. 11 og 12 viste bakre stokkholdervogn 43b med drivkjeden 55, er utført i prinsippet på samme måte som koblingsanordningen for de fremre stokkholdervogner, og omfatter således et kjedehjul 75, som er roterbart omkring en vertikal aksel i kjedehj ulholderen 76, som er i inngrep med den ene halvdel av drivkjeden 55. I kjedehj ulholderen 76 er videre lagret et ikke tannet mothjul 77, som holder drivkjeden i inngrep med kjedehjulet 75. Kjedehj ulholderen 76 er svingbar omkring en vertikal tapp 78, festet til to hylser 79, som er forskyvbare langs to til stokkholdervognen 43b festede stenger 80 mot virkningen av på disse stenger anordnede skrue-fjærer 81. Kjedehj ulholderen 76 bærer videre to mot begge sider av kjedehjulet 75 anliggende klembakker 82, som er slik anordnet at de automatisk klemmer til omkring kjedehjulet 75 og låser dette, når kjedehjulet 75 forsøker å rotere i den ene retning, men derimot uhindret tillater rotasjon av kjedehjulet i motsatt retning. Som det vil sees kommer klembakkene 82 til automatisk å låse kjedehjulet 75, og dermed låse stokkholdervognen 43b fast til drivkjeden 55, hvis stokkholdervognen forsøker å bevege seg i forhold til drivkjeden 55 i motsatt retning av den på fig. 11 og 12 med en pil markert sage-retning, mens vognen derimot uhindret kan bevege seg i forhold til drivkjeden 55 i sageretningen. Fjærene 81 har bare til oppgave å dempe det innkoblings-rykk som oppstår når en stillestående vogn momentant kobles til den kontinuerlig drevne drivkjede 55.

Den øvre klembakke 82 er forsynt med en oppstikkende manøvreringsarm 83, som kan samvirke med stasjonære kamstyringer anordnet langs løpebanen for stokkholdervognene, slik at den øvre klembakke 82 løftes opp fra kjedehjulet 75, hvorved koblingsanordningen settes ut av funksjon og stokkholdervognen frikobles fra drivkjeden 55. Som det fremgår av fig. 5 og 6 er det anordnet flere slike stasjonære kamstyringer for de bakre stokkholdervognenes koblingsorganer langs løpebanen 52. En første av slike kamstyringer 83 er anordnet i slutten av den med sagelinjen parallelle del av løpe-banen 52, umiddelbart før kjedehjulet 56. Denne kamstyring 83 er fast og påvirker altså alltid manøvreringsarmen 83 på en bakre stokkholdervogn, som er ført frem til denne stilling, slik at vognen frikobles fra drivkjeden og blir stående i denne stilling. En annen lignende kamstyring 84 er anordnet langs løpebanen 52 i en avstand før kamstyringen 83 svarende til lengden av de stokker som skal sages i sagbruket. Denne kamstyring 84 er ved hjelp av manøv-reringssylinder 85 innstillbar mellom en på fig. 5 med helt opptrukne linjer vist virksom stilling, og en på fig. 5 med strekete linjer vist uvirksom stilling. En tredje lignende kamstyring 86 er som vist med strekete linjer på fig. 6 anordnet langs løpebanen 52 umiddelbart før kjedehjulet 57, dvs. før begynnelsen av den med sagelinjen parallelle, rette del av løpebanen 52. Også denne kamstyring 86 er likesom kamstyringen 84 innstillbar mellom en virksom og en uvirksom stilling. En eller flere ytterligere kamstyringer 87 kan, som vist med strekete linjer på flg. 6 være anordnet i en passende avstand fra kamstyringen 86.

Hver av de bakre stokkholdervogner er videre, som vist på fig. 11 og 12, ved sin i sageretningen bakre ende forsynt med en koblings-løkke 88, som kan samvirke med koblingshaken 67 på den etterfølgende fremre stokkholdervogn, slik at en bakre stokkholdervogn automatisk sammenkobles med en etterfølgende fremre stokkholdervogn når den etterfølgende fremre stokkholdervogn har nådd igjen den foranstående bakre stokkholdervogn, som vist på fig. 12 i forbindelse med den bakre stokkholdervogn 43b og den etterfølgende fremre stokkholdervogn 51f.

