NO130853B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved og maskin for felling, kvisting, eventuell viderebearbeidelse og oppsamling av trær.

Denne oppfinnelse angår en fremgangsmåte ved og en maskin for felling, kvisting, eventuell viderebearbeidelse og oppsamling av trær. De felte og kvistede stammer kan også buntes for omlasting og videre transport til bilvei, fløtevassdrag etc.

Transporter i en eller annen form dominerer de arbeidsopp-gaver som normalt er forbundet med virkets tilvaretagelse i skogene. Dette henger for en stor del sammen med skogsbestandens store geo-grafiske utbredelse og den glisne spredningen av virkesenhetene. Ved de forsøk som er gjort for å mekanisere skogsbruket og bringe avvirkningsomkostningene ned, har imidlertid interessen hittil i første rekke vært konsentrert på forbedringer av metoder og nykon-struksjoner av maskiner for de forskjellige trinn ved bearbeidelsen av virket. Disse nye metoder og maskiner har i alminnelighet hatt den virkning at de har bidratt til å senke omkostningene adskilt for de forskjellige bearbeidelsestrinn, mens de virkelig store om-kostninger som er forbundet med terrengtransporten av virket, ikke i nevneverdig grad har vært berort av dette» Dette gjelder særlig sammenforingen av virkesenhetene fra fellingsstedet (stubben) til mindre opplag ved stikkveiene, den såkalte lunning som utgjor det tyngste arbeide ved konvensjonell skogavvirkning, men også transporten mellom de forskjellige bearbeidelses- og behandlingsstasjo-ner har fra et rasjonaliseringssynspunkt vært viet liten oppmerk-somhet. Den hovedsakelige grunn til at mekaniseringsbestrebelsene har fått denne retning, er at mulighetene for effektivt å bringe omkostningene for terrengtransportene av virket ned ved forbedrede metoder og maskiner, hittil har vært ansett som meget små som folge av de mange og spesielle problemer som henger sammen med disse.

Mekaniseringen av skogsbruket som helhet stiller store

krav til avvirkningstraktens storrelse og terrengforhold, avvirk-ningsvolumet pr. hektar skogsmark, formen for felling og kvisting av trærne og nærheten til tung transportvei. Disse krav er meget vanskelige å samordne og har ofte krevet betydelig innsats av kapi-tal uten at forrentningen av de investerte midler har tilsvart for-ventningene. Dette gjelder i særlig hby grad de forsok som er gjort med sikte på å mekanisere fellingen og kvistingen av trærne og innbyrdes samordne disse arbeidstrinn.

Av de forskjellige bearbeidelsestrinn tar kvistingen den lengste tid og er derfor i forste rekke blitt gjenstand for mekanisering. Ved de kjente metoder for kvisting av trær skjer kvistingen enten for eller etter at treet er felt. Mot den forstnevnte metode kan der imidlertid rettes den kritikk at den er i hby grad uegnet ved avvirkning av trær for anvendelse til sagtbmmer. Dette beror på at treet når det kvistes på rot, mister det effektive dempningsvern som grenene utgjor ved creets fall mot bakken, hvilket medforer at treet som oftest splitres ved fallet. En annen ulempe ved kvisting på rot er at maskinene til dette blir omfangsrike, kom-pliserte og meget uhåndterlige på grunn av treets utstrekning i hoy-den. Ut fra disse synspunkter er det derfor å foretrekke at treet felles for det kvistes. For mekanisering av fellingen er det økono-miske grunner for en fellemaskin dog så liten at en sådan maskin forst og fremst må kunne samordnes med kvistingen på en meget effek-tiv måte, hvis den skal kunne konkurrere med konvensjonell felling med motorsag. De metoder og anordninger til dette formål, som hittil er kjent, utgjor ingen tilfredsstillende losning av dette problem.

De hittil kjente maskiner for kvisting av felte

trær har som regel en meget god avvirkningseffekt sammenlignet med konvensjonell kvisting med øks eller motorsag. For å unngå unødige og kostbare transporter av trærnes vedheng er det selvsagt en stor fordel om kvistemaskinen stasjoneres så nær felleplassen som mulig. En stor ulempe med dette er det imidlertid at maskinen ved en sådan anbringelse vanskelig kan integreres i det øvrige avvirkningsarbeide på en sådan måte at dette på virksom måte bidrar til å bringe de totale avvirkningsomkostninger ned, og grunnen til dette er at arbeidet med virketransporten til og fra den i terrenget anbragte kvis-temaskin er vanskelig å overse og planere på forhånd på grunn av de som regel meget skiftende terrengforhold og varierende avstand mellom felleplassene og maskinen. Dette medfører ofte at maskinen står ubrukt av mangel på personell og traktorer for fremføring av virket i takt med maskinens kapasitet. Forholdene kan imidlertid også være omvendt, dvs. at et så stort oppbud av personell og traktorer er konsentrert til maskinens naboskap at en stor del av dette oppbud forbigående er uten beskjeftigelse. I begge tilfelle blir omkostningene høye pr. avvirket volumenhet virke og avvirkningens lønnsom-het dårlig. Det er derfor et behov for å finne fremgangsmåter og maskiner for integrering av de forskjellige arbeidstrinn ved skogavvirkning i et sammenhengende arbeidsforløp. Det tredje arbeidstrinn som her er nevnt og som vanligvis går forut for en lengre transport av de kvistede stammer, er buntingen. Heller ikke dette arbeide har hittil kunnet mekaniseres i ønskelig utstrekning, det være seg for å forenkle eller påskynne arbeidet eller forkorte trans-portveien .

Et formål med oppfinnelsen er å eliminere lunningsarbei-det, dvs. arbeidet med å transportere virkeenhetene fra felleplassen til de for terrenggående traktorer fremkommelige stikkveier. Dette er en meget stor fordel, da lunningen som oftest utføres manuelt med eller uten hjelp av heiseutstyr, utgjør da et særlig tungt og et av de mest omkostningskrevende arbeider ved skogavvirkningen.

Et annet formål er å lette håndteringen og transporten av trærne ved at grenene, kvistene og toppen skilles fra stammen umiddelbart etter fellingen. Derved oppnås også at den helt unødige transport av det ruvende vedheng unngås. Håndteringen og transporten lettes også ved at trærne kan kvistes i etapper, mellom hvilke den kvistede stamme kuttes av. Dette muliggjør at trær, hvis lengde overstiger den som er maksimalt tillatt ved transport på alminnelig vei, kan kvistes direkte etter fellingen uten foregående manuell avkapping i kortere lengder.

Et ytterligere formål er å kombinere funksjonene for felling, kvisting, toppkapping og bunting av trærne til en sammenhengende arbeidsoperasjon, således at disse funksjoner kan betjenes av bare én mann. En stor fordel med dette er også at kvisteenheten blir s-elvf orsynende med hensyn til virketilf ørsel.

Oppfinnelsen' er således rettet på integrasjonsproblemet

og angår en fremgangsmåte ved felling, kvisting, eventuell viderebearbeidelse og oppsamling av trår med én maskin, og det særegne ved denne fremgangsmåte er at flere trær som ligger i forskjellige radiale retninger i forhold til samme maskins oppstillingsplass, felles fra denne, idet hvert tre som skal behandles i et sammenhengende arbeidsforløp, gripes om stammen nær markplanet med et gripeorgan, adskilles fra marken mellom denne og gripestedet ved hjelp av et kappeorgan og under bibeholdt grep om stammen felles i hvilken-som helst radial retning bort fra maskinen til en stilling som i hovedsaken er parallell med markplanet, og treets rotende samtidig eller deretter flyttes i retning mot maskinen, og at treet, fremdeles med bibeholdt grep om stammen, transporteres i hovedsaken i den lengderetning treet har fått ved fellingen, i ett ellerfflere trinn gjennom eller forbi et kvisteorgan i retning mot en samleanordning på maskinen under samtidig bevegelse av gripeorganet, kappeorganet og kvisteorganet til sin stilling for behandling av det etterfølgende tre, av hvilket kvisteorgan grenene skilles fra stammen eller den del av stammen som under transporten passerer kvisteorganet, hvoretter toppen av den kvistede stamme ved behov kappes av og transporteres i hovedsaken horisontale i sin tverr-retning til en nærliggende anordning for eventuell kapping i sortiment og samling.

Oppfinnelsen angår også en maskin for utførelse av fremgangsmåten, og det særegne ved denne maskin fremgår av nedenstående underkrav 2 - 24.

Som det vil fremgå av det følgende er både maskinens mate-anordning for lengdetransporten av treet under kvistingen og kvisteanordning bevegelig anordnet. Hensikten med dette er å muliggjore en meget hoy avvirkningseffekt uten at det tunge tre behbver å akselereres opp til noen storre hastighet. Ved dette arrangement oppnås også den fordel at energibehovet under kvisteoperasjonen blir betydelig lavere enn når kvisteorganet på konvensjonell vis er anordnet stasjonært.

Oppfinnelsen skal beskrives i det folgende ved et utfor-elseseksempel på en maskin ifolge oppfinnelsen under henvisning til tegningene» på hvilke fig. 1 viser maskinen sett fra siden, fig. 2 viser maskinen sett forfra, fig. 3 viser et lengdesnitt av en på maskinen anbragt bom for håndtering av trærne, en langs bommen forskyvbar matevogn for trærne og drivanordninger for bommen og vognen, fig. 4 viser et grunnriss av maskinen og fig. 5 viser et grunnriss av en anordning for svingning av bommen i horisontalplanet og en anordning for tverrtransport av de kvistede trær; fig. 6 viser et sideriss av matevognen, et i bommens ende festet åk og på åket anbragte anordninger for kapping, fastholdelse, toppkapping og kvisting av trærne, fig. 7 viser et horisontalriss av åket og av en de-talj for en anordning for samling av de kvistede trær, fig. 8 viser kappeanordningen i perspektiv, fig. 9 viser et tverrsnitt av åket og kappeanordningen for å illustrere hvorledes denne er forskyvbar på åket, fig- 10 viser holdeanordningen i perspektiv og fig. 11 viser et sideriss av toppkappeanordningen; fig. 12 viser et tverrsnitt av toppkappeanordningen, fig. 13 viser et tverrsnitt av kvisteanordningen parallelt med materetningen gjennom samme, fig» 14 viser et tverrsnitt av kvisteanordningen vinkelrett på materetningen gjennom samme og fig. 15 viser et sideriss av de på fig. 5 i horisontalplanet viste anordninger; fig» 16 viser et snitt av maskinen ifolge fig. 15, fig. 17 viser bunteanordningen i perspektiv, fig. 18 viser en anordning for styring av bunteforlopet og fig. 19 viser en modifikasjon av drivsystemet for kappeanordningen ifolge fig. 8.

På fig. 1 og 2 angir 1 maskinens understell eller fundament og 2 et på dette anordnet stativ. Understellet og stativet utgjores av sveisede rammekonstruksjoner av' kraftige firkantbjelker. På understellet er der fast anbragt en svingekrans 3, på hvilken et på stativets underside anordnet ror 4 lagrer således at stativet er svingbart i horisontalplanet i forhold til understellet og under-støttes av svingekransen på dette. Stativet 2 er videre svingbart anordnet på roret 4 om en aksel 4a, således at stativet kan svinges i vertikalplanet i forhold til roret, svingekransen og understellet. Understellet er forsynt med seks store hjul 5 og en på tegningene ikke vist fremdriftsmotor for drift av de ytre hjulpar, og styres på kjent vis ved en hydraulisk, såkalt rammestyring. En langstrakt bom 6 er svingbart lagret i vertikalplanet om en akseltapp 7 som på sin side er understøttet av en ramme 8 på stativet 2. Stativet 2 bærer også en hytte 9 som deltar i stativets svingebevegelser. og fra hvilken fremdriftsmotoren og maskinens forskjellige bevegelige organer kan manovreres. Bommen 6 består av to bjelker 10 og 11 som har kasseformet tverrsnitt og er således anordnet at bjelken 11 er teleskopisk forskyvbar i bjelken 10 mellom to endestill inger. På bjelkens 10 overside er der fast anbragt et lager 12, i hvilket akseltappen 7 er lagret, idet bjelken 10 bæres av akseltappen 7 hengende i denne. I den ene endestilling er bjelken 11 for den storre dels vedkommende skjovet inn i bjelken 10 (fig. 1 viser bjelken 11 i denne stilling), mens den i den annen endestilling rager ut fra bjelkens 10 ene ende. Denne ende og den tilsvarende ende av maskinen forovrig skal i det folgende betegnes fremenden. Ved fore-liggende eksempel har bjelkene 10 og 11 hver en lengde på 11 meter. Bjelken 11 er lagret i bjelken 10 ved hjelp av to dreibart lagrede stotteruller 13, 14 (se fig. 3) og et teflonlager 15. Stotterullen 13 er lagret i bjelkens 10 fremre ende og ligger an mot undersiden av bjelken 11, mens stotterullen 14 er lagret i bjelkens 11 bakre ende og ligger an mot bjelkens 10 ovre, horisontale plate. Teflon-lagret 15 er anordnet på undersiden av bjelkens 11 bakre ende. I sin fri ende bærer bjelken 11 et i to plan svingbart åk 16 som bærer to kappeanordninger 17 og 18, en gripeanordning 19 og en kvisteanordning 20.

