NO339032B1 - Toveis tidevanns hydroelektrisk turbin - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører generelt turbiner eller kraftanlegg som produserer elektrisk strøm under utnyttelse av en fluidstrøm, enten luft eller vann, og vedrører mer særskilt slike innretninger hvor fluidstrømmen medfører en rotasjon av en rotor av propelltypen eller skovletypen, hvilken rotasjon overføres til generatorer for produksjon av den elektriske strømmen. Særlig vedrører oppfinnelsen en turbin som produserer elektrisitet som angitt i ingressen av krav 1. En slik turbin er eksempelvis kjent fra hvilket som helst av publikasjonene US 2003/0193198 eller WO 2006/029496. Enda mer særskilt vedrører oppfinnelsen slike innretninger hvor rotoren er en rotor med åpent senter og som kan rotere i begge retninger som respons på den vannstrømretningen turbinen møter når tidevannet stiger og synker.

Produksjon av elektrisk strøm ved hjelp av hydroelektriske eller vinddrevne turbiner er kjent. Fluidstrømmen bevirker en rotasjon av en propelltyperotor eller skovler. Når det gjelder vinddrevne turbiner, så er disse innretningene plassert i områder hvor man har stabile luftstrømmer, og innretningene blir typisk dreiet slik at de orienteres i en optimal retning for utnyttelse av vindenergien. Når det dreier seg om hydroelektriske turbiner, så er innretningene vanligvis plassert i raske vannstrømmer, typisk som en del av en demning. Slike vannstrømbetingelser er kjent som høytrykksbetingelser.

Mens de fleste turbiner er bygget med en sentral roterende aksel, som holdes på plass i oljesmurte lagre og hvor skovlene eller løperne er montert, har man funnet at turbinutførelser med åpent senter kan ha fordeler som man ikke finner hos turbiner med sentralt plasserte akslinger. Turbiner med rotorer med åpent senter, hvor skovlene er montert mellom indre og ytre ringer eller ringkanter og hvor energien overføres via den ytre kanten, kan på gunstig måte brukes under lavtrykksforhold, dvs. i forbindelse med langsommere strømmer. Det er flere grunner til dette, blant annet at elimineringen av den sentrale akselen og de sentralt plasserte skovldelene vil redusere motstanden, og det faktum at det kan lages rotorer med stor diameter fordi vekten vil være redusert, slik at man derved kan øke det overflatearealet som har kontakt med lavtrykkstrømmen. En annen fordel med turbiner med åpent senter i hydroelektriske anlegg er at fisk kan gå gjennom fordi vannstrømmen gjennom den sentrale delen av turbinen ikke hindres av skovler. Eksempler på slike turbiner med åpent senter er beskrevet i US patent 5 592 816, utstedt på nytt som RE38,336, US patenter 6 648 589, 6 729 840, og i US patentsøknad US 2005/0031442.

Fordi fluidstrømmen i disse turbinene er ensrettet, vil også den kraften som virker på skovlene og rotoren være ensrettet. Frem til i dag har det derfor vært nødvendig å ha friksjonsreduserende tiltak på rotorens nedstrømsside eller nedvindsside der hvor den ytre kanten holdes i huset, fordi strømningen vil utøve et trykk i bare én retning. I turbiner med åpent senter er det den bakre kanten på den ytre ringkanten som må avstøttes i huset, mens den ytre kantens fremre kant ikke vil være utsatt for et nedstrøms eller nedvinds trykk.

Eksempler på turbiner som arbeider med fluidstrøm i begge retninger er beskrevet i US patenter 4 421 990, 6 168 373 og 6 406 251, og i britisk patent UK 2 408 294 samt WO 03/025385.

Det er en hensikt med oppfinnelsen å tilveiebringe en hydroelektrisk turbin eller kraftanlegg som kan arbeide med vannstrøm i begge retninger uten at det er nødvendig med en fysisk omstilling av turbinen, dvs. under forhold hvor man har en strøm i én retning i en viss tidsperiode og en motsatt rettet strøm i en annen tidsperiode. Nok en hensikt er å tilveiebringe en slik turbin som kan produsere elektrisk strøm under tidevannsforhold hvor strømmen flyter begge veier. Det er også en hensikt å tilveiebringe en slik turbin hvor rotoren kan forskyves i aksialretningen, og særlig ettersom de vannsmurte aksiallagrene slites, slik at man derved i stor utstrekning kan forlenge turbinens driftssyklus før lagrene må byttes. Nok en hensikt er å tilveiebringe en slik turbin hvor den aksiale forskyvningen av rotoren i huset muliggjør at rester (avfall) som innfanges mellom rotoren og huset, kan sveipes vekk. Nok en hensikt er å tilveiebringe en slik turbin hvor den aksiale forskyvningen av rotoren i huset medfører at det bare er behov for en mindre kraft for å påbegynne rotasjonen.