For at tilførselen av stokker til stokkholdervognene ved sagens innmatningsside skal kunne skje raskt og i uavbrutt rekkefølge, er det en særskilt stokktilførselsanordning, hvis utførelse fremgår av fig. 5, 6, 7, 13 og 14. Denne stokktil-førselsanordning omfatter seks par stokktil-førselsvogner, 89b og 89f, 90b og 90f, 91b og 91f, 92b og 92f, 93b og 93f samt 94b og 94f. Hvert slikt par av stokktilførselsvogner omfatter en bakre stokktilførselsvogn med betegnelsen b etter henvisningstallet, og en fremre stokktil-førselsvogn med betegnelsen f etter henvisningstallet. Et slikt stokktilførselsvognpar er bestemt til sammen å bære en stokk, idet den bakre stokktilførselsvogn bærer stokkens bakre ende og den fremre stokktilførselsvogn bærer stokkens forende. Samtlige stokktilførselsvogner er bevegelige etter hverandre langs et sluttet krets-løp som danner en løpebane, bestående av to parallelle U-bjeiker 95, i hvilke hjulene på stokktilførselsvognene løper. Løpebanen 95 for stokktilførselsvognene er slik anordnet ved sagens innmatningsside parallelt med sagelinjen gjennom sagen, at stokktilførselsvognene, når

de beveger seg langs den øvre del av løpebanen

95, flytter stokkene som bæres av vognene i sagelinjens forlengelse. Løpebanen 95 strekker

seg inn under den rette, med sagelinjen parallelle del av løpebanen 52 for stokkholdervognene et stykke som minst svarer til lengden av den

lengste stokk som kan ventes, og strekker seg desuten utenfor den nevnte del av løpebanen 52 et stykke som likeledes minst svarer til lengden av den lengste stokk som kan ventes. For drift av stokktilførselsvognene er det anordnet en endeløs, dobbelt drivkjede 96, som løper parallelt med løpebanen 95 langs hele dens lengde over kjedehjul 97 og 98 ved løpebanenes vende-punkter. Det "ene kjedehjul 97, 98 er på en på tegningen ikke nærmere vist måte koblet til en drivmotor, som kontinuerlig driver drivkjeden 96 i den med en pil 99 på fig. 5 markerte retning.

Hver av stokktilførselsvognene er forsynt med en koblingsanordning som samvirker med drivkjeden 96. Denne koblingsanordning er, som jvlst i detalj på fig. 13 og 14, i prinsippet av samme utførelse som koblingsanordningen for stokkholdervognene. Koblingsanordningen omfatter således et kjedehjul 100, som er roterbart lagret i en til vognrammen festet kjedehjulholder 101 og er i inngrep med halvdelen av den dobbelte drivkjede 96, som ikke løper over drivkj edens kjedehjul 97 og 98. I kjedehj ulholderen 101 er det også et mothjul 102, roterbart lagret, og dette hindrer drivkjeden 96 fra å miste inngrepet med kjedehjulet 100. Videre er det to klembakker 103, som under fjærbelastning ligger an mot hver sin side av kjedehjulet

100. Klembakkene 103 er, som det vil sees, slik

anordnet at de er selvlåsende i den ene retning, dvs. de klemmer automatisk til omkring kjedehjulet 100 når dette søker å rotere i den ene retning, mens de uhindret tillater en rotasjon av kjedehjulet 100 i den motsatte retning. Koblingsanordningen låser således stokktilførsels-vognen automatisk til drivkjeden 96 hvis vognen søker å bevege seg i forhold til drivkjeden 96 i en retning motsatt den som er markert med

en pil på fig. 14 i bevegelsesretningen for drivkjeden. Derimot tillater koblingsanordningen stokktilførselsvognen å bevege seg i forhold til drivkjeden 96 i motsatt retning dvs. i drivkj edens egen bevegelsesretning. Som det fremgår av fig. 13 er den ene klembakken 103 forsynt med en utstikkende manøvreringsarm 104, som kan samvirke med stasjonære kamstyringer anordnet langs løpebanen for stokktilførselsvog-nene på den måte at tilhørende klembakke 103 svinges bort fra kjedehjulet 100, hvorved koblingsanordningen settes ut av funksjon og stokk-tilførselsvognen tvangsmessig kobles løs fra drivkjeden 96. Disse kamstyringer for stokktil-førselsvognenes koblingsanordninger er for

oversiktens skyld ikke vist på tegningen, men det er en slik kamstyring ved den del av løpe-banen 95, hvor stokktilførselsvognene 94b og 94f er vist på fig. 5, en ytterligere slik kamstyring i den stilling langs løpebanen 95 i hvilken stokktilførselsvognen 89b er vist på fig. 5, samt minst en tredje slik kamstyring i den stilling langs løpebanen 95 i hvilken stokktilførsels-vognen 89f er vist på fig. 5. Den sistnevnte kamstyring har en lengde i løpebanens 95 retning som minst svarer til variasjonene i! stokkenes lengde. Hver og en av de nevnte kamstyringer er slik utført at den kan flyttes mellom en virksom og en uvirksom stilling i likhet med den tidligere beskrevne, tilsvarende kamstyring 84 for koblingsanordningene på de bakre stokkholdervogner.

