NO800147L - Sentrerings- og innfoeringsanordning for sag. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning ved innførings-siden av en sag e.l., for sentrering og innretting av langstrakte arbeidsstykker i form av stokker, bjelker e.l.

i sideretningen i forhold til en ønsket sentreringslinje samtidig med fremføring av arbeidsstykkene i deres lengderetning langs en forut bestemt sagelinje fremtil og inn i sagen. Anordningen er av den type som er angitt i inn-ledningen til det etterfølgende patentkrav 1.

Ved innføring av f.eks. stokker i en sag er det viktig at stokken er slik innrettet sideveis at det oppnås best mulig utbytte. Som oftest er det dessuten ønskelig at bøyde

stokker derved har sin bøy liggende i vertikalplanet. Derved er det vanligvis tilstrekkelig dersom både toppendens og rotendens sentrum sammenfaller med sagelinjen etter orientering av en eventuell bøy i stokken i vertikalplanet.

I visse tilfeller kan det imidlertid også være ønskelig at stokkens senterlinje ligger litt til siden for sagelinjen, eller at stokkens senterlinje ikke er parallell med sagelinjen, men er slik orientert at stokkens ene side er hovedsakelig parallell med sagelinjen.

Ved saging av stokker har operatøren som oftest vært plassert i sagelinjens forlengelse bak stokken. Herved har operatøren godt overblikk for innretting av stokken.

Det har imidlertid vist seg at operatøren til tross for

dette ikke er i stand til å utføre innrettingen på en god-tagbar måte, selv om det ikke er noe tidspress. Resultatet blir selvsagt ennå dårligere med dagens krav til høy produksjonskapasitet. Disse ulemper er derfor i den senere tid forsøkt redusert ved at innrettingen av stokken skjer

i en særskilt innretningsstilling ved siden av sagelinjen, hvoretter stokken løftes over til fremføringsanordningene foran sagen. Herved har det imidlertid vist seg vanskelig å gjennomføre overløftingen og innmatingen av stokken med opprettholdelse av stokkens innrettede stilling, og å få stokkens senterlinje i ønsket stilling i forhold til sagelinjen. Ettersom det er viktig at toppenden kommer inn i

sagen i riktig stilling, har det i den senere tid blitt anordnet automatiske sentreringsanordninger foran sagen,

så nær denne som mulig. Disse sentreringsanordninger består vanligvis av en arm eller rulle på hver side av sagelinjen, beregnet til med like stor kraft å trykke mot stokkens sider. Dersom sentreringsanordningens ene arm treffer en kvist på stokken, vil imidlertid toppenden forskyves til siden, hvorved utbyttet kan bli katastrofalt mye dårligere. Også når toppenden kommer inn i sagen på ønsket måte kan rotenden ligge feil, slik at utbytte blir dårligere.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er derfor å komme frem til en forbedret anordning av den innledningsvis angitte type, ved hvilken de ovenfor nevnte ulempene ved tidligere kjente anordninger er eliminert eller i det minste redusert.

Anordningen i henhold til oppfinnelsen kjennetegnes ved de trekk som fremgår av de etterfølgende patentkrav.

Ved anordningen i henhold til oppfinnelsen vil kvister og andre utskytende partier på stokkene ikke eller bare i ubetydelig grad ha negativ innvirkning på sentreringen, idet sentreringsorganene følger med i stokkens fremførings-bevegelse frem til og inn i sagen, slik at det ikke kan opp-stå noen forstyrrelse av stokkens ønskede sentrering under denne fremføringsbevegelse.

I det følgende skal oppfinnelsen beskrives nærmere under henvisning til de vedføyde tegninger, som viser eksempler på forskjellige utførelsesformer av oppfinnelsen. Fig. 1 viser en vogn for en rammesag, sett ovenfra, utstyrt med en anordning i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 viser vognen i fig. 1 sett i et snitt etter linjen I-l i fig. 1. Fig. 3 viser en vogn sett fra enden, utstyrt med en annen utførelsesform av en anordning i henhold til oppfinnelsen. Fig. 4 viser et snitt gjennom anordningen vist i fig. 3, vinkelrett på tegningens plan. Fig. 5 viser, sett ovenfra, innføringssiden til en rammesag, med anordninger for avføling av bøy, stokkrotasjon, overløfting av stokkene samt vogner utformet i henhold til oppfinnelsen. Fig. 6 viser sagen sett fra siden, etter linjen II-II i fig. 5.