Oppfinnelsen er en innretning for tilveiebringelse av elektrisitet fra en turbin som drives av tidevannstrømmer eller av andre retningsvekslende vannstrømmer, idet vannstrømmene innbefatter en strøm i en første retning i en første tidsperiode, så som ved stigende tidevann, etterfulgt av en strøm i den motsatte retningen i en etterfølgende tidsperiode, så som ved synkende tidevann, hvilken syklus fortsetter. Slike vannstrømmer representerer typisk lavtrykkstilstander, idet strømmen eller vannbevegelsen ikke er rask eller konsentrert.

Metodologien innbefatter plassering av en hydroelektrisk turbin eller kraftanlegg med åpent senter i tidevannstrømmen, slik at toveis tidevannstrømmen vil drive turbinen og derved produsere elektrisk strøm når vannet strømmer i en av retningene, uten at det er nødvendig å reversere turbinens orientering. Turbinen har en rotor eller en rotasjonsanordning med i det minste ett sett av roterende skovler eller lignende strukturer av propelltypen eller skolvtypen, montert i et stasjonært hus. Skovlene er fortrinnsvis anordnet mellom en indre ringkant og en ytre ringkant, slik at det derved vil foreligge et relativt stort og åpent senter. Vannstrømmen vil rotere rotoren, og denne energien overføres til én eller flere generatorer for tilveiebringelse av elektrisk strøm, eller rotoren og huset i seg selv kan være utformet som en generator, idet eksempelvis magneter kan være plassert langs omkretsen av den ytre kanten mens spoler er plassert langs omkretsen til huset som omgir den ytre kanten.

For å kunne utnytte vannstrømmene i motsatte retninger, er det nødvendig å anordne lagre eller antifriksjonsmidler for på den måten å redusere kontakten og friksjonen mellom den ytre kanten og de ringformede holdeflensene på huset i både innstrømnings- og utstrømningsretningen. I en foretrukket utførelse er det brukt dreielegemer og fortrinnsvis smurte marine lagerplater, for på den måten å minimere rotasjonsfriksjonen mellom kantene på den ytre kanten og holdeflensene i huset. I en særlig foretrukket utførelse har lagerplatene og/eller bærelagre (eng: journals) som begrenser bevegelsen i aksialretningene, øket tykkelse, slik at derved innretningen forblir driftsdyktig over en lengre tidsperiode mens disse lagrene/legemene slites. Rotoren kan forskyve seg i aksialretningen som respons på vannstrømmens retning.

På tegningen viser

Fig. 1 et perspektivriss av den hydroelektriske turbinen, sett fra et aksielt perspektiv, Fig. 2 er et riss av den hydroelektriske turbinen, sett perpendikulært på aksialretningen, Fig. 3 er et delsnitt av en foretrukket utførelse og viser lagre og marine lagerplater som danner antifriksjonsmidler, Fig. 4 er en alternativ utførelse til den på fig. 3 viste, hvori antifriksjonsmidlene innbefatter avstøtende magneter, Fig. 5 er en alternativ utførelse av den på fig. 3 viste, hvor antifriksjonsmidlene er i form av drivhjul som overfører rotasjonsenergi til generatorer, Fig. 6 er et delsnitt av den foretrukne utførelsen, hvor lagrene som begrenser bevegelse i aksialretningene har øket tykkelse, og Fig. 7 er et delsnitt som på fig. 6, men viser lagre i nedslitt tilstand og med rotoren forskjøvet i vannstrømmens retning.

Under henvisning til tegningen skal oppfinnelsen nå beskrives mer detaljert i form av et foretrukket utførelseseksempel. Generelt er oppfinnelsen en innretning for produksjon av elektrisk strøm, generelt betegnet som en hydroelektrisk turbin eller et kraftanlegg, hvilken innretning virker i begge vannstrømretninger, særlig og primært i forbindelse med vannstrømmer som skyldes tidevannsbevegelser, dvs. en syklisk bevegelse av vannet mellom flo og fjære.

