NO344346B1 - BAFF-reseptor (BCMA), et immunoregulatorisk middel - Google Patents

BAFF-reseptor (BCMA), et immunoregulatorisk middel Download PDF

Info

Publication number
NO344346B1
NO344346B1 NO20111232A NO20111232A NO344346B1 NO 344346 B1 NO344346 B1 NO 344346B1 NO 20111232 A NO20111232 A NO 20111232A NO 20111232 A NO20111232 A NO 20111232A NO 344346 B1 NO344346 B1 NO 344346B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
baff
amino acid
cells
cell
mice
Prior art date
Application number
NO20111232A
Other languages
English (en)
Other versions
NO20111232A1 (no
Inventor
Pascal Schneider
Fabienne Mackay
Jeffrey Browning
Christine Ambrose
Jurg Tschopp
Jeffrey Thompson
Original Assignee
Topotarget Switzerland Sa
Biogen Ma Inc
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Family has litigation
First worldwide family litigation filed litigation Critical https://patents.darts-ip.com/?family=27386828&utm_source=google_patent&utm_medium=platform_link&utm_campaign=public_patent_search&patent=NO344346(B1) "Global patent litigation dataset” by Darts-ip is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Application filed by Topotarget Switzerland Sa, Biogen Ma Inc filed Critical Topotarget Switzerland Sa
Publication of NO20111232A1 publication Critical patent/NO20111232A1/no
Publication of NO344346B1 publication Critical patent/NO344346B1/no

Links

Classifications

    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K38/00—Medicinal preparations containing peptides
    • A61K38/16—Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof
    • A61K38/17—Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof from animals; from humans
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07K—PEPTIDES
    • C07K14/00—Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof
    • C07K14/435—Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof from animals; from humans
    • C07K14/705—Receptors; Cell surface antigens; Cell surface determinants
    • C07K14/715—Receptors; Cell surface antigens; Cell surface determinants for cytokines; for lymphokines; for interferons
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07K—PEPTIDES
    • C07K14/00—Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof
    • C07K14/435—Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof from animals; from humans
    • C07K14/705—Receptors; Cell surface antigens; Cell surface determinants
    • C07K14/715—Receptors; Cell surface antigens; Cell surface determinants for cytokines; for lymphokines; for interferons
    • C07K14/7151—Receptors; Cell surface antigens; Cell surface determinants for cytokines; for lymphokines; for interferons for tumor necrosis factor [TNF], for lymphotoxin [LT]
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00—Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K39/395—Antibodies; Immunoglobulins; Immune serum, e.g. antilymphocytic serum
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K47/00—Medicinal preparations characterised by the non-active ingredients used, e.g. carriers or inert additives; Targeting or modifying agents chemically bound to the active ingredient
    • A61K47/50—Medicinal preparations characterised by the non-active ingredients used, e.g. carriers or inert additives; Targeting or modifying agents chemically bound to the active ingredient the non-active ingredient being chemically bound to the active ingredient, e.g. polymer-drug conjugates
    • A61K47/51—Medicinal preparations characterised by the non-active ingredients used, e.g. carriers or inert additives; Targeting or modifying agents chemically bound to the active ingredient the non-active ingredient being chemically bound to the active ingredient, e.g. polymer-drug conjugates the non-active ingredient being a modifying agent
    • A61K47/68—Medicinal preparations characterised by the non-active ingredients used, e.g. carriers or inert additives; Targeting or modifying agents chemically bound to the active ingredient the non-active ingredient being chemically bound to the active ingredient, e.g. polymer-drug conjugates the non-active ingredient being a modifying agent the modifying agent being an antibody, an immunoglobulin or a fragment thereof, e.g. an Fc-fragment
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P13/00—Drugs for disorders of the urinary system
    • A61P13/12—Drugs for disorders of the urinary system of the kidneys
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P17/00—Drugs for dermatological disorders
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P21/00—Drugs for disorders of the muscular or neuromuscular system
    • A61P21/04—Drugs for disorders of the muscular or neuromuscular system for myasthenia gravis
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P29/00—Non-central analgesic, antipyretic or antiinflammatory agents, e.g. antirheumatic agents; Non-steroidal antiinflammatory drugs [NSAID]
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P31/00—Antiinfectives, i.e. antibiotics, antiseptics, chemotherapeutics
    • A61P31/12—Antivirals
    • A61P31/14—Antivirals for RNA viruses
    • A61P31/18—Antivirals for RNA viruses for HIV
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P35/00—Antineoplastic agents
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P35/00—Antineoplastic agents
    • A61P35/02—Antineoplastic agents specific for leukemia
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P37/00—Drugs for immunological or allergic disorders
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P37/00—Drugs for immunological or allergic disorders
    • A61P37/02—Immunomodulators
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P37/00—Drugs for immunological or allergic disorders
    • A61P37/02—Immunomodulators
    • A61P37/06—Immunosuppressants, e.g. drugs for graft rejection
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P43/00—Drugs for specific purposes, not provided for in groups A61P1/00-A61P41/00
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P7/00—Drugs for disorders of the blood or the extracellular fluid
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P7/00—Drugs for disorders of the blood or the extracellular fluid
    • A61P7/06—Antianaemics
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P9/00—Drugs for disorders of the cardiovascular system
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P9/00—Drugs for disorders of the cardiovascular system
    • A61P9/10—Drugs for disorders of the cardiovascular system for treating ischaemic or atherosclerotic diseases, e.g. antianginal drugs, coronary vasodilators, drugs for myocardial infarction, retinopathy, cerebrovascula insufficiency, renal arteriosclerosis
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P9/00—Drugs for disorders of the cardiovascular system
    • A61P9/12—Antihypertensives
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07K—PEPTIDES
    • C07K14/00—Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof
    • C07K14/435—Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof from animals; from humans
    • C07K14/705—Receptors; Cell surface antigens; Cell surface determinants
    • C07K14/70575—NGF/TNF-superfamily, e.g. CD70, CD95L, CD153, CD154
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07K—PEPTIDES
    • C07K16/00—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies
    • C07K16/18—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans
    • C07K16/24—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans against cytokines, lymphokines or interferons
    • C07K16/241—Tumor Necrosis Factors
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00—Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K2039/505—Medicinal preparations containing antigens or antibodies comprising antibodies
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K38/00—Medicinal preparations containing peptides
    • A61K38/16—Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof
    • A61K38/17—Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof from animals; from humans
    • A61K38/177—Receptors; Cell surface antigens; Cell surface determinants
    • A61K38/1793—Receptors; Cell surface antigens; Cell surface determinants for cytokines; for lymphokines; for interferons
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00—Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07K—PEPTIDES
    • C07K2319/00—Fusion polypeptide

Landscapes

  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Immunology (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Nuclear Medicine, Radiotherapy & Molecular Imaging (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Proteomics, Peptides & Aminoacids (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Gastroenterology & Hepatology (AREA)
  • Zoology (AREA)
  • Epidemiology (AREA)
  • Genetics & Genomics (AREA)
  • Biophysics (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • Toxicology (AREA)
  • Cell Biology (AREA)
  • Microbiology (AREA)
  • Mycology (AREA)
  • Urology & Nephrology (AREA)
  • Cardiology (AREA)
  • Heart & Thoracic Surgery (AREA)
  • Hematology (AREA)
  • Rheumatology (AREA)
  • Pain & Pain Management (AREA)
  • Virology (AREA)
  • Diabetes (AREA)
  • Oncology (AREA)
  • Transplantation (AREA)
  • Dermatology (AREA)
  • Orthopedic Medicine & Surgery (AREA)