Bjelken 10 er således utformet at dens underside rager

noe ut utenfor bjelkens langsgående vercikale sider, således at der dannes en avsats 21 på hver side av bjelken langs hele dennes lengde. En matevogn 23 med åtte hjul 22 er anordnet under bjelken 10, således at hjulene parvis loper på hver sin side av avsatsene 21 og matevognen er forskyvbar langs avsatsene mellom bjelkens ender. For å oppta eventuelle sidekrefter på matevognen og styre denne under be-vegelsen har hjulene flenser. I matevognens fremre del er der fast anbragt en gripeanordning 24 (se også fig. 6). En anordning 25 for oppsamling av de kvistede stammer er fast anbragt på stativet 2 og deltar i dettes svingninger (se også fig. 4). På stativet er der også anbragt en anordning 26 for bunting av de stammer som befinner seg i samleanordningen 25.

Maskinens samtlige bevegelige organer drives hydraulisk. Som energikilde herfor er en forbrenningsmotor 27 anordnet på stativet 2. På tegningen er motoren 27 bare antydet med strekede linjer. På stativet 2 er der videre anordnet en elektrisk generator 28, en hydraulisk pumpe 29 og en oljebeholder 30» Generatoren og pumpen er direkte koblet til motoren 27= Fumpens sugeside er forbundet med oljebeholderen. Generatoren 23 er elektrisk koblet til en på matevognen 23 anbragt elektromotor 31 (se fig. 3). Matevognen 23 bærer også en hydraulisk pumpe 32 som er direkte koblet med motoren 31 og drives av denne. På matevognen er der også anordnet en oljebeholder 33 som pumpens sugeside er forbundet med.

For svingning av stativet 2 på svingekransen 3 er to hydraulsylindre 34 og 35 fast anbragt på understellet 1 på hver side av roret 4 og innbyrdes parallelt (se fig. 5). Hver hydraulsylinders mantelflate har et fast anbragt ore 36 og 37 og på stempelstangens fri ende er der anordnet et vendehjul 38, 39. På rorets 4 mantelflate er et bre 40 fast anbragt. To identiske kjeder 41 og 42 er med sine ender festet mellom oret 40 og vedkommende bre 36, 37, således at hver kjede er i inngrep med og vendes over det tilsvarende vendehjul. Oret 40 er i forhold til kjedenjulene anbragt på roret 4 på en sådan måte at stativet 2 kan svinges av hydraulsylindrene omtrent en halv omdreining. Hydraulsylindrene 34 og 35 er koblet sammen over oljeledninger og drives innbyrdes synkront og i hver sin retning. Derved holdes kjedene strukket uavhengig av stativets 2 svingestilling. For at påkjenningene på svingekransen 3 ikke skal bli for store når bjelken 11 er i sin fremre endestilling, er bjelken 10 anbragt på akseltappen 7 således at bare ca. 40 7« av bjelkens lengde befinner seg på den fremre side av akseltappen.

For å kompensere for en eventuell, neldning av markplanet under arbeidsoperasjonene, er stativet: 2, som nevnt, også svingbart

i vertikalplanet i forhold til maskinens understell 1. For å bevirke denne svingning er to hydraulsylindre 43 og 44 leddbart festet mellom roret og stativet på hver side av svingeakselen 4a (se fig. 2).

Mellom stativet 2 og bjelken 10 er der leddbart forbundet

en hydraulsylinder 45 (se fig. 1), således at bjelken 10 kan svinges om akseltappen 7 under virkningen av hydraulsyl inderen. Svingebeveg-elsen begrenses av en i hydraulsylinderen på kjent vis anbragt dempe-anordning.

I bjelkens 10 bakre ende er der anordnet en hydraulisk dreiemotor 46 som er koblet med matevognen 23 og bjelken 11 for synkron drift av disse. Denne motor bærer på sin utgående aksel et kjedehjul 47 og en med flenser forsynt slangetrommel 48 (se også fig. 3). En kjede 49 er festet i den bakre del av matevognen 23 og fort fra denne bak til kjedenjulet 47. Etter å være fort over kjedehju-let loper kjeden videre fremover, gjennom og parallelt med bjelken 10 og til bjelken 11, i hvis bakre ende den er festet. På matevognen 23 finnes der også en ventilboks 50 som er forbundet med utlopet til den på matevognen anordnede pumpe 32. Ventilboksen inneholder fra hytten 9 på elektrisk vei påvirkbare ventiler 51 som hver er forbundet med en hoytrykkslange 52 og kan forbinde denne med pumpens 32 utlopsside. Bare én av hoytrykkslangene er vist på tegningen. Fra ventilboksen 50 er hoytrykkslangene 52 fort bakover til slange-trommelen 48 og over denne videre fremover gjennom bjelken 10 til i bjelken 11 fast anbragte hoytrykksror 53 (bare ett av disse er vist). Fra motoren 31 og ventilene 51 er der fort elektriske ledninger til en i hytten 9 anordnet manovertavle, fra hvilken en elektrisk ledning er fort til den på stativet 2 anordnede generatot 28. Ledningene fra motoren 31 og ventilene 51 er på kjent vis opphengt i kabelvogner 54 som er bevegelig anordnet i en på bjelken 10 festet profilskinne 55.

En kjede 56 er festet i den fremre del av matevognen og

er fra denne fort fremover til et i bjelkens 10 fremre ende lagret vendehjul 57, fra hvilket kjeden loper videre bakover ved siden av stotterullen 13 til bjelkens 11 bakre ende, i hvilken den er festet. For at spenningen i kjedene 49 og 56 ved behov skal kunne justeres, er en kjedestrammer anordnet mellom hver av kjedene og matevognen 23. Et fjærende anslag er anbragt i hver ende av bjelken 11 og begrenser dennes og vognens bevegelse i vedkommende endestilling. Kjedestrammerne og de fjærende anslag er ikke vist på tegningen- I den fremre ende av bjelken 10 er der anordnet en fjærende stoppeknast 145, hvis funksjon skal beskrives senere»

Mens matevognen 23, bjelken 11 og kjedene 49 og 56 sammen danner en sluttet bane, vil matevognen og bjelken forskyves i motsatt retning og innbyrdes synkront når drivmotoren 46 er i drift.

Gripeanordningen 24 i matevognens 23 fremre del utgjores av to på en konsoll 58 anordnede, i hovedsaken identiske gripeklor 59, 60 (se fig. 6). Hver gripeklo består av to parvis anordnede ben som i den ene ende er fast forbundet med en aksel 61 og i den annen ende er innbyrdes forbundet ved hjelp av et skarpegget gripe-verktoy 62. I sin lengderetning er eggen konkavt formet og forlbper på tvers av den tiltenkte transportbane for treet= Mellom sine ender er hvert av benene svingbart lagret i konsollen, således at den danner en to-armet vektstang. En hydraulsylinder 184 er leddbart festet mellom akslene 61 og de to benpar og forer gripeverktoyene 62 i retning fra hinannen når den trekkes sammen. Åpnebevegelsen for de to gripeklor er begrenset av hydraulsylinderens slaglengde og av ikke viste anslag, således at den nedre gripeklo 59 kan svinges ca. 60° og den ovre ca. 10° fra lukket stilling. Da den nedre gripeklo har forholdsvis stort svingeutslag, lettes stammens bortfbring fra gripeanordningen (se beskrivelsen av samleanordningen 25) etter at kvistingen av stammen er fullfort.

Åket 16 er anordnet på bjelken 11 består av en i tre fakk inndelt, kasseformet konsoll 63 (se også fig. 7). På den utadvendte side av den bunn som svarer til kasseformen, er en glideplate 64

fast anbragt og en med denne fast forbundet akseltapp 65. En glideplate 66 er dreibart anordnet på glideplaten 64, idet akseltappen 65 passer inn i et lager 67 i glideplaten 66. På glideplatens 66 utadvendte plane side er der fast anbragt to stbtter 68. Glideplatene

holdes sammen av en skive og to muttere som er fastskrudd på akseltappen således at glideplaten 66 kan dreies om denne. Et gaffelfor-met feste 69 er fast anbragt i den fri ende av bjelken 11= Festets to ben er innbyrdes forbundet ved hjelp av en aksel 70 som også er fort gjennom lagerbbssinger i stbtten 68. Mellom hver stbtte 68 og det tilsvarende ben på festet 69 er der festet et leddsystem som består av to ledd 71 og 72 som i endene er leddbart festet til hinannen, til stbtten og til festet. Forbindelsesleddet mellom leddene utgjbres for begge leddsystemer av en felles aksel 73. Av den således beskrevne konstruksjon fremgår det at åket 16 er svingbart anordnet dels i lageret 67 og dels om akselen 70. Svingningen skjer ved hjelp av to hydraulsylindre 74 og 75, av hvilke den fbrste er

leddbart festet mellom bjelken 11 og akselen 73 som forbinder ledd-systemene, mens hydraulsylinderen 75 er leddbart festet mellom konsollen 63 og en på glideplaten 66 fast anbragt vektarm 76. Hydraulsylindrene er forbundet med ventilboksen 50 og oljebeholderen 33 på matevognen 23 over hbytrykksrbrene 53 i bjelken 11 og de dermed forbundne slangeforbindelser 52.

Som senere forklart er den til kasseformen svarende åpning på åket ved avvirkningen alltid vendt mot treet, hva enten dette er stående eller felt. Under den videre beskrivelse skal disse stil-linger av åket betegnes med kappest ill ingen hhv. kvistestill ingen. Som tidligere nevnt er kappeanordningen 17, gripeanordningen 19, kappeanordningen 18 og kvisteanordningen 20 anordnet i bjelkens 11 fremre ende. Disse anordninger er understøttet fra undersiden med åket i kappestillingen (åket vertikalt). I denne rekkefolge skal anordningene også beskrives hver for seg i det følgende.

Kappeanordningen 17 er forst og fremst bestemt til å kappe det stående tre, men kan også anvendes til å kappe dette i kortere lengder etter fellingen. Dette skjer under kvistearbeidet hvis treet er så langt at det ikke kan kvistes under et eneste mateslag av matevognen 23 (se mer herom nedenfor). Derunder skilles den kvistede del av stammen fra ved hjelp av kappeanordningen etter at matevognen har nådd slutten av mateslaget. Når dette har funnet sted bringes matevognens gripeanordning 24 til å slippe den kvistede stammedel, hvoretter denne fores til siden og matevognen utforer sin hentebevegelse inntil gripeanordningen kan -pe fatt rundt den gjenværende stammedels ende og kvistingen fortsette.

Kappeanordningen (se fig- 8 og 9) består av to identiske kappeorganer 77 og 78 som er understøttet av en konsoll 79 som er forskyvbar på åket 16 i retning på tvers av kapperetningen. Hvert kappeorgan består av et sagsverd 80 og en vinkelformet holder 81 festet til hinannen. De danner sammen en triangelformet enhet, langs hvis kanter der drives en endeløs sagkjede 82. Sagsverdet 80 utgjø-res av et ved konvensjonelle motorsager på vanlig vis utformet sverd med en langsgående utsparing 83 i den ene ende, et dreibart lagret vendehjul 84 i den annen ende og spor langs de langsgående kanter for styring av sagkjeden. Sverdet er symmetrisk utformet, således at det kan vendes og sporene anvendes alternativt av hensyn til sli-tasjen. Vendehjulets 84 aksel 85 forløper fra vendehjulet i begge retninger og er forsynt med et sirkulært spor 86 på hver side av vendehjulet. Holderen 81 består av to identiske halvdeler som er festet til hinannen således at de konturmessig faller sammen og adskilles en avstand som er noe storre enn sagkjedens 82 bredde. 1 den ene ende er hver halvdel er holderen forsynt med en utsparing 87, mens den ved vinkelspissen og i den annen ende er forsynt med et lagerhull 88 hhv. 89. Sagsverdet er anbragt på holderen mellom dennes halvdeler med akselen 85 festet til holderen i aksial retning av utsparingene 87 som passer inn i sporene 86 i akselen. Hver utsparing 87 er forsynt med en svingbar sperrehake 90 som kan låses fast tvers over utsparingen ved hjelp av en låsebolt 91 og dermed hindre at akselen forskyves langs utsparingen. I den motsatte ende fastholdes sagsverdet til holderen av en aksel 92 som er fort gjennom utsparingen 83 i sagsverdet og ved sine ender festet i holderens halvdeler. Holderen er svingbart anordnet på en aksel 93 som er dreibart lagret i hullet 89 i holderen og i konsollen 79. Et drivhjul 94 er fastkilt på akselen 93 mellom holderens halvdeler. Akselen bærer også et tannhjul 95 som er fastkilt på akselen inntil dennes lagring i konsollen 79. På den side av holderen som vender mot konsollen 79, er et tannsegment 96 fastskrudd således at seg-mentets og akselens 93 senterlinjer faller sammen. En aksel 97 er dreibart lagret i hullet 88 i holderen. I den ende som rager noe ut fra holderen, er akselen 97 forsynt med en fast anbragt sektor-arm 98. En rulle 99 er eksentrisk fastkilt på akselen 97 mellom holderens halvdeler og danner akselen for et på rullen dreibart lagret vendehjul 100. Sagkjeden 82 er lagt i en endelbs bane mellom drivhjulet 94 og de to vendehjul 84 og 100 og styres av sporet langs den utadvendte kant av sagsverdet 80. Spenningen i sagkjeden reguleres ved hjelp av sektorarmen 98 og akselen 97. Når ar-men og akselen svinges, forskyves vendehjulet 100 av eksenterrul-len 99 i den retning som tilsvarer rullens stilling og dreieret-ning. Når sagkjeden på denne måte er blitt slakket tilstrekkelig, kan den lett fjernes fra kappeenheten uten flere inngrep. Etter reguleringen av kjedens spenning låses akselen fast i den innstil-te stilling ved hjelp av en klembolt 101 som, når den trekkes til, klemmer sektorarmen 93 fast til holderen.

