NO121049B - - Google Patents

Description

Matemekanisme for barkemaskiner.

Ved slike barkemaskiner hvor stokken mates i inngrep med ett eller flere av-barkende verktøy, enten i rettlinjet, spiralformet eller roterende bevegelse, er det av største viktighet at mateanordningene er slik utformet at de mater stokken effektivt med små inntrykninger i veden samt at de holder stokken i den stilling som gir det beste barkeresultat ved hjelp av avbark-ningsverktøyet.

Hittil kjente matningsanordninger opp-fyller ikke disse krav. Ifølge foreliggende oppfinnelse kan effekten av de hittil kjente matningsanordninger imidlertid forbedres, samtidig som andre betydelige fordeler oppnåes, f. eks. at også krokete stokker holdes i rett stilling for avbarkningsverk-tøyene.

For å illustrere oppfinnelsen skal en ut-førelsesform for denne beskrives i forbin-delse med vedlagte tegninger. Fig. 1 viser et sideriss av maskinen. Fig. 2 viser et sideriss av en anordning bestemt til å bære stokken og hensiktsmessig også til å frem-mate den, en såkalt rulletransportør, anbragt foran og/eller efter maskinen. Fig. 3 viser et snitt efter linjen A-A på fig. 2. Fig. 4 viser sluttelig en hensiktsmessig styre-anordning for barkeverktøyene.

På fig. 1 er stokkens matningsretning angitt ved hjelp av pilen 1. Stokken kan føres av en ikke vist, vanlig kjettingtrans-portør til maskinens innmatningsanord-ning, som den foran barkeverktøyene anbragte matningsanordning kan betegnes.

Innmatningsanordningen utgjøres av en valse eller rulle 3, lagret i en arm eller bøyle 4, som er svingbart lagret på tapper

5, båret av holdere, festet på stativet 6. For god sentrering av stokken er der anordnet ytterligere en valse eller rulle 7, lagret i en arm eller bøyle 8, som er svingbart lagret på tapper 9, båret av holdere, likeledes festet på stativet 6. For å sikre sentreringen kan armene 4 og 8 være forbundet ved hjelp av lenker 10, lagret på tapper 11 og 12, festet i armene 4 og 8. Ved et hensiktsmessig valg av tappenes 11 og 12 stilling, armenes 4 og 8 lengde og stillingen av lagringstappene 5 og 9, samt lenkenes 10 lengde, er det mulig å tvangsstyre valsene 3 og 7, slik at deres akser i forskjellige stillinger for forskjellige stokkdiametere stort sett ligger i samme vertikale plan, samtidig som de har stort sett samme avstand fra maskinens horisontale midtakse. For oppnåelse av denne effekt er det naturligvis også mulig å anvende andre lenkesystemer.

Matevalsene 3 og 7 er vist forsynt med kjedehjul 13 og 14, drevet ved hjelp av kjeder 15 og 16 fra kjedehjul 17 og 18. For å oppnå riktig rotasjonsretning på valsene 3 og 7 er der anordnet et sylindrisk tannhjul 19 på samme tapp 5 som kjedehjulet 17, og et likeledes sylindrisk tannhjul 19 er i inngrep med det førstnevnte tannhjul og festet på en tapp 20. På denne tapp er også festet et kjedehjul 21, som over en kjede 22 driver det med tre kranser forsynte kjedehjul 18. For hel eller delvis utbalansering av de svingende deler kan der være anordnet en fjær 23. Videre bør der anordnes en stopper 24 for armen 8 eller for armen 4, slik at armens bevegelse mot stokkens sentrum begrenses og kan inn-justeres til hensiktsmessig stilling.