Description

OMRÅDE FOR OPPFINNELSEN
Foreliggende oppfinnelse vedrører et polypeptid som angitt i krav 1 og som kan anvendes som en reseptor for BAFF, som er en β-celle-aktiverende faktor som tilhører familien tumornekrosefaktor ("TNF"), og som kan anvendes som blokkerende midler for å enten stimulere eller inhibere ekspresjonen av B-celler og immunoglobuliner. Denne nevnte reseptor har anti-kreft- og immunoregulatoriske anvendelser samt nytte ved behandling av immunosuppressive forstyrrelser så som HIV. I tillegg spiller reseptoren og dens blokkerende midler en rolle ved utvikling av hypertensjon og de assosierte forstyrrelser. Videre kan celler som er blitt transfisert med genet for denne reseptor, brukes i genterapi for å behandle svulster, lymfomaer, auto-immune sykdommer eller arvelige genetiske forstyrrelser omfattende B-celler. Blokkerende midler, så som rekombinante varianter eller antistoffer som er spesifikke for reseptoren, har også immunoregulatoriske anvendelser. Man tenker på en anvendelse av reseptoren for BAFF som en B-celle-stimulator for immunsviktsykdommer omfattende f.eks. anvendelser for pasienter som gjennomgår organtransplantasjon (f.eks. benmargstransplantasjon) samt å komme seg etter kreftbehandling for å stimulere produksjonen av B-celler. Anvendelse av reseptoren for BAFF som hjelpemiddel og/eller kostimulator for å øke og/eller gjenopprette B-cellenivået til omtrent et normalt nivå, overveies også. Løselige former for reseptoren for BAFF som blokkerer B-cellefunksjonen, kan også brukes for å inhibere B-celle-medierte sykdommer.
BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN
Foreliggende oppfinnelse vedrører et polypeptid ifølge krav 1 som kan brukes som en ny reseptor i TNF-familien. En slik ny reseptor er blitt identifisert, nemlig BAFF-R (eller "BCMA").
TNF-familien består av ligandpar, og deres spesifikke reseptorer benevnes TNF-familieligander og TNF-familiereseptorer (Bazzoni og Beutler, 1996). Familien er involvert i reguleringen av immunsystemet og muligens også andre, ikkeimmunologiske systemer. Reguleringen er ofte på "hovedbryter"-nivå, slik at TNF-familiesignalering kan føre til et stort antall påfølgende hendelser som best typifiseres ved TNF. TNF kan initiere den generelle beskyttende inflammatoriske respons i en organisme mot fremmed invasjon som omfatter en endret fremvisning av adhesjonsmolekyler omfattet i celletrafikken, kjemokinproduksjon for å drive bestem te celler mot bestemte avdelinger, og en priming av forskjellige effektorceller. Som sådant har en regulering av disse banene et klinisk potensiale.
Induksjon av forskjellige cellulære responser som medieres av slike TNF-familiecytokiner, antas å initieres ved deres binding til bestemte cellereseptorer. Minst to forskjellige TNF-reseptorer med en omtrentlig størrelse på 55 kDa (TNFR1) og 75 kDa (TNFR2) er blitt identifisert [Hohman et al., J. Biol. Chem. 264: 14927-14934 (1989), og Brockhaus et al., PNAS, 87: 3127-3131 (1990)]. Omfattende polymorfisme er blitt forbundet med begge TNF-reseptorgener. Begge TNFR'er har til felles en typisk struktur av celleflatereseptorer omfattende ekstracellulær, transmembran og intracellulær domene. Det ekstracellulære parti av TNFR type 1 og type 2 inneholder et gjentatt aminosyresekvensmønster med fire cysteinrike domener (CDR'er). Et lignende gjentatt mønster av CDR'er foreligger i flere andre celleflateproteiner, omfattende bl.a. p75 nervevekstfaktorreseptor og B-celleantigenet CD40.
Polypeptider og fusjonsproteiner fra BCMA er kjent fra WO 0040716 A2. Murin BCMA er kjent fra artikkelen Madry C. et al: «The characterization of murine BCMA gene defines it as a new member of the tumor necrosis factor receptor superfamily», International Immunology; 1998, vol. 10, nr. 11, s. 1693-1702, ISSN 0953-8178.
Reseptorene er kraftige verktøy for å belyse de biologiske baner, fordi de er enkle å omdanne til immunoglobulin-fusjonsproteiner. Disse dimere løselige reseptorformer er gode inhibitorer av hendelser som medieres av enten utsondrede eller flatebundne ligander. Ved en binding til disse ligander, hindrer de liganden fra å vekselvirke med celleforbundne reseptorer som kan signalere. Ikke bare er disse reseptor/Ig-fusjonsproteiner nyttige i eksperimentell forstand, men i tilfellet av TNF-R/Ig er de blitt klinisk brukt med fremgang for å behandle inflammatorisk tarmsykdom, rheumatoid artritt og akutt klinisk syndrom som ledsager OKT3-administrasjon (Eason et al., 1996; Feldmann et al., 1996; van Dullemen et al., 1995). En kan se for seg at en manipulasjon av de mange hendelser som medieres ved en signalering via TNF-reseptorfamilien, vil finne en bred anvendelse ved behandling av immunbaserte sykdommer og også i det brede utvalg av menneskelige sykdommer som har patologiske følger som skyldes immunsystemets innblanding. En løselig form for en nylig beskreven reseptor, nemlig osteoprotegerin, kan blokkere tapet av benmasse, og dermed er hendelsene som reguleres av TNF-reseptorfamiliens signalering, ikke nødvendigvis begrenset til en regulering av immunsystemet. Antistoffer mot reseptoren kan blokkere ligandbinding og kan derfor også finne klinisk anvendelse. Slike antistoffer er ofte meget lengelevende, og kan ha fordeler over løselige reseptor/Igfusjonsproteiner, som har en kortere halveringstid i blodet.
Selv om en inhibering av den reseptor-medierte bane representerer den mest utbredte terapeutiske anvendelse av disse reseptorer, var det opprinnelig en aktivering av TNF-reseptorene som virket klinisk lovende (Aggarwal og Natarajan, 1996). En aktivering av TNF-reseptorene kan initiere celledød i målcellen, og derfor var og er en anvendelse mot svulster attraktiv (Eggermont et al., 1996). Reseptoren kan aktiveres enten ved administrasjon av liganden, dvs. den naturlige bane, eller noen antistoffer som kan fornette reseptoren, er også sterke agonister. Antistoffer ville være fordelaktige innen onkologien, siden de kan holde seg i blodet over lange tidsrom, mens ligandene generelt har en kort levetid i blodet. Idet mange av disse reseptorer kan uttrykkes mer selektivt i svulster, eller de kan kun signalere celledød eller differensiering i svulster, kunne agonistantistoffer være gode våpen ved behandling av kreft. Likeledes medieres mange positive immunologiske hendelser via TNF-reseptorfamilien, f.eks. inflammatoriske reaksjoner i verten, antistoffproduksjon osv., og derfor kunne agonistiske antistoffer ha gunstige virkninger i andre, ikke-onkologiske anvendelser.
Paradoksalt nok, kan en inhibering av en bane ha en klinisk fordel ved behandling av svulster. For eksempel uttrykkes Fas-liganden av noen svulster, og denne ekspresjon kan føre til døden av Fas-positive lymfocytter og dermed forenkle svulstens evne til å unngå immunsystemet. I dette tilfellet ville en inhibering av Fas-systemet tillate immunsystemet å reagere på svulsten på andre måter, nå da en tilgang er blitt mulig (Green og Ware, 1997).
SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN
Søkerne har identifisert en cDNA-klon som koder for et polypeptid av den type som er angitt i krav 1 og som i foreliggende søknad benevnes "BAFF-R" eller "BCMA", som binder tumornekrosefaktoren BAFF, som er en B-celleaktiverende faktor som tilhører familien tumornekrosefaktor ("TNF"). BAFF er det samme molekyl som tidligere er blitt beskrevet i WO99/12964.
I én utførelse tilveiebringer oppfinnelsen mulighet for inhibering av B-cellevekst, dendrittcelle-indusert B-cellevekst og -modning eller immunoglobulinproduksjon i et dyr ved bruk av det aktuelle polypeptid. Proteinet kan også anvendes ved stimulering av B-cellevekst, dendrittcelle-indusert B-cellevekst og -modning eller immunoglobulinproduksjon i et dyr, eller ko-stimulering av B-cellevekst, dendrittcelle-indusert B-cellevekst og -modning eller immunoglobulinproduksjon i et dyr ved bruk av det aktuelle polypeptid og et anti-T-antistoff, en CD40-ligand eller en anti-CD40-ligand.
Proteinet kan også anvendes ved behandling av autoimmune sykdommer, hypertensjon, kardiovaskulære forstyrrelser, nyreforstyrrelser, B-celle-lymfoproliferative forstyrrelser, immunosuppressive sykdommer, organtransplantasjon og HIV. Proteinet kan også benyttes ved fremstilling av midler for behandling, undertrykkelse eller endring av en immunrespons som omfatter en signaleringsbane mellom BAFF-R og dens ligand, samt også ved inhibering av betennelse ved å administrere et antistoff som er spesifikt for et BAFF-R eller en epitop derav.
I én utførelse tilveiebringer oppfinnelsen anvendelse av slike polypeptider for fremstilling av farmasøytiske sammensetninger omfattende et BAFF-R-polypeptid og en farmasøytisk akseptabel eksipiens.
KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE
Fig. 1 viser nukleinsyresekvensen (SEKV ID NR: 2) av et cDNA for humant BAFF-R (BCMA) og dens avledede aminosyresekvens (SEKV ID NR: 1). Potensiell translasjonsstart ved enten nukleinsyreresiduum 219 eller 228; cysteinrik domene (CRD) ved nukleinsyreresiduene 240-341 av SEKV ID NR: 2 (aminosyreresiduene 8-41 av SEKV ID NR: 1) og potensielt transmembrant parti ved nukleinsyreresiduene 375-459 av SEKV ID NR: 2.
Fig. 2 viser nukleinsyresekvensen (SEKV ID NR: 4) og dens avledede aminosyresekvens (SEKV ID NR: 3) av pJST538, et plasmid som koder for BAFF-R/Fc: nukleinsyreresiduene 1-69: murin IgG-kappasignalsekvens; nukleinsyreresiduene 70-222: BAFF-R (nukleinsyreresiduene 1-153); nukleinsyreresiduene 223-906: humant IgG.
Fig. 3 viser nukleinsyresekvensen av pJST535, et plasmid som koder for hellengdes humant BAFF-R og dens avledede aminosyresekvens.
Fig. 4 viser en struktursammenligning av TNF-R55 og BAFF-R.
Fig. 5 viser 293EBNA-celler som er transfisert med enten (a) CH269 (1,0 μg) eller (b) pJST535 (0,1 μg), plasmidet som uttrykker hellengdes BAFF-R, og farget med 0,5 μg/ml flag-hBAFF i plateassayformatet.
Fig. 6(a) viser FACS-overlagring av 293EBNA transfisert med pJST535 og farget som følger: ingen ligand (sort histogram), 1 μg/ml flag-hCD40L (lyserødt) eller flag-hBAFF (grønt). Alle prøvene ble deretter farget med anti-flag-M2 fulgt av eselanti-muse-IgG slik det beskrives i metodene i eksempel 2.
Fig. 6(b) viser FACS-histogrammer med statistikker fra det samme eksperiment. Flekkingen er som følger: (1) ufarget, (2) kun 7AAD, (3) kun andre trinn og 7AAD, (4) 9 μg/ml flag-hBAFF, (5) 3 μg/ml flag-hBAFF, (6) 1 μg/ml flag-hBAFF, (7) 0,33 μg/ml flag-hBAFF, (8) 0,11 μg/ml flag-hBAFF, (9) flag-hCD40L 1 μg/ml.
Fig. 7 viser immunofelninger med BAFF-R/Fc slik det beskrives i metodene i eksempel 4. Molekylvektstandarder i kDa er slik som det oppgis på venstre side av figuren. Bane (1): 12,5 ng flag-hTWEAK, (2): 12,5 ng flag-hBAFF, (3): immunofelning av flag-hBAFF med 0,5 ml BAFF-R/Fc-kondisjonert medium, (4): immunofelning av flag-hTWEAK med 0,5 ml BAFF-R/Fc-kondisjonert medium, (5) immunofelning av ingen ligand med 0,5 ml BAFF-R/Fc-kondisjonert medium, (6): immunofelning av flag-hBAFF med 0,5 ml kondisjonert medium fra utransfiserte 293EBNA, (7): immunofelning av flag-hTWEAK med 0,5 ml kondisjonert medium fra utransfiserte 293EBNA.
Fig. 8 viser en plott av resultatene fra et splenocytt-proliferasjonsassay hvor tellingene pr. minutt (CPM) innlemmet i muse-splenocyttceller er plottet mot mengden humant BAFF som ble tilsatt ( μg/ml).
Fig. 9 viser en plott av resultatene av et BAFF-blokkeringsassay som analyserer BAFF-bindingen til Raji-celler hvor avlesningen av MFI (den midlere fluorescensintensitet) er plottet mot mengden R:hIgG1 (ng/ml).
Fig. 10(a) viser plotter av ekspresjonen av IgM vs. CD1 i en FACS-analyse for BAFF-Tg-mus som fikk h-Ig (midlere rute) eller hBCMA/Ig (nederste rute) og for villtypekontroller fra samme kull som fikk PBS-injeksjoner (øvre rute) slik det beskrives i eksempel 11.
Fig 10(b) viser plotter av ekspresjonen av CD21 vs. IgM i FACS-analyse ved utelukking på IgD-positive populasjoner for BAFF-Tg-mus som fikk h-Ig (midtre rute) eller hBCMA/Ig (nedre rute), og for villtype-kullkamerater som fikk PBS-injeksjoner (øvre rute), slik det beskrives i eksempel 11.
Fig. 10(c) viser plotter av ekspresjonen av CD21 vs. IgM i FACS-analyse ved utelukking på IgD-negative populasjoner for BAFF-Tg-mus som fikk h-Ig (midtre rute) eller hBCMA/Ig (nedre rute), og for villtype-kullkamerater som fikk PBS-injeksjoner (øvre rute), slik det beskrives i eksempel 11.
Fig. 11 viser miltvekten for alle grupper av BAFF-Tg-mus (oppgitt som vekten i mg ± standardavviket).
Fig. 12 viser en plott av proteinurea (mg/dl) vs. injeksjonsantallet for BAFF-Tg-mus som var blitt behandlet med PBS, hIg eller hBCMA/Ig, og for kontroller fra samme kull.
Fig. 13 viser en plott av det midlere arterietrykk (mmHg) i BAFF-Tg-mus og villtypekontroller.
Fig. 14 viser en plott over det individuelle midlere arterietrykk (mmHg) for BAFF-Tg-mus og villtypekontroller.
Fig. 15 viser et stolpediagram av prosentdelen SNF1-mus som oppviste alvorlig nefritt etter behandling med BAFF-R/Ig (BCMA/Ig), HuIgG eller PBS.
Fig. 16 viser en graf over det samlede CD11c+-DC-celleantall (i millioner) for mus behandlet in vivo med 20 μg BCMA/Ig, 50 μg BCMA/Ig, HuIgG eller PBS. CD11c+-DC-cellepopulasjonene som ble undersøkt, var: (1) CD8a- CD4-, (2) CD8a+ CD4- og (3) CD8a- CD4+.
DETALJERT BESKRIVELSE
1. Definisjoner
Begrepene "BAFF-R" og "BCMA" omfatter når de brukes heri, BAFF-R med nativ sekvens og BAFF-R-varianter (som skal defineres nærmere heri). BAFF-R'et kan være isolert fra forskjellige kilder, så som fra murine eller humane vevtyper eller fra en annen kilde, eller kan fremstilles ved rekombinante eller syntetiske metoder.
En "BAFF-R med nativ sekvens" omfatter et polypeptid som har den samme aminosyresekvens som BAFF-R avledet fra naturen. En slik BAFF-R med nativ sekvens kan isoleres fra naturen, eller kan fremstilles på rekombinant eller syntetisk måte. De naturlig forekommende avkortede eller utsondrede former for BAFF-R (f.eks. løselige former som f.eks. inneholder en ekstracellulær domenesekvens), naturlig forekommende variante former (f.eks. alternativt skjøtede former) og naturlig forekommende allele-varianter av BAFF-R. I et alternativ er den native BAFF-R-sekvens en moden eller hellengdes nativ BAFF-R-polypeptid-sekvens som omfatter aminosyrene 1 til 184 av SEKV ID NR: 1 eller et fragment derav.
"BAFF-R-ekstracellulært domene" eller "BAFF-R-ECD" viser til en form for BAFF-R som i det vesentlige er fri for transmembrant og cytoplasmatisk domene av BAFF-R. Vanligvis vil BAFF-R-ekstracellulært domene ha mindre enn 1 % av disse transmembrane og cytoplasmatiske domener, og vil fortrinnsvis ha mindre enn 0,5 % av slike domener. Valgfritt vil BAFF-R-ECD omfatte aminosyreresiduene 8 til 41 av SEKV ID NR: 1, eller aminosyreresiduene 4 til 51 av SEKV. ID NR: 1, eller aminosyreresiduene 1 til 53 av SEKV. ID NR: 1. Foreliggende oppfinnelse omfatter BAFF-R-ECD aminosyreresiduene 1 til 51 av SEKV ID NR: 1 eller BAFF-R-ECD aminosyreresiduene 1 til 50 av SEKV. ID NR: 1. Fagmannen vil forstå at det transmembrane domene som identifiseres for BAFF-R-polypeptidet, identifiseres idet man følger kriterier som rutinemessig anvendes innen faget for å identifisere denne type hydrofobt domene. De nøyaktige grenser av et transmembrant domene kan variere, men sannsynligvis ikke med mer enn ca. 5 aminosyrer i hver ende av domenet som spesifikt nevnes heri. Følgelig kan BAFF-R-ECD valgfritt omfatte aminosyrene 8-41 av SEKV ID NR: 1.
"BAFF-R-variant" betyr et aktivt BAFF-R som definert i det følgende, som har minst ca. 80 % aminosyresekvensidentitet med BAFF-R'en som har den avledede aminosyresekvens som vises i SEKV ID NR: 1 for en hellengdes nativ BAFF-R-sekvens eller med en BAFF-R-ECD-sekvens. Slike BAFF-R-varianter omfatter f.eks. BAFF-R-polypeptider hvor én eller flere aminosyreresiduer tilsettes, eller slettes, i enden eller C-terminus av sekvensen av SEKV ID NR: 1. Vanligvis vil en BAFF-R-variant ha minst 80 eller 85 % aminosyresekvensidentitet, mer foretrukket minst ca. 90 % aminosyresekvensidentitet og enda mer foretrukket minst ca. 95 % aminosyresekvensidentitet med den aktuelle aminosyresekvensen av SEKV ID NR: 1.
"Prosent (%) aminosyresekvensidentitet" med hensyn til BAFF-R-sekvenser som identifiseres heri, defineres som prosentdelen aminosyreresiduer i en kandidatsekvens som er identisk med aminosyreresiduene i BAFF-R-sekvensen, etter at sekvensene er blitt linjestilt og det, om nødvendig, er blitt innført opphold for å oppnå en maksimal prosent sekvensidentitet, og idet man ikke anser konservative substitusjoner for å være en del av sekvensidentiteten. En linjestilling for å bestemme prosent aminosyresekvensidentitet kan oppnås på forskjellige måter som ligger innen kunnskapene innen faget, f.eks. ved bruk av allment tilgjengelig dataprogramvare så som BLAST-, ALIGN- eller Megalign (DNASTAR)-programvare. Fagmannen kan bestemme de egnede parametere for måling av linjestillingen, også eventuelle algoritmer som er nødvendige for å oppnå en maksimal linjestilling over hele lengden av sekvensene som skal sammenlignes.
Begrepet "epitop-merket" betyr når det brukes heri, et chimerisk polypeptid som omfatter BAFF-R eller en domenesekvens derav kondensert til et "markørpolypeptid". Markør-polypeptidet har tilstrekkelig mange residuer for å tilveiebringe en epitop som det kan lages et antistoff mot, eller som kan identifiseres med et annet middel, men er tilstrekkelig kort til å ikke forstyrre aktiviteten av BAFF-R. Markør-polypeptidet er fortrinnsvis også nokså ensartet, slik at antistoffet ikke kryssreagerer vesentlig med andre epitoper. Egnede markør-polypeptider har generelt minst 6 aminosyreresiduer og vanligvis mellom 8 og 50 aminosyreresiduer (fortrinnsvis ca. 10 til ca. 20 residuer).
