NO337015B1 - Dispenseranordning - Google Patents

Abstract

En anordning for utlevering av individuelle doser med pulver fra respektive lommer på en skiveutformet holder med utoverbryting av en tildekkende folie ved hjelp av trykk på en motsatt sideoverflate, idet anordningen tildanner individuelle respektive oppløsningsstrømningsbaner for hver lomme, og delte luftstrømmer tillater forbedret medføring av pulver. Anordningen omfatter en kammekanisme for bryting utover av lommene, en sjaltende mekanisme koblet til kammekanismen og en doseteller.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en dispenseranordning i særdeleshet for utlevering av individuelle doser med pulver fra respektive lommer på en holder.

Et bredt mangfold av innretninger er kjent for utlevering av doser med medikament i formen av pulver for inhalering. Det er kjent innretninger som inneholder et lager av pulverisert medikament, fra hvilke individuelle doser tilmåles som påkrevet. Det er også kjent innretninger som innbefatter holdere med flere lommer som inneholder respektive doser med pulver. Disse holderne er typisk i formen av blisterpakninger. Alle disse innretningene står overfor problemer med å besørge pålitelige, repeterbare og nøyaktig inhalerte mengder med pulver.

Det er problemer ved å sikre at alt av en utlevert dose med pulver er medført i luft-strømmen for inhalering. Enn videre kan noe av pulveret, som er opprinnelig avgitt for inhalering, klebe til overflater inne i innretningen. Dette vil redusere den inhalerte dosen. Mer viktig kan imidlertid, etter flere gangers bruk, tidligere klebet pulver bli rykket løs, for derved å resultere i en uønsket og plagsom økning i den inhalerte dosen. Det er andre problemer ved å bevirke repeterbar og ensartet frigivelse av pulver i inhaleringsluftstrømmen, slik som ønsket.

Ved forsøk på å redusere disse problemene lider tidligere innretninger av problemer med økt størrelse, kompleksitet og/eller kostnad.

Internasjonal patentsøknad WO 01/17595 beskriver en leveringsanordning, eksempelvis en inhalator, som omfatter et roterbart måleelement tilpasset til å utlevere en tilmålt mengde materiale, en materialleveringspassasje og en materialleveringsåpning og minst et aktuatorelement tilpasset til å bevege måleelementet fra en materialfastholdende posisjon til en materialutleverende posisjon. I et magasin, omfattende et flertall måleelementer, kan aktuatoren og måleelementet drives i en radiell retning. Et flertall av roterende magasiner kan anvendes i leveringsanordningen.

Patent US 6182655 angår en inhalator for multippel doseadministrasjon av et farmakologisk tørt pulver. Inhalatoren består av et hus og en beskyttelseshette som kan fjernes fra et munnstykke som er montert på huset. Innenfor huset er det anordnet en glideskinne, en doseskyver, en lukker, en vogn, en traktanordning, en teller-enhet, et ventilskjold og en ventilføring. Fjerning av den beskyttende hetten initierer doseringen, idet en dose mottatt i doseringshulrommet transporteres til munnstykket ved hjelp av doseskyveren.

Patentsøknad GB 2242134 beskriver en inhaleringsanordning for bruk med en medikamentpakke i hvilken minst en beholder for medikament i pulverform er definert mellom to ark som er avrivbart festet til hverandre. Anordningen omfatter midler for å rive arkene fra hverandre ved en åpningsstasjon, for å åpne beholderen; og et utløp i forbindelse med den åpnede beholderen, gjennom hvilken en bruker kan inhalere medikamentet i pulverform.

US 4.811.731 omtaler en inhalator som har en støtte for en blisterpakning med en ringformet gruppering av blistere. Støtten vender mot et brett med oppstående vegger som avgrenser en strømningsbane til et munnstykke. I bruk er støtten og blisterpak-ningen slik indeksert etter hverandre at pulver fra respektive blistere utleveres via strømningsbanen avgrenset av brettet og de oppstående veggene. Fordi det samme brettet og de oppstående veggene brukes for alle blisterne er det et problem at pulver kan bli klebet til brettet og de oppstående veggene og deretter rykket løs senere.

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelse å overvinne eller minst redusere disse problemene.

I samsvar med den foreliggende oppfinnelse er det fremskaffet en anordning for utlevering av individuelle doser med pulver fra respektive lommer på en holder, idet anordningen innbefatter en støtte for en holder med flere lommer som inneholder respektive doser med pulver, og et munnstykke, gjennom hvilket for å inhalere en luftstrøm som inneholder en dose med pulver, idet anordningen videre innbefatter vegger for avgrensing av individuelle respektive første strømningsbaner nedstrøms for hver respektiv lomme på en støttet holder, idet hver individuell respektiv første strøm-ningsbane er avgrenset fullstendig av respektive vegger unike for den individuelle respektive første strømningsbanen, er for kobling av den tilsvarende respektive lomme til munnstykket og er for oppløsning av pulver i luftstrømmen.

På denne måten er hver lomme med pulver tildannet med dens egen første strømnings-bane, slik at eventuelt pulver som kleber til veggene av den første strømningsbanen ikke vil påvirke senere utlevering av inhaleringer gjennom anordningen. Det finnes ingen vegger felles mellom respektive første strømningsbane, slik at pulver som kleber til vegger av en første strømningsbane ikke senere vil påvirke dosene. I særdeleshet vil senere inhaleringer trekke luftstrømmer gjennom de første strømningsbanene til de respektive lommene som utleveres, slik at selv om tidligere klebet pulver rykkes løs i de første strømningsbanene fra de tidligere uttømte lommene vil dette pulveret ikke være del av inhaleringsluftstrømmen, og vil følgelig ikke inhaleres av brukeren.

I samsvar med den foreliggende oppfinnelse er det også fremskaffet en anordning for utlevering av individuelle doser med pulver fra respektive lommer på en holder, idet anordningen innbefatter: en støtte for en holder med flere lommer som inneholder respektive doser med pulver; og et munnstykke gjennom hvilket for å inhalere en luftstrøm som inneholder en dose med pulver; idet anordningen videre innbefatter: vegger for avgrensing av individuelle respektive første strømningsbaner nedstrøms for hver respektiv lomme på en støttet holder for kobling av tilsvarende respektive lommer til munnstykket og oppløsning av pulver i luftstrømmen; et arrangement for bevegelse individuelt av hver lomme fra en respektiv lagringsposisjon til en respektiv tømmeposi-sjon, idet hver lomme i den respektive tømmeposisjonen tilformer en integrert del av den individuelle respektive første strømningsbanen.

Fortrinnsvis er anordningen for bruk med en holder som har lommer tildannet med et tildekkende lag, idet anordningen tillater at det tildekkende laget brytes som en konsekvens av bevegelse av en lomme fra en respektiv lagringsposisjon til en respektiv tømmeposisjon.

Anordningen innbefatter fortrinnsvis videre vegger som avgrenser en andre strømnings-bane for kobling med munnstykket og omgåelse av lommene.

Dette muliggjør en økning i strømningsvolum gjennom anordningen og en reduksjon i motstanden mot strømning, slik at en bruker kan mer lettvint inhalere gjennom anordningen. Dette er mest viktig der størrelsen til lommene ikke er tilstrekkelig for å muliggjøre at strømningsvolumet når det nødvendige for å bære medikament til lungen. Enn videre blir det også mulig å medføre pulver i luftstrømmen over en liten, men uavbrutt, tidsperiode snarere enn hovedsakelig alt samtidig. Pulveret kan medføres under et midtparti av inhalering, for derved å forbedre overføring av pulver til brukeren. Anordningen bør fortrinnsvis besørge liknende ytelse over strømningsrater som spenner fra 28,3 l/min. til 60 l/min. og bør fortrinnsvis ha et trykkfall som ikke overstiger 4 kPa ved 60 l/min.

Med anordningen konfigurert for å utlevere en dose med pulver fra en av lommene på den støttede holderen kobler den respektive strømningsbanen fortrinnsvis med den andre strømningsbanen nedstrøms for omløpet og ved en vinkel, slik at hovedsakelig intet pulver støter sammen med veggene som avgrenser den andre strømningsbanen. Noe støt kunne tillates, men da forekommer fortrinnsvis hovedsakelig ingen avsettelse. Noe pulver kunne tillates å avsettes på veggene som avgrenser den andre strømnings-banen, men da forblir fortrinnsvis med gjentatt bruk av anordningen og den andre strømningsbanen ikke mer enn 25% eller fortrinnsvis ikke mer enn 15% av en dose avsatt på veggene som avgrenser den andre strømningsbanen. Det vil forstås at luft-strømmen gjennom den andre strømningsbanen også virker for å avskrape eller rense pulver avsatt på veggene som avgrenser den andre strømningsbanen.

Med andre ord er det således mulig at en del av den andre strømningsbanen brukes etter hverandre for alle lommene på holderen. Ettersom de respektive første strømnings-banene besørger den påkrevde oppløsningen kan imidlertid den andre strømningsbanen anordnes for å gi en minimal mengde av turbulens og for å unngå at hovedsakelig intet pulver kleber til dens vegger. Ved tildannelse av en passende vinkel, ved hvilken de første strømningsbanene møter den andre strømningsbanen, kan pulver hovedsakelig forhindres fra støt mot veggene i den andre strømningsbanen når den forener den andre strømningsbanen med den respektive første strømningsbane.

Der den respektive første strømningsbane forbindes med den andre strømningsbane er vinkelen foretrukket mindre enn 45 grader, mer foretrukket mindre enn 30 grader.

Dette sikrer at hovedsakelig intet pulver kleber seg til veggene som avgrenser den andre strømningsbanen.

Fortrinnsvis er støtten for holderen og veggene som avgrenser den første strømnings-banen, bevegelige med en støttet holder, for derved selektivt å koble respektive første strømningsbaner med den andre strømningsbanen og følgelig selektivt utlevere doser med pulver fra de respektive lommer på den støttede holderen.

På denne måten kan anordningen tildannes med et eneste munnstykke og dispensermekanisme, for derved å minimere kostnad og kompleksitet og enda fortsatt forsyne hver lomme på holderen med dens egen respektive første strømningsbane, i hvilken oppløsning og eventuell klebing av pulver skjer.

I en foretrukket utførelse er holderne skiveutformede med en periferisk gruppering av lommer. I denne utførelsen er lommene og deres respektive første strømningsbaner indeksert ved rotering i forhold til den andre strømningsbanen og munnstykket, for derved å utlevere etter hverandre doser med pulver for inhalering gjennom munnstykket.

Fortrinnsvis innbefatter veggene som avgrenser de første strømningsbanene, oppstrøms for lommene respektive partier av forholdsvis redusert tverrsnittsareal orientert for derved å rettes mot respektive lommer og rette en luftstrøm med forholdsvis høy hastighet inn i de respektive lommer.

I en utførelse er det også fremskaffet en anordning for utlevering av en dose med pulver fra en lomme på en holder, idet anordningen innbefatter en støtte for en holder med en lomme som inneholder en dose med pulver, og et munnstykke gjennom hvilket for å inhalere en luftstrøm som bærer en dose med pulver, idet anordningen videre innbefatter vegger som avgrenser første og andre strømningsbaner for kobling med munnstykket, idet den første strømningsbanen kobler lommen på den støttede holderen til munnstykket og den andre strømningsbanen omgår lommen, idet veggene som avgrenser den første strømningsbanen innbefatter oppstrøms for lommen et parti med forholdsvis redusert tverrsnittsareal orientert for derved å rettes mot lommen og rette en luftstrøm med forholdsvis høy hastighet inn i lommen.

På denne måten kan luftstrømmen med høy hastighet tære bort pulveret i lommen for derved gradvis å medføre det i luftstrømmen, snarere enn kun å forsøke å skylle pulveret fra lommen. Dette resulterer i pulveret som medføres i luftstrømmen over en uavbrutt tidsperiode. Tiden er foretrukket innenfor området på 0,01s til l,0s og foretrukket i området på 0,2s til 0,5s. Dette bevirker forbedrede inhaleringsegenskaper.

I kraft av den andre strømningsbanen i sammenheng med den første strømningsbanen kan dessuten motstand mot luftstrømning reduseres, og volum av luftstrømning økes. Partiene av det forholdsvis reduserte tverrsnittsarealet frembringer en liten strøm med høy hastighet egnet for borttæring av pulveret. Ved tildannelse av disse i sammenheng med den andre strømningsbanen er brukeren fortsatt i stand til å inhalere forholdsvis lettvint gjennom anordningen på tross av begrensningen i de respektive reduserte tverr-snittsarealpartier.

Slik som vil forstås har dette arrangementet liknende fordeler når brukt med en holder som har kun en eneste lomme og følgelig kun en eneste første strømningsbane.

Hvert parti har fortrinnsvis et tverrsnittsareal mellom 50% og 66% av tverrsnittsarealet til den minste delen av den andre strømningsbanen. Faktisk er tverrsnittsarealene til de ureduserte tverrsnittsdelene av hver strømningsbane fortrinnsvis tildannet mellom 110% og 150% av de minimale verdiene i deres egen banerekkefølge for å opprettholde de høye lufthastighetene påkrevet for å holde pulveret medført uten å bidra betydelig til trykktap.

Dette muliggjør at en passende luftstrøm med høy hastighet ledes inn i en lomme uten urimelig økning av den samlede motstanden mot inhalering og tillater et tilstrekkelig høyt samlet volum av luftstrømning.