De således beskrevne kappeorganer 77 og 78 er anordnet således i forhold til hinannen på konsollen 79 at tannhjulene 95 og tannsegmentene 96 på vedkommende kappeorgan er i inngrep med hinannen. En hydraulsylinder 107 er leddbart festet mellom holderne 81 for de to kappeorganer og svinger disse om akslene 93 når den aktiveres. Som folge av inngrepet mellom tannsegmentene og hydraulsylindernes beliggenhet mellom kappeorganene vil disse bli svingt synkront med hinannen og i motsatt retning. For drift av sagkjedene 82 er en hydraulmotor 108 fasr. anbragt i konsollen 79. Motorens rotasjonsbevegelse overfores til sagkjedene over et på motorakselen fast anbragt tannhjul 109 som er i inngrep med tannhjulet 95 for det ene av•kappeorganene 77, 78.

Når et tre skal kappes, svinges de to kappeorganer 77 og 78 i retning fra hinannen så langt som mulig. I den endestilling kappeorganene da inntar er de helt innfelt i konsollen 79, således at de hindres i å komme i kontakt med treet mens dette eller åket 16 manovreres i kappest ill ing. Når treet befinner seg i kappestil-ling mellom kappeorganene, settes motoren 108 for sagkjedene 82 igang og driver kjedene. Deretter trekkes hydraulsylinderen 107 sammen, således at kappeorganene svinges i retning mot hinannen og sagkjedene får kontakt med treet på hver side av dette. Under den fortsatte sammentrekning av hydraulsyl inderen utfores så kappingen av treet idet sagkjedene på vanlig vis bearbeider det samtidig som de fores mot treets midte. Når hydraulsylinderen er trukket helt sammen, er de mot hinannen vendte deler av sagkjedene i hovedsaken parallelle og kappingen avsluttet. For at sagkjedene da ikke skal berbre hinannen og for å muliggjbre at de fra hver sin side utforte snitt skal motes, er inngrepet mellom tannhjulene 95 således valgt at sagkjedenes tenner er innbyrdes forskutt en halv deling. Derved vil sagkjedene i kappingens sluttfase bli drevet med tennene i innbyrdes "inngrep".

Konsollen 79, på hvilken kappeanordningen 17 er anbragt, er som tidligere nevnt forskyvbar på åket 16 parallelt med treets materetning. Til dette formål er konsollen forsynt med to sylin-derformede stenger 112 og 133 som er glidbart anordnet i sin lengderetning i to rbrformede foringer'114 og 115 på åket 16 og er fort gjennom den motsatte ende av foringene- I hver foring er der innspent en trykkfjær 116, 117 mellom en ansats på stangen og et ende-stykke på foringen, således at fjærene sbker å forskyve konsollen 79 ut fra åket 16. Konsollens bevegelse utad fra åket begrenses av en ansats i den fri ende på stengene som i endestillingen ligger an mot endestykket på tilsvarende foringa Konsollens bevegelse i den motsatte retning (mot fjærkraften) begrenses av dens kontakt med åket 16. På åket er en fjærbelastet sperrehake 118 svingbart anordnet således at den i aktiv stilling ligger an mot en ansats 119 på konsollen 79 og hindrer denne i å forskyves mot trykkfjær-enes 116, 117 kraft. En trykktapp 120 er festet på undersiden av bjelken 11. Når åket 16 svinges fra kappest ill ing til kvistestilling kommer trykktappen 120 i kontakt med sperrehaken 118 og opp-hever dennes sperrevirkning. Hensikten med dette og grunnen til at kappeanordningen 17 er forskyvbar på åket 16, skal forklares nedenfor.

Gripeanordningen 19 tjener til å holde fast det stående tre når det kappes og når det etter kappingen felles-. Gripeanordningen består av to på vanlig måte anordnede gripeklor 121 og 122 (se fig. 10), av hvilke den fbrste er forsynt med to parvis anordnede ben, mellom hvilke gripekloen 122.innfores når gripeklbrne lukkes. Hver gripeklo er fastkilt på en aksel 123, 124 som på sin side er svingbart lagret i på konsollen 63 anbragte lågere 125 og 126. En hydraulsylinder 127 er i sylinderens fri ende svingbart lagret i konsollen 63 og har sin stempelstang leddbart festet til et på akselen 124 fastkilt ledd 128. Dette ledd er rettet i motsatt retning til gripekloen 122 og danner med denne en toarmet vektstang. Når hydraulsylinderens stempelstang forskyves, svinger gripekloen 122 av stempelstangen over leddet 128 og akselen 3.24. På hver aksel 123, 124 er to hjul 129 og 130 fastkilt. Hjulene 129 hhv. 130 er forbundet med hinannen over to kjeder 131a og 131b som er lagt mellom hjulene i form av to forskjellig vendte S og festet til disse ved sine ender. Når hydraulsylinderen aktiveres vil stempelstangens bevegelser således overfores til de to gripeklor, således at disse svinges innbyrdes synkront og i hver sin retning.

Kappeanordningen 18 er anordnet på åket 16 i samme fakk

i konsollen 63 og kvisteanordningen 20 og mellom denne og gripeanordningen 19. Denne kappeanordning trer automatisk i funksjon og kapper treet av ved en viss minimumsdiameter av den del av treet som under kvistingen befinner seg mellom kvisteanordningens gripeklor 153, 154 (se kvisteanordningen senere i beskrivelsen). Kappeverktoyet består av en skarpegget kniv 132 som er koblet til gripeklorne 153, 154 og manovreres av disse (se fig. 11 og 12). Til dette formål er to ledd 133, 134 fastkilt på gripeklbrnes svinge-aksler 157, 158, således at de danner en toarmet vektstang med vedkommende gripeklo. Kniven 132 som ligger på tvers av treets materetning gjennom kvisteanordningen, er fastkilt på en til materetningen tverrgående aksel 135, således at den i inaktiv stilling befinner seg ovenfor treet med eggen vendt frem mot materetningen. Akselen 135 er dreibart lagret i en på konsollen 63 fast anbragt stotte 136 og bærer et vinkelformet ledd 137 som er fastkilt på akselen og sammen med kniven danner en toarmet vektstang. En wire 138 er festet til leddet 137 og er fra dette fort over to i konsollen festede trinser 139 og 140 og derfra videre gjennom et til leddet 133 festet ore 141. Wirens ende er forsynt med en stopphylse 142 som er fastskrudd og således utformet at wiren ikke kan trekkes ut av oret. En trekkfjær 143 er innspenr. mellom konsollen 63 og leddet 137 og sbker å svinge dette og kniven 132 med urviseren om akselens 135 sentrum (se fig. 11). Leddets og knivens svingning begrenses av en stoppeknast 144 som er festet til stbtten 136. Inntil leddets 137 ovre ben 137a er der anordnet en sperreanordning 146 som omfatter en på konsollen 63 festet foring 147, i hvilken en langstrakt sperre 148 er bevegelig i sin lengderetning mellom to endestill inger. En trykkfjær 149 er innspent mellom foringen og en ansats på sperren og sbker å fore sperren inn i benets 137a bevegelsesbane. 1 denne ende er sperren utformet således at benet 137a kan passere sperren under sin oppadgående bevegelse, men hindres av sperren på sin vei nedad. I den motsatte ende har sperren

et bre 150, gjennom hvilket der er trukket en wire 151. I den ene ende er wiren 151 festet til leddet 134 og i den annen ende forsynt med en stopphylse 152. Denne er således utformet at wiren ikke kan trekkes ut av oret. Wirenes 138 og 151 lengder er således avpasset at benet 137a har passert sperren 148 og en stbrre del av wiren 151 rager ut av oret 150 når gripeklbrne 153, 154 befinner seg i sin åpne endestilling.

Kappeanordningen 18 virker på fblgende måte» Når kvisteanordningens gripeklor 153 og 154 fra lukket stilling fores fra hinannen for at det tre som skal kvistes skal kunne anbringes mellom dem, skyves sperren 148 av fjæren 149 inn i benets 137a bevegelsesbane, mens wiren 151 skyves ut av oret 150 i sperren. Samtidig svinges leddet 135 med urviseren av akselen 157 og oret 141 på leddet legger seg an mot stopphylsen 142 og over denne og wiren svinger leddet 137 og kniven 132 mot urviseren om akselens 135 sentrum. Under denne bevegelse trekkes benet 137a oppad mot fjær-ens 143 kraft og forbi sperren 148, mens kniven 132 lbftes bort fra det område, hvor treet vil befinne seg under kvistingen. Når benet 137a under sin oppadgående bevegelse passerer sperren 148, trykker den midlertidig sperren til side mot trykkfjærens 149 virkning over den bueformede del på sperrens ende. Etter at treet er blitt fort til kvistestillingen mellom gripeklbrne 153 og 154, lukkes disse på undersiden av treet. Derved svinges leddene 133 og 134 således at kniven 132 og benet 137a ved sin tyngde og ved virkningen av fjæren 143 svinges om akselen 135 inntil benet hviler mot sperren 148. Samtidig med dette trekkes wiren 151 inn gjennom oret 150, således at avstanden mellom oret og stopphylsen 152 avtar.

Under kvistingen trekkes treet med rotenden foran gjennom kvisteanordningen, mens de to gripeklor 153 og 154 som står under konstant trykk fra to hydraulsylindre 166, 167, fores sammen under treets stamme i tilsvarende grad som denne smalner av mot toppenden. Under denne svingning av gripeklbrne oker avstanden mellom stopphylsen 142 og oret 141 mens wiren 151 trekkes inn gjennom oret 150 inntil hylsen 152 stbter an mot dette. Når gripeklbrne .153, 154 lukkes mer og mer under den fortsatte kvisting som folge av treets konisitet, fjerner wirens 138 ende seg ytterligere fra oret 141 samtidig som sperren 148 ved hjelp av wiren 151 suksessivt trekkes bort fra benet 137a, således at en stadig mindre del av sperren befinner seg under benet. Når den del av treet som befinner seg mellom gripeklbrne, har nådd en viss på forhånd fastlagt minstegrovhet og gripeklbrne er fort sammen i tilsvarende grad, slipper sperren kontakten med benet 137a. Leddet 137 og kniven 132 svinges derved ved sin tyngde og av fjæren 143 hurtig med urviseren om akselen 135 inntil kniven får kontakt med treet. Som folge av treets bevegelse i materetningen og knivens 132 innstilling med eggen rettet skrått nedad/fremad mot materetningen, vil kniven ved kontakten med treet med kraft tvinges inn i og skjære av dette med et til treets lengderetning skrått rettet snitt. Etter at stammen er blitt skåret av, stanses knivens svingning når leddet 137 får kontakt med stoppeknasten 144. Gripeklbrne åpnes derettes, således at den gjenværende toppende av treet faller ned på marken.

Stopphylsen 152 er således utfort at den kan lbsgjbres fra wiren 151 og skrues fast i forskjellige avstander fra wireen-den. Derved kan sperren 148 bringes til å frilegge benet 137a og aktivere kniven ved forskjellige dimensjoner av den del av treet som omsluttes av gripeklbrne. Også stopphylsen 142 kan skrues fast i forskjellige avstander fra den tilsvarende wireende. Hensikten med dette er at der skal kunne kompenseres for forandringer i relativbevegelsen mellom kniven 132 og gripekloen 153 som folge av wirens 138 tbyning. Det er selvsagt også mulig for oppnåelse av den samme justeringseffekt å klemme stopphylsene fast på wirene og i stedet utfore orene 141, 150 således at de kan forskyves på vedkommende ledd.

Kvisteanordningen 20 består av to identisk utformede, svingbart anordnede gripeklor 153, 154 og et kjedelignende kviste-verktby 155, 156 (se fig. 13 og 14). Hver gripeklo er fastkilt på en aksel 157, 158 som på sin side er dreibart lagret i konsollen 63. På hver aksel er der lost lagret en med flenser forsynt avstandshylse 159, 160 som er anordnet på hver sin side av gripeklbrne, således at disse er innbyrdes forskutt og motes lik saksskjær når de lukkes. På hver aksel er der også fast anbragt et ledd 161, 162 og to hjul 163a, 163b hhv. 164a, 164b. Fra akslene 157, 158 rager leddene 161, 162 i motsatt retning i forhold til vedkommende gripeklo 153, 154. Kvisteverktbyene 155 og 156 består hvert av en langstrakt, på vanlig måte utformet kvistematte som ved sin ene en-de er fast anbragt på gripeenden av den ene av gripeklbrne 153, 154 (for tydelighets skyld er kvisteverktbyene uteladt på fig. 13).

