NO338997B1 - Heterocyklylamidsubstituerte imidazoler - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår heterosyklylamidsubstituerte imidazoler og fremgangsmåter for deres fremstilling, deres anvendelse ved behandling og/eller profylakse av sykdommer, så vel som deres anvendelse for fremstilling av medikamenter for behandling og/eller profylakse av sykdommer, særlig for anvendelse som antivirale midler, særlig overfor cytomegaloviruser.

WO 99/23091 beskriver aromatiske, heterosykliske forbindelser som antiinflam-matoriske midler som blant annet også kan være egnet for behandling av virale infeksjoner. C. Chaimbault et al., «Synthesis, antitumor and anti-HTV screening of oxazolidines and oxazolidinones derivatives», Pharmacy and Pharmacology Communications, London, Gb, Bd. 5, nr. 3, mars 1999 (1999-03), side 211-215 beskriver antivirale midler med en fenylurea-enhet, men disse skiller seg strukturelt fra imidazolene ifølge foreliggende oppfinnelse ved at de omfatter en sentral oxazolidinring og ved at bindingen til piperidingruppen ikke har en karbonylgruppe.

Strukturelt forskjellige midler som har antiviral aktivitet er tilgjengelige på markedet; imidlertid er behandlingene per i dag tilgjengelige med ganciclovir, valganciclovir, foscarnet og cidofovir assosisert med alvorlige bivirkninger, særlig nefrotoksisitet, neuropeni eller trombocytopeni. I tillegg er det også alltid muligheter for at resistens blir utviklet. Nye midler for en effektiv behandling er derfor ønskelig.

Ett formål med foreliggende oppfinnelse er derfor å tilveiebringe nye forbindelser som har samme eller forbedret antiviral aktivitet for behandling av virale infeksjons-sykdommer hos mennesker og dyr.

Det har overraskende blitt funnet at substituerte imidazoler beskrevet ifølge oppfinnelsen har høy antiviral aktivitet.

Foreliggende oppfinnelse angår forbindelser med formel

hvori

R<1>representerer en gruppe med formel

hvor

<*>representerer bindingssetet til karbonylgruppen,

R<4>representerer fenyl eller 5- eller 6-leddet heteroaryl,

hvori fenyl- og heteroaryl kan være substituert med 1 til 3 substituenter, hvorved substituentene er valgt uavhengig av hverandre fra gruppen som består av halogen, hydroksy, okso, nitro, cyano, trifluormetyl, difluormetyl, trifluormetoksy, difluormetoksy, monofluormetoksy, trifluormetyltio, Ci-C6-alkyl, Ci-C6-alkoksy, hydroksykarbonyl, Ci-C6-alkoksykarbonyl, amino, Ci-C6-alkylamino, aminokarbonyl og Ci-C6-alkylaminokarbonyl,

R<5>representerer fenyl eller 5- eller 6-leddet heteroaryl,

hvori fenyl- og heteroaryl kan være substituert med 1 til 3 substituenter, hvorved substituentene er valgt uavhengig av hverandre fra gruppen som består av halogen, hydroksy, okso, nitro, cyano, trifluormetyl, difluormetyl, trifluormetoksy, difluormetoksy, monofluormetoksy, trifluormetyltio, Ci-C6-alkyl, Ci-C6-alkoksy, hydroksykarbonyl, Ci-C6-alkoksykarbonyl, amino, Ci-C6-alkylamino, aminokarbonyl og Ci-C6-alkylaminokarbonyl, og

R6 og R<7>uavhengig av hverandre representerer hydrogen, metyl eller etyl,

R representerer Ci-C6-alkyl,

hvorved alkyl kan være substituert med en substituent, hvorved substituenten er valgt fra gruppen som består av C3-C6-sykloalkyl, C6-Cio-aryl og 5- eller 6-leddet heteroaryl,

hvori sykloalkyl, aryl og heteroaryl kan være substituert med 1 til 3 substituenter, hvorved substituentene er valgt uavhengig av hverandre

fra gruppen som består av halogen, hydroksy, okso, nitro, cyano, trifluormetyl, difluormetyl, trifluormetoksy, difluormetoksy, monofluormetoksy, trifluormetyltio, Ci-C6-alkyl, Ci-C6-alkoksy, hydroksykarbonyl, C1-C6-alkoksykarbonyl, amino, Ci-C6-alkylamino, aminokarbonyl og C1-C6-alkylaminokarbonyl,

R representerer fenyl,

hvorved fenyl kan være substituert med 1 til 3 substituenter, hvorved substituentene er valgt uavhengig av hverandre fra gruppen som består av halogen, hydroksy, trifluormetyl, difluormetyl, trifluormetoksy, difluormetoksy, monofluormetoksy, trifluormetyltio, Ci-C6-alkyl og C1-C6-alkoksy,

og deres salter, deres solvater og solvatene av deres salter.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er forbindelsene med formel (I) og deres salter, solvater og solvater av saltene; forbindelsene omfattet av formel (I) med formlene nevnt nedenfor og deres salter, solvater og solvater av deres salter, så vel som forbindelsene omfattet av formel (I) og nevnt ovenfor som eksempelutførelsesformer og deres salter, solvater og solvater av deres salter, så lenge forbindelsene nevnt ovenfor og omfattet av formel (I), ikke allerede er salter, solvater og solvater av saltene .

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan, avhengig av deres struktur, eksistere i stereo-isomere former (enantiomerer, diastereomerer). Oppfinnelsen angår derfor enantio-merene eller diastereomerene og deres respektive blandinger. Stereoisomerisk rene bestanddeler kan isoleres på en kjent måte fra slike blandinger av enantiomerer og/eller diastereomerer.

Der forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan eksistere i tautomere former, inkluderer foreliggende oppfinnelse alle tautomere former.

Salter foretrukket i sammenheng med foreliggende oppfinnelse er fysiologisk akseptable salter av forbindelsene ifølge oppfinnelsen. Også inkludert er imidlertid salter som i seg selv ikke er egnet for farmasøytisk anvendelse, men som for eksempel kan anvendes for isolering eller rensing av forbindelsene ifølge oppfinnelsen. Fysiologisk akseptable salter av forbindelsene ifølge oppfinnelsen inkluderer syre-addisjonsalter av mineralsyrer, karboksylsyrer og sulfonsyrer, for eksempelsalter av saltsyre, hydrobromsyre, sulfonsyre, fosforsyre, metansulfonsyre, etansulfonsyre, toluensulfonsyre, benzensulfonsyre, naftalendisulfonsyre, eddiksyre, trifluoreddiksyre, propionsyre, melkesyre, vinsyre, eplesyre, sitronsyre, fumarsyre, maleinsyre og benzosyre.

Fysiologisk akseptable salter av forbindelsene ifølge oppfinnelsen inkluderer også salter av vanlige baser, slik som for eksempel og foretrukket alkalimetallsalter (for eksempel natrium- og kaliumsalter), jordalkalimetallsalter (for eksempel kalsium- og magnesium-salter) og ammoniumsalter avledet fra ammoniakk eller organiske aminer som har 1 til 16 karbonatomer, slik som for eksempel og foretrukket etylamin, dietylamin, trietylamin, etyldiisopropylamin, monoetanolamin, dietanolamin, trietanolamin, disykloheksylamin, dimetylaminoetanol, prokain, dibenzylamin, N-metylmorfolin, arginin, lysin, etylendiamin og N-metylpiperidin.

Solvater i sammenheng med foreliggende oppfinnelse refererer til de formene av forbindelsene ifølge oppfinnelsen som i fast eller flytende tilstand danner et kompleks ved koordinering med løsemiddelmolekyler. Hydrater er en særlig form for solvater hvori koordineringen finner sted med vann.

Foreliggende oppfinnelse omfatter videre også prodrug av forbindelsene ifølge oppfinnelsen. Begrepet "prodrug" omfatter forbindelser som i seg selv kan være biologisk aktive eller inaktive, men som i løpet av deres oppholdstid i kroppen, omdannes til forbindelser ifølge oppfinnelsen (for eksempel metabolitisk eller hydrolytisk).

I sammenheng med foreliggende oppfinnelse har substituentene følgende betydninger med mindre annet er spesifisert: Alkyl i seg selv og "alk" og "alkyl" i alkoksy, alkylamino, alkoksykarbonyl og alkylaminokarbonyl representerer et rett eller forgrenet alkylradikal som generelt har 1 til 6 ("Ci-C6-alkyl"), foretrukket 1 til 4, særlig foretrukket 1 til 3, karbonatomer, for eksempel og foretrukket metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, tert-butyl, n-pentyl og n-heksyl.

Alkoksy, som eksempel og foretrukket, representerer metoksy, etoksy, n-propoksy, isopropoksy, tert-butoksy, n-pentoksy og n-heksoksy.

Alkylamino representerer et alkylaminoradikal som har en eller to alkylsubstituenter (valgt uavhengig av hverandre) som eksempel og foretrukket, metylamino, etylamino, n-propylamino, isopropylamino, tert-butylamino, n-pentylamino, n-heksylamino, A^-dimetylamino, iV.iV-dietylamino, iV-etyl-iV-metylamino, iV-metyl-iV-n-propylamino, N-isopropyl-iV-n-propylamino, A^-t-butyl-A^-metylamino, iV-etyl-iV-n-pentylamino og iV-n-heksyl-iV-metylamino. Ci-C3-alkylamino representerer for eksempel et monoalkylamino-radikal som har 1 til 3 karbonatomer eller et dialkylaminoradikal som har 1 til 3 karbonatomer per alkylsubstituent.

Alkoksykarbonyl, som eksempel og foretrukket, representerer metoksykarbonyl, etoksy-karbonyl, n-propoksykarbonyl, isopropoksykarbonyl, tert-butoksykarbonyl, n-pentoksy-karbonyl og n-heksoksykarbonyl.

Alkylaminokarbonyl representerer et alkylaminokarbonylradikal som har én eller to alkylsubstituenter (valgt uavhengig av hverandre) som eksempel og foretrukket, metyl-aminokarbonyl, etylaminokarbonyl, n-propylaminokarbonyl, isopropylaminokarbonyl, tert-butylaminokarbonyl, n-pentylaminokarbonyl, n-heksylaminokarbonyl, iV.iV-dimetyl-aminokarbonyl, A^-dietylaminokarbonyl, A^-etyl-A^-metylaminokarbonyl, iV-metyl-iV-n-propylaminokarbonyl, A^-isopropyl-A^-n-propylaminokarbonyl, A^-tert-butyl-A^-metylamino-karbonyl, A^-etyl-A^-n-pentylaminokarbonyl og A^-n-heksyl-A^-metylaminokarbonyl. C1-C3-alkylaminokarbonyl representerer for eksempel et monoalkylaminokarbonylradikal som har 1 til 3 karbonatomer eller et dialkylaminokarbonylradikal som har 1 til 3 karbonatomer per alkylsubstituent.

Aryl representerer et mono- eller bisyklisk, aromatisk, karbosyklisk radikal som vanligvis har 6 til 10 karbonatomer; for eksempel og foretrukket fenyl og naftyl.

I sammenheng med foreliggende oppfinnelse representerer 5- eller 6-leddet heteroaryl generelt et aromatisk, monosyklisk radikal som har 5 eller 6 ringatomer og opp til 4 heteroatomer fra gruppen som består av S, O og/eller N. Heteroarylradikalet kan være bundet via et karbonatom eller et heteroatom. Følgende radikaler kan nevnes som eksempel og foretrukket: tienyl, furyl, pyrrolyl, tiazolyl, oksazolyl, pyrazolyl, imidazolyl, pyridyl, pyrimidyl og pyridazinyl.

Sykloalkyl representerer en sykloalkylgruppe som vanligvis har 3 til 8, foretrukket 3 til 6, karbonatomer, som eksempel og foretrukket kan nevnes syklopropyl, syklobutyl, syklo-pentyl, sykloheksyl og sykloheptyl.

Halogen representerer fluor, klor, brom og jod.

