NO338195B1

NO338195B1 - Legemiddel-administreringsapparat med trippel skruegjenger for kraftvinning

Info

Publication number: NO338195B1
Application number: NO20061150A
Authority: NO
Inventors: Otto Daniel Deruntz; Kenneth Allen Focht; Alexander Thomas Jacobs; Elizabeth Whitney Johansen; Jared Alden Judson
Original assignee: Lilly Co Eli
Priority date: 2003-08-12
Filing date: 2006-03-10
Publication date: 2016-08-01
Also published as: WO2005018721A1; US7291132B2; PL1656170T3; AU2004266131A1; TR201903984T4; US20080027397A1; SI1656170T1; JP2007502146A; US7427275B2; DK1656170T3; CA2530263C; HUE045070T2; AU2004266131B2; AU2004266131C1; NO20061150L; CY1123921T1; CN100531813C; KR101121317B1; EP1656170B1; KR20060061822A

Abstract

Medikamentutdelingsanordning som tilveiebringer en kraftvinning. Under doseforberedelse er et mutterroterende element (410) og et skrueelement (368) i en første aksiell oppstilling, slik at en skruebevegelse av det mutterroterende elementet og skrueelementet i forhold til anordningens hus som beveger elementene i en første aksielt distanse fra en utgangsposisjon, skrur en mutter (364) langs en drivelements gjengede aksel (362) en andre aksiell distanse som er forskjellig fra den første aksielle distansen. Under doseutlevering er det mutterroterende elementet og skrueelementet i en andre aksiell oppstilling, hvorved en skruebevegelse av skrueelementet i forhold til huset tilbake mot utgangsposisjonen fører stempelet (366) frem i den aksielle retning for aksielt å fremføre mutteren og derved drivelementet og et fluidbeholderstempel til å utdele medisin.

Description

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører medikamentutdelingsanordninger, og i særdeleshet en bærbar medikamentutdelingsanordning slik som en injektorpenn.

Pasienter som lider av en rekke av forskjellige sykdommer må ofte injisere seg selv med medikament. For å gi en person mulighet til lett og nøyaktig selv å administrere medisin, er et mangfold av innretninger blitt utviklet og er kjent i grove trekk som injektorpenner eller injeksjonspenner. Generelt blir disse penner utstyrt med en patron som innbefatter et stempel og som inneholder en flerdosemengde av flytende medikament. Et drivelement som strekker seg innenfor en basisdel i injektorpennen og som er operativt forbundet med typisk mer bakre mekanismer i pennen som styrer drivelementbevegelse, er bevegelig fremover for å føre stempelet i patronen frem på slik måte at det utdeles det inneholdte medikament fra et utløp ved den motsatte patron-enden, typisk gjennom en nål som trenger gjennom en stopper ved den motsatte enden. Ved éngangs-penner eller forhåndsfylte penner, vil en bruker som så begynne å anvende en ny erstatningspenn kaste hele pennen etter at pennen er blitt anvendt til å utsende forsyningen av medikament i patronen. I gjenbrukbare penner, etter at en penn er blitt anvendt til å uttømme forsyningen av medikament i patronen, blir pennen tatt fra hverandre for å tillate utskifting av den brukte patronen med en ny patron, og pennen blir så satt sammen igjen for dens påfølgende bruk.

En rekke av kjente injeksjonspenner har anvendt en kraftvinning for å lette operasjon. En injeksjonspenn som er omtalt i internasjonal publikasjon nr. WO 96/26754 oppnår en kraftvinning med et tannhjulssett som innbefatter første og andre koaksielle pinjonger som danner inngrep med forskjellige tannstenger inne i pennen, og hvilket tannhjulssett beveger seg med pennens støtstang. En annen injeksjonspenn med kraftvinning er omtalt i internasjonal publikasjon nr. WO 01/95959, der pennen anvender et eller flere tannhjul som bæres av et forbindelseselement som er i gjengeinngrep med en stempelstang. Selv om disse pennene kan være nyttige, kan deres evne til å gi høy kraftvinning være begrenset av eksempelvis hvor små tannhjulene kan lages. I tillegg har disse penner relativt kompliserte utforminger, samt potentielt kostbare komponenter, slik som separate fjærer, hvilket kan på uønsket måte påvirke evnen til effektivt å kommersialisere pennen i et éngangs-format.

Noen andre kjente injeksjonspenner som gir kraftvinning har kompliserte utforminger som kan gjøre disse relativt kostbare å produsere. Nok en annen injeksjonspenn, slik som omtalt i US-patent nr. 5.938.642, er meget effektiv som en forhåndsfylt innretning, men tilveiebringer ikke kraftvinning under injisering.

W099/38554A1 beskriver en injeksjonssprøyte som omfatter et hus, en stempelstang med et ikke-sirkulært tverrsnitt og en ytre gjenge, en stempelstangdriver omfattende en stempelstangføring som passer sammen med stempelstangens tverrsnitt og en mutter som ikke er aksielt flyttbar og som passer sammen med stempelstangens gjenge for å danne en selvlåsende gjengeforbindelse, og en doseinnstillingsmekanisme som omfatter en ikke-selvlåsende gjengeforbindelse langs hvilken en injeksjonsknapp ved rotasjon av et doseinnstillingselement skrus ut for å stikke frem fra huset og hvilken gjengeforbindelse ved aksiell returnering av injeksjonsknappen transformerer denne aksielle bevegelsen til en rotasjon av ett av stempeldriverelementene i forhold til den andre. En enveiskopling mellom mutterelementet og stempelstangføringen tillater rotasjon i én retning ved hvilken stempelstangen blir transportert i en distal retning. Koplingen har en startmotstand som skal overvinnes før rotasjon finner sted som er stor nok til å motstå dreiemomenter som blir utøvet under doseinnstillingen.

Således vil det være ønskelig å tilveiebringe en anordning som kan overvinne en eller flere av disse og andre mangler ifølge den kjente teknikk.

I henhold til foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en medikamentutdelingsanordning kjennetegnet ved trekkene som er angitt i patentkrav 1.

Utførelser av oppfinnelsens medikamentutdelingsanordning ifølge patentkrav 1 er kjennetegnet ved som er angitt i patentkravene 2-21.

En fordel er at en medikamentutdelende anordning kan forsynes med en mekanisk vinning som gjør stempelarbeidet som behøves for å utdele medikament lettere, hvilken mekaniske vinning kan være meget høy og hensiktsmessig bli valgt av fabrikanten under utforming av anordningen.

En annen fordel er at en medikamentutdelings-anordning kan forsynes med et utvendig tilgjengelig stempelvirkende element som ved stempelvirkning beveger en større distanse enn patronstempelets inngripende drivele-ment som det fremfører, hvorved endog mindre doser oppnådd med kortere drivele-mentbevegelser kan innebære relevant elementbevegelse.

Enda en fordel er at en medikamentutdelende anordning kan tilveiebringes som er mekanisk effektiv, og det høye nivået av denne virkningsgrad kan tillate passende driftskarakteristika for anordningen å bli oppnådd endog med mindre kostbare komponentdeler.

Enda en annen fordel er at en medikamentutdelende anordning kan tilveiebringes som kan lages av et antall av deler og til en kostnad som gjør den berettiget kastbar etter at dens medikamentinnhold er blitt uttømt.

Nok en annen fordel er at en medikamentutdelings-anordning kan tilveiebringes ved en kompakt utforming som bidrar til en kort aksial lengde og en liten diameter på anordningen.

Nok en annen fordel er at en medikamentutdelings-anordning kan tilveiebringes som oppnår en rotering for å innstille en variabel, ønsket dose med skyv for å injisere dosefunksjonalitet med en begrenset mengde av deler og kompleksitet.

Nok en ytterligere fordel er at en medikamentutdel-ingsanordning kan tilveiebringes som kan være relativt billig på grunn av bruken av ettergivende plast for å oppnå funksjonalitet i stedet for metallfjærer.

Nok en annen fordel er at en medikamentutdelings-anordning kan tilveiebringes med en høy kraftvinning som ikke krever noen små tann-hjul som har en ytelse som kan være uviss på grunn av eksempelvis muligheten for at tennene på tannhjulene svikter under drift dersom de er sprøytestøpt av en billig plast.

En annen fordel er at en medikamentutdelings-anordning kan tilveiebringes med en integrert indikator for utilstrekkelig resterende dose som ikke påvirker kraften som kreves for å injisere eller sette en dose.

Nok en annen fordel er at en medikamentutdelings-anordning kan tilveiebringes som ikke krever en tilegnet anti-tilbakedrivegenskap, eller en injeksjonssperrehake, og som et resultat av dette kan anordningen ha mindre kompli-sert utforming.

Ovennevnte og andre fordeler og formål med denne oppfinnelse, og måten for å oppnå disse, vil bli mer åpenbare, og selve oppfinnelsen vil bedre forstås med henvisning til den etterfølgende beskrivelse av utførelsesformer av oppfinnelsen gitt i sammenheng med de vedlagte tegninger, der:

Fig. 1 er et perspektivriss forfra av en første utførelsesform av en medikamentutdelings-anordning med kraftvinning, ifølge den foreliggende oppfinnelsen, hvilken anordning er forsynt med hette samt anordnet i en klar- eller nulldosetilstand; Fig. 2 er et riss i langsgående tverrsnitt av medikamentutdelingsanordningen i fig. 1; Fig. 3 er et perspektivisk riss forfra i langsgående tverrsnitt av medikamentutdelingsanordningen i fig. 1, men med anordningens hette fjernet, med en nålmontasje festet, og etter at anordningen er blitt manipulert fra sin klartilstand til en klar-til-injiseringtilstand; Fig. 4 er et forstørret riss av valgte deler av anordningen i fig. 3 under den initielle aktuatorstøting knyttet til injisering; Fig. 5 er et sprengriss i perspektiv over deler i anordningen ifølge fig. 2; Fig. 6 er et langsgående tverrsnittriss av deler i fig. 5; Fig. 7-18 er langsgående tverrsnittriss av en sammenstillingssekvens av medikamentutdelingsanordningen i fig. 1; Fig. 19 er et delvis frontriss i langsgående tverrsnitt av en annen medikamentutdelings-anordning ifølge foreliggende oppfinnelse; Fig. 20 er et delvis frontriss i langsgående tverrsnitt av enda en annen medikamentutdel-ingsanordning ifølge foreliggende oppfinnelse; Fig. 21 er et delvis frontriss i langsgående tverrsnitt som begrepsmessig ligner risset i fig. 20, men etter demonteringen av patronholderen fra huset; Fig. 22 er et frontperspektivriss av en annen utførelsesform av en medikamentutdelings-anordning med kraftvinning ifølge foreliggende oppfinnelse, hvilken anordning er hetteforsynt samt anordnet i en klar- eller nulldosetilstand; Fig. 23 er et riss i langsgående tverrsnitt av medikamentutdelingsanordningen i fig. 22, der en hetteforsynt nålmontasje er vist tilveiebrakt; Fig. 24 er et frontperspektivriss i langsgående tverrsnitt av medikamentudelings-anordningen i fig. 23, men med anordningens hette fjernet, og etter at anordningen er blitt manipulert fra sin klartilstand til en klar-til-injiseringtilstand, i hvilken en maksimum dose skal utdeles,

Fig. 25 er et sprengriss i perspektiv av anordningen i fig. 23; og

Fig. 26 er et langsgående tverrsnittriss av anordningen i fig. 25.