"Isolert" betyr når det brukes til å beskrive de forskjellige polypeptider som beskrives heri, et polypeptid som er blitt identifisert og adskilt og/eller isolert fra en bestanddel av sitt naturlige miljø. Forurensende bestanddeler av dets naturlige miljø er materialer som vanligvis ville forstyrre en diagnostisk eller terapeutisk anvendelse av polypeptidet, og kan omfatte enzymer, hormoner og andre proteinholdige eller ikke-proteinholdige oppløste stoffer. I en foretrukken utførelse vil polypeptidet renses (1) i tilstrekkelig grad for å erholde minst 15 residuer av en N-terminal eller intern aminosyresekvens ved bruk av en spinnekoppsekvenator, eller (2) til homogenisitet SDSPAGE under ikke-reduserende eller reduserende betingelser ved bruk av Coomassie blue eller fortrinnsvis sølvfarging. Isolerte polypeptider omfatter polypeptider in situ i rekombinante celler, fordi minst én bestanddel av BAFF-R's naturlige miljø ikke vil foreligge. Vanligvis vil isolert polypeptid imidlertid fremstilles ved minst ett rensetrinn.
Begrepet "antistoff" brukes i sin videste betydning, og dekker spesielt enkelte BAFF-R-monoklonale antistoffer (omfattende agoniserende, antagoniserende og nøytraliserende antistoffer) og anti-BAFF-R-antistoffsammensetninger med polyepitopisk spesifisitet. Begrepet "monoklonalt antistoff" som brukt heri viser til et antistoff erholdt fra en populasjon av i det vesentlige homogene antistoffer, dvs. at de enkelte antistoffer som utgjør populasjonen, er identiske unntatt for eventuelle naturlig forekommende mutasjoner som kan foreligge i mindre mengder.
Et "renset preparat" eller et "i det vesentlige rent preparat" av et polypeptid betyr slik det brukes her, et polypeptid som er blitt separert fra andre proteiner, lipider og nukleinsyrer som det naturlig foreligger sammen med. Fortrinnsvis er polypeptidet også adskilt fra andre stoffer, f.eks. antistoffer, matriser osv., som brukes for å rense det.
Begrepene "behandle", "behandling" og "terapi" viser slik de brukes heri, til en kurerende terapi, profylaktisk terapi og forebyggende terapi.
Begrepene "peptider", "proteiner" og "polypeptider" brukes synonymt heri.
"Biologisk aktiv" betyr slik det brukes heri, at det har en in vivo- eller in vitroaktivitet som kan utføres direkte eller indirekte. Biologisk aktive fragmenter av BAFF-R kan ha f.eks. 70 % aminosyrehomologi med det aktive sete av reseptoren, mer foretrukket minst 80 % og mest foretrukket minst 90 % homologi. Identitet eller homologi med hensyn til reseptoren defineres heri som prosentdelen aminosyreresiduer i kandidatsekvensen som er identiske med BAFF-R-residuene i SEKV ID NR: 1, eller som er identiske med et bestemt parti av aminosyreresiduene i SEKV ID NR: 1.
Begrepet "pattedyr" viser slik det brukes heri, til hvilket som helst dyr som klassifiseres som pattedyr, omfattende mennesker, kyr, hester, hunder, mus og katter. I en foretrukken utførelse av oppfinnelsen er pattedyret et menneske.
Utøvelsen av foreliggende oppfinnelse vil, hvis intet annet er nevnt, benytte seg av konvensjonelle teknikker innen cellebiologi, cellkultur, molekylærbiologi, transgenbiologi, mikrobiologi, rekombinant DNA og immunologi, som ligger innen kunnskapen innen faget. Slike teknikker beskrives i litteraturen.
Det skal nå henvises i større detalj til de for tiden foretrukne utførelser av oppfinnelsen. Polypeptidet ifølge foreliggende oppfinnelse vedrører anvendelse av slike som medikament, og spesielt BAFF-R og BAFF-R-beslektede molekyler for å bevirke en vekst og modning av B-celler og en utsondring av immunoglobulin. Oppfinnelsen vedrører anvendelse av slike BAFF-R og BAFF-R-beslektede molekyler som medikamenter for å utløse responser i immunsystemet, slik det er nødvendig i immunrelaterte forstyrrelser.
BAFF-R og homologer derav som produseres av verter som er blitt transformert med de aktuelle gen-sekvensene, samt nativt BAFF-R som er blitt renset ved fremgangsmåtene som er kjent innen faget, eller produsert fra kjente aminosyresekvenser, er nyttige i forskjellige metoder for antikreft-, antisvulst- og immunoregulatoriske anvendelser. De er også nyttige i terapi og metoder rettet mot andre sykdommer.
Et annet trekk av oppfinnelsen vedrører anvendelse av polypeptidet som kodes for av den isolerte nukleinsyre som koder for BAFF-R i "antisense"-terapi. Anvendt heri viser "antisense"-terapi til en administrasjon eller in situ-generering av oligonukleotider eller deres derivater som spesifikt hybridiserer under cellulære betingelser med det cellulære mRNA og/eller DNA som koder for den aktuelle ligand, for å inhibere ekspresjonen av det kodede protein, dvs. ved å inhibere transkripsjonen og/ eller translasjonen. Bindingen kan være konvensjonell basepar-komplementaritet eller, f.eks. i tilfellet av binding til DNA-duplekser, via spesifikke vekselvirkninger i hovedfuren på dobbeltheliksen. Generelt viser "antisense"-terapi til en rekke teknikker som generelt brukes innen faget, og omfatter hvilken som helst terapi som er avhengig av en spesifikk binding til oligonukleotidsekvenser.
Et slikt antisense-konstrukt kan f.eks. leveres som et ekspresjonsplasmid, som når det transkriberes i cellen, danner RNA som er komplementært med i det minste et parti av det cellulære mRNA som koder for BAFF-ligand. Alternativt kan antisensekonstruktet være en oligonukleotidprobe som genereres ex vivo. Slike oligonukleotidprober er fortrinnsvis modifiserte oligonukleotider som er resistente mot endogene nukleaser og som derfor er stabile in vivo. Eksempler på nukleinsyremolekyler for bruk som antisense-oligonukleotider er fosforamidater, fosfotionat- og metylfosfonatanaloger av DNA (se f.eks. US patent nr. 5.176.996; 5.264.564 og 5.256.775). I tillegg finnes en oversikt over generelle fremgangsmåter ved konstruksjon av oligomerer som er nyttige i antisenseterapi, f.eks. i Van Der Krol et al., (1998) Biotechniques 6: 958-976; og Stein et al. (1988) Cancer Res 48: 2659-2668.
BAFF-R ifølge oppfinnelsen er, slik det ble beskrevet ovenfor, et medlem av TNF-reseptorfamilien. Proteinet, fragmenter eller homologer derav kan derfor finne bred terapeutisk og diagnostisk anvendelse.
Polypeptidene ifølge oppfinnelsen vekselvirker spesifikt med BAFF, som er et polypeptid som tidligere er blitt beskrevet i WO99/12964. Imidlertid muliggjør peptidene og metodene som beskrives heri, en identifikasjon av molekyler som spesifikt vekselvirker med BAFF-R eller fragmenter derav.
Oppfinnelsen som kreves beskyttet, omfatter i visse utførelser metoder for anvendelse av peptider avledet fra BAFF-R som har evnen til å binde BAFF. Fragmenter av BAFF-R'ene kan fremstilles på flere måter, f.eks. rekombinant, ved PCR, proteolytisk spaltning eller ved kjemisk syntese. Interne eller terminale fragmenter av et polypeptid kan genereres ved å fjerne ett eller flere nukleotider fra én ende eller begge ender av en nukleinsyre som koder for polypeptidet. Ekspresjon av det mutageniserte DNA danner polypeptidfragmenter.
Chimeriske molekyler for anvendelse ifølge foreliggende oppfinnelse kan også fremstilles ved bruk av teknikker som er kjent innen faget. Foreliggende oppfinnelse vurderer anvendelse av chimeriske molekyler omfattende et BAFF-R-polypeptid (eller en variant derav) kondensert til en heterolog aminosyresekvens, så som IgG-Fcdomene av et immunoglobulin. Fortrinnsvis er slike chimeriske molekyler løselige og omfatter et løselig BAFF-R-polypeptid. I en foretrukken utførelse omfatter det chimeriske molekyl aminosyreresiduene 1 til 50 av SEKV. ID NR: 1 kondensert til et Fc-domene.
Polypeptidfragmenter kan også syntetiseres kjemisk ved bruk av teknikker som er kjent innen faget, så som konvensjonell Merrifield fastfase-f-moc- eller t-boc-kjemi. For eksempel kan aktuelle peptider og DNA-sekvenser deles opp i vilkårlige fragmenter av en ønsket lengde uten noen overlapping av fragmentet, eller deles opp i overlappende fragmenter av ønsket lengde. Metoder så som disse skal beskrives i større detalj i det følgende.
Generering av løselige former for BAFF-R
Løselige former for BAFF-R kan ofte signalere virksomt, og kan derfor administreres som et legemiddel som nå etterligner den naturlige membranform. Det er mulig at det aktuelle BAFF-R'et utsondres naturlig i form av løselige cytokiner, men hvis ikke, er det imidlertid mulig å omkonstruere genet for å fremtvinge en utsondring. For å skape en løselig utsondret form for BAFF-R, vil en på DNA-nivå fjerne N-terminus-transmembrane partier, og en del av stammepartiet, og erstatte dem med en ledersekvens av type I, eller alternativt av type II, som vil muliggjøre en virksom proteolytisk spaltning i det valgte ekspresjonssystem. En fagperson vil kunne variere lengden av stammepartiet som bevares i utsondringsekspresjonskonstruktet for å optimere både ligandbindingsegenskapene og utsondringseffekten. For eksempel kunne konstrukter som inneholdt alle mulige stammelengder, dvs. N-terminale avkortelser, fremstilles slik at det ville dannes proteiner som starter ved aminosyre 1 til 51. Stammesekvensen med optimal lengde ville resultere fra denne type analyse.
I foretrukne utførelser av foreliggende oppfinnelse er det løselige BAFF-R-polypeptid: et isolert BAFF-R-polypeptid med nativ sekvens omfattende aminosyreresiduene 1 til 51 av SEKV ID NR: 1; et isolert BAFF-R-polypeptid som har minst 80 % (og mer foretrukket 90 %) aminosyresekvensidentitet med BAFF-R-polypeptidet med nativ sekvens omfattende aminosyreresiduene 1 til 51 av SEKV ID NR: 1; et isolert BAFF-R-polypeptid med nativ sekvens omfattende aminosyreresiduene 1 til 50 av SEKV. ID NR: 1; eller et isolert BAFF-R-polypeptid omfattende aminosyreresiduene 8 til 41 av SEKV ID NR: 1.
Generering av antistoffer som reagerer med BAFF-R
Anti-protein/anti-peptid-antisera eller monoklonale antistoffer kan fremstilles ifølge standardprotokoller (se f.eks. Antibodies: A Laboratory Manual, utg. av Harlow og Lane (Cold Spring Harbor Press: 1988)). Et pattedyr så som en mus, en hamster eller en kanin, kan immuniseres med en immunogen form for peptidet. Teknikker ved formidling av immunogenisitet til et protein eller peptid omfatter konjugering med bærere eller andre teknikker som er velkjent innen faget.
Et immunogent parti av BAFF-R eller dens koreseptorer kan administreres i nærvær av et hjelpestoff. Immuniseringens fremskritt kan overvåkes ved påvisning av anti stofftiteren i plasma eller serum. Standard ELISA- eller andre immunoassayer kan brukes med immunogenet som antigen for å bedømme nivået av antistoffer.
I en foretrukken utførelse er foreliggende antistoffer immunospesifikke for antigene determinanter av BAFF-R eller dens ko-reseptorer, f.eks. antigene determinanter av et polypeptid med SEKV ID NR: 1 eller en nært beslektet human eller ikke-human pattedyr-homolog (f.eks. 70, 80 eller 90 % homolog, mer foretrukket minst 95 % homolog). I enda en ytterligere, foretrukken utførelse kryssreagerer anti-BAFF-R-eller anti-BAFF-ko-reseptorantistoffene ikke vesentlig (dvs. reagerer ikke spesifikt) med et protein som f.eks. er mindre enn 80 % homologt med SEKV ID NR: 1, fortrinnsvis mindre enn 90 % homologt med SEKV ID NR: 1 og mest foretrukket mindre enn 95 % homologt med SEKV ID NR: 1. Med "kryssreagerer ikke vesentlig" menes at antistoffet har en bindingsaffinitet for et ikke-homologt protein som er mindre enn 10 %, fortrinnsvis mindre enn 5 % og enda mer foretrukket mindre enn 1 %, av bindingsaffiniteten for et protein med SEKV ID NR: 1.
Begrepet antistoff skal slik det brukes heri, omfatte fragmenter derav som også reagerer spesifikt med BAFF-R eller dets reseptorer. Antistoffer kan fragmenteres ved bruk av konvensjonelle teknikker, og fragmentsamlingen kan gjennomsøkes for å finne nyttige fragmenter på samme måte som ble beskrevet ovenfor for hele antistoffer. For eksempel kan F(ab')2-fragmenter genereres ved å behandle antistoffet med pepsin. Det dannede F(ab')2-fragment kan behandles for å redusere disulfidbroer for å danne Fab'-fragmenter. Antistoffene kan også omfatte biospesifikke og chimeriske molekyler som har anti-BAFF-R- eller anti-BAFF-ko-reseptor-aktivitet. Dermed kan både monoklonale og polyklonale antistoffer (Ab) rettet mot BAFF-R og deres ko-reseptorer, og antistoffragmenter så som Fab' og F(ab')2brukes til å blokkere virkningen av BAFF-R og dens tilhørende ko-reseptorer.
Forskjellige former for antistoffer kan også fremstilles ved bruk av standard rekombinante DNA-teknikker (Winter og Milstein, Nature 349: 293-299 (1991)). For eksempel kan det konstrueres chimeriske antistoffer hvor den antigenbindende domene fra et dyre-antistoff kobles til et humant konstant domene (f.eks. Cabilly et al., US 4.816.567). Chimeriske antistoffer kan nedsette de observerte immunogene responser som utløses av dyre-antistoffer når de brukes ved klinisk behandling av mennesker.
I tillegg kan det syntetiseres rekombinante "humaniserte antistoffer" som gjenkjenner BAFF-R eller dens ko-reseptorer. Humaniserte antistoffer er chimeriske antistoffer som omfatter hovedsakelig humane IgG-sekvenser hvor det er innført partiene som er ansvarlige for den spesifikke antigenbinding. Dyr immuniseres med det ønskede antigen, de tilsvarende antistoffer isoleres, og andelen av variable partisekvenser som er ansvarlige for den spesifikke antigenbinding, fjernes. De dyre-avledede antigenbindende partier klones deretter inn i den passende posisjon av humane antistoffgener hvor de antigenbindende partier er blitt fjernet. Humaniserte antistoffer minimerer anvendelsen av heterologe (dvs. inter-art-) sekvenser i humane antistoffer, og vil derfor mindre sannsylig utløse en immunrespons i individet som behandles.
En konstruksjon av forskjellige klasser av rekombinante antistoffer kan også oppnås ved å fremstille chimeriske eller humaniserte antistoffer som omfatter variable domener og humane konstante domener (CH1, CH2, CH3) isolert fra forskjellige klasser av immunoglobuliner. For eksempel kan antistoffer med en hevet antigenbindingssete-valens fremstilles rekombinant ved å klone det antigenbindende sete inn i vektorer som bærer humane kjede-konstante partier (Arulanandam et al., J. Exp. Med., 177: 1439-1450 (1993)).
I tillegg kan standard rekombinante DNA-teknikker brukes for å endre bindingsaffiniteten av rekombinante antistoffer til sine antigener ved å endre aminosyreresiduer i området rundt antigenbindingssetene. Antigenbindingsaffiniteten av et humanisert antistoff kan heves ved mutagenese på grunnlag av molekylær modellering (Queen et al., Proc. Natl. Acad. Sci. 86: 10029-10033 (1989)).
Generering av analoger: produksjon av endrede DNA- og peptidsekvenser
Analoger av BAFF-R kan skille seg fra de naturlig forekommende BAFF-R i aminosyresekvensen, eller på måter som ikke omfatter sekvensen, eller på begge måter. Ikke-sekvens-modifikasjoner omfatter in vivo- eller in vitro-kjemisk derivatisering av BAFF-R'en. Ikke-sekvens-modifikasjoner omfatter endringer i acetyleringen, metyleringen, fosforylasjonen, karboksylasjonen eller glykosylasjonen.
Foretrukne analoger omfatter BAFF-R biologisk aktive fragmenter derav, hvis sekvenser skiller seg fra sekvensen som er oppgitt i SEKV. ID NR: 1, ved én eller flere konservative aminosyresubstitusjoner, eller ved én eller flere ikke-konservative aminosyresubstitusjoner, delesjoner eller innføyelser som ikke forstyrrer aktiviteten av BAFF-liganden. Konservative substitusjoner omfatter vanligvis en erstatning av én aminosyre med en annen som har lignende egenskaper, f.eks. substitusjoner innenfor de følgende grupper: valin, glycin; glycin, alanin; valin, isoleucin, leucin; asparaginsyre, glutamsyre; asparagin, glutamin; serin, treonin; lysin, arginin; og fenylalanin, tyrosin.
Anvendelse
Hellengdes BAFF-R-gen (SEKV ID NR: 2) eller partier derav kan brukes som hybridiseringsprober for en cDNA-samling for å isolere f.eks. enda flere gener som har en ønsket sekvensidentitet med BAFF-R-sekvensen som oppgis i SEKV ID NR: 2. Nukleotidsekvenser som koder for BAFF-R, kan også brukes til å konstruere hybridiseringsprober for å kartlegge genet som koder for BAFF-R, og for en genetisk analyse av individer med genetiske forstyrrelser. Gjennomsøkingsassayer kan utvikles for å finne ledeforbindelser som etterligner den biologiske aktivitet av et BAFF-R. Slike gjennomsøkingsassayer vil omfatte assayer som kan benyttes til et høykapasitetssøk gjennom kjemiske samlinger, hvorved de blir spesielt godt egnet til å identifisere småmolekylære legemiddelkandidater. Små molekyler som vurderes, omfatter syntetiske organiske eller uorganiske forbindelser. Nukleinsyrer som koder for BAFF-R eller dens modifiserte former, kan også brukes til å generere enten transgene dyr eller "knock out"-dyr som i sin tur er nyttige ved utvikling av og søk etter terapeutisk nyttige reagensmidler.
Slik det beskrives heri, tilveiebringes fremgangsmåter ved stimulering av B-cellevekst, dendrittcelle-indusert B-cellevekst og -modning eller immunoglobulinproduksjon i et dyr ved bruk av BAFF-R-polypeptid, eller kostimulering av B-cellevekst, dendrittcelle-indusert B-cellevekst og -modning eller immunoglobulinproduksjon i et dyr ved bruk av BAFF-R-polypeptid og et anti-T-antistoff, en CD40-ligand eller en anti-CD40-ligand.
I én utførelse tilveiebringer oppfinnelsen farmasøytiske sammenstninger omfattende et polypeptid som angitt i krav 1 og et farmasøytisk akseptabelt hjelpestoff. Egnede bærere for et slikt polypeptid f.eks., og deres formulering, beskrives i Remington's Pharmaceutical Sciences, 16. utg., 1980, Mack Publishing Co., utg. av Oslo et al. Vanligvis brukes en egnet mengde av et farmasøytisk akseptabelt salt i formuleringen for å gjøre formuleringen isotonisk. Eksempler på bæreren omfatter buffere så som salin, Ringers oppløsning og dekstroseoppløsning. pH av oppløsningen er fortrinnsvis fra ca. 5 til ca. 8, mer foretrukket fra ca. 7,4 til ca. 7,8. Videre bærere omfatter preparater med vedvarende frigivning, så som semipermeable matriser av faste hydrofobe polymerer, hvilke matriser foreligger i form av formede gjenstander, f.eks. liposomer, filmer eller mikropartikler. Det vil være åpenbart for fagmannen at visse bærere kan være mer å foretrekke, avhengig f.eks. av administrasjonsruten og konsentrasjonen av polypeptidet som skal administreres.
