NO338376B1

NO338376B1 - Benzyltriazolonforbindelser, fremgangsmåte for fremstilling av slike, farmasøytiske preparater omfattende slike samt anvendelse av slike for fremstilling av medikamenter for behandling av sykdom

Info

Publication number: NO338376B1
Application number: NO20070258A
Authority: NO
Inventors: James Patrick Dunn; Richard Todd Elworthy; Dimitrios Stefanidis; Kevin Zachary Sweeney
Original assignee: Hoffmann La Roche
Priority date: 2004-07-27
Filing date: 2007-01-15
Publication date: 2016-08-15
Also published as: CN1993332B; EP1773790B1; BRPI0513858A; IL180495A; BRPI0513858B8; CA2574308C; IL180495A0; BRPI0513858B1; AR050266A1; JP2008508211A; US20060025462A1; CA2574308A1; MX2007000788A; TW200616979A; AU2005266530A1; WO2006010545A1; JP4675959B2; SG148179A1; CN1993332A; NO20070258L

Description

Det humane immunsvikt-viruset HIV er det forårsakende middel til ervervet immunsvikt syndrom (AIDS), en sykdomkarakterisert vedødeleggelse av immunsystemet, spesielt av CD4<+>T-celler, og medfølgende mottagelighet for opportunistiske infeksjoner. HIV-infeksjon er også forbundet med et AIDs-relatert forløperkompleks(ARC), et syndromkarakterisert vedsymptomer så som vedvarende generalisert lymfadenopati, feber og vekttap.

I likhet med andre retrovirus koder HIV-genomet for proteinforløpere kjent som gag og gag-pol som prosesseres av viral protease, hvilket gir proteasen, revers transkriptase (RT), endonuklease/integrase og modne strukturelle proteiner av viruskjernen. Avbrytelse av denne prosessen forhindrer fremstilling av normalt infeksiøse virus. Betydelige anstrengelser er rettet mot kontroll av HIV ved hemning av kodede enzymer for virus.

Tilgjengelige kjemoterapeutiske mål i øyeblikket er to viktige virale enzymer: HIV protease og HIV revers transkriptase. (J. S. G. Montaner et al. Antiretroviral therapy: ' the state of the art", Biomed & Pharmacother. 1999 53:63-72; R. W. Shafer og D. A. Vuitton, Highlyactive reroviral therapy ( HAART) for the treatment of infection with human immunodeficiency virus type 1, Biomed. & Pharmacother^ 999 53:73-86; E. De Clercq, NewDevelopments in Anti- HJV Chemotherap. Curr. Med. Chem. 2001 8:1543-1572). To generelle klasser av RTI-inhibitorer er identifisert: nukleosid revers transkriptase inhibitorer (NRTI) og ikke-nukleosid revers transkriptase inhibitorer (NNRTI).

NRTI er typisk 2',3'-dideoksynukleosid (ddN)-analoger som må være fosforylert før interaksjon med viralt RT. De tilsvarende trifosfater fungerer som kompetitive inhibitorer eller som alternative substrater for viralt RT. Etter innføring i nukleinsyrene terminerer nukleosidanalogene kjedeforlengelsesprosessen. HIV revers transkriptase har DNA editerende egenskaper som gjør at resistente stammer kan overvinne blokkeringen ved å spalte nukleosidanalogen og fortsette kjedeforlengelsen. Klinisk anvendte NRTI i øyeblikket omfatter zidovudin (AZT), didanosin (ddl), zalcitabin (ddC), stavudin (d4T), lamivudin (3TC) andtenofovir

(PMPA).

NNRTI ble først oppdaget i 1989. NNRTI er allosteriske inhibitorer som binder reversibelt til et ikke-substrat-bindingssete på HIV revers transkriptase og

derved endrer formen til det aktive setet eller blokkerer polymeraseaktiviteten. (R. W. Buckheit, Jr., Non- nucleoside reverse transcriptase inhibitors: perspectives for novel therapeutic compounds and strategies fortreatment of HIV infection, Expert Opin. Investig. Drugs 2001 10(8)1423-1442; E. De Clercq, The role of nonO-nuceloside reverse transcriptase inhibitors ( NNRTIs) in the therapy ofHIV- 1 infections, Antiviral Res. 1998 38:153-179; G. Moyle, The Emerging Roles of Non-Nucleoside Reverse Transcriptase Inhibitors in Antiviral Therapy, Drugs. 2001 61(1):19-26). Selv om mer enn tretti strukturelle klasser av NNRTI er identifisert i laboratoriet er bare tre forbindelser godkjent for HIV-terapi: efavirenz, nevirapin og delavirdin. Selv om de initialt ble ansett som en lovende klasse av forbindelser avslørte in vitro og in vivo undersøkelser raskt at NNRTIer gir en lav terskel for fremvekst av medikamentresistente HIV-stammer og klassespesifikk toksisitet. Medikament-resistens utvikles ofte med kun en enkel punktmutasjon i RT.

Kombinasjonsterapi med NRTI, Pl og NNRTI har i mange tilfeller dramatisk redusert virusbelastningen og forsinket sykdomsprogresjonen. Imidlertid gjenstår betydelige terapeutiske problemer. Blandingene er ikke effektive for alle pasienter, potensielt alvorlige ugunstige reaksjoner er ofte forekommende og det raskt reproduserende HIV-viruset har vist seg smidig ved å danne mutante medikament-resistente varianter av villtype protease og revers transkriptase. Det er fortsatt et behov for sikrere medikamenter med aktivitet mot villtype og vanlig forekommer resistente stammer av HIV.

I WO9804135 publisert 5 februar, 1998, beskriver J. L. Romain et al. heterocykliske forbindelser med formel 1 som er kaliumkanalmodulatorer. Beskrevne heterocykliske grupper

omfatter, inter al., 1a og 1 b hvor Z er 0 eller S, Z<1>er 0, S eller NR og m og n er 0 eller 1.

I WO2002038553 publisert 16 mai, 2002, beskriver M. B. Mantlo et al. triazolonforbindelser med formel 2 som er peroksisomproliferatorer Aktiverte Reseptor alfa (PPARa) agonister.

Forbindelser er beskrevet i oppfinnelsen hvor X er (CH2)i-5hvor et karbonatom eventuelt kan erstattes med 0, S eller NH; R<1>og R2 uavhengig er hydrogen, C1-8alkyl, aryl-Co-4alkyl, heteroaryl-Co-4alkyl, C3-6cykloalkyl-Co-2alkyl eller CH2COR<17>R<18>, Y er 0, S, NH, C eller en enkeltbinding og W er 0 eller S.

I EP 0-435177 publisert 3 juli, 1991, beskriver John M. Kan og Francis P. Miller triazoloner

med formel 3 hvor R<1>er hydrogen eller C1-4alkyl. Forbindelsene er beskrevet å oppvise antikonvulsiv aktivitet. I W09613264 publisert 9 mai, 1996, beskriver S. J. Dominianni et at heterocykliske grupper i henhold til

formel 4 og beslektede forbindelser hvor Z<1>er 0, S eller NR som oppviser oral hypoglykemisk aktivitet.

I US 5,436,252 publisert 7/25/1995, beskriver S. M. Sorenson et at 5-aryl-3H-1,2,4-triazol-3-oner i henhold til formel 5 hvor R er hydrogen eller R<2>, R2 er lavere alkyl og R er individuelt hydrogen, alkyl, alkoksy, hydroksyl, halogen og trifluormetyl. De beskrevne forbindelsene er anvendelige for behandling av neurodegenerative sykdommer.

I US 5,331,002 publisert 7/19/1994, beskriver J. A. Miller 5-(eventuelt substituert)fenyl-4-alkyl-3H-1,2,4-triazol-3-tioner i henhold til formel 105 anvendelige i forbedring av hukommelse og kognisjon og for behandling av Alzheimers sykdom.

H. Yuksek et al beskriver antibakteriel aktivitet for noen triazoloner i Synthesis and Antibacterial Activities ofsome 4, 5- Dihydro- 1H- 1, 2, 4- triazol- 5- oner i Arzneim. Forschung. 1997 47(4):405-409.

Herbicid- og pesticid-egenskaper til triazoloner, oksadiazoloner og tiadiazoloner er rapportert. K. -H. Linker et al. beskriver pesticidegenskaper til triazoloner i WO 9641535. F. Gozzo et al. beskriver insekticid-, nematoddal- og akaricid-egenskaper til fosfonsyreestere av triazoloner i US 4,400,517 og US 4,220,789. T. Kimata et al. beskriver insecticidegenskaper til 1-karbamoyltriazoloner i US 5,155,124 og US 5,208,231. K. H. Mueller et al. beskriver herbicidegenskaper til sulfonylaminokarbonyltriazolinoner i US 5,532,378 og US 5,625,074. F. Bettarini et al. beskriver miticidal- og insekticid-aktivitet til (tia)oksadiazol- og triazol(ti)oner i EP 533206. F. Bettarini et al. beskriver syntese og akaricidaktivitet til 3-aryl-5-arylmetyl-1,3,4-oksa(tia)diazol-2(3H)-oner i Pesticide Science 199440(2): 141-6. Disse forbindelser er ikke med i omfanget av foreliggende beskrivelse.

U.S. Serie nr. 10/807,766 (U.S. Patentpublikasjon 20040192704) innlevert 23. mars, 2004 beskriver benzyl-triazolon og benzyl-oksa(tia)diazolonforbindelser som hemmer HIV revers transkriptase (HIV RT). U.S. Serie nr. 10/807,993 innlevert 23. mars, 2004 (U.S. Patentpublikasjon 20040198736) beskriver benzyl-pyridazinonforbindelser som hemmer HIV RT. En U.S. søknad innlevert 22. april, 2005 av J. P. Dunn et al. med prioritet fra U.S Serie nr. 60/565,117 innlevert 23. April, 2004, beskriver N-aryl 3-fenoksy-fenylacetamidforbindelser som er inhibitorer av HIV revers transkriptase. Disse søknader inntas her ved referanse i sin helhet. I U.S. Serie nr. 11/085,869 innlevert 22 mars, 2005 beskriver J. P. Dunn et al prodroger av benzyl-pyridazinonforbindelser, inklusive N-acyloksymetyl-derivater.

Medikamentsvikt kan resultere i seleksjonstrykk for resistent stammer. Anlegg for mutasjoner under HIV-replikasjon resulterer i et stort antall stammer i den infiserte populasjon. Dette har resultert i behovet for medikamenter som oppviser aktivitet mot et spektrum av revers transkriptase med én eller flere punktmutasjoner. Siden effektiviteten generelt varierer mot forskjellig mutanter må høye sirkulerende nivåer av den aktive farmasøytiske bestanddel være tilgjengelig for å gi tilstrekkelig aktivitet mot selv de mest resistent stammer og for å unngå seleksjonstrykk som ville favoriserer resistente stammer. Triazoloner (I, R4 = H), som tidligere beskrevet, mangler tilstrekkelig biotilgjengelighet for å gi blodnivåer som er høye nok for å kontrollere alle de vanlig observerte stammer.

Kjemisk derivatisering av aktive medikamentgrupper gjøres ofte av en rekke grunner inklusive modifikasjon av uønskede fysikalske egenskaper til det aktive medikament, optimalisering av de farmakokinetiske parametere som påvirker absorpsjon, fordeling og metabolisme av den aktive bestanddel og setespesifikk målretting eller lokalisering av den aktive gruppen til spesifikt målvev eller celler. Albert innførte betegnelsen prodrug for å beskrive en forbindelse som mangler egen biologisk aktivitet, men som metabolsk kan transformere til den aktive medikamentsubstans (A. Albert, Selective Toxicity, Chapman og Hall, London, 1951). Mens den metabolske transformasjonen kan katalyseres av spesifikke enzymer, ofte hydrolaser, kan den aktive forbindelsen også frigjøres ved uspesifikke kjemiske prosesser. Prodrugs er nylig generelt beskrevet (P. Ettmayer et al, J. Med Chem. 2004 47(10):2393-2404; K. Beaumont et al, Curr. Drug Metab. 2003 4:461-485; H. Bundgaard, Design ofProdrugs: Bioreversible derivatives for various functional groups and chemical entities in Design of Prodrugs, H. Bundgaard (ed) Elsevier Science Publishers, Amsterdam 1985; G. M. Pauletti et al Adv. Drug Deliv. Rev. 1997 27:235-256; K. Beaumont et al. Curr. Drug Metab. 2003 4:461-485).

Amid (7) prodrug har omfattet N-hydroksymetyl-derivater (8a) hvor den mest vanlige er N-acyloksymetyl (8b) forbindelser. (H. Bundgaard supra, pp 10-27; S. A. Varia et al, J. Pharm. Sei, 1984 73(8): 1068-1073).

Potensielle prodrugkandidater kan noen ganger identifiseres basert på den iboende kjemiske funksjonalitet i molekylet. Imidlertid kan kjemiske modifikasjoner som endrer ett aspekt ved de fysikalske, kjemiske og biologiske egenskaper til et molekyl innføre andre uønskede egenskaper som ikke observeres i moder-molekylet. Således er identifikasjon av prodrugs en usikker og utfordrende øvelse.

Foreliggende oppfinnelse angår en forbindelse med formel I, anvendelse av slike for fremstilling av medikament for behandling eller forebygging av sykdommer mediert av human immunsvikt-virus eller behandling av ervervet immunsvikt syndrom eller AlDS-relatert kompleks ved administrering av en forbindelse med formel I, alene eller i kombinasjonsterapi og farmasøytiske preparater for behandling av sykdommer mediert av human immunsvikt-virus inneholdende en forbindelse med formel I,

hvor: R<1>er halogen, C1-6alkyl eller C1-6alkoksy;

R<2>er hydrogen, halogen eller C1-6alkyl;

R<3>er fenyl substituert med én til tre substituenter uavhengig valgt fra gruppen bestående av C1-6alkyl, C3-8cykloalkyl, C1-6halogenalkyl, C1-6halogenalkoksy, halogen og cyano;

R<4>er CH2OH, CH2OC(=0)(CH2)2C(=0)OH eller CH2OC(=0)Ci-6alkyl;

R<5>er hydrogen eller C1-6alkyl; og

hydrater, solvater og salter derav.

Et mål ifølge foreliggende oppfinnelse er (i) en forbindelse med formel I

hvor:

R<1>er halogen, C1-6alkyl eller C1-6alkoksy;

R<2>er hydrogen, halogen eller C1-6alkyl;

R<4>er CH2OH, CH2OC(=0)(CH2)2C(=0)OH eller CH2OC(=0)Ci-6alkyl;

R<5>er hydrogen eller C1-6alkyl; og

hydrater, solvater og salter derav.

Ytterligere mål ifølge foreliggende oppfinnelse er (ii) en forbindelse i henhold til (ii) hvor

R<1>er halogen eller C1-6alkyl;

R<2>er hydrogen;

R3 er 3,5-substituert fenyl substituert med substituenter uavhengig valgt fra gruppen bestående av C1-6halogenalkyl, C1-6halogenalkoksy, halogen og cyano;

R4 er CH2OH, CH2OC(=0) (CH2)2C(=0)OH eller CH2OC(=0)CH2C(=0)OH;

R<5>er C1-6alkyl.

(iii) En forbindelse i henhold til (ii) hvor

R<1>er klor, brom, metyl eller etyl;

R<2>er hydrogen;

R3 er 3-klor-5-cyano-fenyl, 3,5-dicyano-fenyl eller 3-cyano-5-difluormetyl-fenyl;

R4 er CH2OH, CH2OC(=0)(CH2)2C(=0)OH eller CH2OC(=0)CH2C(=0)OH;

R<5>er metyl.