Samsvarende henvisningstegn indikerer samsvarende deler over alt i de mange rissene. Selv om tegningene representerer utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelse, er tegningene ikke nødvendigvis i målestokk, og visse trekk kan være overdrevet eller ute-latt på visse av tegningene for bedre å illustrere og forklare den foreliggende oppfinnelse.

Idet der nå vises til fig. 1-3, er der vist en første utførelsesform av en medikamentutdelingsanordning ifølge den foreliggende oppfinnelse. Enhver retningshenvisning i denne detaljerte beskrivelse med hensyn til fig. 1 eller hvilke som helst av de andre figurene, slik som høyre eller venstre, øvre eller nedre, med urviserretning eller mot urviserretning, er tilsiktet for å lette beskrivelsen, og er i seg selv ikke begrensende for den foreliggende oppfinnelse eller noen av dens komponenter med hensyn til eventuelle bestemte posisjonsmessig eller romlig orientering.

Anordningen, generelt betegnet 20, er vist som en injektorpenn, hvilken penn har en langstrakt, i alt vesentlig skriveinstrumentlignende form, selv om andre former ligger innenfor omfanget av oppfinnelsen. Medikamentinjektorpennen 20 er en éngangs- eller forhåndsfylt penn, ved at etter mengden av medisin som befinner seg deri er uttømt ved flere operasjoner av pennen, blir hele pennen kastet i stedet for å bli tilbakestilt og fylt på ny med en erstatningsbeholder med medisin. Pennen 20 er betjenbar av en bruker til å velge og så injisere en hvilken som helst av et antall av doser av forskjellig størrelse, slik det kan være passende med visse terapimidler som er plassert deri av fabrikanten, eksempelvis insulin. Pennen 20 kan også være tilpasset til å levere en dose i en bestemt mengde som er passende for visse andre typer av terapimidler som er plassert deri av fabrikanten.

Injektorpennen 20 innbefatter generelt en distal del 22 og en proksimal del 24. Den distale delen 22 inneholder medisinalfluidene som skal slippes ut ved dens distale ende ved pennbetjening, og denne del er vist mottatt inne i pennhette 21 på fig. 1 og 2. Utløpsenden av distaldelen 22 er i fig. 3 utstyrt med en injeksjonsnål. Proksimaldelen 24 inneholder injiseringsmekanismen som anvendes til å tvinge den inneholdte medisin fra den nålforsynte ende.

Distaldelen 22 innbefatter en fastholder med en patron 48 holdt deri. Patronfastholderen er vist dannet i hoveddel som en distal forlengelse 28 av injeksjonsmekanismens hus i pennen 20, som er laget av en ugjennomsiktig plast. Vinduer 29 i forlengelsen 28 tillater innholdet i patronen å bli sett for å la en bruker anslå resterende medisin. Fastholderen er dannet i ytterligere del som en nedtrappet, sprøytestøpt plasthette 30 som har et flertall av tapper 32, slik som to, tre eller fire tapper på den ytre omkretsen som snepplåser under produksjon i komplementære åpninger i forlengelsen 28. Andre midler for å forbinde hetten med fastholderforlengelsen kan alternativt anvendes, slik som klebemidler eller ultralydsveising. Passende forbindelsesmidler, slik som utvendige gjenger, er tilveiebrakt på hetten 30 for løsgjørbart å tilkoble en penn-nålmontasje, generelt betegnet med 34. Ikke viste klemribber kan bli støpt inn i det indre av fastholderen for å holde patronen 48 aksielt fast mellom slike klemribber og en indre overflate av hetten 30.

Penn-nålmontasjen 34 er av kjent utforming og innbefatter en nålkanyle eller injeksjonsnål 36 som er lik i begge ender med en distal spiss 37 i den ene enden og en

proksimal spiss 38 i den andre. Injeksjonsnålen 36 er montert i rørformet muffe 40 som er konstruert, slik som med innvendig gjenging, til å samvirke med den viste fastholderutforming for derved å være fjernbart montert til fastholderens distale ende. En ikke vist nålhette som er montert på muffen, hvilken nålhette fjernes når pennen 20 anvendes til å injisere medisin, kan beskytte spissen 37. Selv om nålmontasjen er vist til å ha en enkelt injeksjonsnål, kan nålmontasjer som kan anvendes med pennen 20 være av diverse typer som er kjent innenfor teknikken, innbefattende, men ikke begrenset til, montasjer med

en eller flere avkortede injeksjonsnåler, innbefattende mikronåloppstillinger.

Patron 48 er av vanlig utforming og definerer et medisinfylt reservoir 50 som er lukket ved sin proksimale ende av et stempel 42 som er aksielt glidbart og tettende i inngrep med patronens innervegg for å holde det flytende medikament inne i reservoiret 50. Den distale utløpsende fra patronreservoiret 50 er avtettet med en skillevegg 54 som holdes på plass av en hette 56 som er festet til et halsparti 49 på patronen med nedtrappet diameter. Når penn-nålmontasjen 34 monteres på hetten 30, passerer proksimalpunktet 38 av injeksjonsnålen 36 gjennom en sentral åpning i den distale enden av hetten 30, en åpning i hetten 56, og gjennomtrenger patronskilleveggen 54 for å tilveiebringe et fluid-strømningsutløp ved hjelp av hvilket medisin inne i patronreservoiret 50 kan utdeles fra nålspissen 37 under betjening av injektorpennen 20.

Beholderen for flytende medisin som er vist og beskrevet ovenfor er illustrerende og ikke tilsiktet å være begrensende, ettersom andre konstruksjoner kan anvendes innenfor omfanget av oppfinnelsen. Eksempelvis, i stedet for den viste beholder i hvilken en særskilt patron holdes ved hjelp av en hette innenfor en fastholder del som er enhetlig dannet med resten av pennhuset, kunne patronen i en annen fluidbeholderutførelse være konstruert til å være tilstrekkelig bestandig og tilpasset til å festes direkte til en penns proksimaldel 24 uten noen beskyttende fastholder rundt denne, og med penn-nålmontasjen direkte monterbar til patronen. Dessuten, og i likhet med andre kjente penner samt pennen 320 på fig. 22-26, kan den proksimale forlengelse av huset og hetten 30 vist i pennen 20 elimineres, og patronen kunne glidbart innføres og holdes i en ett-stykks fastholder som strekker seg over patronens lengde, som fjernbart monterer en penn-nålmontasje ved sin distale ende, og som har en proksimal ende. I tilfellet av en éngangs-penn, kan slik proksimal ende fastmonteres eller festes, ved hjelp av klebemidler, ultralydsveising eller på annen egnet måte, til injiseringsmekanismens hus i en sammenstilt penndel når dens injektorpenn er sammenstilt av fabrikanten, mens i tilfellet av en gjenbrukbar penn, der fastholderen kan anvendes på ny, kan slik proksimal ende fjernbart monteres og festes, slik som via en gjenget forbindelse, til en gjenbrukbar injiseringsmekanismepenndel med et tilbakestillbart drivelement. I denne ett-stykks fastholderutforming kan patronen aksielt fastholdes direkte mellom fastholderens innvendige overflate og en del av eksempelvis huset uten bruk av klemribber.

Med ytterligere henvisning til fig. 4-6, innbefatter pennproksimaldel 24 av injektorpennen 20 et utvendig, beskyttende hus 60, et aksielt fremførbart drivelement 62, en mutter 64, et mutterfremførende stempel 66, et skrueelement 68 og en aktuator 70 som anvendes til å innstille dosen og så injisere den innstilte dosen.

Huset 60 er dannet av et lettvekts materiale, slik som sprøytestøpt plast. Huset kan støpes som et enkelt, tubulært stykke for robusthet. Det tubulære legemet av huset 60 definerer et indre hulrom 72 i hvilket drivelement 62 strekker seg i en aksiell eller langsgående retning. Et vindu 74 i huset nær dets proksimale ende er vist fylt med en forstørrelseslinse 75 som sneppfestes til huset. Linsen 75 er valgfri i andre utførelses-former og tillater doseringsindikerende markeringer på en skala å være lett synlig under bruk. Husets 60 utside er utformet med ett eller flere elementer, slik som sperrehaker, dannet samvirkende med pennhettekonfigurasjonen for å tillate en fjernbar snepp-montering av pennhetten 21 til huset 60.

Nær distalenden av proksimaldelen 24 er huset 60 utformet med en indre ringformet skulder 77. En sentral åpning i skulderen 77 er omkranset av en proksimalt forløpende krage 78 som tilveiebringer støtte for drivelementet 62. Minst et drivelements anti-rotasjonselement strekker seg radielt innad fra kragen 78 inni hulrom 72 og strekker seg distalt i forhold til kragen 78. Det viste anti-rotasjonselementet er tilveiebrakt i form av et par av diametralt motsatte elementer eller tapper 80 som har firkantede innadrettede ender som hver glidbart passer inn i langsgående ledespor 82 i drivelementet 62.1 alternative utførelsesformer kan trekk som er andre enn tapper og ledespor, eksempelvis et drivelement med flatstykker som passer innenfor et komplementært formet hull i kragen, kan anvendes til å hindre rotasjon. Tappene 80 hindrer drivelementet 62 i å rotere innenfor huset 60 under bruk av pennen, men tillater drivelementet 62 å bli forflyttet i langsgående retning, slik som i den distale retning mot patronen. Selv om tappene 80 og skulderen 77 er vist enhetlig dannet og derfor roterbart festet til huset 60, kan en skulder med tapper separat dannes og så monteres på huset for å bli roterbart låst i forhold til dette. En slik montering av pennen 20, hvilken kan oppnås ved en snepp-pasningsforbindelse av skulderen til det tubulære huset som hindrer aksiell og rotasjonsmessig relativ bevegelse, kan også oppnås med en skulder og husutforming som alene resulterer i en rotasjonsmessig fiksering, men ikke en fullstendig aksiell fiksering av skulderen og huset, med den aksielle posisjonering og fastgjøring av skulderen som et resultat av at den presses på plass mot en del av huset ved hjelp av patronen under montering av pennen. Hvis det i tillegg er ønskelig å forsyne drivelementet med et anti-tilbakedrivelement, kunne tapper 80 innbefatte tenner som danner inngrep med en valgfri tannstang innenfor sporene i drivelementet eller tappene kunne konstrueres til å gripe inn i plasten i drivelementet, for å hindre drivelementet fra å bli beveget innenfor huset i den proksimale retningen under bruk, men som ikke hindrer drivelementet fra å bli fremført i den distale retning mot patronen 48.

