NO335701B1 - Automatisk sag for å dele dyreskrotter - Google Patents

Abstract

En automatisk sag for høyhastighets deling av opphengte dyreskrotter, så som svineskrotter, gjennom ryggraden etter hvert som dyreskrottene beveger seg kontinuerlig langs en dyreskrottskinne innbefatter en delestasjon og en baksidetrommelstasjon anbragt på motsatte sider av dyreskrottskinnen. Delestasjonen innbefatter en delesag som kan drives i tre retninger, innbefattende horisontalt mot en dyreskrott for å påbegynne skjæring, vertikalt ned for å gjøre snittet og horisontalt parallelt med dyreskrottskinnen for å motsvare hastigheten til dyreskrotten som beveger seg, etter hvert som snittet gjøres. En styretrommel understøttet med delestasjonen posisjonerer ryggraden i en kjent stilling i forhold til sagen. Baksidetrommelstasjonen innbefatter en baksidetrommel for å posisjonere dyreskrotten i forhold til sagen etter hvert som kuttet gjøres. Baksidetrommelen er også bevegelig i tre retninger, innbefattende horisontalt til berøring med dyreskrotten, vertikalt nedover og horisontalt parallelt med dyreskrottskinnen for å motsvare bevegelsen av sagen. Baksidetrommelen og sagen er strukturelt uavhengig, men drives nøyaktig for å holde den relative stillingen av sagen og baksidetrommelen etter hvert som snittet gjøres.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører sager for å dele dyreskrotter tømt for innvoller mens de er opphengt og beveger seg kontinuerlig langs en dyreskrottskinne. Mer spesielt vedrører oppfinnelsen automatiske sager som deler dyreskrotten vertikalt ved samtidig å føre delesagen vertikalt for å danne snittet og horisontalt for å følge dyreskrotten som beveger seg.

Et trinn i bearbeidingen av dyreskrotter, i særdeleshet svineskrotter, er å dele dyreskrotten etter den er blitt tømt for innvoller. Automatiske sager for å gjennomføre denne oppgave er kjent, men de lider av ulike problemer, innbefattende unøyaktig skjæring og langsom hastighet. Unøyaktig skjæring er uheldig, ettersom den forspiller verdifull mat og gjør senere bearbeiding mer vanskelig. Lav hastighet begrenser raten ved hvilken dyreskrotter kan bearbeides, eller krever at flere delemaskiner må installeres for å bear-beide flere dyreskrotter samtidig.

U.S. patent nr. 4,653,150, utstedt til Leining, 31. mars 1987, viser en type automatisk delesag for dyreskrotter. Sagen vist i dette består generelt av en bevegelig U-formet ramme som har to vertikale ben. Dyreskrotten føres mellom de vertikale bena til rammen med baksiden til dyreskrotten vendt mot et ben og magen tømt for innvoller på dyreskrotten vendt mot det motsatte benet. Den U-formede rammen drives horisontalt langs et spor ved en hastighet som svarer til hastigheten til dyreskrotten som beveger seg. Baksiden tildyreskrotten holdes mellom et par styreplater som strekker seg fra et ben i rammen for å posisjonere dyreskrotten, og en sag strekker seg ut ved toppen til det motsatte benet i rammen for å begynne skjæring og drives deretter vertikalt nedover for å fullføre snittet.

Et problem med denne utforming, er at dyreskrotten ikke holdes nøyaktig i forhold til sagen med styreplatene grunnet variasjoner i størrelsen og formen til dyreskrotten. Dette bevirker at sagen skjærer på en side eller den andre av den nøyaktige midtlinjen til ryggraden. Denne unøyaktige skjæringen i forhold til midtlinjen til ryggraden er uheldig for kjøttbearbeidingsindustrien.