(iv) Forbindelse ifølge krav 3, som er

3-klor-5-[6-klor-2-fluor-3-(1 -hydroksymetyl-4-metyl-5-okso-4,5-dihydro-1 H- [1,2,4] triazol-3-ylmetyl)-fenoksy]-benzonitril;

Ravsyre mono-{3-[4-klor-3-(3-klor-5-cyano-fenoksy)-2-fluor-benzyl] -4-metyl-5-okso-4,5-dihydro-[1,2,4] triazol-1-ylmetyl} ester;

5-[6-klor-2-fluor-3-(1 -hydroksymetyl-4-metyl-5-okso-4,5-dihydro-1 H-[1,2,4]triazol-3-ylmetyl)-fenoksy]-isoftalonitril;

Ravsyre mono-{3-[4-klor-3-(3,5-dicyano-fenoksy)-2-fluor-benzyl]-4-metyl-5-okso-4,5-dihydro-[1,2,4] triazol-1-ylmetyl} ester;

Ravsyre mono-{3-[4-klor-3-(3-cyano-5-difluormetyl-fenoksy)-2-fluor-benzyl]-4-metyl-5-okso-4,5-dihydro-[1,2,4]triazol-1-ylmetyl} ester;

3-[6-klor-2-fluor-3-(1 -hydroksymetyl-4-metyl-5-okso-4,5-dihydro-1 H-[1,2,4]triazol-3-ylmetyl)-fenoksy]-5-difluormetyl-benzonitril;

Ravsyre mono-{3-[3-(3-cyano-5-difluormetyl-fenoksy)-2-fluor-4-metyl-benzyl]-4-metyl-5-okso-4,5-dihydro-[1,2,4]triazol-1-ylmetyl} ester;

3-difluormetyl-5-[2-fluor-3-(1-hydroksymetyl-4-metyl-5-okso-4,5-dihydro-1^

[1,2,4]triazol-3-ylmetyl)-6-metyl-fenoksy]-benzonitril;

Ravsyre mono-{3-[4-brom-3-(3-cyano-5-difluormetyl-fenoksy)-2-fluor- benzyl]-4-metyl-5-okso-4,5-dihydro-[1,2,4]triazol-1-ylmetyl} ester;

3-[6-brom-2-fluor-3-(1 -hydroksymetyl-4-metyl-5-okso-4,5-dihydro-1 H-[1,2,4]triazol-3-ylmetyl)-fenoksy]-5-difluormetyl-benzonitril;

Ravsyre mono-{3-[3-(3-cyano-5-difluormetyl-fenoksy)-4-etyl-2-fluor-benzyl] -4-metyl-5-okso-4,5-dihydro-[1,2,4]triazol-1-ylmetyl} ester; eller Eddiksyre 3- [4-klor-3-(3-klor-5-cyano-fenoksy)-2-fluor-benzyl] -4-metyl-5-okso-4,5-dihydro-[1,2,4]triazol-1 -ylmetylester.

(v) Forbindelse ifølge (i) valgt fra gruppen bestående av:

Ravsyre mono-{3-[3-(3-cyano-5-difluormetyl-fenoksy)-4-etyl-2-fluor-benzyl] -4-metyl-5-okso-4,5-dihydro-[1,2,4]triazoH-ylmetyl} ester;

Ravsyre mono-{3-[4-brom-3-(3-cyano-5-difiuorometyl-fenoksy)-2-fluor-benzyl]-4-metyl-5-okso-4,5-dihydro-[1,2,4]triazol-1 -ylmetyl} ester;

Ravsyre mono-{3-[3-(3-cyano-5-difluormetyl-fenoksy)-2-fluor-4-metyl-benzyl]-4-metyl-5-okso-4,5-dihydro-[1,2,4]triazol-1 -ylmetyl} ester; og

Ravsyre mono-{3-[4-klor-3-(3-cyano-5-difluormetyl-fenoksy)-2-fluor-benzyl]-4-metyl-5 -okso-4,5-dihydro-[1,2,4] triazol-1-ylmetyl} ester. (vi) Forbindelse i henhold til hvilken som helst én av (i) til (v) for anvendelse som medikament. (vii) Anvendelse av en forbindelse i henhold til hvilken som helst én av (i) til (v) for fremstilling av medikament for behandling av Humant Immunsvikt-virus (HlV)-medierte sykdommer omfattende AIDS eller ARC (AIDS Relatert Kompleks). (viii) Et farmasøytisk preparat omfattende en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse i henhold til (i) i blanding med minst én farmasøytisk akseptabel bærer, tilsetningsmiddel eller fortynningsmiddel. (ix) En fremgangsmåte for fremstilling av en heterocykel i henhold til formel I

omfattende trinnene

(a) behandle en løsning av den heterocykliske gruppen I (R4 = H) med vandig formaldehyd; og (b) behandle den resulterende N-hydroksymetylforbindelse I (R<4>= CH2OH) med et acyleringsmiddel.

De heterocykliske forbindelser beskrevet i U.S. Serie nr. 10/807,766 har meget begrenset oppløselighet noe som kompliserer formuleringen av den aktive bestanddel. Tilstrekkelige blodnivåer av den aktive bestanddel er vanskelig å oppnå. Effektiv administrering av anti-HIV-forbindelser krever høye doser for å kontrollere resistente HIV stammer. For å oppnå tilstrekkelige blodnivåer av aktiv bestanddel med et akseptabelt doseringsregime kreves en effektiv absorpsjon og fordeling av den aktive bestanddel. Overraskende viser de modifisert heterocykliske grupper ifølge foreliggende oppfinnelse forbedret farmakokinetiske egenskaper.

I én utførelsesform av oppfinnelsen tilveiebringes en forbindelse med formel I hvor R<1>, R<2>, R<3>, R og R<5>er som beskrevet ovenfor.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen tilveiebringes en forbindelse med formel I hvor R<1>er metyl, etyl, brom og klor; R<2>er hydrogen; og R<3>, R4 og R<5>er som beskrevet ovenfor.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen tilveiebringes en forbindelse med formel I hvor R<1>er metyl, etyl, brom og klor; R<3>er 3,5- disubstituert fenyl eventuelt substituert med to grupper uavhengig valgt fra gruppen bestående av C1-6alkyl, C3-8cykloalkyl, C1-6halogenalkyl, C1-6halogenalkoksy, halogen og cyano; ogR<2>,R<4>og R<5>er som beskrevet ovenfor.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen tilveiebringes en forbindelse valgt fra gruppen bestående av: Ravsyre mono-{3-[3-(3-cyano-5-difluormetyl-fenoksy)-4-etyl-2-fluor-benzyl]-4-metyl-5-okso-4,5-dihydro-[1,2,4]triazoH-ylmetyl} ester; Ravsyre mono-{3-[4-brom-3-(3-cyano-5-difiuorometyl-fenoksy)-2-fluor-benzyl]-4-metyl-5-okso-4,5-dihydro-[1,2,4]triazol-1-ylmetyl} ester; Ravsyre mono-{3-[3-(3-cyano-5-difluormetyl-fenoksy)-2-fluor-4-metyl-benzyl]-4-metyl-5-okso-4,5-dihydro-[ 1,2,4]triazol-1 -ylmetyl} ester; og Ravsyre mono-{3-[4-klor-3-(3-cyano-5-difluormetyl-fenoksy)-2-fluor-benzyl]-4-metyl-5 -okso-4,5-dihydro-[1,2,4] triazol-1-ylmetyl} ester.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen tilveiebringes anvendelse av en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse ifølge formel I hvor R<1>, R<2>, R<3>, R<4>og R<5>for fremstilling av medikament for behandling av en HIV infeksjon eller forebygging av en HIV infeksjon eller behandling av AIDS eller ARC.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen tilveiebringes anvendelse av en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse ifølge formel I hvor R<1>, R<2>, R<3>, R<4>og R<5>for fremstilling av medikamentfor behandling av en HIV infeksjon eller forebygging av en HIV-infeksjon eller behandling av AIDS eller ARC, omfattende samadministrering til en vert med behov for dette minst én forbindelse valgt fra gruppen bestående av HIV-proteaseinhibitorer, nukleosid revers transkriptase inhibitorer, ikke-nukleosid revers transkriptaseinhibitorer, CD-4 bindingsligander, CCR5 og CXCR4 inhibitorer og virale fusjonsinhibitorer.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen tilveiebringes anvendelse av en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse ifølge formel I hvor R<1>, R<2>, R<3>, R<4>og R<5>for fremstilling av medikamentfor behandling av en HIV-infeksjon eller forebygging av en HIV-infeksjon eller behandling av AIDS eller ARC, omfattende samadministrering til en vert med behov for dette minst én forbindelse valgt fra gruppen bestående av zidovudin, lamivudin, didanosin, zalcitabin, stavudin, rescriptor, sustiva, viramune, efavirenz, nevirapin og delavirdin, sakinavir, ritonavir, nelfmavir, indinavir, amprenavir og lopinavir; og/eller en CD-4/CCR5/CXCR4/viral fusjonsinhibitor valgt T-20, BMS-378806, BMS-488043; Sch-351125, Sch-350634, Sch-417690, UK-4278957, TAK-779, ONO-4128, AK-602, KRH-1636, T-22 eller T-134.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen tilveiebringes anvendelse av en forbindelse med formel I hvor R<1>, R<2>, R<3>, R4 og R<5>for fremstilling av medikament for å hemme HIV revers transkriptase.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen tilveiebringes anvendelse av en forbindelse med formel I hvor R<1>, R<2>, R<3>, R<4>og R<5>for fremstilling av medikament for å hemme en HIV revers transkriptase med minst én mutasjon sammenlignet med villtype virus.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen tilveiebringes anvendelse av en forbindelse med formel I hvor R<1>, R<2>, R<3>, R<4>og R<5>for fremstilling av medikament for å hemme en HIV revers transkriptase uttrykt ved en stamme av HIV med redusert mottagelighet for efavirenz, nevirapin eller delavirdin.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen tilveiebringes anvendelse av en forbindelse med formel I hvor R<1>, R<2>, R<3>, R4 og R<5>for fremstilling av medikament for å hemme en HIV revers transkriptase uttrykt ved en stamme av HIV med redusert mottagelighet for efavirenz, nevirapin eller delavirdin omfattende samadministrering minst én forbindelse valgt fra gruppen bestående av HIV proteaseinhibitorer, nukleosid revers transkriptase inhibitorer, ikke-nukleosid revers transkriptase inhibitorer, CD-4 bindingsligander, CCR5 og CXCR4 inhibitorer og virale fusjonsinhibitorer.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen tilveiebringes et farmasøytisk preparat omfattende en forbindelse med formel I hvor R<1>, R<2>, R<3>, R<4>og R<5>er som beskrevet ovenfor i blanding med minst én farmasøytisk akseptable bærer, tilsetningsmiddel eller fortynningsmiddel i en mengde tilstrekkelig for administrering i et enkelt eller multippelt doseregime for behandling av sykdommer mediert av humant immunsvikt-virus hemmende HIV.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen tilveiebringes en fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel I hvor R<1>, R<2>, R<3>, R<4>og R<5>er som beskrevet ovenfor omfattende (i) behandle en løsning av den heterocykliske gruppen I (R<4>= H) med vandig formaldehyd; og (ii) behandle den resulterende N-hydroksymetylforbindelse I (R<4>= CH2OH) med et acyleringsmiddel.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen tilveiebringes en forbindelse med formel II hvor X<1>er valgt fra gruppen bestående av O, S og NR<5>; R<1>, R<2>, R<6>og R<7>er hver uavhengig valgt fra gruppen bestående av hydrogen, C1-6alkyl, C1-6halogenalkyl, C3-8cykloalkyl, C1-6alkoksy, C1-6alkyltio, C1-6alkylsulfinyl, C1-6alkylsulfonyl, C1-6halogenalkoksy, C1-6halogenalkyltio, halogen, amino, alkylamino, dialkylamino, acylamino, nitro og cyano; R<3>er en aryl eller heteroarylrest hvor nevnte heteroarylrest er valgt fra gruppen bestående av pyridinyl, pyridin N-oksid, pyridin N-oksid, indol, indol N-oksid, kinolin, kinolin N-oksid, pyrimidinyl, pyrazinyl og pyrrolyl; hvor nevnte aryl og nevnte heteroarylrester eventuelt er substituert med én til tre substituenter uavhengig valgt fra gruppen bestående av C1-6alkyl, C2-6alkenyl, C1-6halogenalkyl, C3-8cykloalkyl, C1-6alkoksy, C1-6alkyltio, C1-6alkylsulfinyl, C1-6sulfonyl, C1-6halogenalkoksy, C1-6halogenalkyltio, hydroksy, halogen, amino, C1-6alkylamino, C1-6dialkylamino, acylamino, acyl, C1-6alkoksykarbonyl, karbamoyl, Ci-6N-alkylkarbamoyl, Ci-6N,N-dialkylkarbamoyl, nitro og cyano; R4 er valgt fra gruppen bestående av CH2OH, CH20C(=0)X<2>R<8>, CH2OCOCH(R12)NHR13, CH2CO2R<9>, CH2NR<10>R11,CH2OP(=0)(OH)2og CH(NR<10>R<11>)CO2R<9>; R5 er hydrogen eller C1-6alkyl eventuelt substituert med én eller to substituenter uavhengig valgt fra gruppen bestående av hydroksy, alkoksy, tiol, alkyltio, C1-6alkylsulfinyl, C1-6sulfonyl, halogen, amino, alkylamino, dialkylamino, aminoalkyl, alkylaminoalkyl og dialkylaminoalkyl; R8 er C1-10alkyl, C1-10heteroalkyl, (CH2)nC02H, CH=CHC02H, aryl, (CH2)oNR10aR11a og heteroaryl hvor nevnte aryl og nevnte heteroaryl eventuelt er substituert med én til tre substituenter uavhengig valgt fra gruppen bestående av C1-6alkyl, C2-6alkenyl, C1-e halogenalkyl, C3-8cykloalkyl, C1-6alkoksy, C1-6alkyltio, C1-6alkylsulfinyl, C1-6sulfonyl, C1-6halogenalkoksy, C1-6halogenalkyltio, hydroksy, halogen, amino, C1-6alkylamino, C1-6dialkylamino, acylamino, acyl, C1-6alkoksykarbonyl, karbamoyl, C1-6N-alkylkarbamoyl, Ci-6N,N-dialkylkarbamoyl, nitro og cyano; R<9>er hydrogen eller C1-10alkyl.

I denne utførelsesform er R<10>,R10a,R11 og R<11a>uavhengig hydrogen eller C1-10alkyl og i tillegg kan R<10>og R<11>tatt sammen med nitrogenatomet som de er bundet til danne en pyrrolidinyl, piperidinyl, azepinyl eller morfolin ring. Videre er R<12>tatt alene valgt fra gruppen bestående av sidekjedene til naturlig forekommende aminosyrer, eventuelt substituert fenyl og C1-5uforgrenet eller forgrenet alkyl; R<13>tatt alene er valgt fra gruppen bestående av hydrogen eller C1-6alkyl; eller R<12>og R<13>tatt sammen er (CH2)3. I denne utførelsesform er X<2>en binding, 0, S, NH; n er 1 til 6;0er 1 til 3. Denne utførelsesform omfatter videre hydrater, solvater, klaterater og syreaddisjonssalter av formel II.

Uttrykket "en" enhet som anvendt her angir én eller flere av denne enhet; for eksempel en forbindelse angir én eller flere forbindelser eller minst én forbindelse. Betegnelsene "en", "en eller flere" og "minst en" kan anvendes om hverandre her. Uttrykket "som definert ovenfor" angir den første definisjon for hver gruppe som gitt i oppsummeringen av oppfinnelsen.

"Eventuelt" betyr at den deretter beskrevne hendelse eller omstendighet kan, men trenger ikke forekomme og at beskrivelsen omfatter både tilfeller hvor hendelsen eller omstendighet forekommer og tilfeller hvor den ikke forekommer. For eksempel "eventuell binding" betyr at bindingen kan eller ikke kan være til stede og at beskrivelsen omfatter både enkelt, dobbelt eller trippelbindinger.

Betegnelsen "alkyl" som anvendt her betyr en uforgrenet eller forgrenet, mettet, monovalent hydrokarbonrest inneholdende 1 til 10 karbonatomer. Betegnelsen "lavere alkyl" betyr en lineær eller forgrenet hydrokarbonrest inneholdende 1 til 6 karbonatomer. "C1-10alkyl" angir en alkyl sammensatt av fra 1 til 10 karbonatomer. Eksempler på alkylgrupper omfatter lavere alkylgrupper omfattende metyl, etyl, propyl, /-propyl, n-butyl,/-butyl, f-butyl eller pentyl, isopentyl, neopentyl, heksyl, heptyl og oktyl.

Betegnelsen "cykloalkyl" som anvendt her betyr en mettet karbocyklisk ring inneholdende 3 til 8 karbonatomer, dvs. cyklopropyl, cyklobutyl, cyklopentyl, cykloheksyl, cykloheptyl eller cyklooktyl. "C3-7cykloalkyl" som anvendt her angir en cykloalkyl sammensatt av fra 3 til 7 karbonatomer i den karbocykliske ringen.

Betegnelsen "alkoksy" som anvendt her betyr en -O-alkylgruppe, hvor alkyl er som definert ovenfor så som metoksy, etoksy, n-propoksy, /-propoksy, n-butoksy, /-butoksy, t- butoksy, pentoksy, heksyloksy, omfattende deres isomerer. "Lavere alkoksy" som anvendt her betyr en alkoksygruppe med en "lavere alkyl" gruppe som tidligere definert. "C1-10alkoksy" angir en -O-alkyl hvor alkyl er C1-10.

Betegnelsen "halogenalkyl" som anvendt her betyr en uforgrenet eller forgrenet alkylgruppe som definert ovenfor hvor 1, 2, 3 eller flere hydrogenatomer er substituert med et halogen. "C1-3halogenalkyl" som anvendt her angir en halogenalkyl sammensatt av fra 1 til 3 karbonatomer og 1-8 halogensubstituenter. Eksempler er fluormetyl, klormetyl, brommetyl, jodmetyl, difluormetyl, trifluormetyl, triklormetyl, tribrommetyl, trijodmetyl, 1-fluoretyl, 1-kloretyl, 1-brometyl, 1 -jodetyl, 2-fluoretyl, 2- kloretyl, 2-brometyl, 2-jodetyl, 2,2-dikloretyl, 3-brompropyl eller 2,2,2-trifluoretyl.