Administrasjonen kan utføres ved injeksjon (f.eks. intravenøs, intraperitoneal, subkutan, intramuskulær) eller ved andre fremgangsmåter, så som infusjon, som sikrer en levering til blodstrømmen i virksom form.
Utøvelse av foreliggende oppfinnelse vil, hvis intet annet er nevnt, omfatte konvensjonelle teknikker innen cellebiologi, cellekultur, molekylærbiologi, mikrobiologi, rekombinant DNA, proteinkjemi og immunologi, som ligger innen kunnskapene innen faget. Slike teknikker beskrives i litteraturen. Se f.eks. Molecular Cloning: A Laboratory Manual, 2. utg. (Sambrook, Fritsch og Maniatis, utg.), Cold Spring Harbor Laboratory Press, 1989; DNA Cloning, vol. I og II (D.N. Glover, utg.), 1985; Oligonucleotide Synthesis (M.J. Gait, utg.), 1984; US patent nr. 4.683.195 (Mullis et al.); Nucleic Acid Hybridization (B.D. Hames og S.J. Higgins, utg.), 1984; Transcription and Translation (B.D. Hames og S.J. Higgins, utg.), 1984; Culture of Animal Cells (R.I. Freshney, utg.), Alan R. Liss, Inc., 1987; Immobilized Cells and Enzymes, IRL Press, 1986; A Practical Guide to Molecular Cloning (B. Perbal), 1984; Methods in Enzymology, vol. 154 og 155 (Wu et al., utg.), Academic Press, New York; Gene Transfer Vectors for Mammalian Cells (J.H. Miller og M.P. Calos, utg.), 1987, Cold Spring Harbor Laboratory; Immunochemical Methods in Cell and Molecular Biology (Mayer og Walker, utg.), Academic Press, London 1987; Handbook of Experiment Immunology, vol. I-IV (D.M. Weir og C.C. Blackwell, utg.), 1986; Manipulating the Mouse Embryo, Cold Spring Harbor Laboratory Press, 1986.
De følgende eksempler bringes for å illustrere foreliggende oppfinnelse.
EKSEMPLER
Eksempel 1: Påvisning av BAFF-binding til BAFF-R ved bruk av et plateassay
I dette eksempel beskrives bindingen av BAFF til BAFF-R-transfiserte celler ved bruk av et plateassay.
Hellengdes humant BAFF-R ble generert fra BJAB-polyA+-RNA ved bruk av SuperscriptII-foramplifikasjonssettet (Life Technologies) for å generere cDNA-sjablonen, og amplifisert ved Pfu1 ved bruk av primere som var komplementære med de 5'og 3'-kodende sekvenser av BAFF-R. PCR-produktet ble klonet inn i CH269, som er et derivat av pCEP4 (Invitrogen). Den dannede klon ble benevnt pJST535. Humane embryoniske nyreceller som inneholdt EBNA-1-gen (293EBNA), ble podet inn i 6-brønners plater som var bestrøket med fibronektin, og transfisert ved lipofektamin (Life Technologies) med enten pJST535 i forskjellige fortynnelser, eller CH269 som bakgrunnskontroll. 48 timer etter transfeksjonen, ble de transfiserte celler testet for sin evne til å binde løselig flag-hBAFF (aminosyrene L83-L285) som følger. Alle inkubasjonene foregikk ved romtemperatur. Kondisjonert medium ble sugd opp fra brønnene, og cellene ble vasket med BHA-buffer (20 mM HEPES pH 7,0, 0,5 mg/ml BSA, 0,1 % NaN3) og inkubert med 0,5 μg/ml flag-hBAFF fortynnet i PBS som inneholdt 1 mM MgCl2, 1 mM CaCl2og 0,1 % NaN3. Etter 1 times inkubasjon, ble BAFF-oppløsningen fjernet, og cellene ble vasket med BHA. Cellene ble deretter inkubert i 30 minutter i en PBS-oppløsning som inneholdt 1 μg/ml anti-flag-monoklonalt antistoff M2 (Sigma). Denne oppløsning ble sugd opp, og cellene ble vasket med BHA. Cellene ble deretter inkubert i 30 minutter i en 1:3000-oppløsning av alkalifosfatase-konjugert geite-anti-muse-IgG-F(ab)'2(Jackson ImmunoResearch). Denne oppløsning ble sugd opp, og cellene ble vasket med BHA. For å nedsette mengden bakgrunnsflekking som skyldes endogent alkalifosfatase, ble cellene inkubert i 15 minutter i 2,5 mM levamisol (Vector Laboratories) som var fortynnet i 100 mM NaCl, 100 mM Tris-Cl pH 9,5 og 5 mM MgCl2. For en kromogen påvisning av alkalifosfatase, ble inhibitoroppløsningen sugd opp, og cellene ble inkubert med en oppløsning av "fast red" og naftolfosfat (Pierce). Fargingen ble observert og fotografert gjennom et laveffekts mikroskop.
Avsettelsen av "fast red"-fargestoff ble observert for alle brønnene som var blitt transfisert med det BAFF-R-uttrykkende plasmid pJST535. Frekvensen av signalet titrerte bort idet mengden av plasmid som var blitt transfisert inn i cellene, sank. Ingen farging ble observert for cellene som var blitt transfisert med kontrollekspresjonsvektoren CH269. Heller ikke observerte man noen farging på noen av de transfiserte celler når flag-hBAFF ble utelatt fra fargingsprotokollen, eller når en annen ligand av TNF-familien, nemlig markør-tagget LIGHT, ble brukt istedenfor markør-hBAFF. Dermed virker fargingen av BAFF-R-transfiserte celler med BAFF å være spesifikk.
Eksempel 2: BAFF-binding til BAFF-R-transfiserte celler ved FACS-analyse
Dette eksempel beskriver påvisningen av BAFF til BAFF-R-transfiserte celler ved bruk av FACS-analyse.
Plasmidet som kodet for hellengdes BAFF-R, nemlig pJST535, ble transfisert inn i 293EBNA-celler ved bruk av FuGene6 (Boehringer Mannheim). 24 eller 48 timer etter transfeksjonen, ble cellene fjernet fra platene ved bruk av 5 mM EDTA i PBS, og telt. Cellene ble vasket to ganger med FACS-buffer (PBS som inneholdt 10 % føtalt bovint serum, 0,1% NaN3og 10 μg/ml hIgG (Jackson ImmunoResearch), og deretter ble 2,5 x 105 celler inkubert i 1 time på is med markør-hBAFF som var fortynnet inn i FACS-buffer i konsentrasjoner fra 9 μg/ml til 0,037 μg/ml. Cellene ble vasket med FACS-buffer og inkubert med anti-markør-monoklonalt antistoff M2 i konsentrasjonen 5 μg/ml i 30 minutter på is. Cellene ble vasket med FACS-buffer og inkubert i 30 minutter på is i en oppløsning som inneholdt en 1:100-fortynning av R-fykoerytrin-konjugert F(ab')2-esel-anti-muse-IgG og 10 μg/ml 7-AAD. Etter vasking av cellene med FACS-buffer, ble de resuspendert i FACS-buffer som inneholdt 1 % paraformaldehyd. FACS-analyse fulgte, hvor de 7-AAD-positive (døde) celler ble utelukket.
Resultatene av FACS-analysen tyder på at en del av cellene som var transfisert med BAFF-R, har evnen til å binde BAFF. Ved BAFF-konsentrasjonen 9 μg/ml binder ca. 28 % av cellene BAFF for en midlere fluorescensintensitet (MFI) på 366. Ved bruk av kun PE-merket esel-anti-muse-reagens, forekommer ingen betydelig forskyvning av cellene. Kun 1,3 % av cellene har en MFI på 23,5, hvor gjennomsnittet for alle celler er 5,5. Signalet på de BAFF-R-transfiserte celler titrerer ut med synkende mengder BAFF. Ved 100 ng/ml har 8,76 % av cellene MFI-verdien 78,9.
Eksempel 3: FACS-analyse av BAFF/BAFF-R-vekselvirkningen omfattende en GFP-markør
I dette eksempel beskrives evnen av BAFF til å binde celler som er blitt kotransfisert med BAFF-R og et GFP-reporterplasmid.
293EBNA-cellene ble transfisert med pJST535 og et GFP-reporterplasmid, slik det ble beskrevet i eksempel 2. Reporterplasmidet koder for et membran-forankret GFP-molekyl. Ved bruk av ko-transfeksjon av de to plasmider, analyserte vi prosentdelen transfiserte celler som hadde evnen til å binde BAFF. Cellene ble fjernet fra platene og underkastet BAFF-binding og -påvisning slik det ble beskrevet i eksempel 2. Igjen ble 7-AAD innlemmet for å utelukke de døde cellene. Prøvene ble analysert ved FACS og plottet. Kvadranten øverst til høyre representerer celler med bundet BAFF (fykoerytrin-positive) som uttrykker GFP.
Selv om ikke alle de GFP-transfiserte celler virker å binde BAFF, foreligger en betydelig andel av cellene i den øverste høyre kvadrant sammenlignet med kontrollen.
33 % av de transfiserte celler er øverst til høyre, sammenlignet med 8 %. Det kan hende at det er nødvendig med et visst nivå av BAFF-R-ekspresjon for at BAFF skal bindes til cellene. Det er også mulig at det er nødvendig med en ko-reseptor for en høy-affinitets vekselvirkning, og at denne reseptor er begrensende på 293EBNA-cellene.
Eksempel 4: Immunofelning av flag-hBAFF med BAFF-R/Fc-fusjonsprodukt
Dette eksempel beskriver den spesifikke vekselvirkning av flag-hBAFF med BAFF-R/Fc, som er et molekyl satt sammen av cysteinrik domene (CRD) av BAFF-R kondensert med Fc-domene av humant IgG1.
CRD av BAFF-R ble generert ved RT-PCR fra BJAB-polyA+-RNA slik det ble beskrevet i eksempel 1, ved bruk av en oligo som var komplementær med nukleotidene 132-152 av den hBAFF-R-kodende sekvens, som 3'-primer. Det dannede PCR-fragment ble klonet inn i CH269 nedstrøms for en murin IgG-kappa-signalsekvens og oppstrøms for Fc-enheten av humant IgG. Dette konstrukt ble benevnt pJST538. Konstruktet pJST538 eller CH269 ble transfisert inn i 293EBNA med lipofektamin. Kondisjonerte medier og celleekstrakter ble samlet 20 timer etter transfeksjonen. Celler ble løseliggjort i 20 mM Tris pH 7,5/50 mM NaCl/0,5 % NP40/0,5 % deoksykolinsyre, og avfallet ble bortsentrifugert. En alikvot av det kondisjonerte medium og celleekstraktene ble slått sammen med et likt volum 2 xSDS-reduserende buffer, kokt og underkastet SDS-PAGE og "western transfer". For å bekrefte ekspresjonen, ble membranen probet med en 1:3.000-fortynning av muse-anti-humant IgG konjugert med pepperrotperoksidase (HRP) i 5 % fettfri tørrmelk i TBST ved romtemperatur i 30 minutter og vasket med TBST. Blottene ble utviklet med ECL (Amersham) og eksponert på film.
Immunofelninger ble utført ved å inkubere 25 ng enten markør-hBAFF eller markørhTWEAK med 0,5 ml kondisjonert medium fra 293EBNA som var transfisert med enten pJST538 eller CH269, ved 4 ºC i 1 time under risting, fulgt av tilsetning av 30 μl Protein A-Sepharose (Pharmacia), og ristingen ble fortsatt over natten. Protein A-Sepharose-perlene ble vasket to ganger med PBS og resuspendert i 2 xSDS-reduserende prøvebuffer. Etter SDS-PAGE og "western transfer", ble blottene inkubert med 5 μg/ml anti-flag-monoklonalt antistoff M2 (Sigma) i 5 % fettfri tørrmelk i TBST ved romtemperatur i 1 time. Blottene ble vasket med TBST og inkubert med en 1:3.000-fortynning av geite-anti-muse-IgG/HRP-konjugat (Jackson Immuno-Research) i 5 % fettfri tørrmelk i TBST ved romtemperatur i 30 minutter. Blottene ble utviklet med ECL (Amersham) og eksponert på film.
Etter transfeksjon av pJST538 inn i 293EBNA-celler, påviste man en ekspresjon av et ca. 43 kDa tungt protein i både celleekstraktet og det kondisjonerte medium, ved "western blot"-analyse med muse-anti-humant IgG (Jackson Immuno-Research), hvilket tydet på at BAFF-R/Fc-fusjonsproduktet ble virksomt uttrykt og utsondret.
I immunofelningene ble et bånd observert utelukkende som et resultat av inkubasjonen av BAFF-R/Fc og markør-hBAFF. Dette bånd ko-migrerte med en direkte ladet prøve av markør-hBAFF. Ingen av de andre banene produserte noe signal, hvilket tydet på at vekselvirkningen mellom BAFF-R/Fc og markør-hBAFF er spesifikk.
Eksempel 5: Generering av løselige reseptorformer
For å danne en reseptorinhibitor for bruk på mennesker, trenger man den humane reseptors cDNA-sekvens av det ekstracellulære domene. Hvis museformen er kjent, gjennomsøkes humane cDNA-samlinger ved bruk av muse-cDNA-sekvensen, og slike manipulasjoner utføres rutinemessig i dette område. Med en human cDNA-sekvens, kan en utforme oligonukleotidprimere for å PCR-amplifisere det ekstracellulære domene av reseptoren i fravær av transmembrant og intracellulært domene. Vanligvis innlemmer man de fleste aminosyrer mellom det siste disulfid-koblede "TNF-domene" og det transmembrane domene. En kan variere lengden av "stamme"-partiet som skal innlemmes, for å optimere effekten av den dannede løselige reseptor. Dette amplifiserte stykke ville konstrueres slik at det inneholdt egnede restriksjonsseter, for å muliggjøre en kloning inn i forskjellige C-terminale Igfusjons-chimeravektorer. Alternativt kan en innføye et stopp-signal i 3'-ende og danne en løselig form av reseptoren uten å ty til bruken av en Ig-fusjonschimera. De dannede vektorer kan uttrykkes i de fleste systemer som brukes innen bioteknologien, omfattende gjær, insektceller, bakterier og pattedyrceller, og det finnes eksempler på alle typer ekspresjon. Forskjellige humane Fc-domener kan festes på for å optimere eller eliminere FcR- og komplement-vekselvirkninger etter ønske. Alternativt kan muterte former for disse Fc-domener brukes for å selektivt fjerne FcR- eller komplement-vekselvirkninger eller en festing av N-bundne sukkere til Fcdomene, hvilket har visse fordeler.
Eksempel 6: Generering av agonistiske eller antagonistiske antistoffer
De ovenfor beskrevne løselige reseptorformer kan brukes til å immunisere mus og fremstille monoklonale antistoffer ved konvensjonelle metoder. De dannede mAb'er som identifiseres ved ELISA-metoder, kan testes nærmere for sin agonistaktivitet, enten i form av løselige antistoffer eller immobilisert på plast i forskjellige in vitrocellulære assayer. Ofte er døden av HT29-cellelinjen et bekvemt system som er følsomt for signalering via mange TNF-reseptorer. Hvis denne linje ikke har den aktuelle reseptor, kan hellengdes reseptor stabilt transfiseres inn i HT29-linjen for å nå gjøre det mulig for cytotoksisitetsassayet å fungere. Alternativt kan slike celler brukes i Cytosensor-apparatet for å bedømme om en aktivering av reseptoren kan utløse en pH-endring som tyder på en signaleringshendelse. Reseptorer i TNF-familien signalerer godt i et slikt format, og i denne fremgangsmåte er det ikke nødvendig å kjenne til de faktiske biologiske hendelser som utløses av reseptoren. En ville "humanisere" de agonistiske mAb'er for klinisk bruk. Denne fremgangsmåte kan også brukes til å definere antagonistiske mAb'er. Slike mAb'er vil defineres ved en mangel på agonist-aktivitet og sin evne til å inhibere reseptor/ligandvekselvirkninger ifølge overvåking ved ELISA, klassisk binding eller BIAcoreteknikker. Til slutt kan en induksjon av kjemokinutsondring av forskjellige celler som respons på et agonist-antistoff, utgjøre et gjennomsøkingsassay.
Eksempel 7: Søk etter inhibitorer av reseptor/ligand-vekselvirkning
Ved bruk av reseptor/Ig-fusjonsproteinet kan en søke gjennom enten kombinatoriske samlinger for å finne molekyler som kan binde reseptoren direkte. Disse molekyler kan deretter testes i et ELISA-formatert assay ved bruk av reseptor/Igfusjonsproteinet og en løselig form for liganden for sin evne til å inhibere reseptor/ligand-vekselvirkningen. Dette ELISA kan brukes direkte for å søke gjennom forskjellige samlinger av naturlige produkter osv. for å finne inhibitoriske forbindelser. Reseptoren kan transfiseres inn i en cellelinje så som HT29-linjen for å danne et biologisk assay (i dette tilfelle cytotoksisitet), som deretter kan utgjøre gjennomsøkingsassayet.
Eksempel 8: BAFF-R/IgG forårsaker en reduksjon av antallet B-celler i normale mus
8 uker gamle BALB/c-mus av hunnkjønn ble ervervet fra The Jackson Laboratory (Bar Harbor, ME). Mus (3 per gruppe) fikk i.p. enten PBS, 400 μg humant BAFF-R/huIgG1 (hBAFF-R/Ig)-fusjonsprotein (levert av Teresa Cachero, Biogen) eller 400 μg renset humant IgG (HuIgG) (Sandoz, Basel, Sveits) på dagene -8, -5, -1 og 2. Musene fikk 100 μl 10 % røde blodceller fra sau (SRBC) (Colorado Serum Company, Denver, CO) på dag 0.
På tidspunktet for avlivningen samlet man blod ved hjertepunktur, inn i rør som inneholdt EDT, og de røde blodcellene ble spaltet i en hypotonisk buffer. Blod ble også samlet uten EDTA for serumpreparering. Enkeltcellesuspensjoner ble fremstilt fra milter og mesenteriske lymfeknuter (MLN), og røde blodceller ble spaltet i en hypotonisk buffer. Strømningscytometri ble utført ved bruk av PE-konjugert anti-CD45R/B220, anti-syndekan/CD138 og anti-B7.2, og FITC-konjugert anti-IgM og anti-CD45R/B220. Alle mAb'ene ble ervervet fra Pharmingen (San Diego, CA). Kort sagt ble Fc-reseptorer blokkert med 10 μg/ml "Fc Block" (Pharmingen) i 15 minutter på is, hvoretter man tilsatte PE- og FITC-konjugerte mAb'er og inkuberte dem på is i 20-30 minutter. Cellene ble vasket én gang og suspendert i 0,5 % paraformaldehyd. Cellefluorescensdataen ble innhentet på et "FACSCalibur"-strømningscytometer (Becton Dickinson, San Jose, CA) og analysert ved bruk av "CELLQuest"-programvare (Becton Dickinson).
Etter behandling med hBAFF-R/Ig forelå ca. 50 % reduksjon av antallet B-celler i perifert blod og i de perifere lymfeorganer som ble undersøkt. B220høyIgMlav-B-celler utgjorde henholdsvis 23,4 % og 21,5 % av cellene i de PBS-behandlede hhv. HuIgG-behandlede mus, mens denne populasjon kun utgjorde 9,9 % av cellene i hBAFF-R/Ig-behandlede mus. Plasmacelleantallet (sndecan/CD138+) virket også å være noe nedsatt, idet det forelå 5,7 % hhv. 4,8 % i blodet av henholdsvis PBS-behandlede og HuIgG-behandlede mus, sammenlignet med 3,9 % i hBAFF-R/Igbehandlede mus. B7.2-molekylet ble oppregulert på henholdsvis 3,1 % og 4,5 % av B220+-cellene i de PBS-behandlede hhv. HuIgG-behandlede mus, sammenlignet med 1,9 % i de hBAFF-R/Ig-behandlede mus.
I milten var B220høy-B-celleantallet merkbart redusert i hBAFF-R/Ig-behandlede mus, idet de utgjorde 18,8 %, sammenlignet med 36,7 % og 40 % i henholdsvis de PBS- og HuIgG-behandlede mus. Denne reduksjon ble observert i både IgMhøy- og IgMlav-delpopulasjonen (se tabell 8A). Man observerte ingen endring i den nylig dannede B-celleavdeling i milten, B220lavIgMhøy (data ikke vist). Plasmacelleantallet (syndecan/CD138+) virket også å være noe nedsatt, hvor det forelå 3,3 % hhv. 3,4 % i milten av henholdsvis PBS-behandlede og HuIgG-behandlede mus, sammenlignet med 2,4 % i hBAFF-R/Ig-behandlede mus.
MLN oppviste en reduksjon i B220+-B-celleantallet, idet det forelå 14,1 % i hBAFF-R/Ig-behandlede mus sammenlignet med 26,7 % hhv. 35,8 % i henholdsvis PBS-behandlede og HuIgG-behandlede mus. Dataen oppsummeres i tabell 8A.
Tabell 8A: B-cellepopulasjoner i hBAFF-R/Ig-, PBS- og HuIgG-behandlede mus1
1 Musene ble behandlet slik det beskrives i Materialer og metoder, og dataen oppgis som prosent ± standardavviket