Hver stokktilførselsvogn er, som det tydeligst fremgår av fig. 13 og 14, forsynt med to plater 105, som er roterbart montert ved siden av hverandre, og på hvilke en stokk som bæres av stokktilførselsvognen er bestemt til å hvile. De to skiver eller plater 105 er roterbare i begge retninger, og slik sammenkoblet med hverandre, f. eks. ved hjelp av en kjede 106, at de alltid roterer i samme retning. Ved rotasjon av de to støtteplater 105 kan således en stokk som hviler på disse, dreies omkring sin lengdeakse. Stokk-tilførselsvognene er imidlertid ikke forsynt med noen drivanordninger for støtteplaten 105. For rotasjon av støtteplatene 105 på en stokktil-førselsvogn i den ene eller annen retning, er det i stedet en spesiell vogn 107, som er bevegelig langs en løpebane bestående av to innbyrdes parallelle U-bj eiker 108, i hvilke vognens 107 hjul løper, og som strekker seg parallelt langs løpebanen 95 for stokktilførselsvognene ved den bakre del av denne løpebane 95, slik som tydeligst vist på fig. 6 og 13. Vognen 107 bærer en i begge retninger drivbar motor 109, som ved drivkj edet 110 og 111 er koblet til en drivtrinse 112, som er montert på den ytre ende av en svingbar arm 113. Armen 113 kan ved hjelp av en manøvreringssylinder 114 svinges mellom en med strekete linjer vist hvilestilling for drivtrinsen 112, og en med helt opptrukne linjer vist arbeidsstilling for drivtrinsen 112. I sin arbeidsstilling ligger drivtrinsen 112 an mot den ene støtteplaten 105 for en stokktilførsels-vogn som ligger ved siden av vognen 107, og ved drift av motoren 109 på vognen 107 i den ene eller annen retning, kan således støtteplatene 105 på den inntilliggende stokktilførselsvogn roteres i den ene eller annen retning, slik at en på denne stokktilførselsvogn og en annen stokk-tilførselsvogn hvilende stokk kan dreies omkring sin lengdeakse til ønsket stilling. Vognen 107 er forsynt med på tegningen ikke nærmere viste koblingsorganer, f. eks. en koblingshake, ved hjelp av hvilken vognen kan kobles sammen med en ved siden av liggende stokktilførsels-vogn, slik at vognen 107 bringes med langs løpe-banen 108, når stokktilførselsvognen forskyves langs sin løpebane 95. Disse koblingsorganer kan manøvreres ved hjelp av manøvreringssylinde-ren 114, slik at de bringes i virksom stilling samtidig med drivtrinsen 112 og frikobles fra den ved siden av liggende stokktilførselsvogn samtidig som drivtrinsen 112 føres tilbake til sin hvilestilling. Videre er det, på tegningen ikke nærmere viste, hensiktsmessige organer, f. eks. fjærer eller motvekter, som automatisk tilbake-fører vognen 107 til den bakre ende av sin løpe-bane 108 når vognen 107 frikobles fra en ved siden av liggende stokktilførselsvogn.

For påmatning av stokker til stokktilfør-selsvognene på løpebanen 95 er det en tverr-transportør 117, som kan avgi en stokk ad gan-gen til et par stokktilførselsvogner.

Hele sagbruket kan passes av en eneste mann, som har sin plass ved den bakre ende av løpebanen for stokktilførselsvognene. Foran seg har sagbruks-operatøren en pult 116 som inne-holder manøvreringsorganer, som f. eks. knap-per eller skaper for styring av alle de arbeids-operasjoner som ikke er helautomatisert.