Betegnelsen "halogenalkoksy" som anvendt her angir en gruppe -OR hvor R er halogenalkyl som definert her. Betegnelsen "halogen" som anvendt her betyr fluor, klor, brom eller jod.

Betegnelsen "cyano" som anvendt her angir et karbon bundet til en nitrogen med en trippelbinding, dvs. -CZN.

Forbindelser med formel I oppviser tautomeri. Tautomere forbindelser kan eksistere som to eller flere interkonvertable specier. Prototropiske tautomerer skyldes migreringen av et kovalent bundet hydrogenatom mellom to atomer. Tautomerer generelt eksisterer i likevekt og forsøk på å isolere en individuell tautomerer gir vanligvis en blanding hvis kjemisk og fysikalske egenskaper er i overensstemmelse med en blanding av forbindelser. Likevektsstillingen er avhengig av kjemisk trekk for molekylet. For eksempel, i mange alifatisk aldehyder og ketoner så som acetaldehyd dominerer ketoformen, mens; i fenoler dominerer enolformen. Vanlige prototropiske tautomerer omfatter keto/ enol (-C(=0)-CH- <-> - C(OH)=CH-), amid/imidsyre (-C(=0)-NH- -C(-OH)=N-) og amidin (-C(=NR)-NH-<-> -C(-NHR)=N-) tautomerer. De siste to er spesielt vanlige i heteroaryl og heterocykliske ringer og foreliggende oppfinnelse omfatter alle tautomere former av forbindelsene.

Betegnelsen "naturlig forekommende aminosyrer" som anvendt her betyr L-isomerer av de naturlig forekommende aminosyrer. De naturlig forekommende aminosyrer erglycin, alanin, valin, leucin, isoleucin, serin, metionin, treonin, fenylalanin, tyrosin, tryptofan, cystein, prolin, histidin, asparaginsyre, asparagin, glutaminsyre, glutamin, y-karboksyglutaminsyre, arginin, ornithin og lysin. Hvis ikke spesifikt angitt er alle aminosyrer i denne søknad på L-form. Betegnelsen "hydrofob aminosyre" som anvendt her er glycin, alanin, valin, leucin, isoleucin, metionin, fenylalanin, tryptofan og prolin. Sidekjedene til naturlig forekommende aminosyrer omfatter: hydrogen, metyl,/so-propyl,/so-butyl, se/c-butyl, -CH2OH, -CH(OH)CH3, -CH2SH, -CH2CH2SMe, -(CH2)PCOR hvor R er -OH eller - NH2og p er 1 eller 2, -(CH2)q-NH2hvor q er 3 eller 4, -(CH2)3-NHC(=NH)NH2, - CH2C6H5,

-CH2-P-C6H4-OH, (3-indolinyl)metylen, (4-imidazolyl)metylen.

Betegnelsen "villtype" som anvendt her angir HIV-virusstammen som har den dominante genotype som naturlig forekommer i den normale populasjon som ikke er eksponert for revers transkriptase inhibitorer. Betegnelsen "villtype revers transkriptase" som anvendt her angir revers transkriptase uttrykt ved villtype-stammen som er sekvensert og deponert i SwissProt databasen med aksesjons-nummer P03366. Betegnelsen "redusert mottagelighet" som anvendt her angir omtrent en 10 ganger eller større forandring i sensitivitet for et spesielt viralt isolat sammenlignet med sensitiviteten som oppvises av villtypevirus i samme eksperimentelle system.

Betegnelsen "nukleosid og nukleotid reverse transkriptase inhibitorer"

("NRTI") som anvendt her betyr nukleosider og nukleotider og analoger derav som hemmer aktiviteten til HIV-1 revers transkriptase, enzymet som katalyserer omdannelsen av viralt genomisk HIV-1 RNA til proviralt HIV-1 DNA.

Typiske egnede NRTIer omfatter zidovudin (AZT) tilgjengelig under handelsnavnet RETROVIR; didanosin (ddl) tilgjengelig under handelsnavnet VIDEX.; zalcitabin (ddC) tilgjengelig under handelsnavnet HMD; stavudin (d4T) tilgjengelig under varemerket ZERIT.; lamivudin (3TC) tilgjengelig under handelsnavnet EPIVIR; abacavir (1592U89) beskrevet i WO96/30025 og tilgjengelig under varemerket ZIAGEN; adefovir dipivoxil [bis (POM)-PMEA] tilgjengelig under handelsnavnet PREVON; lobucavir (BMS-180194), en nukleosid revers transkriptase inhibitor beskrevet i EP -0358154 og EP-0736533 og under utvikling av Bristol-Myers Squibb; BCH-10652, en revers transkriptase inhibitor (i form av en racemisk blanding av BCH-10618 og BCH-10619) under utvikling av Biochem Pharma; emitricitabin [(-)-FTC] lisensiert fra Emory University under U.S. Pat. nr. 5,814,639 og under utvikling av Triangle Pharmaceuticals; (3-L-FD4 (også betegnet (3-L-D4C og navngitt (3-L-2', 3'-dicleoksy-5-fluor-cytiden) lisensiert av Yale University til Vion Pharmaceuticals; DAPD, purinnukleosidet (-)-(3-D-2,6,-diamino-purin dioksolan beskrevet i EP-0656778 og lisensiert til Triangle Pharmaceuticals; og lodenosin (FddA), 9-(2,3-dideoksy-2-fluor-f3-D-threo-pentofuranosyl) adenin, en syrestabil purin-basert revers transkriptase inhibitor oppdaget av NIH og under utvikling hos U.S. Bioscience Inc.

Betegnelsen "ikke-nukleosid revers transkriptase inhibitorer" ("NNRTI") som anvendt her betyr ikke-nukleosider som hemmer aktiviteten til HIV-1 revers transkriptase.

Typisk egnede NNRTIer omfatter nevirapin (BI-RG-587) tilgjengelig under handelsnavnet VIRAMUNE; delaviradin (BHAP, U-90152) tilgjengelig under handelsnavnet RESCRIPTOR; efavirenz (DMP-266) en benzoksazin-2-on beskrevet i WO94/03440 og tilgjengelig under handelsnavnet SUSTIVA; PNU-142721, et furopyridin-tio-pyrimid; AG-1549 (tidligere Shionogi # S-1153); 5- (3,5-diklorfenyl)-tio-4-isopropyl-1-(4-pyridyl)metyl-1H-imidazol-2-ylmetylkarbonat beskrevet i WO 96/10019; MKC-442 (1-(etoksy-metyl)-5-(1-metyletyl)- 6-(fenylmetyl)-(2,4(1H,3H)-pyrimidinedion); og (+)-calanolid A (NSC-675451) og B, kumarinderivater beskrevet i U.S. Pat. nr. 5,489,697.

Betegnelsen "proteaseinhibitor" ("Pl") som anvendt her betyr inhibitorer av HIV-1 protease, et enzym nødvendig for den proteolytiske spaltning av virale polyproteinforløpere (f.eks. virale GAG og GAG Pol polyproteiner), til de individuelle funksjonelle proteiner funnet i infeksiøst HIV-1. HIV proteaseinhibitorer omfatter forbindelser som har en peptidomimetisk struktur, høy molekylvekt (7600 dalton) og vesentlige peptid karakter, f.eks. CRIXIVAN så vel som ikke-peptid proteaseinhibitorer f.eks. VIRACEPT.

Typisk egnede Pier omfatter sakinavir er tilgjengelig i hardgelkapsler under handelsnavnet INVIRASE og som mykgelkapsler under handelsnavnet

FORTOVASE; ritonavir (ABT-538) er tilgjengelig under handelsnavnet NORVIR; indinavir (MK-639) er tilgjengelig under handelsnavnet CRIXIVAN; nelfnavir (AG-1343) tilgjengelig som VIRACEPT; amprenavir (141W94), handelsnavnet AGENERASE, en ikke-peptid proteaseinhibitor; lasinavir (BMS-234475; opprinnelig oppdaget av Novartis, Basel, Sveits (CGP-61755); DMP-450, et cyklisk urinstoff oppdaget av Dupont; BMS-2322623, et azapeptid under utvikling av Bristol-Myers Squibb, som er en annen generasjons HIV-1 Pl; ABT-378; AG-1549 en oralt aktiv imidazolkarbamat.

Andre antivirale midler omfatter hydroksyurea, ribavirin, IL-2, IL-12, pentafusid og Yissum Project no. 11607. Hydroksyurea (Droxia), en ribonukleosid trifosfat reduktase inhibitor, enzymet involvert i aktivering av T-celler. Hydroksyurea ble vist å ha en synergistisk effekt på aktiviteten til didanosin og er undersøkt med stavudin. IL-2 er beskrevet i Ajinomoto EP-0142268, Takeda EP-0176299 og Chiron U.S. Pat. Nr. RE 33,653, 4,530,787, 4,569,790, 4,604,377, 4,748,234, 4,752,585 og 4,949,314 og er tilgjengelig under handelsnavnet PROLEUKIN (aldesleukin) som et lyofilisert pulver for IV infusjon eller sc administrering etter rekonstituering og fortynning med vann; en dose på ca. 1 til ca. 20 million 1U/dag, sc er foretrukket; en dose på ca. 15 million 1 U/dag, seer mer foretrukket. IL-12 er beskrevet i W096/25171 og er tilgjengelig som en dose på ca. 0,5 mikrogram/kg/dag til ca. 10 mikrogram/kg/dag sc er foretrukket. Pentafusid (DP-178, T-20), et 36-aminosyre syntetisk peptid, beskrevet i U.S. Pat. nr. 5,464,933 og tilgjengelig under handelsnavn FUZEON; pentafusid virker ved å hemme fusjon av HIV-1 til målmembraner. Pentafusid (3-100 mg/dag) er gitt som en kontinuerlig sc infusjon eller injeksjon sammen med efavirenz og 2 Pier til HIV-1 positive pasienter motstandsdyktig overfor trippel kombinasjonsterapi; anvendelse av 100 mg/dag er foretrukket. Yissum Project no. 11607, et syntetisk protein basert på HIV-1 Vif-protein. Ribavirin, 1-f3-D-ribofuranosyl-1H-1,2,4-triazol-3-karboksamid, er beskrevet i U.S. Pat. nr. 4,211,771.

Betegnelsen "anti-HIV-1 terapi" som anvendt her betyr hvilket som helst anti-HIV-1 medikament funnet anvendelige for behandling av HIV-1 infeksjoner hos mennesker alene eller som del av multimedikament kombinasjonsterapier, spesielt HAART trippel og kvadruppel kombinasjonsterapier. HAART angir Meget Aktiv Antiretroviral Terapi. Typiske egnde kjente anti-HIV-1 terapier omfatter multimedikament kombinasjonsterapier så som (i) minst tre anti-HIV-1 medikamenter valgt fra to NRTIer, én Pl, en annen Pl og én NNRTI; og (ii) minst to anti-HIV-1 medikamenter valgt fra NNRTIer og Pier. Typiske egnede HAART-multimedikament kombinasjonsterapier omfatter: (a) trippel kombinasjonsterapier så som to NRTIer og én Pl; eller (b) to NRTIer og én NNRTI; og (c) kvadruppel kombinasjonsterapier så som to NRTIer, én Pl og en annen Pl eller én NNRTI. I behandling av naive pasienter er det foretrukket for å starte anti-HIV-1 behandling med trippel kombinasjonsterapi; anvendelse av to NRTIer og én Pl er foretrukket hvis det ikke er intoleranse overfor Pier. Medikamentkomplementer er essensielle. CD4<+>og HIV-1-RNA plasmanivåer bør overvåkes hver 3-6 månede. Ved virale belastningsplatåer bør et fjerde medikament, f.eks. én Pl eller én NNRTI tilsettes. Klinikere søker stadig etter forbedrede medikamentregimer og mens de spesifikke medikamenter kan avvike angir HAART anvendelse av multimedikament kombinasjoner av anti-HIV forbindelser.

Forkortelser anvendt i denne søknad omfatter: acetyl (Ac), eddiksyre (HOAc), azo-Hs-isobutyrylnitril (AIBN), 1-N-hydroksybenzotriazol (HOBT), atmosfærer (Atm), høytrykks-væskekromatografi (HPLC), 9-borabicyklo[3.3.1]-nonan (9-BBN eller BBN), metyl (Me), ferf-butoksykarbonyl (Boe), acetonitril (MeCN), di-fe/f-butyl pyrokarbonat eller boe anhydrid (BOC2O), 1-(3-dimetylamino-propyl)-3-etylkarbodiimid-hydroklorid (EDCI), benzyl (Bn), m-klorperbenzosyre (MCPBA), butyl (Bu), metanol (MeOH), benzyloksykarbonyl (cbz eller Z), smeltepunkt (Sm.p.), karbonyldiimidazol (CDI), MeSCh- (mesyl eller Ms), 1,4-diazabicyklo[2.2.2]oktan (DABCO), massespektrum (ms) dietylaminosulfurtrifluorid (DAST), metyl-f-butyleter (MTBE), dibenzylideneaceton (Dba), N-karboksyanhydrid (NCA), 1,5-diazabicyklo[4.3.0]non-5-en (DBN), N-bromsuccinimid (NBS), 1,8-diazabicyklo[5.4.0]undec-7-en (DBU), N-metylpyrrolidon (NMP), 1,2-dikloretan (DCE), pyridiniumklorkromat (PCC), N,N'- dicykloheksylkarbodiimid (DCC), pyridiniumdikromat (PDC), diklormetan (DCM), propyl (Pr), dietyl-azodikarboksylat (DEAD), fenyl (Ph), di-iso-propylazodikarboksylat, DIAD, pounds pr. square inch (psi), dietylisopropylamin (DEIPA), pyridin (pyr), di-/'so-butylaluminiumhydrid , DIBAL-H, romtemperatur, rt eller RT, N,N-dimetylacetamid (DMA), tert-butyldimetylsilyl eller f-BuMe2Si, (TBDMS), 4-N,N-dimetylaminopyridin (DMAP), trietylamin (Et3N eller TEA), N,N-dimetylformamid (DMF), triflat eller CF3SO2- (Tf), dimetylsulfoksid (DMSO), trifluoreddiksyre (TFA), 1,1'-6/s-(difenylfosfino)etan (dppe), 2,2,6,6-tetrametylheptan-2,6-dion (TMHD), 1,1'-6/s-(difenylfosfino)ferrocen (dppf), tynnskiktskromatografi (TLC), etylacetat (EtOAc), tetrahydrofuran (THF), dietyleter (Et20), trimetylsilyl eller Me3Si (TMS), etyl (Et), p-toluensulfonsyre monohydrat (TsOH eller pTsOH), litium heksametyl disilazan (LiHMDS), 4-Me-C6H4SO2- eller tosyl (Ts), isopropyl (i-Pr), N-uretan-N-karboksyanhydrid (UNCA), etanol (EtOH). Konvensjonell nomenklatur omfattende prefiksene normal ( n), iso ( i-), sekundær ( sek-), tertiær ( tert-) og neo har deres normale betydning når anvendt sammen med en alkylgruppe. (J. Rigaudy og D. P. Klesney, Nomenclature in Organic Chemistry, IUPAC 1979 Pergamon Press, Oxford.).

Eksempler på representative forbindelser omfattet av foreliggende oppfinnelse og innenfor omfanget ifølge oppfinnelsen er gitt i Tabell 1. Disse eksempler og fremstillingsmetoder som følger er gitt slik at fagfolk på området klart vil forstå og å kunne utføve foreliggende oppfinnelse.

Generelt er nomenklaturen anvendt i denne søknad basert på AUTONOM™ v.4.0, et datasystem fra Beilstein Institute for generering av IUPAC systematisk nomenklatur. Hvis det er et avvik mellom en vist struktur og det oppgitte navnet skal den viste strukturen tillegges mer vekt.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse blir fremstilt fra 3-aryloksy-fenyleddiksyreforbindelser 10 ved en flertrinns prosess (SKJEMA 1) omfattende dannelse av triazolonet 11, innføring av en hydroksymetylsubstituent på nitrogenet 12 (X = OH) og acylering av hydroksymetyladduktet 13. En variant av denne generelle prosedyre involverer mellomproduktomdannelse av 12 (X = OH) til de tilsvarende klormetylforbindelse 12 (X = Cl) som blir underkastet sølv(l)-ion-assistert nukleofil utbytting med en karboksylsyre, (se Eksempel 6)

Behandling av triazolonforbindelsen 11 med formaldehyd gir de tilsvarende hydroksymetylforbindelse 12. Mens adduktene er vist her som N-hydroksymetyladdukter, kan triazolon, analogt med et amid være en alternativ nukleofil, og formaldehyd kan i prinsippet reagere enten med nitrogenatomet eller det nabostilte karbonyloksygenatom. Produktforholdet ved reaksjoner med alternative nukleofiler influeres ofte av subtile faktorer og både N-hydroksymetyl eller O- hydroksymetylforbindelser anses å være innenfor omfanget ifølge oppfinnelsen. Acylering av 12 (X = OH) gir estere 13 (R" = (CH2)2C02H).