I sammenheng med foreliggende oppfinnelse er preferanser gitt til forbindelser med formel (I), hvori

R<1>representerer en gruppe med formel

hvorved

<*>representerer bindingssetet til karbonylgruppen,

R<4>representerer fenyl eller 5- eller 6-leddet heteroaryl,

hvori fenyl og heteroaryl kan være substituert med 1 til 3 substituenter, hvorved substituentene er valgt uavhengig av hverandre fra gruppen som består av halogen, hydroksy, okso, nitro, cyano, trifluormetyl, difluormetyl, trifluormetoksy, difluormetoksy, monofluormetoksy, trifluormetyltio, Ci-C6-alkyl, Ci-C6-alkoksy, hydroksykarbonyl, Ci-C6-alkoksykarbonyl, amino, Ci-C6-alkylamino, aminokarbonyl og Ci-C6-alkylaminokarbonyl,

R representerer Ci-C6-alkyl,

hvorved alkyl kan være substituert med en substituent, hvorved substituenten er valgt fra gruppen som består av C3-C6-sykloalkyl og fenyl,

hvori sykloalkyl og fenyl kan være substituert med 1 til 3 substituenter, hvorved substituentene er valgt uavhengig av hverandre fra gruppen som består av halogen, hydroksy, okso, nitro, cyano, trifluormetyl, difluormetyl, trifluormetoksy, difluormetoksy, monofluormetoksy, trifluormetyltio, Ci-C6-alkyl, Ci-C6-alkoksy, hydroksykarbonyl, Ci-C6-alkoksykarbonyl, amino, Ci-C6-alkylamino, aminokarbonyl og Ci-C6-alkylaminokarbonyl,

R representerer fenyl,

hvorved fenyl kan være substituert med 1 til 3 substituenter, hvorved substituentene er valgt uavhengig av hverandre fra gruppen som består av halogen, hydroksy, trifluormetyl, difluormetyl, trifluormetoksy, difluormetoksy, monofluormetoksy, trifluormetyltio, Ci-C6-alkyl og Ci-C6-alkoksy,

og deres salter, deres solvater og solvatene av deres salter.

I sammenheng med foreliggende oppfinnelse er preferanser også gitt til forbindelser med formel (I), hvori

R<1>representerer en gruppe med formel

hvorved

<*>representerer bindingssetet til karbonylgruppen,

R<4>representerer fenyl eller pyridyl,

hvori fenyl og pyridyl kan være substituert med 1 til 3 substituenter, hvorved substituentene er valgt uavhengig av hverandre fra gruppen som består av halogen, nitro, cyano, trifluormetyl, difluormetyl, trifluormetoksy, difluormetoksy, monofluormetoksy, Ci-C4-alkyl og Ci-C^alkoksy,

R representerer metyl, etyl eller n-butyl,

hvorved metyl, etyl og n-butyl kan være substituert med en substituent, hvorved substituenten er valgt fra gruppen som består av syklopropyl og fenyl, hvori fenyl kan være substituert med en trifluormetylsubstituent,

R representerer fenyl,

hvorved fenyl kan være substituert med 1 til 3 substituenter, hvorved substituentene er valgt uavhengig av hverandre fra gruppen som består av fluor, klor, trifluormetoksy, difluormetoksy, trifluormetyltio og metyl,

og deres salter, deres solvater og solvatene av deres salter.

I sammenheng med foreliggende oppfinnelse er preferanser også gitt til forbindelser med formel (I) hvori

R<1>representerer en gruppe med formel

hvorved

<*>representerer bindingssetet til karbonylgruppen, og

R<4>representerer fenyl eller pyridyl,

hvori fenyl og pyridyl kan være substituert med 1 til 3 substituenter, hvorved substituentene er valgt uavhengig av hverandre fra gruppen som består av halogen, nitro, cyano, trifluormetyl, difluormetyl, trifluormetoksy, difluormetoksy, monofluormetoksy, Ci-C4-alkyl og Ci-C4-alkoksy.

I sammenheng med foreliggende oppfinnelse er preferanser også gitt til forbindelser med formel (I), hvori R representerer fenyl, hvorved fenyl kan være substituert med 1 til 3 substituenter, hvorved substituentene er valgt uavhengig av hverandre fra gruppen som består av fluor, klor, trifluormetoksy, difluormetoksy, trifluormetyltio og metyl.

Foreliggende oppfinnelse angår videre en fremgangsmåte for fremstilling av forbindelsene med formel (I), hvorved

i henhold til fremgangsmåte [A] omsettes forbindelser med formel

hvori

R<1>ogR<2>har betydningen indikert ovenfor,

i det første trinnet med et reduksjonsmiddel og i det andre trinnet under nærvær av et karbonsyrederivat med forbindelser med formel

hvori

R har betydningen indikert ovenfor, eller

i henhold til fremgangsmåte [B] omsettes forbindelser med formel (II) i et første trinnet med et reduksjonsmiddel og i det andre trinnet med forbindelser med formel

hvori

R har betydningen indikert ovenfor, eller

i henhold til fremgangsmåte [C] omsettes forbindelser med formel

hvori

R 2 og R 3 har betydningen indikert ovenfor, og

R representerer metyl eller etyl,

i det første trinnet med en base og i det andre trinnet med forbindelser med formel

hvori

R<1>har betydningen indikert ovenfor,

under nærvær av dehydreringsmidler.

Forbindelsene med formler (m), (IV) og (VI) er kjente eller kan syntetiseres ved kjente fremgangsmåter fra de korresponderende utgangsmaterialer.

For fremgangsmåtene [A] og [B], trinn 1, gjelder følgende:

Reaksjonen finner generelt sted i inerte løsemidler, foretrukket i et temperaturområde fra 0 °C til refluks til løsemidlene under atmosfæretrykk til 3 bar.

Reduksjonsmidler er for eksempel palladium-på-karbon og hydrogen, maursyre/trietylamin/palladium-på-karbon, sink, sink/saltsyre, jern, jern/saltsyre, jern(II)-sulfat/saltsyre, natriumsulfid, natriumdisulfid, natriumditionitt, ammoniumpolysulfid, natriumborhydrid/nikkelklorid, tinndiklorid, titantriklorid eller Raney-nikkel og en vandig hydrazinløsning; foretrukket er Raney-nikkel og en vandig hydrazinløsning, palladium-på-karbon og hydrogen eller maursyre/trietylamin/palladium-på-karbon.

Inerte løsemidler er for eksempel etere, slik som dietyleter, metyl-tert-butyleter, 1,2-dimetoksyetan, dioksan, tetrahydrofuran, glykoldimetyleter eller dietylenglykoldimetyleter, alkoholer, slik som metanol, etanol, n-propanol, isopropanol, n-butanol eller tert-butanol, hydrokarboner, slik som benzen, xylen, toluen, heksan, sykloheksan eller mineraloljefraksjoner eller andre løsemidler, slik som dimetylformamid, dimetylacetamid, acetonitril eller pyridin, i tilfellet vannblandbare løsemidler også blandinger av samme med vann; foretrukne løsemidler er metanol, etanol, isopropanol eller, i tilfellet Raney-nikkel og en vandig hydrazinløsning, tetrahydrofuran.

For fremgangsmåte [A], trinn 2, gjelder følgende:

Reaksjonen finner generelt sted i inerte løsemidler, foretrukket i et temperaturområde fra romtemperatur til 40 °C under atmosfærisk trykk.

Karbonsyrederivater er for eksempel N,N-karbonyldiimidazol, fosgen, difosgen, trifosgen, fenylklorformat eller 4-nitrofenylklorformat; foretrukket er N,N-karbonyldiimidazol.

Inerte løsemidler er for eksempel halohydrokarboner, slik som metylenklorid, tri-klormetan, karbontetraklorid, trikloretan, tetrakloretan, 1,2-dikloretan eller trikloretylen, etere, slik som dietyleter, metyl-tert-butyleter, 1,2-dimetoksyetan, dioksan, tetrahydrofuran, glykoldimetyleter eller dietylenglykoldimetyleter, hydrokarboner, slik som benzen, xylen, toluen, heksan, sykloheksan eller mineraloljefraksjoner, eller andre løsemidler, slik som etylacetat, aceton, dimetylformamid, dimetylacetamid, 2-butanon, dimetylsulfoksid, acetonitril eller pyridin, i tilfellet vannblandbare løsemidler også blandinger av samme med vann; foretrukket er dimetylsulfoksid.

For fremgangsmåte [B], trinn 2, gjelder følgende:

Reaksjonen finner generelt sted i inerte løsemidler, eventuelt under nærvær av en base, foretrukket i et temperaturområde fra romtemperatur til refluks av løsemidlene under atmosfæretrykk.

Inerte løsemidler er for eksempel halohydrokarboner, slik som metylenklorid, triklor-metan, karbontetraklorid, trikloretan, tetrakloretan, 1,2-dikloretan eller trikloretylen, etere, slik som dietyleter, metyl-tert-butyleter, 1,2-dimetoksyetan, dioksan, tetrahydrofuran, glykoldimetyleter eller dietylenglykoldimetyleter, hydrokarboner, slik som benzen, xylen, toluen, heksan, sykloheksan eller mineraloljefraksjoner, eller andre løsemidler, slik som etylacetat, aceton, dimetylformamid, dimetylacetamid, 2-butanon, dimetylsulfoksid, acetonitril eller pyridin; foretrukket er tetrahydrofuran eller metylenklorid.

Bases er for eksempel alkalimetallkarbonater, slik som cesiumkarbonat, natriumkarbonat eller kaliumkarbonat, eller kalium-tert-butoksid, eller andre baser, slik som natriumhydrid, DBU, trietylamin eller diisopropyletylamin, foretrukket trietylamin.

For fremgangsmåte [C], trinn 1, gjelder følgende:

Reaksjonen finner generelt sted i inerte løsemidler, foretrukket i et temperaturområde fra 0 °C til refluks av løsemidlene under atmosfærisk trykk.

Bases er for eksempel alkalimetallhydroksider, slik som natriumhydroksid, litium-hydroksid eller kaliumhydroksid, eller alkalimetallkarbonater, slik som cesiumkarbonat, natriumkarbonat eller kaliumkarbonat, foretrukket natriumhydroksid.

Inerte løsemidler er for eksempel halohydrokarboner, slik som metylenklorid, triklor-metan, karbontetraklorid, trikloretan, tetrakloretan, 1,2-dikloretan eller trikloretyl en, etere, slik som dietyleter, metyl-tert-butyleter, 1,2-dimetoksyetan, dioksan, tetrahydrofuran, glykoldimetyleter eller dietylenglykoldimetyleter, alkoholer, slik som metanol, etanol, n-propanol, isopropanol, n-butanol eller tert-butanol, hydrokarboner, slik som benzen, xylen, toluen, heksan, sykloheksan eller mineraloljefraksjoner, eller andre løsemidler, slik som dimetylformamid, dimetylacetamid, dimetylsulfoksid, acetonitril eller pyridin, eller blandinger av løsemidler med vann; foretrukket løsemiddel er en blanding av etanol og vann.

For fremgangsmåte [C], trinn 2, gjelder følgende:

Reaksjonen finner generelt sted i inerte løsemidler, eventuelt under nærvær av en base, foretrukket i et temperaturområde fra -70 °C til 40 °C under atmosfæretrykk.