Den nedsatte andel av B7.2+-B-celler i blod- og plasmaceller i blodet og miltene av hBAFF-R/Ig-behandlede mus etter immunisering med SRBC'er tyder på at det foreligger en inhibering av B-celle-aktiveringen og/eller -modningen og eventuelt en hevet eliminering av aktiverte B-celler. En meget liten prosentdel antigen-spesifikke B-celler ville aktiveres og reagere på noe antigen, i dette tilfelle SRBC. Fordi hBAFF-R/Ig-behandlingen førte til en såpass dramatisk reduksjon av prosentdelen B-celler i alle de undersøkte vev, ca. 50 %, virker aktiviteten av hBAFF-R/Ig også å rette seg mot hvilende, modne B-celler.
Man vurderer derfor at BAFF-R-fusjonsprotein kan brukes som et terapeutisk legemiddel med en klinisk anvendelse i B-celle-medierte sykdommer. Sykdommer omfatter slike som er autoimmune av natur, så som systemisk lupus erythematose, myasthenia gravis, autoimmun hemolytisk anemi, ideopatisk trombocytopenia purpura, anti-fosfolipid-syndrom, Chagas sykdom, Graves sykdom, Wegeners granulomatose, polyarteritt Nodosa og raskt fremskridende glomerulonefritt. Det terapeutiske middel finner også anvendelse i plasmacelleforstyrrelser så som multippelt myeloma, Waldenstroms makroglobulinemi, Heavey-kjede-sykdom, primær eller immunocytt-assosiert amyloidose og monoklonal gammopati av ubestemt signifikans (MGUS). Onkologimål omfatter B-celle-karsinomaer, leukemier og lymfomaer.
Eksempel 9: Blokkering av BAFF-indusert B-celleproliferasjon in vitro ved bruk av løselig BAFF-R
I dette eksempel viser vi at det løselige BAFF-R/hIgG1-fusjonsprotein har evnen til å blokkere en BAFF-indusert B-celleproliferasjon i musesplenocytter.
Murine splenocytter (5 x105 celler/ml) fra Balb/c-mus ble isolert og dyrket i en 96-brønners plate i 100 μl RPMI (Life Technologies) supplementert med 10 % føtalt kalveserum (JRH), 2 mM glutamin, 100 enheter/ml penicillin og 100 mg/ml streptomycin (Life Technologies). Deretter ble forskjellige mengder humant BAFF, 10 μg/ml humant BAFF-R/hIgG1 eller humant Ig, samt 10 μg/ml anti-muse-overflate- μ-Heavey-kjede (Jackson ImmunoResearch) tilsatt. Etter 48 timer i kultur ved 37 ºC, ble cellene pulsbehandlet i 24 timer med 1 μCi/brønn [metyl-3H] tymidin (Dupont NEN) og samlet ved bruk av en cellesamler fra Tomtec (Orange, CT). Radioaktiviteten ble målt i en Betaplate-væskescintillasjonsteller (Pharmacia Biotech).
Fig. 8 viser resultatene av splenocytt-proliferasjonsassayet. Vist er tellingen per minutt (CPM) innlemmet i muse-splenocyttceller mot mengden humant BAFF-reagensmiddel som ble tilsatt. Mengden anti- μ eller fusjonsprotein eller kontrollhIgG holdes konstant ved 10 μg/ml. De sorte firkanter representerer proliferasjonsnivået som induseres av BAFF alene. De sorte sirkler representerer proliferasjonen av cellene med BAFF og anti- μ. Kurven med de hvite triangler representerer inhiberingen som observeres når BAFF-R/hIgG1-BAFF tilsettes med anti- μ plus
BAFF-R/hIgG1. De hvite ruter representerer inhiberingen som observeres med kontroll-humant Ig.
Tilsetningen av BAFF plus anti- μ fører til en proliferasjon av muse-splenocytter in vitro. Mengden av 3H-tymidin innlemmet i cellene er betydelig høyere enn nivået som oppnås ved tilsetning av enten kun BAFF eller kun anti- μ til splenocyttene. Behandlingen av splenocyttene med BAFF alene fører kun ved meget høye konsentrasjoner til en 3H-tymidin-innlemmelse. Tilsetningen av kun anti- μ fører ikke til noen proliferasjon. Når 10 μg/ml kontroll-humant Ig ble tilsatt til splenocyttene med hevede mengder BAFF og 10 μg/ml anti- μ, forelå en svak nedsettelse av proliferasjonsnivået. Derimot når 10 μg/ml humant BAFF-R/hIgG1-fusjonsprotein tilsettes til assayet under de samme betingelser, nedsettes proliferasjonen til det nivå som observeres for en behandling med kun BAFF. Dette tyder på at BAFF-R/hIgG1-fusjonsproteinet har evnen til å inhibere proliferasjonen av splenocytter som induseres av BAFF og anti- μ.
Eksempel 10: Blokkering av BAFF-bindingen til Raji-celler ved bruk av
BAFF-R/hIgG1
I dette eksempel beskrives en forinkubasjon av BAFF med BAFF-R/hIgG1-fusjonsprotein som fører til en nedsettelse av BAFF-bindingen til Raji-B-cellelymfomalinjen.
I dette FACS-assay ble 200 ng/ml flag-tagget humant BAFF forhåndsinkubert med enten humant BAFF-R/hIgG1 eller humant LT βR/hIgG1 i to forskjellige fortynninger fra 20 μg/ml til 39 ng/ml eller intet fusjonsprotein, i 30 minutter på is. Inkubasjonen fant sted i en FACS-buffer som inneholdt PBS uten Ca2+ eller Mg2+ pluss 10 % FCS (JRH) og 0,05 % natriumazid. Etter forinkubasjonen, ble BAFF-fusjonsproteinblandingen tilsatt til 5 x 106 Raji (ATCC)-celler/ml. Denne inkubasjon fant sted i 30 minutter på is, og deretter ble cellene vasket med 2 ml FACS-buffer ved 4 ºC. For å påvise det bundne BAFF, tilsatte man 5 μg/ml anti-flag-antistoff M2 (Sigma) til cellene, og inkuberte i 30 minutter på is. Cellene ble igjen vasket som beskrevet ovenfor, og deretter inkubert med en 1:100-fortynning av PE-konjugert esel-anti-muse-Ig (Jackson ImmunoResearch) i 30 minutter på is. Etter at cellene igjen var blitt vasket med FACS-buffer, ble de fiksert med 1 % paraformaldehyd og avlest ved "FACS" (Becton Dickinson and Co.).
Fig. 9 viser resultatene av BAFF-blokkeringsassayet. Vist er MFI-avlesningene (midlere fluorescensintensitet) fra en "FACS"-analyse som undersøkte BAFF-bindingen til Raji-celler. De sorte firkanter representerer dataen når humant BAFF-R/hIgG1 forinkuberes med BAFF før binding til cellene. Sirklene viser kurven som resulterer fra en tilsetning av et ikke-spesifikt fusjonsprotein, humant LT βR/hIgG1, til BAFF. x-Aksen representerer mengden av fusjonsprotein som ble tilsatt til 200 ng/ml BAFF før inkubasjon med cellene.
Når intet fusjonsprotein ble forinkubert med humant BAFF, var den midlere fluorescensintensitet (MFI) av prøven 80. Når humant LT βR/hIgG1 forinkuberes med BAFF, selv i konsentrasjonen 20 μg/ml, forblir verdien av BAFF-bindingen til Rajiceller uforandret. Når imidlertid humant BAFF-R/hIgG1 forinkuberes med BAFF, observeres en betydelig nedsettelse av MFI, ned til 20-25 selv med 625 ng/ml fusjonsprotein. Bakgrunns-MFI-verdien for dette eksperiment er 7. Dermed er BAFF-R/hIgG1 meget virksomt ved blokkering av BAFF-bindingen til Raji-B-celler.
Eksempel 11: BAFF-R/IgG svekker lupus-lignende autoimmune forstyrrelser i transgene mus
Dette eksempel beskriver virkningene av BAFF-R/Ig for å nedsette den perifere B-cellesamling og inhibere utviklingen av splenamegali og nefritt.
Fem måneder gamle BAFF-transgene (Tg)-mus (C57BL/6) og like gamle mus fra samme kull ble brukt i eksperimentet. BAFF-Tg-mus manifesterer lymfocyttiske forstyrrelser og en autoimmun fenotype som ligner systemisk lupus erythematose (Mackay et al., 1999). Denne fenotype omfatter hevede populasjoner av perifere B-celler, omfattende transisjonelle 1 (T1) og 2 (T2), modne (M), marginalsone (MZ) og CD1høy/IgMhøy-B-celler.
Musene fikk i.p. PBS, 400 mg renset humant IgG (hIg) (Sandoz, Basel, Sveits) (3 per gruppe) eller 400 μg CHO-avledet humant BAFF-R/huIgG1 (hBCMA/Ig)-fusjonsprotein (2 per gruppe) på dagene 0, 4, 7, 11, 14, 18, 21, 25, 28, 32 og 35, og ble avlivet på dag 40.
På tidspunktet for avlivningen, ble miltvekten målt, og enkeltcellesuspensjoner ble preparert etter spaltning av røde blodceller i en hypotonisk buffer. Strømningscytometri ble utført ved bruk av FITC-konjugert anti-CD21/CD35, PE-konjugert anti-IgD og anti-CD1, cytokrom-konjugert anti-CD45R/B220 og biotin-konjugert anti-IgM. Alle mAb'er ble ervervet fra Pharmingen (San Diego, CA). Kort sagt ble Fcreseptorer blokkert med 10 μg/ml "Fc Block" (Pharmingen) i 10 minutter på is, fulgt av en tilsetning av biotin-konjugerte mAb'er i 30 minutter på is, og cellene ble vasket én gang, fulgt av en tilsetning av FITC, PE, cytokrom-konjugerte Ab'er, strepavidin-APC og 10 μg/ml "Fc Block". Cellene ble inkubert i 30 minutter på is, vasket én gang og suspendert i 0,5 % paraformaldehyd. Cellefluorescensdata ble innhentet på et "FACSCalibur"-strømningscytometer (Becton Dickinson, San Jose, CA) og analysert ved bruk av "CELLQuest"-programvare (Becton Dickinson).
Nærværet av proteiner i muse-urin ble målt ved bruk av Multistix 10 SG-reagensstrimler for en urinanalyse (Bayer Corp., Diagnostics Division).
Resultatene vises i de følgende tabeller 11A og 11B:
Tabell 11A
3-måneders splenocytt-analyse
Miltene av de 3 måneder gamle BAFF-Tg-mus (n=3) og like gamle mus fra samme kull (n=2) ble isolert og underkastet en FACS-analyse slik det ble beskrevet i Materialer og metoder. T1-, T2-, M- og MZ-cellene ble definert i henhold til ekspresjonen av de følgende overflatemarkører (hi: høy; lo: lav; int: mellomliggende):
T1: IgD-, IgMhi, CD21lo
MZ: IgD-, IgMhi, CD21
T2: IgD+, IgMhi, CD21hi
M: IgD+, IgMlo, CD21int
Tabell 11B
10-måneders splenocyttanalyse
10 måneder gamle BAFF-Tg-mus (n=3) og like gamle mus fra samme kull (n=3) ble underkastet FACS-analyse slik det ble beskrevet i tabell 1.
Etter administrasjon av hBAFF-R/Ig til BAFF-Tg-mus var T1-, T2-, M- og MZ-populasjonene og CD1høy/IgMhøy-B-cellene i milten betydelig nedsatt sammenlignet med de PBS- og hIg-behandlede BAFF-Tg-mus, hvor det samlede antall T1-, T2-, M-, MZ- og CD1høy/IgMhøy-B-celler var nedsatt til et nivå som var lignende eller lavere enn nivået for kontroll-kullkameratene som var blitt behandlet med PBS (fig.
10a, 10b, 10c).
BAFF-R/Ig-behandling av BAFF-Tg-mus førte til en svekkelse av Baff-mediert autoimmun sykdom, slik det fremgår fra observasjonen at de BAFF-R-behandlede mus hadde en milt av normal størrelse, mens kontrollbehandlede BAFF-Tg-mus oppviste splenamegali (fig. 11). I tillegg var utviklingen av proteinuria, en indikator for nyredysfunksjon, inhibert i BAFF-R/Ig-behandlede mus, mens kontrollbehandlede BAFF-Tg-mus utviklet nefritt ifølge bestemmelser av et hevet proteinurianivå (fig.
12).
Mus som er transgene for BAFF, har et sterkt hevet antall perifere B-celler, og vår nærmere analyse avslørte overveiende hevede T1-, T2-, MZ-B-celle-delpopulasjoner i disse mus. Det forbigående trinn av B-celle-utviklingen (T1 og T2) er kontrollpunktet hvor autoreaktive B-celler formodentlig elimineres. Antallet CD1hi/IgMhi-B-celler, som tenderer til å holde seg i den marginale sone, var også sterkt hevet i BAFF-Tg-mus. Denne sistnevnte populasjon av B-celler viste seg å være hovedkilden for autoantistoffproduksjonen i NZB/NZW-lupus-mus. Behandling av BAFF-Tg-mus med BAFF-R/Ig fører til en nedsettelse av T1-, T2-, MZ- og CD1hi-B-celle-populasjonene til nivåer som ligner, eller er lavere enn, hva som finnes i villtype-kullkamerat-kontroller.
BAFF-R/Ig fungerte ved å nedsette antallet perifere B-celler og inhibere utviklingen av splenamegali og nefritt. Derfor er, i tillegg til dets nytte ved systemisk lupus erythematose og lupus nefritt, virkningen av BAFF-R/Ig også nyttig i B-cellemedierte sykdommer som er autoimmune av natur, så som myasthenia gravis, autoimmun hemolytisk anemi, idiopatisk trombocytopenia purpura, anti-fosfolipidsyndrom, Chagas sykdom, Graves sykdom, Wegeners granulomatose, polyarteritt nodosa og raskt fremskridende glomerulonefritt. Dette terapeutiske middel finner også anvendelse i plasmacelleforstyrrelser så som multippelt myeloma, Waldenstroms makroglobulinemi, Heavey-kjedesykdom, primær eller immunocytt-forbundet amyloidose og monoklonal gammopati av ubestemt signifikans (MGUS). Onkologimål omfatter B-cellekarsinomaer, leukemier og lymfomaer.
Eksempel 12: Midlere arterielt trykk i BAFF-transgene mus
Dette eksperiment beskriver målingen av blodtrykket i BAFF-transgene mus. Observasjoner som ble gjort under fenotype-bedømmelsen av BAFF-transgene mus, tydet på et potensiale for hypertensjon i musene.
BAFF-Tg-mus som beskrevet ovenfor, ble bedøvet med ketamin. Venstre karotidarterie ble blottlagt via et innsnitt i halsen. Et kateter ble innført i karotidarterien for å måle blodtrykket og hjertehastigheten. Kateteret ble forbundet med en trykkomvandler, og blodtrykket ble målt ved bruk av et Gould datainnhentingssystem (Po-Ne-Mah-datainnhentingssystem og Gould-polygraf). Fra den pulsformede trykkbølgeform, avledet man det systolske trykk, det diastolske trykk, det midlere trykk og hjertehastigheten. To grupper av mus ble brukt: BAFF-transgene mus (n=8) og villtype-kontroller (n=9).
Fig. 13 viser det midlere arterietrykk (MAP, i mmHg) for de to grupper. Slik det vises, hadde de BAFF-transgene dyr et midlere MAP på 102±8 mmHg. Kontrollmusene hadde et midlere MAP på 92±6 mmHg. Dermed demonstrerer BAFF-musene en 10 mmHg økning av MAP sammenlignet med kontrollene, selv om dette ikke medførte noen statistisk signifikans (ANOVA).
En mer detaljert analyse av dataen vises på fig. 14. På denne figur vises resultatene fra hvert enkelt dyr. I villtype-kontrollene (BAFF-), følger fordelingen av dataen en typisk, binomial fordeling. Derimot virker trykket i de BAFF-transgene mus (BAFF+) å være delt opp i to grupper, hvor den ene gruppe ligger i området 120-130 mmHg og den andre gruppe ligger i området 80-90 mmHg.
Som populasjon har de BAFF-transgene mus en tendens til hypertensjon, sammenlignet med negative kontrollmus. En analyse av de individuellene nivåene av arterielt trykk tyder på at de BAFF-transgene mus er fordelt i to subpopulasjoner, én med høyt blodtrykk og én med normalt blodtrykk. Følgelig kan en administrasjon av et løselig BAFF-R-fusjonsprotein eller en antistoff-homolog lindre virkningene av hypertensjon.
Eksempel 13: BAFF-R/Ig-behandling av SNF1-mus med etablert sykdom sinker progresjonen til alvorlig nefritt
Lupus-tilbøyelige (SWR xNZB)F1(SNF1)-mus av hunnkjønn i alderen 21 uker som oppviste moderat nefritt (30-100 mg/dl proteinuria), fikk 200 μg fusjonsprotein humant BAFF-R/huIgG1 (hBCMA/Ig), humant IgG (HuIgG) (Sandoz) eller 200 μl PBS i.p. ukentlig i 8 uker. Urinet fra hver mus ble overvåket ukentlig for proteinuria ved bruk av Albustix (Bayer Corp., Terrytown, NY). Proteinuria over 100 mg/dl ble vurdert som alvorlig nefritt. BAFF-R/Ig ble produsert medium fra forbigående transfiserte EBNA293-celler. Kondisjonert fra 293-celler som overuttrykte hBCMA/Ig, ble ladet på en protein A-kolonne. Protein ble eluert ved bruk av 25 mM fosfat 100 mM NaCl pH 2,8 etter nøytralisasjon med 1/20-volum av 0,5 M NaPO4pH 8,6. Valgte fraksjoner basert i OD280 ble underkastet reduserende og ikke-reduserende SDS-PAGE-geler og "western blots" for å identifisere det rensede protein.
Tre uker etter at behandlingen var avsluttet, oppviste 50 % av musene som var blitt behandlet med BAFF-R/Ig, alvorlig nefritt, sammenlignet med 75 % hhv.
87,5 % av musene som fikk henholdsvis HuIgG og PBS (se fig. 15). Denne data demonstrerer at den løselige BAFF-reseptor, BCMA/Ig, kan fungere blokkerende på B-celle-mediert autoimmun sykdom så som lupus nefritt, og føre til en merkbar sinking av sykdommens fremskridning.
Eksempel 14: BAFF-R/Ig-behandling av normale mus fører til en nedsettelse av antallet milt-dendrittceller (DC) og en atypisk miltlokalisasjon
Syv uker gamle BALB/c-mus av hunnkjønn (3 per gruppe) fikk i.p. enten 20 μg eller 50 μg humant BAFF-R/IgG1 (hBCMA/Ig), 50 μg humant IgG (HuIgG) eller 100 μg PBS én gang per uke i 4 uker. hBCMA/Ig-fusjonsproteinet ble isolert fra kultursupernatanter av en stabilt transfisert CHO-cellelinje. Milter ble tatt ut 8 dager etter den siste injeksjon, og spaltet med kollagenase (Sigma, katalognummer C-5138) i 1 time ved 37 ºC. En enkeltcellesuspensjon ble fremstilt, RBC'ene ble spaltet i en hypotonisk buffer, og cellene ble vasket tre ganger i PBS. Splenocyttene ble preparert for en strømningscytometrisk analyse ved å farge cellene med anti-CD11cbiotin fulgt av streptavidin-APC, anti-CD8a-cykrom og anti-CD4-FITC for å bedømme DC-populasjonene.
I et adskilt eksperiment fikk BALB/c-mus av hunnkjønn (N = 3) i.p. 100 μg hBCMA/Ig én gang per uke i 4 uker, hvoretter miltene ble sjokkfrosset i OCT ved bruk av 2-metylbutan avkjølt på CO2. Kryosnitt ble skåret og fiksert i aceton. Snittene ble inkubert med anti-CD11c-biotin fulgt av streptavidin-AP og substrat BCIP (Pierce) for å visualisere DC'er, mAb'et MOMA-1 fulgt av anti-rotte-IgG-HRP (Jackson ImmunoResearch) og substrat-3,3'-diaminobenzidin (Sigma, St. Louis, MO, katalognummer D-1293) for å visualisere metallofile makrofager, og anti-CD35-biotin fulgt av streptavidin AP og substrat ("Alkaline Phosphatase Substrate Kit I", Vector, katalognummer SK-5100) for å visualisere follikkel-dendrittceller (FDC).
Mus som var blitt behandlet in vivo med enten 20 μg eller 50 μg BCMA/Ig én gang per uke i 4 uker, oppviste et betydelig nedsatt antall (p<0,05 ifølge Students t-test) i milt-CD11c+-DC'er sammenlignet med HuIgG- og PBS-behandlede kontroller. Denne reduksjon ble observert for alle CD11c+-DC-populasjoner som ble undersøkt: CD8a-CD4-, CD8a+CD4- og CD8a-CD4+ (fig. 16, tabell 14A).
Tabell 14A: BAFF-R/Ig-behandling fører til et nedsatt antall milt-DC'er
Dette nedsatte antall milt-DC'er, som er kritiske antigenpresenterende celler, kan forstyrre B-celle-aktiveringen, -modningen og den humorale immunitet.
Frosne miltsnitt ble erholdt fra mus slik det ble beskrevet i Materialer og metoder. BCMA/Ig-behandlede mus oppviste et atypisk DC-målsøkingsmønster når de ble farget med anti-CD11c. DC'er plasserer seg normalt innen T-celle-området av hvit pulpa og innen den marginale sone, med en konsentrasjon ved de marginalsonebrodannende kanaler. Imidlertid fant man DC'ene fra BCMA/Ig-behandlede mus rundt omkretsen av den marginale sone, og kun få virket å ha evnen til å migrere videre innen hvit pulpa (data ikke vist). Derfor virker en blokkering av BAFF/ BAFF-R-vekselvirkningen med løselig BAFF-reseptor å forstyrre målsøkingsmønstret av DC'er, hvilket kunne påvirke deres evne til å fungere som antigenpresenterende celler og dermed forstyrre B-celle-aktiveringen, -modningen og den humorale immunitet. Videre manglet miltene av BCMA/Ig-behandlede mus CD35+-FDC'er ifølge immunohistokjemiske bestemmelser (data ikke vist). Fordi FDC'ene presenterer antigen for B-celler innen de germinale sentre (GC), vil en mangel på slike celler ha en skadelig virkning på GC-strukturen og B-celle-affinitetsmodningen.