Ved kontinuerlig drift er sagbrukets arbeidsmåte som følger: I den på fig. 5 og 6 viste stilling har en stokk 118 nettopp av tverr trans-portøren 117 blitt matet ned på de to stokktil-førselsvogner 89b og 89f, som herunder ved hjelp av to av de tidligere nevnte stasjonære kamstyringer langs løpebanen 95 er frikoblet fra drivkjeden 96, og således er stillestående. Så snart stokken 118 er kommet ned på stokktil-førselsvognene 89b og 89 f, flyttes nevnte kamstyringer til en uvirksom stilling, hvilket enten kan skje automatisk under innvirkning av organer som avføler at stokken 118 er kommet ned på stokktilførselsvognene, eller ved et ma-nøvreringsinngrep fra sagbruks-operatøren. Derved kobles stokktilførselsvognene 89b og 89f

momentant til drivkjeden, og begynner således å bevege seg sammen med den bårne stokk 118

i sageretningen langs løpebanen 95. Den kontinuerlig drevne drivkjede 96 har nemlig i det vesentligste samme hastighet som den kontinuerlig drevne drivkjede 55 for stokkholdervognene. Drivkjeden 96 kan imidlertid også ha noe lavere hastighet.

Når den bakre stokktilførselsvogn 89b begynner å bevege seg, medbringes den ved siden av liggende vogn 107, som samtidig eller allerede før, på den tidligere beskrevne måte er koblet til stokktilførselsvognen 89b, hvorfor drivtrinsen 112 på vognen 107 også er i sin arbeidsstilling, og således i kontakt med den ene støtteskive 105 på stokktilførselsvognen 89b. Sammenkoblingen av vognen 107 med stokktil-førselsvognen 89b kan skje enten automatisk f. eks. samtidig som vognen 89b inntar den på fig. 5 og 6 viste stilling, eller ved et manøvre-ringsinngrep fra sagbruks-operatøren. Mens stokken 118 nå av vognene 89f og 89b føres frem langs løpebanen 95, starter sagbruks-operatøren ved hjelp av sine manøvreringsorganer på pul-ten 116 motoren 109 på vognen 107 i den ene eller annen retning, slik at den stokk 118 som hviler på de to støtteskiver 105 for de to stokk-tilførselsvogner dreies omkring sin lengdeakse til ønsket stilling.

Når baksiden av stokken 118 passerer et på forhånd bestemt sted langs løpebanen 95, på-virkes kamstyringen 86 enten automatisk eller av sagbruksoperatøren, slik at denne kamstyring 86 midlertidig forskyves til uvirksom stilling. Denne kamstyring er normalt i virksom stilling, og har derfor på tidligere beskrevet måte løskoblet en av drivkjeden 55 fremført bakre stokkholdervogn 51b fra drivkjeden, hvorfor denne stokkholdervogn 51b en viss tid har stått stille midt foran kamstyringen 86. Til den bakre stokkholdervogn 51b er, som det skal beskrives i det følgende, koblet den etterfølgende fremre stokkholdervogn 50f, ved hjelp av koblingshaken 67 og koblingsløkken 88 på disse to stokkholdervogner. Når kamstyringen 86 midlertidig er ført til uvirksom stilling, kobles således stokkholdervognen 51b igjen til drivkjeden 55 og fø-res videre av denne, hvorunder den til stokkholdervognen 51b koblede stokkholdervogn 50f trekkes med uten å være forbundet med drivkjeden 55. Hvis det foreligger en ytterligere kamstyring 87, som også normalt er i sin uvirksomme stilling, og således også på tilsvarende måte som kamstyringen 86 har stoppet to sammenkoblede stokkholdervogner, føres også denne kamstyring 87 midlertidig til sin uvirksomme stilling samtidig med kamstyringen 86 og slip-per således frem de midt foran denne kamstyring ventende to stokkholdervogner. Disse stoppes imidlertid igjen ved kamstyringen 86, ettersom kamstyringene 86 og 87 bare midlertidig føres til uvirksom stilling, og deretter vender tilbake til virksom stilling. Det tidspunkt ved hvilket kamstyringen 86 midlertidig føres til uvirksom stilling, er slik valgt at de to stokkholdervogner som er frigitt av denne og nå er drevet av drivkjeden 55, føres frem umiddelbart inntil den bakre ende av den langs løpebanen 95, av stokkholdervognene 89f og 89b fremmatede stokk 118. Denne stilling er på fig. 5 og 6 på tegningen vist for en stokk 119 som er båret av to stokktilførselsvogner 90f og 90b, og til hvis bakre ende den bakre stokkholdervogn 43b og den med denne sammenkoblede fremre stokkholdervogn 51f nettopp er ført frem.

Innstillingen av stokken 118 skjer som allerede nevnt ved hjelp av vognen 107, samtidig som stokken mates frem langs løpebanen 95 av stokktilførselsvognene 89b og 89f. Når innstillingen er fullført og vognen 107 kommer i nærheten av den fremre ende av løpebanen 108, frikobles vognen 107 fra stokktilførselsvognen 89b enten automatisk eller ved et manøvrerings-inngrep fra sagbruks-operatøren, hvorunder vognen 107 automatisk vender tilbake til den bakre ende av sin løpebane 108.