Valsene 3 og 7 drives slik at de roterer i pilens retning, og driften for disse kan hensiktsmessig inntas på kjedehjulets 17 eller kjedehjulets 18 tapper 5 resp. 9. Hvis det samme eller et lignende valsesystem også er anordnet på maskinens utmat-ningsside, som vist på fig. 1, kan driften mellom de to kjedehjul 17 eller 18 overføres ved hjelp av en kjede mellom dem eller ved hjelp av et kilerep mellom repskiver som er anordnet på kjedehjulenes tapper. En hensiktsmessig måte for driften er også å koble kjedehjulene 17 og 18 for både innmatningsanordningen og utmatningsan-ordningen, som matningsanordningen som er anbragt etter barkeverktøyene kan betegnes, til de utgående aksler på snekke-utvekslinger (en for hvert kjedehjul) og med de inngående aksler eller snekkeaks-lene som er anordnet i samme sentrumslinje parallellt med maskinens sentrumslinje og forbundet ved hjelp av koblinger. Derved behøves ikke kjedehjulet 21 og kje-den 22, da den ønskete rotasjonsretning oppnåes ved at utvekslingene kan være forsynt med både over- og underliggende snekke resp. både høyre- og venstre-gjenget snekke.

Tilpresningstrykket for de to valser 3 og 7 justeres ved hjelp av fjæren 23 til passende størrelse og til en verdi som er mindre enn det trykk som kreves for gjennom-matning av stokken. Fjæren kan også være utformet som trykkfjær, så at tryk-ket på valsen 3 økes når fjæren spennes. Når stokken føres inn mellom valsene 3 og 7 f. eks. fra en innmatningstransportør, fåes ved valsens eller valsenes opplagring en kraftkomponent, som øker tilpresningstrykket mot stokkens overflate alt etter størrelsen av matningsmotstanden. Dette betyr at, hvis matningsmotstanden er lav, blir valsens tilpresningstrykk mot stokken lavt, mens, på den annen side hvis matningsmotstanden blir høy, oppnåes et tilpresningstrykk mot stokken, som sikrer gjennommatningen. Herved unngåes, at man for rette stokker som er lette å frem-mate, får et unødig høyt tilpresningstrykk av valsene, hvilket delvis skader vedover-flaten.

Det er også mulig å avpasse spennin-gen på fjæren 23 slik at valsene 3 og 7 ligger forholdsvis langt fra hverandre, når en stokk ikke er innført mellom dem. Dog bør valsens 7 mot stokken anliggende del ligge noe høyere enn stokkens undre del, når stokken hviler på den ikke viste innmat-ningstransportør, som sikrer at valsen 7 alltid kommer i kontakt med stokken, når den føres inn mot maskinen. Da der ut-

øves en viss matningsmotstand enten f. eks. foran barkeorganene 2 anordnete styreplater 25, 26 eller valser eller av barke-organet selv, kommer stokken til å føres opp i maskinens sentrum av valsen 7. Be-vegelsen oppover begrenses av valsen 3, og parallellstyringen mellom de to valser gjør at stokkene altid holdes i maskinens lengdeakse uavhengig av tykkelsen.

Etterat maskinens innmatningsinnret-ning nu er beskrevet i detalj, skal noen av de øvrige matnings- og/eller styreanord-ninger beskrives, som kan være kombinert med innmatningsinnretningen. Således møter stokken etter innmatningsinnretningen styreplatene 25 og 26, svingbare på tapper 27 og 28, samt parallell styrt ved hjelp av armer 29, hensiktsmessig en på hver side av styreplatene, samt leddet på tapper 30 og 31. For tilpresning av styreplatene mot stokkens overflate er festet fjærer 32 enten i den øvre eller den undre plate eller i begge to, med hensiktsmessige strekkanordninger for oppnåelse av den nødvendige spenning.

I stedet for den ovenfor beskrevne anordning kan styreplater 33 være anordnet mellom innmatningsinnretningen og barkeorganene 2 ifølge fig. 4. Disse styreplater er slik anordnet at de beveger seg i vertikal eller hovedsakelig i vertikal retning, hvorved avstanden mellom dem og barkeorganene kan holdes lav for alle stokkdiametere. Ved utførelsesformen ifølge fig. 4 mulig-gjøres dette ved at styrepulsene 33 er festet i bjelker eller lignende 34, som ved en-dene er forsynt med hylser 35, bevegelige på stenger 36, en på hver side av styreplatene. For stokkens sentrering er hyl-sene 5 parvis forbundet ved hjelp av lenker 37 og svingearmer 38, de sistnevnte lagret på tapper 39, festet i hylser, som er fast forbundet med stengene 36. Lenkene 37 er ved sin ene ende leddet på tapper 40 i de bevegelige hylser 35, og ved sin andre ende leddforbundet med svingearmene 38 ved hjelp av tapper 41.