I den foretrukne utførelse er det en annen andre strømningsbane for den andre siden av anordningen og dens tilsvarende holder. I bruk inhalerer en pasient gjennom begge andre strømningsbaner samtidig som pulver trekkes fra den første strømningsbanen i bruk. Hver av de andre strømningsbanene er forventet å bære tilnærmet 40% av den totale inhalerte luften for en gjennomsnittlig bruk.

Faktiske behov vil variere, avhengig av beskaffenheten til pulveret og den tiltenkte bruken. For et lettvint utlevert pulver kan partiet som tilformer innløpet til lommen være lite, og for et barn eller en pasient med COPD (Chronic Obstructive Pulmonary Disease) bør det samlede trykktapet være lite. I dette tilfellet kunne et innløpsparti tildannes med et tverrsnittsareal på 2 mm<2>og en andre omløps strømningsbane med et minimalt tverrsnittsareal på 8 mm<2>, noe som resulterer i et forhold på 25%. På den annen side kunne, med klebrig pulver for en frisk voksen, innløpsparti et tildannes med et tverrsnittsareal på 4 mm2 sammen med en andre omløpsstrømningsbane som har et minimalt tverrsnittsareal på 6 mm<2>, noe som resulterer i et forhold på 66%. Selvsagt er mellomliggende verdier også mulige, og et foretrukket arrangement har et innløpsparti på tilnærmet 3 mm<2>med en andre strømningsbane med minimalt tverrsnittsareal på 6 mm2, noe som resulterer i et forhold på 50%.

Med henvisning til figur 21 (a) i de vedføyde tegninger vil det legges merke til at det er viktig for tverrsnittsarealene Ai, A2og A3å være mellom 120% og 200% av det minste tverrsnittsarealet B for omløpsstrømningen. Liknende bør tverrsnittsarealene Ci, C2og C3være mellom 120% og 200% av det minste tverrsnittsarealet til partiene D for strøm-ningsbanen gjennom en lomme. Det kombinerte strømningsbanetverrsnittsarealet E bør da være større enn A3pluss C3, slik at lufthastighet i lommen ikke er redusert.

For dette arrangementet kan trykkene ved A3, C3og E alle være det samme og likt med eller mindre enn det i munnen til pasienten. Hele trykkfallet på grunn av inhalering skjer da over både B og D. For kohesive formuleringer er det fordelaktig å ha den maksimale lufthastigheten gjennom lommepartiet. Dette kan oppnås ved minimering av trykket ved C3under inhalering. Dersom munnstykket er utformet for å bevirke at luften utvides med laminær strømning med bruken av en liten divergerende vinkel, typisk mindre enn 10 grader, da er det mulig å bevirke at trykket ved C3er under trykket i munnen, for således å øke lufthastigheten gjennom lommepartiet.

Forholdet mellom B og D innstiller forholdet av luft som strømmer gjennom omløpet og lommen.

Summen av arealene B og D innstiller den samlede strømningsmotstanden og er fortrinnsvis innstilt for å gi 3kPa til 4kPa ved 60 l/m.

For den foretrukne utførelse, oppbevaring av individuelle doser med pulver på tilnærmet 20 mg i lommer som har volum på tilnærmet 30 mm<3>, har hvert parti foretrukket et tverrsnittsareal på mellom 2,0 mm<2>og 10,0 mm<2>, mer foretrukket mellom 2,0 mm<2>og 5,0 mm<2>.

Det reduserte tverrsnittet er valgt til å være mellom 50% og 90% av arealet som for det normale området av inhaleringsrater og -volum gir en passende luftstrøm med høy hastighet inn i lommen.

Figur 21(b) i de vedføyde tegninger illustrerer de foretrukne tverrsnitt for en spesiell utførelse. I særdeleshet er det minimale tverrsnittsarealet B for omløpsstrømningen tilnærmet 5,0 mm<2>, det minimale tverrsnittsarealet D for lommestrømningen er tilnærmet 3,8 mm<2>og det kombinerte strømningsbanetverrsnittsarealet E er tilnærmet 12,0 mm<2>.

I en utførelse er det også en anordning for utlevering av individuelle doser med pulver fra respektive lommer på et par holdere, idet anordningen innbefatter en støtte for to skiveutformede holdere, idet hver skive-utformet holder har minst en hovedsakelig plan første sideoverflate med en ringformet gruppering av hulrom, i hvilken respektive lommer er tilformet, og et respektivt første tildekkende ark forseglet til den første sideoverflaten for innelukking av hulrommene, idet støtten er for roterbar støtte av holderne om en hovedsakelig felles akse, et munn-stykke gjennom hvilket for å inhalere en luftstrøm som bærer pulver fra holderne, en dispensermekanisme for frigjøring til luftstrømmen pulveret fra en respektiv lomme på en støttet holder og en sjaltende mekanisme for rotering av holderen i forhold til dispensermekanismen, for derved å muliggjøre at pulver frigis fra ulike lommer.

Dette arrangementet gir en ekstremt kompakt og effektiv måte for holding og utlevering av flere lommer med pulver. En eneste dispensermekanisme kan tildannes for begge holdere, og holderne kan enkelt beveges for derved selektivt å bringe hver av deres lommer på linje med dispensermekanismen og en luftstrøm for føring av pulver til munnstykket.

Arrangementet kan brukes i forbindelse med innslagene omtalt over og er spesielt effektivt i dette henseende.

Mellom etterfølgende utlevering av pulver fra en av holderne er den sjaltende mekanismen fortrinnsvis drivbar for å rotere begge av holderne i forhold til dispensermekanismen.

Med andre ord, der pulver er utlevert fra en første skive, vil pulver også utleveres fra den andre skiven før mer pulver er utlevert fra den første skiven. Følgelig er liknende mellom etterfølgende utlevering av pulver fra den andre av holderne den sjaltende mekanismen fortrinnsvis drivbar for å rotere begge av holderne i forhold til dispensermekanismen.

Dispensermekanismen er fortrinnsvis drivbar for å frigi pulver fra en lomme på hver holder for en enkelt inhalering av begge respektive pulvere samtidig.

Med andre ord er pulver utlevert fra lommen på en første skive, og også pulver er utlevert fra en lomme på en andre skive. Brukeren kan deretter inhalere pulveret utlevert fra begge skiver samtidig. Dette tillater at to forskjellige medikamenter administreres samtidig uten at medikamentene kommer i berøring inntil umiddelbart før eller faktisk under inhaleringsprosessen.

Fortrinnsvis er mekanismen drivbar for å utlevere medikament fra en lomme på hver skive samtidig.

Ved å ha rotert skivene til en hensiktsmessig posisjon med en uåpnet lomme på hver skive tilgjengelig åpner følgelig mekanismen deretter begge lommene sammen i en prosedyre.

Dispensermekanismen kan alternativt være drivbar for å frigi pulver fra en lomme på en av holderne for inhalering for da å frigi pulver fra en av lommene på den andre holderen for inhalering.

På denne måten kan en bruker administrere to forskjellige farmasøytiske stoffer umiddelbart ett etter det andre, eller kan bruke inhaleringsanordningen som del av en behandlingskur, slik at forskjellige medikamenter administreres alternativt etter forbestemte tidsperioder. Som eksempel kunne en steroidsammensetning utleveres fra en skive og en langtidsvirkende beta-agonist fra den andre skiven for behandling av feks. astma eller kronisk tilstoppende lungesykdom. Eksempler på langtidsvirkende beta-agonister innbefatter for moterol og salmeterol og eksempler på steroider innbefatter fluticason propionat, budesonid og monetason furoat.

Faktisk kunne inhaleringsanordninger innbefatte tre eller flere skiver, slik at mer kompliserte kurer av farmasøytiske stoffer kunne administreres. Faktisk kunne mekanismen anordnes for derved å utlevere et forbestemt antall av doser fra en skive før administrering av en dose fra den andre skiven.

I visse utførelser kan mekanismen være drivbar for å frigi pulver fra en lomme på en holder, og fra en lomme på den andre holderen, etter hverandre.

Et slikt system kunne brukes når pulveret fra de to lommene inhaleres sammen eller etter hverandre.

En anordning kan tildannes med to av de skiveutformede holderne som respektive inneholder pulver med ulike medikamenter.

Dette tillater, slik som nevnt over, at forskjellige medikamenter utleveres fra den samme anordning.

Mellom etterfølgende utlevering av pulver er den sjaltende mekanismen fortrinnsvis drivbar for å rotere en av holderne i skift mellom etterfølgende utieveringsposisjoner før rotering av den andre av holderne.

Med andre ord er den sjaltende mekanismen anordnet for å bevege en av holderne mellom etterfølgende lommer, mens den andre holderen forblir der den er.

Dispensermekanismen og den sjaltende mekanismen kan sammen være drivbare for å utlevere pulver fra alle av lommene fra en av holderne før utlevering av pulver fra lommer på den andre av holderne.

Dette tillater bruken av en sjaltende mekanisme som alltid beveger en eller den andre av holderne på dens neste posisjon.

I en utførelse er det også en anordning for utlevering av individuelle doser med pulver fra respektive lommer på en holder, idet anordningen innbefatter en første støtte for en første holder som har første og andre sideoverflater motsatt hverandre, en gruppering av hulrom, i hvilke respektive lommer er tilformet, og et første tildekkende ark forseglet til den første sideoverflaten, et første riveelement bevegelig mot og bort fra den andre sideoverflaten av en støttet første holder mellom en tilbaketrukket og en utstrukket posisjon, og et kamel em ent tilliggende og bevegelig generelt parallelt med den andre sideoverflaten av en støttet holder mellom en hvileposisjon og en påvirket posisjon, idet kamelementet har en første kamoverflate for kobling med det første riveelementet, slik at bevegelse av kamelementet fra hvile-posisjonen til den påvirkede posisjonen beveger riveelementet fra den tilbaketrukne posisjonen til den utstrukne posisjonen for derved å trykke på den andre sideoverflaten på en støttet første holder og bryte utover det første tildekkende arket på den støttede første holderen.

På denne måten er det tildannet en kompakt og effektiv mekanisme for åpning av individuelle lommer på en holder. Kamelementet kan tildannes med et forholdsvis stort bevegelsesomfang, men ettersom dette er generelt parallelt med planet til holderen trenger det ikke oppta urimelig plass. Omdannelse av dette store bevegelsesomfanget til kun det lille bevegelsesomfanget påkrevet for riveelementet gir brukeren på samme tidspunkt en stor mekanisk fordel, slik at utlevering av pulveret fra en lomme er forholdsvis enkelt og godt styrt.

Anordningen innbefatter fortrinnsvis en andre støtte for en andre holder som har første og andre sideoverflater motsatt hverandre, en gruppering av hulrom, i hvilke respektive lommer er tilformet, og et første tildekkende ark forseglet til den første sideoverflaten, idet den første og den andre holderen er støttet med respektive andre sideoverflater som vender mot hverandre, et andre riveelement bevegelig mot og bort fra den andre side overflaten av en støttet andre holder mellom en tilbaketrukket og en utstrukket posisjon, idet kamelementet har en andre kamoverflate for kobling med det andre riveelementet, slik at bevegelsen av kamelementet fra hvileposisjonen til den påvirkede posisjonen beveger riveelementet fra den tilbaketrukne posisjonen til den utstrukne posisjonen for derved å trykke på den andre sideoverflaten av en støttet andre holder og bryte utover det første tildekkende laget på den støttede andre holderen.

På denne måten oppnås de samme fordeler for en andre holder. Enn videre oppnås disse fordelene ved hjelp av kun et eneste kamelement for utlevering fra begge av de to holderne. Følgelig er anordningen svært effektiv i dens bruk av plass.

Anordningen kan anordnes, slik som omtalt over, for derved å oppnå de samme fordeler. Således innbefatter anordningen videre fortrinnsvis en sjaltende mekanisme for bevegelse av den første og den andre støtten i forhold til det første og det andre riveelementet for derved selektivt å innrette lommer på holderen med respektive riveelementer.

På denne måten er holderne effektivt beveget og lokalisert med hensyn til dispensermekanismen og munnstykket.

Fortrinnsvis er den sjaltende mekanismen slik anordnet at, med ett av det første og det andre riveelementet innrettet med en respektiv lomme, er det andre av det første og det andre riveelementet innrettet mellom respektive lommer, slik at bevegelse av kamelementet fra hvileposisjonen til den påvirkede posisjonen kun bevirker at ett av det første og det andre riveelementet bryter utover det første tildekkende laget på den tilsvarende ene av den første og den andre holderen.

Selv om kamelementet beveges på den samme måte for hver bruk posisjonerer den sjaltende mekanismen på denne måte holderne, slik at lommen på en holder er tildelt for en spesiell bruk av kamelementet. Ikke desto mindre er det samme kamelementet fortsatt i stand til å åpne lommer fra begge av holderne. Atter er dette en svært effektiv bruk av mekanismen og også av rommet innenfor anordningen.

Kamelementet er fortrinnsvis bevegelig i en retning mot og bort fra de andre sideoverflatene av de støttede første og andre holderne, slik at når den andre av det første og det andre riveelementet er innrettet mellom respektive lommer bevirker bevegelse av kamelementet fra hvileposisjonen til den påvirkede posisjonen og den resulterende kobling- en av det andre av det første og det andre riveelementet med den tilsvarende kamoverflaten at det andre av det første og det andre riveelementet ligger an mot den tilsvarende andre sideoverflaten, og kamelementet beveges mot den tilsvarende ene av den første og den andre holderen.