Fra vedkommende gripeklo er kvistemattene fort i retning mot den annen gripeklos svingeakse, rundt dennes avstandshylse omtrent et halvt torn og videre tilbake til det fbrste gripeklos ledd, til hvilket den er festet ved hjelp av en trekkfjær 165a, 165b. Ved denne innspenning holdes kvistemattene strukket over avstandshyl-ser uavhengig av i hvilken svingestilling gripeklbrne befinner seg. Da hver kvistematte er innspent mellom den to-armede vektstangs armer som utgjores av med hinannen forbundne gripeklo og ledd,

blir trekkfjærens toyningsbevegelser små. Dette medforer at også

variasjonene i spenningen i kvistemattene blir små, hvilket har stor betydning for mattens levetid og kvisteevne. Gripeklbrne 153 og 154 og kvistemattene 155 og 156 manbvreres ved hjelp av to hydraulsylindre 166, 167 som er leddbart anbragt mellom konsollen 63 og leddene 161, 162. Når hydraulsylindrene aktiveres, svinges gripeklbrne av disse over tilsvarende ledd og svingeaksel. For synkronisering av gripeklbrnes bevegelser er hjulene 163a og 164a hhv. 163a og 164b forbundet med hinannen over to kjeder 168a, 168b som er lagt mellom hjulene i form av to forskjellig vendte S og festet til disse ved sine ender.

Kappingen og fellingen av det stående tre og kvistingen (med eventuell mellomliggende avkapping ved en viss maksimallengde av treet) og toppkapping av dette skjer i et sammenhengende arbeids-forlbp på fblgende måte.

Etter at maskinen er blitt manbvrert i stilling i forhold til det tre som skal avvirkes, svinges stativet 2 og bommen 6 i retning mot dette, mens bjelken 11 skyves ut til åket 16 befinner s.eg i en viss avstand fra treet (se fig. 1). Deretter svinges bommen 6 og rettes mot treets rotende samtidig som åket 16 svinges til kappest illing og sagsverdet og gripeklbrne for kappeanordningen 17 hhv. holde- og kvisteanordningene 19 og 20 åpnes helt. I denne stilling av åket 16 er kappeanordningen 17 skjbvet ut fra åket og fastholdes i denne stilling av sperren 118 (se fig. 9). Bjelken 11 skyves ytterligere ut i retning mot treet inntil den bueformede del av konsollen 79 ligger an mot stammen, hvorpå holde- og kvisteanordning-enes gripeklor lukkes rundt stammen. Treet skjæres nu av med et snitt nær markplanet på den måte som beskrevet tidligere (se kappeanordningen 17). Etter at treet er blitt skåret av, trekkes bjelken 11 tilbake inn i bjelken 10 samtidig som de to sagsverd fores fra hinannen dg åket svinges til sin kvistestilling, mens-treet holdes fast et stykke fra rotenden- av gripeanordningen 19 og kvisteanordningen 20. Da bjelken 11 og matevognen 23 beveger seg innbyrdes synkront og i motsatt retning, vil matevognen befinne seg i sin fremre endestilling når bjelken 11 er trukket helt inn i bjelken 10. I siste fase av åkets 16 fellebevegelse kommer trykktappen 120 på bjelken 11 i kontakt méd sperren 118 på åket 16, således at sperrens sperrevirkning på kappeanordningens 17 konsoll 79 oppheves (se fig-7). Dermed kan den på bjelken 10 anbragte stoppeknast 145 i siste fase av bjelkens 11 bevegelse forskyve konsollen og kappeanordningen inn mot åket, således at treets rotende blir tilgjengelig for matevognens gripeanordning 24 (se fig. 6 og 9). Bjelken 11 er nu skjovet helt inn i bjelken 10 samtidig som åket 16 er i sin kvistestilling og matevognen 23 i sin fremre endestilling med gripeklorne 59 og 60 åpne og på hver side av treets rotende. Derunder hviler den storre del av treet på marken mens det et stykke fra rotenden fastholdes av gripeanordningen 19 og kvisteanordningen 20. Gripeklorne 59 og 60 lukkes nu rundt rotenden samtidig som gripeanordningens 19 gripeklor åpnes, hvoretter matevognen trekkes mot sin bakre endestilling og bjelken 11 og dermed den rundt scammen lukkede kvisteanordning skyves ut i motsatt retning. Derunder skilles treets grener og kvister fra stammen som tidligere beskrevet (se kvisteanordningen). Under kvistingens gang er de fra hinannen svingte sagsverd helt innfelt i konsollen 79, således at de hindres i å komme i kontakt med treet. Når matevognen 23 og bjelken 11 har nådd vedkommende stilling, er kvisteslaget avsluttet. Matevognen og bjelken er derunder blitt forskjbvet en samlet strekning på, ved foreliggen-de eksempel, 10 m, hvilket også utgjor den del av treet som under kvisteslaget har passert gjennom kvisteanordningen 20. Hvis den del av stammen som befinner seg mellom kvisteanordningens gripeklor under kvisteslaget har den på forhånd fastlagte minimumsdiameter, ved hvilken toppkappeanordningen 18 automatisk trer i funksjon, skjæres stammen av av kappeanordningen 17 som ved kvisteslagets begynnelse slapp kontakten med stoppeknasten 145 og av fjærene 116 og 117 eller er fort ut fra åket 16. Etter kappingen av stammen fores den av-kappede og kvistede stammedel i sin tverretning inn på samleanordningens 25 lasteplan (se samleanordningen). Den ennu ukvistede del av stammen kan nu alt etter sin lengde og grovhet enten slippes ned på marken eller kvistes. I tilfelle man velger det siste alternativ, går man frem på samme måte som beskrevet ovenfor. Når den del av stammen som omsluttes av kvisteanordningens gripeklor under kvistingen har nådd den minimumdiameter, ved^hvilken toppkappeanordningen 18 trer i funksjon, skjæres stammen av denne (se kappeanordningen 18). Selvom det beskrevne eksempel på maskinens bom har en lengde på ca. 11 m, kan der anvendes både en kortere og lengre bom. Den bomlengde som velges, og dermed kvistestrekningen, er imidlertid avhengig av lengden og tykkelsen av de trær som det nærmest kan bli tale om for avvirkning i de skoger, i hvilke maskinen skal arbeide.

Når en stamme er kvistet og har sluppet kontakten med kvisteanordningen, med eller uten hjelp av kappeanordningene 17, 20, fores den til samleanordningen 25 som i hovedsaken består av tre på stativet 2 anordnede holdere 170, 171 og 172, av hvilke de to forste er identisk utformet (se fig. 1 og 4). Holderne 170 og 171 er anbragt på stativets bakparti hhv. midtparti og består hver av en gaf-felformet konsoll 173 (se fig. 5 og 16) som er fastsveiset til stativet 2 i et noe lavere nivå enn matevognens 23 nedre gripeklo 59. Konsollen befinner seg på stativet på tvers av bjelken 10 og er i sin ytre ende forsynt med en på hvert ben anordnet horisontal akseltapp 174. På akseltappen 174 er to parvis anordnede bjelker 175 svingbart lagret i sin ene ende. I den fri ende er bjelkene 175 forbundet over en horisontal aksel 176, på hvilken der er svingbart lagret en toarmet vektstang 177. Bjelkene 175 og vektstangen 177

har på tegningen ikke viste stoppeknaster som begrenser svingningen til 120 hhv. 90°. Fig. 16 viser bjelkene og vektstangen i sine endestillinger ved strek-prikkede linjer (vektstangen er vist i den ene endestilling også med heltrukne linjer). For svingning av bjelkene og vektstangen er en hydraulsylinder 178 leddbart anbragt mellom stativet 2 og den ene av vektstangens armer. Når hydraulsylinderen er helt sammenskjovet befinner bjelkene og vektstangen seg i sin endestilling svinget mot urviseren. Når hydraulsylinderen fra denne stilling skyves helt ut, svinges forst vektstangen til sin med urviseren svingte endestilling, i hvilken den tilsvarende stoppeknast på vektstangen ligger an mot bjelkene. Ved den fortsatte ut-trekning av hydraulsylinderen svinges bjelkene av denne over vektstangen til sin med urviseren svingte endestilling. Når hydraulsylinderen skyves sammen skjer bevegelsene i omvendt rekkefolge. Hensikten med denne funksjon skal forklares nærmere senere.

I den indre ende av konsollen 17 3 er der anbragt en horisontal aksel 179, på hvilken en klaff 181 er svingbart lagret. Mellom klaffen 181 og stativet 2 er der anordnet en trekkfjær 182, således at den sbker å svinge klaffen med urviseren over akselen 179. Klaffen er svingbar ca. 30° mellom to endestillinger og er av denne grunn forsynt med en fast anbragt stoppeknast som under klaffens svingning beveger seg mellom to anslag på konsollen 173 (stoppeknasten og anslagene er ikke vist). I den mot urviseren svingte endestilling befinner det oppadrettede hjbrne på klaffen seg i et noe lavere nivå enn konsollens 173 ovre kant, mens det samme hjbrne i klaffens annen endestilling befinner seg på et hbyere nivå enn konsollen (figuren viser klaffen i denne sistnevnte stilling).

Holderen 172 (se fig. 2 og 7) er anbragt på stativets 2 fremre parti og understøttes av to identiske, skrått oppadrettede stbtter 185 som er fastsveiset til stativet i en viss innbyrdes avstand (bare den ene av stbttene er vist på fig. 2). I sin ovre ende er hver stotte forsynt med en horisontal akseltapp 186, på hvilke akseltapper 186 to parvis anordnede bjelker 187 er svingbart lagret i den ene ende. I sin frie ende er bjelkene 187 innbyrdes forbundet over en horisontal aksel 188, på hvilken der er svingbart lagret en toarmet vektstang 189. Mellom den ene av vektstangens armer og stativet 2 er en hydraulsylinder 183 leddbart festet for svingning av vektstangen 189 og bjelkene 187. Vektstangen og bjelkene er forsynt med ikke viste stoppeknaster for begrensning av bevegelsene som er de samme som beskrevet ovenfor for de tilsvarende organer på holderne 170 og 171. Ved den ovre ende av stottene 185, inntil akseltappene 186, er der fastsveiset to parvis anordnede, bueformede bjelker 190 som i sin ene ende er forenet over en horisontal aksel 181, på hvilken en vinkelformet, toarmet sperre 192 er svingbart lagret. Mellom en aksel 182 som forbinder stottene 185, og sperrene 192 er der anordnet en trekkfjær 193 således at den sbker å svinge sperren med urviseren om akselen 191. Sperren 192 kan svinges mellom to endestillinger og er forsynt med en fast stoppeknast (ikke vist) som under sperrens svingning beveger seg mellom to (ikke viste) anslag på bjelkene 190. I den ene endestilling befinner det oppadrettede hjbrne på sperren seg i et noe lavere nivå enn bjelkens 190 bvre, bueformede kant og i den annen endestilling i et hbyere nivå enn denne kant (figuren viser sperren i sistnevnte stilling).

Mellom stottene 185 og noe under akseltappene 186 er der fast anordnet ennu en aksel 194 som bærer en bueformet skinne 195 som er svingbart lagret på akselen og får sin bevegelse fra en mellom skinnen og akselen 182 leddbart festet hydraulsylinder 196. Skinnens 195 svingning begrenses i to endestillinger av hydraulsylinderens slaglengde. På figuren er skinnen vist med heltrukne linjer i den ene endestilling og med strekede linjer i den annen endestilling.

På den fra holderne 170 - 172 vendte side av bjelken 10, inntil den fremre ende av denne, er der fast anordnet en vinkelformet styrebjelke 197, således at dens ene ben befinner seg under matevognens 23 transportbane og skrått nedad. Det skrå ben overlapper de bueformede bjelker 190 sett i samleanordningens lengderetning. Holderne 170 - 172 er anordnet på stativet 2 i forskjellige plan, idet holderen 172 befinner seg i et hbyere nivå enn de bvrige holdere i og holderen 171 på sin side i et hbyere nivå enn holderen 170. Forskjellen i hbyde er således valgt at svingepunktene for de tre holderes bjelker 175 og 187 vil ligge på én linje gjennom samme.

En lasteanordning 198 for tverrtransport av de kvistede stammer til samleanordningen 25 er anbragt på stativet 2 mellom konsollene 173 for holderne 170 og 171 (se fig. 5 og 15). Lasteanordningen utgjores av to identiske medbringere, en langstrakt bjelke 199 og et ror 200 som er fastsveiset i den ene ende av bjelken 199 vinkelrett til denne. 1 den motsatte ende er hver bjelke svingbart lagret om en til stativet 2 festet vertikal akseltapp 201, således at roret 200 er rettet loddrett oppad fra bjelken. Til hver bjelke 199 er der festet et tannsegment 202, således at senterlinjene for vedkommende segment og tilsvarende akseltapp 201 faller sammen. De to tannsegmenter er i innbyrdes inngrep, således at bjelkene 199 beveger seg synkront og i motsatt retning når de svinges om akseltappene 201. Mellom stativet 2 og den ene av bjelkene 199 er der leddbart festet en hydraulsylinder 203. Bjelkenes 199 svingning begrenses i to endestillinger av hydraulsylinderens slaglengde. På fig. 5 er bjelkene vist i den ene endestilling ved heltrukne linjer og i den annen endestilling ved strekede linjer.