Acyleringen blir hensiktsmessig utført ved behandling av 12 (X = OH) med et acylhalogenid eller syreanhydrid i et løsningsmiddel så som DCM, kloroform, karbontetraklorid, eter, THF, dioksan, benzen, toluen, MeCN, DMF, eventuelt i nærvær av en uorganisk eller organisk base (e.g, trietylamin, DIPEA, DMAP eller pyridin) ved temperaturer mellom -20 og 200° C, men fortrinnsvis ved temperaturer mellom -10 og 80° C, hvilket gir 6 (Y = alkyl eller heteroaryl). Acyleringen kan også utføres på den frie syren i nærvær av et syre-aktiverende middel eller et dehydratiseringsmiddel, f.eks. isobutylklorformiat, TMS-CI, DCC, DCC/N-hydroksysuccinimid eller HOBT, CDI, O- (benzotriazol-1-yl) -N,N,N',N'-tetrametyl-uronium tetranuoroborat/NMM, 0-(benzotriazol-1-yl)-N,N,N',N'-tetrametyl-uronium tetrafluorborat/ DIPEA, N,N'-tionyldiimidazol eller (C6H5)3P/CCU, ved temperaturer mellom -20 og 200° C, men fortrinnsvis ved temperaturer mellom -10 og 80° C. (J. March, Advanced organic chemistry John Wiley & Sons, New York 1992 392-398; J. Mulzer Synthesis of Esters, Activated Esters & Lactones in Comprehensive Organic Synthesis, E. Winterfeldt, ed., vol. 6, Pergamon Press, Oxford 1991, s 324-340)

2,4-dihydro-[1,2,4]triazol-3-oner 16 anvendt for å fremstille forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse ble fremstilt ved cyklisering av et N'-acyl-N-karbamoylhydrazidderivat i henhold til formel 15. De ønskede hydrazider blir fremstilt ved behandling av et acylhydrazon 14b med alkylisocyanat. Alternativt blir substituerte fenyleddiksyrer 14c kondensert med et 4-alkyl-semikarbazid i nærvær av en karboksylsyreaktiverende gruppe. Protokoller for effektiv aktivering og kobling av karboksylsyrer med aminforbindelser er i stor utstrekning rafinert og optimalisert (se f.eks. M. Bodanszky, Principles ofPeptide Synthesis, Springer Verlag, New York 1993; P. Lloyd- Williams og F. Albericio Chemical Methods for the Synthesis ofPeptides and Proteins CRC Press, Boca Raton, FL 1997). N'-acyl-N-karbamoylhydrazider 15 ble cyklisert til en triazolon 16 ved behandling med metanolisk KOH eller kalium-fefr-butoksid i ferf-butanol.

(a) NH2NH2, EtOH; (b) R<5>NCO, THF; (c) KOH, MeOH eller kalium-tert-butoksid; (d) DCC

3-fenoksy-fenyl-eddiksyre forbindelser 14a og 14c som er anvendelige mellomprodukter for syntese av foreliggende forbindelser er beskrevet (J. Dunn, et al. U.S. Publikasjon 20040192704, U.S. Publikasjon 20040198736 og U.S. Ikke-

"Provisional" Søknad innlevert 22. mars 2005). Disse søknader inntas herved som referanse i sin helhet.

Forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter biaryletere og fremstilling av diaryletere er beskrevet (J. S. Sawyer, Recent Advances in Diaryl Ether Synthesis, Tetrahedron 2000 56:5045-5065). Innføring av aryloksyeteren kan ofte utføres ved direkte SNAr utbytting på en aromatisk ring substituert med en utgående gruppe og elektronegative substituenter. Fluoraromatiske forbindelser med elektronegative substituenter er kjent å være sensitive for nukleofilt angrep av myke nukleofiler. Fluorsubstituenter er generelt betydelig mer labile enn andre halogensubstituenter. Mens harde nukleofiler som vann og hydroksid ikke klarer å erstatte fluorid kan myke nukleofiler som fenoler, imidazoler, aminer, tioler og noen amider gjennomgå utbyttingsreaksjoner selv ved romtemperatur (D. Boger etal, Biorg. Med. Chem. Lett. 2000 10: 1471-75; F. Ferrier Nucleophilic Aromatic Displacement: The Influence of the Nitro Group VCH Publishers, New York, NY 1991). Fenoler eksemplifisert ved 6b og 12a kan behandles med passende substituerte arylfluor-forbindelser og gi diaryletere ( infra).

Aryletere fremstilles også effektivt ved Cu(OAc)2katalysert kondensasjon av substituerte benzenboronsyrer og fenoler (D. A. Evans et dl., Tetrahedron Lett., 1998 39:2937-2940 og D. M. T. Chan et al., Tetrahedron Lett. 1998 39:2933-2936). Denne protokollen kan også tilpasses fenoler så som 6b og 12a. Benzenboronsyrer med en rekke andre substituenter er lett tilgjengelige.

Alternativt er varianter av Ullmann diaryletersyntese med Cu(l) salter (J.-F. Marcoux et al Z., J. Am. Chem. Soc. 1997 119:10539-540; E. Buck et al, Org. Lett. 2002 4(9): 1623-1626) eller palladium-katalyserte koblingsprosedyrer også rapportert (G. Mann et at, J. Am. Chem. Soc, 1999 121:3224-3225). Fagfolk på området vil forstå at de optimale prosedyre vil variere avhengig av naturen til og stillingene av substituenter på arylringene som skal kobles, og at anvendbare betingelser for koblingen kan finnes uten unødig eksperimentering.

4-klor-2-fluor-3-fenoksy-fenyleddiksyreforbindelser (SKJEMA 3) kan fremstilles ved å starte fra 1-klor-3-fluor-2-metoksy-4-metylbenzen (17a) ved anvendelse av en sekvens (17a-17c) omfattende benzylisk bromering med NBS og AIBN, cyanidutbytting, hydrolyse av nitrilet og forestring av karboksylsyren.

Demetylering av eteren gir en fenol 18a som kan anvendes for å innføre biaryleter ved SNAr utbytting av en fluorsubstituent på en hensiktsmessig substituert benzen (f.eks. 5 fluorisoftalonitril) eller ved kobling med en substituert benzenboronsyre ved Suzuki-betingelser.

Syntesen av 2-fluorsubstituerte forbindelser ble også oppnådd ved å starte fra 1,2,3-trifluor-4-nitro-benzen (19). Behandling av 19 med et alkalimetallfenolat resulterer i utbytting av 3-fluorgruppen med god regioselektivitet, hvilket gir 20a (SKJEMA 4). Behandling av 20a med karbanion dannet ved deprotonering av tert-butyletylmalonat resulterer i regioselektiv innføring av en malonsyreester (20b) som blir underkastet syre-katalysert hydrolyse av fe/f-butylester og dekarboksylering, hvilket gir 20c. Etter innføring av fenoksy og eddiksyregrupper kan nitrogruppen omdannes til andre substituenter i 4-stilling. Reduksjon av nitrosubstituenten ga 21a som ble underkastet Sandmeyer-betingelserfor å innføre en brom 21b eller klor 21 e substituent. Bromsubstituenten ble videre omsatt med en dialkyl sink (Negishi-reaksjon), hvilket gir 4-alkyl-3-aryloksy-2-fluor-fenyleddiksyreforbindelser eksemplifisert ved 21c og 21 d.

Alternativt gir reaksjonen av den blandede fe/f-butyletylester av malonsyre en regioisomer blanding av addukter hvor utbytting av fluor i 1-stilling 22a dominerer. Forholdet mellom 1:3 isomerer er omtrent 2:1 og isomerene separeres hensiktsmessig med silikakromatografi. Hydrolyse og dekarboksylering av 22a gir fenyleddiksyren 22b som er et effektivt substrat for innføring av aryleter med en andre SNAr utbytting og erstatning av nitrogruppen ved en Sandmeyer-type kjemi.

4-alkoksy-2-fluor-3-fenoksyfenyleddiksyreforbindelser ble fremstilt fra o-difluorbenzen (SKJEMA 5). En blanding av o/ffro-difluorbenzen (23a) og trimetyl-silylklorid ble behandlet med butyllitium for å gi 2,3-difluor-1,4-6/s- trimetylsilanyl-benzen (23b) som ble bromert, hvilket gir 23c. Selektiv monometallering av 23c med isopropylmagnesiumklorid-litiumkloridkompleks og slokking ("quenching") av organomagnesiumforbindelsen med DMF ga 23d. Omsetning av 23d med en fenol i nærvær av K2CO3resulterte i utbytting av fluoratomet i nabostilling til aldehydet, hvilket gir 24a. Aldehydet ble underkastet en Baeyer-Villiger oksidasjon med trifluorpereddiksyre som undergikk etterfølgende hydrolyse til fenolen 24b som ble alkylert med CS2CO3og metyljodid, hvilket gir den metoksysubstituerte analogen 24c. Metallering av den gjenværende bromsubstituent med /so-PrMgCI/Lil/THF og allylering av det resulterende Grignardreagens ga 25a som ble oksidativt spaltet med Nal04Ru(lll)Cl3for å gi fenyleddiksyre 25b.

Den substituerte fenyleddiksyreestere oppnådd på denne måten ble omdannet til de tilsvarende triazoloner som tidligere beskrevet.

Anvendelige arylfluorider, så som S-klor-S-fluor-benzonitril, 1-brom-3-klor-5-fluor-benzen, 5-fluor-isoftalonitril og 3,5-dibrom-fluor-benzen er kommersielt tilgjengelig eller vil lett kunne fremstilles fra kommersielt tilgjengelig forløpere. 3-difluormetyl-5-fluor-benzonitril (34) ble fremstilt ved monometallering av 1,3-dibrom-5-fluorbenzen (33a) og stopping ("quenching") av aryllitiummellom-produktet med DMF og fluorering av det resulterende benzaldehyd (33b) med DAST, hvilket gir 33c. Cyanidsubstituenter kan innføres i en aromatisk ring ved Zn(CN)2/palladium-katalysert utbytting av et halogen med cyanid som kan utføres enten etter dannelse av biaryleter eller på en halogenert forløper (SKJEMA 6) før dannelse av eteren. Utbytting av bromsubstituent med sinkcyanid gir 34. Disse fluorerte forbindelsene er egnet for kondensasjon med en fenolisk substituent på et fenyleddiksyrefragment. Fenoler anvendelige for kondensasjon med 19 eller 22b er også lett tilgjengelige. 3-brom-5-dmuorometyl-fenol (28b) kan fremstilles ved fluorering av 3-acetoksy-5-brom-benzaldehyd (27b) med DAST. Eventuelt kan utbytting av bromsubstituenter med cyanid utføres enten før eller etter dannelse av biaryleteren. Således gir behandling av 29 med Zn(CN)2og Pd(Ph3P)4(0) 30. 3,5-dibromfenol er kommersielt tilgjengelige og palladium-katalysert utbytting av begge bromatomer med cyanid gir 5-hydroksy-isoftalonitril. 3- klor-5-hydroksy-benzonitril (31c) ble fremstilt fra 3,5-diklorbenzonitril ved SNAr utbytting med natriummetoksid og spaltning av den resulterende metyleter 31 b. Kondensasjon av 31b med 19 innfører 3-klor-5-cyano-fenoksysubstituenter i fenyleddiksyren inneholdende en 4-nitrosubstituent for videre modifikasjon av 4-stillingen. Tilsvarende 3-brom-5-klor-fenol kan kondenseres med 22b og som videre omdannes til 32c.

DOSE OG ADMINISTRERING

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan formuleres i en rekke orale administreringsdoseformer og bærere. Oral administrering kan være i form av tabletter, belagte tabletter, drageer, harde og myke gelatinkapsler, løsninger, emulsjoner, siruper eller suspensjoner. Forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse er effektive når administrert ved andre administreringsmetoder eksempelvis kontinuerlig (intravenøst drypp) topisk parenteral, intramuskulær, intravenøs, subkutan, transdermal (som kan omfatte et penetreringsbefordrende middel), buckal, nasal, inhalering og suppositorium administrering. Den foretrukne administreringsmetode er generelt oral ved anvendelse av et hensiktsmessig daglig doseregime som kan reguleres i henhold til graden av lidelse og pasientens respons på den aktive bestanddel.

En forbindelse eller forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse, så vel som deres farmasøytisk brukbare salter, sammen med én eller flere konvensjonelle tilsetningsmidler, bærere eller fortynningsmidler, kan formuleres som farmasøytiske preparater og enhetsdoser. De farmasøytiske preparater og enhetsdoseformer kan inneholde konvensjonelle bestanddeler i konvensjonelle mengder, med eller uten ytterligere aktive forbindelser eller prinsipper. Enhetsdoseformene kan inneholde hvilke som helst egnde effektive mengder av den aktive bestanddel som er i samsvar med det tilsiktede daglige doseområdet som kan anvendes. De farmasøytiske preparater kan anvendes som faste stoffer, så som tabletter eller fylte kapsler, semifaste stoffer, pulvere, forsinket frigjørings-formuleringer eller væsker så som løsninger, suspensjoner, emulsjoner, eliksirer eller fylte kapsler for oral anvendelse; eller i form av suppositorier for rektal eller vaginal administrering; eller i form av sterile injiserbare løsninger for parenteral anvendelse. Et typisk preparat vil inneholde fra ca. 5% til ca. 95% aktiv forbindelse eller forbindelser (vekt/vekt). Betegnelsen "preparat" eller "doseform" skal omfatte både fast stoff og flytende formuleringer av den aktive forbindelse og fagfolk på området vil forstå at en aktiv bestanddel kan eksistere i forskjellige blandinger avhengig av målorganet eller målvevet og av den ønskede dose og de farmakokinetiske parametere.

Betegnelsen "tilsetningsmiddel" som anvendt her angir en forbindelse som er anvendelig i fremstilling av et farmasøytisk preparat, generelt sikre, ikke-toksiske og hverken biologisk eller på annen måte uønskede og omfatter tilsetningsmidler som er akseptable for veterinæranvendelse så vel som human farmasøytisk anvendelse. Betegnelsen "tilsetningsmiddel" som anvendt her omfatter både én og flere enn én slike tilsetningsmidler.

Uttrykket "farmasøytisk akseptable" som anvendt her betyr som er anvendelige ved fremstilling av et farmasøytisk preparat som generelt er sikkert, ikke-toksisk og hverken biologisk eller på annen måte uønsket i human farmasøytisk anvendelse.

En "farmasøytisk akseptable salt" -form av en aktiv bestanddel kan også initiealt inneha ønskelige farmakokinetiske egenskap sammen med den aktive bestanddel som er fraværende i ikke-saltform og som også positivt kan påvirke farmakodynamikken til den aktive bestanddel med hensyn til dens terapeutiske aktivitet i kroppen. Med uttrykket "farmasøytisk akseptable salt" av en forbindelse menes et salt som er farmasøytisk akseptabelt og som gir den ønskede farmakologiske aktivitet til stamforbindelsen. Slike salter omfatter: (1) syreaddisjonssalter, dannet med uorganiske syrer så som saltsyre, bromhydrogensyre, svovelsyre, salpetersyre og fosforsyre; eller dannet med organiske syrer så som eddiksyre, propionsyre, heksansyre, cyklopentanpropion-syre, glykolsyre, pyrodruesyre, melkesyre, malonsyre, ravsyre, eplesyre, maleinsyre, fumarsyre, vinsyre, sitronsyre, benzosyre, 3-(4- hydroksybenzoyl)-benzosyre, kanelsyre, mandelsyre, metansulfonsyre, etansulfonsyre, 1,2-etan-disulfonsyre, 2-hydroksyetansulfonsyre, benzensulfonsyre, 4-klorbenzensulfon-syre, 2-naftalensulfonsyre, 4-toluensulfonsyre, kamfersulfonsyre, 4-metylbicyklo [2.2.2]-okt-2-en-1- karboksylsyre, glukoheptansyre, 3-fenylpropionsyre, trimetyl-eddiksyre, tertiær butyleddiksyre, lauryl svovelsyre, glukonsyre, glutaminsyre, hydroksynaftosyre, salicylsyre, stearinsyre og mukonsyre; eller (2) salter dannet når et surt proton til stede i stamforbindelsen enten erstattes med et metallion, f.eks. et alkalimetallion, et jordalkalieion eller et aluminiumion; eller koordineres med en organisk base så som etanolamin, dietanolamin, trietanolamin, tromethamin og N-metylglukamin. Det skal forstås at alle referanser til farmasøytisk akseptable salter omfatter løsningsmiddeltilsetningsformer (solvater) eller krystallformer (polymorfer) av det samme syreaddisjonssalt, som definert her.