Claims (13)

Patentkrav
1. Polypeptid for anvendelse som et medikament, hvori polypeptidet består av en aminosyresekvens valgt fra gruppen bestående av:
(a) en aminosyresekvens som er minst 80 % identisk med sekvensen vist fra aminosyre 1 til aminosyre 51 av SEQ ID NO:1; eller
(b) aminosyresekvensen angitt fra aminosyre 8 til aminosyre 41 av SEQ ID NO:1.
2. Anvendelse av et polypeptid for fremstilling av en farmasøytisk sammensetning for å behandle en autoimmun forstyrrelse, en B-celle lymfoproliferativ forstyrrelse, eller inflammasjon i et pattedyr, hvori polypeptidet består av en aminosyresekvens valgt fra gruppen bestående av:
(a) en aminosyresekvens som er minst 80 % identisk med sekvensen angitt fra aminosyre 1 til aminosyre 51 av SEQ ID NO:1; eller
(b) aminosyresekvensen angitt fra aminosyre 8 til aminosyre 41 av SEQ ID NO:1.
3. Anvendelse ifølge krav 2, hvori polypeptidet består en aminosyresekvens som er minst 90 % identisk med sekvensen fra aminosyre 1 til aminosyre 51 av SEQ ID NO:1.
4. Anvendelse ifølge kravene 2 eller 3, hvori polypeptidet består av aminosyresekvensen fra aminosyre 1 til aminosyre 51 av SEQ ID NO:1.
5. Anvendelse ifølge ethvert av kravene 2 til 4, hvori polypeptidet videre omfatter et Fc-domene av et immunoglobulin.
6. Anvendelse ifølge krav 5, hvori immunoglobulinet er IgG.
7. Anvendelse ifølge krav 6, hvori immunoglobulinet er humant.
8. Anvendelse ifølge ethvert av kravene 2 til 7, hvori medikamentet inhiberer B-cellevekst i pattedyret.
9. Anvendelse ifølge ethvert av kravene 2 til 7, hvori medikamentet inhiberer immunoglobulinproduksjon i pattedyret.
10. Anvendelse ifølge ethvert av kravene 2 til 7, hvori medikamentet inhiberer dendrittcelle-indusert B-cellevekst i pattedyret.
11. Anvendelse ifølge ethvert av kravene 2 til 10, hvori pattedyret er humant.
12. Anvendelse ifølge ethvert av kravene 2 til 11, hvori polypeptidet ikke omfatter et transmembrant domene.
13. Anvendelse ifølge ethvert av kravene 2 til 11, hvori polypeptidet er oppløselig.
NO20111232A 1999-08-17 2011-09-12 BAFF-reseptor (BCMA), et immunoregulatorisk middel NO344346B1 (no)

Applications Claiming Priority (4)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US14937899P 1999-08-17 1999-08-17
US18168400P 2000-02-11 2000-02-11
US18353600P 2000-02-18 2000-02-18
PCT/US2000/022507 WO2001012812A2 (en) 1999-08-17 2000-08-16 Baff receptor (bcma), an immunoregulatory agent

Publications (2)

Publication Number Publication Date
NO20111232A1 NO20111232A1 (no) 2011-09-12
NO344346B1 true NO344346B1 (no) 2019-11-11

Family

ID=27386828

Family Applications (2)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20020789A NO331410B1 (no) 1999-08-17 2002-02-18 Antistoff mot BAFF-reseptor (BCMA) som et immunoregulatorisk middel
NO20111232A NO344346B1 (no) 1999-08-17 2011-09-12 BAFF-reseptor (BCMA), et immunoregulatorisk middel

Family Applications Before (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20020789A NO331410B1 (no) 1999-08-17 2002-02-18 Antistoff mot BAFF-reseptor (BCMA) som et immunoregulatorisk middel

Country Status (29)

Country Link
US (7) US7083785B2 (no)
EP (3) EP2314694A3 (no)
JP (4) JP4787439B2 (no)
KR (2) KR20090016772A (no)
CN (1) CN100447244C (no)
AT (1) ATE360693T1 (no)
AU (1) AU780240B2 (no)
BG (1) BG106519A (no)
BR (2) BRPI0013391B8 (no)
CA (1) CA2383154C (no)
CZ (1) CZ300364B6 (no)
DE (1) DE60034579T3 (no)
DK (1) DK1210425T4 (no)
EA (1) EA004635B1 (no)
EE (1) EE05673B1 (no)
GE (1) GEP20053685B (no)
HK (1) HK1043608B (no)
HU (3) HU227947B1 (no)
IL (3) IL148089A0 (no)
IS (1) IS2955B (no)
MX (1) MXPA02001665A (no)
NO (2) NO331410B1 (no)
NZ (1) NZ517782A (no)
PL (2) PL207501B1 (no)
RS (1) RS51157B (no)
SK (2) SK288603B6 (no)
TR (1) TR200201063T2 (no)
UA (1) UA75049C2 (no)
WO (1) WO2001012812A2 (no)