Drivelementet 62 er i form av en skrue som er aksielt forflyttbar og roterbart festet under dosering og injisering. Drivelementet 62 innbefatter en aksel med en spiralgjenge 84 langs sin lengde, hvilken gjenge er avbrutt av langsgående forløpende ledespor eller fuger 82. En gjengestopp 86 vist ved den proksimale enden av gjengen 84 er tilveiebrakt og anvendt til å hindre at pennen blir stilt inn av en bruker til å levere en dose av medisin som er større enn det som er gjenværende i patronen 48. Gjengestoppen 86 er vist anbrakt på flenser av skruen som er definert ved den proksimale skrueenden av et diametralt avlastningshakk 88, hvilket hakk tillater gjengestoppen til å "kammet-inn" og passere forbi muttergj engen under pennmonteringen, men hvilken gjengestopp, etter å ha passert muttergj engene under montering, så ettergivende går tilbake til en funksjonell stilling. Andre former for å stoppe skruebevegelse kan erstattes innenfor omfanget av oppfinnelsen. Eksempelvis i en utførelsesform der akselen og foten er separat dannet og så montert under montering av pennen, kan hakket ved den proksimale skrueenden ute-lates, og gjengingen ved den proksimale skrueenden kunne stoppe nær den proksimale enden hvor den ikke kan kammes inn, og slik solid skrue med gjengestopp sikrer bedre at mutteren ikke vil bli dreiet av skruen under doseklargj øring.

Den distale enden av drivskruen 62 innbefatter en forstørret, skiveformet fot 90 for å fordele belastning på patronstempelet 52 som foten danner kontakt med og derved direkte danner inngrep under stempelfremføring. Drivskruen 62 er vist til å være en ett-stykks sprøytestøpt del av plast. Andre konstruksjoner av drivelementet, innbefattende som en sammensetning av separat dannede komponentdeler som hentydet til ovenfor, er innenfor omfanget av oppfinnelsen. Eksempelvis, hvis, i motsetning til i sammenstill-ingssekvensen som er beskrevet ovenfor, den gjengede akselen er tilsiktet å bli beveget distalt gjennom mutteren under montering, for derved å tillate en mer robust gjengestopp som beskrevet ovenfor, eller for å tillate skruen å innbefatte en anti-tilbakedrift tannstang som beskrevet ovenfor, kan den separate foten festes, slik som ved en snepp-pasning som kan tillate relativ rotasjon, til den gjengede akselenden som tidligere passert er ført gjennom mutteren.

Mutteren 64 innbefatter et sylindrisk, rørformet legeme 92, stempelribbe 94, fleksible monteringsfingere 96 og klikkelementer 98. Det distale området av legemet 92 er utformet med innvendig gjenging 100 som gjengemessig danner inngrep på en friksjonslåsende måte med drivskruegjengen 84. Gjengene 100 og 84 er vist som en dobbeltstartgjenge, men kan være forskjellig utformet, mens fortsatt tilveiebringende passende friksjonslåsende evner, slik som en enkeltstartgjenge eller en annen multippelstartgjenge. For en enkeltstartgjenge kan gjengen 100 strekke seg noe mindre enn en enkelt omdreining, og derfor noe mindre enn 360°, for å muliggjøre støping ved å tillate bruk av aksielle kjernestifter i stedet for en avskruende kjernestift i støpeprosessen. Ribben 94 strekker seg radielt fra og forløper omkretsmessig om legemet 92. Idet der vises i tillegg til fig. 7, innbefatter ribben 94 en skrånende proksimal flate 95 tilpasset for inngrep, slik som et direkte inngrep via tilstøtende kontakt, med stempelet 66 under injisering. Det hule indre av mutterlegemet 92 proksimalt i forhold til gjengen 100 tillater fri passasje av drivskruens 62 proksimale ende.

Den utvendige overflaten av mutterlegemet 92 er på samsvarende måte utformet med aktuator 70, slik at aktuatoren er aksielt fri og roterbart låst i forhold til dette. Under bruk er aktuatoren derfor aksielt bevegelig i forhold til, men roterbart låst med den gjengede mutteren. Denne forbindelse er vist oppnådd ved å anvende minst en, slik som minst to, vinkelmessig adskilte spor eller fuger 102 i den utvendige overflaten av mutterlegemet 92 proksimalt i forhold til ribben 94. Sporene 102 strekker seg i langsgående retning og glidbart rommer tapper 122 på mutterinngripende hylse 110.

Monteringsfingere 96 tjener til å hindre mutteren 64 fra å løsne fra stempelet 66 etter å være blitt montert på dette under produksjon. Lengden av monteringsfingrene 96 er definert av U-formede åpninger 97 gjennom legemet 92. De radielt utragende tupper på fingrene 96 innbefatter hver en skråplanformet proksimal flate 104, og en distal flate 105 som er innrettet perpendikulært på mutterlegemets akse.

Klikkelementene 98 samvirker med komplementære elementer tilveiebrakt på drivhylsen for å tilveiebringe en klikkfunksjon under doseinnstilling. Mutterens klikkelementer er vist til å innbefatte minst en, slik som to, fleksible, konvekse steg 106 som buer utad fra mutterlegemet 92. Hvert steg 106 innbefatter en to-veis tann 107 ved midten av dets lengde som snepper over, i hver rotasjonsretning, en ring av to-veis, langsgående ribber 170 som er utformet i drivhylsen 66. Ribbene 170 definerer sperrehaker ved hver av nevnte flertall av vinkelmessig som svarer til inkrementer i dose-volum. Så få som ett klikkelement kan foreligge, men bruken av to likt vinkelmessig adskilte tenner som vist, eller flere tenner, slik som fire tenner, likt vinkelmessig adskilt bidrar til å sentrere mutteren 64 inne i stempelet eller drivhylsen som er betegnet med 66. Mutteren 64 er vist til å være laget ved sprøytestøping i ett stykke av plast, men andre konstruksjoner er innenfor omfanget av oppfinnelsen.

I den første utførelsesformen, og med primær henvisning til fig. 5 og 6, innbefatter aktuatoren 70 en rørformet, sylindrisk mutterinngripende hylse 110 dannet i ett stykke av en sprøytestøpt plast og som passer inne i husets hulrom 72. En flens 112 som om-ringer den proksimale enden av legemet 111 på hylsen 110 innbefatter radialt forløpende, firkantformede tenner 114. Den proksimale enden av legemet 111 har en lukket flate 116, og tapp 118 som strekker seg aksielt fra midten av flaten 116 i den proksimale retningen. Hosliggende den distale enden innbefatter den innvendige overflaten 120 av legemet 111 et par diametralt anordnede ribber eller tapper 122 som glidbart mottas i de rette ledespor 102 dannet i mutteren 64. Selv om vist til å være bestemt med hensyn til lengde, kan tappene som strekker seg over hele den langsgående lengde av mutterinngripende hylse 110 forenkle støping.

Aktuatoren 70 innbefatter også en knapp 126 som strekker seg proksimalt i forhold til huset 60 i pennens nulldoseoppstilling. Knappen 126 er sprøytestøpt av plast med en skiveformet proksimal flate 128 og en monteringskrage 130 som er sentralt plassert på en distal overflate. Knappflaten 128 tjener som en skiveoverflate mot hvilken en kraft kan påføres manuelt (dvs. direkte ved brukerkontakt) til å skyve aktuatoren mot venstre ut fra en seers synspunkt med hensyn til fig. 3. Kragen 130 festes til tappen 118, slik som med en kilepasning og en ultralydsveising, for derved aksielt og roterbart å sammenfeste knappen 126 og den mutterinngripende hylsen 110. Knappen 126 innbefatter dessuten en nedragende leppe eller flens 132 som distalt strekker seg fra den radielle omkrets av knappens distale flate. Leppen 132, som tjener som en gripedel som er utvendig tilgjengelig for manuelt å roteres av en bruker for doseinnstillingsformål, kan utstyres med rifler eller på annen måte utformes til å lette griping ved hjelp av en brukers fingere.

Et skrueelement 68 er koaksielt montert rundt den mutterinngripende hylsen 110. Skrueelementet 68 tjener som skalaen i den første utførelsesformen på grunn av doseindikerende markeringer (ikke vist) tilveiebrakt på dets utside. Skrueelementet 68 er utformet i ett stykke av en sprøytestøpt plast og innbefatter en sylindrisk utvendig overflate 136 som har en gjenge 138 langs en del av sin aksielle lengde mellom distalenden 140 og proksimalenden 141. Gjengen 138 er vist dannet av vinkelmessig adskilte gjengeseksjoner som er passende orientert i en spiralformet oppstilling, og danner inngrep med en korresponderende gjenge 76 dannet på den innvendige overflaten av huset 60 for gjengemessig å danne inngrep med skrueelementet til pennens hus. Gjengene 138 og 76 er vist som en trippelstartgjenge, men kan være forskjellig utformet, slik som en enkeltstartgjenge eller annen multippelstartgjenge. For slik trippelstartgjenge tilsvarer de viste gjengeseksjonene betegnet med 138 de tre gjengestartene. Utvendig overflate 136 er dimensjonert til fritt å kunne innføres inn i knapp 126, slik at nedhengende leppe 132 er anbrakt radielt utad og strekker seg aksielt distalt i forhold til proksimal ende 141. Den proksimale ende 141 har en ringformet flate 143 som definerer en sentral åpning 145 gjennom hvilken den mutterinngripende hylsetapp 118 passer. For å tjene som en doseindikerende skala, innbefatter skrueelementet 68 rundt sin utvendige overflate passende tegn for terapeutisk dosestørrelse som er synlig gjennom linsen 75. Når pennen 20 skal anvendes for insulin der dosen som skal leveres er ønsket å være en hvilken som helst av et antall som er velgbare av en bruker, er tegnene gitt i form av et spiralmessig anordnet mønster av tall, slik som fra null til det maksimalt tillatte hos pennen, slik som 60 eller 80 i to-enhetsinkrementer, med oddetalls dosestørrelser repre-sentert ved enkle streker mellom partalldosestørrelsene. Forskjellige tegn kan brukes for forskjellige penner, slik som dersom pennen var tilsiktet å levere en fast dose.