Egnede dehydreringsmidler inkluderer i foreliggende sammenheng for eksempel karbo-diimider, slik som for eksempel N,N'-dietyl-, N,N'-dipropyl-, N,N'-diisopropyl-, N,N'-disykloheksylkarbodiimid, N-(3-dimetylaminoisopropyl)-N'-etylkarbodiimidhydro-klorid (EDC), N-sykloheksylkarbodiimid-N'-propyloksymetylpolystyren (PS-karbodi-imid) eller karbonylforbindelser, slik som karbonyldiimidazol eller 1,2-oksazolium-forbindelser, slik som 2-etyl-5-fenyl-l,2-oksazolium-3-sulfat eller 2-tert-butyl-5-metyl-isoksazoliumperklorat, eller acylaminoforbindelser, slik som 2-etoksy-l-etoksy-karbonyl-l,2-dihydrokinolin, eller propanfosfonsyreanhydrid, eller isobutylklorformat, eller bis(2-okso-3-oksazolidinyl)fosforylklorid eller benzotriazolyloksytri(dimetyl-amino)fosfoniumheksafluorfosfat, eller 0-(benzotriazol-l -yl)-N,N,N',N'-tetrametyluroniumheksafluorfosfat (HBTU), 2-(2-okso-1 -(2H)-pyridyl)-1,1,3,3 -tetrametyluroniumtetrafluorborat (TPTU) eller 0-(7-azabenzotriazol-l-yl)-N,N,N',N'-tetrametyluroniumheksafluorfosfat (HATU), eller 1-hydroksybenzotriazol (HOBt), eller benzo-triazol-l-yloksytris(dimetylamino)fosfoniumheksafluorfosfat (BOP), eller blandinger av disse, med baser.

Baser er for eksempel alkalimetallkarbonater, slik som for eksempel natriumkarbonat eller kaliumkarbonat, eller natriumbikarbonat eller kaliumbikarbonat, eller organiske baser, slik som trialkylaminer, for eksempel trietylamin, N-metylmorfolin, N-metylpiperidin, 4-dimetylaminopyridin eller diisopropyletylamin, eller DBU, DBN, pyridin; foretrukket er trietylamin.

Kondensasjonen blir foretrukket utført ved anvendelse av karbonyldiimidazol.

Inerte løsemidler er for eksempel halohydrokarboner, slik som metylenklorid, triklor-metan, karbontetraklorid, trikloretan, tetrakloretan, 1,2-dikloretan eller trikloretyl en, etere, slik som dietyleter, metyl-tert-butyleter, 1,2-dimetoksyetan, dioksan, tetrahydrofuran, glykoldimetyleter eller dietylenglykoldimetyleter, hydrokarboner, slik som benzen, xylen, toluen, heksan, sykloheksan eller mineraloljefraksjoner, eller andre løsemidler, slik som etylacetat, aceton, dimetylformamid, dimetylacetamid, 2-butanon, dimetylsulfoksid, acetonitril eller pyridin, i tilfellet vannblandbare løsemidler også blandinger av samme med vann; foretrukket er dimetylformamid.

Forbindelsene med formel (II) er kjente eller kan fremstilles ved omsetting av forbindelser med formel

hvori

R har betydningen indikert ovenfor, og

R g representerer metyl eller etyl,

i et første trinn med en base og i et andre trinn med forbindelser med formel (VI), under nærvær av dehydreringsmidler.

Reaksjonen finner sted som beskrevet i fremgangsmåte [C].

Forbindelsene med formel (VII) er kjente eller kan fremstilles ved omsetting av forbindelser med formel

hvori

R har samme betydning som indikert ovenfor, og

R g representerer metyl eller etyl,

med rykende salpetersyre, konsentrert salpetersyre, nitrerende syre eller andre blandingsforhold av svovelsyre og salpetersyre, eventuelt i eddiksyreanhydrid som

løsemiddel, foretrukket i et temperaturområde på fra romtemperatur til 60 °C under atmosfæretrykk.

Forbindelsene med formel (V) er kjente eller kan fremstilles ved omsetting av forbindelser med formel (VII) i det første trinnet med et reduksjonsmiddel og i det andre trinnet under nærvær av et karbonsyrederivat med forbindelser med formel (III) eller i det andre trinnet med forbindelser med formel (TV).

Reaksjonen finner sted som beskrevet i fremgangsmåtene [A] og [B].

Forbindelsene med formel (III), (TV), (VI) og (Vffl) er kjente eller kan fremstilles ved kjente fremgangsmåter fra de korresponderende utgangsmaterialene.

Forbindelsene med generell formel (I) ifølge oppfinnelsen viser et ikke-forutsebart, overraskende aktivitetsspektrum. De har antiviral aktivitet på representative grupper av Herpes viridae (herpes virus), særlig på cytomegalovirus (CMV), særlig på det humane cytomegaloviruset (HCMV). De er således egnet for behandling og profylakse av sykdommer, særlig infeksjoner med virus, særlig virus nevnt ovenfor, og infeksjons-sykdommer forårsaket derved. I det følgende forstås en viral infeksjon som både en infeksjon med et virus og en sykdom forårsaket av en infeksjon med et virus.

På grunn av deres særlige egenskaper kan forbindelsene med generell formel (I) anvendes for fremstilling av medikamenter egnet for profylakse og/eller behandling av sykdommer, særlig virale infeksjoner.

Indikasjonsområder som kan nevnes som eksempel er:

1) Behandling og profylakse av HCMV-infeksjoner hos AIDS-pasienter (retinitt, pneumonitt, gastrointestinale infeksjoner). 2) Behandling og profylakse av cytomegalovirusinfeksjoner i beinmarg og hos organtransplantatpasienter som ofte utvikler livstruende HCMV-pneumonititt eller encefalititt, og gastrointestinale og systemiske HCMV-infeksjoner.

3) Behandling og profylakse av HCMV-infeksjoner hos nyfødt og barn.

4) Behandling av en akutt HCMV-infeksjon hos gravide kvinner.

5) Behandling av en HCMV-infeksjon hos immunoundertrykte pasienter assosiert med kreft og kreftbehandling. 6) Behandling av HCMV-positive kreftpasienter med siktemål å redusere HCMV-mediert tumorprogresjon (konf. J. Cinatl, et al., FEMSMicrobiology Reviews 2004, 28, 59-77).

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen blir foretrukket anvendt for fremstillingen av medikamenter egnet for profylakse og/eller behandling av infeksjoner med en representant fra gruppen Herpes viridae, særlig cytomegalovirus, særlig det humane cytomegaloviruset.

På grunn av deres farmakologiske egenskaper kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen anvendes alene og, hvis påkrevd, også i kombinasjon med andre aktive forbindelser, særlig antivirale, aktive forbindelser, slik som for eksempel gansyklovir eller asyklovir, for behandling og/eller hindring av virale infeksjoner, særlig HCMV-infeksjoner.

Foreliggende oppfinnelse angår videre anvendelse av forbindelsene ifølge oppfinnelsen for behandling og/eller profylakse av sykdommer, foretrukket virale infeksjoner, særlig infeksjoner med human cytomegalovirus (HCMV) eller annen representant fra gruppen av Herpes viridae.

Foreliggende oppfinnelse angår videre anvendelse av forbindelsene ifølge oppfinnelsen for behandling og/eller profylakse av sykdommer, særlig sykdommene nevnt ovenfor.

Foreliggende oppfinnelse angår videre anvendelse av forbindelsene ifølge oppfinnelsen for fremstillingen av et medikament for behandling og/eller profylakse av sykdommer, særlig sykdommene nevnt ovenfor.

Det beskrives også en fremgangsmåte for behandling og/eller profylakse av sykdommer, særlig sykdommene nevnt ovenfor, ved anvendelse av en antiviral effektiv mengde av forbindelsene ifølge oppfinnelsen.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan virke systemisk og/eller lokalt. For dette formålet kan de administreres på en passende måte, slik som for eksempel oralt, parenteralt, pulmonært, nasalt, sublingualt, lingualt, bukkalt, rektalt, dermalt, transdermalt, konjunktivalt eller otikalt eller som et implantat eller stent.

For disse administrasjonsrutene er det mulig å administrere forbindelsene ifølge oppfinnelsen i egnede administrasjonsformer.

Egnet for oral administrasjon er administrasjonsformer som fungerer i henhold til litteraturen og frigir forbindelsene ifølge oppfinnelsen raskt og/eller i modifisert form, og som innbefatter forbindelsene ifølge oppfinnelsen i krystallinsk og/eller amorf og/eller oppløst form, slik som for eksempel tabletter (ikke-belagte og belagte tabletter, for eksempel som har enterisk belegg eller belegg som løses opp med en forsinkelse eller som er uløselig og som kontrollerer frigivelse av forbindelsen ifølge oppfinnelsen, tabletter eller filmer/wafere, som desintegrerer raskt i det orale hulrommet, filmer/ lyofilisater, kapsler (for eksempel harde eller myke gelatinkapsler), sukkerbelagte tabletter, granuler, pellets, pulvere, emulsjoner, suspensjoner, aerosoler eller løsninger.

Parenteral administrasjon kan finne sted uten et absorpsjonstrinn (for eksempel intravenøst, intraarterialt, intrakardialt, intraspinalt eller intralumbalt) eller med inklusjon av en absorpsjon (for eksempel intramuskulært, subkutant, intrakutant, perkutant eller intraperitonealt). Administrasjonsformer egnet for parenteral administrasjon er blant annet preparater for injeksjon og infusjon i form av løsninger, suspensjoner, emulsjoner, lyofilisater eller sterile pulvere.

Eksempler egnet for andre administrasjonsruter er farmasøytiske former for inhalasjon (blant annet pulverinhalerere, forstøvere), nesedråper, løsninger, sprayer; tabletter, filmer/wafere eller kapsler, som administreres lingualt, sublingualt eller bukkalt, stikk-piller, preparater for øre eller øyne, vaginale kapsler, vandige suspensjoner (lotions, risteblandinger), lipofile suspensjoner, salver, kremer, transdermale, terapeutiske systemer, melk, pastaer, skum, støvepulvere, implantater eller stenter.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan omdannes til de angitte administrasjonsformene. Dette kan finne sted på en i og for seg kjent måte ved sammenblanding med inerte ikke-toksiske, farmasøytisk akseptable eksipienter. Disse eksipientene inkluderer blant annet bærere (for eksempel mikrokrystallinsk cellulose, laktose, mannitol), løsemidler (for eksempel flytende polyetylenglykoler), emulgatorer og dispergeringsmidler eller fukte-midler (for eksempel natriumdodecylsulfat, polyoksysorbitanoleat), bindemidler (for eksempel polyvinylpyrrolidon), syntetiske og naturlige polymerer (for eksempel albumin), stabilisatorer (for eksempel antioksidanter, slik som for eksempel askorbin-syre), fargestoffer (for eksempel uorganiske pigmenter, slik som for eksempel jern-oksider) og smaks- og/eller odørkorrigerende midler.

Foreliggende oppfinnelse angår videre medikamenter som innbefatter minst én forbindelse ifølge oppfinnelsen, vanligvis sammen med én eller flere inerte ikke-toksiske, farmasøytisk akseptable eksipienter, og deres anvendelse for formålet nevnt ovenfor.

Det har generelt vist seg fordelaktig å administrere ved intravenøs administrasjon mengder på fra ca. 0,001 til 10 mg/kg, foretrukket ca. 0,01 til 5 mg/kg, av kroppsvekt for å oppnå respektive resultater og doseringen ved oral administrasjon er ca. 0,01 til 25 mg/kg, foretrukket 0,1 til 10 mg/kg, av kroppsvekt.

Det kan uansett være nødvendig, hvis hensiktsmessig, å avvike fra mengdene som er nevnt, spesifikt avhengig av kroppsvekt, administrasjonsrute, individuell respons overfor den aktive forbindelsen, type preparat og tid eller intervall som administra-sjonen finner sted over. Således kan det i noen tilfeller være tilstrekkelig å klare seg med mindre enn de tidligere nevnte minimumsmengdene, mens i andre tilfeller må den øvre grensen som er nevnt, overskrides. I tilfellet en administrasjon av større mengder kan det være å anbefale å dele disse i et antall individuelle doser i løpet av dagen.

Prosentdata i følgende tester og eksempler er prosent i forhold til vekt med mindre annet er indikert; deler er deler i forhold til vekt. Løsemiddelforhold, fortynnelses-forhold og konsentrasjonsdata av væske/væskeløsninger er i hvert tilfelle basert på volum.