Styreplater 33 holdes i lukket stilling eller i en stilling som svarer til diameteren på den minste for avbarkning bestemte stokk ved hjelp av fjærer 42. Når en stokk med større diameter skal barkes, kiles styreplatene fra hverandre av denne, hvorved begge styreplatene vil bevege seg like langt fra den horisontale sentrumslinje. Etterat stokken har forlatt styreplatene, går disse tilbake til lukket stilling, hvorfor demp-ningsplater 43, f. eks. av gummi, er anordnet for å dempe støtet. Det kan være hensiktsmessig å forsyne styreplatene med langsgående lister eller lignende for å hindre stokken i å dreies av barkeverktøyene og/eller lor å slisse opp barken langs stokken.

Etterat stokken har passert styreplatene, enten disse er anordnet som vist på fig. 1 eller på fig. 4, eller på annen måte, møter den barkeorganene 2 som kan være båret av en roterbart anordnet ring 44, og fortsetter deretter til maskinens utmat-ningsinnretning, hensiktsmessig bestående av valser 3, 7 utført på samme måte som innmatningsinnretningens valser, hvorunder imidlertid valsene 3 og 7 i utmatningsinnretningen (fig. 1) drives med en annen periferihastighet enn den med hvilken tilsvarende valser i innmatningsinnretningen drives. Slik blir forholdet hvis f. eks. de med valsene 3 og 7 i utmatningsinnretningen forbunne kjedehjul 45 og 46 ikke har samme antall tenner som tilsvarende kjedehjul 13 og 14 i innmatningsinnretningen. Periferihastigheten hos valsene i selve innmatningsinnretningen bør være inn-byrdes like, likesom også periferihastigheten hos valsene i selve utmatningsinnretningen.

På fig. 1 er også vist et par etter utmatningsinnretningen anbragte støttepla-ter 47, 48, i prinsippet lagret og fjærbelas-tet på samme måte som styreplatene 25, 26 mellom innmatningsinnretningen og barkeverktøyene. Støtteplatene 47, 48 er ikke nødvendige for maskinens funksjon, og under visse forhold kan de med fordel unnværes.

Som ovenfor angitt møter stokken først innmatningsinnretningens valser 3 og 7, som på grunn av det forholdsvis lave trykk, som de er belastet med i retning mot hverandre, lett føres fra hverandre, slik at stokken entrer inn mellom dem. Stokken fortsetter deretter inn mellom styreplatene 25, 26 og mellom barkeverktøyene 2. Styreplatene 25, 26 er hensiktsmessig anordnet meget nær disse. Anordningen ifølge fig. 4 medfører den fordel at styreplatenes 33 mot verktøyene 2 vendende del kan komme nærmere verktøyet enn tilfellet er med styreplatene 25, 26 på fig. 1. Når stokken er kommet inn mellom verktøyene 2, begynner barkingen. Stokken holdes derunder av styreplatene 25, 26 alternativt av styreplatene 33 godt sentrert i maskinens midtakse ved barkeverk-tøyene. Dette muliggjøres derved at stokken holdes fast på bare ett sted før disse styreplater, på fig. 1 av innmatningsinnretningens valser 3 og 7. Det forutsettes også at innmatningsinnretningen kan være forsynt med f. eks. to eller flere valsepar eller andre matningsanordninger, som da skal være utformet og/eller lagret slik at de tillater at stokken er tilstrekkelig svingbar ved styreplatene til at en god sentrering her kan oppnåes. Når stokken er kommet frem til den tilvenstre på fig. 1 viste utmatningsinnret-ning, entrer den inn mellom dennes valser 3 og 7 hvilke, som før nevnt, skal være drevet med en annen periferihastighet enn den med hvilken tilsvarende valser i innmatningsinnretningen drives. Derunder kan to alternativer forekomme, nemlig enten at periferihastigheten av de førstnevnte valser er lavere enn de sistnevnte, eller om-vendt.