Faste preparater omfatter pulvere, tabletter, piller, kapsler, pulverkapsler, suppositorier og dispergerbare granuler. En fast bærer kan være én eller flere substanser som også kan virke som fortynningsmidler, smaksgivende midler, solubiliseringsmidler, glattemidler, suspensjonsmidler, bindemidler, konserverings-midler, tablett desintegreringsmidler eller innkapslende materialer. I pulvere er bæreren generelt et findelt fast stoff som er i en blanding med den findelte, aktive komponent. I tabletter blir den aktive komponent generelt blandet med bæreren som har den nødvendige bindingskapasitet i egnede proporsjoner og kompaktert i den ønskede form og størrelse. Egnede bærere omfatter magnesiumkarbonat, magnesiumstearat, talkum, sukker, laktose, pektin, dekstrin, stivelse, gelatin, tragant, metylcellulose, natriumkarboksymetylcellulose, en lavtsmeltende voks og kakaosmør. Faste preparater kan i tillegg til den aktive komponent inneholde fargemidler, smaksmidler, stabiliseringsmidler, buffere, kunstige og naturlige søtningsmidler, dispergeringsmidler, fortykningsmidler og solubiliseringsmidler.

Flytende formuleringer er også egnet for oral administrering og omfatter væskeformulering inklusive emulsjoner, siruper, eliksirer, vandige løsninger og vandige suspensjoner. Disse omfatter faste preparater som skal omdannes til væskeformformuleringer umiddelbart før anvendelse. Emulsjoner kan fremstilles i løsninger, for eksempel i vandige propylenglykolløsninger eller kan inneholde emulgeringsmidler så som lecitin, sorbitanmonooleat eller akasie. Vandige løsninger kan fremstilles ved oppløsning av den aktive komponent i vann og tilsetning av egnede fargemidler, smaksmidler, stabiliserende- og fortykningsmidler. Vandige suspensjoner kan fremstilles ved dispergering av den findelte, aktive komponenten i vann med viskøst materiale, så som naturlige eller syntetiske gummier, harpikser, metylcellulose, natriumkarboksymetylcellulose og andre velkjente suspensjonsmidler.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan formuleres for parenteral administrering (f.eks. ved injeksjon, for eksempel bolus injeksjon eller kontinuerlig infusjon) og kan presenteres i enhetsdoseform i form av ampuller, forhåndsfylte sprøyter, småvolum infusjon eller i multidosebeholdere med et tilsatt konserveringsmiddel. Preparatene kan være i form av suspensjoner, løsninger eller emulsjoner i oljeaktige eller vandige konstituenter, for eksempel løsninger i vandig polyetylenglykol. Eksempler på oljeaktige eller ikke-vandige bærere, fortynningsmidler, løsningsmidler eller konstituenter omfatter propylenglykol, polyetylenglykol, vegetabilske oljer (f.eks. olivenolje) og injiserbare organiske estere (e.g, etyloleat) og kan inneholde formuleringsmidler så som konserverings, fukte, emulgerings eller suspensjons, stabiliserings og/eller dispergeringsmidler. Alternativt kan den aktive bestanddel være i pulverform, oppnådd ved aseptisk isolering av sterilt fast stoff eller ved frysetørring fra løsning for tilberedning før anvendelse med en egnet konstituent, f.eks. sterilt, pyrogenfritt vann.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan formuleres for topisk administrering til huden i form av salver, kremer eller losjoner eller som et transdermalt plaster. Salver og kremer kan for eksempel formuleres med en vandig eller oljeaktig base med tilsetning av egnede fortyknings og/ eller geldannende midler. Losjoner kan formuleres med en vandig eller oljeaktig base og vil generelt også inneholdende ett eller flere emulgeringsmidler, stabiliserende midler, dispergeringsmidler, suspensjonsmidler, fortykningsmidler eller fargemidler. Formuleringer egnet for topisk administrering i munnen omfatter pastiller inklusive aktive midler i en smakstilsatt base, vanligvis sukrose og akasie eller tragant; pastiller omfattende den aktive bestanddel i en inert base så som gelatin og glycerin eller sukrose og akasie; og munnvann omfattende den aktive bestanddel i en egnet flytende bærer.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan formuleres for administrering som suppositorier. En lavtsmeltende voks, så som en blanding av fettsyreglycerider eller kakaosmør smeltes først og den aktive komponent dispergeres homogent, for eksempel ved omrøring. Den smeltede homogene blandingen blir deretter hellet over i hensiktsmessig former med egnet størrelse, som så avkjøles og stivner.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan formuleres for vaginal administrering. Pessarier, tamponger, kremer, geler, pastaer, skum eller spray-preparater inneholdende, i tillegg til den aktive bestanddel, slike bærere som er kjent å være passende på området.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan formuleres for nasal administrering. Løsningene eller suspensjoner blir påført direkte til nesehulen ved konvensjonelle metoder, for eksempel med en dråpeteller, pipette eller spray. Formuleringene kan gis i en enkelt dose eller multidoseform. I det sistnevnte tilfellet ved bruk av en dråpeteller eller pipette kan dette oppnås ved at det til pasienten administres et passende forutbestemt volum av løsningen eller suspensjonen. I tilfellet av en spray kan dette oppnås for eksempel ved hjelp av en oppmålende atomiseringsspraypumpe.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan formuleres for aerosol administrering, spesielt til luftveiene, inklusive intranasal administrering. Forbindelsen vil generelt ha en liten partikkelstørrelse for eksempel i området fem (5) mikron eller mindre. En slik partikkelstørrelse kan oppnås ved metoder kjent på området, for eksempel ved mikronisering. Den aktive bestanddel plasseres i en trykksatt beholder med et egnet drivmiddel så som et klorfluorkarbon (CFC), for eksempel diklordifluormetan, triklorfluormetan eller diklortetrafluoretan eller karbondioksid eller andre egnede gasser. Aerosolen kan hensiktsmessig også inneholde et overflateaktivt middel så som lecitin. Dosen av medikament kan kontrolleres med en oppmålingsventil. Alternativt kan de aktive bestanddelene gis i form av et tørt pulver, for eksempel en pulverblanding av forbindelsen i en egnet pulverbase så som laktose, stivelse, stivelsederivater så som hydroksypropyl-metylcellulose og polyvinylpyrrolidin (PVP). Pulverbæreren vil danne en gel i nesehulen. Pulverpreparatet kan presenteres i enhetsdoseform for eksempel i kapsler eller patroner av f.eks. gelatin eller blisterpakker fra hvilke pulveret kan administreres ved hjelp av en inhalator.

Om ønskelig kan formuleringer fremstilles med et enterisk belegg tilpasset for forlenget eller kontrollert frigjøringsadministrering av den aktive bestanddel. For eksempel kan forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse formuleres i transdermal eller subkutan medikamentfrigjøringsanordninger. Disse frigjørings-systemer er fordelaktig når forlenget frigjøring av forbindelsen er nødvendig og når tilpasning til et individualisert behandlingsregime er viktig. Forbindelsene i transdermale frigjøringssystemer er ofte bundet til en hud-adhesive fast bærer. Forbindelser av interesse kan også kombineres med en penetreringsforbedrer, f.eks. Azon (1-dodecylaza-cykloheptan-2-on). Forlenget frigjøringssystemer blir innsatt subkutant i det subdermale sjikt ved kirurgi eller injeksjon. Det subdermale implantat innkapsler forbindelsen i et lipidoppløselig membran, f.eks. silikongummi eller en bionedbrytbar polymer, f.eks. polymelkesyre (polyactic acid).

Egnede formuleringer sammen med farmasøytiske bærere, fortynnings midler og tilsetningsstoffer er beskrevet i Remington: The Science and Practice of Pharmacy 1995, ed. E. W. Martin, Mack Publishing Company, 19th utgave, Easton, Pennsylvania. En trenet formuleringsforsker kan modifisere formuleringene innenfor rammen av spesifikasjonen ifølge foreliggende oppfinnelse og tilveiebringe en rekke formuleringer for de ulike administreringsveier uten å gjøre preparatene ustabile eller kompromitere deres terapeutiske aktivitet.

Modifikasjoner av foreliggende forbindelser for å gjøre disse mer oppløselig i vann eller andre konstituenter kan for eksempel lett oppnås ved mindre modifikasjoner (saltformulering, forestring, etc), som er velkjente på området. Det er også godt innenfor kjent teknikk å modifisere administreringsveien og doseregimet for en spesiell forbindelse for å håndtere farmakokinetikken til foreliggende forbindelser for maksimal fordelaktig effekt hos pasienter. Betegnelsen "terapeutisk effektive mengde" som anvendt her betyr en mengde nødvendig å redusere symptomer på sykdommen i et individ. Dosen vil være regulert til de individuelle krav i hvert enkelt tilfelle. Denne dosen kan variere innenfor vide grenser avhengig av en rekke faktorer så som alvorlighetsgraden av sykdommen som skal behandles, den virale belastning, alderen og generelle helsetilstanden til pasienten, andre medikamenter som pasienten behandles med, veien og administreringsformen og preferanser og erfaring til det involverte helepersonell. For oral administrering skal en daglig dose på mellom ca. 0,01 og ca. 100 mg/kg kroppsvekt pr. dag være passende i monoterapi og/ eller i kombinasjonsterapi. En foretrukket daglig dose er mellom ca. 0,1 og ca. 500 mg/kg kroppsvekt, mer foretrukket 0,1 og ca. 100 mg/kg kroppsvekt og mest foretrukket 1,0 og ca. 10 mg/kg kroppsvekt pr. dag. Således, for administrering til en person på 70 kg ville doseområdet være ca. 7 mg til 0,7 g pr. dag. Den daglige dosen kan administreres som en enkelt dose eller i oppdelte doser, typisk mellom 1 og 5 doser pr. dag. Generelt blir behandling initiert med små doser som er mindre enn den optimale dose av forbindelsen. Deretter økes dosen med små inkrementer inntil den optimale effekt for den individuelle pasient blir oppnådd. En fagmann vil i behandling av sykdommer beskrevet her være i stand til, uten unødvendig eksperimentering og basert på egen kunnskap, erfaring og beskrivelsen i denne søknaden, å bestemme en terapeutisk effektiv mengde av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse for en gitt sykdom og pasient.

I utførelsesformer ifølge oppfinnelsen kan den aktive forbindelse eller et salt administreres i kombinasjon med et annet antiviralt middel, så som en nukleosid revers transkriptaseinhibitor, en annen ikke-nukleosid revers transkriptaseinhibitor eller HIV-proteaseinhibitor. Når den aktive forbindelse eller dens derivat eller salt blir administrert i kombinasjon med et annet antiviralt middel kan aktiviteten økes utover stamforbindelsen. Når behandlingen er kombinasjonsterapi kan slik administrering være samtidig eller sekvensiell med hensyn på nukleosidderivatene. "Samtidig administrering" som anvendt her omfatter således administrering av midlene samtidig eller til ulik tid. Administrering av to eller flere midler samtidig kan oppnås ved en enkel formulering inneholdende to eller flere aktive bestanddeler eller ved hovedsakelig samtidig administrering av to eller flere doseformer med et enkelt aktivt middel.

Det vil forstås at referanser til behandling også gjelder forebygging såvel som til behandling av eksisterende tilstander. Videre omfatter betegnelsen "behandling" av en HCV-infeksjon, som anvendt her, også behandling eller forebygging av en sykdom eller en tilstand forbundet med eller mediert av HCV-infeksjon eller de kliniske symptomene derav. De farmasøytiske preparater er fortrinnsvis i enhetsdoseformer. I slik form er formuleringen oppdelt i enhetsdoser inneholdende passende mengder av den aktive komponent. Enhetsdoseformen kan være et pakket preparat der pakningen inneholdende adskilte mengder av formuleringen, så som pakkede tabletter, kapsler og pulvere i medisinglass eller ampuller. Enhetsdoseformen kan også være en kapsel, tablett, pulverkapsel eller pastill i seg selv eller den kan være et passende antall av hvilken som helst av disse i en pakket form.

Eksempel 1

Ravsyre mono-{3-[3-(3-cyano-5-difluormetyl-fenoksy)-2-fluor-4-metyl-benzyl]-4-metyl-5-okso-4,5-dihydro-[1,2,4]triazol-1 -ylmetyl} ester

trinn 1 - En ovnstørket rundbunnet kolbe ble fylt med 36 (9,07 g, 54 mmol) og tørr THF (90 ml). Løsningen ble avkjølt til 0° C under nitrogen og natrium tert-butoksid (5,27 g, 55 mmol) ble tilsatt langsomt over mange minutter. Den klare gule løsning ble omrørt i 10 minutter ved 0° C. En separat ovnstørket rundbunnet kolbe ble fylt med 22b (13,148 g, 54 mmol) under nitrogen og tørr THF (90 ml) ble tilsatt. Denne løsningen ble langsomt over 10 min satt til natriumfenolatløsningen via en sprøyte og holdt ved 0° C. Etter omrøring ved RT natten over ble reaksjonen langsomt hellet over i kald, mettet vandig KHSCm (100 ml) og ekstrahert to ganger med EtOAc (2x200 ml). De organiske faser ble samlet og vasket med saltvann (100 ml). Løsningen ble tørket (MgSCM), filtrert og konsentrert i vakuum. Råproduktet ble omkrystallisert ved oppløsning i varm Et20 (100 ml), tilsetning av heksan (50ml) og oppbevaring i kjøleskap i mange timer. Fellingen ble filtrert, hvilket gir 13 g av et brunt fast stoff. Filtratet ble konsentrert og renset ved Si02kolonnekromatografi under eluering med EtOAc/heksaner, hvilket gir 10 g av 37a som et gult, fast stoff. Produktet ble kombinert med presipitatet og blandingen omkrystallisert under lignende betingelser som beskrevet ovenfor for å oppnå 20 g (94%) av 37a som hvitt fast stoff. trinn 2 - fe/s-arvleteren 37a (16,36 g, 41,5 mmol), jern (9,732 g, 174 mmol) og NH4CI (9,322 g, 174 mmol) ble samlet i en rundbunnet og suspendert i EtOH (70 ml) og vann (70 ml). Suspensjonen ble oppvarmet til tilbakeløp i 2,5 timer, avkjølt til romtemperatur og filtrert gjennom CELITE®. CELITE-kaken ble vasket gjentatte ganger med EtOAc. Filtratene ble kombinert og vasket med saltvann, tørket (MgS04), filtrert og konsentrert i vakuum. Det rå materialet ble renset med Si02kromatografi under eluering med EtOAc/heksaner, hvilket gir 14,2 g (93%) av 37b som et hvitt, fast stoff. trinn 3 - En 500 ml rundbunnet ble ladet med Cu(ll)Br2(2,62 g, 11,7 mmol) og LiBr (3,052 g, 35,2 mmol). Blandingen ble spylt med tørr argon i 20 min. Til dette ble tilsatt MeCN (150 ml) og omrørt i 20 min ved 50° C inntil faststoffpartiklene ble fint dispergert. Til suspensjonen ble tilsatt ferf-butyl nitritt og røringen fortsatt i 5 min. Deretter ble en løsning av 37b (4,27 g, 11,72 mmol) og MeCN (40 ml) tilsatt i en enkelt porsjon. Den resulterende blandingen ble omrørt ved 70° C i 1 time. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til 0° C og behandlet med 5% vandig HBr (10 ml). Løsningen ble fortynnet med EtOAc (200 ml) og vasket med vann (100 ml) og saltvann (50 ml). Den organiske fasen ble tørket (MgSC^), filtrert og konsentrert i vakuum. Det rå materialet ble renset ved Si02kromatografi under eluering med EtOAc/heksaner for å oppnå 2,6 g (52%) av 37c som et hvitt, fast stoff. trinn 4 - En ovnstørket rundbunnet kolbe ble fylt med bromidet 37c (3,0 g, 7 mmol) og Pd(dppf) CH2CI2(572 mg, 0,7 mmol). Blandingen ble spylt med argon i 15 min. Til det faste stoffet ble tilsatt tørr THF (35 ml), dimetylaminoetanol (0,14 ml, 1,4 mmol) og dietylsink (1,1 Mi toluen, 12,7 ml, 14 mmol). Den resulterende blandingen ble oppvarmet til 65° C i 10 min deretter avkjølt til 50° C. Etter 1 time ble reaksjonsblandingen avkjølt til romtemperatur og satt til mettet vandig NH4CI (100 ml). Blandingen ble ekstrahert med EtOAc (150 ml) og den organiske fasen ble deretter vasket med vann (100 ml) og saltvann (50 ml). Den organiske fasen ble tørket (MgS04), filtrert og konsentrert i vakuum. Råproduktet ble renset ved Si02kolonnekromatografi under eluering med EtOAc/heksaner, hvilket gir 2,3 g (90%) av 37d som et hvitt, fast stoff.

trinn 5 - En 100 ml rundbunnet kolbe ble fylt med 37d (3,3 g, 8,75 mmol) og EtOH (25 ml). Til dette ble tilsatt vannfri hydrazin (4,12 ml, 131 mmol) og den resulterende løsningen ble oppvarmet til tilbakeløp i 2 timer. Løsningen ble avkjølt til romtemperatur og renset ved Si02kromatografi under eluering med MeOH/DCM. Produktet ble omkrystallisert fra varm EtOH, hvilket gir 3,0 g (94%) av 38a som et hvitt, fast stoff.