Samtidig som stokktilførselsvognene 89b og 89f kobles til drivkjeden 96 og begynner å føre stokken 118 fremover eller straks etter dette, føres den stasjonære, tidligere nevnte kamstyring, som hittil har holdt de to stokktilførsels-vogner 94f og 94b frikoblet fra drivkjeden 96, midlertidig til uvirksom stilling, slik at disse stokktilførselsvogner kobles til drivkjeden 96 og således føres fremover langs løpebanen 95. Denne kamstyring føres til uvirksom stilling enten automatisk, når de foranstående stokktilfør-selsvogner 89f og 89b startes, eller ved et ma-nøvreringsinngrep av sagbruks-operatøren. Den bakre stokktilførselsvogn 94b frikobles igjen fra drivkjeden 96 og stoppes når den når den stilling langs løpebanen 95 i hvilken stokktilfør-selsvognen 89b er vist på fig. 5 og 6, dvs. like foran den bakre ende av de stokker som er ført frem av tverrtransportøren 117, hvilke stokker føres frem med sine bakre ender liggende i én og samme linje. Stokktilførselsvognen 94f derimot, frikobles fra drivkjeden 96 og stoppes

først når den når en stilling langs løpebanen 95

like foran den forreste ende av den fremre stokk 120 på tverrtransportøren 117. Frikoblingen og

stoppingen av de to stokktilførselsvogner 94b og 94f kan skje enten automatisk ved hjelp av de organer som avføler stillingen til forendeh av neste stokk 120 på tverrtransportøren 117, eller ved et manøvreringsinngrep fra sagbruks-operatøren.

Når den bakre ende av den langs løpebanen 95 fremmatede stokk 118 kommer i en på forhånd bestemt avstand foran forenden av den nest påfølgende stokk 120 på tverrtransportø-ren 117, hvilken avstand svarer til den innbyrdes avstand med hvilken man ønsker å mate stokkene gj ennom sagen, startes tverrtranspor-tøren 117, slik at den nest følgende stokk 120 mates ned på de fremmatede og stillestående stokktilførselsvogner 94f og 94b. Også denne operasjon kan startes automatisk eller ved et manøvreringsinngrep fra sagbruksoperatøren.

I den på fig. 5 og 6 viste stilling er, som tidligere nevnt, en stokk 119 ført frem ved hjelp av to stokktilførselsvogner 90f og 90b så langt langs løpebanen 95, at en bakre stokkholdervogn 43b og en med denne sammenkoblet fremre stokkholdervogn 51f av drivkjeden 55 er ført frem til en stilling umiddelbart bak den bakre ende av stokken 119. Den med den bakre stokkholdervogn 43b sammenvirkende fremre stokkholdervogn 43f er i denne stilling nettopp av den foranstående bakre stokkholdervogn 44b blitt ført frem til en stilling midt for sperrehaken 70 og er kommet i inngrep med denne. Ved denne stilling langs løpebanen 52 for stokkholdervognene, er det en på tegningen ikke nærmere vist kamstyring, som påvirker manøv-reringsarmen 68 for koblingshaken 67 på den fremførte fremre stokkholdervogn 43f på den måte at koblingshaken 67 føres ut av inngrep med koblingsløkken 88 på den foranliggende bakre stokkholdervogn 44b. Stokkholdervognen 43f frikobles således i denne stilling fra stokkholdervognen 44b, som deretter fortsetter, drevet av drivkjeden 55, mens vognen 43f blir tilbake i den av sperrehaken 70 bestemte stilling. Ettersom drivkjeden 96 for stokktilførselsvog-nene og drivkjeden 55 for stokkholdervognene drives med samme hastighet, vil stokken 119 føres fremover mot den stillestående fremre stokkholdervogn 43f i samme takt som de to stokkholdervogner 43b og 51f. Hvis drivkjeden 96 for stokktilførselsvognene har en noe lavere hastighet enn drivkjeden 55 for stokkholdervognene, så gjør dette ingenting, idet, som tidligere beskrevet, stokktilførselsvognene kan bevege seg raskere i drivkj edens 96 bevegelsesretning enn drivkjeden selv. Da den fremre ende av stokken 119 herunder kommer i kontakt med den stillestående fremre stokkholdervogn 43f, forskyves også denne langs løpebanen 52 i sageretningen mot virkningen av den med sperre-