Hvis periferihastigheten i samsvar med det første alternativ er lavere ved utmatningsinnretningens enn ved innmatningsinnretningens valser, kommer utmatnings-inretningens valser selvfølgelig ikke til å delta i innmatningen av stokken og noe anleggstrykk, forårsaket av matningsmotstanden oppnåes ikke. Ved passende utbalansering av de svingbare deler, valg av fjærer, forskjellen i periferihastighet mellom innmatningsinnretningens og utmatningsinnretningens valser etc. kan der oppnåes et anleggstrykk mellom valsene og stokken som er så lavt at stokken ikke sentreres ved utmatningsinnretningen. Herved fortsetter matningen og sentreringen av stokken på samme måte som før den kom inn mellom utmatningsanordningens valser, dvs. stokken sentreres helt inntil barkeverktøyene ved hjelp av styreplatene og holdes, foruten av disse, bare av innmatningsinnretningens valser, som alene tilveiebringer matningen.

Da stokker ofte er krokete er den tek-niske effekt som oppnåes åpenbar. En kroket stokk sentreres godt til barkeorganene, hvilket ikke ville være mulig om den ble fastholdt mellom både innmatningsinnretningens og utmatningsinnretningens valsepar.

Etterat stokkens bakre ende har forlatt innmatningsinnretningen, overtar utmatningsinnretningen automatisk matningen, og der oppnåes også fortsatt en god sentrering, på grunn av styreplatene, da stokken også nu fastholdes ved ytterligere bare et eneste sted, nemlig mellom utmatningsinnretningens valsepar.

Ved utførelsesformen i samsvar med dette alternativ oppnåes under visse forhold ytterligere fordeler. Som beskrevet foregår matningen ved hjelp av innmatningsinnretningens valsepar — unntatt barkingen av den siste del av stokken — hvorved disse valsers pigger eller lignende vil presses inn i barken på stokken, fordi disse valser ligger foran barkeorganene regnet i matningsretningen. Spesielt for stokker som har tykk bark vil denne komme til å utgjøre et beskyttende sjikt, så der ikke forårsakes inntrykninger i selve veden.

Hvis man velger det annet alternativ, slik at periferihastigheten er høyere hos utmatningsinnretningens enn hos innmatningsinnretningens valser, vil innmatningsinnretningen holde og mate frem stokken bare inntil den møter utmatningsinnretningen, da denne automatisk overtar matningen, hvorunder der oppnåes en god sentrering ved barkeorganene, selv om stokken er kroket, fordi stokken, foruten av styreplatene, bare holdes av utmatningsinnretningens valser, som nu alene foretar matningen.

Ved utførelsesformen efter det sist beskrevne alternativ oppnåes under visse forhold ytterligere fordeler. Som nettopp angitt foregår matningen av stokken ved hjelp av utmatningsinnretningens valsepar — unntagen ved barkingen av den første del av stokken — hvorunder disse valsers pigger eller lignende kommer til å presses inn i veden på den barkete del av stokken. Særlig for celluloseved eller stokker med tynn bark kan dette være fordelaktig, slik at ikke inntrykninger av bark fåes i veden. Som en annen fordel kan fremholdes at, hvis der ikke finnes noen inntrykninger av piggen i veden foran barkeverktøyene, får man en finere overflate på stokken uten noen vedskader, da slike inntrykninger kan forårsake merker i veden, som senere rives opp av barkeverktøyene.