For hver bruk av kamelementet skyver således kamoverflaten mot et tilsvarende kamelement. Ettersom ett riveelement vil ligge an mot en andre sideoverflate mellom lommene og derfor ikke vil bevege seg selv, ville imidlertid den tilsvarende kamoverflaten faktisk bevirke at kamelementet beveger seg bort fra denne andre sideoverflaten.

På denne måten bidrar begge kamoverflater til bevegelse av et riveelement for å åpne en lomme, slik at hver kamoverflate kun trenger en forholdsvis liten skråning.

Kamelementet er fortrinnsvis tildannet på et påvirkningselement bevegelig som del av den sjaltende mekanismen.

På denne måten er det ikke nødvendig for en bruker å betjene to særskilte aktuatorer. Aktivering av anordningen for å bevege kamelementet i en retning vil påvirke anordningen, for derved å utlevere en dose med pulver for inhalering, og deretter vil bevegelsen av kamelementet tilbake til dets hvileposisjon sjalte minst en av holderne klar for en annen lomme med pulver som skal utleveres.

Den sjaltende mekanismen er fortrinnsvis slik anordnet at etter at den første og den andre holderen er blitt sjaltet forbi alle deres respektive lommer, er det første og det andre riveelementet begge innrettet mellom lommer på respektive holdere og gir følgelig motstand mot bevegelse av kamelementet.

Dette besørger et innslag med "utestenging", slik at så snart alle av lommene på holderne er blitt brukt og anordningen er effektivt tømt, gis brukeren en fysisk tilbakemelding. I særdeleshet blir det vanskelig for brukerne å bevege påvirkningsspaken på anordningen ettersom kamelementet ikke er i stand til å bevege riveelementene.

Kamelementet innbefatter fortrinnsvis et langstrakt bøyelig element som har første og andre kamoverflater på motsatte respektive sider.

Når det er påkrevet for kamelementet eller et parti av det å bevege seg fra side til side, er det på denne måten tilstrekkelig at kun det langstrakte bøyelige elementet beveger seg.

Den første kamoverflaten og/eller den andre kamoverflaten innbefatter fortrinnsvis minst ett spor, til hvilket eventuelt spredt pulver fra tidligere utleverte lommer kan bevege seg.

På denne måten vil spredt pulver ikke innvirke på grenseflaten mellom kamoverflatene og riveelementene, slik at driften ikke vil hindres.

Anordningen er fortrinnsvis for bruk med holdere som har hulrommene tilformet av respektive gjennomgående hull mellom den første og den andre sideoverflaten med andre tildekkende lag forseglet til de andre sideoverflatene og med respektive skålutformede innsatser i hvert hulrom orientert med åpne partier som vender mot de første tildekkende lagene, idet det første riveelementet og/eller det andre riveelementet er anordnet for å gjennomtrenge et innrettet gjennomgående hull gjennom et andre tildekkende lag, for derved å skyve den tilsvarende andre innsatsen utover gjennom det første tildekkende laget.

Dette er en spesielt effektivmåte for utlevering av doser med pulver, og mekanismen for bevegelse av riverne er spesielt effektiv i skyving av innsatsene som påkrevet.

Minst en av kamoverflatene er fortrinnsvis fjærende deformerbar, idet kamelementet er dimensjonert for derved å bevege riveelementene utenfor den utstrukne posisjonen, slik at så snart et riveelement når dets respektive utstrakte posisjon bevirker ytterligere bevegelse av kamelementet at den minst ene av kamoverflatene deformeres elastisk.

På denne måten kan anordningen selv utlikne for variasjoner i toleranser, og det er ikke nødvendig for kamelementet å bevege riveelementene med nøyaktig den påkrevde strekningen.

Hver støtte innbefatter fortrinnsvis en periferisk gruppering av gjrtenner, og den sjaltende mekanismen er koblbar med girtennene, for derved selektivt å bevege støttene og holderne.

Dette gir en fordelaktig måte for bevegelse og styring av posisjonene til holderne.

Den sjaltende mekanismen innbefatter fortrinnsvis et påvirkningselement montert for rotasjon om en midtakse og et Geneva-hjul roterbart montert på en akse forskjøvet fra midtaksen for samvirke med påvirkningselementet og girtennene på støttene, slik at rotasjon av påvirkningselementet fra en første posisjon til en andre posisjon bevirker rotasjon av minst en av støttene med en forbestemt vinkel og rotasjon av påvirkningselementet tilbake fra den andre posisjonen til den første posisjon ikke bevirker noen rotasjon av minst en av støttene.

I en utførelse er det fremskaffet en anordning for utlevering av individuelle doser med

pulver fra respektive lommer på en holder, idet anordningen innbefatter et understell, en første støtte montert på understellet for rotasjon om en midtakse og for understøttelse av en første holder som har hulrom med respektive lommer tilformet i denne og anordnet i en sirkulær gruppering sentrert på midtaksen, idet den første støtten innbefatter en gruppering av girtenner sentrert på midtaksen, et påvirkningselement montert på understellet for rotasjon omgitt aksen, og en mekanisme for periodisk tilbakevendende bevegelse montert på understellet for samvirke med påvirkningselementet og girtennene på den første støtten, slik at rotasjon av påvirkningselementet fra en første posisjon til en andre posisjon bevirker rotasjon av den første støtten med en forbestemt vinkel, og rotasjon av påvirkningselementene tilbake fra den andre posisjonen til den første posisjonen ikke bevirker rotasjon av den første støtten.

Dette muliggjør at en bruker beveger påvirkningselementet gjennom et forholdsvis stort og unøyaktig område av bevegelser samtidig som det sikres at støtten og holderen beveges med et forbestemt omfang.

Mekanismen for periodisk tilbakevendende bevegelse er fortrinnsvis et Geneva-hjul roterbart monter t på understellet på en akse forskjøvet fra midtaksen.

Anordningen kan videre innbefatte en andre støtte montert på understellet for rotasjon om midtaksen og for understøttelse av en andre holder som har hulrom med respektive lommer tilformet i denne og anordnet i en sirkulær gruppering sentrert på midtaksen, idet den andre støtten innbefatter en gruppering av girtenner sentrert på midtaksen, idet Geneva-hjulet kan samvirke med girtennene på den andre støtten, slik at rotasjon av påvirkningselementet fra den første posisjonen til den andre posisjonen bevirker rotasjon av den andre støtten med en forbestemt vinkel og rotasjon av påvirkningselementet tilbake fra den andre posisjonen til den første posisjonen ikke bevirker rotasjon av den andre støtten.

På denne måten kan påvirkningselementet brukes for å rotere både den første og den andre støtten og deres tilknyttede holdere.

De respektive grupperinger av girtenner på den første og den andre støtten er fortrinnsvis ufullstendige sirkulære grupperinger som etterlater respektive rom, slik at med et rom posisjonert mellom Geneva-hjulet vil rotasjon av påvirkningselementet ikke rotere de respektive støtter.

På denne måten er det mulig for påvirkningselementet selektivt å rotere den ene eller den andre av støttene.

Den sjaltende mekanismen kan aktiveres av en spak svingbar om skiveaksen som beveges gjennom en vinkel mellom 30° og 180° og fortrinnsvis forblir den sjaltende bevegelsen konstant, forutsatt at spaken beveger seg gjennom en minimumsvinkel.

Mekanismen anbringes fortrinnsvis til en radial nøyaktighet tilstrekkelig for å sikre at riveelementet anbringes nøyaktig på lommen. Kraften påkrevet for å sjalte bevegelsen er fortrinnsvis mellom IN og 20N.

Den sjaltende mekanismen holder fortrinnsvis holderne på plass, slik at de ikke vil bevege seg når utsatt for støt, slik som erfart når båret i lommen eller sluppet på en hard overflate. Den kan utformes for nøyaktig å sjalte mellom hvilket som helst antall lommer på en skive.

Den sjaltende mekanismen bevirker fortrinnsvis at den valgte skiveholderen øker periodisk gjennom en fast vinkel til en oppsettende lokalisering, slik at luftveien fra lommen som vil åpnes dernest er innrettet med luftveien som fører til munnstykket.

Det er foretrukket at påvirkningsspaken brukt for sjalting ikke er stivt leddet til posisjonen av skiven, ettersom dette ville bevirke at eventuell liten bevegelse av spaken forstyrrer innrettelsen av luftveiene. Det er følgelig foretrukket at den korrekte bevegelse av skiven skjer idet spaken beveger seg gjennom midtpartiet av dens bevegelse, og at dens start- og sluttposisjoner ikke er kritiske for nøyaktig drift.

Selv om forskjellige mekanismer kun brukes for å oppnå denne type av bevegelse er den foretrukne tilnærming å bruke en Geneva-mekanisme for å tillate det tapte bevegelses-aspektet ved sjaltingen. En kombinasjon av gir med Geneva-mekanismen kan sikre at for hver betjening av påvirkningsspaken sjaltes holderskiven en forbestemt vinkel. En holderskive som har 31 posisjoner ville for eksempel kreve en sjaltevinkel på 11,61 grader.

Anordningen innbefatter fortrinnsvis videre en omstillingskomponent lokalisert mellom den første og den andre støtten, idet den første støtten har et første innslag som kobler med omstillingskomponenten, og den andre støtten har et andre innslag for kobling med omstillingskomponenten, idet med rommet til den andre støtten tilliggende Geneva-hjulet bevirker etterfølgende rotasjoner av påvirkningselementet kun at den første støtten roterer inntil det første innslaget kobler omstillingskomponenten og deretter beveger omstillingskomponenten, for derved å koble med det andre innslaget og rotere den andre støtten til en posisjon med rommet til den andre støtten ikke tilliggende Geneva-hjulet, idet rommet til den første støtten da er tilliggende Geneva-hjulet og etterfølgende roteringer av påvirkningselementet bevirker kun at den andre støtten roterer.

På denne måten er det mulig kontinuerlig å betjene påvirkningselementet og enda oppnå automatisk omstilling mellom sjalting av den første støtten og deretter den andre støtten.

Omstillingskomponenten er fortrinnsvis slik anordnet at når påvirkningselementet roterer den andre støtten tilbake rundt til posisjonen med rommet til den andre støtten tilliggende Geneva-hjulet kobler det andre innslaget ikke med omstillingskomponenten, og etterfølgende roteringer av påvirkningselementet bevirker ingen rotasjon av hvilken som helst støtte.

På denne måten er anordningen automatisk hindret fra sjalting til tidligere brukte lommer på holderne.

Ved dette punkt av driften er, slik som omtalt over, det første og det andre riveelementet fortrinnsvis begge innrettet mellom lommer på respektive holdere og gir følgelig motstand mot bevegelse av kamelementet. Dette besørger innslaget med "utestenging".

I samsvar med en utførelse er det også en anordning for utlevering av individuelle doser med pulver fra respektive lommer på en holder, idet anordningen innbefatter første og andre støtter roterbare om en midtakse, og for understøttelse av respektive første og andre holdere som har hulrom med respektive lommer tilformet i disse og anordnet i respektive første og andre sirkulære grupperinger sentrert på midtaksen, en omstillingskomponent lokalisert mellom den første og den andre støtten, idet den første støtten har et første innslag for kobling med omstillings-komponenten, og en andre komponent som har et andre innslag for kobling med omstillingskomponenten, og en sjaltende mekanisme anordnet for å rotere hver av den første og den andre støtten, idet den sjaltende mekanismen er anordnet for å rotere den første støtten inntil det første innslaget kobler omstillingskomponenten, slik at den første støtten da beveger omstillingskomponenten, idet omstillingskomponenten er anordnet for deretter å koble det andre innslaget for derved å rotere den andre støtten til en posisjon, fra hvilken den sjaltende mekanismen er anordnet for å rotere den andre støtten.

På denne måten kan en eneste sjaltende mekanisme tillates for å rotere den første og den andre støtten i sekvens med omstilling som oppnås automatisk ved hjelp av omstillings-komponenten.

Fortrinnsvis roterer omstillingskomponenten til den andre støtten fra en posisjon, ved hvilken den sjaltende mekanismen ikke roterer den andre støtten, og når den første støtten beveger omstillingskomponenten beveges den første støtten til en posisjon som den sjaltende mekanismen ikke roterer den første støtten.

Når den andre støtten er rotert tilbake rundt til posisjonen, ved hvilken den sjaltende mekanismen ikke roterer den andre støtten, bevirker etterfølgende betjeninger av den sjaltende mekanismen fortrinnsvis ingen rotasjon av hvilken som helst støtte.

På denne måten hindres anordningen automatisk fra sjalting av holdere til lommer som allerede er blitt brukt.

Omstillingsmekanismen tillater at den samme sjaltende mekanismen innledningsvis sjalter en første holderskive og deretter ved et forbestemt sted sjalter begge holderskivene sammen for en forøkelse og forårsaker deretter senere at den sjaltende mekanismen kun sjalter den andre holderskiven.

Omstillingsvirkningen kan innledes utelukkende av vinkelposisjonen til den første holderskiven som ikke krever noen annen informasjon fra brukeren, og som gir ubetydelig forskjell i den følbare tilbakemeldingen.

Omstillingskomponenten er fortrinnsvis støttet fritt mellom og av den første og den andre komponenten.

Anordningen innbefatter videre fortrinnsvis en doseteller som har en første tellerring med en angivelse av enhetstellinger på en første visningsoverflate, idet den første tellerringen er roterbar om en tellerakse, en andre tellerring med en angivelse av ti tellinger på en andre visningsoverflate, idet den andre tellerringen er roterbar om en tellerakse, og en Geneva-mekanisme for drift av den andre tillerringen fra den første tellerringen og rotering av den andre tellerringen mellom etterfølgende ti tellinger, når den første tellerringen roterer mellom to forbestemte enhetstellinger.