trinn 6 - Til en 250 ml rundbunnet kolbe inneholdende en løsning av 38a (3,0 g, 8,26 mmol) og vannfri THF (40 ml) under en nitrogen-atmosfære ble tilsatt metyl isocyanat (7,26 ml, 12,9 mmol) i en enkel porsjon. Den resulterende løsningen ble omrørt ved romtemperatur i 4 timer og konsentrert, hvilket gir 3,45 g 38b (99%) som et lysegult, fast stoff som ble anvendt uten noen ytterligere rensning.

trinn 7 - En rundbunnet kolbe ble fylt med 38b (3,4 g, 8 mmol) og tert-butanol (80 ml) under nitrogenatmosfære. Til denne løsningen ble tilsatt kalium fe/f-butoksid (91 mg, 0,8 mmol) og blandingen ble oppvarmet til tilbakeløp under nitrogen. Ytterligere kalium fe/f-butoksid ble tilsatt etter 24, 36 og 48 timer (46 mg i hver tilsetning, 0,4 mmol). Etter omrøring i 60 timer ble reaksjonsblandingen avkjølt til romtemperatur og fortynnet med EtOAc (150 ml). Den organiske fasen ble vasket med vann (100 ml) og saltvann (50 ml), tørket (MgS04), filtrert og konsentrert i vakuum. Det rå materialet ble deretter renset ved Si02kromatografi under eluering med MeOH/DCM, hvilket gir et fast stoff som ble omkrystallisert fra varm EtOAc (50 ml) og heksaner (50 ml), hvilket gir 1,85 g (56%) av 39a som et hvitt, fast stoff (56%).

trinn 8 - Til en 100 ml rundbunnet kolbe ladet med triazolinon 39a (1,75 g, 4,3 mmol) og MeOH (20 ml) ble tilsatt formaldehyd (37% i vann, 14,1 ml, 174 mmol) i en enkel porsjon. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til tilbakeløp ved 90° C i 1 time, avkjølt og konsentrert i vakuum for å fjerne MeOH. Produktet ble ekstrahert to ganger med DCM (2x100 ml). De organiske faser ble samlet, tørket (MgS04), filtrert og konsentrert i vakuum. Det rå materialet ble deretter renset ved Si02kromatografi under eluering med MeOH/DCM. Det gjenvunnede produkt ble deretter omkrystallisert fra varm EtOAc (30 ml) og heksaner (30 ml), hvilket gir 1,85 g (98%) av 39b som et hvitt, fast stoff.

trinn 9 - En 100 ml rundbunnet kolbe ble fylt med triazolinon 39b (1,85 g, 4,3 mmol), DMAP (26 mg, 0,21 mmol) og ravsyreanhydrid (471 mg, 4,70 mmol). Til dette ble tilsatt DCM (25 ml) og DIPEA (0,82 ml, 4,70 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer. Reaksjonen ble deretter hellet over i en mettet vandig NhUCI (50 ml) og ekstrahert to ganger vasket med diklormetan (75 ml hver). De organiske faser ble samlet, tørket (MgSCM), filtrert og konsentrert i vakuum. Råproduktet ble omkrystallisert fra varm EtOH (50 ml), hvilket gir 2,07 g (91 %) av 1-11 som et hvitt, fast stoff (91 %).

Eksempel 2

Ravsyre mono-{3-[3-(3-cyano-5-difluormetyl-fenoksy)-2-fluor-4- metyl-benzyl]-4-metyl-5-okso-4,5-dihydro-[1,2,4]triazol-1-ylmetyl} ester (I-7)

[3-(3-cyano-5-difluormetyl-fenoksy)-2-fluor-4-metyl-fenyl]-eddiksyre-etylester (40, R = OEt) ble fremstilt som beskrevet i Eksempel 1 bortsett fra i trinn 4 der Et2Zn ble erstattet med Me2Zn. Etylesteren ble hydrolysert med LiOH og EtOH, hvilket gir 40a.

trinn 1 - En ovnstørket 100 ml rundbunnet kolbe holdt under N2ble fylt med 40a (1,14 g, 3,4 mmol), metylsemikarbazid (318 mg, 3,57 mmol) og MeCN (65 ml). En løsning av DCC og vannfri MeCN (20 ml) ble tilsatt og løsningen omrørt natten over. Den følgende dag ble ytterligere metylsemikarbazid (40 mg, 0,46 mmol) og DCC (105 mg, 0,46 mmol) tilsatt. Etter ytterligere 3 timer ble reaksjonsblandingen filtrert og konsentrert i vakuum. Råproduktet ble renset med Si02kromatografi under eluering med MeOH/DCM, hvilket gir 1,0 g (76%) av 40b som et hvitt, fast stoff.

trinn 2 - Til en løsning av 40b (2,0 g, 4,9 mmol) og fe/f-butanol (49 ml) under en nitrogenatmosfære ble tilsatt kalium ferf-butoksid (55 mg, 0,49 mmol) og

blandingen ble oppvarmet til tilbakeløp under nitrogen. Ytterligere kalium tert-butoksid (55 mg, 0,49 mmol) ble tilsatt etter 24 timer. Etter omrøring i 48 timer ble reaksjonsblandingen avkjølt til romtemperatur og fortynnet med EtOAc (150 ml). Løsningen ble vasket med vann (100 ml) og saltvann (50 ml). Den organiske fasen ble tørket (MgS04), filtrert og konsentrert i vakuum. Råproduktet ble omkrystallisert fra EtOAc (50 ml) og heksaner (50 ml), hvilket gir 1,60 g (84%) av 41a som et hvitt, fast stoff.

trinn 3 - Til en løsning av 41 a (1,68 g, 4,3 mmol) og MeOH (86 ml) ble tilsatt CH2O (37% i vann, 2,6 ml, 87 mmol) i en enkel porsjon. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til tilbakeløp i 11 time og reaksjonen ble konsentrert i vakuum for å fjerne metanolen. Den rå alkoholen ble omkrystallisert fra H2O (50 ml), hvilket gir 1,45 g (77%) av 41 b som et hvitt, fast stoff.

trinn 4 - En kolbe ble fylt med 41 b (1,358 g, 3,25 mmol), DMAP (20 mg, 0,16 mmol) og ravsyreanhydrid (357 mg, 3,57 mmol) og DCM (31 ml) og DIPEA (0,622 ml, 3,57 mmol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer. Reaksjonen ble deretter hellet over i 1 M vandig HCI (50 ml) og ekstrahert med DCM (2x75 ml). De organiske ekstrakter ble samlet, tørket (MgS04), filtrert og konsentrert i vakuum. Råproduktet ble renset ved kolonne Si02kromatografi (HOAc/EtOAc/heksaner), hvilket gir 1,30 g (77%) av 1-7 som et hvitt fast stoff.

Eksempel 3

Ravsyre mono-{3-[4-klor-3-(3-klor-5-cyano-fenoksy)-2-fluor-benzyl]- 4-metyl-5-okso-4,5-dihydro-[1,2,4]triazol-1-ylmetyl} ester (I-2)

trinn 1 og 2 - En løsning av 1-brom-3-klor-5-fluorbenzen (42a, 55 g, 263 mmol) ble avkjølt til 0° C og behandlet med en 25% metanolisk natriummetoksid løsning (68 ml, 315 mmol) og oppvarmet til 40° C i 3 timer. Løsningen ble avkjølt og fordelt mellom vann (1 L) og en 1:1 blanding av heksan/dietyleter (3 x 200 ml). De samlede ekstrakter ble vasket med saltvann (60 ml), tørket (Na2S04), filtrert og løsningsmidlene inndampet i vakuum, hvilket gir 42b som en olje (57,3 g, 92% ren, 238 mmol). Eteren 42b (43 g, 173 mmol) ble behandlet med iseddik HOAc (150 ml) og 48% vandig HBr (100 ml) og oppvarmet til 120° C. Etter 40 timer ble de flyktige stoffene fjernet under oppvarming til 80 °C og deretter avkjølt til romtemperatur. Resten ble fordelt mellom vann (100 ml) og DCM (3 x 250 ml). De samlede ekstrakter ble vasket med H2O (50 ml), vandig NaHC03løsning (2 x 50 ml), saltvann (50 ml) og (MgSCM). Løsningsmidlene ble fjernet, hvilket gir 23,3 g av 42c som et grått, fast stoff.

trinn 3 - Til en løsning av natrium fe/f-butoksid (4,2 g, 43,7 mmol) og THF (180 ml) holdt under en Ar-atmosfære ved RT ble tilsatt en løsning av 3-brom-5-

klor-fenol (42c, 9,5 g, 45,7 mmol) og THF (35 ml). Den resulterende løsningen ble eldet ved RT i 15 min. Løsningen ble avkjølt til 0° C og løsning av 22b (10,2 g, 41,6 mmol) og THF (20 ml) ble tilsatt over 3 min. Den blårøde blanding ble omrørt ved romtemperatur i 3 timer og deretter satt til en vandig løsning av NH4CI (150 ml) og ekstrahert med Et20 (3 x 200 ml). De samlede organiske ekstrakter ble vasket med 0,5 M vandig NaOH (2 x 50 ml) og saltvann (100 ml), tørket (MgSCM), filtrert og de flyktige stoffene ble inndampet, hvilket gir 16,2 g [3-(3-brom-5-klor-fenoksy)-2-fluor-4-nitrofenyl]-eddiksyre-etylester (44a) som et gyldenbrunt, fast stoff.

trinn 4 og 5 - En suspensjon av 44a (16,1 g, 37 mmol), Fe-pulver (8,2 g, 148 mmol, "Fisher", elektrolyttisk deponert) og NH4CI (8,0 g, 148 mmol) i absolutt etanol (700 ml) og H2O (180 ml) ble oppvarmet til tilbakeløp i 4 timer. Løsningen ble avkjølt til romtemperatur og filtrert gjennom CELITE®. Filterkaken ble vasket med kloroform (2 x 150 ml). Filtratet ble vasket med vandig NaHC03, vann og saltvann og tørket (K2CO3), filtrert og de flyktige stoffene fjernet, hvilket gir 14,0 g [4-amino-3-(3-brom-5-klor-fenoksy)-2-fluor-fenyl]-eddiksyre-etylester (44b). Anilinet 44b (9,7 g, 24,1 mmol) ble oppløst i vannfri MeCN (100 ml) under nitrogen. Denne løsningen ble langsomt satt til en blanding av fe/f-butyl-nitritt (7,1 ml, 60,3 mmol, analysert 90%) og CuCb (6,5 g, 48,2 mmol) som hadde vært fremstilt under nitrogen og oppvarmet til 50° C. Reaksjonstemperaturen ble holdt ved 50° C i 15 min, avkjølt til 0° C og hellet over i 5% vandig HCI løsning (80 ml) og Et.20 (150 ml). Blandingen ble ekstrahert med EtOAc (3 x 150 ml), de samlede ekstrakter ble vasket med saltvann og tørket (MgS04), filtrert og de flyktige stoffene ble fjernet. Den gjenværende oljen ble renset ved flash Si02kromatografi under eluering med EtOAc/heksaner (0% til 10% EtOAc), hvilket gir 6,25 g [4-klor-3-(3-brom-5-klor-fenoksy)-2-fluor-fenyl]-eddiksyre-etylester (44c) som en olje.

trinn 6 - Til en løsning av 44c (8,8 g, 20,8 mmol) og absolutt EtOH (130 ml) ble tilsatt hydrazinmonohydrat (4,0 ml, 83 mmol) og løsningen oppvarmet til tilbakeløp. Etter 7 timer ble løsningen avkjølt til romtemperatur og de flyktige stoffene ble fjernet. Resten ble oppløst i vann (250 ml) og varm CHCI3(400 ml) og EtOAc (200 ml) og de organiske ekstrakter ble tørket (Na2S04), filtrert og inndampet, hvilket gir 8,3 g av 45a som et gråhvitt pulver.

trinn 7 og 8 - Til en løsning av 45a (8,3 g, 20,4 mmol) og THF (150 ml) ved RT og ble tilsatt metylisocyanat (1,5 g, 26,4 mmol). Etter 5,5 timer ble de flyktige stoffene fjernet noe som ga en ikke-rørbar masse. Resten ble resuspendert i toluen (50 ml) og tetrahydrofuran (50 ml) og de flyktige stoffene fjernet igjen noe som ga semikarbazid 45b (9,5 g, 20,4 mmol) som et gråhvitt pulver. En suspensjon av 45b (1,9 g, 4,1 mmol) og MeOH (80 ml) ble behandlet med natriummetoksid (0,5 M i MeOH, 18 ml, 9 mmol) og oppvarmet til tilbakeløp i 11 timer, avkjølt og de flyktige stoffene ble fjernet. Resten ble fordelt mellom vandig NH4CI og CHCb (4 x 100 ml) og de organiske ekstrakter ble tørket (Na2S04), filtrert og inndampet. Råproduktet ble filtrert gjennom en Si02kolonne under eluering med en gradient (1:1 CHCb:EtOAc til 100% EtOAc til 5% EtOH/EtOAc), hvilket gir 980 mg 46a som et hvitt pulver.

trinn 9 - En løsning av 46a (2,32 g, 5,2 mmol) og DMF (60 ml) ble underkastet "vakuum-purge" syklus tre ganger med argon. Den avgassede løsning ble behandlet med Zn(CN)2(1,07 g, 9,1 mmol) og (Ph3P)4P(0) (300 mg, 0,26 mmol) og reunderkastet "vakuum-purge" med argon under oppvarmning til 95° C. Etter 16 timer ble de flyktige stoffene fjernet og residuet ble fordelt mellom 10% NH4OH og CHCb (3 x 150 ml). De samlede organiske ekstrakter ble tørket (Na2S04), filtrert og inndampet i vakuum. Råproduktet ble filtrert gjennom a Si02kolonne under eluering med en gradient (1:1 CHCl3/EtOAc til EtOAc til 5% EtOH/EtOAc), hvilket gir 1,54 g 46b som et gråhvitt pulver.

trinn 10 og 11 - En løsning av 46b (1,7 g, 4,3 mmol), MeOH (90 ml) og 37 % vandig CH2O (18 ml) ble oppvarmet ved tilbakeløp. Etter 1,5 timer ble løsningen avkjølt under en strøm av nitrogen. Reaksjonen ble konsentrert og når volumet var redusert til ca. 30 ml ble et fast stoff utfelt og 10 g is tilsatt. Det faste stoffet ble

filtrert og lagret under vakuum ved 50° C natten over og ga 1,81 g 46c som et hvitt pulver. Hydroksymetyladduktet 46c (1,29 g, 3,05 g), ravsyreanhydrid (320 mg, 3,2 mmol), DMAP (20 mg, 0,15 mmol) og NMM (0,40 ml, 3,7 mmol) ble løst i DCM (35 ml) og omrørt ved romtemperatur i 2,5 timer. Blandingen ble hellet over i 0,5 M vandig KHSO4og ekstrahert med DCM. De samlede ekstrakter ble tørket (Na2S04), filtrert og inndampet, hvilket gir 1,3 g råprodukt som ble renset ved filtrering gjennom en pute av Si02under eluering med en gradient (2:1 til 3:1 EtOAc/heksan, deretter 3:1 EtOAc/heksan med 0,5% HOAc), hvilket gir I-2:<1>H

NMR (de-DMSO, 300 MHz) 8 12,2 (br.s, 1 H), 7,82 (t, J= 1,2 Hz, 1 H), 7,54-7,46 (m, 3 H), 7,34 (t, J= 7,8 Hz, 1 H), 5,63 (s, 2 H), 4,10 (s, 2 H), 3,14 (s, 3 H) 2,52-2,43 (m, 4 H), Anal. Beregnet for C22H17FCI2N4O6: C, 50,49; H, 3,27; N, 10,71; Funnet: C, 50,66; H, 3,34; N, 10,67.

Ravsyre mono-{3-[4-klor-3-(3,5-dicyano-fenoksy)-2-fluor-benzyl]-4-metyl-5-okso-4,5-dihydro-[1,2,4]triazol-1-ylmetyl} ester ble fremstilt på lignende måte bortsett fra at trinnenel og 2 ble utelatt og 3,5-dibromfenol ble anvendt i stede for 3-brom-5-klorfenol i trinn 3, hvilket gir 1-4: Sm.p. 141,6-143,3 °C, MS (ES): m/z 512,<1>H NMR (de-DMSO, 300 MHz) 8 12,2 (br.s, 1 H), 8,23 (t, J= 1,2 Hz, 1 H), 7,95 (d, J = 1,2 Hz, 2 H), 7,52 (dd, J = 1,5, 8,6 Hz, 1 H), 7,35 (t, J = 7,8 Hz, 1 H), 7,34 (t, J=7,8Hz, 1 H), 1 H), 5,63 (s, 2 H), 4,09 (s, 2 H), 3,14 (s, 3 H) 2,52-2,43 (m, 4H), Anal. Beregnet for C23H17FCIN5O6: C, 53,76; H, 3,33; N, 13,63; Funnet: C, 53,68; H, 3,47; N, 13,35.