Etter at lasteanordningen 198 og holderne 170 - 172 er blitt bragt i den på fig. 2, 5 og 16 med heltrukne linjer viste stilling, er samleanordningen 25 klar til å anvendes. Anordningen virker på fblgende måte. Etter at kvistingen av en stamme er avsluttet, faller stammen ned fra kvisteanordningen 20, med eller uten hjelp av kappeanordningene 17 og 18, inntil den hviler på styrebjel-ken 197 (fig. 2) og mens den fremdeles fastholdes i rotenden av matevognens gripeanordning 24. Når matevognen har nådd sin bakre endestilling, åpnes gripeanordningens 24 gripeklor, hvorved stammen senkes noe ned ved rotenden som ennu understottes av den nedre gripeklo 59 (se også fig. 6). Lasteanordningens 198 hydraulsylinder 203 trekkes deretter sammen og svinger bjelkene 199 om akseltappene 201. Under svingningen får de fra bjelkene 199 cpprettstående ror 200 kontakt med stammen og forer denne i sideretningen fra hvilestillingen på gripeanordningens 24 nedre gripeklo, således at stammen faller ned fra denne. Samtidig med dette glir stammen i sin tverretning ned langs styrebjelkens 197 hellende ben» Under dette forlop hviler stammens tyngre del på holdernes 170 og 171 konsoller 173 i en stilling tvers over klaffene 181 som ved stammens fall fra gripeanordningen 24 svinges mot urviseren (se fig. 16) om akslene 179 og holdes trykket ned av stammen mot fjærkraften. I sin motsatte ende hviler stammen på stativet 2 inntil bjelken 190. Under den fortsatte svingning av lasteanordningens 198 to bjelker 199 fores stammen videre i sin tverretning langs konsollene 173, inntil klaffene 181 frilegges av stammen og kan fjære oppad på baksiden av denne. Samtidig med dette svinges holderens 172 skinne 195 mot urviseren av hydraulsylinderen 196 (se fig.-2), hvorved stammen bringes ned av skinnen og av denne fores langs den bueformede kant av bjelkene■190. Denne svingning fortsetter inntil skinnen er blitt bibragt en i hovedsaken oppadrettet stilling. Under passasjen av sperren 192 svinger stammen denne mot urviseren om akselen 191 og holder sperren trykket ned under bjelkens- 190-bueformede kant. Når sperren helt er blitt passert av stammen, trekkes den av sin fjær 193 tilbake til utgangsstillingen på baksiden av stammen mens skinnen 195 fores tilbake til utgangsstillingen av hydraulsylinderen 196. Etter at klaffene 181 og sperren 192 ér blitt frilagt av stammen, svinges lasteanordningens 193 bjelker 199 tilbake til sin utgangsstill ing. Stammen hviler nu på det horisontale lasteplan som er dannet' av konsollene 173 og av bjelkene 175 og 187, samtidig som den av vektstengene 177 og 189, klaffene 181 og sperren 192 hindres i å fores utenfor

dette plan.

Under det fortsatte kvistearbeide transporteres hver en-kelt stamme etter kvistingen inn på holderne på den ovenfor beskrevne måte. Under transporten skyver hver stamme den eller de på holderne tidligere anbragte stammer foran seg i sideretningen inntil dé stanses av vektstengene 177 og 189 og stammene tvinges opp på hverandre i to eller flere lag.

Som tidligere nevnt er holderne 170 - 172 således anordnet på stativet 2 at det av konsollene 173 og bjelkene 175 og 187 dannede lasteplan heller svakt oppad sett i retning mot stativets 2 fremre ende. Grunnen til dette er å hindre at den fra holderen 172 utragende, ikke understøttede, ved sin tyngde nedbijyde del av stammen kommer i kontakt med marken og dermed vanskeliggjør den horisontale svingning av bjelkene 10 og 11. Etter at ét passende antall stammer

er fort sammen på holderne, buntes de ved hjelp av den nedenfor beskrevne bunteanordning 26. Buntingen ut fores med en grov jerntråd som slås rundt stammene således at disse holdes sammen. Etter buntingen trekkes holdernes 170 - 172 hydraulsyLiridre 178, 183 helt sammen, idet holdernes bjelker 175 - 187. og vektstenger 177 og 189 bi-bringes sin på fig. 2 og 16 mot urviseren svingte endestilling og virkebunten glir,av holderne og ned på marken ved siden av maskinen. Etter at virkebunten er blitt fjernet, fores bjelkene og vektstengene J^.ilbake til utgangssti llingen.

Som det fremgår av fig. 2 og 16 kan holdernes 170 - 172 bjelker 175, 187 også svinges_t.il_en_ver.t_ikal, oppadrettet stilling.

Hensikten med dette er å minske maskinens bredde og gjore denne mere

....fremkommelig i terrenget pg på veiene.

Bunteanordningen 26 for bunting av de til samleanordningen 25 transporterte stammer er anordnet på maskinen mellom bjelken 10 og samleanordningen 25 (se fig. 17 og 18), og dens hovedkomponenter består av en på bjelken 10 festet styrekanal 204, en på samme bjelke frem og tilbake, svingbart lagret trådfbrer 205 og en på stativet 2 dreibart og aksialt forskyvbart lagret, toarmet rotor 206. Gjennom styrekanalen 204 er der fbrt en grov jerntråd 207 som munner ut ved trådfbreren 205 og ved hjelp av denne og rotoren 206 legges rundt stammene på samleanordningen 25. Jerntråden tilfores styrekanalen 204 fra en på bjelkens 10 motsatte side lbst lagret forrådsrulle 208 som er forsynt med en lettvirkende friksjonsbremse. Styrekanalen utgjbres av et i begge ender åpent ror som forlbper fra forrådsrullen tvers over bjelken 10 til den på motsatt side av bjelken liggende trådfbrer 205. I den ende som vender mot forrådsrullen 208, har styrekanalen et rektangulært tverrsnitt med mykt avrundede kanter og hjorner, mens den i retning mot den motsatte ende er gjort gradvis trangere og ved munningen inntil trådfbreren 205 er sirkulær med en diameter noe stbrre enn jerntrådens. Trådfbreren 205 er lagret på en til bjelken 10 festet konsoll 209 inntil styrekanalen 204 og i en sådan avstand fra denne at trådfbrerens frie ende under svingningen passerer umiddelbart inntil styrekanalens munning (se også fig. 15). I den frie ende er trådfbreren forsynt med en nedadrettet, fast gripeklo 210 med kileformet grep. Mellom trådfbreren og styrekanalen er til stativet 2 festet en boksformet, langstrakt konsoll 213 noe under stativets oppadvendte plan. I konsollens 213 utadvendte lang-side er der lagret en aksel 214 som både er roterbar og forskyvbar i aksial retning. Fra lagringen rager akselen ut i begge retninger. På sin utadrettede ende bærer akselen rotoren 206 som er fastkilt på akselen. P>otoren er i hver ende forsynt med en fast gripeklo 215, 216 med kileformet grep, hvis kilevinke! er noe mindre enn for sving-armens gripeklo 210. Ved den spisse del av gripekloens 215 grep og på den side som vender mot konsollen 213, er grepets kanter slipt til en skjærende egg 217. På innersiden av lagringen i konsollen er akselén 214 utformet med akseparallelle ribber, på hvilke der er forskyvbart et tannhjul 218 med et langstrakt nav 219 med et med akselen parallelt spor 220. En tannstang 221 befinner seg overfor tannhjulet 218 og i inngrep med dette. Tannstangen er i sin fremre ende leddbart forbundet med et åk 222 som ligger på tvers over konsollen og er forskyvbart i sin tverretning langs to på konsollens 213 langsider anbragte foringer 223. På åket 222 er der fast anbragt et i vertikalplanet skrått gl idéplan 224. En trykkfjær 225 er innspent mellom konsollen 213 og en krave 226 på akselen 214 og sbker å forskyve akselen mot glideplanet 224. Åket 222 er fast forbundet med en hydraulsylinders 227 stempelstang, hvis sylinder er festet til konsollens 213 fremre endevegg. Når hydraulsylinderen 227 aktiveres, forskyves åket 222 og glideplanet 224 i konsollens 213 lengderetning. Som folge av at akselen 214 av fjæren 225 holdes trykket mot glideplanet 224 og dettes glideflate er skrå, vil akselen ved glideplanet s forskyvning bevege seg i aksial retning. Den vinkel som glide-flaten danner med akselen samt akselens lengde, er således valgt at rotoren 206 på akselens ende kan forskyves mellom en ytre og en indre endestilling på hver sin side av trådforerens 205 svingeplan.

I den ytre endestilling befinner rotoren seg umiddelbart inntil trådforerens svingeplan med gripekloen 215 rettet oppad og gripekloen 216 nedad, mens den i den indre endestilling er forskjbvet ca. 5 cm fra svingeplanet og har gripekloen 215 vendt nedad og gripekloen 216 vendt oppad. Mellom konsollens 213 langsider, over tannstangen 221, er der festet to bjelker 228 som bærer to styreskinner 229 med vinkel formet tverrsnitt og som ligger parallelt med tannstangen 221 og umiddelbart over denne; styreskinnens bakre, horisontale del er utformet med en utsparing 230 i hvilken en klaff 231 er svingbart lagret. Ved sin egenvekt vil klaffen svinge og innta en skrått nedad og bakut rettet stilling, i hvilken den hviler mot en knast 231a«

En fjærbelastet trykktapp 232 er fast anbragt på den fremre ende av

styreskinnene 229, således "at den ligger an mot tannstangen og sbker å holde denne trykket ned mot tannhjulet 218. På oversiden av tannstangen og på dens bakre del er der fastsveiset en akseltapp 233 som er noe kortere enn bredden av utsparingen 230 og som ligger på tvers over tannstangen og rager like meget ut til begge sider. To vektstenger 234, 235 er. svingbart lagret i konsollen ved endene av styreskinnene og noe under disse- Hver véUtstai-^ har i sin nodadrettede del en langsgående utsparing. Den ovre del av vektstangen 234 rager inn mellom styreskinnene, mens vektstangens 235 ovre del er bbyet noe til siden inn mot tannstangen. En langstrakt sperre 236 er anordnet bevegelig i sin lengderetning på konsollen, således at den kan fores inn i sporet 220 i tannhjulets nav når sporet er vendt mot sperren -

Bunteanordningen virker på fblgende måte. Etter at tannstangen 221 er blitt fort til den fremre endestilling (hydraulsylinderen 227 helt sammenskjbvet) og rotoren 206 dermed er forskjbvet til sin ytterstilling med gripekloen 216 vendt ned, oppheves friksjons-bremsingen av forrådsrullen 208. Derpå trekkes jerntrådens ende fra forrådsrullen inn i styrekanalens 204 nærliggende åpning og skyves videre inn i styrekanalen inntil den rager ut gjennom munningen inntil trådfbreren 205. Fra styrekanalen trekkes jerntråden videre ned til rotorens 206 gripeklo 216, i hvilken den klemmes fast. Trådfbreren 205 svinges deretter av hydraulsylinderen 212 til sin ovre vendestilling, mens forrådsrullen 208 dreies ved hjelp av en dertil bestemt håndsveiv således at jerntrådén strekkes mellom forrådsrullen og styrekanalen og mellom denne og rotoren. Når jerntråden er tilstrekkelig strukket, settes forrådsrullens friksjonsbremse på. Da jerntråden nu er strukket mellom samleanordningens 25 lasteplan og stammenes lengdetransportbane, kan kvistearbeidet foretas. Da stammene etter kvistingen transporteres i sin tverretning til samleanordningen, vil jerntråden bli fort med av stammene. Derunder vikles jerntråd av forrådsrullen 208 samtidig som den ved bremsevirk-ning fra forrådsrullens friksjonsbremse holdes strukket.

Når et passende antall stammer er blitt fort sammen på lasteplanet, avbrytes kvistearbeidet, hvoretter trådfbreren 205 svinges ned fra sin ovre vendestilling. Når trådfbrerens gripeklo 210 derunder passerer styrekanalens 204 munning, griper den den fra munningen utragende del av jerntråden og forer denne ned mot rotoren 206 oppadvendte gripeklo 215. Under den fortsatte svinging passerer trådfbrerens gripeklo 210 umiddelbart inntil og på innersiden av rotorens gripeklo 215 og forer derved jerntråden inn i denne. Da det kileformede grep har mindre vinkel på rotorens gripeklo 215 enn på trådfbrerens gripeklo 210, vil jerntråden bli klemt betydelig sterkere fast i rotoren enn i trådfbreren. Kort for trådfbreren når sin nedre vendestilling, får jerntrådén kontakt med eggen 217 på gripekloen 215 og skjæres av. Derunder fastholdes endene,av den rundt virkebunten lagte jerntråd av rotoren 206. Trådfbreren som hele tiden fastholder den fra styrekanalen utgående jerntråd, svinges nu opp inntil den går fri av rotoren og tillater denne å rotere. Deretter forlenges hydraulsylinderen 227, således at tannstangen 221 fores bakover og akselen 214 og rotoren 206 bringes til å rotere med urviseren (se fig. 17). Under denne rotasjon tvinnes de fra rotoren utgående jerntrådender om hinannen og jerntråden trekkes til rundt virkebunten. Når spennkraften i jerntråden har nådd en viss på forhånd fastlagt verdi, som blant annet beror på jerntrådens bbyestiv-het og elastisitet samt kilevirkningen for rotorens gripeklor, trekkes jerntråden automatisk ut av gripeklbrne. Hvis jerntråden er for hårdt fastklemt i gripeklbrne, kan det imidlertid forekomme at den ikke lbsner fra disse under tvinningen. Hvis så er tilfellet, skjer uttrekkingen i stedet når virkebunten skyves av lasteplanet (se samleanordningen) og jerntrådendene med stor kraft trekkes ut av gripeklbrne .