På denne måten er brukeren gitt en indikasjon på de brukte doser eller de resterende doser.

Ved tildannelse av to tellerringer respektive for enheter og tiere kan forholdsvis store visningsfigurer tildannes mens det fortsatt tillates et stort antall av tellinger, for eksempel 40, 60 eller 80. Geneva-mekanismen besørger en spesielt effektiv måte for å tillate at tier tellerringene forøkes, slik som påkrevd.

Den første tellerringen er fortrinnsvis drevet med rotasjon av den første støtten.

Tellingen av enhetsdoser utlevert er følgelig økt/minsket automatisk med hver sjalting av anordningen. Den første tellerringen kan innbefatte girtenner rundt dens ytre periferi, og et mellomliggende gir kan tildannes for å drive den fra den sjaltende mekanismen. Der den sjaltende mekanismen, slik som omtalt over, innbefatter et Geneva-hjul, kan det mellomliggende giret drives direkte av Geneva-hjulet.

Fortrinnsvis er telleraksen koaksial med den første støtten.

Den første og den andre tellerringen kan følgelig rotere om den samme aksen som holderne og deres støtter. Dette muliggjør et spesielt kompakt arrangement.

I samsvar med en utførelse kan det også fremskaffes en anordning for utlevering av individuelle doser med pulver fra respektive lommer på en holder, idet anordningen innbefatter en sjaltende mekanisme for sjalting av holderen mellom respektive lommer, en første tellerring som har en angivelse av enhetstellinger på en første visningsoverflate, idet den første tellerringen er roterbar om en tellerakse, en andre tellerring som har en angivelse av tiertellinger på en andre visningsoverflate, idet den andre tellerringen er roterbar om telleraksen, og en mekanisme for periodisk tilbakevendende bevegelse for drift av den andre tellerringen fra den første tellerringen og rotering av den andre tellerringen mellom etterfølgende tiertellinger, der den første tellerringen roterer mellom to forbestemte etterfølgende enhetstellinger, idet den første tellerringen er drevet av den sjaltende mekanismen.

Mekanismen for periodisk tilbakevendende bevegelse er fortrinnsvis en Geneva-mekanisme.

Slik som omtalt over tillater dette følgelig at et stort antall av tellinger besørges med forholdsvis store visningstall.

Den første og den andre tellerringen er fortrinnsvis posisjonert, en innenfor den andre, med den første og den andre visningsoverflaten tilliggende hverandre.

Visningsoverflatene kan således generelt være plane (og vinkelrette med telleraksen).

Den andre tellerringen kan fortrinnsvis posisjoneres innenfor den første tellerringen, den første tellerringen kan innbefatte en tapp for inngrep med et Geneva-hjul roterbar om en akse forskjøvet fra telleraksen, og den andre tellerringen kan innbefatte innslag koblbare med Geneva-hjulet.

Under en fullstendig omdreining av den første tellerringen kan på denne måten, ved en forbestemt posisjon av denne roteringen, en tapp gripe Geneva-hjulet for derved å rotere det og følgelig rotere det andre tellehjulet med en forøkelse. Dette arrangementet tillater en spesielt kompakt utforming.

I samsvar med den foreliggende oppfinnelse er det også fremskaffet en anordning for utlevering av individuelle doser med pulver fra respektive lommer på en holder, idet anordningen innbefatter: en sjaltende mekanisme for sjalting av holderen mellom respektive lommer; en første tellerring som har en angivelse av enhetstellinger på en første visningsoverflate, idet den første tellerringen er roterbar om en tellerakse; en andre tellerring som har en angivelse av tiertellinger på en andre visningsoverflate, idet den andre tellerringen er roterbar om telleraksen; og en mekanisme for rotering av den andre tellerringen mellom etterfølgende tiertellinger, når den første tellerringen roterer mellom to forbestemte etterfølgende enhetstellinger, idet den første tellerringen er drevet med den sjaltende mekanismen; idet den første og den andre tellerringen er posisjonert en med den andre, med den første og den andre visningsoverflaten tilliggende hverandre.

Det vil forstås at anordninger i samsvar med den foreliggende oppfinnelse kan tildannes med eller uten holdere.

Oppfinnelsen vil forstås mer tydelig av den etterfølgende omtale kun gitt som eksempel med henvisning til de vedføyde tegninger, i hvilke: Figur l(a) til (c) illustrerer drift av en sammensatt anordning i samsvar med den foreliggende oppfinnelse; Figur 2(a) og 2(b) illustrerer en holder for bruk med den foreliggende oppfinnelse uten og med dens tildekkende lag; Figur 3(a) og (b) illustrerer bevegelse av en innsats fra holderen på figur 2(a) til (c); Figur 4(a) og (b) illustrerer et foretrukket arrangement for holdere innenfor anordningen uten og med støtter på anordningen; Figur 5(a) og (b) illustrerer luftkanalplater og amboltplater på anordningen i forbindelse med tilsvarende holdere; Figur 6 illustrerer en innsats på en holder skjøvet til dens tilsvarende amboltplate; Figur 7(a) og (b) illustrerer bevegelse av en innsats på en holdeplate til en tilsvarende amboltplate; Figur 8 illustrerer hust fra den foretrukne utførelse; Figur 9 illustrerer luftstrømningsbaner gjennom den foretrukne utførelse; Figur 10 illustrerer en sammenstilling av understell og kamel em ent fra den foretrukne utførelse; Figur 11 illustrerer skjematisk drift av dispergeringsmekanismen fra en foretrukken utførelse; Figur 12 illustrerer skjematisk det foretrukne profilet for kamelementet; Figur 13 illustrerer undersammenstillinger fra en foretrukken utførelse; Figur 14(a) til (f) illustrerer Geneva-mekanismen til den sjaltende mekanismen fra en utførelse av den foreliggende oppfinnelse; Figur 15(a) til (e) illustrerer omkoblingsmekanismen fra en utførelse av den foreliggende oppfinnelse; Figur 16(a) til (h) illustrerer dispensermekanismen fra en utførelse av den foreliggende oppfinnelse; Figur 17(a) og (b) illustrerer tverrsnitt gjennom komponentene fra figur 16(a) til (h); Figur 18 illustrerer lommer som åpnes i en anordning som omfatter den foreliggende oppfinnelse; Figur 19(a) til (d) illustrerer Geneva-mekanismen fra en teller i en utførelse av den foreliggende oppfinnelse;

Figur 20(a) til (e) illustrerer drift av telleren fra figur 19(a) til (d); og

Figur 21 (a) og (b) illustrerer foretrukne tverrsnittsarealer ved forskjellige steder i en utførelse av den foreliggende oppfinnelse.

En foretrukket utførelse av den foreliggende oppfinnelse er en inhaleringsanordning, fra hvilken en bruker kan inhalere etterfølgende doser med medikament i formen av tørt pulver. Den foretrukne utførelse er illustrert på figur l(a) til (c).

Anordningen innbefatter et hus 2 på hvilket et munnstykkedeksel 4 er roterbart støttet.

For å bruke anordningen roteres munnstykkedekselet 4 bort fra huset 2. Slik som illustrert på figur l(b) synliggjør dette et munnstykke 6. Munnstykket 6 kan tilformes integrert med huset 2, men det kan, slik som vil omtales under, også tilformes som en særskilt komponent for montering med huset 2. Dette tillater at materialegenskapene, for eksempel fargen til munnstykket 6 og huset 2, varieres enkelt i samsvar med behovene til anordningen.

Slik som illustrert på figur l(b) strekker en påvirkningsspak 8 seg ut fra huset 2 ved en posisjon tilliggende munnstykket 6. Påvirkningsspaken 8 er montert for derved å rotere om en midtakse innenfor anordningen (skal drøftes ytterligere under). På denne måten er den bevegelig av brukeren rundt en periferi av huset 2 til en posisjon, slik som illustrert på figur l(c). Bevegelsen av påvirkningsspaken 8 fra den første posisjonen illustrert på figur l(b) til den andre posisjonen illustrert på figur l(c) er anordnet for å påvirke anordningen, i særdeleshet for å eksponere en dose med pulver, slik at den kan bæres med en luftstrøm ut av munnstykket 6.

Det bør legges merke til at lokalisering av den første posisjonen til påvirkningsspaken 8 tilliggende munnstykket 6 er sterkt fordelaktig, ettersom det avskrekker en bruker fra forsøk på p inhalere fra munnstykket 6 før bevegelse av påvirkningsspaken 8 bort fra munnstykket 6 til den andre posisjonen fra figur l(c). Med andre ord oppmuntres brukeren til å påvirke anordningen før forsøk på å inhalere gjennom den. Ikke desto mindre bør det påpekes at et lite rom er fortrinnsvis tildannet mellom munnstykket 6 og påvirkningsspaken 8, for derved å tillate at brukeren betjener påvirkningsarmen 8 med vedkommendes finger uten berøring av munnstykket 6.

Etter bruk av anordningen kan munnstykkedekselet 4 roteres tilbake til dets anbrakte posisjon illustrert på figur l(a). I dette henseende er en indre overflate av munnstykkedekselet 4 forsynt med en returaktuator for kobling med påvirkningsspaken 8. Når munnstykkedekselet 4 er beveget fra dets åpne posisjon fra figur l(b) og (c) til dets lukkede posisjon fra figur l(a), kobler i særdeleshet returaktuatoren med påvirkningsspaken 8 og beveger den tilbake fra dens andre posisjon illustrert på figur l(c) til dens første posisjon illustrert på figur l(b). Slik som vil omtales ytterligere under, driver i den foretrukne utførelse denne bevegelsen av påvirkningsspaken 8 en sjaltende mekanisme for bevegelse til en fortsatt ubrukt og uåpnet lomme med pulver til linje med en dispensermekanisme, slik at med senere påvirkning av anordningen utleveres pulveret fra denne lommen for inhalering. Ved drift av den sjaltende mekanismen under retur-bevegelsen til påvirkningsspaken 8 umiddelbart etter påvirkning og frigivelse av en lomme med pulver, dersom det frigitte pulveret ikke er inhalert, sjaltes den til en posisjon der den sikkert kan holdes innenfor anordningen.

Slik som illustrert på figur l(a) til (c), innbefatter den foreliggende oppfinnelse også et vindu 10 på en side av huset 2. Vinduet 10 er tildannet for derved å tillate at en bruker ser en tellervisning innenfor anordningen. En tellemekanisme sjalter tellevisningen ved hver bruk av anordningen, for derved å gi brukeren en angivelse av hvor mange doser som er blitt utlevert og/eller hvor mange doser som gjenstår ubrukt.

Mange aspekter av den foreliggende oppfinnelse er anvendelige for anordninger som rommer et bredt mangfold av forskjellige doseholdere. I særdeleshet kan mange av innslagene fra utførelsen omtalt under brukes med holdere som har en tradisjonell konstruksjon med blisterpakning, med holdere som har forskjellige grupperinger av lommer, og i noen arrangementer med noen holdere som har en eneste respektiv lomme. Ikke desto mindre er den foreliggende oppfinnelse spesielt fordelaktig når brukt med holdere av formen illustrert på figur 2(a) og (b).

Slik som illustrert på figur 2(a) er hver holder 12 tilformet av en skiveutformet basis 14 som har en hovedsakelig plan første sideoverflate 16 motsatt og parallelt med en hovedsakelig plan andre sideoverflate 18. Flere gjennomgående hull 20 er tilformet mellom den første og den andre sideoverflaten 16, 18 for derved å tilforme plass for romming av doser med pulver. Basisen 14 er tilformet med en passende tykkelse for derved å tildanne de gjennomgående hullene 20 med tilstrekkelig plass for å oppta de påkrevde doser med pulver. De gjennomgående hullene 20 er anordnet som en periferisk gruppering, og i den foretrukne utførelse er 30 gjennomgående hull tildannet i grupperingen.

Slik som illustrert på fig 2(b) er den første og den andre sideoverflaten 16, 18 på basisen 14 forseglet med respektive første og andre tildekkende lag 22, 24. På denne måten er holderen 12 forsynt med flere lommer som rommer individuelle respektive doser med pulver.

Slik som illustrert av tverrsnittene fra figur 3(a) og (b) innbefatter lommene fortrinnsvis en respektiv innsats 26 innenfor hvert gjennomgående hull 20. Innsatsen 26 er generelt skålutformede med deres åpne ender som vender mot det første tildekkende laget 22. Hver inneholder en respektiv dose med pulver 28.

Ved skyving på den lukkede enden av innsatsen 26 fra siden av det andre tildekkende

laget 24 er det mulig å skyve innsatsen 26 utover fra basisen 14 til holderen 12 gjennom det første tildekkende laget 22. Dette illustreres på figur 3(b), men for tydelighets skyld uten hvilket som helst tildekkende lag. Slik som illustrert, med innsatsen 26 forløpende ut av basisen 14 kan det være hensiktsmessig å tildanne en luftstrømning (så som angitt med piler) for å fjerne pulver fra lommen.

Innenfor huset 2 til inhaleringsanordningen er det i en foretrukket utførelse anordnet to av holderne 12 koaksialt side ved side, slik som illustrert på figur 4(a). Hver holder 12

er forsynt med en støtte 30, slik som illustrert på figur 4(b). I den illustrerte utførelse er hver støtte 30 posisjonert tilliggende en utover vendt overflate av dens respektive holder 12.1 særdeleshet vender den første sideoverflaten 16 av hver holder 12 mot en respektiv støtte 30, slik at en dispensermekanisme kan anbringes mellom de to holderne 12, for derved å trykke respektive innsatser 26 utover mot den respektive støtten 30. Det foretrukne arrangementet for dette vil omtales ytterligere under.