A. Eksempler

Forkortelser anvendt:

aqu. Vandig

BINAP 2,2'-bis(difenylfosfino)-l, 1 '-binaftyl

CD3CN Deuteroacetonitril

kons. Konsentrert

DCI Direkte kjemisk ionisering (i MS)

DCM Diklormetan

DIEA A^A^-diisopropyletylamin (Hiinigs base)

dil. Fortynnet

DMAP 4-A<r>,A<7->dimetylaminopyridin

DMF A^A^-dimetylformamid

DMSO dimetylsulfoksid

EA Etylacetat

EDCI x HC1 N'-(3-dimetylaminopropyl)-N-etylkarbodiimidhydroklorid EI Elektronstøtionisasjon (i MS)

ESI Elektrosprayionisasjon (i MS)

Eks. Eksempel

h Timer

HATU 0-(7-azabenzotriazol-1 -yl)-^ N, N', N-tetrametyluroniumheksafluorfosfat HB TU 0-(benzotriazol-1 - yl)- N, N, N', N-tetrametyluroniumheksafluorfosfat HPLC Høytrykks, høyytelsesvæskekromatografi

LC-MS Væskekromatografikoblet massespektroskopi

LDA Litiumdiisopropylamid

lit. Litteratur (referanse)

Smp. Smeltepunkt

MS Massespektrometri

NMR Kjernemagnetisk resonansspektroskopi

RP-HPLC Omvendtfase HPLC

RT Romtemperatur

Rt Retensjonstid (i HPLC)

sat. Mettet

sol. Løsning

TB TU 0-(benzotriazol-1 -yl)-^ N, N', N-tetrametyluroniumtetrafluorborat

THF Tetrahydrofuran

TLC Tynnsjiktskromatografi

HPLC og LC-MS-fremgangsmåter:

Fremgangsmåte 1 (LC-MS): Instrument: Mikromass Plattform LCZ med HPLC Agilent serie 1100; kolonne: Thermo HyPURITY Aquastar 3(x 50 mm x 2,1 mm; eluent A: 1 1 vann + 0,5 ml 50 % maursyre, eluent B: 1 1 acetonitril + 0,5 ml 50 % maursyre; gradient: 0,0 min 100 % A -> 0,2 min 100 %A -> 2,9 min 30 % A - > 3,1 min 10 % A

-> 5,5 min 10 % A; ovn: 50 °C; strømningshastighet: 0,8 ml/min; UV-deteksjon:

210 nm. Fremgangsmåte 2 (LC-MS): Instrument: Micromass Quattro LCZ med HPLC Agilent-serie 1100; kolonne: Phenomenex Synergi 2 u Hydro-RP Mercury 20 mm x 4 mm; eluent A: 1 1 vann + 0,5 ml 50 % maursyre, eluent B: 1 1 acetonitril + 0,5 ml 50 % maursyre; gradient: 0,0 min 90 % A -» 2,5 min 30 % A -> 3,0 min 5 % A 4,5 min 5 % A; strømningshastighet: 0,0 min 1 ml/min, 2,5 min/3,0 min/4,5 min

2 ml/min; ovn: 50 °C; UV-deteksjon: 208-400 nm.

Fremgangsmåte 3 (LC-MS): Instrument: Micromass Plattform LCZ med HPLC Agilent-serie 1100; kolonne: Phenomenex Synergi 2 u Hydro-RP Mercury 20 mm x 4 mm; eluent A: 1 1 vann + 0,5 ml 50 % maursyre, eluent B: 1 1 acetonitril + 0,5 ml 50 % maursyre; gradient: 0,0 min 90 % A -> 2,5 min 30 % A - > 3,0 min 5 % A - > 4,5 min 5 % A; strømningshastighet: 0,0 min 1 ml/min, 2,5 min/3,0 min/4,5 min

2 ml/min; ovn: 50 °C; UV-deteksjon: 210 nm.

Fremgangsmåte 4 (LC-MS): MS instrumenttype: Micromass ZQ; HPLC instrumenttype: Waters Alliance 2795; kolonne: Phenomenex Synergi 2u Hydro-RP Mercury 20 mm x 4 mm; eluent A: 1 1 vann + 0,5 ml 50 % maursyre, eluent B: 1 1 acetonitril + 0,5 ml 50 % maursyre; gradient: 0,0 min 90 % A -> 2,5 min 30 % A -> 3,0 min 5 % A -> 4,5 min 5 % A; strømningshastighet: 0,0 min 1 ml/min, 2,5 min/3,0 min/4,5 min 2 ml/min; ovn: 50 °C; UV-deteksjon: 210 nm.

Fremgangsmåte 5 (LC-MS): MS instrumenttype: Micromass ZQ; HPLC instrumenttype: HP 1100-serie; UV DAD; kolonne: Phenomenex Synergi 2 u Hydro-RP Mercury 20 mm x 4 mm; eluent A: 1 1 vann + 0,5 ml 50 % maursyre, eluent B: 1 1 acetonitril + 0,5 ml 50 % maursyre; gradient: 0,0 min 90 % A -> 2,5 min 30 % A -> 3,0 min 5 % A

-> 4,5 min 5 % A; strømningshastighet: 0,0 min 1 ml/min, 2,5 min/3,0 min/4,5 min.

2 ml/min; ovn: 50 °C; UV-deteksjon: 210 nm.

Fremgangsmåte 6 (LC-MS): MS instrumenttype: Micromass ZQ; HPLC instrumenttype: HP 1100-serie; UV DAD; kolonne: Grom-Sil 120 ODS-4 HE 50 mm x 2 mm, 3,0 um; eluent A: vann + 500 ul 50 % maursyre/1, eluent B: acetonitril + 500 ul 50 % maursyre/1; gradient: 0,0 min 0 % B - > 2,9 min 70 % B - > 3,1 min 90 % B - > 4,5 min 90 % B; ovn: 50 °C; strømningshastighet: 0,8 ml/min; UV-deteksjon: 210 nm.

Fremgangsmåte 7 (LC-MS): MS instrumenttype: Micromass ZQ; HPLC instrumenttype: Waters Alliance 2795; kolonne: Merck Chromolith SpeedROD RP-18e 50 mm x 4,6 mm; eluent A: vann + 500 ul 50 % maursyre/1; eluent B: acetonitril + 500 ul 50 % maursyre/1; gradient: 0,0 min 10 % B -> 3,0 min 95 % B- > 4,0 min 95 % B; ovn: 35 °C; strømningshastighet: 0,0 min 1,0 ml/min -> 3,0 min 3,0 ml/min -> 4,0 min 3,0 ml/min; UV-deteksjon: 210 nm.

Fremgangsmåte 8 (LC-MS): Instrument: Micromass Quattro LCZ, med HPLC Agilent serie 1100; kolonne: Grom-SIL120 ODS-4 HE, 50 mm x 2,0 mm, 3 um; eluent A: 1 1 av vann + 1 ml 50 % maursyre, eluent B: 1 1 acetonitril + 1 ml 50 % maursyre; gradient: 0,0 min 100 % A -» 0,2 min 100 % A -» 2,9 min 30 % A -» 3,1 min 10 % A -» 4,5 min 10 % A; ovn: 55 °C; strømningshastighet: 0,8 ml/min; UV-deteksjon: 208-400 nm.

Fremgangsmåte 9 (GC-MS): Instrument: Micromass GCT, GC6890; kolonne: Restek RTX-35MS, 30 m x 250 um x 0,25 um; konstant heliumstrømningshastighet: 0,88 ml/min; ovn: 60 °C; innløp: 250 °C; gradient: 60 °C (holdt i 0,30 min), 50 °C/min 120 °C, 16 °C/min ■* 250 °C, 30 °C/min 300 °C (holdt i 1,7 min).

Fremgangsmåte 10 (analytisk HPLC): kolonne: Kromasil 100 RP-18, 60 mm x

2,1 mm, 3,5 um; eluent A: vann + 0,5 % perklorsyre (70 %), eluent B: acetonitril; gradient: 0 min 2 % B, 0,5 min 2 % B, 4,5 min 90 % B, 9 min 90 % B, 9,2 min 2 % B, 10 min 2 % B; strømningshastighet: 0,75 ml/min; kolonnetemperatur: 30 °C; deteksjon: UV 210 nm.

Utgangsforbindelser

Eksempel IA

Etyl- 1-benzyl- lH-imidazol-2-karboksylat

148 g (936 mmol) 1-benzyl-lH-imidazol suspenderes i 480 ml acetonitril og ved -20 °C blir 120 ml (87,1 g; 860 mmol) trietylamin tilsatt. I løpet av en periode på 15 min blir 211,2 ml (239 g; 2208 mmol) etylklorformat deretter tilsatt dråpevis. Reaksjonsblandingen røres ved -20 °C i 10 min. Etter oppvarming til 15 til 20 °C blir reaksjons-

blandingen rørt i 18 timer og deretter konsentrert i vakuum. Vann, en mettet natrium-kloridløsning og en mettet natriumbikarbonatløsning tilsettes til residuet og blandingen ekstraheres tre ganger med etylacetat. De kombinerte, organiske fasene vaskes med en mettet natriumkloridløsning og etter tørking med magnesiumsulfat, blir blandingen konsentrert i vakuum. Residuet blir underkastet fraksjonell destillasjon under høy-vakuum (kokepunkt = 173 til 181 °C, trykk = 1,7 til 1,2 mbar).

Utbytte: 122,6 g (46 % av teoretiske).

LC-MS (fremgangsmåte 4): Rt = 1,71 min.

MS (ESf): m/z = 231 [M+H]<+>

'H-NMR (300 MHz, DMSO-d6): 6 = 7,6 (s, 1H), 7,4-7,1 (m, 6H), 5,2 (s, 2H), 4,25 (q, 2H), 1,25 (tr, 3H) ppm.

Eksempel 2A

Etylimidazol-2-karboksylat

34,7 g (150,9 mmol) etyl-1-benzyl-lH-imidazol-2-karboksylat løses i 1005 ml etanol og 34 g ammoniumformat tilsettes. Reaksjonsblandingen varmes opp til refluks i ca. 6 timer. Totalt 8 g 10 % palladium-på-karbon og 18 g ammoniumformat blir deretter tilsatt i små porsjoner. Etter avkjøling blir katalysatoren filtrert fra og filtratet konsentrert i vakuum. Produktet som krystalliserer ut i løpet av denne operasjonen tritureres med 80 ml isvann og samles opp ved sugfiltrering.

Utbytte: 15,9 g (75 % av teoretiske).

MS (ESf): m/z = 141 [M+H]<+>.

<X>H-NMR (200 MHz, DMSO-d6): 6 = 13,3 (s bred, 1H), 7,4 (s, 1H), 7,15 (s, 1H), 4,3 (q, 2H), 1,3 (tr, 3H) ppm.

Eksempel 3A

Etyl-4-nitro-lH-imidazol-2-karboksylat

Under iskjøling blir 16,08 g (114,7 mmol) etylimidazol-2-karboksylat løst i 71,7 ml konsentrert svovelsyre. 71,7 ml 100 % rykende salpetersyre blir deretter tilsatt dråpevis. Reaksjonløsningen røres ved 50 til 60 °C i 3 timer og, etter avkjøling, blir blandingen helt over i 800 ml av en is/vannblanding. De presipiterte krystallene samles opp ved sugfiltrering og vaskes med 1500 ml isvann.

Utbytte: 15 g (70 % av teoretiske).

MS (ESf): m/z = 186 [M+H]<+>

'H-NMR (300 MHz, DMSO-de): 6 = 14,5 (s bred, 1H), 8,5 (s, 1H), 4,4 (q, 2H), 1,35 (tr, 3H), ppm.