Hvis jerntråden ikke skulle være tilstrekkelig spent rundt virkebunten til tross for at tannstangen 221 er fort til sin bakre endestilling og rotoren 206 dermed har opphort å rotere, fores tannstangen ut av inngrep med tannhjulet 218 og deretter til sin fremre endestilling, hvor den åtter fores i inngrep med tannhjulet og påny bringer dette i rotasjon. Denne funksjon skjer automatisk på fblgende måte etter impuls fra den som betjener maskinen. Når tannstangen 221 under tvinningen forskyves fra sin fremre til sin bakre endestilling, glir dens akseltapp 233 i sin tverretning langs styreskinn-ende 229 nedre del og passerer derunder den mot knasten 231a hvilen-de klaff 231. Under passasjen av klaffen svinges denne bort av akseltappen, men gjeninntar hvilestillingen mot knasten etter at den har sluppet kontakten med akseltappen. Klaffens svingebevegelse er i dette tilfelle uten virkning. Hvis jerntråden er for lbst trukket til rundt virkebunten når tannstangen har nådd sin bakre endestilling, gir maskinoperatoren impuls for fortsatt tvinning av jerntråden. Tannstangen får da gjbre et uvirksomt returslag fremover. Kort etter at tannstangen har forlatt den bakre endestilling, får akseltappen 233 atter kontakt med klaffen 231. Denne gang har klaffen imidlertid en sådan stilling i forhold til akseltappen at denne under tånnstangens fortsatte bevegelse fremover skyves opp på klaffen og inn på oversiden av styreskinnenes 229 horisontale del. Da akseltappen er fast forbundet med tannstangen, vil denne derved trakkes ut av inngrep med tannhjulet 218 under samtidig svingning om forbindelsesleddet i åket 222. Den avstand tannstangsn forskyves fra den bakre endestilling til det oyeblikk da den lbftes ut av inngrep med tannhjulet, er således valgt at sporet 220 i tannhjulets nav i lbftebyeblikket er vendt mot sperren 236 samtidig som rotoren 206 ligger horisontalt med gripekloen 215 vendt oppad. Når tannstangen lbftes, treffer dens bakre del vektstangens 234 horisontale ben, således at vektstangen svinges og sperren 236 trykkes inn i sporet 220 i navet. Mens tannhjulet 218 hindres av sperren 236 i å dreie seg, trekkes tannstangen videre fremover av hydraulsylinderen i en til bevegelsesretningen skrå retning og med akseltappen 233 glidende ovenpå styreskinnenes 229 horisontale del. Da akselen 214 og tannhjulet 218 er innbyrdes bevegelige i aksial retning, vil akselen derunder av glideplanet 224 forskyves utad i tannhjulet. Umiddelbart for tannstangen når sin fremre endestilling, glir akseltappen over styreskinnenes 229 fremre kant, således at tannstangen ved sin egenvekt og trykket fra trykktappen 232 atter senkes ned til inngrep med tannhjulet. Under denne bevegelse svinger tannstangen den med sperren 236 forbundne vektstang 235, således at denne forer sperren ut av sporet 220 i navet og vektstangen 234 fores tilbake til utgangsstillingen. Dermed er returslaget avsluttet og tannstangen klar til på ny å drive tannhjulet rundt og rotoren i tvinneret-ningen. Den således beskrevne arbeidssyklus kan deretter gjentas et vilkårlig antall ganger eller inntil spenningen i den rundt virkebunten lagte jerntråd er blitt tilstrekkelig stor. Noe krav til at jerntråden skal trekkes så fast rundt virkebunten at denne får et mere eller mindre rundt tverrsnitt, foreligger ikke, idet hensikten med buntingen bare er å holde stammene samlet etter at de er skjovet av maskinen, således at den etterfolgende transport lettes.

For kvistingen på ny tar til skal den jerntrådende som fremdeles fastholdes av trådfbreren 205, fbres inn i rotorens gripeklo 216. Dette skjer ved at tannstangen fbres til sin bakre endestilling, i hvilken rotoren dels ligger horisontalt med gripekloen 216 vendt oppad og dels befinner seg innenfor trådfbrerens svingeplan i en viss avstand fra dette. Deretter svinges trådfbreren ned, således at jerntråden innfbres i gripekloen 216. Da trådfbrerens gripeklo ikke går umiddelbart inntil rotoren 206 og gripekloen 216 savner skjærende egg, vil jerntråden ikke bli skåret av når gripekloen 210 passerer gripekloen 216. men bare bli bbyet mellom disse. Når jerntråden er blitt trukket fast i gripekloen 216, svinges trådfbreren atter til sin ovre stilling. Da trådfbrerens gripeklo har mindre kilevirkning enn gripekloen 216, vil trådfbreren slippe jerntråden. Når tannstangen er fbrt tilbake til sin fremre endestilling, er anordningen klar for bunting av nye stammer.

Flere modifikasjoner av oppfinnelsen kan tenkes innenfor rammen for oppfinnelsen. Disse er i flere tilfelle fra et anvendel-sessynspunkt likestilt med de utfbrelser som er beskrevet oveufor. 1 andre tilfelle er de imidlertid, omena fullt anvendbare, mindre egnet enn omtalte utfbrelser. 1 det folgende skal beskrives disse modifikasjoner uten angivelse av noen spesiell rekkefblge.

Ved ut fbrelseseksemplet er maskinen forsynt med en særskilt energikilde for drift av de forskjellige håndterings- og bearbeidelsesorganer. Dette er imidlertid ikke nbdvendig, idet man til dette formål også kan anvende maskinens eget fremdriftsmaski-neri. Utfbrelsen med særskilt energikilde er dog å foretrekke, da man da kan anvende et med maskinen koblet motorkjbretSy for frem-driften. En annen fordel med en særskilt energikilde er at Led-ningstrekket blir kort og mindre omfattende. Ved den beskrevne ut-førelse kunne man også tenke seg å anvende den på stativet 2 anordnede generator eller pumpe til fremdriftsformål og koblet til en eller flere elektromotorer eller hydraulmotorer som på sin side er koblet til maskinens fremdriftsaksler.

Det er heller ikke nodvendig at maskinens fundament, som ved ut forelseseksemplet, er forsynt med nettopp seks hjul, idet et hvilket som helst egnet antall kan tenkes anvendt. For å oke maskinens fremkommelighet i terrenget er det også mulig å anordne fremdriftsmotoren til drift av alle fundamentets hjul og/eller forsyne disse med belter. Det er videre mulig å anordne kobleorganer mellom hydraulpumpene og disses drivmotorer, således at motorene kan kobles fra pumpene under igangsetningsperioden. Fordelen med dette er at igangsetningsmotstanden fra den ved igangsetningen kalde og tykke olje i pumpene elimineres.

Ved en annen utforelse av oppfinnelsen kan de for svingning av stativet 2 anordnede hydraulsylindere 34 og 35 og kjedene 41 og 42 erstattes av en på stativet fast anbragt tannkrans og en med drev forsynt hydraul- eller elektromotor som svinger stativet over drevet og tannkransen. Man kan også tenke seg tannkransen koblet til en tannstang som på sin side er koblet til en hydraulsylinder for drift frem og tilbake i en rettlinjet bane.

Når det gjelder drivorganene for matevognen 23 og den forskyvbare bjelke 11 kan andre utfbrelser tenkes enn de ovenfor beskrevne. Således kan man som energikilde for drift f.eks. også anvende en elektromotor med et egnet reduksjonsdrev. Det er også mulig å erstatte den mellom matevognens fremre ende og bjelken 11 lagte kjede 56 med en wire eller lignende, likesom det er mulig å mul-tiplere denne kjede eller wire og den mellom bjelken og matevognens bakre ende anordnede kjede 49 for oppnåelse av en bket sikkerhet.

De fra matevognen utgående kabler 54 kan méd fordel forbindes med

en fjærende kabeltrommel eller henges opp i kabelvogner ifolge utforelseseksemplet.

Ved ut forelseseksemplet har de i hinannen teleskopisk forskyvbare bjelker 10 og 11 rektangulært eller kvadratisk tverrsnitt. Bjelkene kan dog med bibehold av sin funksjon også gis en- annen ut-formning, som f.eks. rbrform. Dette forutsetter selvsagt at bjelkene har en eller annen styring, således at de ikke kan dreie seg innbyrdes.

Ifolge ut forelseseksemplet er stativet 2 svingbart i sin tverretning i forhold til kransen 3 som bærer stativet. Grunnen til dette er, som beskrevet, blandt annet å kompensere for en eventuell heldning i marken og dermed redusere påkjenningene på maskinen under drift. Som en modifikasjon av oppfinnelsen kan man til samme formål tenke seg maskinen forsynt med en lignende anordning for svingning av stativet også i lengderetningen i" forhold til svingekransen. Dette ville imidlertid også redusere faren for at åket 16

i den forskyvbare bjelkes 11 ende eller toppendene av de trestammer som befinner seg i samleanordningen 25, kom i kontakt med marken ved sterkt kupert terreng og vanskeliggjorde stativets svingning i horisontalplanet og maskinens flytting.

Også når det gjelder maskinens forskjellige håndterings-og bearbeidelsesorganer kan flere modifikasjoner av de beskrevne ut-førelser tenkes innenfor oppfinnelsens ramme. Således kan kvisteanordningen 20 ifolge utforelseseksemplet meget vel erstattes av andre typer av anordninger for kvisting av felte trær, såsom en anordning, ved hvilken kvistemattene utgjores av tre innbyrdes adskilte enheter, av hvilke to er bygget sammen med en gripeanordning og manbvreres av denne, mens den tredje manovreres ved hjelp av et særskilt drivorgan. Det er også mulig å utfore relativbevegelsen mellom kvisteanordningen og treet under kvistingen på annet vis enn det beskrevne. Dette kan nemlig også skje ved at matevognen med gripeanordningen anordnes stasjonært, mens kvisteanordningen bare utforer den bevegelse som er parallell med det stilleliggende tres lengderetning, eller ved at kvisteanordningen anordnes stasjonacrt og matevognen med gripeanordning bevegelig, således- at treet i stedet transporteres av matevognen gjennom kvisteanordningen. Ved en annen modifikasjon av den beskrevne kvisteanordning kan kvistemattene strekkes ved hjelp av andre akkumuleringsorganer enn fjærer. Eksempler på dette er hydraulsylincro, oljeakkumulator^r og lignende.

Likesom kvisteanordningen kan kappeanordningen 17 for kapping av det stående tre erstattes av andre typer av anordninger, som en sådan, hvor kappeverktoyene består cv to kniver i stedet for sagkjeder, hvilke kniver er svingbart anordnet mot og fra hinannen om en felles aksel, idet knivene under svingningen beskriver en sirkel-bue so tr, «sk i.Tr er trestammens tiltenkte kappe lengde i et plan i hovedsaken vinkelrett på kappeslagets leigdcrctninj* • Hvis denne kappeanordning anvendes behover den ikke anordnes forskyvbar på åket,

iciet åpningsvidden for de to kappe verkt by vel tillater at matevognens 23 gripeanordning 24 innfores mellom disse og griper tak om enden av trestammen. Også. for manøvreringen av kappeanordningen i forhold til det stående tre kan andre anordninger tenkes anvendt. Således behover ikke f.eks. forskyvningen av felleåket og anordningene på dette nbdvendigvis. skje ved hjelp av en teleskopisk uttrekk-

bar bom, idet denne forskyvning også kan oppnås ved hjelp av en på kjent måte leddet kransarm, i hvis fri ende åket med anordninger er anbragt.

Ved den av kvisteanordningen 20 styrte toppkappeanordning

18 behover ikke kappeverktoyet 152 og sperren 148 nødvendigvis være koblet med forskjellige gripeklor på kvisteanordningen. Der oppnås nemlig en like fullgod styring av verktoyet også hvis det kobles med samme gripeklo eller med et annet egnet organ for måling av treets diameter innenfor åket. Ved den beskrevne utfbrelse er gripeanordningens 18 gripeklor 121 og 122 hhv. kvisteanordningens 20 gripeklor 153 og 154 koblet sammen ved kjeder for synkron svingning. Disse kjeder kan imidlertid meget vel erstattes av bånd, wirer eller lignende. Innenfor oppfinnelsestanken kan kjeden også erstattes av en skinne som er leddbart innskutt mellom den ene gripeklos ledd og den annen gripeklo. Man kan også forsyne gripeklorne med faste tannsegmenter som er i innbyrdes inngrep. Den beskrevne utforelse med kjeder er imidlertid å foretrekke, da den er mindre plasskrevende enn utforelsen med skinne eller tannsegmenter og gir mindre sving-

ning enn ved bånd, wirer eller lignende. Hvis der anvendes bånd fer synkroniseringen av gripeklbrnes svingning, kan c isse legges mellom på gripeklbrnes aksler fast anbragte hjul i form av et åttetall og festes til hvert av hjulene. Det er i den forbindelse hensiktsmes-

sig å la båndpartene vris en halv omdreining mellom hjulene, således at de krysser hinannen med flatsidene vendt mot hinannen.