En andre vanskelig vedrører vekten av U-rammen grunnet behovet for å holde nøyaktig innretning mellom de motsatte vertikale bena til rammen samtidig som dyreskrotten holdes fra baksiden og sagen drives vertikalt langs de motsatte bena til rammen. De nedre horisontale elementer til U-rammen, som er nødvendige for å forbinde og stivt understøtte de to vertikale bena i rammen i korrekt forhold, er tilbøyelige til å bli tunge. Ettersom hele den U-formede rammen må bringes tilbake til utgangspunktet så snart et snitt er blitt fullført, påvirker mervekten tilbakeføringshastigheten til sagen ugunstig. Dette begrenser antallet dyreskrotter som kan deles pr. time til hastigheter under det som ønskes for driften av dyreskrottskinnen.

En alternativ utforming for en delesag vises i U.S. patent nr. 5,655,960, utstedt til Van Horeebeck, 12. august 1997. Denne maskin bruker en sag montert på en arm. Armen bæres på et enkelt vertikalt ben og kan beveges vertikalt langs benet. Benet er del av en ramme som beveger seg horisontalt langs et spor for å svare til hastigheten av dyreskrotten som beveger seg. For å danne snittet, strekker armen seg ved toppen av rammen mellom bena til dyreskrotten opphengt fra dyreskrottskinnen.

En baksidetrommel er festet til enden av armen og svinger nedover til berøring med baksiden til dyreskrotten. En forsidetrommel er også anbragt på armen og berører det indre av dyreskrotten langs ryggraden mens sagen begynner dens snitt. De to tromlene holder dyreskrotten i stilling i forhold til sagen.

I denne utforming, begynner sagen uheldigvis å skjære før tromlene oppnår god berø-ring med dyreskrotten. Dette skyldes at sagen og forsidetrommelen er montert på den samme fremstikkende arm. Strekking av sagen til berøring med dyreskrotten er den eneste måte for å strekke forsidetrommelen til berøring med dyreskrotten. Enhver opprinnelig skjev innstilling mens sagen begynner å skjære, resulterer i at idet minste en del av dyreskrotten skjæres feilaktig fra midtlinjen til ryggraden. Slik opprinnelig skjev innstilling er vanskelig å unngå når snittet påbegynnes før tromlene er korrekt innrettet med dyreskrotten.

Et problem beslektet med denne utforming er hastigheten. Armen må strekkes mellom bena til dyreskrotten før baksidetrommelen kan senkes til stilling for å berøre baksiden til dyreskrotten. Denne strekking og plassering av armen og tromlene mellom bena til dyreskrotten er tidskrevende og forsinker skjæreprosedyren betydelig.

Det finnes enda et annet problem som skriver seg fra monteringen av styretromlene på den samme arm som bærer sagen. Visse bearbeidingsprosedyrer foretrekkes for å dele dyreskrotten fullstendig, men andre foretrekkes for å etterlate et lite forbindelsesparti i nakkefett og -skinn ved hodet til dyreskrotten intakt etter at ryggraden er blitt delt, slik at to dyreskrotthalvdeler fortsetter å være sammenholdt etter deleprosedyren. I utformingen beskrevet over er det ikke mulig for sagen å være tilbaketrukket i forhold til dyreskrotten (som er nødvendig for å danne et delsnitt) uten også delvis tilbaketrekning av tromlen montert på den samme arm. Dersom det ønskes å gjøre et delsnitt, kan derfor dyreskrotten ikke holdes nøyaktig i stilling i forhold til sagen.

Et annet hastighetsproblem for utformingen over skriver seg fra nødvendigheten av å løfte baksidetromlen og understøttelsesarmen tilstrekkelig høyt for å passere mellom bena til dyreskrotten. Bevegelse enhver ytterligere avstand utover det minimale som er nødvendig for å anbringe sagen ved toppen til dens skjærested, tar ytterligere tid og forsinker bearbeidingen. Nødvendigheten av å bringe baksidetromlene mellom bena til dyreskrotten legger forskjellige andre uheldige begrensninger på størrelse, form og stiv-het av armen, slik at nøyaktig anbringelse av sagen i forhold til dyreskrotten begrenses.