Det er forutsatt at maskinen ifølge oppfinnelsen skal være slik konstruert at stokkene er pendlende båret av mateanordningene, hvorved en god sentrering av \ stokken ved hjelp av styreplatene ved bar- ] keverktøyene muliggjøres. Skulle imidler- 1 tid matningsmatstanden f. eks. på grunn 1 av forhøyninger eller kroker på stokken bli så høy at der oppstår glidning mellom denne og piggen på valsene med den høyere periferihastighet, hvilken glidning med-fører at matningshastigheten går ned til eller under den som valsene med den lav- c ere periferihastighet drives med, vil begge Qiatningsinnretningene delta i matningen. Herved oppnåes sikkerhet mot fastkjøring t i maskinen, som arbeider på den tidligere t ae.skrevne måte, såsnart den unormale og c vanligvis momentant høye matningsmot- c stand er overvunnet. r For å lette maskinens gode funksjon

kan den matningsanordning hvor valsene har den lavere periferihastighet, være slik

utformet at den fritt kan drives av stokken

med en høyere periferihastighet enn den

som de drivende anordninger tilveiebringer. Ved utførelsesformen ifølge fig. 1 oppnåes dette, hvis valsene med den lavere hastighet drives over en sperrekobling eller et såkalt frihjul. Denne anordning kan være inn-bygget i kjedehjulene 13, 14 resp. 45, 46. Valsene med den lavere periferihasighet kommer da ikke til å bremse fremmat-ningen av stokken, da denne drives av valsene med den høyere periferihastighet. Da slike sperrekoblinger er kjente maskin-elementer, som f. eks. anvendes i bakhjul-ene til sykler etc. og da også innbygnings-måten er kjent, skal koblingens konstruk-sjon ikke beskrives her, og heller ikke hvor-ledes den i detalj kan være tilkoblet til f. eks. valser og kjedehjul.

Skjønt de efter utmatningsinnretningen i stokkens fremmatningsretning anordnete støtteplater 47, 48 er vist utført på samme måte som styreplatene 25, 26, kan de hensiktsmessig være slik utformet at de ikke på samme måte som de sistnevnte styreplater styrer stokken, men bare støt-ter denne. Det kan også være hensiktsmessig i stedet for støtteplatene 47, 48 å anordne en eller flere koniske, mot maskinens sentrumslinje fjærbelastete støtteruller 49, som dels hindrer kasting av stokken under den siste del av barkingen, d. v. s. når stokken har forlatt styreplatene 25, 26, dels tjener til å bære stokken så å si flytende. Herunder kreves et mindre anleggstrykk fra fjæren 32 på de inntil barke-verktøyene liggende styreplater 25, 26 (fig. 1) resp. 33 (fig. 4). Det er også hensiktsmessig å anordne slike fjærbelastete støtte-ruller foran maskinen, hvor de likeledes har til formål å bære stokken så å si flytende. Hvis der anordnes flere slike støtteruller på □egge sider av de anordninger som fast-bolder og styrer stokken, kan den flytende transport av stokken — med dens sen-:rumslinje sammenfallende med maskinens ientrumslinje — lettere tilveiebringes i alle stillinger, regnet i fremmatningsretningen.

Disse systemer av støtteruller foran og ;fter maskinen kan utføres i prinsippet like, ivorfor her skal beskrives bare det ene, f. ;ks. det som ligger foran maskinen, hvilket ?r illustrert på fig. 2 og 3. Når således den il barking bestemte stokk mates frem over lisse støtteruller 49, vil disse svinges ned->ver, slik at stokkens sentrumslinje, i det ninste når stokken møter valsene 3 og 7, \ovedsakelig faller sammen med maskinens sentrumslinje. Dette muliggjøres derved at støtterullen 49 er svingbart lagret i bøy-ler 50 om aksler 51 og at der er fjærer 52, som er slik avpasset og beliggende i forhold til bøylene 50, at der fåes et passende opp-trykk, for at den ovenfor angitte effekt skal oppnåes. Akslene 51 bæres av holdere 53, festet på stativet 54. For å begrense støtterullenes 49 bevegelse oppover, og nedover, er der anordnet støtdempere 55 på bøylene 50 for dempning mot stativet 54. Støtterullene 49 er hensiktsmessig slik drevet fra barkemaskinen at de tilveiebringer stokkens fremmatning til denne, og på tegningen er antydet at driften skjer fra kjedehjulene 18 ved hjelp av kjedehjul 56 og 57, hvilke kjedehjul 18, 56 og 57 er forbundet ved hjelp av kjeder 58, 59 og 60. Foran systemet av støtteruller ifølge fig. 2 og 3 er der antydet en vanlig kjetting-transportør 61, fig. 2.