Eksempel 4A

4-({[(4-klor-2-metylfenyl)amino]karbonyl}amino)-l-(syklopropylmetyl)-lH-imidazol-2-karboksylsyre

Trinn 1 Etyl- l-(syklopropylmetyl)-4-nitro- lH-imidazol-2-karboksylat

Under argon blir 15 g (81 mmol) etyl-4-nitro-lH-imidazol-2-karboksylat rørt med 13,13 g (97,2 mmol) syklopropylmetylbromid og 22,4 g (162 mmol) kaliumkarbonat i 165 ml DMF ved 80 °C i 1 time. Etter avkjøling blir reaksjonsblandingen fortynnet med vann og ekstrahert fire ganger med etylacetat. De kombinerte, organiske fasene vaskes én gang med vann og tre ganger med en mettet natriumkloridløsning, tørket med magnesiumsulfat og konsentrert i vakuum. Det krystallinske residuet blir direkte anvendt videre i neste reaksjon.

Utbytte: 17,59 g (70 % av teoretiske)

LC-MS (fremgangsmåte 2): Rt = 2,02 min.

MS (ESI<+>): m/z = 240 [M+H]<+>

'H-NMR (300 MHz, DMSO-d6): 6 = 8,2 (s, 1H), 4,4 (q, 2H), 4,3 (d, 2H), 1,4 (m, 4H), 0,55 (q,2H), 0,45 (q, 2H) ppm.

Trinn 2

Etyl-4-amino-l-(syklopropylmetyl)-lH-imidazol-2-karboksylat

3,89 g (16,26 mmol) etyl-l-(syklopropylmetyl)-4-nitro-lH-imidazol-2-karboksylat løses i 50 ml THF, og en spatelspiss Raney-nikkel tilsettes. I en hydrogeneringsapparatur blir reaksjonsblandingen hydrogenert med hydrogen ved romtemperatur. Katalysatoren filtreres fra og filtratet konsentreres i vakuum. Det konsentrerte residuet blir direkte anvendt videre i neste reaksjon.

Utbytte: 3,46 g (100 % av teoretiske)

LC-MS (fremgangsmåte 3): Rt = 1,21 min.

MS (ESf): m/z =210 [M+H]<+>

^-NMR (300 MHz, DMSO-d6): 6 = 6,55 (s, 1H), 4,55 (s, 2H), 4,2 (q, 2H), 4,1 (d, 2H), 1,25 (tr, 3H), 1,2 (m, 1H), 0,5 (q, 2H), 0,3 (q, 2H) ppm.

Trinn 3

£tyl-4-({[(4-klor-2-metylfenyl)amino]karbonyl}amino)-l-(syklopropylmetyl)-lH-imidazol-2-karboksylat

Under argon blir 6 g (35,8 mmol) 3-klor-4-fenylisocyanat tilsatt til 7,49 g (35,8 mmol) etyl-4-amino-l-(syklopropylmetyl)-lH-imidazol-2-karboksylat i 18 ml THF og blandingen røres ved romtemperatur i 4 timer. Reaksjonsblandingen konsentreres i vakuum og produktet som krystalliserer fra blandingen tritureres med 40 ml etylacetat og samles opp ved sugfiltrering.

Utbytte: 11,1 g (82 % av teoretiske)

LC-MS (fremgangsmåte 2): Rt = 2,66 min.

MS (ESf): m/z = 376 [M+H]<+>

^-NMR (300 MHz, DMSO-d6): 6 = 9,45 (s, 1H), 8,0 (d, 1H), 7,35 (s, 1H), 7,3 (d, 1H), 7,2 (dd, 1H), 4,3 (q, 2H), 4,25 (d, 2H), 2,25 (s, 3H), 1,3 (tr, 3H), 1,25 (m, 1H), 0,55 (q, 2H), 0,35 (q,2H)ppm.

Trinn 4

4-({[(4-klor-2-metylfenyl)amino]karbonyl}amino)-l-(syklopropylmetyl)-lH-imidazol-2-karboksylsyre

10,6 g (28,1 mmol) etyl-4-({[(4-klor-2-metylfenyl)amino]karbonyl}amino)-1-(syklo-propylmetyl)-lH-imidazol-2-karboksylat suspenderes i 158 ml etanol. Under is-avkjøling blir 16,4 ml vann og 6 ml (112 mmol) av en 50 % vandig natriumhydroksid-løsning tilsatt. Reaksjonsblandingen røres ved romtemperatur i 1 time og konsentreres deretter i vakuum. Residuet tas opp i 100 ml isopropanol, og 100 ml IN saltsyre tilsettes med iskjøling. Krystallene samles opp ved sugfiltrering og tørkes ved 40 °C i vakuum.

Utbytte: 9,85 g (100 % av teoretiske)

LC-MS (fremgangsmåte 4): Rt = 1,74 min.

MS (ESf): m/z = 349 [M+H]<+>

^-NMR (400 MHz, DMSO-d6): 6 = 9,4 (s, 1H), 8,0 (d, 1H), 7,3 (s, 1H), 7,25 (d, 1H), 7,2 (dd, 1H), 4,25 (d, 2H), 2,25 (s, 3H), 1,25 (m, 1H), 0,55 (q, 2H), 0,35 (q, 2H) ppm.

Eksempel 5A

l-(syklopropylmetyl)-4- [( {[4-(triflu ormetoksy)fenyl] amino} karbonyl)amino] - 1H-imidazol-2-karboksylsyre

Fremstillingen finner sted analogt med eksempel 4A.

Utbytte: 10,2 g (93 % av teoretiske).

LC-MS (fremgangsmåte 4): Rt = 1,87 min.

MS (ESf): m/z = 385 [M+H]<+>.

'H-NMR (400 MHz, DMSO-d6): 6 = 8,6 (s, 1H), 8,4 (s, 1H), 7,55 (d, 2H), 7,4 (s, 1H), 7,25 (d, 2H), 4,25 (d, 2H), 1,25 (m, 1H), 0,55 (q, 2H), 0,35 (q, 2H) ppm.

Eksempel 6A

l-butyl-4-({[(4-klor-2-metylfenyl)amino] karbonyl} amino)-lH-imidazol-2-karboksylsyre

Fremstillingen finner sted analogt med eksempel 4A.

Utbytte: 2,2 g (93 % av teoretiske).

LC-MS (fremgangsmåte 4): Rt = 1,83 min.

MS (ESf): m/z = 351 [M+H]<+>.

'H-NMR (300 MHz, DMSO-de): 6 = 9,35 (s, 1H), 8,0 (d, 1H), 7,3 (s, 1H), 7,25 (d, 1H), 7,2 (dd, 1H), 4,35 (tr, 2H), 2,25 (s, 3H), 1,7 (kvintett, 2H), 1,25 (sekstett, 2H), 0,9 (tr, 3H) ppm.

Eksempel 7A

l-butyl-4- [({[4-(trifluormetoksy)fenyl] amino} karbonyl)amino] - lH-imidazol-2-karboksylsyre

Fremstillingen finner sted analogt med eksempel 4A.

Utbytte: 2,05 g (96 % av teoretiske).

LC-MS (fremgangsmåte 4): Rt = 1,96 min.

MS (ESf): m/z = 387 [M+H]<+>.

'H-NMR (300 MHz, DMSO-d6): 5 = 9,0 (s, 1H), 8,9 (s, 1H), 7,55 (d, 2H), 7,3 (s, 1H), 7,25 (d, 1H), 4,35 (tr, 2H), 1,7 (kvintett, 2H), 1,25 (sekstett, 2H), 0,9 (tr, 3H) ppm.

Eksempel 8A

4-[({[4-(trifluormetoksy)fenyl]amino}karbonyl)amino]-l-[4-(trifluormetyl)benzyl]-lH-imidazol-2-karboksylsyre

Fremstilling analogt med eksempel 4A.

Utbytte: 15,2 g (100 % av teoretiske).

LC-MS (fremgangsmåte 2): Rt = 2,46 min.

MS (ESf): m/z = 489 [M+H]<+>.

^-NMR (300 MHz, DMSO-d6): 6 = 9,15 (s, 1H), 9,05 (s, 1H), 7,75 (d, 2H), 7,55 (d, 2H), 7,45 (s, 1H), 7,35 (d, 2H), 7,25 (d, 2H), 5,7 (s, 2H) ppm.

Eksempel 9A

4-({[(4-klor-2-metylfenyl)amino]karbonyl}amino)-l-[4-(trifluormetyl)benzyl]-lH-imidazol-2-karboksylsyre

Fremstilling analogt med eksempel 4A.

Utbytte: 15,6 g (100 % av teoretiske).

LC-MS (fremgangsmåte 4): Rt = 2,23 min.

MS (ESf): m/z = 453 [M+H]<+>.

'H-NMR (300 MHz, DMSO-de): 6 = 9,5 (s, 1H), 7,95 (d, 1H), 7,75 (d, 2H), 7,4 (d, 2H), 7,35 (s, 1H), 7,25 (s, 1H), 7,15 (d, 1H), 5,75 (s, 2H), 2,25 (s, 3H) ppm.

Eksempel 10A

Etyl-l-metyl-4-nitro-l/Z-imidazol-2-karboksylat

6,80 g (36,7 mmol) etyl-4-nitro-li/-imidazol-2-karboksylat løses i 140 ml aceton og 11,2 g (80,8 mmol) kaliumkarbonat og 4,57 ml (73,5 mmol) jodmetan tilsettes. Blandingen blir deretter rørt ved 60 °C i 4 timer. I henhold til TLC (sykloheksan/etylacetat 2:1) har utgangsmaterialet blitt omdannet fullstendig. Etter avkjøling blir blandingen filtrert, residuet vasket med diklormetan og filtratet frigjort fra løsemidlet. Det oppnådde faststoffet tørkes i vakuum.

Utbytte: 7,0 g (95 % av teoretiske).

LC-MS (fremgangsmåte 5): Rt = 1,40 min.

MS (ESf): m/z = 200 [M+H]<+>.

^-NMR (400 MHz, DMSO-d6): 6 = 8,64 (s, 1H), 4,35 (q, 2H), 3,99 (s, 3H), 1,34 (t, 3H).

Eksempel HA

Etyl-4-ammo-l-met<y>l-l/7-imidazol-2-karboksylat

0,50 g (2,5 mmol) etyl-l-metyl-4-nitro-li/-imidazol-2-karboksylat løses i 7,5 ml etanol, 0,13 g (0,13 mmol) palladium-på-karbon (10 %) tilsettes og blandingen hydrogeneres ved 3 bar i 12 timer. Reaksjonsløsningen blir deretter filtrert gjennom kieselguhr og filtratet konsentrert. Residuet tørkes i vakuum og omsettes videre uten ytterligere rensing.

Utbytte: 0,42 g (99 % av teoretiske).

LC-MS (fremgangsmåte 1): Rt = 1,59 min.

MS (ESf): m/z = 170 [M+H]<+>.

'H-NMR (400 MHz, DMSO-de): 6 = 6,47 (s, 1H), 4,55 (bs, 2H), 4,19 (q, 2H), 3,80 (s, 3H), 1,28 (t, 3H).

Eksempel 12A

Etyl- l-metyl-4- [({[4-(trifluormetoksy)fenyl] amino} karbonyl)amino]-Lff-imidazol-2-karboksylat

Under argon blir 1,46 g (7,21 mmol) 4-(trifluormetoksy)fenylisocyanat tilsatt til 1,22 g (3,61 mmol) etyl-4-amino-l -metyl-li/-imidazol-2-karboksylat (syntese analogt med eksempel 4A, trinn 3, eller også i henhold til Tetrahedron Lett. 2003, 44,1607 og litteraturen sitert deri) i 50 ml THF, og blandingen røres ved romtemperatur over natten. Reaksjonsblandingen filtreres og filtratet konsentreres i vakuum og renses kromatografisk.

Utbytte: 860 mg (62 % av teoretiske).

LC-MS (fremgangsmåte 5): Rt = 2,41 min.

MS (ESf): m/z = 373 [M+H]<+>.

'H-NMR (300 MHz, DMSO-de): 6 = 8,98 (bs, 2H), 7,55 (m, 2H), 7,36 (s, 1H), 7,29 (m, 2H), 4,28 (q, 2H), 3,91 (s, 3H), 1,30 (t, 3H).