Mellom skrueelementet 68 og aktuatoren 70 er det anbrakt forspenningsmidler som anvendes til å tvinge komponentene vekk fra hverandre i en aksial retning. Forspenn-ingsmidlene er vist tilveiebrakt i form av en eller flere ettergivende bladfjærer eller bøyestykker 148 som er dannet eksempelvis i ett med skrueelementet 68.1 alternative utførelsesformer kan det anvendes forskjellige forspenningsmidler, slik som metallfjærer. Bøyedelene 148 er to i antall og strekker seg fra den ringformede flaten 143 for direkte å danne inngrep eller ligge an mot undersiden av knappflaten 128. Under injek-sjon, når en bruker manuelt tilfører en trykkraft på den proksimale flaten 128, blir bøye-delene 148 elastisk komprimert inntil det lille rommet som tidligere eksisterte mellom den distale flaten 131 på kragen 130 og den ringformede flaten 143 lukkes, og den kontaktdannende distale flaten 131 og den ringformede flaten 143 tjener så sammen som et trykklager.

Et hult indre 149 i skrueelementet 68 defineres av en sylindrisk innvendig overflate 150 som er forsynt med en spiralformet gjenge 152 langs sin lengde. Minst en tann 154, slik som to diametralt motstående tenner eller en ring av tenner, er støpt inn i skrueelementet 68 ved skjæringspunktet mellom den ringformede flaten 143 og den innvendige overflaten 150. Tennene 154, når de er inngripende med flenstenner 114, tjener til roterbart å låse sammen den mutterinngripende hylsen 110 og skrueelementet 68, og derved aktuatoren 70 og skrueelementet 68. Tennene 154 og 114 griper i hverandre når de bøyde deler 148 har forspent skrueelementet 68 og aktuatoren 70 til den oppstilling som er vist i fig. 2 og 3, og er ikke inngripende i hverandre eller er ute av inngrep når bøyedelene er blitt komprimert under injisering til oppstillingen vist i fig. 4, hvilken ikke-inngripen tillater relativ rotasjon av skrueelementet 68 og den mutterinngripende hylsen 110.1 alternative utførelsesformer kan aktuatoren og skrueelementet være forskjellig sammen-koblet. Eksempelvis kan den mutterinngripende hylsen innbefatte en eller flere aksielt orienterte tenner, slik som en ring av fire likt vinkelmessig adskilte tenner som strekker seg i den proksimale retningen fra flaten 116 og som er innførbare i en sirkulær oppstilling av hull i skrueelementets ringformet flate 143.1 slik alternativ utførelsesform kan en eller flere radielt forløpende tenner, slik som fire likt vinkelmessig adskilte tenner, tilsvarende tennene 114 fortsatt tilveiebringes for å kunne danne inngrep med drivhylse-tenner 164 beskrevet nedenfor, for å begrense feilaktig bruk av anordningen.

Stempel eller drivhylse 66 er sprøytestøpt av plast og innbefatter et tubulært legeme 160 som passer inn i det indre hulrom 149 ved en sted radielt utad i forhold til den mutterinngripende hylsen 110. Legemet 160 glir inn i og ut av husets hulrom 72 under bruk av pennen. En spiralformet gjenge 162 er dannet på det proksimale området av legemet 160 langs dets utvendige overflate. Gjengen 162 danner inngrep med den korresponderende gjenge 152 som er dannet på skrueelementet 68 for gjengemessig å danne inngrep med skrueelementet 68 til drivhylsen 66. Gjengene 162 og 152 er vist som en dobbeltstartgjenge, men kan være utformet annerledes, slik at som en enkeltstartgjenge eller en annen multippelstartgjenge. Den proksimale enden av legemet 160 er utformet med inn-skjæring til å danne en ring av aksielt utragende tenner 164 som hjelper til med å begrense feilaktig bruk av tennene slik det er beskrevet nedenfor.

Drivhylsen 66 er låst til pennens hus 60 for å være roterbart låst og aksielt bevegelig i forhold til dette. I den første utførelsesformen skjer låsingen ved hjelp av minst en, slik som et par av diametralt motstående tinder 166 som aksielt strekker seg fra en flens 168 som stikker radielt ut fra distalenden på legemet 160. Tindene 166 er dimensjonert og utformet til glidbart å mottas i et par av diametralt anordnede hull 79 som er plassert i husskulder 77.1 alternative utførelsesformer kan låsing av huset og drivhylsen utformes annerledes, slik som via radielt forløpende tinder på drivhylsen som sklir innenfor eksempelvis forløpende fordypninger eller slisser i huset. Dessuten kan låsing skje via tinder på huset som passer innenfor åpninger i drivhylsen, slik som en eller flere tinder som aksielt strekker seg fra skulderen 77 og passer gjennom åpninger i flensen 168 på drivhylsen 66.

Det hule indre av drivhylselegemet 160 innbefatter en ring av aksielt forløpende, to-veis ribber 170. En ringformet ribbe 172 strekker seg på tvers inne i hulrommet ved et proksimalt sted i forhold til ribbene 170. Ribben 172 innbefatter en vinklet distalflate 174 som tjener som en tilstøtende overflate for mutteren 64, og videre forenkler sammenstilling ved kammessig senking av de skråformede proksimale flater 104 på fingrene 96 under montering. Ribben 172 passer aksielt i tett adskilt forhold med ribbe-flatene 105 og ribbeflaten 95.

De gjengede forbindelser på skrueelementet og huset, og skrueelementet og drivhylsen, er ikke-bindende for å forenkle tilbakeføring. Slike forbindelser er vist som dannet ved utragende, firkantformede gjenger som glir innenfor tilsvarende utformede fordypede spor eller slisser. Det vil forstås at gjengen kan på annen måte utformes av fagmannen, slik som at de utragende gjenger og spor er på motsatte deler, eller med forskjellig antall av gjengestarter, innenfor omfanget av oppfinnelsen.

Fra den foregående beskrivelse vil det forstås at knappen 126 manuelt dreies under doseinnstilling, idet den mutterinngripende hylsen 110 som er dreibart låst til denne også dreier, og skrueelementet 68 bevirkes til å dreie på grunn av den koblede forbindelse som tilveiebringes av de innbyrdes inngripende tenner 114 og 154. På grunn av dets gjengede inngrep med huset 60 vil skrueelementet 68 skru seg ut fra den proksimale enden av huset, idet den bringer med seg sin mutterinngripende hylse 110 og knappen 126 ved denne skruebevegelse. Når skrueelementet 68 skrur ut, blir drivhylsen 66, på grunn av at den er roterbart låst i forhold til huset og i en gjengeforbindelse med skrueelementet, trukket av skrueelementet proksimalt og uten rotasjon. Rotasjonen av den mutterinngripende hylsen 110 under utskruingen av skalaen bevirker en rotasjon av mutteren 64 proksimalt langs gjengen av den roterbart låste drivskruen 62.

Gjengingen av skrueelementet 68 til huset 60, drivhylsen 66 til skrueelementet 68, og mutteren 64 til drivskruen 62, er utformet sammen til å oppnå en kraftvinning som ønskes av fabrikanten, og dessuten fortrinnsvis holdes innenfor toleranser under fremstilling, slik at under doseinnstilling som beskrevet ovenfor beveger drivhylsen 66 seg med den samme hastighet og distanse som mutteren 64 og verken fremmer eller hindrer bevegelsen av mutteren 64 langs drivskruen 62. For å oppnå en kraftvinning lik X mellom bevegelsen av skrueelementet 68 og drivskruen 62 slik som fastsatt av fabrikanten, har gjengen av skrueelementet med huset en skruestigning som er lik X ganger drivskruens stigning, og gjengen på skrueelementet med drivhylsen har en skruestigning som er lik (X-l) ganger drivskruens stigning, der stigningen refererer seg til den aksielle distanse som tilbakelegges i en enkelt omdreining. En passende kraftvinning X for en insulinpenn anses å innbefatte 3 eller 4, sli som 3,4, og skruestigningen for drivskruen 62 og mutteren 64 velges av fabrikanten basert på hvor mange omdreininger eller del-vise omdreininger av skalaen som er ønsket for å innstille en gjennomsnittlig dose. En passende skruestigning for drivskruen er ca. 2,54 mm, slik som 2,74 mm. I tillegg, for å sikre at medikamentdose ikke lekker fra anordningen under doseinnstilling, blir det dessuten foretrukket at toleransene holdes slik at skruestigningen på drivskruen, hvis ikke nøyaktig lik skruestigningen på gjengen av skrueelementet innenfor huset minus skruestigningen av gjengen på skrueelementet med drivhylsen, er noe mindre enn slik forskjell.

Idet der nå vises til fig. 7-18, er det beskrevet en passende sekvens for montering av injeksjonspennen 20. Slik montering kan utføres manuelt, eller alternativt på en automa-tisert måte.

Et første trinn ved fabrikantmontering er aksielt å innføre mutteren 64 inn i drivhylsen 66, slik som vist på fig. 7. Innføringen fortsetter idet ribben 172 danner inngrep med fingrene 96 og kamfører fingrene innad, idet ribbene glir over proksimalflatene 104. Når drivhylsen 66 når punktet der ribbene 172 passer mellom proksimalflaten 95 og distal-flatene 105, returnerer de ettergivende fingrene 96 utad for aksialt å låse mutteren 64 i forhold til drivhylsen 66 på en roterbar måte.

I det neste sammenstillingstrinn blir den mutterinngripende hylsen 110 innført, slik som vist på fig. 8, slik at tappene 122 innrettes med og glir i de langsgående spor 102 i mutteren 64.

Dernest blir delsammenstillingen som skyldes trinnet i fig. 8 innført i huset 60, slik at tindene 166 på drivhylsen 66 innføres gjennom åpningene 79 i husets skulder 77. Et verktøy kan innføres radielt innad gjennom støpesporene 69 som er dannet i husets legeme for å holde tindene innad for riktig installering.