haken 70 forbundne fjær 73. Når herunder sperrehaken 70 når frem til kurven 74, løftes sperre-

haken på den tidligere beskrevne måte opp, og frigir stokkholdervognen 43f. Denne søker der-

under å bevege seg fremover i sageretningen raskere enn drivkjeden 55, hvorunder imidlertid koblingsanordningen på stokkholdervognen 43f på den tidligere beskrevne måte automatisk og momentant låser stokkholdervognen fast til drivkjeden 55, hvorved stokken 119 deretter vil føres frem i sageretningen innspent mellom de to nå til drivkjeden 55 fastkoblede stokkholdervogner 43b og 43f. Den bakre stokkholdervogn 43b medbringer derunder fremdeles den etter-følgende fremre stokkholdervogn 51f helt til den kommer i inngrep med sperrehaken 70 og sam-

tidig frikobles fra stokkholdervognen 43b.

Etterat en stokk er matet gjennom sagen

36, fastholdt i et par stokkholdervogner, når den ved sagens utmatningsside litt etter litt en stil-

ling, som på fig. 5 og 6 er markert for en stokk 121, fastholdt mellom en fremre stokkholder-

vogn 46f og en bakre stokkholdervogn 46b. Ved denne del av løpebanen er det, som tidligere nevnt, en stasjonær kamstyring 83, som stadig er i virksom stilling, og som har påvirket ma-nøvreringsarmen 82 på den foregående bakre stokkholdervogn 47b, og derved har frikoblet denne vogn fra drivkjeden 55, hvorfor denne vogn er stillestående i denne stilling. Den fremre stokkholdervogn 46f som fastholder stokken 121,

føres således av drivkjeden 55 frem mot den foranværende bakre stokkholdervogn 47b, hvor-

under disse to vogner automatisk sammenkobles,

ved at koblingshaken 67 på stokkholdervognen 46f kommer i inngrep med koblingsløkken 88

på stokkholdervognen 47b. Samtidig skyver den av drivkjeden 55 fremdeles drevne fremre stokkholdervogn 46f den foranliggende stokkholder-

vogn 47b foran seg, slik at kamstyringen 83 slut-

telig frigir manøvreringsarmen 82 på stokkholdervognen 47b, hvorved denne automatisk og momentant igjen sammenkobles med drivkjeden 55 og føres fremover av denne, idet den sleper med seg den etterfølgende fremre stokkholder-

vogn 46f. Samtidig påvirker stokkholdervognen 46f et langs løpebanen 52 anordnet kontaktor-

gan 122, som styrer manøvreringssylinderen 85

for den tidligere nevnte kamstyring 84, som her-

ved av manøvreringssylinderen 85 føres fra sin uvirksomme stilling til sin virksomme stilling,

i hvilken den påvirker manøvreringsarmen 82

ror koblingsanordningen på den bakre stokkholdervogn 46b, som herved frikobles fra drivkjeden 55 og stanser. Ettersom den fremre stokkholdervogn 46f slepes videre av den til drivkjeden 55 nå koblede stokkholdervogn 47b, mens den bakre stokkholdervogn 46b er løskoblet og således står stille, kommer stokken 121 til å

slepes av de to stokkholdervogner 46f og 46b,

og faller ned på avlegningsbordet 41, fra hvilket den sagede stokk føres bort ved hjelp av side-transportøren 42. Når den fremre stokkholder-

vogn 46f slepes videre av den foranliggende, av drivkjeden 55 drevne stokkholdervogn 47b, på-

virker den et ytterligere kontaktorgan 123, som styrer manøvreringssylinderen 85 for kamstyringen 84, slik at denne føres tilbake til sin |

uvirksomme stilling. Som en følge herav kobles den bakre stokkholdervogn 46b igjen til drivkjeden 55, og føres av denne frem til kamstyringen 83, som igjen frikobler vognen fra drivkjeden 55, slik at vognen blir stående i den stil-

ling som på fig. 5 og 6 inntas av stokkholdervognen 47b. Stokkholdervognen 47b og den der-

med sammenkoblede stokkholdervogn 46f føres av drivkjeden 55 rundt kjedehjulet 56 og tilbake til kjedehjulet 57, hvorved de imidlertid frikob-

les fra drivkjeden og stoppes av den stasjonære kamstyring 86 eller allerede av den stasjonære kamstyring 87, hvis det forefinnes en slik.