Ved å huske problemene og manglene ifølge den kjente teknikk, er det derfor et formål med den foreliggende oppfinnelse å fremskaffe en automatisk sag der dyreskrotten kan anbringes nøyaktig før sagen begynner å skjære.

Det er et annet formål med den foreliggende oppfinnelse å fremskaffe en automatisk sag, i hvilken sagen kan trekkes tilbake og strekkes ut separat i forhold til styremekanismen, slik at dyreskrotten kan kuttes delvis om ønsket.

Ytterligere et formål med oppfinnelsen er å fremskaffe en automatisk sag som kan drives ved større hastigheter enn tidligere kjente utforminger, for å besørge maksimale skinnehastigheter på dyreskrotten.

Enda flere formål og fordeler med oppfinnelsen vil til dels være innlysende og vil til dels være åpenbare fra redegjørelsen.

De ovennevnte og andre formål som vil være åpenbare for de med erfaring innen området, oppnås ved den foreliggende oppfinnelse som i et første aspekt er rettet mot en automatisk sag for å dele en opphengt dyreskrott gjennom ryggraden mens dyreskrotten beveger seg kontinuerlig langs en dyreskrottskinne. Den automatiske sagen innbefatter en delestasjon og en baksidetrommelstasjon. Delestasjonen er strukturelt uavhengig av baksidetrommelstasjonen, men beveger seg synkront med denne.

Delestasjonen innbefatter en fast delestasjonsramme, en første sporfølgervogn bevegelig montert på delestasjonsrammen for bevegelse parallelt med dyreskrottskinnen og en delesag understøttet på den første sporfølgervognen. Delesagen er bevegelig med dele stasjonen vertikalt og horisontalt vinkelrett med dyreskrottskinnen. Delestasjonen innbefatter også et første sporfølgerdriwerk for å drive den første sporfølgervognen og delesagen ved en hastighet som svarer til bevegelsen av dyreskrotten langs dyreskrottskinnen.

Baksidetrommelstasjonen innbefatter en fast baksidetrommelstasjonsramme, en andre sporfølgervogn, bevegelig montert på baksidetrommelstasjonsrammen for bevegelse parallelt med dyreskrottskinnen, og en baksidetrommelsammenstilling understøttet på den andre sporfølgervognen for berøring med baksiden til dyreskrotten. Baksidetrommelsammenstillingen er bevegelig med baksidetrommelstasjonen vertikalt og horisontalt vinkelrett med dyreskrottskinnen. Baksidetrommelstasjonen innbefatter videre et andre sporfølgerdriwerk for å drive den andre sporfølgervognen og baksidetrommelsammenstillingen ved en hastighet som svarer til bevegelsen av den første sporfølger-vognen for å bibeholde relativ innretning av baksidetrommelsammenstillingen, delesagen og dyreskrotten.

Sagen kan monteres på ulike måter for å oppnå de ønskede tre bevegelsesretninger, men det foretrakkede monterings- og bevegelsessystem er for å danne en første vertikal vogn som er bevegelig montert på delestasjonsrammen for vertikal bevegelse. Den første sporfølgervognen understøttes da ved den første vertikale vognen. Den første sporføl-gervognen beveger seg parallelt med dyreskrottskinnen for å følge sporet til dyreskrotten som beveger seg, og et første vertikalt drivverk driver den første vertikale vognen vertikalt for å gjøre snittet.

Baksidetrommelstasjonen er dannet med en andre vertikal vogn som er montert på baksidetrommelstasjonsrammen for vertikal bevegelse. Den andre sporfølgervognen er bevegelig montert på den andre vertikal vognen for bevegelse parallelt med dyreskrottskinnen, og et andre vertikalt drivverk beveger den andre vertikale vognen vertikalt.