Som vist generelt på fig. 1 og 2, er en foretrukket utførelse av oppfinnelsen en hydroelektrisk turbin 10 med åpent senter og med et generelt ringformet hus 21. Den viste utførelsen av huset 21 er ikke ment å være begrensende, idet det kan tenkes andre utforminger for huset 21 så lenge dette bare blant annet kan holde den roterende anordningen eller rotoren 31 konsentrisk og samtidig muliggjøre en begrenset aksialforskyvning av rotoren 31, i tillegg til at det muliggjøres en rotasjon av rotoren 31 om rotasjonsaksen i begge retninger, og at det muliggjøres en overføring av rotasjonsenergien til mekanisk drevne generatormidler 42, eller turbinen selv deltar i produksjonen av den elektriske strømmen, eksempelvis ved at det brukes en kombinasjon av magneter 51 og spoler 52. Huset 21 har en første holdeflens 22 og en andre holdeflens 23. Disse er plassert på hver sin side av en innvendig omkretsflate 24 og danner sammen med denne et begrensningsmiddel eller holdemiddel som er dimensjonert til å tillate en begrenset aksialbevegelse av rotoren 31 i de to aksialretningene. Disse flensene 22 og 23 er fordelaktig ringformede og hver av dem har en i hovedsaken plan indre overflate som vender mot rotorens 31 sider. Alternativt behøver ikke holdeflensene 22 og 23 være kontinuerlige elementer.

Den minste avstanden mellom flensene 22 og 23 bestemmes av den ytre kantens 33 aksialdimensjon, idet man tar hensyn til antifriksjonsmidler, så som bærelegemer/ dreielegemer (eng: journal) 71 eller lagrene 72 på rotoren 31 og i huset 21, slik at derved rotorens ytre kant 33 kan opptas i kanalen i huset 21. I utførelsene på fig. 3-5 overstiger den indre avstanden mellom holdeflensene 22 og 23, som bestemmer den maksimale bevegelsen for rotoren 31 i aksialretningen, bare litt dimensjonen til den ringformede ytre kanten 33 i aksialretningen, slik at det muliggjøres en aksial forskyvning av rotoren 31, men bare begrenset. Til forskjell herfra er avstanden mellom flensene 22 og 23 i aksialretningen i utførelsen på fig. 6 og 7 betydelig større enn den minste avstanden som er nødvendig for opptak av den ringformede ytre kanten 23, slik at det derved muliggjøres en større bevegelse av rotoren 31 i aksialretningen.

Den roterende anordningen eller rotoren 31 innbefatter et indre ringformet kantlegeme 32 og et ytre ringformet kantlegeme 33. Mellom den indre kanten 32 og den ytre kanten 33 er det anordnet et antall løpere eller skovl el em enter 34. Skovlene 34 er vinkelstilt eller vridd på i og for seg kjent måte, slik at bevegelsen av fluid i de aksiale tidevannsretningene 99 medfører en rotasjon av rotoren 31. Antall, utforming og materialtype i skovlene 34 kan variere, men fortrinnsvis utformes skovlene 34 slik at de er så lette som mulig uten at man derved i særlig grad gir avkall på den strukturelle integriteten.

Den indre kanten 32 begrenser et relativt stort og åpent senter 35 som vil øke den hydroelektriske turbinens 10 effektivitet under lavtrykksforhold. Dette fordi bæringen av rotoren 31 er fordelt over omkretsen av den ytre kanten 33 istedenfor å være konsentrert gjennom en sentral aksel. Dette muliggjør at huset 21 og rotoren 31 kan utføres med en meget større diameter enn den som er mulig for akselmonterte rotorer, hvorved det muliggjøres en dramatisk økning av skovlenes 34 totale overflateareal, hvilket igjen muliggjør at den hydroelektriske turbinen 10 kan arbeide godt under lavtrykksforhold.

I den foretrukne utførelsen på fig. 3 danner huset 21 og rotoren 31 i kombinasjon en generator for produksjon av elektrisk strøm. Dette kan skje ved at det plasseres et antall magneter 51 på den ytre omkretsen av den ytre kanten 33 og ved at det plasseres et antall spoler 52 på den indre omkretsflaten 24 i huset 21, slik at huset 21 derved blir statoren i en generator. En rotasjon av rotoren 31 medfører at magnetene 51 passerer spolene 52, hvorved det produseres elektrisk strøm på i og for seg kjent måte.