Claims (15)

1. Holde- og drivanordning for å føre en tømmerstokk, som skal sages, på langs gjennom en sageinnretning, omfattende minst én sag, minst én stokkholderanordning som bæres av er bevegelig langs en fast løpebane, som er beliggende rett over sagningsplanet, og som strekker seg parallelt med dette fra sagens innmatningsside til dens utmatningsside, og som innbefatter to, tilnærmet vertikale stokkholderarmer som er anordnet for med sine nedre ender å kunne gripe mot den bakre, respektive fremre, endeflaten av en stokk og således fastholder denne, samt et langs stokkholderanord-ningens løpebane anbrakt endeløst drivorgan for bevegelse av stokkholderanordningen langsmed løpebanen, karakterisert ved at begge stokkholderarmene (6b, 6f) i hver stokkholderanordning (7) er festet ved hver sin av løpebanen (8) båret og langs denne uavhengig av hverandre bevegelig stokkholdervogn (7b, resp. 7f), og at minst den fremre stokkholdervognen (7f) i hver stokkholderanordning er forsynt med organer for til- og fråkopling av stokkholdervognen til, resp. fra, det for samtlige stokkholdervogner felles, endeløse drivorganet under dettes bevegelse.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved et fjærende fastholdnlngsor-gan (26, 29) som er beliggende inntil løpebanen (8) ved sagens (1) innmatningsside for fastholdning av en fremre stokkholdervogn (7f) mot bevegelse i sagningsretningen samt organer (30) for automatisk frigjøring av den fastholdte fremre stokkholdervognen og sammenkopling av denne med rivorganet (11), når fasthold-ningskraften overstiger en bestemt verdi.

3. Anordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at hver fremre stokkholdervogn (7f) er forsynt med en mellom vognen og drivorganet (1) virkende, selvlåsende og i bare den ene retningen virksom koblingsanordning som forhindrer forskyvning av stokkholdervognen i forhold til drivorganet i sagningsretningen, men tillater en forskyvning av stokkholdervognen i forhold til drivorganet i den motsatte retningen.

4. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at koplingsanordningen omfatter klembakker (21, 22) som ligger an mot drivorganet (11) og som ved drivorganets bevegelse i den ene retning i forhold til stokkholdervognen (7f) er selvlåsende.

5. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at drivorganet (11) utgjøres av en kjede (55) og at den med denne drivkjede samvirkende koplingsanordning på hver fremre stokkholdervogn (7f) omfatter et på stokkholdervognen roterbart montert kjedehjul (61) i inngrep med drivkjeden (55), samt klembakker (66) som ligger an mot kjedehjulet og ved kjedehj ulets rotasjon i den ene retning er selvlåsende (fig. 10).

6. Anordning som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 5, karakterisert ved at det endeløse drivorganet (11) er drivbart i begge retninger og anordnet for å føre stokkholdervognene (7b, 7f) frem og tilbake på løpebanen (8) mellom sagens (1) innmatningsside og dens utmatningsside, og at stokkholderarmene (6b, 6f) er slik svingbart festet ved tilhørende stokkholdervogner, at de kan svinges mellom en tilnærmet vertikal arbeidsstilling og en oppsvunget stilling i hvilken stokkholderarmene er beliggende i en vesentlig avstand overfor sagen (fig. 3).

7. Anordning som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 5, karakterisert ved at løpebanen (52) for stokkholdervognene er utformet som et sluttet kretsløp for disse, omfattende en rett, i sagningsplanet fra sagens innmatningsside til dens utmatningsside strekkende del, samt en del som strekker seg fra utmatningssiden tilbake til innmatningssiden ved siden av sagen, og at det endeløse drivorganet (55) for stokkholdervognene strekker seg langs med løpebanen (52) i hele dens lengde og er anordnet for å drives bare i én retning (fig. 6).

8. Anordning som angitt i krav 7, karakterisert ved at den omfatter et flertall stokkholderanordninger (43f, 43b .... 51f, 51b) som hver har en fremre stokkholderarm, som er festet ved en fremre stokkholdervogn (43f o.s.v.), som er bevegelig langs løpebanen (52) uavhengig av øvrige stokkholdervogner, og en bakre stokkholderarm, som er festet ved en bakre stokkholdervogn (43b o.s.v.) som er bevegelig langs løpebanen (52) uavhengig av øvrige stokkholdervogner, og at også de bakre stokkholdervognene (43b, 44b 51b) er forsynt med organer for til- og fråkopling fra det ende-løse drivorganet under pågående kjøring av dette.