Samleanordningen 25, til hvilken trestammene fbres etter kvistingen, består av et lasteplan i hovedsaken bestående av to holdere 170, 171 og 172. Antallet holdere er valgt ut fra lengden av de trær som det i forekommende<1> tilfelle kan bli tale om. Antallet holdere kan derfor være både flere og forre enn som vist og varieres avhengig av de stammelengder som vanligvis forekommer i de skogsom-råder hvor maskinen hovedsakelig skal arbeide. Også avstanden mellom holderne blir å tilpasse til stammelengdene. Selvom det er sagt ovenfor at stativet 2 kan være svingbart i sin lengderetning for å kompensere en eventuell markheldning for blandt annet å forhindre at de trestammer som befinner seg på samleanordningen, skal komme i kontakt med marken ved toppen, kan denne virkning også oppnås på annen måte. Med forholdsvis enkle anordninger kan nemlig den fremre av samleanordningens holdere gjbres forskyvbar i vertikal retning og kobles til et egnet drivorgan, såsom en hydraulsylinder, for heving og senking. Når markheldningen krever at stammene heves ved toppenden, skjer dette ved at den fremre holder heves, således at det av holderne dannede lasteplan vil skråne oppad i retning mot toppen av st ammene.

I henhold til beskrivelsen av bunteanordningen er motoren 206 forskyvbar i aksial retning mellom to stilling, i hvilke deri befinner seg på begge sider av trådfbrerens 210 svingebane. Derved oppnås en kompakt fasttrekking av jerntråden i motorens gripeklor. Man kan like lett oppnå denne virkning ved at trådfbreren anordnes forskyvbar i stedet for rotoren.

Også andre modifikasjoner av den viste bunteanordning 26 kan tenkes. Felles for disse er at buntemediet, som fortrinnsvis

som nevnt, utgjore.s av jerntråd, bånd, wire, kjetting eller lignende, er viklet opp på til en forrådsrull og trekkes fra denne til en mellom bommen 6 og samleanordningen 25 liggende styreanordning• For de kvistede stammer fbres i sin tverretning inn på samleanordningens lasteplan, trekkes buntemediets frie ende fra styreanordningen tvers over stammenes tverrmatebane, hvor den fastholdes under tverrtransporten av de stammer som skal inngå i en bunt. Under denne tverrtransport forer stammene buntemediet foran seg inn på lasteplanet samtidig som det vikles av forrådsrullen i tilsvarende grad. Når samtlige stammer som skal inngå i bunten, befinner seg på lasteplanet, trekkes den del av buntemediet som befinner seg mellom stammene og styreanordningen, tvers over stammenes tverrmatebane og kobles med den frie ende av buntemediet. Etter sammenkoblingen skjæres buntemediet av mellom sammenkoblingsmediet og styreanordningen. Det er også mulig å fore de to parter av buntemediet sammen ved å fore den frie ende mot den annen part i stedet for omvendt.

Hvis buntemediet utgjbres av et bånd, en tynn wire eller lignende, skjer bunteforlbpet på samme måte som beskrevet i forbindelse med ut forelseseksemplet. Sammenkoblingen av buntemediets parter skjer da manuelt eller automatisk på kjent vis ved bånd- hhv. wirelåsing, idet kjente anordninger til dette formål kan anvendes.

Når buntemediet er en jerntråd, et bånd, en wire eller lig-dTprst og../ nende, tjener buntingehYfremst til å holde stammene sammen når de stbtes fra maskinen og ned på marken. Derved blir den etterfølgende terrengtransport av virket betydelig lettere. Hvis der anvendes et grovere buntemedium, kan buntingen dessuten medfbre at virkebunten forsynes med en lbftelbkke, i hvilken terrengtransportmaskinen kan gripe tak og hurtig lbfte hele bunten. Et sådant buntemedium kan være en kjetting eller en grov wire som da tilvirkes i for hver vir-kebunt passende lengder med en lokke i hver ende. Disse forholdsvis korte lengder av kjetting eller wire forbindes hensiktsmessig innbyrdes ved hjelp av lokkene og jerntråd eller lignende til en lang sammenhengende enhet som vikles opp på forrådsrullen. Fremgangsmåten ved avvikling av buntemediet fra forrådsrullen blir den samme som beskrevet tidligere for bunting med jerntråd. Da kjettingene hhv. wirene forsynes med lokker, kan styreanordningen lett utformes således at den bare tillater én kjetting eller wire å passere i hvert buntet il felle . Dette kan f.eks. skje ved hjelp av et manuelt eller automatisk styrt sperreorgan som i virksom stilling hindrer den bakre lokke av en kjetting- eller wireenhet i å trekkes ut av styreanordningen når den fremre lokke trekkes tvers over stammenes tverrmatebane. Når de to lokker skal fbyes sammen, frigjbres sperreor-ganet, således at den bakre lokke forlater styreanordningen samtidig som denne passeres av den anordning som forer lokkene sammen. Under tverrtransporten av stammene bringes kjettingen eller wiren med av disse inn på samleanordningens lasteplan på samme måte og når buntingen utfores med jerntråd. Sammenkoblingen av de således sammen-fbrte lokker skjer så manuelt eller automatisk på en eller annen kjent måte med et egnet sammenbindingsmiddel. Etter sammenkoblingen av lokkene skjæres den jerntråd eller lignende av, som binder den rundt virkebunten lagte kjetting eller wire- sammen med den fra styreanordningen utgående kjetting- eller wireenhet.

Hvis den ene lokke på kjetting- eller wireenhetene gjbres stbrre enn den annen, kan sammenkoblingen av lokkene ved buntingens avslutning skje ved at den mindre lokke træs gjennom den stbrre, hvoretter kjettingen eller wiren trekkes til rundt virkebunten lik en snare. Det er da hensiktsmessig at den mindre av lokkene holdes fast til lasteplanet så lenge som mulig mens virkebunten skyves ned. Derved trekkes kjettingen eller wiren også til ved virkebuntens fall, således at denne er godt samlet og hårdt tiltrukket når den når marken •

I beskrivelsen av maskinens enkelte, hydraulisk drevne anordninger er sådanne reguleringsorganer og komponenter som vanligvis inngår i hydrauliske drivsystemer, ikke blitt angitt i de tilfelle de ikke har vært nbdvendige for fremstillingen av oppfinnelsestanken. Ved hydraulsystemet for kappeanordningen 17 kan man imidlertid tenke seg en særlig egnet utfbrelse, ved hvilken det er mulig å oppnå en automatisk innbyrdes styring av sagkjedenes og sagsverdenes bevegelser. Formålet med dette er å tilveiebringe et fra belastningssyns-punkt alltid godt avpasset forhold mellom sagkjedenes skjærkraft og sverdenes matehastighet, hvilket medfbrer en nedsatt slitasje av sagkjedene og disses drivmekanisme. Fig. 19 viser en sådan utfbrelse. På fig. 19 angir 237 og 238 to hydraulpumper som er innkoblet mellom oljebeholderen 30 og sagkjedenes hydraulmotor 108 hhv. hydraulsylinderen 107 for mating av sagsverdene. Fra en forbinddlsesledning 239 mellom pumpen 237 og hydraulmotoren er der anordnet en sideledning 240 til hydraulsylinderens stempelside. I sideledningen, som har et betydelig mindre tverrsnittsareal enn ledningen 239, er der innkoblet en tilbakeslagsventil 241, gjennom hvilken oljen bare kan stromme i retning fra pumpen 237. Over ventilen 241 ligger en shuntled-ning 242 med en strupeskive 243. Mellom hydraulmotoren 108 og oljebeholderen 30 er en returledning 244 forbundet for tilbakefor ingen av oljen fra motoren. Også denne ledning inneholder en strupeskive 245. Pumpen 238 er forbundet med oljebeholderen og hydraulsylindernes stempelstangside over to ledninger 246 og 247. Ledningen 247 inneholder en tilbakeslagsventil 248, gjennom hvilken oljen bare kan stromme i retning fra pumpen. Denne ledning inneholder også en manuelt manbvrerbar ventil 249, over hvilken hydraulsylinderen avveks-lende kan forbindes med pumpen 238 og med oljebeholderen over en

ledning 250.

Ved dette eksempel utgjbres pumpen 238 av en trykkompenser-ende pumpe som bare leverer olje når et visst trykk underskrides i ledningen 247. Pumpens normale arbeidstrykk er ca. 225 kg/cm 2. Det er dog ikke nbdvendig at denne pumpe er torykkompenserende, idet det også kan tenkes innskutt en oljeakkumulator i ledningen mellom pumpen og hydraulsylinderen for således å sikre oljetilfbrselen til denne under et i hovedsaken konstant trykk. Pumpen-237 har et arbeidstrykk på ca. 175 kg/cm og leverer en i hovedsaken konstant oljemengde pr. tidsenhet. Hydraulsylinderen 107 er av konvensjonell type og har et virksomt trykkareal på 25 cm 2på stempelstangsiden og 33 cm 2 på stempelsiden. Som tidligere beskrevet skjer matingen av sagsverdene når hydraulsylinderen trekkes sammen. På fig. 19 er materetningen for hydraulsylinderens stempel angitt med pilen A.

Hydraulsystemet ved denne utfbrelse virker på fblgende måte. Hvis bearbeidelsesmotstanden for sagkjedene oker under kappe-arbeidet, oker oljetrykket i ledningene 239 og 240 og dermed også trykket på denne side av strupeskiven 243. Da pumpen 238 opprett-holder et konstant trykk på stempelstangsiden i hydraulsylinderen og oljens strbmningshastighet gjennom ledningen 240 er proporsjonal med trykkfallet over strupeskiven 243, innebærer trykkbkningen i ledningen 240 mellom strupeskiven og ledningen 230 at stemplet utsettes

for en bket motstand under sin bevegelse i materetningen (pilen A). Dette medfbrer at stempelhastigheten og dermed sagsverdenes matehas-

tighet avtar i tilsvarende grad. Hvis sagkjedene tross dette skulle gå så tungt at trykket i ledningen 233 overskrider pumpens 237 norma-

le arbeidstrykk (17 5 kp/cm 2), vender stemplet og går i motsatt ret-

ning. Derved trekkes sagsverdene tilbake og forer sagkjedene ut av inngrep og bearbeidelsesmotstanden opphorer. Dette resulterer i en umiddelbar trykkminskning på hydraulsylinderens stempelside således at stemplet atter begynner å bevege seg i materetningen.

Når kappingen av et tre er ferdig, trekkes sagsverdene fra hinannen. Dette skjer ved hjelp av ventilen 249 som omstilles såle-

des at forbindelsen mellom pumpen 238 og hydraulsylinderens stempelstangside avbrytes og denne i stedet forbindes med oljebeholderen»

Ved denne omstillir.g av ventilen synker trykket hurtig på stempelstangsiden, således at stemplet forskyves mot materetningen og sag-

sverdene skilles ad som folge av det trykk som gjenstår på stempel-

siden på grunn av stromningsmotstanden i ledningen 244.

Eventuelt kan pumpen^ 237 og hydraulmotoren kobles i et

sluttet rorsystem sammen med en matepumpe, idet matetrykket bSr være tilstrekkelig hoyt til å kunne skille sagsverdene ad når sagkjedene står stille.

Claims (24)

1. Fremgangsmåte ved felling, kvisting, eventuell viderebearbeidelse og oppsamling av trær med én maskin, karakterisert ved at flere trær som står i forskjellige radiale retnin-

ger i forhold til samme maskins oppstillingsplass, felles fra denne, idet hvert tre som skal behandles i et sammenhengende arbeidsforløp, gripes om stammen nær markplanet med et gripeorgan, adskilles fra marken mellom denne og gripestedet ved hjelp av et kappeorgan og under bibeholdt grep om stammen felles i hvilkensomhelst radial retning bort fra mskinen til en stilling som i hovedsaken er parallell med markplanet, og treets rotende samtidig eller deretter flyttes i retning mot maskinen, og at treet, fremdeles med bibeholdt grep om stammen, transporteres i hovedsaken i den lengderetning treet har fått ved fellingen, i ett eller flere trinn gjennom eller forbi et kvisteorgan i retning mot en samleanordning på maskinen under samtidig bevegelse av gripeorganet, kappeorganet og kvisteorganet til sin stilling for behandling av det etterfølgende tre, av hvilket kvisteorgan grenene skilles fra stammen eller den del av stammen som under transporten passerer kvisteorganet, hvoretter toppen av den kvistede stamme ved behov kappes, av og transporteres i hovedsaken horisontalt i sin tverretning til en nærliggende anordning for eventuell kapping i, sortiment og samling.

2° Maskin for utfbrelse av fremgangsmåten i henhold til krav 1>karakterisert ved en kombinasjon av et på et understell (1) i horisontal retning dreibart anordnet stativ (2), en på stativet i vertikal retning svingbart anordnet langstrakt bom (6), en gripeanordning (19) for fastholdelse av et på rot stående tre og under dettes felling, en forste anordning (17) for kapping av det stående tre, en anordning (16) for felling åv treet etter at det er kappet, en anordning (20) for kvisting av det felte tre og en anordning "(23) for under kvistingen å mate treet i sin lengderetning gjennom kvisteanordningen (20), idet den forste kappeanordning (17) også er innrettet til å kunne kappe av den del av treet som under matingen har passert gjennom kvisteanordningen (20), en annen kappeanordning (18) for automatisk kapping av treet ved en viss på forhånd fastlagt minstediameter på den del av treet som under matingen passerer gjennom kvisteanordningen (20), en anordning (25) for samling av de kvistede trær eller deler av sådanne, en anordning (26) for sammenbunting av disse ved hjelp av jerntråd, bånd, tau, kjet-tinger eller lignende, samt organer for maskinell drift av maskinens nevnte bevegelige anordninger, idet anordningene for fastholdelse, kapping, felling og kvisting av treet er anbragt på den ene ende av bommen (6), mateanordningen (23) er forskyvbar langs bommen (6) og samleanordningen (25) og bunteanordningen (26) er anbragt på stativet (2) inntil hverandre.