Eksempel 13A

l-metyl-4-[({[4-(trifluormetoksy)fenyl]amino}karbonyl)amino]-lZT-imidazol-2-karboksylsyre

835 mg (2,13 mmol) etyl-l-metyl-4-[({[4-(trifluormetoksy)fenyl]amino}karbonyl)-amino]-lH-imidazol-2-karboksylat suspenderes i 5 ml etanol og 12 ml tetrahydrofuran. Med iskjøling blir 2 ml (25 mmol) av en 50 % vandig natriumhydroksidløsning tilsatt. Reaksjonsblandingen røres ved romtemperatur over natten og deretter, med iskjøling, surgjøres med 1 N saltsyre. Løsningen ekstraheres med diklormetan. Den organiske fasen konsentreres i vakuum. Residuet renses ved preparativ HPLC.

Utbytte: 346 mg (44 % av teoretiske).

LC-MS (fremgangsmåte 4): Rt = 1,62 min.

MS (ESf): m/z = 345 [M+H]<+>.

'H-NMR (400 MHz, DMSO-d6): 6 = 9,33 (bs, 1H), 8,98 (bs, 1H), 7,55 (m, 2H), 7,30 (s, 1H), 7,28 (m, 2H), 3,90 (s, 3H).

Eksempel 14A

l-(5-metylpyridin-2-yl)piperazin

Trinn 1 l-(tert-butyloksykarbonyl)-4-(5-metylpyridin-2-yl)piperazin

Under argonatmosfære blir 2,50 g (19,6 mmol) 2-metyl-5-klorpyridin og 4,38 g

(23,5 mmol) N-(tert-butyloksykarbonyl)piperazin løst i 50 ml absolutt toluen. 2,26 g (23,5 mmol) natrium-tert-butoksid, 0,37 g (0,59 mmol) BINAP og 0,36 g (0,39 mmol) tris(dibenzylidenaceton)dipalladium blir deretter tilsatt og blandingen varmes opp til 70 °C i 12 timer. Etter avkjøling blir dietyleter tilsatt til reaksjonsblandingen og blandingen vaskes tre ganger med mettet natriumkloridløsning og tørkes over natriumsulfat og løsemidlet fjernes i vakuum. Residuet renses med flashkromatografi (sykloheksan/etylacetat 9:1).

Utbytte: 5,27 g (97 % av teoretiske).

LC-MS (fremgangsmåte 4): Rt = 1,26 min.

MS (ESf): m/z = 278 [M+H]<+>.

'H-NMR (300 MHz, CDC13): 6 = 8,02 (d, 1H), 7,34 (dd, 1H), 6,59 (d, 1H), 3,55 (m, 4H), 3,45 (m, 4H), 2,21 (s, 3H), 1,49 (s, 9H).

Trinn 2

l-(5-metylpyridin-2-yl)piperazin

3,47 g (12,5 mmol) l-(tert-butyloksykarbonyl)-4-(5-metylpyridin-2-yl)piperazin løses i 10 ml dioksan og 31 ml (125 mmol) hydrogenklorid i dioksan (4 molar) tilsettes. Blandingen røres ved romtemperatur i 2 timer. Blandingen blir deretter konsentrert og residuet gjøres alkalisk ved anvendelse av en 1 M vandig natriumhydroksidløsning og ekstraheres flere ganger med diklormetan. De kombinerte, organiske fasene tørkes over natriumsulfat, konsentreres og tørkes i vakuum.

Utbytte: 2,18 g (98 % av teoretiske).

LC-MS (fremgangsmåte 5): Rt = 0,38 min.

MS (ESf): m/z = 177 [M+H]<+>.

'H-NMR (300 MHz, CDC13): 6 = 8,02 (d, 1H), 7,32 (dd, 1H), 6,59 (d, 1H), 3,45 (m, 4H), 3,00 (m, 4H), 2,20 (s, 3H).

Eksempel 15A

l-etyl-4-[({[4-(trifluormetoksy)fenyl]amino}karbonyl)amino]-lfl-imidazol-2-karboksylsyre

Fremstillingen finner sted analogt med eksempel 13 A.

Utbytte: 425 mg (91 % av teoretiske).

LC-MS (fremgangsmåte 5): Rt = 1,94 min.

MS (ESf): m/z = 359 [M+H]<+>.

'H-NMR (300 MHz, DMSO-d6): 8 = 10,3 (bs, 1H), 7,67 (m, 2H), 7,24 (s, 1H), 7,20 (m, 2H), 4,45 (q,2H), 1,33 (t, 3H).

Eksempel 16A

l-butyl-4-[({[4-(trifluormetyl)fenyl]amino}karbonyl)amino]-lH-imidazol-2-karboksylsyre

Fremstillingen finner sted analogt med eksempel 13 A.

Utbytte: 1,71 g (90 % av teoretiske).

LC-MS (fremgangsmåte 2): Rt = 2,13 min.

MS (ESf): m/z = 371 [M+H]<+>.

'H-NMR (300 MHz, DMSO-d6): 6 = 9,30 (bs, 1H), 9,03 (bs, 1H), 7,64 (m, 4H), 7,36 (s, 1H), 4,35 (t, 2H), 1,68 (kvintett, 2H), 1,26 (sekstett, 2H), 0,89 (t, 3H).

Eksempel 17A

l-(5-fluorpyridin-2-yl)piperazin

Med røring blir 500 mg (2,84 mmol) 2-brom-5-fluorpyridin og 1,22 g (14,2 mmol) piperazin varmet opp til 150 °C i 24 timer. Etter avkjøling blir overskudd piperazin destillert av i vakuum (Kugelrohr, 1,5 mbar, 120 °C). Residuet renses med flashkromatografi (diklormetan/etanol/kons. ammoniakkløsning, 30:1:0,1).

Utbytte: 267 mg (52 % av teoretiske).

LC-MS (fremgangsmåte 9): Rt = 8,07 min,

MS (DCI): m/z = 182 [M+H]<+>.

'H-NMR (400 MHz, DMSO-de): 6 = 8,07 (d, 1H), 7,48 (td, 1H), 6,82 (dd, 1H), 3,32 (t, 4H), 2,78 (t,4H).

Eksempel 18A

l-(5-brompyridin-2-yl)piperazin

Fremstillingen finner sted analogt med eksempel 17A.

Utbytte: 827 mg (81 % av teoretiske).

LC-MS (fremgangsmåte 1): Rt = 2,02 min.

MS (ESf): m/z = 242 [M+H]<+>.

'H-NMR (300 MHz, DMSO-d6): 6 = 8,15 (d, 1H), 7,65 (dd, 1H), 6,79 (d, 1H), 3,38 (m, 4H), 2,74 (m, 4H).

Eksempel 19A

l-(5-metoksypyridin-2-yl)piperazin

Fremstillingen finner sted analogt med eksempel 14A.

Utbytte: 91 mg (90 % av teoretiske).

'H-NMR (400 MHz, CDC13): 6 = 7,94 (d, 1H), 7,15 (dd, 1H), 6,64 (d, 1H), 3,80 (s, 3H), 3,48 (m, 4H), 3,00 (m, 4H).

Eksempel 20A

4- [({[4-(difluormetoksy)fenyl] amino} karbonyl)amino] - 1-metyl- LH-imidazol-2-karboksylsyre

Fremstillingen finner sted analogt med eksempel 13 A.

Utbytte: 964 mg (81 % av teoretiske).

HPLC (fremgangsmåte 10): Rt = 3,57 min.

MS (ESf): m/z = 327 [M+H]<+>.

'H-NMR (400 MHz, CDCI3): 6 = 8,9 (s, 1H), 8,8 (s, 1H), 7,5 (d, 2H), 7,3 (s, 2H), 7,1 (t, 1H), 7,09 (d,2H),3,9 (s, 3H).

Eksempel 21A

l-[(l-etyl-4-nitro-lfl-imidazol-2-yl)karbonyl]-4-(pyridin-2-yl)piperazin

En blanding av 1,23 g (5,06 mmol) etyl-l-etyl-4-nitro-lH-imidazol-2-karboksylat (fremstilt analogt med eksempel 10A) og 2,48 g (15,2 mmol) N-(pyridin-2-yl)piperazin røres ved 100 °C over natten. For opparbeiding blir den oppnådde urene blandingen renset med preparativ HPLC. 0,724 g (43 % av teoretisk) av produkt oppnås.

HPLC (fremgangsmåte 10): Rt = 3,19 min.

MS (ESf): m/z = 331 [M+H]<+>.

'H-NMR (300 MHz, DMSO-d6): 6 = 8,7 (s, 1H), 8,1 (m, 1H), 7,55 (m, 1H), 6,9 (d, 1H), 6,65 (dd, 1H), 4,2 (q, 2H), 3,8 (m, 4H), 3,65 (m, 2H), 3,55 (m, 2H), 1,4 (t, 3H).

Eksempel 22A

4- [({[4-(difluormetoksy)fenyl] amino} karbonyl)amino] - 1-butyl- Lff-imidazol-2-karboksylsyre

Fremstillingen finner sted analogt med eksempel 13 A.

Utbytte: 1,06 g (71 % av teoretiske).

HPLC (fremgangsmåte 10): Rt = 4,046 min.

MS (ESf): m/z = 369 [M+H]<+>.

'H-NMR (400 MHz, CDC13): 6 = 11,1 (s, 1H), 7,7 (d, 2H), 7,1 (t, 1H), 7,05 (m, 3H), 4,5 (t, 2H), 1,7 (m, 2H), 1,3 (m, 2H), 0,9 (t, 3H).

Eksempel 23A

l-[(l-metyl-4-nitro-lfl-imidazol-2-yl)karbonyl]-4-(pyridin-2-yl)piperazin

Fremstillingen finner sted analogt med eksempel 21 A.

Utbytte: 4 g (72 % av teoretiske).

HPLC (fremgangsmåte 10): Rt = 2,99 min.

MS (ESf): m/z = 317 [M+H]<+>.

^-NMR (300 MHz, DMSO-d6): 6 = 8,6 (s, 1H), 8,15 (m, 1H), 7,55 (m, 1H), 6,9 (d, 1H), 6,7 (dd, 1H), 3,9 (m, 5H), 3,8 (m, 2H), 3,7-3,5 (m, 4H).

Eksempel 24A

l-metyl-4-[({[4-(trifluormetyl)fenyl]amino}karbonyl)amino]-l//-imidazol-2-karboksylsyre

Fremstillingen finner sted analogt med eksempel 13 A.

Utbytte: 168 mg (99 % av teoretiske).

HPLC (fremgangsmåte 4): Rt = 1,57 min.

MS (ESI<+>): m/z = 329 [M+H]<+>.

'H-NMR (400 MHz, CDC13): 6 = 9,80 (bs, 1H), 9,18 (bs, 1H), 7,65 (m, 4H), 7,48 (s, 1H), 3,92 (s, 3H).

Eksempelutførelsesformer

Eksempel 1

N-{l-metyl-2-[(4-pyridin-2-ylpiperazin-l-yl)karbonyl]-lfl-imidazol-4-yl}-N'-[4-(trifluormetoksy)fenyl]urea

1,50 g (4,36 mmol) av eksempel 13A løses i 30 ml DMF og 1,82 g (5,66 mmol) O-(benzotriazol-l-yl)-N,N,N',N'-tetrametyluroniumtetrafluorborat (TBTU) og 266 mg (2,18 mmol) 4-dimetylaminopyridin tilsettes. Etter tilsetting av 925 mg (5,66 mmol) l-(pyridin-2-yl)piperazin blir blandingen rørt ved romtemperatur i 4 timer. Reaksjonsblandingen renses med RP-HPLC.

Utbytte: 1,79 g (83 % av teoretiske).

LC-MS (fremgangsmåte 2): Rt = 1,83 min.

MS (ESf): m/z = 490 [M+H]<+>.

^-NMR (400 MHz, DMSO-d6): 6 = 8,89 (bs, 2H), 8,12 (d, 1H), 7,55 (m, 3H), 7,29 (m, 2H), 7,20 (s, 1H), 6,88 (d, 1H), 6,68 (dd, 1H), 4,02 (bs, 2H), 3,77 (s, 3H), 3,71 (bs, 2H), 3,58 (bs, 4H).