Som vist på fig. 10, blir skrueelementet 68 først skrudd på drivhylsen 66, og så skrudd inn i huset 60 slik at gjengene 138 og 76 danner inngrep. Som vist på fig. 11, blir knappen 126 så fast festet til den mutterinngripende hylsetappen 118. Det vil være nødvendig å nå gjennom delsammenstillingens indre for å støtte den mutterinngripende hylsen for sammenføyningsoperasjonen.

Linsen 75 blir så montert på huset 60, slik som vist på fig. 12. Med hensyn til de feste-særtrekk som gjøres bruk av i den første utførelsesformen, blir den venstrefoten av linsen først hektet inn i husets legeme, og den høyresiden blir så sneppet på plass. Når linsen 75 er montert på huset 60, blir skalaen 68 deretter hindret fra å bli fullstendig skrudd ut og fjernet fra huset, ettersom undersiden av linsen 75 er utformet til å danne en stopper for skalagjenger 138 ved den maksimalt tillatte dose for pennen 20.

Knappen 126 blir så rotert ut, hvilket bevirker skrueelementet 68 og den mutterinngripende hylsen 110 til å rotere ut. Skrueelementet 68 blir så klemt langs dets sider slik som abstrakt angitt ved 180 på fig. 13.

Deretter, mens knappen 126 trykkes mot venstre og den roteres i retning mot urviserretningen, slik som vist på fig. 14, blir drivskruen 62 aksielt innført i mutteren 64, og rotasjonen av mutteren 64 trekker skruen proksimalt. Aksielt trykk på knappen 126 blir så fjernet, fastspenningen 180 fjernes, og knappen 126, skrueelementet 68 og den mutterinngripende hylsen 110 blir så dreiet tilbake ned som vist på fig. 15, mens skruen 62 forblir i den samme aksielle og rotasjonsmessige posisjon.

Delsammenstillingen ifølge fig. 15 mottar så patronen 48, slik som vist på fig. 16, og så, som vist på fig. 17, blir hetten 30 festet til husets legeme 60 for å fastholde patronen 48 inne i pennen 20.

Etter at patronen er sikret, kan fabrikanten forhåndsjustere pennen 20 slik at et kjent, eksempelvis to doseenheters gap eksisterer mellom foten 90 på drivskruen 62 og patronstempelet 52, uansett variabilitet med hensyn til patronen og pennkomponenter. Denne forjustering forenkler en brukers forberedelse av anordningen for initiell bruk. Denne forjustering innbefatter å rotere ut og fastspenne skrueelementet 68 som beskrevet med hensyn til fig. 13 ovenfor, å trykke og rotere knappen 126 i urviserretningen og uten aksiell bevegelse av skrueelementet inntil et terskeldreiemoment oppnås som angir kontakt mellom skruefoten og patronstempelet 52, og så å rotere knappen tilbake mot urviserretningen med en bestemt størrelse, slik som i tilfellet av en to doseenhets-rotasjon, ca. 36° i en utførelsesform. Dernest blir skrueelementet 68 frigjort og knappen 126 tillates til automatisk å sprette ut under påvirkning av de bøyde deler 148. Knappen 126 og skalaen 68 stilles deretter tilbake til en doseinnstilling lik null, og pennen 20 anordnes som vist på fig. 1 og 2.

Hetten 21 kan så aksielt innrettes slik som vist på fig. 18 og innføres på den klargjorte pennen, og en merkelapp kan festes rundt husets proksimalende.

Konstruksjonen av injektorpennen 20 vil ytterligere bli forstått i lys av den etterfølg-ende forklaring av dens virkemåte. Til å begynne med vil en bruker som trenger en medikamentdose finne pennen 20, hvilken typisk er i den klare eller nulldoseinnstilling som vist på fig. 1, som er den innstillingen som pennen leveres i til en bruker for dens første bruk, eller i hvilken pennen forblir etter sin foregående bruk.

Pennen 20 med påmontert nål bør først prepareres, hvilket prepareringstrinn vil bli beskrevet, dog kort, ettersom den innvendige virkemåte for pennen under denne operasjon vil forstås fra den ytterligere forklaring nedenfor med hensyn til dens injiser- ingsoperasjon. I særdeleshet, typisk mens man holder huset 60 i den ene hånden, griper brukeren manuelt knappflensen 132 og begynner så å dreie knappen 126 i forhold til huset 60. Ved nulldoseinnstillingen og så lenge som knappen 126 ikke også trykkes inn, hvilket er feilaktig bruk, kan knappen 126 kun roteres i en doseøkende retning på grunn av at skalaen ikke er ytterligere bevegelig distalt. Ved nulldoseinnstillingen, dersom en bruker forsøker å trykke knappen 126 distalt samtidig som den dreies, hvilken bevegelse kunne påvirke posisjonen av drivskruen 62, hindres slik dreining av knappen ved inngrep mellom de mutterinngripende hylsetennene 114 og drivhylsetennene 164. En bruker avbryter roteringen etter en kort forflytting av aktuatoren som er knyttet til et lite leveringsvolum, slik som en eller to enheter, som indikeres av markeringene som er synlige gjennom linsen 75. Så, etter å ha fjernet hetten 21 og eventuell annen nålhette som er tilstede, og mens nålspissen 37 peker oppad, tilfører brukeren en trykkraft på knappen 126 for å drive den distalt inntil skrueelementet 68 går tilbake til nulldoseposisjonen, ved hvilken skrueelementets gjenge 138 har nådd den distale enden av hus-gj engen 76, under hvilken støtbevegelse stempelet 52 forskyves fremover inne i patronen 48. Dersom en bruker ser at stempelbevegelsen har bevirket væske til å nå nålens distale spiss 37, er prepareringsprosessen fullført. Dersom ingen væske er synlig ved nålspissen 37, blir prepareringstrinnene gjentatt etter behov.

Etter preparering er pennen 20 klar til å bli anvendt for en faktisk injisering. Først klar-gjør brukeren pennen ved å innstille den ønskede dose, slik som synlig i linsen 75, ved dreining av knappen 126. Dersom brukeren innstiller en for stor dose, og uten å drive ut noen medisin, kan brukeren rotere nedover skalaen ved å dreie knappen i den motsatte retningen, hele veien tilbake til null om ønskelig. Etter doseinnstilling er pennen generelt anordnet slik som vist på fig. 3. For å injisere dosen, etter at pennen 20 er manipulert slik at injeksjonsnålens distale spiss 37 på riktig måte trenger gjennom eksempelvis en brukers hud, tilføres knappflaten 128 en aksiell, distal trykkraft for å tvinge aktuatoren 70 distalt mot huset, slik som med en tommel eller pekefinger på hånden som griper huset. Til å begynne med under injiseringen blir aktuatoren 70 for-skjøvet aksielt og uten rotasjon i forhold til skalaen 68, hvilken forflyttingsbevegelse komprimerer forspenningsfjærene 148 til å stenge gapet mellom knappoverflaten 131 og drivhylsens overflate 143. Forspenningsfjærene er utformet til å komprimere forut for skalaens bevegelse i forhold til huset 60. Når aktuatoren 70 forskyver seg i forhold til skalaen 68 til den aksielle oppstilling av den mutterinngripende hylsen og skalaen vist på fig. 4, vil koblingstennene 114 og 154 tre ut av inngrep for å tillate en tilbake-drivende rotasjon av skalaen i forhold til aktuatoren. Under den aksielle bevegelse av aktuatoren i forhold til skalaen vil mutteren 64 ikke bevege seg aksielt eller rotasjons messig. Når skalaen dreibart frakobles aktuatoren 70, mens aktuatoren fortsatt skal aksielt støtes uten rotasjon av brukeren ved trykking på knappen 126, vil skalaen 68 skru seg inn i huset 60 når den roterer i forhold til knappen 126 og dosemarkeringene på skalaen som indikerer mengden som fortsatt er gjenværende til å bli injisert, er synlig gjennom linsen 75. Etter hvert som den skrus ned, bevirker skalaen 68 drivhylsen 66 hovedsakelig til å skru opp skalaens 68 gjenge når drivhylsen beveger seg fremover distalt en mindre distanse enn skalaen. Fremføringen av drivhylsen 66, på grunn av det tilstøtende eller direkte inngrep mellom ribben 172 og mutterribbeflaten 95, fremfører mutteren 64 uten rotasjon, hvilket på grunn av dens gjengede forbindelse med skruen fremfører skruen aksielt uten rotasjon, hvilken skruefremføring forskyver patronstempelet 52 for å drive ut medikament fra patronens reservoir. Injiseringen fullføres når skrueelementets gjenge 138 har nådd den distale enden av husets gjenge 76, ved hvilket tidspunkt pennen 20 igjen er anordnet i den klare tilstand eller nulldoseposisjonen som er vist på fig. 1 og 2.

Pennen 20 kan fortsatt brukes til å levere en hvilken som helst ønsket dose inntil medisinen som er gjenværende i patronen er utilstrekkelig for en tilstrekkelig dosering. Denne utilstrekkelighet indikeres til en bruker ved dennes manglende evne til fullstendig å innstille den ønskede dose på grunn av at muttergj engen 100 støter mot gjengestopperen 86 på drivelementet 62, ved hvilket tidspunkt mutter og aktuatoren ikke kan roteres proksimalt noe lenger. Når utilstrekkelig medisin gjenstår, må pennen 20 kastes eller erstattes med en lignende, men fullstendig ny penn.

Idet der vises nå til fig. 19, er der vist deler av en annen injektorpenn ifølge den foreliggende oppfinnelse, hvilken penn er generelt betegnet med 200. Foruten forskjeller som er beskrevet nedenfor, er pennen 200 identisk med pennen 20, og tilsvarende deler er identifisert med en merketegnhenvisning. Pennen 200 er utformet forskjellig fra pennen 20 for å kunne muliggjøre en mutter og stempelinngripende overflate med en større diameter, som kan anvendes til bedre å forhindre at mutteren rotasjonsmessig glir i forhold til stempelet under injisering.