Slik som illustrert er påvirkningsspaken 8 slik posisjonert at den strekker seg mellom holderne 12 og er roterbar om den felles aksen til holderne 12 for derved å drive en dispensermekanisme og en sjaltende mekanisme.

I den foretrukne utførelse er hver støtte 30 satt sammen av to komponenter, nemlig en amboltplate 32 og en luftkanalplate 34. Dette illustreres på figur 5(a) og (b) i forbindelse med tilknyttede holdere 12.

Hver amboltplate 32 har en plan overflate 36 som i bruk ligger an mot den første sideoverflaten 16 av den tilknyttede holderen 12 som tildekket med det første tildekkende laget 22. Hver amboltplate 32 innbefatter også flere gjennomgående styrehull 38 som tilsvarer de gjennomgående hullene 20 på den tilknyttede holderen 12.

På denne måten kan, slik som illustrert skjematisk på figur 6, en innsats 26 skyves ut av dens gjennomgående hull 20 og til et tilsvarende gjennomgående styrehull 38 på amboltplaten 32. Innsatsen 26 er således brukt for utover å bryte gjennom det første tildekkende laget 22, men er fortsatt holdt sikkert på plass. Selv om ikke av en spesiell viktighet her støtter amboltplaten 32 også det første tildekkende laget 22 rundt det gjennomgående hullet 20 og kan brukes for å forbedre forutsigbarheten til beskaffenheten av det tildekkende lagbruddet.

Slik som illustrert av tverrsnittet fra figur 7(a) innbefatter amboltplaten 32 en andre overflate 40 som ligger an mot en indre overflate av den tilknyttede luftkanalplaten 34. Luftkanalplaten 34 innbefatter et par gjennomgående hull tilsvarende hvert gjennomgående styrehull 38 på en tilsvarende amboltplate 32.1 særdeleshet innbefatter hvert par et innløpshull 42 og et utløpshull 44.

Slik som illustrert på figur 7(a) strekker, i forhold til overflaten 40 av amboltplaten 32 som ligger an mot den indre overflaten av luftkanalplaten 34, en forsenket kanal 46 seg radialt innover fra utløpet 44 for å stå i forbindelse med det gjennomgående styrehullet 38 på amboltplaten 32. For hvert gjennomgående styrehull 38 og amboltplaten 32 tildanner følgelig luftkanalplaten 34, som står i forbindelse med det, et tilsvarende innløp 42 og utløp 44 med dets forsenkede kanal 46.1 særdeleshet står hvert innløp 42 i forbindelse med en side av dets tilknyttede gjennomgående styrehull 38 samtidig som det tilsvarende utløpet 44 står i forbindelse med den motsatte side av det tilknyttede gjennomgående styrehullet 38.

Slik som illustrert på figur 7(b), når en innsats 26 er skjøvet utover av det gjennomgående hullet 20 på basisen 14 til det gjennomgående styrehullet 38 på amboltplaten 32, er den posisjonert med det åpne partiet av dens skålutforming vendt mot innløpet 42 (ved en ende av skålutformingen) og den forsenkede kanalen 46 (ved den motsatte enden av skålutformingen). På denne måten kan, slik som illustrert, en luftstrømning trekkes gjennom luftkanalplaten 34, slik at den passerer ned til lommen tilformet i innsatsen 26, tilbake opp til den forsenkede kanalen 46 og deretter ut av utløpet 44. Pulver i innsatsen 26 plukkes således opp av luftstrømmen, fjernes fra innsatsen 26 og bæres ut av luftkanalplaten 34. En strømningsbane er således tilformet til og ut av en lomme, hvilken bane kan da koble lommen til munnstykket 6 på anordningen.

Slik som illustrert på figur 8 kan huset 2 tilformes av et par hushalvdeler 2a og 2b. Slik som illustrert på figur 9(a) og (b) samvirker en indre vegg 50 av hushalvdelene 2a og 2b med luftkanalplaten 34, for derved å tilforme en andre strømningsbane til munnstykket 6, hvilken bane omgår lommen(e). Alternativt kan en ytterligere komponent tildannes for å avgrense den andre strømningsbanen.

Slik som illustrert på figur 9(b) er for hver lomme tilformet av en innsats 26 det tilsvarende innløpet 42 til luftkanalplaten 34 posisjonert tilliggende en periferi av lommen. Det tilsvarende utløpet 44 er tildannet på en motsatt side av lommen, slik at luftstrøm-men mellom innløpet 42 og utløpet 44 krysser lommen og opptar følgelig eventuelt pulver fra lommen.

Slik som illustrert er innløpet 42 tilformet som et parti som er rettet ved inn i innsatsen 26 som tilformer lommen.

På denne måten vil, når en bruker inhalerer gjennom anordningen og oppretter en luft-strøm gjennom den, luftstrømmen trukket gjennom innløpet 42 rettes ned i eventuelt pulver i innsatsen 26, for derved å løsne det og bevege det inn i luftstrømmen for derved å føres ut av utløpet 44.1 den illustrerte utførelse er den forsenkede kanalen 46 som kobler volumet av lommen til utløpet 44 posisjonert tilliggende innløpet 42. På denne måten er luftstrømmen fra innløpet 42 avbøyd fra basisen til innsatsen 26 (og eventuelt pulver der) for derved å bevege seg tilbake mot den forsenkede kanalen 46. Pulver ført i luftstrømmen opp til den forsenkede kanelen 46 utsettes for en forholdsvis skarp endring i retning. Som et resultat av dette er pulver i luftstrømmen tilbøyelig til å oppløses. Enn videre vil pulveret være tilbøyelig til å treffe overflatene av den forsenkede kanalen 46 for også å bidra til oppløsning.

Slik som åpenbart fra figur 9(b) er utformingen av luftveisbanen valgt for å tvinge store aggregater av pulver til å støte mot veggene etter hvert som luftstrømningen tvinges til å endre retning, for derved å løse opp store klumper av pulver. Denne utformingen er også utformet for å sikre at luftstrømning over hvilken som helst overflate innenfor luftveien opprettholdes ved en høy verdi for å unngå urimelig pulverklebing til overflaten. Således er hjørner avrundet, og tverrsnitt ved hver posisjon langs røret er utformet for å opprettholde lufthastighet uten utvikling av urimelig trykktap.

Slik som illustrert på figur 9(a) har i denne utførelsen luftstrømningen gjennom lommen dens minimale areal ved innløpet til lommen avgrenset av dimensjonen "a", mens luft-strømningen som omgår lommen derimot har dens minimale tverrsnitt rett før luftstrøm-ningen sammenføyes og er således avgrenset av dimensjonen A.

Lufthastigheten er høyest der tverrsnittsarealet er minst, således besørger dette arrangementet at luft med høy hastighet trekker ut pulveret fra lommen og bruker den høye hastigheten til omløpsluften som møter pulveret opptatt i lommeluftstrømningen for å bistå til oppløsning og for å beskytte veggene fra avsetning av pulver.

Luftstrømningshastigheten gjennom lommen styres hovedsakelig av sugetrykket opp-rettet idet brukeren inhalerer, mens volumstrømningsraten derimot er en faktor av både areal og hastighet.

En tilstrekkelig stor lufthastighet bør utvikles for å sikre at pulveret medføres i luft-strømningen. Dersom hastigheten og strømningsvolumet er for store, da finnes imidlertid muligheten at hele pulvermengden i lommen skyves gjennom luftkanalen som en sammenhopet klump. Dersom dette skjer kan klumpen ikke akselerere til en tilstrekkelig hastighet for dens støt med veggene i luftkanalen for å bryte den opp og besørge oppløsning. Det foretrekkes at pulveret fjernes gradvis fra lommen av luft-strømningen. For å oppnå dette er en liten spalte 46a tildannet mellom overflaten av pulveret i lommen, og luftkanaltaket tilformet av delingen i luftkanalplaten 34 mellom innløpet 42 og den forsenkede kanalen 46. Kombinert med en dimensjon for "a" som begrenser strømningsvolumet gjennom lommen sikrer dette at pulveret tæres bort fra lommen snarere enn skyves ut.

For å muliggjøre dette er innløpshulldiameteren "a" valgt til å være mellom 0,5 mm og 2,0 mm for lommer på rundt 2,0 mm bredde (i en periferisk retning) og på rundt 7,3 mm lengde (i en radial retning). Den valgte verdien avhenger av egenskapene til pulveret.

På denne måten kan pulveret fjernes fra lommen over en tidsperiode som spenner fra mellom 0,ls til l,0s. Dette er innenfor perioden til den høye strømningsraten fra inhaleringssyklusen og gir god oppløsning av pulveret.

Det bør forstås at i andre utførelser er det mulig at deler av strømningsbanen gjennom lommen annet enn innløpshuset, for eksempel nedstrøms for pulveret, tilformer det minimale tverrsnittsarealet til denne strømningsbanen. Liknende vurderinger ville fortsatt gjelde for diameteren "a" til innløpshullet.

Arrangementet av innløpshullet 42 og kanalen 46 er spesielt fordelaktig i forbindelse med dype, smale lommer med pulver. Ved en spesiell strømningsrate, for eksempel 10 l/min., vil overflaten av pulveret tæres bort med en viss dybde. Økning av strømnings-raten til for eksempel 20 l/min. vil resultere i at pulveret tæres bort med en ytterligere dybde. Ettersom inhalering av brukere resulterer i strømningsrater som øker gradvis til et maksimum tæres pulver bort dybde for dybde, og lommen tømmes gradvis over en hensiktsmessig periode.

Selv om volumet og styrken av inhaleringen vil variere mellom brukere er det viktig at anordningen ikke bær gi for meget i motstandsmåten til inhaleringen. I dette henseendet ville det være ekstremt vanskelig å inhalere gjennom et innløp 42 som har et ønsket tverrsnittsareal. Der mulig ville det faktisk resultere i en strømningshastighet som var altfor stor, og som ville medføre alt av pulveret fra innsatsen 26 altfor hurtig. I praksis er det blitt påvist at tilnærmet kun 20% av inhalert luft kan brukes direkte for opplukking og oppløsning av pulveret.

Slik som illustrert på figur 9(b) er en andre strømningsbane tilformet mellom en indre vegg 50 av huset 2 og utsiden av luftkanalplaten 34. Den andre strømningsbanen omgår lommen og øker det samlede tverrsnittsarealet tilgjengelig gjennom hvilket å inhalere. Ved endring av verdiene til dimensjonene a og A er det mulig å endre ratene av luft-strømning gjennom lommen og omløpet og for å styre den samlede strømningsmot-standen til anordningen, slik at den er komfortabel for brukeren å inhalere gjennom. En typisk strømningsmotstand for anordningen ville være mellom 2kPa og 5kPa for et strømningsvolum på 60 l/min. Større strømningsmotstand velges for pulver som er hardere å oppløse, mens mindre strømningsmotstand derimot foretrekkes for anordninger brukt av barn. Den forsenkede kanalen 46 og utløpet 44 har generelt større tverrsnittsarealer enn innløpet 42. Det forutsees at de minimale tverrsnittsarealene for lommebanen ville være 3,5 mm<2>til 4,0 mm<2>og for omløpet 5,0 mm<2>til 6,0 mm<2>'.

På denne måten er det forholdsvis enkelt å inhalere gjennom anordningen, ettersom en stor andel av luftstrømningen vil skje gjennom den andre strømningsbanen. Ikke desto mindre ville noe av strømningen skje gjennom den første strømningsbanen, for derved å medføre og oppløse pulveret, slik som omtalt over.

I den foretrukne utførelsen er det en annen andre strømningsbane for den andre siden av anordningen og dens tilsvarende holder. I bruk inhalerer en pasient gjennom begge andre strømningsbaner samtidig som pulveret trekkes fra den første strømningsbanen i bruk. Hver av de andre strømningsbanene er forventet å føre tilnærmet 40% av den totale inhalerte luften for en gjennomsnittlig bruk.

Faktiske behov vil variere, avhengig av beskaffenheten til pulveret og den tiltenkte bruker. For et lett utlevert pulver kan partiet som tilformer innløpet til lommen være lite, og for et barn eller en pasient med COPD (kronisk tilstoppende lungesykdom) bør det samlede trykktapet være lite. I dette tilfellet kunne et innløpsparti tildannes med et tverrsnittsareal på 2 mm2 og en andre omløpsstrømningsbane ved et minimalt tverrsnittsareal på 8 mm2, noe som resulterer i et forhold på 25%. På den annen side kunne med klebrig pulver for en frisk voksen innløpsparti et tildannes med et tverrsnittsareal på 4 mm<2>sammen med en andre omløpsstrømningsbane som har et minimalt tverrsnittsareal på 6 mm2, noe som resulterer i et forhold på 66%. Selvsagt er mellomliggende verdier mulige, og et foretrukket arrangement har et innløpsparti på tilnærmet 3 mm2 med et minimalt tverrsnittsareal for den andre strømningsbanen på 6 mm<2>'noe som resulterer i et forhold på 50%.