Fig. 7 viser et snitt etter linjen III-III i fig. 5.

Fig. 8 viser, sett ovenfra, en tredje utførelsesform av en anordning i henhold til oppfinnelsen, anordnet foran en reduksjonsenhet.

Fig. 9 viser anordningen i fig. 8 sett fra siden.

Fig. 10 viser et snitt etter linjen IV-IV i fig. 9.

Fig. 11 viser innføringssiden til en reduksjonsenhet, sett ovenfra, med anordninger for avføling av bøy, stokkrotasjon, overløfting av stokkene, innføringsorganer og sentreringsanordninger i henhold til oppfinnelsen. Fig. 12 viser innføringssiden til en sag, sett ovenfra, med en anordning i henhold til oppfinnelsen for saging av en bøyd bjelke. Fig. 13 viser innføringssiden til en sag, med en annen ut-førelsesform av en anordning i henhold til oppfinnelsen. Fig. 14 viser skjematisk, sett ovenfra, et saganlegg anordnet i henhold til oppfinnelsen, og viser stokkenes og

bjelkens vei gjennom saganlegget.

Fig. 15 viser, sett ovenfra, en ytterligere utførelsesform av en sentreringsanordning i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 16 viser anordningen i fig. 15 sett fra enden.

Fig. 1 og 2 viser en vogn 1, der toppenden av en stokk 2 hviler på en understøttelse 3 med en vanlig forekommende utformning, slik. at stokken kan rulles inn på vognen fra siden. Om ønskelig kan understøttelsen 3 være bevegelig i sideretningen, på akslene 4, for sideforskyvning av stokken. På samme ramme 5 som understøttelsen 3 er også anbrakt to sentreringsorganer 6 og 7. Disse sentreringsorganer 6 og 7 er svingbare ut og inn i forhold til sagelinjen 8, om opplagringene 9 og 10, på en slik måte at de beveger seg symmetrisk i forhold til sagelinjen 8. Hvert sentreringsorgan omfatter et antall bøyelige spiralfjærer, fjærpåvirkede liner e.l. som virker mot stokkens side. I

det viste utførelseseksempel finnes det liner 11, som med sin nedre ende er festet til de respektive sentreringsorganer, mens de med sin øvre ende er festet til hver sin trykkfjær 12. Når en stokk skal sentreres, felles sentreringsorganene inn mot stokken, slik at linene ligger mot begge sider av stokken. Linene vil derved gi noe etter ved at fjærene trykkes sammen. Dersom en av linene 13 treffer en kvist 14, gir denne line etter mer enn de øvrige. Ettersom mange liner påvirker stokken fra hver side, mens vanligvis bare en av dem treffer en kvist, påvirkes stokkens sentrering i det hele tatt ikke eller bare i meget liten grad av dette. Det er dessuten åpenbart at eventuelle kvister som oftest

blir liggende mellom linene, eller at de liner som treffer en kvist glir av denne og legger seg ved siden av kvisten.

Fig. 3 og 4 viser en vogn 15 der sentreringen av stokken 16 skjer med sentreringsorganer i henhold til en annen utførelses-form av oppfinnelsen. Sentreringsorganet er også her på

passende måte festet til en sideveis bevegelig ramme 17,

og består av en V-formet holder 18, fire avfølerarmer 19

og 20, henholdsvis 21 og 22, samt husene 23 og 24. Stokken 16 løftes eller rulles ned på vognen, og vil da hvile på avfølerarmene. Fig. 4 viser skjematisk hvordan armen 19,

når stokkens overflate er jevn, bærer stokken på denne siden, ettersom låsestempelet 25 i huset 23 hindres i å

føres til siden av den samtidig noe innpressede avføler-armen 20. På den annen side av stokken har armen 21 truffet en kvist 26 og er ført inn i huset 24, hvorved låsestemplet 27 er ført til siden og derved sperrer veien for armen 22. Stokken vil således hvile med sin overflate på armene 19 og 22, uten at kvisten 26 påvirker sentreringen. I hvilestilling holdes avfølerarmene i utragende stilling av hver sin fjær 28.