Et annet innslag ifølge oppfinnelsen er en automatisk sikkerhetsbrems koblet mellom den første vertikale vognen og delestasjonsrammen. Sikkerhetsbremsen hindrer den vertikale vognen fra å falle hurtig i tilfelle av kraftsvikt.

Det første vertikale drivverket er mest foretrukket montert på den første vertikale vognen, mens det andre vertikale drivverket derimot er mest foretrukket montert på baksidetrommelstasjonsrammen. I en utførelse av oppfinnelsen, innbefatter det første verti kale drivverket idet minste et tannhjulsett med tannstangstyring, og mest foretrukket fire tannhjulsett med tannstangstyring, idet fire tannstenger er montert vertikalt på fire stol-per som tilformer fire hjørner i delestasjonsrammen.

Den første sporfølgervognen innbefatter en sagvogn bevegelig montert på den første sporfølgervognen for bevegelse vinkelrett med dyreskrottskinnen mellom en fremstrakt sagstilling og tilbaketrukket sagstilling. Delesagen understøttes på denne sagvognen som også understøtter en sagmotor for drift av delesagen, og et sagvogndriwerk for drift av sagvognen mellom den fremstrakte sagstillingen og den tilbaketrukkede sagstillingen.

Den automatiske sagen innbefatter også en styretrommelvogn som er bevegelig montert på den første sporfølgervognen for bevegelse vinkelrett med dyreskrottskinnen mellom en fremstrakt styretrommelstilling og en tilbaketrukket styretrommelstilling. Styretrommelvognen understøtter en styretrommel som berører det indre av dyreskrotten for nøyaktig å posisjonere den slik at sagen skjærer i forhold til en kjent stilling.

Et styretrommelvogndriwerk for drift av styretrommelvognen mellom den fremstrakte styretrommelstillingen og den tilbaketrukkede styretrommelstillingen er også montert på den første sporfølgervognen.

Styretrommelen er utformet med to halvdeler, slik at den styrer ryggraden nøyaktig. De to halvdelene til styretrommelen berører dyreskrotten på motsatte sider av dyreskrottryggraden og innbefatter vinklede overflater på tromlene for kontinuerlig å lede ryggraden til ønsket stilling.

Mest foretrukket finnes første og andre styretrommeler montert på en styretrommelbra-kett og styretrommelbraketten er dreibart montert på styretrommelvognen. Et styre-trommelforspenningsmiddel forspenner styretrommelbraketten, slik at den første styretrommelen berører dyreskrotten før den andre styretrommelen.

Sagvogndriwerket er computerstyrt for å trekke tilbake og strekke frem sagvognen uavhengig av bevegelsen med tilbakestrekking og fremstrekking av styretrommelvognen.

En baksidetrommelvogn er bevegelig montert på den andre sporfølgervognen i baksidetrommelstasjonen for bevegelse vinkelrett med dyreskrottskinnen mellom en fremstrakt baksidetrommelstilling og en tilbaketrukket baksidetrommelstilling. Baksidetrommelvognen beveges med et baksidetrommelvogndriwerk som driver baksidetrommelvognen mellom den fremstrakte baksidetrommelstillingen og den tilbaketrukkede baksidetrommelstillingen, idet baksidetrommeldriwerket har en strekkraft som er mindre enn strekkraften til styretrommelvogndriwerket. Dette sikrer at styretrommelen alltid er helt fremstrakt (forutsatt en kjent posisjon som sagen beveger seg i forhold til), mens baksidetrommelen beveger seg på en fjærlignende måte for å tilpasse seg etter forskjellige tykkelser av dyreskrotten.

Det ønskes at baksidetrommelsammenstillingen innbefatter idet minste to baksidetrommeler som er tilnærmet koniske over et parti av disse for å bistå styring av dyreskrotten til stilling under skjæring. Den særdeles mest foretrukkede utforming bruker idet minste fire baksidetrommeler montert på en dreiebrakett, idet braketten dreier for å muliggjøre at baksidetrommelene kontinuerlig berører dyreskrotten etter hvert som dyreskrotten deles. Mindre baksidetrommeler kan også brukes i sammenheng med de større koniske baksidetrommelene for bedre å posisjonere baksiden av dyreskrotten.