Eksempel 2

N-(l-metyl-2-{[4-(5-metylpyridin-2-yl)piperazin-l-yl]karbonyl}-lfl-imidazol-4-yl)-N'-[4-(trifluormetoksy)fenyl]urea

100 mg (0,29 mmol) av eksempel 13A løses i 2 ml DMF og 139 mg (0,44 mmol) 0-(benzotriazol-l-yl)-N,N,N',N'-tetrametyluroniumtetrafluorborat (TBTU) og 53 mg (0,44 mmol) 4-dimetylaminopyridin tilsettes. Etter tilsetting av 103 mg (0,58 mmol) av eksempel 14A, blir blandingen rørt ved romtemperatur i 4 timer. Reaksjonsblandingen renses med RP-HPLC.

Utbytte: 103 mg (70 % av teoretiske).

LC-MS (fremgangsmåte 5): Rt = 2,01 min.

MS (ESf): m/z = 504 [M+H]<+>.

'H-NMR (300 MHz, DMSO-d6): 6 = 8,92 (bs, 2H), 7,99 (d, 1H), 7,54 (m, 2H), 7,42 (dd, 1H), 7,28 (m, 2H), 7,20 (s, 1H), 6,80 (d, 1H), 4,00 (bs, 2H), 3,77 (s, 3H), 3,72 (bs, 2H), 3,51 (bs, 4H), 2,16 (s, 3H).

Eksempel 3

N-(2-{[4-(5-ldorpyridin-2-yl)piperazin-l-yl]karbonyl}-l-etyl-llf-imidazol-4-yl)-N'-[4-(trifluormetoksy)fenyl]urea

Fremstillingen finner sted analogt med eksempel 2.

Utbytte: 55 mg (68 % av teoretiske).

LC-MS (fremgangsmåte 5): Rt = 2,76 min.

MS (ESf): m/z = 538 [M+H]<+>.

^-NMR (300 MHz, DMSO-d6): 6 = 8,97 (bs, 1H), 8,92 (bs, 1H), 8,14 (d, 1H), 7,65 (dd, 1H), 7,54 (m, 2H), 7,28 (m, 2H), 7,24 (s, 1H), 6,92 (d, 1H), 4,16 (q, 2H), 3,97 (bs, 2H), 3,72 (bs, 2H), 3,59 (bs, 4H), 1,32 (t, 3H).

Eksempel 4

N-(2-{[4-(4-metoksyfenyl)piperazin-l-yl]karbonyl}-l-metyl-llf-imidazol-4-yl)-N'-[4-(trifluormetoksy)fenyl]urea

Fremstillingen finner sted analogt med eksempel 2.

Utbytte: 35 mg (58 % av teoretiske).

LC-MS (fremgangsmåte 4): Rt = 2,24 min.

MS (ESf): m/z = 519 [M+H]<+>.

'H-NMR (400 MHz, DMSO-d6): 6 = 8,89 (bs, 2H), 7,53 (m, 2H), 7,28 (m, 2H), 7,19 (s, 1H), 6,92 (m, 2H), 6,84 (m, 2H), 4,05 (bs, 2H), 3,75 (m, 5H), 3,69 (s, 3H), 3,08 (bs, 4H).

Eksempel 5

N- [4-(dilfuormetoksy)fenyl] -N'-(l-metyl-2- {[4-(5-metylpyridin-2-yl)piperazin-1-yl] -karbonyl} - l/7-imidazol-4-yl)urea

Fremstillingen finner sted analogt med eksempel 2 fra eksempel 20A.

Utbytte: 17 mg (29 % av teoretiske).

LC-MS (fremgangsmåte 5): Rt = 1,70 min.

MS (ESf): m/z = 486 [M+H]<+>.

'H-NMR (400 MHz, DMSO-de): 6 = 8,84 (bs, 1H), 8,77 (bs, 1H), 7,98 (d, 1H), 7,47 (m, 2H), 7,42 (dd, 1H), 7,18 (s, 1H), 7,11 (t, 1H), 7,10 (m, 2H), 6,80 (d, 1H), 4,01 (bs, 2H), 3,77 (s, 3H), 3,71 (bs, 2H), 3,50 (bs, 4H), 2,16 (s, 3H).

Eksemplene i tabell 1 fremstilles analogt med eksempel 2.

Eksempel 40 N-{ l-(syklopropylmetyl)-2- [(4-pyridin-2-ylpiperazin- l-yl)karbonyl]-1/f-imidazol-4-yl}-N'-[4-(trifluormetoksy)fenyl]urea

57,6 mg (0,15 mmol) av eksempel 5A løses i 0,5 ml DMF, og 59,5 mg (0,15 mmol) O-(benzotriazol-l-y^-A^A^^A^-tetrametyluroniumheksafluorfosfat (HBTU) og 15 mg (0,15 mmol) trietylamin tilsettes. Etter tilsetting av 49 mg (0,3 mmol) N-(2-pyridyl)-piperazin blir blandingen rørt ved romtemperatur i 16 timer. Reaksjonsblandingen renses med RP-HPLC.

Utbytte: 46 mg (58 % av teoretiske).

LC-MS (fremgangsmåte 5): Rt = 2,08 min.

MS (ESf): m/z = 530 [M+H]<+>.

'H-NMR (300 MHz, DMSO-de): 6 = 8,9 (s, 2H), 8,15 (d, 1H), 7,6-7,5 (m, 3H), 7,25 (m, 3H), 6,85 (d, 1H), 6,7 (dd, 1H), 4,05 (d, 2H), 4,00 (bs, 2H), 3,75 (bs, 2H), 3,6-3,5 (m, 4H), 1,75 (m, 1H), 0,5 (q, 2H), 0,35 (q, 2H).

Eksemplene i tabell 2 fremstilles analogt med eksempel 40.

Eksempel 52 N-(3,5-dilfuorfenyl)-N'-{l-etyl-2-[(4-pyridin-2-ylpiperazin-l-yl)karbonyl]-lH-imidazol-4-yl}urea

Først blir en spatelspiss Raney-nikkel og deretter 11 mg (0,23 mmol) hydrazinhydrat tilsatt til en løsning av 50 mg (0,15 mmol) l-[(l-etyl-4-nitro-lH-imidazol-2-yl)-karbonyl]-4-(pyridin-2-yl)piperazin i 6 ml absolutt THF og blandingen røres deretter i 1 time. Natriumsulfat tilsettes til den urene løsningen som deretter filtreres gjennom kieselgur og filterkaken vaskes med metylenklorid. Filtratet konsentreres i vakuum og tas opp igjen i 6 ml THF, 28 mg (0,18 mmol) difluorfenylisocyanat og 2 mg 1,4-diazabisyklo[2.2.2]oktan tilsettes og blandingen røres ved romtemperatur. Etter 1 time blir løsemidlet fjernet på en rotasjonsfordamper og residuet renset med preparativ HPLC. 20 mg (29 % av teoretisk) av produkt oppnås.

HPLC (fremgangsmåte 10): Rt = 3,94 min.

MS (ESf): m/z = 456 [M+H]<+>.

'H-NMR (300 MHz, DMSO-d6): 6 = 8,5 (2s, 2H), 8,1 (m, 1H), 7,55 (m, 1H), 7,25 (s, 1H), /,15 (m, 2H), 6,9-6,65 (m, 3H), 4,2 (q, 2H), 3,9 (m, 2H), 3,7 (m, 2H), 3,55 (m, 4H), 1,3 (t, 3H).

Eksemplene i tabell 3 fremstilles analogt med eksempel 52, unntatt når det gjelder eksempel 57, som fremstilles analogt med eksempel 2.

B. Bestemmelse av fysiologisk aktivitet

In vzTro-aktiviteten til forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan vises i følgende undersøkelser: Anti-HCMV(anti-human cytomegalovirus)-cytopatogenisitetstester Testforbindelsene anvendes som 50 millimolar (mM) løsninger i dimetylsulfoksid (DMSO). Ganciclovir, foscarnet og cidofovir anvendes som referanseforbindelser. Etter tilsetting av i hvert tilfelle 2 ul av 50, 5, 0,5 og 0,05 mM DMSO forrådsløsninger til 98 ul porsjoner av cellekulturmedium i rad 2 A-H for duplikatbestemmelser, blir 1:2-fortynninger utført med 50 ul porsjoner av medium opp til rad 11 i 96-brønns platen. Brønnene i rad 1 og 12 inneholder hver 50 ul medium. Deretter blir 150 ul av en suspensjon av 1 x IO4 celler (human prepuce-fibroblaster [NHDF]) pipettert til hver av brønnene (rad 1 = cellekontroll) og i radene 2-12, en blanding av HCMV-infiserte og ikke-infiserte NHDF-celler (M.O.I. = 0,001-0,002), det vil si 1-2 infiserte celler per 1000 ikke-infiserte celler. Rad 12 (uten substans) tjener som en viruskontroll. De endelige testkonsentrasjonene er 250-0,0005 uM. Platene inkuberes ved 37 °C/5 % CO2i 6 dager, det vil si til alle cellene i viruskontrollene er infiserte (100 % cytopatogen effekt [CPE]). Brønnene blir deretter fiksert og farget ed tilsetting av en blanding av formalin og Giemsas fargestoff (30 min), vasket med dobbeltdestillert vann og tørket i en tørkeovn ved 50 °C. Platene blir deretter bestemt visuelt ved anvendelse av et overmikroskop (Plaque Multiplier fra Technomara).

Følgende data kan oppnås fra testplatene:

CC50(NHDF) = maksimal substanskonsentrasjon i uM, hvorved ingen synlige cytostatiske effekter på cellene fremgår ved sammenligning med ikke-behandlet cellekontroll;

EC50(HCMV) = substanskonsentrasjon i nM som inhiberer CPE (cytopatisk effekt) med 50 % sammenlignet med ikke-behandlet viruskontroll;

SI (selektivitetsindeks) = CC50(NHDF)/EC50(HCMV).

Representative in v/Tro-aktivitetsdata til forbindelsene ifølge oppfinnelsen er vist i tabell

A:

Egnetheten til forbindelsene ifølge oppfinnelsen for behandling av HCMV-infeksjoner kan vises i følgende dyremodell:

HCMV Xenograft Gelfoam®-modell

Dyr:

3-4 uker gamle hunn-immunosvekkede mus (16-18 g), Fox Chase SOD eller Fox Chase SCID-NOD eller SOD beige, leveres fra kommersielle oppdrettere (Bomholtgaard, Jackson). Dyrene holdes under sterile betingelser (som inkluderer underlag og for) i isolatorer.

Virusdyrkning:

Human cytomegalovirus (HCMV), Davis-stamme, dyrkes in vitro på humane embryo prepuce-fibroblaster (NHDF-celler). Etter at NHDF-cellene har blitt infisert med en multiplisitet av infeksjon (M.O.I.) på 0,01, blir de virusinfiserte cellene høstet 5-7 dager senere og lagret under nærvær av minimumsessensielt medium (MEM), 10 % fosterkalveserum (FCS) med 10 % DMSO ved -40 °C. Etter serie 10 ganger-fortynninger av de virusinfiserte cellene blir titrerløsning bestemt på 24 brønns plater av konfluens NHDF-celler etter vital farging med nøytral rød eller fiksering og farging med en formalin/Giemsa-blanding (som beskrevet ovenfor).