Det er også viktig å ha antifriksjonsmidler for derved å minimere friksjonsmotstanden mellom motoren 31 og huset 21, i tillegg til den smøring som vannet gir. I en foretrukket utførelse oppnås dette ved at det benyttes en kombinasjon av bærelagre/dreielegemer 71 og lagre 72, så som vannsmurte marine lagerplater, som vist på fig. 3. Ved å plassere lagrene på rotorens ytre kant øker opplagringsflaten, og trykket pr. cm<2>på lagrene reduseres slik at det kan brukes vannsmurte lagre.

De bærelagrene/dreielegemene 71 som er vist, er montert ved innstrømnings- og utstrømningskantene til den ytre ringkanten 33, og de marine lagerplatene 72 er montert på den indre omkretsen av huset 21 og holdeflensene 22 og 23, men man kan ha en omvendt plassering. Det skal nevnes at uttrykkene "innstrømming" og "utstrømming" er relative uttrykk, som er avhengig av vannets strømningsretning gjennom turbinen 10, som i seg selv er dobbeltvirkende. De samme forhold gjelder også for uttrykk så som "oppstrøms" og "nedstrøms" eller lignende. Aksiallagrene 71a svarer til aksial- eller trykklagret 72a og sammen påvirker de rotorens 31 bevegelse i aksialretningen. Radiallagre 71b og radiallagre 72b påvirker sammen en bevegelse i radialretningen. Bærelagrene/dreielegemene 71 er av et materiale med relativt lav friksjon, så som rustfritt stål eller lignende, og de marine lagerplatene 72 er likeledes av et materiale med relativt lav friksjon, så som en polymer, eksempelvis teflon, keramikk eller lignende. Disse komponentene, så vel som resten av komponentene i innretningen, må kunne tåle saltvann og andre miljøpåvirkninger, da en bruk av oppfinnelsen typisk vil bety at komponentene utsettes for slike elementer, særlig gitt at en tidevannstrøm typisk innbefatter saltvann eller brakkvann. Bærelagrene/dreielegemene 712J- og de marine lagerplatene 72 vil sammen redusere friksjonen og motstanden i radialretningen og i de to aksialretningene, slik at rotasjonen av rotoren 31 i forhold til huset 21 derved forstyrres i minimal grad.

Ved å tillate en aksial forskyvning av rotoren 31 som respons på tidevannstrømmen i begge retninger, oppnår man at antifriksjonsmidlene på turbinens 10 oppstrømsside ikke har kontakt i aksialretningen og derfor heller ikke vil slites når turbinen er i drift i den perioden hvor tidevannstrømmen går i den nevnte retningen. Når tidevannet snur, vil rotoren 31 forskyves aksialt mot det som tidligere var husets 21 oppstrømsside, slik at derved antifriksjonsmidlene på turbinens 10 nye oppstrømside ikke lenger får kontakt og derfor heller ikke slites. Et slikt arrangement sikrer at det bare er antifriksjonsmidlene på én side av turbinen 10 som vil slites på et bestemt tidspunkt, hvorved man får redusert total slitasje av antifriksj onsmidlene.