Slik som illustrert på figur 9(a) er veggene til utløpet 44 orientert for derved å rette strømningen av luft og pulver til den andre strømningsbanen ved en vinkel 0 i forhold til strømningen i den andre strømningsbanen. Ved å sikre at vinkelen 0 er mindre enn 45° er det mulig betydelig å redusere mengden av pulver som kunne treffe eller klebe til veggen 50 motsatt utløpet 44. Foretrukket er vinkelen 0 ikke større enn 45°, mer foretrukket ikke større enn 30°. På denne måten vil hovedsakelig intet pulver klebes til veggen 50 som tilformer den andre strømningsbanen til munnstykket 6. Med gjentatt bruk av anordningen forblir fortrinnsvis ikke mer enn 25%, fortrinnsvis ikke mer enn 15% av en dose avsatt på veggen 50.1 dette henseendet vil det forstås at strømningen fra omløpet forbi veggen 50 vil virke for å avskrape eller rense pulver fra veggen 50.

Slik som nevnt over med henvisning til figur 4(b) tilformer amboltplaten 32 og luftkanalplaten 34 sammen en støtte for en tilsvarende holder 12. Ved hjelp av påvirkningsspaken 8 og den sjaltende mekanismen som skal omtales under beveges en støtte 30 og den tilsvarende holder 12 til etterfølgende posisjoner for å utlevere pulver fra etterfølg-ende lommer. I dette henseendet vil det forstås at hver lomme har dens egen første strømningsbane, slik som tilformet i luftkanalplaten 34. Fra omtalen over vil det forstås at turbulent strømning ved fjerning av pulver fra lommen og oppløsning av pulver skjer innenfor den første strømningsbanen. Skulle noe pulver klebe seg til vegger innenfor luftkanalplaten 34 er dette pulveret således ikke tilgjengelig for inhalering når senere lommer med pulver utleveres.

Anordningen er fortrinnsvis slik anordnet at en innløpspassasje som leverer luften for strømningen gjennom lommen og gjennom omløpet er anordnet slik at den mater luften kun til lommen posisjonert for utlevering, så som illustrert på figur 9(a) og (b). Sjaltingen av holderen 12, amboltplaten 32 og luftkanalplaten 34 etter bruk gjenposisjonerer innløpet 42 og utløpet 44 for en brukt lomme utenfor luftstrømningen for den aktuelle lommen i bruk.

Dette arrangementet sikrer at, selv om intet av pulveret fra en lomme fjernes etter at den er blitt åpnet, så snart den er blitt sjaltet på, da vil pulveret forbli permanent holdt tilbake innenfor anordningen, slik at det ikke vil inhaleres sammen med en etterfølgende dose.

Støttene 30 og de tilknyttede holderne 12 kan monteres roterbart innenfor huset 2 ved hjelp av en understell-undersammenstilling 58, slik som illustrert på figur 10. Understell-undersammenstillingen 58 er posisjonert mellom de andre sideoverflatene 18 av holderne 12. Den strekker seg aksialt langs aksen til holderne 12 og er festet til en eller begge av halvdelene 2a, 2b til huset 2.

Slik som illustrert på figur 10 tilformer påvirkningsspaken 8 del av (eller kunne festes til) et påvirkningselement 60. Påvirkningselementet 60 har en sentral svingeåpning 62, med hvilken det er roterbart støttet på en svingeakse 64 ved et understell 66.

Slik som illustrert på figur 13 er påvirkningselementet 60 og understellet 66 sammen posisjonert mellom de to holderne 12 og de tilknyttede støttene 30. Enn videre er understellet 66 montert til huset 2 for derved å være roterbart festet. I den illustrerte utførelsen kan svingeaksen 64 selv lokaliseres på en aksel 68 tildannet på innsiden av den ene eller begge halvdelene 2a, 2b til huset 2. En radial forlengelse 70 (vist på figur 10) kan også tildannes på understellet 66 for å samvirke med et indre parti av huset 2 for derved å festes roterbart til understellet 66.

Holderne 12 og de tilknyttede støttene 30 kan monteres roterbart på understellet 66.

Påvirkningselementet 60 innbefatter et langstrakt kamelement 72 som strekker seg i en periferisk retning og har en kamoverflate 74 på hver av to motsatte sider.

Hver kamoverflate 74 samvirker med et respektivt element 76 som vil omtales som en river.

Drift av påvirkningselementet 60, kamelementet 72, kamoverflatene 74 og riverne 76 vil omtales med henvisning til den skjematiske illustrasjonen fra figur 11.

Når påvirkningsspaken 8 er beveget fra dens første posisjon til dens andre posisjon roteres påvirkningselementet 60 i forhold til understellet 66, holderne 12 og deres støtter 30, slik at i den skjematiske illustrasjonen fra figur 11 beveger kamelementet 72 seg oppover.

Slik som kan sees på figur 10 innbefatter påvirkningselementet 60 langstrakte åpninger på hver side av kamelementet 72, gjennom hvilke armer 80 på riverne 76 kan strekke seg. Understellet 66 holder riveren 76 rotasjonsmessig, men tillater dem å bevege seg i en aksial retning av anordningen, med andre ord mot og bort fra holderne 12 på hvilken som helst side. Slik som illustrert finnes faktisk en åpning 82 i understellet 66 for å tillate at en av riverne 76 strekker seg gjennom understellet 66 mot en tilsvarende holder 12.

Slik som illustrert på figur 11 er kamoverflaten 74 på hvilken som helst side av kamelementet 72, slik at idet påvirkningselementet 60 roterer og kamelementet 72 beveger seg oppover, slik som illustrert på figur 11, beveges riverne 76 oppover mot deres respektive holder 12.

På figur 11 illustreres riveren 76 til høyre i innrettelse med en lomme i dens tilsvarende holder 12. Når påvirkningselementet 60 roterer og kamelementet 72 beveger seg oppover på figur 11, vil således riveren 76 til høyre beveges utover mot dens tilsvarende holder 12, vil trenge igjennom det gjennomgående hullet 20 og skyve innsatsen 26a ut av den første sideoverflaten 16.1 dette henseendet illustrerer figur 11 en innsats 26b som allerede er blitt skjøvet ut av riveren 76.

En sjaltende mekanisme som skal omtales under roterer holderen 12 til høyre og dens tilsvarende støtte 30 til den neste posisjonen, i hvilken riveren 76 innrettes med en ny uåpnet lomme. Prosedyren for åpning av en lomme kan deretter gjentas.

Det vil forstås av figur 11 at holdere 12 på hver side av påvirkningselementet 60 kunne ha respektive lommer innrettet med riverne 76, slik at drift av kamelementet 72 samtidig åpner lommer på de respektive holdere 12.1 den illustrerte utførelse bevirker imidlertid den sjaltende mekanisme at en av riverne 76 innrettes med en lomme, mens den andre av riverne 76 er i en posisjon mellom lommene. På denne måten åpner dispensermekanismen tilformet av kamelementet 72 og riverne 76 kun en lomme ved et tidspunkt.

Med henvisning til figur l(a) vil det sees at den foretrukne holder 12 har en gruppering av gjennomgående hull 20 innbefattende et rom 82, i hvilket et gjennomgående hull 20 ikke er tilformet.

Ved hjelp av holdere av denne type re det mulig å posisjonere en holder 12 med tom-partiet 82 motsatt en river 76 samtidig som den andre holderen 12 etterfølgende sjaltes rundt hver av dens gjennomgående hull 20 og lommene de tilformer, inntil alle er blitt tømt. Den sjaltende mekanismen kan da rotere den tomme holderen til en posisjon, i hvilken dens tomparti 82 er motsatt riveren 76 og roterer den andre holderen 12 rundt alle av posisjonene, i hvilke den tilsvarende riveren 76 innrettes med de gjennomgående hullene 20. På denne måten brukes den samme dispensermekanismen for utlevering av pulver fra begge holdere og ved hjelp av den samme prosedyre.

Selv om det er intensjonen at hovedsakelig alt av pulveret utlevert fra de individuelle lommene vil fjernes fra anordningen ved hjelp av inhalering er det mulig at noe pulver vil forbli innenfor anordningen. Der forskjellige typer av holdere brukes, eller anordningen har en avvikende anvendelse, kan det faktisk skje at mer pulver forblir innenfor anordningen.

Slik som illustrert på figur 10 er kamoverflatene 74 tildannet med ett eller flere spor eller kanaler 84. Eventuelt overskytende pulver kan således falle inn i sporene 84, slik at berøring og bevegelse mellom kamoverflatene 74 og riveren 76 ikke forhindres.

Det vil forstås at med arrangementet der den ene eller den andre av riverne 76 ligger an mot et parti 82 av en holder 12, der det ikke er noen lomme for at påvirkningselementet 60 roterer og kamelementet 72 beveger en river 76 mot den andre holderen 12, vil det være nødvendig at kamelementet 72 beveger seg bort fra partiet 82.1 visse utførelser kunne det være mulig å tillate at hele påvirkningselementet 60 beveger seg aksialt eller at holderne 12 beveger seg aksialt. I den foretrukne utførelse har imidlertid kamelementet 72 selv et begrenset omfang av fleksibilitet. Slik som illustrert er kamelementet 72 tildannet som et langstrakt element fastgjort til resten av påvirkningselementet 60 ved hver ende med en langstrakt åpning på begge sider av det. Dette vil muliggjøre tilstrekkelig fleksibilitet for at kamelementet 72 beveger seg mot og bort fra holderne 12.

Ved vurdering av den samlede utførelse, slik som omtalt med henvisning til figur l(a) til (c) vil det forstås at det er sterkt ønskelig å sikre at brukeren beveger påvirkningsspaken 8 gjennom dens hele bevegelseslengde, for derved fullstendig å utlevere en dose med pulver. Ved betraktning av figur 11 ville det i særdeleshet være uønsket at en bruker delvis betjener påvirkningsspaken 8 og påvirkningselementet 60, slik at en river 76 skyver en innsats 26 langt nok for delvis å bryte et tildekkende lag på den første sideoverflaten 16, men uten fullstendig utstrekking av innsatsen 26 til posisjonen illustrert på figur 6 og 7(b).

Ettersom bevegelsen til innsatsene 26 er begrenset av folier 22, 24 som forsegler begge overflater av holdeplaten 12, er en stor kraft påkrevet for å bevirke at innsatsene 26 starter bevegelse. Denne kraften øker til punktet ved hvilket foliene 22, 24 brytes, etter hvilket kraften avtar betydelig. Brukeren føler således en motstand mot bevegelse av

påvirkningsspaken 8 for den tidlige delen av dens bevegelse. Ved noe punkt langs dens bevegelse reduseres motstanden brått idet folien 22, 24 bryter. Brukeren kan ikke redusere den påførte kraften momentant, slik at påvirkningsspaken 8 hurtig skyves til enden av dens tilgjengelige slag. Denne følbare tilbakemeldingen oppmuntrer brukeren til fullstendig å åpne lommene.

Dersom kamelementet 72 som driver riverne 76 var massivt, slik som vist på figur 11, da ville innsatsene 26 tvinges til de viste posisjonene. I den foretrukne utførelse der delene er støpt i plast er det imidlertid umulig å styre dimensjonene av alle deler med absolutt nøyaktighet. Der den bevegede strekningen til innsatsen 26 er mindre enn plassen den har tilgjengelig ville det således være en spalte over lommen, men der den bevegede strekningen er større enn den tilgjengelige strekningen ville amboltplatene 32 skyves bort fra holderne 12 av kraften. Denne kraften ville overføres til arbeid som bevirker at den deformeres, dersom tilstrekkelig høy kraft var påført mot påvirkningsspaken 8.

For å unngå dette mulige problemet er kamelementet 72 laget i en form som varierer dets kraft kontra strekningsprofil langs dets lengde.

Et eksempel på en passende form vises på figur 12. Den foretrukne utførelse innbefatter to slike elementer anordnet bakside mot bakside. Det massive kileutformingsprofilet ved siden til høyre har, slik som illustrert på figur 12, det samme profilet som vist på figur 11. Denne formen overfører stivt kraften påført med påvirkningsspaken 8 til innsatsen 26. Lengden til dette profilet er slik valgt at for alle anordninger vil riverne 76 beveges tilstrekkelig langt for å bryte foliene 22, 24 med dette profilet. Så snart foliene 22, 24 er brutt kreves langt mindre kraft, men strekningen som innsatsen 26 må bevege seg kan variere fra anordning til anordning. For den siste del av dets bevegelse er således tverrsnittet av kamelementet 72 utformet for å besørge ettergivenhet i dets bevegelse. Dette sikrer at kamelementet 72 gir tilstrekkelig kraft for at innsatsen 26 skyves til enden av dens tilgjengelige bevegelse i amboltplaten 72. Etter at innsatsen 26 er stoppet ved enden av dens bevegelse er kraften som kamelementet 72 påfører riveren 76 begrenset til den utviklet idet deformeres. Denne kan være langt mindre enn kraften som ville påføres dersom riveren 76 var stivt forbundet med påvirkningselementet 60.

På denne måten oppnås pålitelig åpning av lommen ved hjelp av komponenter som kan tilvirkes ved bruk av tradisjonelle materialer og støpeprosesser.

Funksjonen til kamelement 72 og river 76 illustreres ytterligere på figur 16(a) til 16(h). Disse figurene viser kamelementet 72 og riveren 76 ved sekvensvise posisjoner etter hvert som påvirkningsspaken 8 og påvirkningselementet 60 beveges for å åpne en lomme. Figurene er gruppert i par, idet hver gruppe gir to riss av den samme posisjon.