Oppfinnelsen er også rettet mot den spesielle fremgangsmåte for å dele en opphengt dyreskrott gjennom ryggraden mens dyreskrotten beveges kontinuerlig langs en definert bane. Fremgangsmåten innbefatter trinnene at: en styretrommel strekkes til berøring med en indre overflate av dyreskrottryggraden, idet styretrommelen strekkes med en kjent strekkraft, og idet ryggraden til dyreskrotten beveges med styretrommelen til en kjent referansestilling;

en baksidetrommel strekkes til berøring med en baksideoverflate av dyreskrotten, idet baksidetrommelen strekkes med en kjent strekkraft mindre enn den kjente strekkraften på styretrommelen;

en sag strekkes til skjæreinngrep med dyreskrotten etter styretrommelen og baksidetrommelen berører dyreskrotten;

sagen drives vertikalt for å dele dyreskrotten;

sagen og styretrommelen drives horisontalt for å følge dyreskrotten som beveger seg; og baksidetrommelen drives uavhengig horisontalt synkront med sagen og styretrommelen for å følge dyreskrotten som beveger seg.

Innslagene til oppfinnelsen som menes å være nye, og elementene som kjennetegner oppfinnelsen, angis spesielt i de vedføyde krav. Figurene er kun for illustrasjonsformål og ikke trukket i målestokk. Selve oppfinnelsen, både med hensyn til arrangering og fremgangsmåte for drift, kan imidlertid best forstås med henvisning til den detaljerte redegjørelse som følger sett i sammenheng med de vedføyde tegninger, i hvilke: Fig. 1 er et sideriss av den automatiske sagen ifølge den foreliggende oppfinnelsen, hvilket riss viser delestasjon, baksidetrommelstasjon og en dyreskrott i streklinje mellom disse i ferd med å deles. Fig. 2 har et toppriss av den automatiske sagen vist i fig. 1. Tromlene og sagen som beveger seg horisontalt for å følge etter bevegelsen av dyreskrotten vises heltrukket i en første stilling og i streklinje i en andre stilling. Fig. 3 er et toppriss av delestasjonsrammen til den automatiske sagen vist i fig. 1, idet den vertikale vognen, sporfølgervognen og den horisontale vognen er utelatt for bedre å vise oppbyggingen av rammen. Fig. 4 er et vertikalt tverrsnittriss av delestasjonsrammen tatt langs linjen 4-4 i fig. 3. Fig. 5 er et horisontalt tverrsnittriss av delestasjonsrammen tatt langs linjen 5-5 i fig. 4. Fig. 6 er et vertikalt tverrsnittriss av delestasjonsrammen tatt langs linjen 6-6 i fig. 3. Fig. 7 er et horisontalt detaljtverrsnittriss i forstørret målestokk, hvilket riss viser det nedre høyrehåndshjørnet til delestasjonsrammen i tverrsnittriss et vist i fig. 5. Fig. 8 er et toppriss av den vertikale vognen som beveger seg inne i delestasjonsrammen vist i fig. 3-7. Sporfølgervognen og den horisontale vognen understøttet av den vertikale vognen er for tydelighets skyld blitt utelatt.

Fig. 9 er et frontoppriss av den vertikale vognen i fig. 8.

Fig. 10 er et sideoppriss av den vertikale vognen i fig. 8.

Fig. 11 er et toppriss av sporfølgervognen og de horisontale vognene understøttet av og opphengt under den vertikale vognen vist i fig. 8-10. Fig. 12 er et sideoppriss av sporfølgervognen og de horisontale vognene vist i fig. 11. Fig. 13 er et frontoppriss av sporfølgervognen og de horisontale vognene vist i fig. 11. Fig. 14 er et toppriss av styretrommelvognen som omfatter den nedre horisontale vognen vist i fig. 12-13. Fig. 15 er et sideoppriss av styretrommelvognen som omfatter den nedre horisontale vognen vist i fig. 12-13.