I en mer foretrukket utførelse, vist på fig. 6 og 7, har aksiallagrene 82a som begrenser rotorens 31 bevegelse i aksialretningen, i utgangspunktet en større tykkelse, slik at derved den indre avstanden mellom de første og andre holdeflensene 22 og 23 vil være betydelig større enn den minste avstanden som er nødvendig for å holde rotoren 31 i aksialretningen. Dette danner en kort, sylindrisk bane 80 i aksialretningen, hvilket muliggjør at rotoren 31 kan bevege seg aksialt i denne banen 80, på samme måten som et stempel beveger seg i en sylinder. Når tidevannstrømmen 99 har en første retning, vil rotoren 31 forskyve seg i vannstrømmens retning, slik at derved lavfriksjonslagrene 82a på nedstrømssiden vil begrense rotorens 31 forskyvning i denne retningen, sammen med aksiallagrene 81a. Når tidevannstrømmen 99 skifter retning vil rotoren 31 forskyves mot den andre siden, slik at det nå vil være lavfriksjonslagrene 82a på den andre siden, som nå er nedstrømssiden, som vil begrense rotorens 31 forskyvning i den andre retningen. Denne forskyvningen av rotoren 31 i forhold til huset 21 kan oppstå lettere fordi rotoren 31 har et åpent senter, slik at all motstand vil foregå ved den ytre kanten 33 til forskjell i en turbintype hvor rotoren er montert på en sentral aksel, selv om naturligvis en slik aksialforskyvning som kan oppnås i en akselbasert turbin. Over tid vil de overdimensjonerte lagrene 82a slites ned som følge av friksjonens innvirkning. Fig. 7 viser en turbin 10 som har vært brukt i lengre tid og hvor aksiallagrene 82a er nedslitt i betydelig grad. Når tidevannstrømmen 99 går fra venstre til høyre i figuren, vil rotoren 31 forskyves mot høyre. Når tidevannstrømmen 99 snur, vist med stiplet linje, vil rotoren 31 forskyves mot venstre. Fordi huset 21 og aksiallagrene 82a er dimensjonert for å muliggjøre en forskyvningsbevegelse av rotoren 31 i aksialretningene, og fordi aksiallagrene 82a har en øket tykkelse, slik at derved levetiden til lagrene 82 forlenges, blir tiden mellom nødvendig vedlikehold og service, basert på behovet for å erstatte lagrene 82a, forlenget i betydelig grad. Lagrene 82a er derfor beregnet til å kunne virke på en effektiv måte selv etter en betydelig nedsliting i aksialretningen. Særlig foretrekkes det at turbinen 10 kan være i drift selv når lagrene 82a er nedslitt, i aksialretningen, i området 100 %-10 %, mer fortrinnsvis 100 %-30 %, og mest foretrukket 100 %-50 % av den opprinnelige tykkelsen. For å muliggjøre den resiprokerende aksialforskyvningen av rotoren 31, er det fordelaktig å ha utstrakte eller overdimensjonerte radiallagre 82b i forhold til de aksiale delelagrene 81b i aksialretningen. Magnet- og spolekombinasjonen 51, 52 er også utformet for å muliggjøre den aksiale forskyvningen uten særlig produksjonstap. Et annet trekk ved den aksiale forskyvningen av rotoren 31 i forhold til huset 21 er at rest (avfall) som innfanges mellom rotoren 31 og huset 21, lettere vil kunne bli spylt ut under påvirkning av tidevannstrømmene. Dette fordi utvidelsen av gapet mellom oppstrømsflensen 22 eller 23 og kanten til den ytre ringkanten 33 muliggjør en øket strømning i dette gapet. Et annet positivt trekk er at det er nødvendig med mindre energi for å starte rotorens 31 rotasjonsbevegelse ut fra en stasjonær tilstand. Dette fordi en rotasjon vil begynne før kontakt mellom de nedstrøms antifriksjonsmidlene og den ytre kanten 33.

Alternativt kan antifriksjonsmidlene innbefatte et sett av frastøtingsmagneter 61, slik det er vist på fig. 4. Disse frastøtingsm agn etene 61 er parvis montert på den ytre kanten 33 og den innvendige omkretsflaten 24 i huset 21 og på holdeflensene 22 og 23, idet motsatt rettede poler er vendt mot hverandre i et gitt sett, slik at derved den frastøtende magnetkraften vil hindre en kontakt mellom den ytre kanten 33 og huset 21 og holdeflensene 22 og 23.1 en annen alternativ utførelse, vist på fig. 5, kan mekaniske midler brukes som antifriksjonsmidler - eksempelvis ruller eller rotasjonslagre. I den viste utførelsen innbefatter antifriksjonsmidlene drivhjul 41 som ved hjelp av aksler 43 er forbundet med generatorinnretningen 42. Rotorens 31 rotasjon blir direkte overført til generatorinnretningen 42 for produksjon av elektrisk strøm. Denne sistnevnte utførelsen er den minst ønskelige, da det vil være vanskelig å avtette disse komponentene på en skikkelig måte mot begroning og degradering over tid.

For produksjon av elektrisk strøm fra tidevannstrømmer, plasseres én eller flere hydroelektriske turbiner 10 neddykket eller i vannmassen hvor tidevannet har innvirkning, fortrinnsvis i åpent vann, slik at vannet vil strømme i én retning gjennom rotoren 31 når tidevannet stiger eller går inn, mens vannet vil strømme gjennom rotoren 31 i den motsatte retningen når tidevannet synker eller går ut. Når tidevannet stiger blir rotoren 31 dreiet i en første retning og det genereres elektrisk strøm som beskrevet. Når tidevannet faller, vil vannstrømmen reverseres og rotoren 31 dreies da i motsatt retning og vil også nå generere elektrisk strøm. Som følge av utformingen med åpent senter, relativt store skovlarealer og uavhengigheten av bæring for rotoren 31 i forhold til huset 21 og holdeflensene 22 og 23, kan rotoren 31 rotere under lavtrykksforhold, slik at tidevannstrømmer vil kunne være tilstrekkelig til å produsere elektrisk strøm.