Fig. 15 og 16 viser en ytterligere utførelsesform av en sentreringsanordning i henhold til oppfinnelsen. Denne utførelsesform omfatter to armer 94 og 95, som er innrettet til å kunne svinges samtidig om tilhørende svingeaksler 94a og 95a, inn mot og bort fra sentreringslinjen 96, symmetrisk i forhold til denne. Hver sentreringsarm holder et første åk 97, som er svingbart i forhold til sentreringsarmen om en hovedsakelig vertikal svingeaksel 97a. Dette åk 97 holder i sin tur, med sine to ender, to ytterligere åk 98 og 99,

som likeså er svingbare om tilhørende aksler 98a og 99a. Hvert av disse ytterligere åk 98 og 99 er utformet med to langstrakte, hovedsakelig vertikale anslag 101 beregnet til å ligge mot sidene av stokken 100. Dersom noen av anslagene 101 på noen av åkene 98 og 99 på den ene side av stokken 100 skulle treffe en kvist på stokken 100, vil vedkommende åk 98 eller 99 stilles noe skrått, hvilket medfører at det baken-forliggene åket 97 også stilles noe skrått. Ettersom de to sentreringsarmene 94 og 95 er innrettet til alltid å befinne seg i innbyrdes like store avstander fra sentreringslinjen 96, blir resultatet at stokkens senterlinje vil forskyves noe sideveis fra sentreringslinjen 96. Stokkens sidefor-

skyvning, dvs. feilen i stokkens sentrering, vil imidlertid bli vesentlig mindre enn høyden til kvisten. Ved den ut-førelsesform som er vist i fig. 15 og 16 vil stokkens sideforskyvning i forhold til sentreringslinjen således bare bli 1/8 av kvistens høyde. Ved å øke antall anslag 101 på hver side av stokken og dermed også i tilsvarende grad antall svingbare åk, kan den feil i stokkens sentrering som forårsakes av en kvist ytterligere reduseres.

Ved saging med rammesag hviler vanligvis stokken med sin bakre ende på en stokkvogn og med sin fremre ende på en bevegelig vogn, hvorved stokkvognen har utstyr for å rotere stokken og holde den fast i innrettet stilling. Rotasjon på grunn av bøy kan herved i visse tilfeller skje under stokkens transport fremover mot sagen.

Fig. 5, 6 og 7 viser hvordan innretning og fremføring av en stokk i en rammesag kan utføres på en bedre måte ved hjelp av en anordning i henhold til oppfinnelsen. En stokk 29 er ført frem på dobbeltkoniske ruller 30, og med toppenden liggende mot en stopper 31. Stokkens bakre ende kan løftes av en rotasjonsanordning 32, slik at den ikke lenger hviler på rullene 30, mens toppenden hviler på et V-formet bord 33. Avhengig av forskjellen mellom den korteste og lengste stokk finnes det flere rotasjonsanordninger 34 og 35. En avføler 36, vist skjematisk med lysstråler og fotoceller, avføler stokkens diameter så nær midten av stokken som mulig eller på det sted som anses passende. For dette for-mål 'finnes flere avfølere 37 og 38. Dersom stokken er rett, eller dersom en eventuell bøy ligger vertikalt, behøver ingen særskilte tiltak iverksettes. Dersom derimot stokken er bøyd, f.eks. mot venstre slik som vist ved 39 i fig. 7,

vil den venstre sidens fotoceller motta mindre lys enn fotocellene på den høyre siden, hvorved rotasjonsanordningen 32 startes og dreier stokken, inntil begge sidenes fotoceller mottar like meget lys og rotasjonsanordningen stoppes. Selvsagt kan avfølingen av bøy anordnes også på mange andre

måter, f.eks. ved hjelp av mekaniske armer som rager fra undersiden og avføler stokkens sider. Det er åpenbart at avføling av bøy og rotasjon kan skje helautomatisk på denne eller lignende måte.