Mutteren 64' innbefatter to sett av langsgående, forløpende ribber 202 som radielt strekker seg ut fra mutterlegemet. De to settene av ribber spenner hvert over 90° av legemets omkrets og er sentrert 180° fra hverandre, noe som resulterer i at mutterlegemet innbefatter rundt sin hele omkrets en rekke av fire 90° segmenter som vekselvis er forsynt med og uten ribber. Ribbene er aksielt anbrakt mellom en skrånende formet, ringformet ribbe 204 og vinklet, ringformet flens 206. Drivhylse 66' er enhetlig utformet med fire aksielt-forløpende, ettergivende fingre 208 som hver er utstyrt med sitt eget tannede hode 210. Fingre 208 med hoder 210 er sentrert med 90° intervaller rundt drivhylsens omkrets. Alle hodene 210 på fingrene 208 snepper over ribben 204 under montering, og motvendende par av hoder 210, ved forskjellige tidspunkter for mutterrotasjon, snepper over ribber 202 for å tilveiebringe en doseidentifiserende klikkingsfunksjon under relativ rotasjon av mutteren 64' og drivhylsen 66'. Denne finger og ribbeutforming forenkler støping, mens det tilveiebringes en passende balansering av krefter på mutteren. Dersom i en alternativ utførelsesform ribbene kom til å strekke seg kontinuerlig rundt mutterens omkrets, kan kun to fingre sentrert 180° fra hverandre anvendes, samtidig som det gis passende kraftbalansering. En flens 214 strekker seg mellom drivhylsens legeme og de låsende tinder 166' har en vinklet eller avkortet-kjegleform innvendig overflate 216. Flensoverflaten 216 er tilpasset til friksjonsmessig å danne inngrep med den omkretsmessige låsoverflaten 220 på mutteren 64' under injisering. Den innvendige overflaten 216 og låsoverflaten 220 kan ha den viste tverrsnittform rundt diverse fullstendige omkretser. Under injisering, når drivhylsen 66' fremføres distalt for derved samtidig å fremføre mutteren 64', blir mutteren og drivhylsen på passende måte roterbart låst sammen ved den friksjonsmessige låsing av de kontaktdannende koniske overflater.

Idet der nå vises til fig. 20 og 21, er der vist deler av en annen injektorpenn ifølge foreliggende oppfinnelse, hvilken penn generelt er betegnet med 250. Pennen 250 er begrepsmessig tilsvarende i mange henseender pennen 20 ifølge fig. 1-18, og korresponderende deler er identifisert med en dobbeltmerkingshenvisning, men pennen 250 er tilpasset for bruk som en gjenbrukbar anordning i hvilken den oppbevarte medisin-patron kan fjernes når den er oppbrukt og erstattes av en ny patron.

I pennen 250 er huset generelt betegnet med 60" og er innvendig gjenget ved 252 og er tilpasset til på gjengemessig måte å motta den gjenbrukbare patronbeholderen eller fastholderen 254 i hvilken medikamentpatronen 48 er fjernbart montert. Et rørformet patronsete 258 som er rotasjonsmessig låst til huset 60" på en ikke vist måte, er forspent distalt av en fjær 260 som støter mot en ringformet flate på setets skulder 262, og den distale flaten av husets skulder 77". Den innvendige overflaten av setet 258 innbefatter en ring av innad vendende ribber eller kiler 270.

En tubulær låsehylse 272 innbefatter tinger 274 for sneppfeste til en huskrage 276 for å tillate hylsen 272 å være roterbart fri og aksielt låst i forhold til huset 60". Låsehylsen 272 innbefatter et par av ikke viste, diametralt motsatte, innad forløpende tapper som stikker inn i de langsgående spor i drivskruen 62" for å tillate drivskruen 62" å være roterbart låst og aksielt fri i forhold til låsehylsen 272. Låsehylsen 272 innbefatter minst en, slik som et flertall av radielt utad vendende tenner 280 som er komplementært utformet til patronseteribbene 270 for roterbart å sammenlåse låsehylsen 272 og setet 258 når de er i inngrep.

Når en patron monteres slik som vist på fig. 20, blir patronsetet 258 tvunget til sin tilbaketrukne eller proksimale stilling der ribbene 270 og tennene 280 griper i hverandre. Den rotasjonsmessige låsing av låsehylsen 272 til det rotasjonsmessig låste setet 258 resulterer i at skruen 62" er roterbart låst i huset, og den gjenbrukbare pennen 250 kan betjenes tilnærmet lik pennen 20. Når patronen er oppbrukt og fastholderen 254 er blitt fjernet, som vist på fig. 21, for å installere en erstatningspatron, beveger patronsetet 258 seg til den utvidede posisjon som er vist på fig. 21, ved hvilken posisjon den aksielt fastholdes i huset på en hvilken som helst passende måte, og der låsehylsens tenner 280 frigjøres og går klar av ribbene 270. Som sådan, er låsehylsen 272 fri til å rotere sammen med drivskruen 62" og i forhold til huset 60" når drivskruen presses tilbake, og derved skrues inn i den aksielt stasjonære mutteren 64", til dens startposisjon for bruk med den neste patronen. Drivskruen 62" er vist i fig. 21 etter å være blitt skjøvet tilbake på den måten. Selv om den her er vist som en ett-stykks konstruksjon, kan drivskruen 62" forsynes med en roterbar, flytende fot ved sin distale ende for å fremme dens tilbakedrivevne.

I en ikke vist utførelsesform kan den foreliggende oppfinnelse innbefatte en injeksjons-sluttindikator som gir brukeren beskjed om at pennen er i den klare eller nulldoseposisjonen. En slik indikator kan innbefatte en ettergivende arm med en tannet ende som strekker seg fra den proksimale flaten av en skulder eller skillevegg som ligner skulderen 77 på pennen 20. Skulderen kan dannes separat fra, men hensiktsmessig være festbar til huset, og armen med tannen kan enhetlig utformes med slik skulder. Den ringformede distale flate av skrueelementet eller skalaen innbefatter en sperrehake som klikkarmens tann snepper over når skrueelementet er blitt fullstendig skrudd distalt eller drevet tilbake inn i huset under injisering, hvilken sneppingsbevegelse tilveiebringer en følbar og hørbar varsling om at injeksjonsprosessen er blitt fullført, men hvilken sperrehake og tanninngrep ikke hindrer skrueelementet fra å bli rotert ut under dose-forberedelse. For på riktig måte positivt å stoppe den distale forflytting av skrueelementet, og som er hensiktsmessig mulig med en separat utformet skulder, kan en hard distal stopper for å hindre ytterligere skalaskruing ved skulderen som skal støtes an mot av skrueelementets utvendige gjenge ved nulldoseposisjonen. For en penn med en slik skulder, og selv om en sammenstillingssekvens som er forskjellig fra den som er vist med hensyn til pennen 20 ville behøves, kunne huslegemet støpes slik at den proksimale enden av skrueelementets vandring kan stoppes ved hjelp av en gjengestopper inne i huslegemet som støtes an mot av skrueelementets utvendige gjenge, og ingen linse, hvis ikke ellers nødvendig for forstørrelse eller andre formål, ville behøves ettersom skrueelementdemonteringsfunksjonen som betjenes av linsen i pennen 20 ikke er nødvendig.

I en annen ikke vist utførelsesform kan den foreliggende oppfinnelse modifiseres til å bevege gjengen 162 distalt på stempellegemet fra det viste proksimalområdet, hvilken bevegelse tillater den aksielle lengden av gjengen 152 på skrueelementet 68 ikke å strekke seg så langt proksimalt. Dessuten vil en slik utforming stempelet 66 å være kortere, ettersom stempellegemet proksimalt i forhold til de bevegede gjenger kan ute-lates. For å begrense feil bruk av pennen, vil tenner 164 bli innbefattet på den nye proksimalenden av stempellegemet, og en eller flere radielt forløpende tenner, slik som fire likt vinkelmessig adskilte tenner, tilsvarende tennene 114, ville bli beveget distalt på den mutterinngripende hylsen for å bli passende inngripbare med drivhylsens tenner 164.

Idet der nå vises til fig. 22-26, er der vist enda en annen utførelsesform av en medikamentutdelingsanordning ifølge den foreliggende oppfinnelse. Anordningen, som generelt er betegnet med 320, er funksjonelt lignende pennen 20, og innbefatter en i øyeblikket foretrukket, total utforming. Medikamentinjektorpennen 320 er en forutfylt, variabeldosepenn som er egnet for levering av et hvilket som helst av et utvalg av terapimidler, slik som insulin. Injektorpennen 320 innbefatter vanligvis en distal del 322, hvilken mottas inne i en pennhette 321 ifølge fig. 22 og 23, og en proksimal del 324.

Distaldelen 322 innbefatter en fastholder med en patron 348 som holdes deri. Patronfastholderen er tilveiebrakt i form av en rørformet sylinder 328 som er laget av gjennomsiktig plast. Innvendige, langsgående forløpende ribber 329 støtter patronen. Et orienterende skjørt 326 på sylinderen 328 er formet til å danne inngrep med og automatisk riktig rotasjonsmessig å orientere hetten 321 når hetten tres på patronfastholderen. To sneppinnretninger 331 på sylinderen 328 passer over en omkretsmessig sperrehake 333 som er utformet på innsiden av hetten 321 for å tillate en frigjørbar fast-gjøring av hetten 321. Ettersom hetten 321 er noe kvadratisk i tverrsnitt, tilveiebringer de fire sporene 335 i sylinderen 328 klaring for hettens sperrehake 333, når hetten påsneppes. Den proksimale enden av sylinderen 328 er fast festet under pennens montering, slik som med klebemidler, til en monteringsflens 373 på skilleveggdelen 330 av pennens hus. Forbindelsesmidler, slik som utvendige gjenger 332, er tilveiebrakt på en nedtrappet distal ende av sylinderen 328 for løsgjørbart å tilkoble en kjent penn-nålmontasje 334 som innbefatter injeksjonsnåler 336, muffe 340 og nålhette 338. Patronen 348 er av vanlig utforming og innbefatter reservoiret 350, stempel 352, skillevegg 354 og hette 356.

Pennens proksimale del 324 innbefatter et utvendig, beskyttende hus 360, et aksielt fremførbart drivelement 362, en mutter 364, et mutterfremførende stempel 366, et skrueelement 368 og en aktuator 370 som anvendes til å innstille dosen og så injisere den innstilte dosen.

Huset 360 er laget av sprøytestøpt plast skilleveggdel 330 og rørformet legemsdel 371. En monteringsflens 376 på skilleveggdelen 330 stikker inn i og er fast festet, slik som med klebemiddel, til legemsdelen 371 under produksjonsmontering. To diametralt motsatte uttagninger 385 inngår i flensen 376 for å tilveiebringe klaring for den distale enden av skrueelementet. Kun en av uttagningene 385 blir faktisk anvendt, men to er tilveiebrakt for å minske behovet for rotasjonsmessig orientering under montering. Skilleveggdelen 330 og legemsdelen 371 er også låst sammen via tapp 361 og et spor i en omkretsmessig rand rundt skilleveggen, hvilken låsing dessuten sikrer at den faste forbindelse av husets deler hindrer relativ rotasjon. Skilleveggranden er vist med to slike spor 374 adskilt 180° fra hverandre for å forenkle monteringen.