9. Anordning som angitt i krav 8, karakterisert ved at hver bakre stokkholdervogn (43b .... 51b) er forsynt med en mellom det endeløse drivorgan (55) og vognen virkende koplingsanordning, som kan frikoples under innvirkning av langs løpebanen (52) stasjonært anordnete frikoplingsorganer, hvorunder et før-ste slikt frikoplingsorgan (83) er anordnet ved sagens (36) utmatningsside i en avstand fra sagen som overstiger lengden av den lengste stokk som kan ventes, et annet slikt frikoplingsorgan (84) ligger mellom det første frikoplingsorgan og sagen i en avstand fra det første frikoplingsorgan svarende til lengden av en stokk, og er innstillbart mellom en virksom og en uvirksom stilling, samt et tredje frikoplingsorgan (86) er anordnet langs løpebanen (52) like før begynnelsen av dens rette, med sagelinjen parallelle del og er innstillbart mellom en virksom og en uvirksom stilling.

10. Anordning som angitt i krav 9, karakterisert ved at de med det endeløse drivorganet (55) samvirkende koplingsanordninger på de bakre stokkholdervognene (44b .... 51b) er av samme type som de med drivorganet (55) samvirkende koplingsanordninger på de fremre stokkholdervognene (43f .... 51b).

11. Anordning som angitt i hvilket som helst av kravene 8 til 10, karakterisert ved koplingsorganer (67, 68) på de fremre stokkholdervognene (43f .... 51f) og de bakre stokkholdervogner (43b .... 51b) for automatisk sammenkobling av en fremre stokkholdervogn med den på løpebanen (52) foranliggende bakre stokkholdervogn, når den førstnevnte vogn inn-henter den sistnevnte vogn, samt ved organer som er stasjonært anordnet inntil løpebanen (52) ved sagens innmatningsside for frigjøring av nevnte sammenkopling, når den fremre stokkholdervogn gripes av et fjærende fastholdningsorgan (70) for denne.

12. Anordning som angitt i hvilket som helst av kravene 7 til 11, karakterisert ved en anordning ved sagens (36) innmatningsside for tilførsel av stokker til stokkholderanordningene, omfattende minst to stokktilførselsvogner (89b, 89f) anordnet til å kunne bære hver sin ende av en stokk, og å kunne forskyves individuelt langs en lukket løpebane (95) som danner et kretsløp for stokktilførselsvognene, og som omfatter en rett med sagelinjens forlengelse ved sagens innmatningsside parallell del, langs hvilken stokk-tilførselsvognene kan bevege seg med en stokk som bæres av disse liggende i sagelinjens forlengelse, og som ligger delvis under den første del av den med sagelinjens parallelle del av løpebanen (52) for stokkholdervognene (43f, 43b .... 51f, 51b) samt et for samtlige stokktilfør-selsvogner felles endeløst, kontinuerlig drevet drivorgan (96), som løper langs løpebanen (95) for stokktilførselsvognene i hele dets lengde, hvorunder stokktilførselsvognene kan koples løs fra dette drivorgan.

13. Anordning som angitt i krav 12, karakterisert ved at stokktilførselsanordningen omfatter flere par stokktilførselsvogner (89b, 89f, 90f .... 94b, 94f), som er bevegelige etter hverandre langs én og samme løpebane (95).

14. Anordning som angitt i krav 12 eller 13, karakterisert ved at hver stokkholdervogn er forsynt med en mellom vognen og det endeløse drivorgan (96) for stokktilførselsvog-nene virkende koplingsanordning, som kan frikoples under innvirkning av langs løpebanen for stokktilførselsvognene stasjonært anordnede frikoplingsorganer, hvorunder i det minste to slike frikoplingsorganer er anordnet langs den med sagelinjens forlengelse parallelle del av lø-pebanen, men før den del som ligger under lø-pebanen (52) for stokktilførselsvognene.

15. Anordning som angitt i ett av kravene 12 eller 14, karakterisert ved at hver stokktilførselsvogn er forsynt med to roterbare plater (105) bestemt til å understøtte en av vognen båret stokk, idet en ytterligere vogn (107) er bevegelig frem og tilbake ved siden av den med sagelinjen parallelle del av løpebanen (95) for stokktilførselsvognene, og er forsynt med organer for midlertidig sammenkobling med en stokktilførselsvogn, samt med roterende driv-organer (109, 112) som kan forbindes med de roterbare støtteplater (105) på en slik stokktil- førselsvogn, som er midlertidig sammenkoplet med den ytterligere vogn (107) for rotasjon av nevnte støtteplater (105).