Avhengig av stokkens lengde løfter deretter to armer 40 og 41 stokken fra innretningsstillingen, mens øvrige over-flytt ingsarmer 42 og 43 blir stående i hvilestilling. For å vinne tid kan armene 40 og 41 løfte stokken opp til en ventestilling 44, og vente inntil det er tid for å legge stokken ned på stokkvognen og den bevegelige vogn. Herved blir innrettingsstillingen tidligere ledig for anbringelse og innretting av en ny stokk. Når den bevegelige vogn 45 har inntatt sin hvilestilling og stokkvognen 4 6 har inntatt en passende stilling for den aktuelle stokkens lengde, senker armene stokken ned på vognene. I det viste ut-førelseseksempel er vognene utstyrt med sentreringsanordninger av den type som er vist i fig. 3 og 4, men naturligvis kan de også være av de utførelsesformer som er vist i fig. 1, 2, 15 og 16. Så snart stokken er lagt ned på vognene, gripes stokken av en gripeanordning 47 på stokkvognen 46. Såvel sentreringsanordningen som gripe-anordningen er på stokkvognen svingbare i et vertikalplan om en lagring 48, og kan om ønskelig også forskyves sideveis, hvilket også er mulig på den bevegelige vogn 45.

Såvel stokkvognen som den bevegelige vogn er vanligvis utstyrt med hjul som løper på skinner. For å gi over-løftingsarmene mulighet til å passere er i henhold til oppfinnelsen skinnen på den ene siden fjernet over en passende strekning og erstattet med hjul 49 som står på gulvet, på hvilke hjul i det minste stokkvognens ene side løper. Den bevegelige vogn kan normalt befinne seg uten-for overløftingsarmenes arbeidsområde, og kan derfor være av vanlig utførelse.

Ved høy produksjonskapasitet, f.eks. ved båndsager, kan det være vanskelig å oppnå denne med frem- og tilbakegående fremføringsanordninger. Fig. 8, 9 og 10 viser en ut-førelsesform av oppfinnelsen, for sentrering og innføring av stokker i en reduksjonsenhet 50. Det forutsettes her at en eventuell bøy i stokkene allerede er rotert til vertikal orientering, og at stokkene bare skal sentreres innen de går inn i reduksjonsenheten. Stokken 51 transporteres frem mot reduksjonsenheten liggende på en kjede-transportør 52, et bord eller lignende. Sentreringsanordningen 53 er her utformet i prinsippet slik som vist i fig. 1 og 2, ved at fjærbelastede liner 54 ligger sentrer-ende mot stokkens sider. Hver line er imidlertid ved denne utførelsesform i hver ende festet til en bøyle 55, som i sin tur er festet til en kjede- eller remtransportør 56 med hovedsakelig vertikalt anordnede driv- og vendestasjoner. Hver bøyle er adskilt fra øvrige bøyler eller i det minste bøyelig sammenføyd med disse for å muliggjøre passasje rundt vendestasjonene. Transportørene 56 er, slik som den underliggende transportøren 52, drevet med samme hastighet som reduksjonsenhetens matehastighet. Transportørene 56

med sine bøyler og liner er på åkslene 57 sentrert bevegelige ut og inn i forhold til sagelinjen 58, ved hjelp av påvirkning av f.eks. leddsystemet 59 og på en slik måte at den ene sidens transportør alltid befinner seg i samme avstand fra sagelinjen som den andre sidens transportør.

Ettersom stokkene som regel er koniske, kan det være fordelaktig å dele opp sentreringstransportørene 56 i flere korte enheter, som arbeider uavhengig av hverandre. Herved påvirkes en etterliggende stokks toppende av sentreringsanordninger!, til tross for at den foregående stokkens rotende kanskje er betydelig grovere og befinner seg like foran. For ytterligere å forbedre sentreringen for sterkt koniske stokker kan sentreringstransportørene 56 fortrinns-vis være slik anordnet at de kan innstille seg konisk med den smaleste delen nærmest reduksjonsenheten, mens de ikke kan stille seg inn med den bredeste delen nærmest denne. Dette gjelder selvsagt dersom stokkenes toppender går først

inn i reduksjonsenheten.