Fig. 16 er et frontoppriss av styretrommelvognen vist i fig. 15.

Fig. 17 er et planriss av baksidetrommelstasjonen vist i fig. 1.

Fig. 18 er et frontoppriss av baksidetrommelstasjonen vist i fig. 17.

Fig. 19 er et tverrsnittriss av baksidetrommelstasjonen tatt langs linjen 19-19 i fig. 17. Fig. 20 er et toppriss av baksidetrommelvognen montert i baksidetrommelstasjonen vist iflg. 17-19. Fig. 21 er et sideoppriss av baksidetrommelvognen montert i baksidetrommelstasjonen vist i fig. 17-19. Fig. 22 er et frontoppriss av baksidetrommelvognen montert i baksidetrommelstasjonen vist i fig. 17-19.

Ved omtale av de foretrukne utførelser ifølge den foreliggende oppfinnelse vil henvisning gjøres her til fig. 1-22 av tegningene, i hvilke like tallhenvisninger vedrører like innslag av oppfinnelsen.

Med henvisning til fig. 1 omfatter oppfinnelsen i alminnelighet en delestasjon 10 og en baksidetrommelstasjon 12 anbragt på motsatte sider av en dyreskrottskinne 14. Dyreskrotter 16 er opphengt med deres bakre føtter fra løpekatter understøttet på dyreskrottskinnen 14, og dyreskrottene drives kontinuerlig mellom delestasjonen 10 og baksidetrommelstasjonen 12 der de deles med en sag 18.

Dyreskrotten posisjoneres først ved å strekke styretrommelsammenstillingen 24 fra delestasjonen 10 ogbaksidetrommelsammenstillingen 28 fra baksidetrommelstasjonen 12. Sagen 18 strekkes deretter og snittet skjer vertikalt etter hvert som sagen, styretromlene og baksidetromlene alle følger etter dyreskrotten som beveger seg. Tromlene og sagen trekkes deretter tilbake og gjenposisjoneres for å skjære den neste dyreskrotten.

For å utføre denne prosedyre er sagen 18 bevegelig i tre retninger under computerstyring, slik at den kan følge etter og skjære dyreskrotten etter hvert som dyreskrotten beveger seg kontinuerlig langs dyreskrottskinnen. Bevegelsen med strekking og tilbaketrekking av sagen 18 bevirkes ved å montere sagen 18 på en sagvogn 20 som beveger seg horisontalt vinkelrett med dyreskrottskinnen.

Delestasjonen 10 innbefatter også en styretrommelvogn 22 som fører styretrommelsammenstillingen 24. Styretrommelvognen 22 kan også strekkes og trekkes tilbake horisontalt og dens bevegelse med strekking og tilbaketrekking er helt uavhengig av strekkingen og tilbaketrekkingen av sagvognen 20.

Baksidetrommelstasjonen 12 innbefatter en baksidetrommelvogn som generelt er angitt med henvisningstall 26, og som fører baksidetrommelsammenstillingen 28. Baksidetrommelsammenstillingen er også bevegelig i tre retninger under computerstyring. Horisontal bevegelse med strekking og tilbaketrekking av baksidetrommelvognen 26 er uavhengig av strekkingen og tilbaketrekkingen av sagvognen 20 og styretrommelvognen 22.