Families Citing this family (136)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US8212004B2 (en) * 1999-03-02 2012-07-03 Human Genome Sciences, Inc. Neutrokine-alpha fusion proteins
US6812327B1 (en) 1996-10-25 2004-11-02 Human Genome Sciences, Inc. Neutrokine-alpha polypeptides
GB9828628D0 (en) 1998-12-23 1999-02-17 Glaxo Group Ltd Novel ligand
US7833529B1 (en) 1999-01-07 2010-11-16 Zymogenetics, Inc. Methods for inhibiting B lymphocyte proliferation with soluble ztnf4 receptor
US20030095967A1 (en) * 1999-01-25 2003-05-22 Mackay Fabienne BAFF, inhibitors thereof and their use in the modulation of B-cell response and treatment of autoimmune disorders
US20050100548A1 (en) * 2001-07-24 2005-05-12 Biogen Idec Ma Inc. BAFF, inhibitors thereof and their use in the modulation of B-cell response
US6475987B1 (en) 1999-05-06 2002-11-05 National Jewish Medical And Research Center Tall-1 receptor homologues
BRPI0013391B8 (pt) 1999-08-17 2021-05-25 Apotech R&D S A uso de polipeptídeos bcma na preparação de uma composição farmacêutica para tratar uma doença autoimune ou um distúrbio linfoproliferativo de célula b
UA74798C2 (uk) * 1999-10-06 2006-02-15 Байоджен Айдек Ма Інк. Спосіб лікування раку у ссавця за допомогою поліпептиду, що протидіє взаємодії april з його рецепторами
EP1666052B1 (en) * 2000-02-16 2011-06-08 Genentech, Inc. Anti-APRIL monoclonal antibody and its use for the treatment of an immune related disease or cancer
US20040002068A1 (en) * 2000-03-01 2004-01-01 Corixa Corporation Compositions and methods for the detection, diagnosis and therapy of hematological malignancies
US7371388B1 (en) * 2000-05-04 2008-05-13 Human Genome Sciences, Inc. Treatment of Sjogren's syndrome by administration of TR18 polypeptides
US20020086018A1 (en) 2000-05-12 2002-07-04 Theill Lars Eyde Methods and compositions of matter concerning APRIL/G70, BCMA, BLYS/AGP-3, and TACI
US7879328B2 (en) 2000-06-16 2011-02-01 Human Genome Sciences, Inc. Antibodies that immunospecifically bind to B lymphocyte stimulator
WO2002002641A1 (en) 2000-06-16 2002-01-10 Human Genome Sciences, Inc. Antibodies that immunospecifically bind to blys
WO2002016411A2 (en) 2000-08-18 2002-02-28 Human Genome Sciences, Inc. Binding polypeptides and methods based thereon
UA83458C2 (uk) * 2000-09-18 2008-07-25 Байоджен Айдек Ма Інк. Виділений поліпептид baff-r (рецептор фактора активації в-клітин сімейства tnf)
DE10049010A1 (de) * 2000-10-04 2002-04-18 Boehringer Ingelheim Int Transferrin-Polykation/DNS-Komplexe für die systemische Therapie von Tumorerkrankungen mit zytotoxischen Proteinen
CN1612750B (zh) 2001-05-24 2012-10-31 津莫吉尼蒂克斯公司 Taci-免疫球蛋白融合蛋白质
CA2453995A1 (en) * 2001-08-03 2003-02-20 Genentech, Inc. Tacis and br3 polypeptides and uses thereof
AU2003221256A1 (en) * 2002-02-21 2003-09-09 Biogen Idec Ma Inc. Use of bcma as an immunoregulatory agent
WO2004011611A2 (en) * 2002-07-25 2004-02-05 Genentech, Inc. Taci antibodies and uses thereof
EP1608730B1 (en) 2003-03-28 2013-11-06 Biogen Idec MA Inc. Truncated baff receptors
ES2538469T3 (es) * 2003-06-05 2015-06-22 Genentech, Inc. Terapia de combinación para trastornos de células B
US20050163775A1 (en) * 2003-06-05 2005-07-28 Genentech, Inc. Combination therapy for B cell disorders
AU2004285455A1 (en) 2003-10-20 2005-05-12 Biogen Idec Ma Inc. Therapeutic regimens for BAFF antagonists
US20070249530A1 (en) * 2004-01-29 2007-10-25 Genentech, Inc. Bcma Polypeptides and Uses Thereof
WO2006052493A1 (en) * 2004-11-04 2006-05-18 Genentech, Inc. Polypeptides that bind baff and/or april
EP1836224A1 (en) * 2004-12-23 2007-09-26 Laboratoires Serono S.A. Bcma polypeptides and uses thereof
AU2006209237B2 (en) * 2005-01-28 2010-06-24 Biogen Ma Inc. Use of BAFF to treat Th2-mediated conditions
WO2007019573A2 (en) 2005-08-09 2007-02-15 Zymogenetics, Inc. Methods for the treatment and prevention of abnormal cell proliferation using taci-fusion molecules
AR059945A1 (es) 2005-08-09 2008-05-14 Zymogenetics Inc Metodos para tratar afecciones malignas de celulas b que utilizan una molecula de fusion taci-ig
US9168286B2 (en) 2005-10-13 2015-10-27 Human Genome Sciences, Inc. Methods and compositions for use in treatment of patients with autoantibody positive disease
EA015860B1 (ru) * 2005-10-13 2011-12-30 Хьюман Дженом Сайенсиз, Инк. Способы лечения аутоиммунных заболеваний при использовании антагониста нейтрокина-альфа
MY149159A (en) 2005-11-15 2013-07-31 Hoffmann La Roche Method for treating joint damage
EP1952150B1 (en) 2005-11-23 2016-12-14 Genentech, Inc. Methods and compositions related to b cell assays
US8211649B2 (en) 2006-03-31 2012-07-03 Human Genome Sciences, Inc. Methods of diagnosing and prognosing hodgkin's lymphoma
AR060935A1 (es) 2006-05-15 2008-07-23 Ares Trading Sa Metodos para tratar enfermedades autoinmunes utilizando una molecula de fusion taci- ig
GEP20146129B (en) 2008-07-17 2014-08-11 Novartis Ag Compositions and methods of therapeutic antibodies usage
WO2010075249A2 (en) 2008-12-22 2010-07-01 Genentech, Inc. A method for treating rheumatoid arthritis with b-cell antagonists
EP2396035A4 (en) * 2009-02-12 2012-09-12 Human Genome Sciences Inc USE OF ANTAGONISTS OF PROTEIN STIMULATING LYMPHOCYTES B TO PROMOTE GRAFT TOLERANCE
PL2406284T3 (pl) 2009-03-10 2017-09-29 Biogen Ma Inc. Przeciwciała anty-bcma
JP5996429B2 (ja) 2009-09-03 2016-09-21 ジェネンテック， インコーポレイテッド 関節リウマチの治療、診断及びモニターするための方法
CN101781680B (zh) * 2009-10-19 2012-05-09 南通大学附属医院 测定对人baff-r基因启动子活性影响因素的方法
CN101781679B (zh) * 2009-10-19 2012-05-23 南通大学附属医院 人baff-r基因启动子活性的测定方法
WO2011108008A2 (en) * 2010-03-04 2011-09-09 Transgene Biotek Ltd. Antibody for targeted induction of apoptosis, cdc and adcc mediated killing of cancer cells, tbl-cln1
MX353143B (es) 2011-02-28 2017-12-20 Genentech Inc Marcadores biologicos y metodos para pronosticar respuesta a antagonistas de celulas b.
UA112434C2 (uk) 2011-05-27 2016-09-12 Ґлаксо Ґруп Лімітед Антигензв'язувальний білок, який специфічно зв'язується з всма
DK3415531T3 (da) * 2011-05-27 2023-09-18 Glaxo Group Ltd Bcma (cd269/tnfrsf17)-bindende proteiner
TWI679212B (zh) 2011-11-15 2019-12-11 美商安進股份有限公司 針對ｂｃｍａ之e3以及ｃｄ３的結合分子
AU2013215332A1 (en) 2012-01-31 2014-09-04 Genentech, Inc. Anti-Ig-E M1' antibodies and methods using same
WO2015100246A1 (en) 2013-12-24 2015-07-02 Ossianix, Inc. Baff selective binding compounds and related methods
EP3102681B1 (en) 2014-02-07 2023-10-04 McMaster University Trifunctional t cell-antigen coupler and methods and uses thereof
ES2939760T3 (es) 2014-03-15 2023-04-26 Novartis Ag Tratamiento de cáncer utilizando un receptor quimérico para antígenos
EP3193915A1 (en) 2014-07-21 2017-07-26 Novartis AG Combinations of low, immune enhancing. doses of mtor inhibitors and cars
CN106687483B (zh) 2014-07-21 2020-12-04 诺华股份有限公司 使用人源化抗-bcma嵌合抗原受体治疗癌症
KR20230149327A (ko) 2014-09-17 2023-10-26 노파르티스 아게 입양 면역요법을 위한 키메라 수용체에 의한 세포독성 세포의 표적화
NZ732568A (en) 2014-12-05 2023-03-31 Memorial Sloan Kettering Cancer Center Antibodies targeting b-cell maturation antigen and methods of use
BR112017011909A2 (pt) 2014-12-05 2018-02-27 Eureka Therapeutics Inc ?antígeno de maturação de célula b alvo de receptores de antígeno quimérico e usos do mesmo?
US11161907B2 (en) 2015-02-02 2021-11-02 Novartis Ag Car-expressing cells against multiple tumor antigens and uses thereof
CN114773476A (zh) 2015-04-13 2022-07-22 辉瑞公司 治疗性抗体和它们的用途
CN107980046B (zh) 2015-04-13 2021-12-24 辉瑞公司 靶向b细胞成熟抗原的嵌合抗原受体
EP3286211A1 (en) 2015-04-23 2018-02-28 Novartis AG Treatment of cancer using chimeric antigen receptor and protein kinase a blocker
EP3331913A1 (en) 2015-08-07 2018-06-13 Novartis AG Treatment of cancer using chimeric cd3 receptor proteins
EP3380620A1 (en) 2015-11-23 2018-10-03 Novartis AG Optimized lentiviral transfer vectors and uses thereof
AU2016382512A1 (en) 2015-12-30 2018-07-12 Novartis Ag Immune effector cell therapies with enhanced efficacy
WO2017143069A1 (en) 2016-02-17 2017-08-24 Seattle Genetics, Inc. Bcma antibodies and use of same to treat cancer and immunological disorders
US11549099B2 (en) 2016-03-23 2023-01-10 Novartis Ag Cell secreted minibodies and uses thereof
WO2017214170A2 (en) * 2016-06-06 2017-12-14 City Of Hope Baff-r antibodies and uses thereof
KR20190053835A (ko) 2016-06-21 2019-05-20 테네오바이오, 인코포레이티드 Cd3 결합 항체
KR20230035706A (ko) 2016-09-14 2023-03-14 테네오원, 인코포레이티드 Cd3 결합 항체
WO2018111340A1 (en) 2016-12-16 2018-06-21 Novartis Ag Methods for determining potency and proliferative function of chimeric antigen receptor (car)-t cells
KR20230052309A (ko) 2016-12-21 2023-04-19 테네오바이오, 인코포레이티드 항-bcma 중쇄-단독 항체
WO2018140725A1 (en) 2017-01-26 2018-08-02 Novartis Ag Cd28 compositions and methods for chimeric antigen receptor therapy
EP3577134A1 (en) 2017-01-31 2019-12-11 Novartis AG Treatment of cancer using chimeric t cell receptor proteins having multiple specificities
EP3589647A1 (en) 2017-02-28 2020-01-08 Novartis AG Shp inhibitor compositions and uses for chimeric antigen receptor therapy
WO2018201051A1 (en) 2017-04-28 2018-11-01 Novartis Ag Bcma-targeting agent, and combination therapy with a gamma secretase inhibitor
US20200055948A1 (en) 2017-04-28 2020-02-20 Novartis Ag Cells expressing a bcma-targeting chimeric antigen receptor, and combination therapy with a gamma secretase inhibitor
US11166985B2 (en) 2017-05-12 2021-11-09 Crispr Therapeutics Ag Materials and methods for engineering cells and uses thereof in immuno-oncology
KR20200005596A (ko) 2017-05-12 2020-01-15 크리스퍼 테라퓨틱스 아게 세포를 엔지니어링하기 위한 물질 및 방법, 및 면역-종양학에서의 그의 용도
WO2018229715A1 (en) 2017-06-16 2018-12-20 Novartis Ag Compositions comprising anti-cd32b antibodies and methods of use thereof
SG11201912774RA (en) 2017-06-20 2020-01-30 Teneobio Inc Anti-bcma heavy chain-only antibodies
JP7402521B2 (ja) 2017-07-11 2023-12-21 コンパス セラピューティクス リミテッド ライアビリティ カンパニー ヒトｃｄ１３７に結合するアゴニスト性抗体およびその使用
WO2019035938A1 (en) 2017-08-16 2019-02-21 Elstar Therapeutics, Inc. MULTISPECIFIC MOLECULES BINDING TO BCMA AND USES THEREOF
CA3078637A1 (en) 2017-10-12 2019-04-18 Mcmaster University T cell-antigen coupler with y182t mutation and methods and uses thereof
WO2019079569A1 (en) 2017-10-18 2019-04-25 Novartis Ag COMPOSITIONS AND METHODS FOR SELECTIVE DEGRADATION OF A PROTEIN
WO2019081983A1 (en) 2017-10-25 2019-05-02 Novartis Ag CD32B TARGETING ANTIBODIES AND METHODS OF USE
WO2019089753A2 (en) 2017-10-31 2019-05-09 Compass Therapeutics Llc Cd137 antibodies and pd-1 antagonists and uses thereof
US20210179709A1 (en) 2017-10-31 2021-06-17 Novartis Ag Anti-car compositions and methods
MA49911A (fr) 2017-11-01 2020-06-24 Juno Therapeutics Inc Anticorps et récepteurs antigéniques chimériques spécifiques de l'antigene de maturation des lymphocytes b
SG11202003866QA (en) 2017-11-01 2020-05-28 Juno Therapeutics Inc Chimeric antigen receptors specific for b-cell maturation antigen (bcma)
CA3088095A1 (en) 2017-11-15 2019-05-23 Novartis Ag Bcma-targeting chimeric antigen receptor, cd19-targeting chimeric antigen receptor, and combination therapies
EP3713961A2 (en) 2017-11-20 2020-09-30 Compass Therapeutics LLC Cd137 antibodies and tumor antigen-targeting antibodies and uses thereof
JP2021509009A (ja) 2017-11-30 2021-03-18 ノバルティス アーゲー Ｂｃｍａターゲティングキメラ抗原受容体及びその使用
CN112218651A (zh) 2018-01-08 2021-01-12 诺华公司 用于与嵌合抗原受体疗法组合的免疫增强rna
WO2019152660A1 (en) 2018-01-31 2019-08-08 Novartis Ag Combination therapy using a chimeric antigen receptor
WO2019160956A1 (en) 2018-02-13 2019-08-22 Novartis Ag Chimeric antigen receptor therapy in combination with il-15r and il15
WO2019210153A1 (en) 2018-04-27 2019-10-31 Novartis Ag Car t cell therapies with enhanced efficacy
WO2019213282A1 (en) 2018-05-01 2019-11-07 Novartis Ag Biomarkers for evaluating car-t cells to predict clinical outcome
EP3790629A1 (en) 2018-05-11 2021-03-17 CRISPR Therapeutics AG Methods and compositions for treating cancer
WO2019227003A1 (en) 2018-05-25 2019-11-28 Novartis Ag Combination therapy with chimeric antigen receptor (car) therapies
CR20200571A (es) 2018-06-01 2021-01-18 Novartis Ag Moléculas de únion contra bcma y usos de las mismas
WO2019237035A1 (en) 2018-06-08 2019-12-12 Intellia Therapeutics, Inc. Compositions and methods for immunooncology
BR112020025048A2 (pt) 2018-06-13 2021-04-06 Novartis Ag Receptores de antígeno quimérico de bcma e usos dos mesmos
AU2019297451A1 (en) 2018-07-03 2021-01-28 Marengo Therapeutics, Inc. Anti-TCR antibody molecules and uses thereof
AR116109A1 (es) 2018-07-10 2021-03-31 Novartis Ag Derivados de 3-(5-amino-1-oxoisoindolin-2-il)piperidina-2,6-diona y usos de los mismos
US11110123B2 (en) 2018-07-17 2021-09-07 Triumvira Immunologics Usa, Inc. T cell-antigen coupler with various construct optimizations
EP3823664A1 (en) 2018-07-19 2021-05-26 Regeneron Pharmaceuticals, Inc. Bispecific anti-bcma x anti-cd3 antibodies and uses thereof
EP3844265A2 (en) 2018-08-31 2021-07-07 Novartis AG Methods of making chimeric antigen receptor-expressing cells
SG11202101825QA (en) 2018-08-31 2021-03-30 Novartis Ag Methods of making chimeric antigen receptor-expressing cells
WO2020128972A1 (en) 2018-12-20 2020-06-25 Novartis Ag Dosing regimen and pharmaceutical combination comprising 3-(1-oxoisoindolin-2-yl)piperidine-2,6-dione derivatives
CA3124935A1 (en) 2019-02-15 2020-08-20 Novartis Ag 3-(1-oxo-5-(piperidin-4-yl)isoindolin-2-yl)piperidine-2,6-dione derivatives and uses thereof
WO2020165834A1 (en) 2019-02-15 2020-08-20 Novartis Ag Substituted 3-(1-oxoisoindolin-2-yl)piperidine-2,6-dione derivatives and uses thereof
US20220152150A1 (en) 2019-02-25 2022-05-19 Novartis Ag Mesoporous silica particles compositions for viral delivery
WO2020191316A1 (en) 2019-03-21 2020-09-24 Novartis Ag Car-t cell therapies with enhanced efficacy
US20220168389A1 (en) 2019-04-12 2022-06-02 Novartis Ag Methods of making chimeric antigen receptor-expressing cells
US20220251152A1 (en) 2019-04-24 2022-08-11 Novartis Ag Compositions and methods for selective protein degradation
MX2021013359A (es) 2019-04-30 2022-01-31 Crispr Therapeutics Ag Terapia de celulas alogénicas de neoplasias malignas de células b usando células t modificadas genéticamente dirigidas a cd19.
UY38748A (es) 2019-06-14 2021-01-29 Teneobio Inc Anticuerpos multiespecíficos de cadena pesada que se unen a cd22 y cd3
BR112021026832A2 (pt) 2019-07-02 2022-05-10 Hutchinson Fred Cancer Res Vetores ad35 recombinantes e aprimoramentos da terapia gênica relacionada
KR20220105664A (ko) 2019-11-26 2022-07-27 노파르티스 아게 Bcma 및 cd19에 결합하는 키메라 항원 수용체 및 이의 용도
US20230056470A1 (en) 2019-12-20 2023-02-23 Novartis Ag Uses of anti-tgf-beta antibodies and checkpoint inhibitors for the treatment of proliferative diseases
CN115175695A (zh) 2020-02-27 2022-10-11 诺华股份有限公司 制备表达嵌合抗原受体的细胞的方法
MX2022010685A (es) 2020-02-27 2022-09-23 Novartis Ag Metodos de produccion de celulas que expresan receptores de antigeno quimericos.
EP4186564A1 (en) 2020-04-29 2023-05-31 Teneoone, Inc. Multispecific heavy chain antibodies with modified heavy chain constant regions
CA3185455A1 (en) 2020-06-11 2021-12-16 Novartis Ag Zbtb32 inhibitors and uses thereof
JP2023531676A (ja) 2020-06-23 2023-07-25 ノバルティス アーゲー ３－（１－オキソイソインドリン－２－イル）ピぺリジン－２，６－ジオン誘導体を含む投与レジメン
CN116134027A (zh) 2020-08-03 2023-05-16 诺华股份有限公司 杂芳基取代的3-(1-氧代异吲哚啉-2-基)哌啶-2,6-二酮衍生物及其用途
KR20230058427A (ko) 2020-08-21 2023-05-03 노파르티스 아게 Car 발현 세포의 생체내 생성을 위한 조성물 및 방법
TW202304979A (zh) 2021-04-07 2023-02-01 瑞士商諾華公司 抗ＴＧＦβ抗體及其他治療劑用於治療增殖性疾病之用途
AU2022255506A1 (en) 2021-04-08 2023-11-09 Marengo Therapeutics, Inc. Multifunctional molecules binding to tcr and uses thereof
WO2022229853A1 (en) 2021-04-27 2022-11-03 Novartis Ag Viral vector production system
US11453723B1 (en) 2021-06-25 2022-09-27 Mcmaster University BCMA T cell-antigen couplers and uses thereof
AU2022330406A1 (en) 2021-08-20 2024-03-07 Novartis Ag Methods of making chimeric antigen receptor–expressing cells
WO2023214325A1 (en) 2022-05-05 2023-11-09 Novartis Ag Pyrazolopyrimidine derivatives and uses thereof as tet2 inhibitors
WO2024089639A1 (en) 2022-10-26 2024-05-02 Novartis Ag Lentiviral formulations