Det kan være ønskelig å sage visse stokker med senterlinjen noe forskjøvet til siden for sagelinjen 58. Dette mulig-gjøres ved at hele sentreringsanordningen 53 kan forskyves sideveis. Likeså kan det være ønskelig å sage stokker med den ene siden parallell med sagelinjen. Dette blir mulig dersom den ene sidens sentreringstransportører 56 låses i en fast stilling, mens den andre sidens transportører er bevegelige ut og inn i forhold til sagelinjen. Innstilling etter forskjellige diametere oppnås ved den nevnte sideforskyvning av sentreringsanordningen 53. Når stokkens toppende treffer reduksjonsenheten 50, er det risiko for at den innrettede stilling forstyrres. Det er ikke sikkert at sentreringsanordningen 53 er i stand til å hindre f.eks. sidebevegelse av stokkenden. For å holde stokken i stilling kan det være anordnet et eller flere hjul 60 eller lignende, for å trykke stokkene kraftig ned mot det underliggende kjede 52.

Fig. 11 viser stokker 61 på sidetransportøren 62, i påvente av å overføres en og en til en innrettingsstilling 63. Alle stokkene har toppenden langs linjen 64. I henhold til det som ovenfor er beskrevet i forbindelse med fig. 5 og 7, av-føles og dreies stokkene av henholdsvis avfølere 65 og rotasjonsanordninger 66, hvoretter armer 67 løfter stokkene over til sagelinjen 68. Et antall parvis anordnede, drevne ruller 69 griper om sidene til stokken 70, hindrer denne i å rotere fra innstilt stilling og transporterer den i retning motsentreringsanordningen 71. Sentreringsanordningen 71 er av den type som ovenfor er beskrevet i forbindelse med fig. 8, 9 og 10. Ettersom overløfting og start av stokken 70 skjer hurtig, men allikevel tar en viss tid, oppstår det et ikke ønsket mellomrom til den foregående stokk 72. Dette mellomrom kan på forhånd bestemmes ved valg av hastighets-forskjell mellom rullene 69 og sentreringsanordningen 71, starttid og aksellerasjonsstrekning. Selvsagt kan det,

innen rammen av oppfinnelsen, i stedet for rullene 69 anvendes

andre anordninger for å holde og transportere stokkene.

Sentreringsanordningen som ovenfor er beskrevet i forbindelse med fig. 8, 9 og 10 er også egnet for sentrering og fremføring av bjelker til f.eks. en rammesag for kløving, idet bøyen automatisk følges dersom bjelkene er bøyde. Fig. 12 viser hvordan en forsentreringsanordning 73, skjematisk antydet med piler, sentrerer den fremre del av bjelken 74, omtrent til sagelinjen 75. Dersom . bjelken er bøyd, vil dens bakre del herved bli liggende til siden for sagelinjen. Når forsentreringsanordningen 73 har sloppet sitt grep, transporteres bjelken mot sagen 77 av rullene 76. Dersom sentreringsanordningen 78 har passende lengde, vil den på grunn av sitt trykk mot bjelkens sider tvinge sagen til å følge bøyen. Fig. 13 viser det samme som fig. 12, bortsett fra at sentreringsanordningen 78 har en annen utformning. I stedet for sentreringstransportører med bøyler og fjærende liner som virker mot bjelken, består denne sentreringsanordning av fire eller flere, parvis arbeidende hjul, på hvilke bøylene og linene er anbrakt for å virke mot bjelkens sider. Denne utførelsesform kan selvsagt også anvendes for sentrering av stokker, men medfører øket følsomhet for kvister eller lignende på stokkens overflate.

Ved innretting av stokker er sannsynligvis den mest tid-krevende operasjonen bedømmelsen av eventuell bøy og rotasjon av bøyde stokker. Hittil har en latt alle stokkene passere en operatør, som har hatt til oppgave å forsøke å bedømme visuelt hver enkelt stokk, dreie alle bøyde stokker og også påse at stokkene er riktig sentrert. Ved høy kapasitet er det umulig for en operatør å klare denne oppgave på en tilfredsstillende måte. Den foreliggende oppfinnelse løser disse problemer, ettersom såvel avføling av bøy, rotasjon og sentrering kan gjøres automatisk med stor nøyaktighet. Til tross for dette er det av betydning at avfølning av bøy og stokkrotasjon ikke utføres så raskt at resultatet blir dårlig. Ettersom bare 20 - 40 % av stokkene ved normal tømmerfordeling er så bøyd at dreining av stokkene er nødvendig, kan det være hensiktsmessig å foreta en slik oppdeling av stokkene som det er vist skjematisk i fig. 14.