Legemsdelen 371 definerer et innvendig hulrom 372 der drivelementet 362 strekker seg i en aksiell retning. Husets vindu 375 tillater doseringsindikerende merker på skaladelen inne i huset lett å være synlige under bruk.

Husets skilleveggdel 330 er utformet med en innvendig, ringformet skulder 377 som har en sentral åpning som omkranses av et boss 378. Et par av diametralt motstående tapper 380 strekker seg innad fra skulderen 377 inn i hulrommet 372. Tappene 380 passer glidbart inn i langsgående ledespor 382 i drivelementet 362 for å hindre drivelementet 362 i å rotere i huset 360 når pennen er i bruk, men tillater drivelementet 362 å bli forflyttet i langsgående retning. Et åpningsomgivende boss med fire likt vinkelmessig adskilte, radielt forløpende ben 381 strekker seg distalt ut fra skulderen 377, og benene tjener som støtter for den installerte patronen. To diametralt motstående knaster 388 er dannet på den innvendige overflaten av monteringsflensen 376 i aksielt avstandsforhold til skulderen 377.

Drivelementet 362 er i form av en skrue som er aksielt forflyttbar og roterbart låst under dosering og injisering. Drivelementet 362 innbefatter en aksel med en spiralgjenge 384 langs sin lengde, hvilken gjenge er avbrutt av de langsgående forløpende ledespor eller fordypninger 382. En gjengestopper 386 ved den proksimale enden av gjengen 384 hindrer at pennen blir innstilt av en bruker til å levere en medisindose som er større enn den som er igjen i patronen 348. Drivelementet 362 danner inngrep med patronstempelet via en forstørret, skiveformet fot 390 som sneppfestes til et soppformet hode 389 dannet ved enden av drivelementet 362, slik at foten 390 aksielt blir festet til drivelementet. Foten 390 er roterbar for det viste hodet, men trenger ikke å være dette for å fungere hensiktsmessig for denne utførelsesform.

Mutteren 364 er laget av sprøytestøpt plast og innbefatter et sylindrisk, rørformet legeme 392, støtribbe 394 og et par av dreiemomentfingere 396. Det distale området av legemet 392 er utformet med en innvendig gjenge 400 som gjengemessig danner inngrep med drivskruens gjenge 384 på en friksjonslåsende eller ikke-tilbake-drivbar måte. Gjengene 400 og 384 er vist som en dobbeltstartgjenge. Ribben 394 stikke radielt ut fra og strekker seg omkretsmessig rundt legemet 392, idet den proksimale enden av denne ribben er i direkte inngrep via tilstøtende kontakt med stempelet 366 under injisering. Den distale flaten av ribben 394 støter mot skilleveggbosset 378 når mutteren er fullstendig fremført til å stoppe drivelementbevegelse, og dermed skrueelementbeveg-else under en injisering. Forsterkende ribber 395 stikker ut fra den distale flaten på ribben 378, men har en større innvendig diameter enn den utvendige diameteren på bosset 378.

En omkretsmessig fordypning 398 i den radielle omkrets av legemet 392 innbefatter en rekke av aksielt forløpende ribber 399 som samvirker med komplementære elementer tilveiebrakt på drivhylsen 366 for å tilveiebringe en klikkefunksjon under doseinnstilling i enten doseøkende eller doseminskende retninger. I den viste utførelsesform er ribber 399 tilveiebrakt i to 90° vinkelmessige segmenter adskilt av 90° ribbefrie segmenter, for derved å samvirke med de fire likt vinkelmessig adskilte fingerelementene som er tilveiebrakt på drivhylsen. Dreiemomentfingere 396 er samvirkende utformet med aktuatoren 370, slik at aktuatoren er aksielt fri og roterbart festet i forhold til disse. I den viste utførelsesformen innbefatter aktuatoren 370 en mutterinngripende hylse 410 dannet i ett stykke av en sprøytestøpt plast og som passer inn i husets hulrom 372. En flens 412 som omgir et sentralt område av legemet 411 på hylsen 410 innbefatter splinter eller tenner 414 som strekker seg fra den distale flate på flensen 412, og tenner 415 som strekker seg fra den proksimale flaten på flensen 412. En nedtrappet del av legemet 411 danner en aksielt forløpende tapp 418. Den distale enden av legemet 411 innbefatter et par fingre 420 som passer sammen med dreiemomentfingere 396 for å tillate aksiell bevegelse, men ikke rotasjonsbevegelse av mutteren 364 i forhold til hylsen 410, for derved rotasjonsmessig å låse delene sammen inne i det samme ringformede rom. Fingrene 396 og 420 strekker seg tilstrekkelig aksielt til å sikre at de ikke trer ut av inngrep under forberedelse av den maksimale penndosen for injisering. Selv om fingrene 396 og 420 er vist som par anordnet diametralt, med hver finger som spenner over 90°, kan forskjellige antall og former av sammenpassende elementer anvendes innenfor omfanget av oppfinnelsen.

Aktuatoren 370 innbefatter også en sprøytestøpt plastknapp 426 med proksimalflate 428, og en distalt vendt og sentralt plassert lagerkrage 430 og innrettingsstolpe 431. Tappen 418 rommer stolpen 431 og ultralydsveises inn i kragen 430 under produksjonsmontering, for derved aksielt og roterbart å sammenfeste knappen 426 og den mutterinngripende hylsen 410. Knappleppe 432 strekker seg distalt fra den radielle omkrets av knappens distale flate for å tjene som en gripedel.

Koaksielt montert rundt den mutterinngripende hylsen 410 er et skrueelement 368. Skrueelementet 368 er dannet av to sprøytestøpte plaststykker ved hjelp av en hoveddel 402 og en flens 404. Den sylindriske utvendige overflate 436 av skrueelementets hoveddel 402 har en gjenge 438 som er dannet som en spiralformet fordypning som danner inngrep med en tilsvarende gjenge 379 utformet på den innvendige overflaten av hus-legemets del 371 for gjengemessig å danne inngrep med skrueelementet til pennens hus. Gjengene 438 og 379 er vist som en enkeltstartgjenge, men kan være forskjellig utformet. Gjengen 379 støter mot enden 439 på gjengen 438 ved den maksimale penn-dose, idet det antas at patronen er tilstrekkelig full for slik maksimumsdose. En stopp-overflate 437 på hoveddelen 402 er plassert i noe adskilte forhold med en utragende stopper 463 ved nulldoseposisjonen, og stoppoverflaten 437 skal støtes an mot av stopper 463, hvis en bruker forsøker manuelt å skru skrueelementet under en nulldose-posisjon. Utvendig overflate 436 er dimensjonert for fri innføring inn i knappen 426, slik at nedragende leppe 432 er anbrakt radielt utenfor og strekker seg aksielt distalt i forhold til den proksimale enden av skrueelementets hoveddel 402.

Et hult indre 449 i skrueelementets hoveddel 402 defineres av en sylindrisk innvendig overflate 450 som er forsynt med en spiralformet gjenge 452. Gjengen 452 er vist som en innadragende gjenge som spenner over ca. 350° av innsiden. Proksimalendeområdet av hoveddelen 402 innbefatter tre hakk 405 og tre vinduer 406 som er vekselvis adskilt rundt omkretsen. Skrueelementets hoveddel 402 innbefatter rundt sin utvendige overflate 436 passende merking for terapeutisk dosestørrelse som synlig gjennom husets åpning 375.

Den rørformede flensen 404 passer inn i den åpne proksimale enden av hoveddelen 402. Ører 407 passer inn i hakkene 405 og monteringsfingere 408 snepplåser inn i vinduene 406 for aksielt og roterbart å låse skrueelementkomponentene 402 og 404 sammen under produksjonsmontering. En ring av aksielt forløpende tenner 409 som er dannet i den innvendige overflaten av flensen 404 samvirker med aktuatortenner 415.

Anbrakt mellom skrueelementet 368 og aktuatoren 370 er en avsmalnet metallfjær 448 som tvinger disse komponentene vekk fra hverandre i en aksiell retning. En ende av fjæren 448 som har større diameter danner direkte inngrep med undersiden av knappflaten 428, og den motsatte enden av fjæren 448 som har mindre diameter danner direkte inngrep med en åpningsforsynt endeflate 403 på flensen 404. Under injisering, når en bruker manuelt anvender en støtkraft på den proksimale flaten 428, blir fjæren 448 elastisk komprimert inntil lagerkragen 430 danner kontakt med flensens flate 403 for å tjene som et trykklager. Flenstenner 409 og tenner 415 griper inn i hverandre når fjæren 448 har forspent skrueelementet 368 og aktuatoren 370 til den oppstilling som er vist på fig. 23 og griper ikke i hverandre når fjæren er blitt tilstrekkelig komprimert under injisering. Selv om en avsmalnet, spiralviklet metalltrådfjær er vist, kan andre former av vanlig kjente forspenningselementer brukes som erstatning.

Stempelet eller drivhylsen 366 er sprøytestøpt av plast og innbefatter et rørformet legeme 460 som passer inn i skrueelementets hulrom 449, og en spiralformet gjenge 462 som danner inngrep med skrueelementgjengen 452. Gjengene 462 og 452 er vist som en enkeltstartgjenge, men kan være annerledes utformet. Den proksimalt meste del av enden av legemet 460, hvilken ende er delvis skruelinjeformet svarende til gjengen, er hakkforsynt til å danne en delvis ring av aksielt utragende tenner 464 som, når de passer sammen med aktuatorens tenner 414, tjener til roterbart å låse sammen aktuatoren 370 og stempelet 366.

Drivhylsen 366 er låst til pennens hus 360 via et par av randdefinerte spor 466 på omkretsen av hylsen 366 som aksielt og glidbart mottar knastene 388 som radielt innad strekker seg fra husets skillevegg 330. Åpninger som er støpt inn i drivhylsen 366 definerer fire ettergivende fingere 440 som har radielt innad ragende tenner 441 som er aksielt orientert og formet til å stikke inn i fordypning 398 og klikke over i den ene eller andre rotasjonsretning, ribbene 399 under doseinnstilling. Fingre 440 med tenner 441 samvirker med fordypning 398 til å hindre mutteren 364 fra å løsne fra stempelet 366 etter å være blitt montert på dette under fremstilling.