Det skal forstås at ekvivalenter og erstatning for visse deler som beskrevet over kan være åpenbare for fagmannen, derfor er oppfinnelsens ramme og definisjon slik det angis i de vedlagte kravene.

Claims (13)

1. Turbin (10) for produksjon av elektrisk strøm fra en toveisvannstrøm i en første vannstrømsretning og en motsatt andre vannstrømsretning, uten reversering av turbinens stilling i forhold til vannstrømmens retning, innbefattende: en rotor (31) innbefattende skovler (34) som strekker seg fra en ytre kant (33), hvilken rotor (31) kan rotere i en første rotasjonsretning og en andre rotasj onsretning, et hus (21) innbefattende holdemidler (22, 23) for å holde rotoren (31) i aksial- og radialretning, slik at all retensjon skjer på den ytre kanten (33), antifriksjonsmidler (41, 61, 71, 72, 81, 82) for, i bruk, å redusere friksjonsmotstanden mellom huset (21) og rotoren (31), og midler (42, 51, 52) for generering av elektrisk strøm som et resultat av rotorens rotasjon i enten den første rotasjonsretningen eller den andre rotasj onsretningen, karakterisert vedat arrangementet mellom den ytre kanten (33) og holdemidlene (22, 23) er slik at rotoren (31) tillates, i bruk, å flytte seg i den ene eller den andre aksielle retningen som respons på toveisvannstrømmen slik at antifriksjonsmidlene (41, 61, 71, 72, 81, 82) på oppstrømssiden av turbinen (10) ikke er i kontakt i aksialretningen, og slik ikke vil bli utsatt for slitasje under drift av turbinen (10) for perioden under hvilken tidevannet strømmer i den retningen.

2. Turbin ifølge krav 1, karakterisert vedat huset (21) er utformet og dimensjonert slik for å tillate, i bruk, rotoren (31) å begynne å rotere fra en stasjonær posisjon før kontakt mellom en nedstrømsside av kanten (33) og holdemidlene (22, 23).

3. Turbin ifølge hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat holdemidlene (22, 23) innbefatter en første og en andre holdeflens.

4. Turbin ifølge hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat antifriksjonsmidlene (41, 61,71, 72, 81, 82), i bruk, reduserer motstanden mellom holdemidlene (22, 23) og den ytre kanten (33). 6r

5. Turbin ifølge hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat holdemidlene (22, 23) er utformet for effektiv virkning til tross for friksjonsslitasje i aksialretningen.

6. Turbin ifølge hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat holdemidlene (22, 23) er utformet til å virke effektivt når de er nedslitt til en tykkelse, i aksialretningen, på mellom 100-10 % av den opprinnelige tykkelsen, mer fordelaktig mellom 100-30 % av den opprinnelige tykkelsen, og mest fordelaktig mellom 100-50 % av den opprinnelige tykkelsen.

7. Turbin ifølge hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat antifriksjonsmidlene (41, 61, 71, 72, 81, 82) innbefatter bærelagre og marine lagerplater, hvori rotorens (31) bevegelse i aksialretningen øker når tykkelsen til antifriksjonsmidlene (41, 61, 71, 72, 81, 82) reduseres som følge av friksjonsinnvirkning.

8. Turbin ifølge krav 7, karakterisert vedat bærelagrene er av rustfritt stål og at de marine lagerplatene er av en lavfriksjonspolymer.

9. Turbin ifølge krav 7 eller 8, karakterisert vedat bærelagrene er plassert på den ytre kanten (33) og at de marine lagerplatene er plassert på den første og på den andre holdeflensen (22, 23).

10. Turbin ifølge hvilket som helst av kravene 7-9, karakterisert vedat huset (21) videre innbefatter en indre omkretsflate, hvori de marine lagerplatene er plassert på denne indre omkretsflaten.

11. Turbin ifølge hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat huset (21) videre innbefatter en indre omkretsflate, hvori midlene for generering av elektrisk strøm innbefatter magneter (51) som er plassert på den ytre kanten (33) og spoler (52) som er plassert på den nevnte indre omkretsflaten (24).

12. Turbin ifølge hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat rotoren (31) innbefatter en indre kant (32) som begrenser et åpent senter (35), idet skovlene (34) er innfanget mellom den indre kanten (32) og den ytre kanten (33).

13. Turbin ifølge hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat antifriksjonsmidlene (41, 61, 71, 72, 81, 82) innbefatter vannsmurte marine lagerplater.