Citations (1)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
WO2000040716A2 (en) * 1999-01-07 2000-07-13 Zymogenetics, Inc. Soluble receptor br43x2 and methods of using them for therapy

Family Cites Families (41)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US4816567A (en) 1983-04-08 1989-03-28 Genentech, Inc. Recombinant immunoglobin preparations
US4683195A (en) 1986-01-30 1987-07-28 Cetus Corporation Process for amplifying, detecting, and/or-cloning nucleic acid sequences
DK0897390T3 (da) 1996-03-14 2004-03-08 Human Genome Sciences Inc Human tumornekrosefaktor-delta og -epsilon
US6541224B2 (en) 1996-03-14 2003-04-01 Human Genome Sciences, Inc. Tumor necrosis factor delta polypeptides
EP0939804B2 (en) 1996-10-25 2011-06-15 Human Genome Sciences, Inc. NEUTROKINE alpha
AU5705898A (en) 1996-12-17 1998-07-15 Schering Corporation Mammalian cell surface antigens; related reagents
US5969102A (en) 1997-03-03 1999-10-19 St. Jude Children's Research Hospital Lymphocyte surface receptor that binds CAML, nucleic acids encoding the same and methods of use thereof
CA2232743A1 (en) 1997-04-02 1998-10-02 Smithkline Beecham Corporation A tnf homologue, tl5
EP0975754B2 (en) 1997-04-16 2016-01-06 Amgen Inc., Osteoprotegerin binding proteins and their receptors
JP2002517977A (ja) 1997-06-06 2002-06-18 リジェネロン ファーマシューティカルズ，インコーポレイテッド Ｔｎｆリガンドファミリーのｎｔｎ−２メンバー
AU743490B2 (en) 1997-06-06 2002-01-24 Regeneron Pharmaceuticals, Inc. NTN-2 member of TNF ligand family
AU9376498A (en) 1997-09-05 1999-03-22 University Of Washington Tumor necrosis factor family receptors and ligands, encoding nucleic acids and related binding agents
AU738688B2 (en) 1997-09-12 2001-09-27 Apoxis Sa Cysteine rich receptors-train
AU9315298A (en) 1997-09-12 1999-03-29 Apotech S.A. Kay - a novel immune system protein
SK3542000A3 (en) * 1997-09-12 2000-08-14 Apotech R & D Sa Nucleic acid coding ligand april, a vector, a host cell, method for preparing ligand april, a polypeptide of ligand april, a pharmaceutical composition and an antibody, and use thereof
WO1999033980A2 (en) 1997-12-30 1999-07-08 Chiron Corporation Members of tnf and tnfr families
US6297367B1 (en) 1997-12-30 2001-10-02 Chiron Corporation Polynucleotide encoding TNFL1
DE69921718T2 (de) * 1998-04-01 2005-12-22 Solvay Solexis, Inc., Wilmington Verträgliche Mischungen aus Polyvinylidenfluorid und aromatischem Polyimid
AU1467000A (en) 1998-11-04 2000-05-22 Government Of The United States Of America, As Represented By The Secretary Of The Department Of Health And Human Services, The A novel tumor necrosis factor family member, drl, and related compositions and methods
GB9828628D0 (en) 1998-12-23 1999-02-17 Glaxo Group Ltd Novel ligand
US7833529B1 (en) * 1999-01-07 2010-11-16 Zymogenetics, Inc. Methods for inhibiting B lymphocyte proliferation with soluble ztnf4 receptor
US20060067933A1 (en) * 1999-01-07 2006-03-30 Gross Jane A Soluble receptor BR43x2 and methods of using
DE60004635T2 (de) * 1999-01-25 2004-06-09 Biogen, Inc., Cambridge Baff, dessen inhibitoren und dessen verwendung zur modulierung der b-zell-antwort
US6475986B1 (en) 1999-02-02 2002-11-05 Research Development Foundation Uses of THANK, a TNF homologue that activates apoptosis
EP1157126A4 (en) 1999-02-24 2005-03-02 Gen Hospital Corp PROCESS FOR CLONING INTERMEDIATE PRODUCTS FOR SIGNAL TRANSDUCTION
AU3633000A (en) 1999-03-26 2000-10-16 Human Genome Sciences, Inc. Neutrokine-alpha binding proteins and methods based thereon
US6475987B1 (en) 1999-05-06 2002-11-05 National Jewish Medical And Research Center Tall-1 receptor homologues
BRPI0013391B8 (pt) * 1999-08-17 2021-05-25 Apotech R&D S A uso de polipeptídeos bcma na preparação de uma composição farmacêutica para tratar uma doença autoimune ou um distúrbio linfoproliferativo de célula b
UA74798C2 (uk) 1999-10-06 2006-02-15 Байоджен Айдек Ма Інк. Спосіб лікування раку у ссавця за допомогою поліпептиду, що протидіє взаємодії april з його рецепторами
JP2003521931A (ja) 2000-02-11 2003-07-22 バイオジェン インコーポレイテッド Ｔｎｆファミリーの異種ポリペプチド
EP1666052B1 (en) † 2000-02-16 2011-06-08 Genentech, Inc. Anti-APRIL monoclonal antibody and its use for the treatment of an immune related disease or cancer
US20040013674A1 (en) 2001-04-27 2004-01-22 Christine Ambrose Taci as an anti-tumor agent
US20020086018A1 (en) 2000-05-12 2002-07-04 Theill Lars Eyde Methods and compositions of matter concerning APRIL/G70, BCMA, BLYS/AGP-3, and TACI
WO2002002641A1 (en) 2000-06-16 2002-01-10 Human Genome Sciences, Inc. Antibodies that immunospecifically bind to blys
EP1309718A4 (en) 2000-08-15 2004-08-25 Human Genome Sciences Inc NEUTROKINE-ALPHA AND NEUTROKINE-ALPHA SPLICE VARIANT
UA83458C2 (uk) 2000-09-18 2008-07-25 Байоджен Айдек Ма Інк. Виділений поліпептид baff-r (рецептор фактора активації в-клітин сімейства tnf)
WO2003055979A2 (en) 2001-11-16 2003-07-10 Human Genome Sciences, Inc. ANTIBODIES THAT IMMUNOSPECIFICALLY BIND TO BLyS
AU2003221256A1 (en) 2002-02-21 2003-09-09 Biogen Idec Ma Inc. Use of bcma as an immunoregulatory agent
US7083735B2 (en) 2003-09-03 2006-08-01 Laing David A High debris content strainer
DK3415531T3 (da) 2011-05-27 2023-09-18 Glaxo Group Ltd Bcma (cd269/tnfrsf17)-bindende proteiner
FR3005792B1 (fr) 2013-05-16 2017-12-29 Parknplug Procede de gestion dynamique et previsionnel du rechargement electrique de batteries

Patent Citations (1)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
WO2000040716A2 (en) * 1999-01-07 2000-07-13 Zymogenetics, Inc. Soluble receptor br43x2 and methods of using them for therapy

Non-Patent Citations (1)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Title
MADRY C et al., "The characterization of murine BCMA gene defines it as a new member og the tumor necrosis facto receptor superfamily", International Immunology, 1998, vol. 10, nr 11, s.1693-1702 ISSN 0953-8178, Dated: 01.01.0001 *

Also Published As

Publication number Publication date
DE60034579T3 (de) 2015-11-12
EP1210425B1 (en) 2007-04-25
HU230583B1 (hu) 2017-02-28
EP1806143A3 (en) 2007-07-18
EE200200071A (et) 2003-04-15
EA200200261A1 (ru) 2002-08-29
IS6273A (is) 2002-02-15
NO20020789D0 (no) 2002-02-18
EP1210425B2 (en) 2015-06-17
AU6911200A (en) 2001-03-13
PL207501B1 (pl) 2010-12-31
WO2001012812A2 (en) 2001-02-22
JP2014037434A (ja) 2014-02-27
SK500172015A3 (no) 2002-07-02
US20180273605A1 (en) 2018-09-27
US20020172674A1 (en) 2002-11-21
EA004635B1 (ru) 2004-06-24
WO2001012812A3 (en) 2001-09-07
EP1806143B1 (en) 2016-06-15
DE60034579T2 (de) 2008-01-31
GEP20053685B (en) 2005-12-12
EE05673B1 (et) 2013-08-15
CZ300364B6 (cs) 2009-04-29
NO20020789L (no) 2002-04-08
SK288287B6 (sk) 2015-07-01
PL211786B1 (pl) 2012-06-29
HU1000128D0 (en) 2010-05-28
HK1043608A1 (en) 2002-09-20
SK288603B6 (sk) 2018-10-01
US20200095305A1 (en) 2020-03-26
JP4787439B2 (ja) 2011-10-05
KR100897082B1 (ko) 2009-05-14
US20150139992A1 (en) 2015-05-21
DK1210425T4 (en) 2015-08-10
CA2383154C (en) 2013-04-30
IL230961A0 (en) 2014-03-31
US10494416B2 (en) 2019-12-03
JP2003507364A (ja) 2003-02-25
CA2383154A1 (en) 2001-02-22
RS51157B (sr) 2010-10-31
CN100447244C (zh) 2008-12-31
KR20020084842A (ko) 2002-11-11
US7691804B2 (en) 2010-04-06
US20100040627A1 (en) 2010-02-18
NO20111232A1 (no) 2011-09-12
ATE360693T1 (de) 2007-05-15
PL354661A1 (en) 2004-02-09
AU780240B2 (en) 2005-03-10
HU227947B1 (en) 2012-06-28
JP2011063600A (ja) 2011-03-31
UA75049C2 (uk) 2006-03-15
EP1806143A2 (en) 2007-07-11
EP1210425A2 (en) 2002-06-05
DK1210425T3 (da) 2007-09-17
CN1379815A (zh) 2002-11-13
EP2314694A3 (en) 2013-12-11
MXPA02001665A (es) 2003-07-14
US20120214687A1 (en) 2012-08-23
BR0013391A (pt) 2002-07-09
CZ2002579A3 (cs) 2002-05-15
EP2314694A2 (en) 2011-04-27
JP2011116790A (ja) 2011-06-16
IL148089A (en) 2015-03-31
KR20090016772A (ko) 2009-02-17
JP5904985B2 (ja) 2016-04-20
NZ517782A (en) 2004-01-30
US8828669B2 (en) 2014-09-09
YU10602A (sh) 2005-06-10
IL230961A (en) 2016-06-30
BRPI0013391B8 (pt) 2021-05-25
IL148089A0 (en) 2002-09-12
US9650430B2 (en) 2017-05-16
US20020165156A1 (en) 2002-11-07
TR200201063T2 (tr) 2002-10-21
US7083785B2 (en) 2006-08-01
DE60034579D1 (de) 2007-06-06
HUP0203084A2 (en) 2002-12-28
HU227008B1 (en) 2010-04-28
HK1043608B (zh) 2007-12-07
SK2292002A3 (en) 2002-07-02
JP5379107B2 (ja) 2013-12-25
NO331410B1 (no) 2011-12-19
BG106519A (bg) 2003-04-30
IS2955B (is) 2016-12-15
BRPI0013391B1 (pt) 2018-09-11

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US10494416B2 (en) Methods of modulating immune responses using BCMA polypeptide
US9217035B2 (en) Regulatory T cell mediator proteins and uses thereof
NO331683B1 (no) Anvendelse av et spesifikt polypeptid eller antistoff mot dette for fremstilling av et medikament til behandling av tumorceller som uttrykker APRIL.
US20110195048A1 (en) Regulation of lymphocytes and uses therefor
JP2007523895A (ja) 過剰な免疫グロブリン産生の治療としてのＢｒｉｇｈｔ機能の阻害方法
Fisher Experimental therapies in primary Sjögren’s syndrome
ZA200201201B (en) BAFF receptor (BCMA), an immunoregulatory agent.

Legal Events

Date Code Title Description
CHAD Change of the owner's name or address (par. 44 patent law, par. patentforskriften)

Owner name: TOPOTARGET SWITZERLAND SA, US

MK1K Patent expired