For å lette tilbakedriving i utførelsesformen i fig. 22-26, er de gjengede forbindelser mellom skrueelementet og huset, og skrueelementet og drivhylsen, ikke-bindende og forsynt med utragende, 60° flatevinkelgj enger som glir innenfor tilsvarende utformede, fordypede spor. Med disse gjenger foretrekkes det at kraftvinningen er 3,4 eller større, og skruestigningen på drivelementet er 2,74 mm.

Selv om denne oppfinnelsen er blitt vist og beskrevet til å ha forskjellige utforminger, kan den foreliggende oppfinnelse modifiseres innenfor denne beskrivelses idé og omfang. Eksempelvis, for å levere en fast dose, ville pennen fortrinnsvis bli modifisert slik at det maksimale som skalaen kunne skrus ut for å forberede pennen for injisering ville svare til den faste dosen. En slik penn med fast dose kunne eliminere doseindikerende markering med tall, og i stedet gi brukeren anvisninger i form av eksempelvis instruksjoner og en grafisk doseringsindikator. Denne søknad er derfor tilsiktet å dekke hvilke som helst variasjoner, anvendelser eller tilpasninger av oppfinnelsen ved å anvende dens generelle prinsipper. Dessuten er denne søknad tilsiktet å dekke slike avvik fra den foreliggende beskrivelse som kommer innenfor kjent eller vanlig praksis innenfor teknikken som denne oppfinnelse vedrører.

Claims

1. Medikamentutdelingsanordning (29, 200, 250, 329) omfattende et hus (60); et drivelement (62) som er roterbart låst under doseforberedelse og injisering og aksielt bevegelig i en distal retning i forhold til nevnte hus, idet drivelementet innbefatter en gjenget aksel (84); en fluidbeholder (48) som definerer et medisinfylt reservoir (50) med et bevegelig stempel (52) i en ende og et utløp ved den andre enden, idet nevnte stempel kan påvirkes av nevnte driv-element til å bli fremført mot nevnte utløp når drivelementet beveges distalt; en mutter (64) som kan skrus langs drivelementets gjengede aksel; et skrueelement (68) som er gjengemessig i inngrep med nevnte hus som skal kunne skrus i forhold til huset; et mutterroterende element (70) som er forbundet med nevnte mutter for å være aksielt bevegelig og roterbart låst i forhold til denne, idet nevnte mutterroterende element er roterbart låst til nevnte skrueelement når nevnte mutterroterende element og nevnte skrueelement er i en første aksiell oppstilling, idet nevnte mutterroterende element er roterbart i forhold til nevnte skrueelement når nevnte mutterroterende element og nevnte skrueelement er i en andre aksiell oppstilling; der under doseforberedelse nevnte mutterroterende element og nevnte skrueelement er i nevnte første aksielle oppstilling, hvorved en skruebevegelse av nevnte mutterroterende element og skrueelementet i forhold til nevnte hus skrur nevnte mutterroterende element og nevnte skrueelement en første aksiell distanse fra en utgangsposisjon, hvilken skruebevegelse av nevnte mutterroterende element skrur nevnte mutter langs nevnte drivelements gjengede aksel en andre aksiell distanse som er forskjellig fra nevnte første aksielle distanse, karakterisert vedat anordningen videre omfatter et mutterfremførende stempel (66) som er gjengemessig i inngrep med nevnte skrueelement, idet nevnte mutterfremførende stempel er aksielt bevegelig og dreibart låst i forhold til nevnte hus; under doseutdeling er nevnte mutterroterende element og nevnte skrueelement i nevnte andre aksielle oppstilling, hvorved en skruebevegelse av nevnte skrueelement i forhold til nevnte hus tilbake mot nevnte utgangsposisjon fører nevnte stempel i nevnte distale retning for aksielt å føre nevnte mutter frem og derved nevnte drivelement og nevnte fluidbeholders stempel til å utdele medisin fra nevnte utløp, og gjengen på skrueelementet til nevnte hus har en første stigning, idet gjengen på nevnte stempel til nevnte skrueelement har en andre stigning, og gjengen på nevnte drivelements gjengede aksel har en tredje stigning, idet nevnte første stigning, nevnte andre stigning og nevnte tredje stigning hver har en forskjellig verdi.

2. Medikamentutdelingsanordning som angitt i krav 1,karakterisert vedat nevnte mutterroterende element innbefatter en hylsedel (110) innenfor nevnte skrueelement og en manuelt betjenbar knappdel (126) som er utvendig i forhold til nevnte skrueelement, idet nevnte hylsedel og knappdel aksielt og roterbart er forflytt-bare som en enhet.

3. Medikamentutdelingsanordning som angitt i krav 2,karakterisert vedat nevnte knappdel blir manuelt støtpåvirket under doseutdeling.

4. Medikamentutdelingsanordning som angitt i krav 3,karakterisert vedat nevnte knappdel manuelt roteres under doseforberedelse.

5. Medikamentutdelingsanordning som angitt i krav 2,karakterisert vedat nevnte knappdel omfatter en nedragende leppe (132) som er plassert radielt utad og aksielt forløpende distalt i forhold til en proksimal ende av nevnte skrue-element.

6. Medikamentutdelingsanordning som angitt i krav 2,karakterisert vedat den omfatter middel for å forspenne (148) nevnte mutterroterende element og nevnte skrueelement fra nevnte andre aksielle oppstilling mot nevnte første aksielle oppstilling.

7. Medikamentutdelingsanordning som angitt i krav 6,karakterisert vedat nevnte skrueelement og nevnte mutterroterende element omfatter sammengripende tenner (154, 114) som trer ut av inngrep når nevnte forspenningsmidler overvinnes til å forskyve nevnte mutterroterende element og skrueelement fra nevnte første aksielle oppstilling til nevnte andre aksielle oppstilling.

8. Medikamentutdelingsanordning som angitt i krav 6,karakterisert vedat nevnte skrueelement innbefatter nevnte forspenningsmiddel som direkte danner inngrep med en underside av knappdelen for å tvinge nevnte knapp proksimalt i forhold til nevnte skrueelement.

9. Medikamentutdelingsanordning som angitt i krav 1,karakterisert vedat nevnte skrueelement omfatter et rørformet element som har en radielt indre overflate (150) og en radielt ytre overflate (136), der nevnte ytre overflate er gjenget til nevnte hus, og der nevnte indre overflate er gjenget til nevnte stempel.

10. Medikamentutdelingsanordning som angitt i krav 1,karakterisert vedat nevnte mutter omfatter en forlengelse (92) som har et aksielt forløpende ledespor (102) i en utvendig overflate, og der nevnte mutterroterende element omfatter en tapp eller kile (122) som glir i nevnte ledespor.

11. Medikamentutdelingsanordning som angitt i krav 1,karakterisert vedat nevnte mutter og nevnte mutterroterende element innbefatter sammengripende fingre (396, 420) som deler et ringformet rom.

12. Medikamentutdelingsanordning som angitt i krav 1,karakterisert vedat nevnte mutter og nevnte mutterfremførende stempel innbefatter samvirkende klikkelementer (106, 107, 170) for å skape hørbare indikasjoner under dose-forberedelse.

13. Medikamentutdelingsanordning som angitt i krav 13,karakterisert vedat nevnte første stigning er lik en faktor X ganger den tredje stigningen, og der nevnte andre stigning er lik en faktor (X-l) ganger den tredje stigningen.

14. Medikamentutdelingsanordning som angitt i krav 1,karakterisert vedat nevnte mutterfremførende stempel er aksielt bevegelig roterbart låst i forhold til nevnte hus ved hjelp av minst en tind (166) på nevnte stempel og som glidbart passer inn i minst en åpning (79) dannet i nevnte hus.

15. Medikamentutdelingsanordning som angitt i krav 1,karakterisert vedat huset (360) omfatter en rørformet legemsdel (371) og en skilleveggdel (330) som er på fikserende måte klebefesammenfestet, hvilken skilleveggdel inkluderer tapper (380) som glidbart passer glidbart inn i ledespor (382) i drivelementet (362) for å hindre rotasjon av drivelementet, at det mutterfremførende stempelet (366) er aksielt flyttbart og roterbart fiksert i forhold til husskilleveggdelen ved minst en husskilleveggdelesknast (388) som glidbart passer inni minst ett spor (466) dannet i stempelet.

16. Medikamentutdelingsanordning som angitt i krav 1,karakterisert vedat nevnte mutterfremførende stempel innbefatter minst en flens (216) som direkte friksjonsmessig danner inngrep med minst en flens (220) på nevnte mutter under doseutdeling for å motstå mutterrotasjon.

17. Medikamentutdelingsanordning som angitt i krav 9,karakterisert vedat nevnte skrueelement tjener som en skala og omfatter dose-indikeringsmerker på nevnte radielt ytre overflate.

18. Medikamentutdelingsanordning som angitt i krav 1,karakterisert vedat insulin er medisinen i reservoiret.

19. Medikamentutdelingsanordning som angitt i krav 1,karakterisert veddessuten å innbefatte et flertall av tenner (164) på nevnte mutterfremførende stempel som kan danne inngrep med minst en tann (114) på en del av nevnte mutterroterende element for å begrense feil bruk av anordningen.

20. Medikamentutdelingsanordning som angitt i krav 1,karakterisert vedat den dessuten innbefatter klikkmiddel for å identifisere en doseinnstilling, idet nevnte klikkemiddel innbefatter to sett av langsgående forløpende ribber (202) som stikker radielt ut fra nevnte mutter, idet hvert sett spenner over 90° av mutterens omkrets og er sentrert 180° fra det andre settet, idet nevnte klikkmiddel dessuten innbefatter fire aksielt forløpende, ettergivende tannede fingre (208) på nevnte stempel, idet nevnte tannede fingre er sentrert ved 90° intervaller rundt omkretsen av stempelet.

21. Medikamentutdelingsanordning som angitt i krav 1,karakterisert veddessuten å innbefatte middel for å indikere en injeksjonsslutt, idet nevnte indikeringsmiddel innbefatter en ettergivende arm med en tannet ende som strekker seg fra og er enhetlig dannet med en proksimal flate av en skillevegg som er separat dannet og roterbart låst til nevnte hus, idet nevnte indikeringsmiddel dessuten innbefatter en sperrehake på en ringformet distal flate på nevnte skrueelement som nevnte tannede ende på nevnte arm snepper over når nevnte skrueelement er fullstendig skrudd distalt inn i nevnte hus under injisering, og der en del av nevnte skillevegg støtes mot av og derved danner en hard stopp for nevnte skrueelement når skrueelementet er fullstendig skrudd distalt inn i nevnte hus.