Alle stokkene passerer en avleser 79 av tidligere kjent type. Avleseren undersøker hver stokk og sender alle normale stokker som kan sages uten særskilte tiltak i retning av pilen 80. Disse stokker er så rette at det ikke trengs noen dreining, og stokkene kan derfor, slik som beskrevet ovenfor, løftes direkte over til sagelinjen 81 og passere en sentreringsanordning 82 samt båndsagen 83. Bjelken vendes automatisk 90° på kjent måte og føres i retning av pilen 84, ved hjelp av den ovenfor beskrevne sentreringsanordning 85, til båndsagen 86.

De bøyde stokker som avleseren 79 bedømmer til å være så bøyd at de må dreies, sendes i retning av pilen 87, til en ovenfor beskrevet innretningsstilling 88, der stokkene avføles, dreies og deretter løftes over til sagelinjen 81 mellom de normale stokkene som kommer fra den andre siden. Også de bøyde stokker passerer sentreringsanordningen 82 og sagen 83, men bjelken overføres i retning av pilen 89 til en sentreringsanordning 90 for saging av bøyde stokker, hvilken styrer stokkene i sagen 91 på den måte som er beskrevet ovenfor.

Også ved diametersortert tømmer kan det forekomme at avleseren 79 finner stokker som f.eks. på grunn av avvikende kvalitet bør sages anderledes enn det som er normalt for vedkommende diameterklasse. Disse stokker føres fortrinns-vis også i retning av pilen 87, men når de skal overføres til sagelinjen 81, lar en den foregående stokk komme så langt foran at det oppnås tilstrekkelig mellomrom mellom stokkene for omstilling av sagene 83 og 86.

Som en reservemulighet kan stokkene fra avleseren 79 også føres rett frem langs den stiplede linjen 92, hvorved eventuell stokkrotasjon kan utføres på kjent måte ved hjelp av de skråstilte rullene 93.

Claims (17)

1. Anordning ved innføringssiden av en sag eller lignende, for sentrering og innretning av langstrakte arbeidsstykker i form av stokker, bjelker e.l, sideveis i forhold til en ønsket sentreringslinje under samtidig fremføring av arbeidsstykkene i deres lengderetning langs en forut bestemt sagelinje frem til og inn i sagen, omfattende i det minste to sentreringsorganer (6, 7) anordnet på hver sin side av sentreringslinjen (8), for å virke med en sentreringskraft rettet mot sentreringslinjen mot hver sin side av et mellomliggende arbeidsstykke (2), slik at dette holdes med sin senterlinje hovedsakelig sammenfallende med sentreringslinjen, karakterisert ved at sentreringsorganene (6, 7) er innrettet til å delta i arbeidsstykkets frem-føringsbevegelse langs sagelinjen uten noen relativ bevegelse mellom arbeidsstykket og sentreringsorganene, sett i arbeidsstykkets lengderetning, samt at hvert av de nevnte sentreringsorganer (6, 7) omfatter to eller flere sentreringselementer (11) som ligger mot arbeidsstykket, anordnet i avstand fra hverandre langs sentreringslinjens retning, og hvert av disse sentreringselementer er beregnet til å beveges hovedsakelig hver for seg sideveis i forhold til sentreringslinjen for å kunne gi etter dersom det kommer til anlegg mot en kvist eller annet lokalt utskytende parti på.arbeidsstykket, idet den vesentlige delen av den nødvendige sentreringskraften utøves av de øvrige sentreringselementer på vedkommende sentreringsorgan.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at hvert sentreringsorgan omfatter to anslag (19, 20) som lar seg trykke inn i et hus (23) , hvilke anslag danner det nevnte sentrerings element, samt en med de to anslag samvirkende låseanordning (25) utformet for, under påvirkning av en inntrykking av det ene anslaget i huset, å låse det andre anslaget i utskytende stilling.

3. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at hvert sentreringsorgan omfatter i det minste fire anslag som er rettet mot arbeidsstykket og ligger i avstand fra hverandre langs sentreringslinjen, hvilke anslag danner de nevnte sentreringselementer, og er festet parvis på endene av to åk, som er montert svingbart om aksler som er vinkelrett på sentreringslinjens retning og innbyrdes parallelle, på endene av et tredje åk, som likeledes er montert svingbart om en aksel som er parallell med de nevnte aksler.

4. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at de nevnte sentreringselementer til et sentreringsorgan (6) utgjøres av flere langsstrakte, hovedsakelig stavformede elementer (11) anordnet hovedsakelig parallelt med hverandre i innbyrdes avstand langs sentreringslinjens retning, og ragende hovedsakelig vinkelrett på denne, hvorved hvert stavformede element er innrettet til å bevege seg fjærende utover, hovedsakelig vinkelrett på sin lengderetning og sentreringslinjens retning.

5. Anordning som angitt i krav 4, karakterisert ved at de stavformede elementer utgjøres av skruefjærer.

6. Anordning som angitt i krav 4, karakterisert ved at de stavformede elementer utgjøres av fjærpåvirkede liner eller lignende (11) .

7. Anordning som angitt i krav 4 - 6, karakterisert ved at de stavformede sentreringselementer (54) som tilhører et sentreringsorgan er montert på et endeløst transportelement (56) i form av en kjede-, rem- eller båndtransportør eller lignende, som løper i et hovedsakelig horisontalt plan i retning hovedsakelig parallelt med sentreringslinjen, i takt med arbeidsstykkets fremføringsbevegelse.

8. Anordning som angitt i krav 7, karakterisert ved at det endeløse transportelement (56) er drevet, slik at sentreringsorganene medvirker til arbeidsstykkets fremføringsbevegelse frem til og inn i sagen.

9. Anordning som angitt i krav 7 eller 8, karakterisert ved at sentreringsorganene er beregnet til å skråstilles i forhold til sentreringslinjen, om hver sin hovedsakelig vertikale svingeaksel, for tilpasning til arbeidsstykker med diameter som varierer i arbeidsstykkets lengderetning.

10. Anordning som angitt i krav 4 - 6, karakterisert ved at de stavformede sentreringselementer som tilhører et sentreringsorgan er montert langs den sirkelformede omkretsen til en trommel-lignende bærer som er roterbar og eventuelt kan drives om sin hovedsakelig vertikalt orienterte akse (fig. 13).

11. Anordning som angitt i krav 1 -10, karakterisert ved at den omfatter flere innbyrdes uavhengig arbeidende par av samvirkende sentreringsorganer, anordnet etter hverandre langs sentreringslinjen (fig. 8 - 11).

12. Anordning som angitt i krav 1 -11, karakterisert ved at begge de sentreringsorganer (6, 7) som danner et par sentreringsorganer og befinner seg rett overfor hverandre på hver sin side av sentreringslinjen er bevegelige i retning mot og fra hverandre, symmetrisk i forhold til sentreringslinjen (8).

13. Anordning som angitt i krav 1 -12, karakterisert ved at paret eller hvertpar av samvirkende sentreringsorganer (6, 7) er montert på en felles, bærende underdel (5) som kan forskyves horisontalt hovedsakelig vinkelrett på sentreringslinjens retning, for sideinnstilling av sentreringslinjen i forhold til omgivel-sene.

14. Anordning som angitt 1 - 6, karakterisert ved at hvert par av samvirkende sentreringsorganer (6, 7) er montert på en vogn (1) beregnet til å kunne løpe med hjul på en stasjonær bane og/eller på stasjonært monterte hjul i sentreringslinjens retning, for å kunne delta i det sentrerte arbeidsstykkets fremføringsbevegelse frem til og inn i sagen.

15. Anordning som angitt i krav 14, karakterisert ved at den omfatter to par sammenvirkende sentreringsorganer montert på hver sin vogn (45, 46), for å kunne virke på henholdsvis den fremre og bakre ende av et arbeidsstykke (fig. 5, 6).

16. Anordning som angitt i krav 15, karakterisert ved at det par av sentreringsorganer som er anordnet på den bakre vognen (46) er bevegelig i vertikal retning.

17. Anordning som angitt i krav 1 - 16, karakterisert ved at sentreringsorganene er beregnet til også å understøtte arbeidsstykke (fig. 3 - 7).