Det er selvsagt ikke mulig å avpasse fjærene 52 etc. som påvirker støtterullene 49 slik at alle dimensjoner av stokker holdes i nøyaktig samme sentrumslinje, da stokkene f. eks. ikke har nøyaktig samme spesi-fike vekt. Systemet med støtteruller er imidlertid enkelt og medfører at der kreves et lavere trykk mot stokkens overflate (oppover eller nedover) av inn- og utmat-ningsinnretningene og av styreplatene 25, 26 resp. 33, samtidig som stokken ikke er fastholdt til støtterullene 49, hvilket ville hindre den tidligere beskrevne sentrering av stokken inntil barkeverktøyene.

Oppfinnelsen er nu beskrevet i forbin-delse med en utførelsesform av maskinen, hvor stokkens aksielle matningsmotstand er av betydning. Det er også mulig å ut-forme matningsanordningene slik at barke-verktøyenes friksjonskraft i stokkens tan-gensiale retning eller begge to utnyttes, og dessuten er andre utførelser som oppfinnelsen kan tillempes for inkludert. Det er således mulig ved hjelp av koblingsanord-ninger mellom mateinnretningene, elek-triske pulsanordninger etc. å tilveiebringe de til oppfinnelsens tillempning nødvendige forutsetninger. De tidligere beskrevne styreplater kan også være plasert umiddel-bart efter barkeverktøyene i stokkens matningsretning, eller på begge sider av og således inntil verktøyene. De kan i stedet for av plater utgjøres av styrende valser som eventuelt kan være drevet for å tilveiebringe matning av stokker, spesielt ved barking av korte stokker.

Det skal også fremholdes at maskinen ifølge den på fig. 1 viste utførelsesform kan være utført som om figuren viste et oppriss i stedet for som tilfelle er, et sideriss. Videre kan maskinen være vendt opp ned, slik at valsene 3 ligger på stokkens underside.

Innledningsvis er det angitt at stokken også kan bibringes en roterende eller spiralformet bevegelse. Nærmere å beskrive anordningene for oppnåelse av disse be-vegelser turde ikke være nødvendig, da anordningene i prinsippet kan være utført lik de beskrevne, bare med den forskjell at vinkelen mellom matevalsenes rotasjons-aksler og stokkens lengdeakse ikke er 90 grader. Hvis disse aksler er parallelle får stokken selvsagt en roterende bevegelse og hvis vinkelen er mellom 0 grader og 90 grader, får den en spiralformet bevegelse, hvorunder der siktes til den minste vinkel mellom en matervalses rotasjonsaksel og stokkens lengdeakse.

Foruten de ovenfor beskrevne fordeler som opnåes med oppfinnelsen og som mu-liggjør en god barking med ingen eller meget små ved-skader, medfører også oppfinnelsen at maskinens kapasitet blir høy. Ved den gode sentrering inntil barkeverk-tøyene, kan, når disse slik som vist, er anordnet på en roterbar ring 44, ringens rota-sjonshastighet holdes betydelig høyere enn det ellers er mulig ved denne type av mas-kiner, uten at kvaliteten av barkingen ned-settes.