3. Maskin i henhold til krav 2, karakterisert ved at den på understellet svingbart anordnede bom (6) utgjbres av to bjelker (10, 11) med kasse- eller rbrformet tverrsnitt, av hvilke den ene (11) er teleskopisk forskyvbar i den annen (10) og i sin fri ende bærer anordningene for fastholdelse, kapping, felling og kvisting av treet og drivorganene for disse, idet den forskyvbare bjelke (11) og mateanordningen (23) er koblet til et felles drivorgan (46), såsom en eller flere hydraulsylindre, hydraulmotorer, elektromotorer eller forbrenningsmotorer, således at.de beveger seg innbyrdes synkront og i motsatte retninger.

4. Maskin i henhold til krav 3, karakterisert ved at med drivorganene i den forskyvbare bjelkes (11) frie ende forbundne hydraulpumper (32) og oljebeholdere (33) er anbragt på mateanordningen (23).

5. Maskin i henhold til et av kravene 2-4, karakterisert ved at anordningen (16) for felling av treet er utformet som et med en fremre og en bakre ende forsynt åk, på hvilket kvisteanordningen (20), den annen kappeanordning (18), holdeanordningen (19) og den forste kappeanordning (17) er anordnet i den nevnte rekkefolge fra åkets fremre ende, idet åket (16) er svingbart anordnet i den forskyvbare bjelkes (11) frie ende, dels i et vertikalt plan mellom en med bommen parallell stilling, idet åkets fremre ende rettes utad fra bjelken, og en i hovedsaken vertikal stilling, i hvilken åkets fremre ende rettes oppad, dels i et plan vinkelrett på det vertikale plan.

6. Maskin i henhold til et av kravene 2-5, karakterisert ved at den forste kappeanordning (17) er anordnet forskyvbart parallelt med treets materetning mellom to endestillinger og kan fastlåses i disse endestillinger.

7. Maskin i henhold til krav 6 eller 6, karakterisert ved at kvisteanordningen (20) består av to på felleanordningens (16) åk svingbart lagrede, hydraulisk drevne gripeklor (153, 154) og to langstrakte kvistematter (155, 156) som utgjbres av innbyrdes leddbart forbundne, skjærende verktby, hvis egg vender mot treets materetning, idet hver kvistematte er festet med sine ender mellom gripeenden av vedkommende gripeklo og en med gripekloen fast forbundet akkumulator (165) for spenning av kvistematten.

8. Maskin i henhold til kravene 5 og 7, karakterisert ved at holdeanordningen (19) består av to på åket svingbart lagrede, hydraulisk drevne gripeklor (121, 122) og at både denne og kvisteanordningens gripeklor (153, 154) er fast anbragt på aksler (123, 124, 157, 158) som er koblet til vedkommende drivorgan (127, 166), idet hver aksel også bærer to fast anbragte hjul (129, 130), mellom hvilke to kjeder (131a, 131b), bånd, tau eller lignende er lagt i form av to forskjellig vendte S og ved sine ender er festet til hjulene (129, 130) for synkron drift av akslene og gripeklbrne.

9. Maskin i henhold til kravene 5 og 7, karakterisert ved at holdeanordningen (19) består av to på felleanordningens åk (16) svingbart lagrede, hydraulisk drevne gripeklor, at både disse og kvisteanordningens gripeklor er fast anbragt på aksler som er koblet med vedkommende drivorganer, at hver aksel også bærer at fast anbragt hjul og et et endelost bånd er lagt i form av et åttetall under samtidig dreining av hver båndport en halv omdreining mellom hjulene, hvilket bånd er festet til begge hjul for synkron drift av akslene og gripeklorne.

10. Maskin i henhold til et av kravene 5-9, karakterisert ved at den forste kappeanordning (17) utgjores av to kappeenheter (77, 78) som er anordnet på hver sin side av treets kappest ill ing som er fast anbragt på to parallelle, dreibart lagrede aksler (93) og på sin side er koblet med én og samme energikilde (107) for synkron dreining, hvilke kappeenheter hver omfatter et dreibart lagret drivhjul (94), over hvilket der er lagt en endelbs sagkjede (82) og drivhjulet er koblet med en motor (108) for drift av sagkjeden.

11. Maskin i henhold til krav 10, karakterisert ved at hver kappeenhet (77, 78) omfatter et sagsverd (80) og en på dette anbragt holder (81) og på sagsverdet og holder n dreibart lagrede vendehjul, idet sagkjeden, foruten over drivhjulet (94) også vender over vendehjulene (84, 100), og at kappeenhetenes (77, 78) dreieaksler (93) er lagret bare på den ene side av kappeenhetene.

12. Maskin i henhold til krav 11, karakterisert ved at antallet hjul, over hvilke vedkommende sagkjede vender, samt drivhjulet (94) er minst tre (84, 94, 100) og at et (100) av de ikke drivende hjul er forskyvbart anordnet i radial retning i forhold til bvrige hjul.

13. Maskin i henhold til krav 11 eller 12, karakterisert ved at sagsverdet (80) og holderen (81-) for hver kappeenhet danner en lukket, triangel formet enhet, i hvis hjorner de hjul er anordnet, over hvilke sagkjeden er lagt.

14. Maskin i henhold til et av kravene 5 - 13, karakterisert ved at den annen kappeanordning (18) utgjores av-et skjærende verktoy (132), hvis egg forlbper på tvers av treets matebane og er vendt mot denne og materetningen, hvilket verktoy er bevegelig anordnet på felleanordningens åk (16) mellom en inaktiv og en aktiv stilling, i hvilken sistnevnte stilling det skjærer av treet når dette under transport i materetningen passerer verktoyet.

15. Maskin i henhold til krav 14, karakterisert ved at verktoyet (132) er forbundet med en av kvisteanordningens (20) gripeklor (153, 154) og av denne fores fra matebanen når gripeklorne åpnes henholdsvis mot matebanen når gripeklorne lukkes, synkront med gripeklornes bevegelser.

16. Maskin i henhold til krav 15, karakterisert ved et sperreorgan (148) som er forbundet med en av kvisteanordningens (20) gripeklor (153, 154) og e;: innrettet til når gripeklbrne lukkes, temporært å fastholde verktoyet (132) i inaktiv stilling uavhengig av stillingen av den med verktoyet forbundne gripeklo.

17. Maskin i henhold til et av kravene 10 - 16, karakterisert ved at drivorganene (108, 107) for den forste kappe-anordnings (17) sagkjeder (82) og dreieaksler (93) er forbundet med en på mateanordningen anbragt forste (237) henholdsvis annen (238) hydraulpumpe, idet dreieakslenes drivorganer (107) også er forbundet med den forste pumpes (237) trykkside, således at en bkning av sagkjedenes bearbeidelsesmotstand medfbrer en trykkbkning i forbindelsen (239, 240) mellom den forste pumpe (237) og drivorganet (107), hvilken trykkøkning motvirker den av den annen pumpe bevirkede bevegelse av dreieakselens drivorgan. /

18. Maskin i henhold til et av kravene 2-17, karakterisert ved at samleanordningen (25) består av et langstrakt, med stativet (2) parallelt eller mot materetningen noe opp-adhellende lasteplan (173, 175, 187), et eller flere lasteorganer (195, 198) for tverrtransport av de kvistede stammer fra lengdematebanen for disse til lasteplanet og to eller flere sperreorganer (181, 192), idet laste p lånet er svingbart lagret på stativet (2) i et plan vinkelrett til trestammenes lengderetning på lasteplanet og i et lavere nivå enn lengdematebanen, mellom en til markplanet skrått nedadrettet stilling og en i hovedsaken vertikale oppadret-' tet stilling, lasteorganene er innrettet til å fore de kvistede stammer eller stammedeler i sin tverretning inn på lasteplanet etter at disse er losgjort fra mateanordningen (23) og kvisteanordningen (20), samt sperreorganene er innrettet til å bevirke denne tverrtransport, men automatisk hindre at stammene eller stammedelene fores tilbake fra lasteplanet til stativet.

19. Maskin i henhold til krav 18, karakterisert ved at lasteplanet består av minst to innbyrdes adskilte, parallelle, langstrakte holdere (170, 172) som forloper på tvers av bommens (6) lengderetning, idet den holder (172) som ligger nærmest felleanordningens åk (16) er forskyvbart anordnet på stativet (2) vinkelrett til dette, således at det av holderne dannede lasteplan kan svinges om en senterlinje gjennom den lengst fra åket liggende holder (170).

20. Maskin i henhold til et av kravene 2-19, karakterisert ved at bunteanordningen består av en dreibart lagret forrådsrulle (208) som bærer det for buntingen bestemte bunte-materiale, en styreanordning (204), til hvilken buntematerialet er trukket fra forrådsrullen (208), en medbringer for å fore buntematerialets fri ende fra styreanordningen (204) tvers over stammenes tverrmatebane og kryssende denne, en holdeanordning som fastholder buntematerialets fri ende i den derved gitte stilling under stammenes tverrmatning og samling, en anordning for ettér samlingen av stammene å fore buntematerialets fri ende med den fra styreanordningen utgående del av buntematerialet, en anordning for sammenkob-ling av de således sammenforte deler av buntematerialet, samt en anordning for avskjæring av den fra styreanordningen utgående del av buntematerialet mellom styreanordningen og sammenkoblingsstedet.

21. Maskin i henhold til krav 20, karakterisert ved at buntematerialet utgjbres av en jerntråd, et tau, en kjetting, et bånd eller lignende.

22. Maskin i henhold til et av kravene 2-19, karak-ter ise, rt ved at bunteanordningen (26) består av en dreibart lagret forrådsrull (208) som bærer en for bunting bestemt jerntråd (207), en styreanordning (204) gjennom hvilken jerntråden er trukket fra forrådsrullen, en dreibart lagret, toarmet rotor (206) med en forste og en annen i periferien anbragte, diametralt anordnede gripeanordninger (215, 216), av hvilke den forste (215) har en skjærende egg (217) for automatisk avskjæring av jerntråden etter at den er blitt fastholdt av gripeanordningen, en med gripeanordning (210) forsynt trådforer (205) som er bevegelig anordnet umiddelbart inntil styreanordningen (204) og den av rotorens (206) gripeanordninger (215, 216) som befinner seg nærmest med hensyn til rotorens dreie-stilling, samt organer (212, 227) for maskinell drift av buntean-ordningens bevegelige organer, idet trådfbreren (205) er anordnet til, når den aktiveres, med gripeanordningen (210) å gripe..den fra styreanordningen (204) utragende jerntråd (207) og under fortsatt bevegelse feste denne i rotorens annen gripeanordning (216) når denne befinner seg inntil trådfbrerens bevegelsesbane, bunteanordningen er således anordnet i forhold til samleanordningen (25) at den mellom styreanordningen (204) og rotoren (206) trukne jerntråd (207) forlbper mellom samleanordningen og trestammenes matebane og medbringes av trestammene under disses tverrtransport til samleanordningen (25) under samtidig tilfbrsel av jerntråd fra forrådsrull len (208), og trådfbreren (205) er anordnet til, etter at jerntråden er festet i rotorens annen gripeanordning (216) under bevegelse fra den opprinnelige på ny å gripe tak i den fra styreanordningen (204) utragende del av jerntråden (207) og feste denne i rotorens forste gripeanordning (215), når denne etter dreining av rotoren befinner seg inntil trådfbrerens bevegelsesbane, således at jerntråden skjæres av. av den skjærende egg (217) på retorens gripeanordning (215) mellom denne og styreanordningen (204) etter at festeanordningen og rotoren bringes til å rotere, således at jerntråden tvinnes og deretter trekkes ut av grepet i rotorens gripeanordninger.

23. Maskin i henhold til krav 22. karakterisert ved at rotoren (206) eller trådfbreren (205) er forskyvbar i retning på tvers mot trådfbrerens bevegelsesbar.e synkront med rotorens rotasjon mellom en forste og en annen stilling, idet rotoren i den forste stilling befinner seg mellom styreanordningen (204) og trådfbrerens (205) bevegelsesbane med den annen gripeanordning (216) liggende inntil denne, og i den annen stilling befinner seg utenfor trådfbrerens bevegelsesbane, således at denne strekker seg ut mellom styreanordningen og rotoren med den forste gripeanordning (215) liggende inntil trådfbrerens bevegelsesbane.

24. Maskin i henhold til krav 22 eller 23, karakterisert ved at trådfbrerens (205) og rotorens (206) gripeanordninger (210, 215, 216) utgjbres av kileformede utsparinger, i hvilke jerntrådene er bestemt til å klemmes fast som folge av utspar-ingenes kilevirkning, idet rotorenes utsparinger (215, 216) har spis-sere kileform enn trådfbrersrens utsparinger (210) og dermed sterkere klemvirkning enn denne.