Fremstilling av svamper, transplantasjon, behandling og evaluering: Kollagensvamper 1 x 1 x 1 cm i størrelse (Gelfoam®; Peasel & Lorey, bestillings-nummer 407534; K.T. Chong et al., Abstracts of 39th Interscience Conference on Antimicrobial Agents and Chemotherapy, 1999, s. 439; P.M. Kraemer et al., Cancer Research 1983, (43): 4822-4827) blir initialt fuktet med fosfatbufret saltvann (PBS), de innfangede luftboblene fjernes ved avgassing og blandingene lagres deretter i MEM +

10 % FCS. 1 x IO6 virusinfiserte NHDF-celler (infisert med HCMV Davis M.O.I. = 0,01) avfestes 3 timer etter infeksjon og tilsettes dråpevis i 20 ul MEM, 10 % FCS, til en fuktig svamp. Etter 12-13 timer blir 5 ng/ul basisk fibroblastvekstfaktor (bFGF) i 25 ul PBS/0,1 % BSA/1 mM DTT eventuelt tilsatt til svampene og svampene inkuberes i 1 time. For transplantasjonen blir immunounderskuddsmus anestesibehandlet med avertin eller en blanding av azepromazin-xylazin og ketamin, pelsen på ryggen fjernes ved anvendelse av en tørr barberhøvel, epidermis åpnes 1 -2 cm, avstresses og fuktige svamper blir transplantert under dorsalhuden. Det kirurgiske såret lukkes med vevslim. 24 timer etter transplantasjonen blir musene behandlet med substans peroralt tre ganger per dag (7:00 timer og 14:00 timer og 19:00 timer), to ganger per dag (8:00 timer og 17:00 timer) eller én gang daglig (14.00 timer) over en periode på 8 dager. Dosen er 3 eller 10 eller 30 eller 100 mg/kg kroppsvekt, volum som administreres er 10 ml/kg kroppsvekt. Substansene formuleres i form av en 0,5 % tylosesuspensjon som eventuelt inneholder 2 % DMSO. 9 dager etter transplantasjonen og 16 timer etter siste administrasjon av substans blir dyrene avlivet uten smerte og svampen fjernes. De virusinfiserte cellene frigis fra svampen ved kollagenasedigestion (330 U/1,5 ml) og lagres under nærvær av MEM, 10 % fosterkalveserum, 10 % DMSO ved -140 °C. Evaluering finner sted etter serie tigangers fortynninger av virusinfiserte celler ved å bestemme titrervæsken på 24 brønns plater av konfluente NHDF-celler etter viral farging med nøytral rød eller etter fiksering og farging med en formalin/Giemsa-blanding (som beskrevet ovenfor). Antallet infiserte viruspartikler etter substans-behandling sammenlignet med placebobehandlet kontrollgruppe, bestemmes. C. Eksempelutførelsesformer av farmasøytiske sammensetninger Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan omdannes til farmasøytiske preparater på følende måter:

Tablett:

Sammensetning:

100 mg av forbindelsen i eksempel 1, 50 mg laktose (monohydrat), 50 mg maisstivelse (opprinnelig), 10 mg polyvinylpyrrolidon (PVP 25) (BASF, Ludwigshafen, Tyskland) og 2 mg magnesiumstearat.

Tablettvekt 212 mg. Diameter 8 mm, kurvaturradius 12 mm.

Fremstilling:

Blandingen av aktiv forbindelse, laktose og stivelse granuleres med en 5 % løsning (m/m) av PVP i vann. Etter tørking blir granulene blandet med magnesiumstearat i 5 min. Denne blandingen sammenpresses ved anvendelse av en vanlig tablettpress (se ovenfor for format av tabletten). En retningslinje for sammenpressingskraft anvendt for sammenpressing er 15 kN.

Suspensjon som kan administreres oralt:

Sammensetning: 1000 mg av forbindelsen i eksempel 1, 1000 mg etanol (96 %), 400 mg Rhodigel (xanthan gummi fra FMC, Pennsylvania, USA) og 99 g vann. 10 ml av oral suspensjon er ekvivalent med en enkel dose av 100 mg av forbindelsen ifølge oppfinnelsen.

Fremstilling:

Rhodigel suspenderes i etanol og den aktive forbindelsen tilsettes til suspensjonen. Vannet tilsettes under røring. Blandingen røres i ca. 6 timer til svelling av Rhodigel er fullstendig.

Løsning som kan administreres intravenøst:

Sammensetning:

1 mg av forbindelsen i eksempel 1, 15 g polyetylenglykol 400 og 250 g vann for injeksjonsformål.

Fremstilling:

Forbindelsen ifølge oppfinnelsen løses sammen med polyetylenglykol 400 i vann med røring. Løsningen steriliseres ved filtrering (porediameter 0,22 um) og dispergeres under aseptiske betingelser i varmesteriliserte infusjonsflasker. Sist nevnte lukket med infusjonshetter og krympehetter.

Claims (10)

1. Forbindelse,karakterisert vedformel

hvori R<1>representerer en gruppe med formel

hvor <*>representerer bindingssetet til karbonylgruppen, R<4>representerer fenyl eller 5- eller 6-leddet heteroaryl, hvori fenyl- og heteroaryl kan være substituert med 1 til 3 substituenter, hvorved substituentene er valgt uavhengig av hverandre fra gruppen som består av halogen, hydroksy, okso, nitro, cyano, trifluormetyl, difluormetyl, trifluormetoksy, difluormetoksy, monofluormetoksy, trifluormetyltio, Ci-C6-alkyl, Ci-C6-alkoksy, hydroksykarbonyl, Ci-C6-alkoksykarbonyl, amino, Ci-C6-alkylamino, aminokarbonyl og Ci-C6-alkylaminokarbonyl, R<5>representerer fenyl eller 5- eller 6-leddet heteroaryl, hvori fenyl- og heteroaryl kan være substituert med 1 til 3 substituenter, hvorved substituentene er valgt uavhengig av hverandre fra gruppen som består av halogen, hydroksy, okso, nitro, cyano, trifluormetyl, difluormetyl, trifluormetoksy, difluormetoksy, monofluormetoksy, trifluormetyltio, Ci-C6-alkyl, Ci-C6-alkoksy, hydroksykarbonyl, Ci-C6-alkoksy karbonyl, amino, Ci-C6-alkylamino, aminokarbonyl og Ci-C6-alkylaminokarbonyl, og R og R uavhengig av hverandre representerer hydrogen, metyl eller etyl, R representerer Ci-C6-alkyl, hvorved alkyl kan være substituert med en substituent, hvorved substituenten er valgt fra gruppen som består av C3-C6-sykloalkyl, C6-Cio-aryl og 5- eller 6-leddet heteroaryl, hvori sykloalkyl, aryl og heteroaryl kan være substituert med 1 til 3 substituenter, hvorved substituentene er valgt uavhengig av hverandre fra gruppen som består av halogen, hydroksy, okso, nitro, cyano, trifluormetyl, difluormetyl, trifluormetoksy, difluormetoksy, monofluormetoksy, trifluormetyltio, Ci-C6-alkyl, Ci-C6-alkoksy, hydroksykarbonyl, C1-C6-alkoksykarbonyl, amino, Ci-C6-alkylamino, aminokarbonyl og C1-C6-alkylaminokarbonyl, R representerer fenyl, hvorved fenyl kan være substituert med 1 til 3 substituenter, hvorved substituentene er valgt uavhengig av hverandre fra gruppen som består av halogen, hydroksy, trifluormetyl, difluormetyl, trifluormetoksy, difluormetoksy, monofluormetoksy, trifluormetyltio, Ci-C6-alkyl og C1-C6-alkoksy, eller ett av dens salter, dens solvater eller solvater av dens salter.

2. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert vedat R<1>representerer en gruppe med formel

hvorved <*>representerer bindingssetet til karbonylgruppen, R<4>representerer fenyl eller 5- eller 6-leddet heteroaryl, hvori fenyl og heteroaryl kan være substituert med 1 til 3 substituenter, hvorved substituentene er valgt uavhengig av hverandre fra gruppen som består av halogen, hydroksy, okso, nitro, cyano, trifluormetyl, difluormetyl, trifluormetoksy, difluormetoksy, monofluormetoksy, trifluormetyltio, Ci-C6-alkyl, Ci-C6-alkoksy, hydroksykarbonyl, Ci-C6-alkoksykarbonyl, amino, Ci-C6-alkylamino, aminokarbonyl og Ci-C6-alkylaminokarbonyl, R representerer Ci-C6-alkyl, hvorved alkyl kan være substituert med en substituent, hvorved substituenten er valgt fra gruppen som består av C3-C6-sykloalkyl og fenyl, hvori sykloalkyl og fenyl kan være substituert med 1 til 3 substituenter, hvorved substituentene er valgt uavhengig av hverandre fra gruppen som består av halogen, hydroksy, okso, nitro, cyano, trifluormetyl, difluormetyl, trifluormetoksy, difluormetoksy, monofluormetoksy, trifluormetyltio, Ci-C6-alkyl, Ci-C6-alkoksy, hydroksykarbonyl, Ci-C6-alkoksykarbonyl, amino, Ci-C6-alkylamino, aminokarbonyl og Ci-C6-alkylaminokarbonyl, R representerer fenyl, hvorved fenyl kan være substituert med 1 til 3 substituenter, hvorved substituentene er valgt uavhengig av hverandre fra gruppen som består av halogen, hydroksy, trifluormetyl, difluormetyl, trifluormetoksy, difluormetoksy, monofluormetoksy, trifluormetyltio, Ci-C6-alkyl og Ci-C6-alkoksy.

3. Forbindelse ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat R<1>representerer en gruppe med formel

hvorved <*>representerer bindingssetet til karbonylgruppen, R<4>representerer fenyl eller pyridyl, hvori fenyl og pyridyl kan være substituert med 1 til 3 substituenter, hvorved substituentene er valgt uavhengig av hverandre fra gruppen som består av halogen, nitro, cyano, trifluormetyl, difluormetyl, trifluormetoksy, difluormetoksy, monofluormetoksy, Ci-C4-alkyl og Ci-C4-alkoksy, R<2>representerer metyl, etyl eller n-butyl, hvorved metyl, etyl og n-butyl kan være substituert med en substituent, hvorved substituenten er valgt fra gruppen som består av syklopropyl og fenyl, hvori fenyl kan være substituert med en trifluormetylsubstituent, R representerer fenyl, hvorved fenyl kan være substituert med 1 til 3 substituenter, hvorved substituentene er valgt uavhengig av hverandre fra gruppen som består av fluor, klor, trifluormetoksy, difluormetoksy, trifluormetyltio og metyl.

4. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel (T) ifølge krav 1,karakterisert vedat i henhold til fremgangsmåte [A] omsettes en forbindelse med formel

hvori R 1 og R 2 har betydningen indikert i krav 1, i det første trinnet med et reduksjonsmiddel og i det andre trinnet under nærvær av et karbonsyrederivat med en forbindelse med formel

hvori R har betydningen indikert i krav 1, eller i henhold til fremgangsmåte [B] omsettes en forbindelse med formel (II) i det første trinnet med et reduksjonsmiddel og i det andre trinnet med en forbindelse med formel

hvori R<3>har betydningen indikert i krav 1, eller i henhold til fremgangsmåte [C] omsettes en forbindelse med formel

hvori R 2 og R 3 har betydningene indikert i krav 1, og R<8>representerer metyl eller etyl, i det første trinnet med en base og i det andre trinnet med en forbindelse med formel

hvori R<1>har betydningen indikert i krav 1, under nærvær av dehydreringsmidler.

5. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 3, for behandling og/eller profylakse av sykdommer.

6. Medikament,karakterisert vedat det innbefatter en forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 3 i kombinasjon med minst én inert, ikke-toksisk, farmasøytisk akseptabel eksipient.

7. Anvendelse av en forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 3, for fremstilling av et medikament for behandling og/eller profylakse av virale infeksjoner.

8. Anvendelse ifølge krav 7, hvori den virale infeksjonen er en infeksjon med det humane cytomegalovirus (HCMV) eller en annen representant fra gruppen av Herpes viridae.

9. Medikament ifølge krav 6, for behandling og/eller profylakse av virale infeksjoner.

10. Anvendelse av en antiviral effektiv mengde av minst én forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 3, et medikament ifølge krav 6 eller et medikament ifølge krav 9, for fremstilling av et medikament for å kontrollere virale infeksjoner hos mennesker og dyr.