3,5-dibromfenol ble fremstilt fra 3,5-dibromanisol ved demetylering med HBr/HOAc.

Eksempel 4

Ravsyre mono-{3-[4-klor-3-(3-cyano-5-difluormetylfenoksy)-2-fluor-benzyl]-4-metyl-5-okso-4,5-dihydro-[1,2,4]triazol-1 -ylmetyl} ester (I-5)

trinn 1 - En løsning av BBr3(29,1 ml av en 1,0 M løsning i DCM, 29,1 mmol) ble langsomt satt til en løsning av 27a (2,5 g, 11,62 mmol) i vannfri DCM (25 ml) holdt under N2ved -78° C. Den oransje løsning ble oppvarmet til romtemperatur, omrørt i 2 timer og hellet over i is. Blandingen ble ekstrahert med

DCM (100 ml) og den organiske fasen ble vasket med H2O (50 ml) og saltvann (50 ml). Løsningsmidlene ble avdampet og den gjenværende oljen ble renset ved flash kromatografi på silikagel under eluering med EtOAc/heksaner gradient (0% til 20% EtOAc) for å gi den ønskede fenol. Til en løsning av denne fenol i pyridin (10 ml) under argon ble langsomt tilsatt eddiksyreanhydrid (0,6 ml, 6,33 mmol). Etter 2 timer, ble flyktige materialer fjernet for å gi 3-brom-5-formyl-fenylacetat (27b, 1,02 g, 40 %).

trinn 2 - DAST (1,02 ml, 7,69 mmol) ble satt til en løsning av 3-brom-5-formyl-fenylacetat (27b, 1,1 g, 4,52 mmol) i DCM (5 ml) under nitrogen i en NALGENE® flaske. EtOH (0,013 ml, 0,23 mmol) ble tilsatt og blandingen ble

omrørt i 16 timer. Reaksjonsblandingen ble deretter tilsatt langsomt til en vandig løsning av mettet NaHC03. Etter boblingen var avsluttet ble DCM (50 ml) tilsatt og fasene ble separert. Den organiske fasen ble vasket med saltvann (30 ml) og tørket med vannfri MgSCM. Løsningsmidlet ble fjernet for å gi en gul olje som ble plassert i en blanding av THF (15 ml) og H2O (4 ml). LiOH monohydrat (474 mg, 11,3 mmol) ble tilsatt og reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer. Løsningen ble deretter satt dråpevis til 5% vandig HCI (50 ml) og blandingen ble ekstrahert med EtOAc (3 x 30 ml). De samlede organiske fraksjoner ble vasket med saltvann (30 ml) og tørket med vannfri MgS04. Inndampning av det flyktige materialer ga en olje som ble renset ved flash kromatografi på silikagel (0% til 25% EtOAc/heksaner) for å gi 800 mg (79%) av 3-brom-5-difluormetylfenol (28b).

Fenolen 28b ble kondensert med etyl-2,3-difluor-4-nitro-fenylacetat (22b) som beskrevet i trinn 3 av eksempel 3. Reduksjon av nitrogruppen og diazotering og utbytting av diazoniumsaltet med klorid (trinn 4 og 5) ble utført som beskrevet i trinn 4 og 5 fra forrige eksempel, hvilket gir 48c.

trinn 6 - En kolbe ble fylt med 48c (28,6 g, 65 mmol), Zn(CN)2(4,60 g, 0,6 ekiv) og Pd[P(Ph)3]4(0) (7,5 g, 0,1 ekiv.) og holdt under Ar. DMF (200 ml) ble tilsatt og blandingen ble oppvarmet til 80° C i 4 timer. Løsningen ble avkjølt til 0° C og filtrert gjennom en pute av Si02. Silikaputen ble vasket med 300 ml EtOAc og NH4OH (2N, 200 ml), H2O (100 ml) og heksaner (100 ml) ble tilsatt blandingen. Den vandige fasen ble separert og ekstrahert med 600 ml 1:1 EtOAc/heksaner. De samlede organiske ekstrakter ble vasket med vann og saltvann, tørket (MgS04), filtrert og konsentrert i vakuum. Råproduktet ble renset ved Si02kromatografi under eluering med en EtOAc/heksaner gradient (5 til 25% EtOAc), hvilket gir 19,1 g (76%) av 49 som et hvitt, fast stoff.

[4-klor-3-(3-cyano-5-difluormetyl-fenoksy)-2-fluor-fenyl]-eddiksyre-etylester (49) ble omdannet til den tilsvarende 4-metyltriazolon som beskrevet i trinn 6-8 av Eksempel 3. Triazolonet ble renset ved Si02kromatografi under eluering med MeOH/DCM-gradient (1% til 3% MeOH) Hydroksymetylsuccinat ble fremstilt ved kondensering med formaldehyd og påfølgende acylering med ravsyreanhydrid som beskrevet i trinn 10 og 11 av Eksempel 3, hvilket gir I-5.

Eksempel 5

Ravsyre mono-{3-[4-brom-3-(3-cyano-5-difluormetyl-fenoksy)-2-fluor-benzyl]-4-metyl-5-okso-4,5-dihydro-[1,2,4]triazol-1-ylmetyl} ester (I-9)

trinn 1 - Til en løsning av 37c (2,71 g, 6,33 mmol, fra trinn 3 i Eksempel 1) og absolutt EtOH (25 ml) oppvarmet til tilbakeløp blir tilsatt vannfri hydrazin (1,99 ml, 63,3 mmol) og oppvarmning blir fortsatt i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt og inndampet. Råproduktet ble renset ved Si02kromatografi under eluering med EtOAc, hvilket gir 2,07 g (79%) av 50 som et hvitt, fast stoff.

trinn 2 - En suspensjon av 50 (12,15 g, 29,3 mmol) i tørr THF (170 ml) ble oppvarmet til den var homogen og deretter avkjølt til romtemperatur. Til den resulterende løsningen under argon blir tilsatt langsomt MeNCO (2,85 ml, 46,9 mmol). Reaksjonsblandingen blir omrørt i 2 timer og innen 20 min syntes et hvitt presipitat. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til 0° C og det hvite pulveret blir filtrert og vasket med eter, hvilket gir 13,78 g (100% utbytte) av 51.

trinn 3 - Til en omrørt løsning av 51 (3,29 g, 6,98 mmol) i varm HPLC-kvalitet fe/f-butanol (70 ml_) blir tilsatt kalium-fe/f-butoksid (78 mg, 0,698 mmol) og blandingen blir oppvarmet til tilbakeløp under argonatmosfære i 24 timer. En ytterligere aliquot av kalium-fefr-butoksid (40 mg) ble tilsatt og oppvarmningen fortsatte i ytterligere 24 timer. En tredje aliquot ble tilsatt etterfulgt av oppvarmning i 24 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur og vandig NH4CI (100 ml) ble tilsatt. Blandingen ble to ekstrahert ganger med EtOAc, de samlede organiske ekstrakter vasket to ganger med H2O, tørket (MgS04) og konsentrert i vakuum. Råproduktet ble renset ved Si02kromatografi under eluering med en MeOH/DCM gradient (3-5% MeOH). En minimal mengde av EtOAc ble satt til det hvite, faste stoffet gjenvunnet ved kromatografi. Dette ble ultralydbehandlet, filtrert

og vasket med en minimal mengde av EtOAc, hvilket gir 1,6 g (51%) av triazolon 52.

trinn 4 - En suspensjon av 52 (1,6 g, 3,53 mmol), MeOH (35 ml) og 37% formaldehyd (28 ml) blir oppvarmet ved tilbakeløp i 3 timer. Løsningen blir homogen i løpet av ca. 15 min. Reaksjonsblandingen ble avkjølt og konsentrert i vakuum etterfulgt av tilsetting av DCM (50 ml) under røring. Den organiske fasen ble separert og den vandige fasen ble ekstrahert med DCM. De samlede ekstrakter ble vasket med H2O, tørket (MgS04), filtrert og konsentrert i vakuum. Den fargeløse olje (1,9 g) ble renset ved Si02kromatografi under eluering med MeOH/DCM (2% til 4% MeOH). En minimal mengde av DCM ble satt til det hvite skummet og ultralydbehandlet (noen få dråper heksan ble tilsatt inntil løsningen ble så vidt uklar) noe som ga 1,5 g (88%) av 53 som et hvitt, fast stoff.

trinn 5 - Til en suspensjon av 53 (1,14 g, 2,36 mmol), ravsyreanhydrid (0,28 g, 2,83 mmol), DMAP (14,4 mg, 0,118 mmol) og DCM (10 ml) ved RT under argonatmosfære ble tilsatt DIPEA (0,54 ml, 3,06 mmol) og reaksjonsblanding ble omrørt 1 time. Til den klare løsningen ble tilsatt 10% HCI (10 ml) og den vandige fasen ble ekstrahert to ganger med DCM. De samlede ekstrakter ble tørket (MgS04), filtrert og konsentrert i vakuum. En liten mengde av EtOAc ble satt til det hvite skummet og blandingen ultralydbehandlet, filtrert, fast stoff vasket med 1:1 EtOAc/heksan, hvilket gir 1,28 g (93%) av 1-9 som et hvitt pulver.

Eksempel 6

Eddiksyre 3- [4-klor-3-(3-klor-5-cyano-fenoksy)-2-fluor-benzyl] -4-metyl-5-okso-4,5-dihydro-[1,2,4]triazol-1-ylmetylester (1-12)

En ovnstørket 100 ml rundbunnet ble ladet med 46c (980 mg, 2,32 mmol,

fra trinn 10 av Eksempel 3), vannfri DCM (20 ml) ble tilsatt og blandingen holdt under nitrogenatmosfære ved -5° C. Til løsningen ble satt dråpevis over mange minutter SOCI2(177 ml, 2,43 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved -5° C

under nitrogen i 1 time. Reaksjonsblandingen ble hellet over i saltvann (10 ml) og den resulterende blandingen ble ekstrahert med DCM (2x10 ml). De samlede organiske faser ble tørket (MgSCU), filtrert og konsentrert i vakuum. Råproduktet ble renset ved Si02kromatografi under eluering med EtOAc/heksaner, hvilket gir 825 mg (81%) av 55 som et hvitt skum.

En ovnstørket rundbunnet kolbe ble fylt med 55 (180 mg, 0,41 mmol) og holdt under en strøm av nitrogen. Til dette ble tilsatt sølvoksid (142 mg, 0,61 mmol) og eddiksyre (69 ul, 1,22 mmol). Blandingen ble omrørt under N2atmosfære ved RT. Etter 3 timer ble det rå materialet filtrert gjennom en pute av Si02og vasket med 10% MeOH/DCM (50 ml). Filtratet ble konsentrert og råproduktet renset ved Si02kromatografi under eluering med 10% MeOH/DCM), hvilket gir 120 mg av 1-12 som et hvitt skum (63%).

Eksempel 7

Ravsyre mono-{3-[3-(3-klor-5-cyano-fenoksy)-2-fluor-4-metoksy-benzyl]-4-metyl-5-okso-4,5-dihydro-[1,2,4]triazol-1 -ylmetyl} ester (56b)

Se SKJEMA 5 for trinnene 1 til 8.

trinn 1 - Til en løsning av di-/'so-propylamin (150 ml, 108,3 g,1,07 mol) i THF (500 ml) avkjølt til -78° C og holdt under N2atmosfære ble tilsatt n-BuLi (100 ml, 1,00 mol, 10 M i heksaner) over 1 15 min periode. Den resulterende blandingen ble omrørt i 30 min ved -78° C. En blanding av 23a (45 ml, 52,110 g, 0,457 mol) og klortrimetylsilan (130,0 ml, 111,28 g, 1,024 mol) ble tilsatt ved en hastighet som holdt den indre reaksjonstemperatur under -50° C. Løsningen ble omrørt ved - 78° C i 1 time. Reaksjonen ble stanset ved -78° C ved tilsetning av 1M H2SO4, fortynnet med MTBE og blandingen ble mettet med fast stoff NaCI. Fasene ble separert og den vandige fasen ble ekstrahert med MTBE (300 ml). De

samlede organiske ekstrakter ble tørket (MgSC^), filtrert og løsningsmidlene inndampet, hvilket gir 118 g (100%) av 23b som et hvitt, fast stoff.

trinn 2 - Til rent brom (76,9 ml, 1,50 mol) avkjølt til 0° C i et isbad ble tilsatt porsjonsvis fast stoff 23b (126,23 g, 0,500 mol) mens den indre reaksjonstemperaturen ble holdt mellom 20-45° C (forsiktig: eksoterm reaksjon!). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 58° C i 2 timer. Etter 1 time av denne period ble ytterligere brom (45,48 g) tilsatt og tilsetningstrakten ble renset med cykloheksan (10 ml). Reaksjonsblandingen ble avkjølt til 0° C og langsomt hellet over i iskald mettet NaHS03løsning. Etter tilsetningen ble den resulterende blandingen mettet med faststoff NaCI, ekstrahert med MTBE (500 ml og 200 ml), tørket (MgS04) og konsentrert i vakuum, hvilket gir 191 g 23c. Reaksjonsblandingen ble destillert ved ca. 60 mbar som ga 161,53 g fargeløs væske som kokte ved 110° C og inneholdt ca. 11% av monobromderivat. Produktet ble redestillert gjennom en "bubble ball" kolonne ved ca. 50 mbar noe som ga 141,3 (78,5%) av 23c med et kokepunkt på 93-94° C som var >99,6 ren.

trinn 3 - Fremstillin<g>av/so-PrMgCI.LiCI - En prøve av LiCI (4,56 g, 107,6 mmol) ble tørket under høyvakuum med en varmepistol i 10 min. Til det tørre faste stoffet under N2atmosfære ved 23° C ble tilsatt/so-PrMgCI (53,8 ml, 107,6 mmol, 2M løsning i THF) og den resulterende blandingen ble omrørt ved 23° C i 3 dager.

Til en løsning av 23c (1,29 ml, 10 mmol) i THF (5 ml) ved -40° C ble tilsatt /so-PrMgCI.LiCI løsningen (5,5 ml, 11 mmol, 2,OM i THF) ved en hastighet som holdt reaksjonstemperaturen under -30° C. Omrøring ble fortsatt ved -35 til -30° C i 1 time og deretter oppvarmet til -7° C i ytterligere 1 time. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til -30° C og DMF (1,00 ml, 13 mmol) ble tilsatt i én porsjon (temperatur steg til -23° C) og omrøring fortsatte i 3,5 timer ved -25 til +15° C. Reaksjonsblandingen ble hellet over i 1M H2SO4og is og den resulterende blandingen ble mettet med faststoff NaCI og to ganger ekstrahert med MTBE. De samlede ekstrakter ble tørket (MgS04), filtrert og konsentrert i vakuum, hvilket gir 2,17 g (98%) av 23d som et hvitt, fast stoff.

trinn 4 - Til en løsning av 3-klor-5-hydroksy-benzonitril (3,84 g), K2CO3pulver (4,2 g) og n-butylnitril ble tilsatt 23d (5,57 g). Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til tilbakeløp i 4,5 timer når reaksjonen syntes å være fullstendig, basert

på gc/ms. Reaksjonsblandingen ble avkjølt og hellet over i vann og deretter ble EtOAc tilsatt. Den resulterende blandingen fikk stå inntil lagene hadde separert. Noen krystaller var til stede i grensesjiktet og langs veggene i det øvre sjiktet og ble filtrert og vasket med vann og heksaner. Filtratet ble inndampet i vakuum, resten tatt opp i I PA og re- inndampet. Det faste stoffet ble utgnidd med heksan og filtrert. Moderluten ble inndampet og resten renset ved Si02kromatografi under eluering med heksan/EtOAc (80:20). Produktet ble utgnidd med IPA, filtrert og vasket med heksaner og produktfraksjonene kombinert, hvilket gir 1,45 g (83%) av 24a.

trinn 5 - Trifluoreddiksvreanhvdrid (8,88, 4,231 mmol) ble satt til en 100 ml rundbunnet kolbe og omrørt ved 0° C. 30% Hydrogenperoksid (0,290, 8,46 mmol) ble deretter satt dråpevis til reaksjonskaret og omrørt i 2 timer ved null for å gi trifluorpereddiksyre (TFPA).