Claims (10)

1. Matemekanisme for slike barkemaskiner som er forsynt med minst ett barkeverktøy som kan beveges i og ut av inngrep med stokken og hvor i det minste ett av de to elementer, barkeverktøy og stokk, er innrettet til å rotere i forhold til det annet, karakterisert ved at matemekanismen er forsynt med anordninger (25, 26 på fig. 1 og 33 på fig. 4) for styring av stokken i sentrert stilling inntil selve barke-verktøy et (2), og med andre anordninger (3,7 på fig. 1) for normalt under matningen å fastholde stokken bevegelig ( f. eks. pendlende) på ytterligere bare ett sted, slik at styringen av stokken inntil selve barkeverktøyet muliggjøres også hvis stokken er kroket. 2. Matemekanismen som angitt i påstand 1, karakterisert ved at anordningene (25, 26 på fig. 1 og 33 på fig. 4) for styring av stokken inntil selve barkeverk-tøyet (2) består av organer som bare styrer stokken, f. eks. styreplater, mens anordningene (3, 7 på fig. 1) til normalt å fastholde stokken på ytterligere bare ett sted

under matningen, utgjøres av kombinerte styre- og mateorganer.

3. Matemekanisme som angitt i påstand 2, karakterisert ved at to kombinerte styre-og mateorganer (3,7 på fig. 1), er anordnet som er innrettet en for innmatning og en for utmatning av stokken.

4. Matemekanisme som angitt i en av de foregående påstander, karakterisert ved at anordningene (25, 26 på fig. 1 og 33 på fig. 4) til styring av stokken inntil selve barkeverktøyet (2) er innrettet til å hindre dreining av stokken og/eller til å splitte opp barken f .eks. ved at de er forsynt med langsgående lister eller lignende som eventuelt er skarpe.

5. Matemekanisme som er angitt i påstand 1, karakterisert ved at anordningene (33 på fig. 4) til styring av stokken inntil selve barkeverktøyet (2) med de partier som styrer stokken er slik bevegelig anordnet inntil barkeverktøyet at de i det ves-entlige holdes nær inntil dette både ved spinkle og grove stokker.

6. Matemekanisme som angitt i påstand 1, karakterisert ved at der, regnet i fremmatningsretningen, både foran og bak de til styring av stokken inntil selve barke-verktøyet (2) bestemte anordninger (25, 26 på fig. 1 og 33 på fig. 4) er anbragt minst en annen anordning (3,7 på fig. 1) til under matning normalt å fastholde stokken på ytterligere ett eneste sted, slik at bare en av disse andre anordninger (3,7 på fig. 1) ad gangen er i fastholdende inngrep med stokken under denne matning.

7. Matemekanisme som angitt i påstand 6, karakterisert ved at — regnet i fremmatningsretningen — den anordning (3,7 på fig. 1) som er anbragt foran de til styring av stokken inntil selve barkeverk- tøyet (2) bestemte anordninger (25, 26 på fig. 1 og 33 på fig. 4) til under matning normalt å fastholde stokken på ytterligere ett eneste sted, er innrettet til å mate og fastholde stokken under hele den tid denne passerer gjennom førstnevnte anordninger (37 på fig. 1).

8. Matemekanisme som angitt i påstand 6, karakterisert ved at — regnet i fremmatningsretningen — den anordning (3,7 på fig. 1) som er anbragt bak de til styring av stokken inntil selve barkeverk-tøyet (2) bestemte anordninger (25, 26 på fig. 1 og 33 på fig. 4) til under matning normalt å fastholde stokken på ytterligere ett eneste sted, er innrettet til å mate og fastholde stokken under hele den tid denne passerer gjennom førstnevnte anordninger (3,7 på fig. 1).

9. Matemekanisme som angitt i en av de foregående påstander, karakterisert ved at ved anvendelsen av flere anordninger (3,7 på fig. 1) til å mate og fastholde stokken, er disse slik anbragt og innrettet at hvis stokkens matningshastighet f. eks. på grunn av sliring ved en av disse anordninger skulle synke under en bestemt verdi, bringes i det minste ytterligere en slik anordning til å delta i stokkens fremmatning.

10. Matemekanisme som angitt i en av de foregående påstander, karakterisert ved at anordningen eller anordningene (3,7 på fig. 1) til å mate og fastholde stokken kan drives av denne med en høyere hastighet enn den som oppnåes ved hjelp av tilhør-ende drivanordninger, f. eks. under formid-ling av en sperrekobling eller frihjul.