Figur 16(a) og 16(b) viser riveren 76a i dens fullt tilbaketrukne posisjon ved en ende av kamelementet 72. Riverne 76a og 76b er identiske komponenter som klemmer sammen med kamelementet 72 mellom disse. Hver rive 76 har innslag 86 ved enden av deres armer 80, hvilke innslag lokaliserer med ytterligere kamoverflater 88 tilformet på påvirkningselementet 60 på hvilken som helst side av de langstrakte åpningene, gjennom hvilke armene 80 strekker seg.

Der et riveelement 76 har trengt gjennom forbi den første overflaten av en holderskive for å skyve lommen gjennom den andre overflaten, da er det nødvendig å trekke tilbake riveelementet 76 før holderskiven kan sjaltes til dens neste posisjon.

En fjær kunne brukes for å oppnå dette, dersom den var posisjonert for å trykke riveelementet 76 mot dets basisoverflate. Det er imidlertid foretrukket å ha en aktiv teknikk for tilbaketrekking av riveelementet 76 som virker idet kamelementet 72 returneres til den opprinnelige posisjonen. Der virkningen ved retur av kamelementet 72 til dets opprinnelige posisjon også bruks for å sjalte holderskiven er det imidlertid viktig å sikre at tilbaketrekningen av riveelementene 76 er fullført før holderskiven sjaltes.

En foretrukket teknikk for oppnåelse av dette er med bruken av de ytterligere kamoverflatene 88 lokalisert i det ubevegelige huset, i hvilke kamalementet og holderskivene er lokalisert.

Figur 17(a) viser et skjematisk tverrsnitt gjennom riverne 76a og 76b også i deres tilbaketrukkede posisjon.

Lokaliseringen til riveren 76a er innskrenket av overflaten 90 av kammen 88 og kamoverflaten 74 av kamelementet 72. Kammene 88 og kamelementet 72 er slik utformet at deres tykkelse Cl og C2 endrer seg langs retningen til bevegelsen av hovedelementet 60. Figur 17(b) viser riverne 76a og 76b i deres åpne posisjon, der det kan sees at C2 har øket og Cl avtatt sammenliknet med deres verdier ved den lukkede posisjonen. Kamelementet 72 har ved en ende et rektangulært tverrsnitt C2 som gradvis øker i areal. Ved punktet at det starter å bli en ettergivende kile snarere enn en stiv, deler kilen seg i en midtdel som skyver opp 74, og to sidedeler som skyver ned 74a.

Dette arrangementet gir en positiv kraft for både å åpne og lukke riverne 76a og 76b. Figur 16(c) til 16(h) viser hvorledes konseptet illustrert på figur 17(a) og (b) kunne iverksettes. Figur 16(c) og (d) viser riverne 76a og 76b der kamelementet 72 har fullført tilnærmet en tredel av dets fullstendige bevegelse. Kamelementet 72 er over dette avsnittet ensartet tykt, slik at riverne er fullstendig tilbaketrukket. Dette tillater bevegelsen av det roterende påvirkningselementet 60 på returslaget over dette avsnittet for å drive den sjaltende mekanisme (slik som vil omtales under). Figur 16€ og (f) viser riverne 76a og 76b der kamelementet 72 har fullført to tredeler av dets bevegelse. Kamelementet 72 innbefatter langs dette avsnittet de periferiske sporene 84 nevnt over. De hevede delene av kamelementet 72 er tilstrekkelig for stivt å koble kraften påført mot påvirkningsspaken 8 til riverne 76a og 76b, og sporene 84 er tildannet utelukkende for å øke toleransen til mekanismen mot løst pulver som kan ha samlet seg på kamoverflaten 74. Figur 16(g) og (h) viser riveren der kamelementet 72 har fullført dets bevegelse. I dette avsnittet er kamelementet 72 ikke massivt men delt i et midtavsnitt og to sideavsnitt, slik anordnet at midtavsnittet presser opp mot en river mens de to ytre avsnittene presser ned mot den andre riveren.

Dersom riverne 76a og 76b når slutten av deres bevegelse før kamelementet 72 når enden av dets bevegelse, da vil det fortynnede avsnittet av kamelementet 72 ved dette stedet avbøyes, for derved å begrense kraften påført mot riverne 76a og 76b over den resterende bevegelsen til kamelementet 72.

I den foretrukne utførelse er sjaltingen av de to holdersammenstillingene (figur 5(a) og (b)) gjennomført med en sjaltende mekanisme som bevirker at en holder 12 skal forøkes med en lomme hver gang påvirkningsspaken 8 aktiveres, og en omstillingsmekanisme som bevirker at den sjaltende mekanismen innledningsvis driver den første holderen 12, men når den siste lommen på den holderen 12 er blitt brukt, at holderen 12 forblir stasjonær mens den andre holderen 12 forøkes når den sjaltende mekanismen er aktivert.

Den foretrukne sjaltende mekanismen illustrert på figur 14(a) til (f) bruker en 3 stift-Geneva 100 som roterer nøyaktig 120° hver gang den sjaltende mekanismen aktiveres. Geneva-stifthjulet 100 har to gir koaksialt med stifthjulet anordnet slik at girene kan koble med tenner 35 på luftkanalplatene 34.

For å unngå å ha drift av begge luftkanalplater 34 samtidig er den slik anordnet at ved et sted rundt luftkanalplaten 34 mangler girtennene 35. Som et resultat roterer ved dette stedet rotasjon av Geneva-stifthjulet 100 ikke luftkanalplaten 34. Den sjaltende mekanismen driver således den første holderen 12 via Genevaen 100 og dens gjr, inntil den når slutten av girtennene 35 for den holderen 12. Den neste sjaltingen beveger den første holderen 12 til dens udrevne posisjon, dvs. der girtennene 35 mangler, og kobler en omstillingsmekanisme som roterer den andre holderen 12 inntil dens gjr 35 er koblet med girene på Geneva-stifthjulet 100.

En foretrukket utførelse av den sjaltende mekanismen illustreres på figur 14(a) til 14(f). På disse kan det sees at stifthjulet 100 er lokalisert med dets akse parallell med aksen til doseholderne 12 og det roterende påvirkningselementet 60.

Det roterende påvirkningselementet 60 inkluderer mange av de funksjonelle elementene omtalt tidligere innenfor en eneste støpt komponent. Det innbefatter påvirkningsspaken 8, kamelementet 72 og riverlukkingskammene 83, likeså drivelementet for den sjaltende Geneva 100.

Figurene starter med påvirkningselementet 60 ved enden av dets bevegelse der en lomme er blitt åpnet og viser hva som skjer idet påvirkningsspaken 8 returneres til dens startposisjon ved lukkingen av munnstykkedekselet 4.

Stifthjulet 100 har seks stifter 102a-102c, 103a-103c anordnet ved 60° intervaller rundt dets kant. Tre av disse stiftene 102a, 102b, 102c er lengre enn de andre tre stiftene 103a, 103b, 103c og vises med sorte ender for tydelighets skyld. Etter hvert som det roterende påvirkningselementet 60 beveger seg fra dets posisjon på figur 14(a) til den på figur 14(b) passerer den fremre delen 101 av et drivelement 104 tilformet av påvirkningselementet 60 over den korte stiften 103 a med dens periferi som berører kantene av de lengre stiftene 102a og 102c for å hindre stifthjulet 100 fra rotering. Ved posisjonen vist på figur 14(b) kobler en sperrehake 105 som skråner nedover og forover fra drivelementet 104, med stiften 103 a. Etter hvert som påvirkningselementet 60 og drivelementet 104 fortsetter å bevege seg fra posisjonen på figur 14(b) til den på figur 14(c), drives stifthjulet rundt. For å tillate at stifthjulet 100 roterer er en sliss 106 skåret i drivelementet 104 for påvirkningselementet 60, inn i hvilket den lange stiften 102c kan komme inn. Ved posisjonen fra figur 14(c) begynner sperrehaken 105 å løsne fra stiften 103a, men den bakre kanten 107 av slissen 106 kobler nå med den lange stiften 102c og fortsetter å drive stifthjulet 100 rundt gjennom til posisjonen vist på figur 14(d). Ved posisjonen fra figur 14(d) passerer kanten 108 av drivelementet 104 over den korte stiften 103c. Stifthjulet 100 fortsetter da å rotere til posisjonen fra figur 14(e) for å fullføre fremoverbevegelsen til stifthjulet 100. Slissen 109 er tildannet for å oppta den lange stiften 102b. Ved denne posisjonen er doseholderen 12 blitt drevet slik at den neste lommen som skal åpnes er utenfor dens ønskede lokalisering, og munnstykkedekselet 4 som har drevet det roterende påvirkningselementet 60 er fullstendig lukket.

Når påvirkningsspaken 8 er skjøvet i den omvendte retningen av brukeren for å åpne en lomme er den innledende bevegelsesdelen over hvilken riverne 76a og 76b ikke beveges, tar platen på det roterende påvirkningselementet 60 tilbake fra posisjonen vist på figur 14(e) til den vist på figur 14(b). Den vinklede ytterflaten 110 i slissen 109 på det roterende påvirkningselement 60 skyver på den lange stiften 102b, noe som bevirker at stifthjulet 100 roterer bakover inntil de to lange stiftene 102b og 102c begge er løsnet fra drivkantene og trykket mot den ytre periferien 108 av det roterende påvirkningselementet 60.

Dette definerer nøyaktig den roterende posisjonen til stifthjulet 100 for å sikre at riverne 76a og 76b stiller seg nøyaktig på linje med lommene. Den korte stiften 103c, som er innenfor den ytre periferien av det roterende påvirkningselementet 60, er kort nok for å tillate at sperrehaken 105 returnerer over dens topp. Etter den innledende bevegelse er stifthjulet 100 således holdt stasjonært gjennom hele det resterende av slaget som åpner en lomme. Hver sjaltende prosedyre bevirker således at stifthjulet 100 roterer 120°. Girene over og under planet til stifthjulet 100 vises på figur 14(f) som for tydelighets skyld vises fra den motsatte siden av figur 14(a) til 14(e). Figur 14(f) viser girene 35 på en av luftkanalplatene 34 koblet med giret på stifthjulet 100. Antallet av girhjul på luftkanalplatene 34 og stifthjulet 100 er anordnet slik at bevegelsen på 120° av stifthjulet forøker doseholdeplaten nøyaktig en lommedeling.

Arrangementet omtalt her er fordelaktig ved oppnåelse av nøyaktig periodisk tilbakevendende bevegelsesstyring av to skiver innenfor svært stram romtildeling og med et minimalt antall av komponenter.

Slik som omtalt tidligere, for at anordningen skal drive med to skiveholdeplater er det fortrinnsvis tildannet en omstillingsmekanisme for å bevirke at den sjaltende mekanismen innledningsvis driver en første skive og når denne har fått alle dens lommer åpne, deretter å drive en andre skive. En slik omstillingsmekanisme vil omtales med henvisning til figur 15(a) til figur 15(e). Disse figurene viser anordningen sett på kant med de to luftkanalplatene 34 anordnet horisontalt.

Figur 15(a) vier anordningen i dens posisjon før en første lomme er åpnet.

På figur 15(b) er luftkanalplaten 34a blitt sjaltet med en posisjon til høyre. De to innslagene 123 på periferien av luftkanalplaten 34a kan sees å ha vekslet.

Figur 15(c) viser posisjonen etter at den siste lommen på den nedre holderen 12 til luftkanalplaten 34a er blitt åpnet. Rotasjonen har brakt innslagene 123 rett rundt anordningen til den viste posisjonen. Den neste sjalteprosedyren bevirker at den nedre luftkanalplaten 34a beveger seg som tidligere. Det fremre innslaget 123 skyver imidlertid på en omstillingskomponent 124 som skyver på innslaget 122 på den øvre luftkanalplaten 34b for å bevirke at begge platene 34a og 34b og holderne 12 beveger seg sammen. Når den øvre luftkanalplaten 34b var i dens opprinnelige posisjon var riveren 76b innrettet med den manglende lommedelen 82 for å gi en hard overflate, mot hvilken riveren 76b kunne skyve mens den andre riveren 76b trykkes mot en lomme på den nedre luftkanalplaten 34a. Ved dette stedet er de manglende tennene på giret 35 til den øvre luftkanalplaten 34b i tillegg innrettet med giret på Geneva-stifthjulet 100 og følgelig sjalter rotasjon av stifthjulet 100 ikke den øvre luftkanalplaten 34b. Sjaltings-prosedyren utført av omstillingskomponenten 124 på den øver luftkanalplaten 34b beveger imidlertid giret til den øvre luftkanalplaten 34b for å koble med giret på stifthjulet 100 og innrette den første lommen på den øvre holderen 12 med riverne 76. Sjalting av påvirkningselementet 60 bevirker samtidig at den nedre luftkanalplaten 34a fortsetter å bevege seg til en posisjon som girtennene 35 på den nedre luftkanalplaten 34a løsner fra giret på stifthjulet 100. Påvirkningselementet 60 og stifthjulet 100 beveger den nedre luftkanalplaten 34a til en posisjon, i hvilken de manglende tennene på giret 35 til den nedre luftkanalplaten 34a er innrettet med giret på Geneva-stifthjulet

100 og det manglende lommesegmentet 82 av den nedre doseholderen 12 er innrettet med riverne 76.

Klemmen 125 tildanner en sperre som hindrer eventuell friksjonskobling fra å bevirke at den øvre luftkanalplaten 34b beveger seg før den nedre luftkanalplaten 34a har ankommet ved det korrekte stedet.

Omstilling fra sjaltingen av en skive til den andre oppnår således automatisk og med minimalt antall av komponenter og i et svært lite rom.