Til en løsning av 24a (2,0, 5,64 mmol) i DCM (20 ml) omrørt ved 0° C ble tilsatt KH2PO4(15,35 g, 112,82 mmol). Til denne suspensjonen ble tilsatt dråpevis TFPA ved 0° C. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 48 timer. Etter fullført omsetning av utgangsmaterialet ble reaksjonsblandingen avkjølt til 0° C og fortynnet med saltvann og behandlet med vandig 10% natriumbisulfitt. Den resulterende blandingen ble ekstrahert med DCM og vasket med saltvann, tørket (Na2S04), filtrert og løsningsmidlet fjernet i vakuum, hvilket gir et gult, fast stoff som ble renset ved Si02kromatografi under eluering med heksan/EtOAc (92:8), hvilket gir 1,8 g (94%) av 24b.

trinn 6 - Til en løsning av 24b (1,8 g, 5,26 mmol) i DMF (15 ml) ble tilsatt CS2CO3(3,43,10,52 mmol) og jodmetan ( 0,74 g, 5,26 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 85° C i 12 timer. Når 24b var oppbrukt ble reaksjonsblandingen avkjølt til romtemperatur og den ferdige blandingen ekstrahert med EtOAc og de samlede ekstrakter vasket med vann og saltvann. EtOAc fasen ble tørket (Na2S04), filtrert og konsentrert i vakuum, hvilket gir 24c som en gul olje som ble anvendt i neste trinn uten ytterligere rensning.

trinn 7 - En tørr 100 ml rundbunnet kolbe ble spylt med nitrogen og ladet med 24c (1,6 g, 4,50 mmol) og vannfri THF (20 ml). Blandingen ble avkjølt til -20° C og en løsning av /so-PrMgCI.LiCI (5,40 ml, 5,40 mol, 2M i THF, se trinn 3) ble

tilsatt dråpevis. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 2 timer ved -20° C og en løsning av CuCN LiCI (0,100 ml, 0,100 mol 1 M i THF) ble tilsatt og omrørt fortsatt ved -20 °C. Til denne blandingen ble tilsatt allylbromid (1,08 g, 9,0 mmol) og blandingen omrørt i ytterligere to timer. Reaksjonen ble stanset ved tilsetning av vandig NH4CI. Blandingen ble ekstrahert med EtOAc og vasket med vann og saltvann. Ekstraktene ble tørket (Na2S04), filtrert og løsningsmidlet fjernet i vakuum, hvilket gir en gul olje. Råproduktet ble renset ved Si02kromatografi under eluering med heksan/EtOAc (95:5), hvilket gir 1 g (70%) av 25a.

trinn 8 - Til en løsning av 25a (0,100 g, 0,315 mmol), EtOAc (2 ml), MeCN (2 ml) og vann (3 ml) ble tilsatt Nal04(0,437 g, 2,050 mmol) og RuCb (0,001 g, 0,006 mmol). Når 25a var oppbrukt ble den urensede blandingen filtrert gjennom et sjikt av Celite®, vasket med EtOAc og de samlede EtOAc faser ble vasket med saltvann, tørket (Na2S04) filtrert og inndampet i vakuum, hvilket gir 0,090 g (85%) av 25b som et gult, fast stoff. Etylacetatet ble tørket over natriumsulfat og filtrert. Løsningsmiddel ble fjernet i vakuum, hvilket gir 25b som et gult, fast stoff (0,090 g, 85%).

Fenyleddiksyre 25b ble omdannet til triazolon 56a ved metoden beskrevet i trinn 1 og 2 av Eksempel 2. Triazolonet omdannes til 56b ved metoden beskrevet i trinn 8 og 9 av Eksempel 1.

Eksempel 8

3 -difluormetyl-5-hydroksy-benzonitril (36)

trinn 1 - En løsning av 57a, natriummetoksid (1 ekvivalent) og DMF ble omrørt natten over under en N2atmosfære ved RT. Det flyktige løsningsmidlet ble

fjernet under vakuum og resten fordelt mellom Et20 og vann. Den organiske fasen ble vasket med 5% NaOH, vann og saltvann, tørket (MgSCM), filtrert og inndampet, hvilket gir 57b.

trinn 2 - Til en løsning av 57b (60 g, 0,2256 mol) og vannfri Et20 (1 L) avkjølt til -78° C og holdt under Ar atmosfære ble tilsatt dråpevis over 30 min n-BuLi (100 ml, 0,2482 mol, 2,5M i heksan). Den gule løsning ble omrørt ved -78° C

i 20 min. Til reaksjonsblandingen ble dråpevis tilsatt tørr DMF (19 ml, 248,2 mmol) over 15 min og reaksjonsblandingen omrørt ved -78° C i 10 min før kjølebadet ble fjernet og reaksjonen ble oppvarmet til -30° C over 30 min. Reaksjonskaret ble plassert i et is- vannbad og oppvarmet til -10° C. Blandingen ble langsomt satt til en iskald mettet vandig NhUCI løsning (400 ml). Den organiske fasen ble separert og den vandige fasen ekstrahert tre ganger med Et20. De samlede ekstrakter ble vasket med vann, tørket (MgSCM), filtrert og inndampet, hvilket gir en olje som stivnet ved henstand. Råproduktet ble renset ved Si02kromatografi under eluering med en heksan/EtOAc gradient (97:3 til 95:5), hvilket gir 58.

trinn 3 - Cyanering av 58, hvilket gir 59a ble utført med Zn(CN)2, Pd(PPh3)4(0) og DMF som beskrevet i trinn 9 av Eksempel 3.

trinn 4 - DAST (21,04 ml, 519 mmol) ble satt til en løsning av 59a (15,1 g, 94 mmol) i DCM (100 ml) under nitrogen i en NALGENE® flaske. EtOH (0,013 ml, 0,23 mmol) ble tilsatt og blandingen ble omrørt i 16 timer. Reaksjonsblandingen ble deretter tilsatt langsomt til en vandig løsning av mettet NaHC03. Etter avslutting av boblingen ble DCM (50 ml) tilsatt og fasene ble separert. Den organiske fasen ble vasket med saltvann (30 ml) og tørket med vannfri MgS04. Løsningsmidlet ble fjernet og råproduktet ble renset ved to flash kromatografier på silikagel (0% til 10% EtOAc/heksaner) til 59b som et hvitt, fast stoff.

trinn 5 - Metyleteren 59b ble demetylert med HBrog iseddik, HOAc, som beskrevet i trinn 2 av Eksempel 3, hvilket gir 36.

Eksempel 9

Bestemmelse av Farmakokinetiske parametere

Intakte hun-rotter som veier 200-250 g ble anvendt. Grupper av tre eller fem rotter ble anvendt for hvert dosenivå av en eksperimentell forbindelse og én rotte ble anvendt som en konstituentkontroll. Dyrene ble gitt normal tilgang til føde og vann gjennom hele forsøket. Testsubstansen ble formulert som en vandig suspensjon inneholdende hydroksypropylcellulose, polysorbat 80 og benzylalkohol regulert til pH 3,5 med HCI eller NaOH i én dose ekvivalent med (0,127 mmol) og ble administrert oralt gjennom en slange ("gavage"). En blodprøve (0,3 ml) ble oppsamlet fra de behandlede rotter etter 2, 4, 6 og 8 timer fra "orbital sinus" og etter 24 timer ved hjertepunktering. En prøve på minst 0,3 ml blod ble tatt ut fra det ubehandlede dyret 3 timer etter dosering. Kaliumoksalat/NaF og litiumheparin ble satt til prøvene som ble lagret på is under prøvetagningsprosedyren. Prøvene ble spunnet i en kjølesentrifuge ved -4° C så snart som mulig og plasmaprøvene ble lagret ved -20° C umiddelbart etter sentrifugering og senere overført til en -80° C fryser inntil analyse. Aliquoter av plasma (0,05 ml) ble blandet med 0,35 ml en intern standard (og 0,05 ml acetonitril inneholdende 0,1% maursyre. Et sett med kalibreringsstandarder ble fremstilt ved blanding av 0,05-ml aliquoter av plasma fra ubehandlet rotter med 0,05-ml aliquoter av standardløsning i acetonitril inneholdende 0,1% maursyre og 0,35 ml aliquoter av den interne standard i acetonitril inneholdende 0,1% maursyre). Hver plasmaprøve og kalibrerings-standard ble vortekset grundig og deretter sentrifugert (3000 x g) ved 40 °C i 20 min for å felle ut proteinet. Hver supernatant fra sentrifugering ble overført til et separat injeksjonsglass for LC/MS/MS-analyse.

Eksempel 10

HIV Revers Transkriptaseforsøk: Inhibitor IC50bestemmelse

HIV-1 RT forsøk ble utført i 96-brønners Millipore MultiScreen MADVNOB50 plater ved anvendelse av renset rekombinant enzym og en poly(rA)/oligo(dT)i6templat-primer i et totalt volum på 50 ul. Forsøktilsatsstoffene var 50 mM Tris/HCI, 50 mM NaCI, 1 mM EDTA, 6 mM MgCI2, 5 uM dTTP, 0,15 |jCi [<3>H] dTTP, 5 |jg/nnl poly(rA)pre hybridisert til 2,5 ug/ml oligo(dT)i6og et utvalg av inhibitorkonsentrasjoner i en sluttkonsentrasjon på 10% DMSO. Reaksjoner ble initiert ved tilsetning av 4 nM HIV-1 RT og etter inkubering ved 37 °C i 30 min ble de stanset ved tilsetning av 50 ul iskald 20%TCA og tillat å felle ut ved 40 °C over 30 min. Fellingene ble oppsamlet ved anvendelse av vakuum på platene og sekvensiell vasking med 3 x 200 ul av 10% TCA og 2 x 200 ul 70% etanol. Til slutt ble platene tørket og radioaktivitet tellet i en Packard TopCounter etter tilsetning av 25 ul scintillasjonsvæske pr. brønn. ICso (Tabell 2) ble beregnet ved å plotte % hemning mot logio inhibitorkonsentrasjoner.

Eksempel 11

FARMASØYTISKE PREPARATER

Preparat for Oral Administrering ( A)

Bestanddelene blir blandet og overført til kapsler inneholdende ca. 100 mg hver; én kapsel ville omtrentlig inneholde en total daglig dose.

Preparat for Oral Administrering ( B)

Bestanddelene kombineres og granuleres ved anvendelse av et løsningsmiddel så som metanol. Formulering blir deretter tørket og laget som tabletter (inneholdende ca. 20 mg aktiv forbindelse) med en passende

tablettmaskin.

Preparat for Oral Administrering ( C)

Bestanddelene blandes for å danne en suspensjon for oral administrering.

Suppositorium Formulering ( E)

Bestanddelene smeltes sammen og blandes på et dampbad og overføres til former inneholdende 2,5 g total vekt.

Trekkene beskrevet i ovenfor nevnte beskrivelse, de følgende krav eller de medfølgende tegningene, uttrykt i deres spesifikke utførelsesformer eller når det gjelder måter å utføre de beskrevne funksjoner eller en metode eller prosess for oppnå det beskrevne resultat kan ettersom det passer, hver for seg eller i hvilken som helst kombinasjon av slik trekk, anvendes for realisere oppfinnelsen i ulike utføreslesformer.

Foreliggende oppfinnelse er beskrevet i noe detail ved illustrasjoner og eksempler for avklaring og forståelse. Det vil være klart for en fagmann på området at endringer og modifikasjoner kan praktiseres innenfor omfanget av de etterfølgende krav. Det skal derfor forstås at beskrivelsen ovenfor er tilsiktede å være illustrativ og ikke restriktiv. Omfanget ifølge oppfinnelsen er bestemt med henvisning til de følgende vedlagte krav sammen med den fulle bredde av ekvivalenter som slike krav er berettiget til.

Claims

1. Forbindelse med formel I

hvor: R<1>er halogen, C1-6alkyl eller C1-6alkoksy; R<2>er hydrogen, halogen eller C1-6alkyl; R3 er fenyl substituert med én til tre substituenter uavhengig valgt fra gruppen bestående av C1-6alkyl, C3-8cykloalkyl, C1-6halogenalkyl, C1-6halogenalkoksy, halogen og cyano; R4 er CH2OH, CH2OC(=0)(CH2)2C(=0)OH eller CH2OC(=0)Ci-6alkyl; R5 er hydrogen eller C1-6alkyl; og hydrater, solvater og salter derav.

2. Forbindelse ifølge krav 1 hvor R<1>er halogen eller C1-6alkyl; R2 er hydrogen; R3 er 3,5-substituert fenyl substituert med substituenter uavhengig valgt fra gruppen bestående av C1-6halogenalkyl, C1-6halogenalkoksy, halogen og cyano; R4 er CH2OH, CH2OC(=0) (CH2)2C(=0)OH eller CH2OC(=0)CH2C(=0)OH; R5 er C1-6alkyl.

3. Forbindelse ifølge krav 2 hvor R<1>er klor, brom, metyl eller etyl; R<2>er hydrogen; R<3>er 3-klor-5-cyano-fenyl, 3,5-dicyano-fenyl eller 3-cyano-5-difluormetyl-fenyl; R<4>er CH2OH, CH2OC(=0)(CH2)2C(=0)OH eller CH20C(=0)CH2C(=0)OH; R<5>er metyl.

4. Forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 3, som er 3-klor-5-[6-klor-2-fluor-3-(1 -hydroksymetyl-4-metyl-5-okso-4,5-dihydro-1 H- [1,2,4] triazol-3-ylmetyl)-fenoksy]-benzonitril; Ravsyre mono-{3-[4-klor-3-(3-klor-5-cyano-fenoksy)-2-fluor-benzyl]-4-metyl-5-okso-4,5-dihydro-[1,2,4] triazol-1-ylmetyl} ester; 5-[6-klor-2-fluor-3-(1 -hydroksymetyl-4-metyl-5-okso-4,5-dihydro-1 H-[1,2,4]triazol-3-ylmetyl)-fenoksy]-isoftalonitril; Ravsyre mono-{3-[4-klor-3-(3,5-dicyano-fenoksy)-2-fluor-benzyl]-4-metyl-5-okso-4,5-dihydro-[1,2,4] triazol-1-ylmetyl} ester; Ravsyre mono-{3-[4-klor-3-(3-cyano-5-difluormetyl-fenoksy)-2-fluor-benzyl]-4-metyl-5-okso-4,5-dihydro-[1,2,4]triazol-1-ylmetyl} ester; 3-[6-klor-2-fluor-3-(1 -hydroksymetyl-4-metyl-5-okso-4,5-dihydro-1 H-[1,2,4]triazol-3-ylmetyl)-fenoksy]-5-difluormetyl-benzonitril; Ravsyre mono-{3-[3-(3-cyano-5-difluormetyl-fenoksy)-2-fluor-4-metyl-benzyl]-4-metyl-5-okso-4,5-dihydro-[1,2,4]triazol-1-ylmetyl} ester; 3-difluormetyl-5-[2-fluor-3-(1-hydroksymetyl-4-metyl-5-okso-4,5-dihydro-1H-[1,2,4]triazol-3-ylmetyl)-6-metyl-fenoksy]-benzonitril; Ravsyre mono-{3- [4-brom-3-(3-cyano-5-difluormetyl-fenoksy)-2-fluor-benzyl]-4-metyl-5-okso-4,5-dihydro-[1,2,4]triazol-1-ylmetyl} ester; 3-[6-brom-2-fluor-3-(1 -hydroksymetyl-4-metyl-5-okso-4,5-dihydro-1 H-[1,2,4]triazol-3-ylmetyl)-fenoksy]-5-difluormetyl-benzonitril; Ravsyre mono-{3-[3-(3-cyano-5-difluormetyl-fenoksy)-4-etyl-2-fluor-benzyl]-4-metyl-5-okso-4,5-dihydro-[1,2,4]triazol-1-ylmetyl} ester; eller Eddiksyre 3- [4-klor-3-(3-klor-5-cyano-fenoksy)-2-fluor-benzyl]-4-metyl-5-okso-4,5-dihydro-[1,2,4]triazol-1 -ylmetylester.

5. Forbindelse ifølge krav 1 valgt fra gruppen bestående av: Ravsyre mono-{3-[3-(3-cyano-5-difluormetyl-fenoksy)-4-etyl-2-fluor-benzyl]-4-metyl-5-okso-4,5-dihydro-[1,2,4]triazoH-ylmetyl} ester; Ravsyre mono-{3-[4-brom-3-(3-cyano-5-difiuorometyl-fenoksy)-2-fluor-benzyl]-4-metyl-5-okso-4,5-dihydro-[1,2,4]triazol-1 -ylmetyl} ester; Ravsyre mono-{3-[3-(3-cyano-5-difluormetyl-fenoksy)-2-fluor-4-metyl-benzyl]-4-metyl-5-okso-4,5-dihydro-[1,2,4]triazol-1 -ylmetyl} ester; og Ravsyre mono-{3-[4-klor-3-(3-cyano-5-difluormetyl-fenoksy)-2-fluor-benzyl]-4-metyl-5 -okso-4,5-dihydro-[1,2,4] triazol-1-ylmetyl} ester.

6. Forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 5 for anvendelse som medikament.

7. Anvendelse av en forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 5 for fremstilling av medikament for behandling av Humant Immunsvikt-virus (HIV)-medierte sykdommer omfattende AIDS eller ARC (AIDS Relatert Kompleks).

8. Farmasøytisk preparat omfattende en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse ifølge hvilket som helst av krevene 1 til 5 i blanding med minst én farmasøytisk akseptable bærer, tilsetningsmiddel eller fortynningsmiddel.

9. Fremgangsmåte for fremstilling av en heterocyklisk gruppe ifølge formel I

omfattende trinnene (i) behandle en løsning av den heterocykliske gruppen I (R4 = H) med vandig formaldehyd; og (ii) behandle den resulterende N-hydroksymetylforbindelse I (R<4>= CH2OH) med et acyleringsmiddel.