Sjaltingen av anordningen i tillegg til bevegelsen av den neste lommen til innrettelse med riverne 76 aktiverer fortrinnsvis en doseteller som gjr en synsangivelse til brukeren av antallet doser som gjenstår. Driften av doseindikatoren vil omtales med henvisning til figur 19 og 20.

Det er foretrukket at anordningen, når utlevering av medikament, angir til brukeren antallet av doser som gjenstår i anordningen.

Det er foretrukket at slik angivelse er lett lesbar, og som sådan ville svært små tall som angir de resterende dosene være en ulempe. Innenfor størrelsesbegrensningene til en lommebærbar anordning som inneholder 60 doser er tildannelse av en slik visning utfordrende.

Det enkleste arrangementet for markering av holderskivene med tall synlige gjennom vinduer i rammen krever, der to holderskiver brukes, at brukeren ser forskjellige vinduer og i tillegg innebærer rommet tilgjengelig rundt holderskiven at størrelsen til tallene ville være små.

En foretrukket teknikk er å benytte et display med særskilte enheter og tierangivelse, slik drevet at tierdisplayet sjalter et tall idet enhetsdisplayet sjalter fra 9 til 0. Dette tillater at større tall brukes innenfor det samme rammeverk. De to skivene kan anbringes konsentrisk, den ene innenfor den andre, og fortrinnsvis koaksialt med aksen til anordningen, for eksempel på akselen 68 illustrert på figur 13. De viste enhetene og tierne er synlige gjennom vinduet 10 illustrert på figur l(a).

I en foretrukket utførelse teller displayet ned til null, men tierskiven er ikke forsynt med et "0". Det er i stedet forsynt med en indikator, for eksempel et symbol, et fargelys etc. for å angi til brukeren at anordningen nærmer seg slutten av dens funksjonelle levetid.

Den foreliggende oppfinnelse bruker et annet Geneva- og girarrangement som drives fra bevegelsen av holderskivene. Det er foretrukket at en eneste teller forøkes innledningsvis av bevegelsen til den første holderskiven og deretter av bevegelsen til den andre holde-skiven, slik at det faktum at anordningen inneholder to holderskiver ikke er synlig for brukeren.

Figur 20(a) viser et riss av dosetellerdisplayet. Telleren består av to konsentriske ringer 130, 131 med tall tilformet i ringene vendt mot det ytre huset 2 av anordningen. Den ytre ringen er enhetstelleren 130, og den indre ringen er tiertelleren 131. Vinduet 10 tildannet i det ytre rammeverket 2 er anordnet for å tillate at brukeren kun ser et siffer på enhetstelleren 130 og det tilliggende sifferet på tiertelleren 131. På figur 20(a) angir telleren at det er 21 doser tilbake. Driften av telleren krever at enhetstelleren 130 sjalter med 36° hver gang den sjaltende mekanismen aktiveres, og at tiertelleren sjalter med 36° kun idet enhetstelleren beveger seg fra visning av 9 til 0. Det kan sees at enhets-sifrene er jevnt fordelt rundt ringen, mens for eksempelet vist på figur 20(a), som har 60 doser, er det derimot kun sifrene 1 til 6 på tiertelleren 131.

Telleren drives av et gjr 133 som selv er drevet av ett av girene på det sjaltende Geneva-stifthjulet 100.1 den foretrukne utførelse omtalt over dreier den sjaltende Genevaen 100 gjennom 120° for hver sjaltende prosedyre, og dens gir har seks tenner. Giret 133 har femten tenner og kobler med de tjue tennene 134 til enhetstelleren illustrert på figur 19(a). Rotasjonen på 120° av den sjaltende Genevaen 100 driver således enhetstelleren 130 gjennom 36°. Figur 19(a) viser enhetstellerringen 130 sett fra bak ytterflaten på hvilken tallene er tilformet.

Et Geneva-tellerhjul 135 vises lokalisert inne i enhetstellerringen 130 for montering på en fast stolpe som er del av understellet 66.

En aktivert stift 136 for Geneva-tellermekanismen er lokalisert på den indre diameteren til enhetstellerhjulet 130. Denne stiften 136 kobles med ett av de tre innsnittene 137 i Geneva-hjulet 135 for å bevirke at Geneva-hjulet 135 roterer med 120° idet stiften 136 passeres av hjulet 135 under dets 36° rotasjon mellom visning av sifrene 9 og 0.

Det bør påpekes at i denne Geneva-mekanismen er stiften 136 på komponenten 130 med den større diameteren og denne driver det slissede mindre hjulet 135, mens for den sjaltende Genevaen 100 er imidlertid slissene på det større hjulet, og disse driver stiftene på det mindre hjulet. Begge er imidlertid eksempler på en Geneva-type mekanisme som besørger periodisk tilbakevendende rotasjon med nøyaktig lokalisering mellom rotasjonene.

Geneva-hjulet innbefatter kamytterflater 138 som berører mot den indre veggen 139 av enhetstelleren 130 for å hindre Genevaen 135 fra rotering mellom sjalting. For å tillate at Genevaen 135 roterer idet den skyves av stiften 136 er det en spalte 139a i den indre veggen 139 tilliggende stiften 136.

Genevaen har et gir med 3 tenner på dens underside for kobling med stifter på tierteller-ringen for å drive den. Figur 19(a) til figur 19(e) viser posisjonene til Geneva-hjulet 135, drivgiret 133 og enhetstelleren 130 ved fire stadier under rotasjonen på 36° av enhetstelleren. Figur 20(a) til figur 20(c) viser bevegelsen til de to tellerhjulene idet de sjalter fra 21 doser til 20 doser som resterer, når kun den ytre enhetstelleren 130 beveger seg. Figur 20(c) til figur 20(e) viser den tilsvarende situasjonen fra 20 til 19 doser som resterer, der begge tellere sjalter.

Etter at den siste dosen er blitt brukt vil det gjenværende dosedisplayet lese 0 for å angi at anordningen er tom til brukeren.

Dersom brukeren ikke ser ved displayet kan de imidlertid aktivere anordningen igjen når det ønskes ytterligere doser.

Det er foretrukket at anordningen gir noe positiv tilbakemelding til brukeren at den er tom idet den aktiveres.

Slik tilbakemelding kan være i formen av at påvirkningsspaken 8 ikke kan beveges til dens driftsposisjon med nivået av normalt brukt kraft. Denne følbare tilbakemeldingen bevirker et utestengingsinnslag.

En foretrukket teknikk for oppnåelse av dette med den toski vede anordningen er å arrangere at etter den siste dosen er blitt brukt, den andre skiven sjalter slik at den ikke har noen lomme under riveren. Ved dette punkt vender de to riveelementene 76 begge mot overflater av skivene uten lommer. Etter hvert som påvirkningsspaken 8 beveges kan således ikke noe riveelement 76 bevege seg på en skive, og den resulterende kraften på riveelementene 76 overføres tilbake gjennom drivmekanismen til påvirkningsspaken 8 og følgelig til brukeren.

Selv om brukeren kan være i stand til å påføre tilstrekkelig kraft for å bevege påvirkningsspaken 8 gjennom til dens hjemmeposisjon, vil dette kun være mulig ved å tvinge skivene til atskillelse mot begrensningen fra rammeverket. Kraften påkrevet for å gjøre dette kan gjøres betydelig større enn den normale aktiveringskraften, for derved å være åpenbar for brukeren.

Fra redegjørelsen kan det sees at denne mekanismen besørger en tydelig synsangjvelse av antallet av doser som resterer med et minimalt antall av komponenter.

Den foretrukne utførelse omtalt over er anordnet etter hverandre for å utlevere pulveret fra hver lomme på en holder og deretter senere pulveret fra hver lomme på den andre holderen. Det bør imidlertid forstås at det også er mulig for en anordning å utlevere pulver fra lommer alternativt fra en holder og deretter fra den andre holderen. Alternativt kan lommer på begge skiver utleveres samtidig.

Ved utlevering av pulver fra begge holdere, enten en etter den andre eller samtidig, er det mulig for brukeren å inhalere pulveret fra begge holdere samtidig. Dette arrangementet er spesielt fordelaktig når brukt med skiver som inneholder avvikende medikament. Det foretrekkes i særdeleshet å tildanne skiver som inneholder en kombinasjon av medikamenter som er mer effektive sammen enn alene. Som eksempel kunne en steroidsammensetning utleveres fra en skive og en langtidsvirkende beta agonist (LABA) fra den andre skiven for behandlingen av for eksempel astma eller kronisk tilstoppende lungesykdom. Eksempler på langtidsvirkende beta agonister innbefatter formoterol og salmeterol, og eksempler på steroider innbefatter fluticason propionat, budesinoid og monetason furoat.

Det er også mulig å avpasse mekanismen for derved å anordne for selektiv utlevering fra en eller begge holdere. Når begge skiver er utstyrt med det samme medikamentet kan dette brukes for å variere den utleverte doseringen.

Selv om en anordning er blitt omtalt med henvisning til en spesiell type av holder som i særdeleshet har gjennomgående hull og er forseglet med tildekkende lag på begge sider, er det også mulig å bruke andre holdere, så som mer tradisjonelle blisterpakninger. Disse kunne innbefatte innsatser liknende de omtalt over. Alternativt kunne pulver i lommene selv imidlertid bryte det tildekkende laget. Også visse aspekter av anordningen er anvendelige med andre åpningsarrangementer, så som avskrelling eller skjæring av det tildekkende laget.

Det bør til sist forstås at anordningen kan tildannes med forinstallerte holdere eller, alternativt, klar for bruk med hensiktsmessige holdere.

Slik som illustrert på figur 13 kan det foretrukne arrangementet omtalt over tildannes passende som tre sammenstillinger for bruk med holdere 12.1 særdeleshet mottar en første dekselundersammenstilling A en holder 12 og en andre dekselundersammenstilling B mottar en annen holder 12. De to dekselundersammenstillingene A og B sikres deretter sammen til hverandre med en understellundersammenstilling C mellom disse.

Claims (10)

1. Anordning for utlevering av individuelle doser med pulver fra respektive lommer på en holder,karakterisert vedat anordningen innbefatter: en støtte for en holder med flere lommer som inneholder respektive doser med pulver; og et munnstykke gjennom hvilket for å inhalere en luftstrøm som bærer en dose med pulver; og at anordningen videre innbefatter: vegger for avgrensing av individuelle respektive første strømningsbaner ned-strøms for hver respektiv lomme av en støttet holder, idet hver individuell respektiv første strømningsbane er helt avgrenset av respektive vegger unike for den individuelle respektive første strømningsbane, og er for forbindelse av den tilsvarende respektive lomme med munnstykket, og er for oppløsning av pulver i luftstrømmen.

2. Anordning for utlevering av individuelle doser med pulver fra respektive lommer på en holder,karakterisert vedat anordningen innbefatter: en støtte for en holder med flere lommer som inneholder respektive doser med pulver; og et munnstykke gjennom hvilket for å inhalere en luftstrøm som fører en dose med pulver; og at anordningen videre innbefatter: vegger for avgrensing av individuelle respektive første strømningsbaner nedstrøms for hver lomme på en støttet holder for forbindelse av lommene med munnstykket og for oppløsning av pulver i luftstrømmen; og et arrangement for individuell bevegelse av hver lomme fra en respektiv lagringsposisjon til en respektiv tømmeposisjon, idet hver lomme i den respektive tømmeposisjon tilformer en integrert del av den individuelle respektive første strømningsbane.

3. Anordning ifølge krav 2 for bruk med en holder som har lommer tildannet med et tildekkende lag,karakterisert vedat anordningen tillater at det tildekkende laget brytes som en konsekvens av bevegelse av en lomme fra en respektiv lagringsposisjon til en respektiv tømmeposisjon.

4. Anordning ifølge krav 1, 2 eller 3,karakterisert vedat anordningen videre innbefatter: vegger som avgrenser en andre strømningsbane som forbinder med munnstykket og omgår lommene.

5. Anordning ifølge krav 4,karakterisert vedat med anordningen konfigurert for å utlevere en dose med pulver fra en av lommene på den støttede holderen kobler den respektive første strømningsbanen med den andre strøm-ningsbanen nedstrøms for omløpet og ved en vinkel, slik at hovedsakelig intet pulver treffer veggene som avgrenser den andre strømningsbanen.

6. Anordning ifølge krav 5,karakterisert vedat der den respektive første strømningsbanen forbinder med den andre strømningsbanen er vinkelen mellom strømningsbanene mindre enn 45 grader og fortrinnsvis mindre enn 30 grader.

7. Anordning ifølge krav 4, 5 eller 6,karakterisert vedat støtten for en holder og veggene som avgrenser de første strømningsbanene er bevegelige med en støttet holder for derved selektivt å forbinde respektive første strømnings-baner med den andre strømningsbanen og følgelig utleverer doser med pulver fra respektive lommer på den støttede holderen.

8. Anordning ifølge hvilket som helst av kravene 4 til 7,karakterisert vedat veggene som avgrenser de første strømningsbanene innbefatter oppstrøms for lommene respektive partier av forholdsvis redusert tverrsnittsareal orientert, for derved å rettes mot respektive lommer og rette en luftstrøm med forholds-vis høy hastighet inn i de respektive lommene.

9. Anordning ifølge krav 8,karakterisert vedat partiet (partiene) har et tverrsnittsareal mellom 50% og 66% av tverrsnittsarealet til den minste delen av den andre strømningsbanen.

10. Anordning ifølge krav 8 eller 9,karakterisert vedat partiet (partiene) har et tverrsnittsareal på mellom 2,0 mm<2>og 10,0 mm<2>.