Som mer detaljert omtalt under, samvirker styretrommelsammenstillingen 24 med baksidetrommelsammenstillingen 28 og tromlene på hver er spesielt utformet for nøyaktig å posisjonere dyreskrotten 16 slik at ryggraden og ryggbena til dyreskrotten ligger nøyak-tig i det samme planet som sagen 18. Baksidetrommelsammenstillingen 28 følger baksiden 30 til dyreskrotten 16, mens styretrommelsammenstillingen 24 følger de indre overflatene av ryggraden 32 til dyreskrotten. Ettersom styretrommelvognen og baksidetrommelvognen kan strekkes uavhengig av sagvognen, kan de strekkes til stilling for nøyaktig å posisjonere dyreskrotten 16 før enhver skjæring innledes med sagen 18.

For å fullføre deleprosedyren er sagvognen 20 og styretrommelvognen 22 bevegelige vertikalt nedover. Sagvognen 20 og styretrommelvognen 22 er understøttet på en felles vertikal vogn 34 (se fig. 8, 9 og 10). Den vertikale vognen er bevegelig vertikalt inne i delestasjonen 10 under computerstyring. Baksidetrommelvognen 26 er montert på en lignende måte i en andre vertikal vogn montert inne i rammen til baksidetrommelstasjonen 12 og drives også vertikalt under computerstyring.

Den vertikale vognen i delestasjonen 10 er strukturelt uavhengig av den vertikale vognen i baksidetrommelstasjonen 12, og den ønskede grad av synkronisering mellom ver-tikalbevegelsene til disse vogner opprettholdes med det datastyrte bevegelsesstyresys-temet. De vertikale vognene kan drives vertikalt fullstendig synkront, eller der ønsket kan sagen eller baksidetromlene drives forskjellig, slik at det fmnes en viss relativ verti-kalbevegelse mellom baksidetromlene og sagen.

Ettersom sagvognen 20 har uavhengig bevegelse med strekking og tilbaketrekking, kan sagen 18 trekkes tilbake ved et hvert sted under en skjæreprosedyre for å begrense den vertikale lengde og dybde av nedoversnittet. Dette er spesielt ønsket i visse prosedyrer der bearbeidingen krever at et parti av dyreskrotten fortsatt er sammenholdt nær hodet til dyreskrotten.

Uavhengigheten til baksidetrommelstasjonen fra delestasjonen tillater stor fleksibilitet ved drift og hurtig hastighet fordi sagen og tromlene drives med separate kraftige driv-verksmotorer. Uavhengigheten til de to mekanismene innebærer at det ikke finnes noen mekaniske bjelker eller andre strukturer som er nødvendige for å koble eller stivt forbinde de to sidene i den automatiske sagmekanisme. Dette minsker størrelsen og vekten til de bevegelige deler i maskinen, hvilken minskning tillater at raske hastigheter nås og kortere bevegelsesavstander kreves, sammenlignet med andre sagutforminger, for sagen som skal tilbakeføres for hvert senere snitt.

Ettersom dyreskrottene 16 beveger seg kontinuerlig langs dyreskrottskinnen 14, må sagen og tromlene drives horisontalt for å følge dyreskrotten som beveger seg. Fig. 2 gir et toppriss som illustrerer bevegelsesretningen 34 til dyreskrotten. Sagvognen, styretrommelvognen og baksidetrommelvognen strekkes innledningsvis til posisjonen A vist med streklinje i fig. 2, og beveger seg kontinuerlig fra venstre til høyre inntil de når posisjonen B i fig. 2. Posisjonen A vises i fig. 1 med sagen ved toppen av dens vertikale slag. I det øyeblikk vognene er blitt beveget horisontalt til posisjonen B, har de også nådd bunnen av deres vertikale strekning og snittet er fullført. Vognene trekkes deretter tilbake horisontalt, bringes horisontalt tilbake til posisjonen A og bringes tilbake til toppen av deres vertikale strekning klar for å frembringe et annet snitt.

Tradisjonelle sikkerhetsinnslag og -sperrer brukes med sagen for å ivareta at en dyreskrott faktisk er i sagen, og for å hindre at sagen uoppmerksomt aktiveres under bruk, rengjøring, vedlikehold, testing eller innledende installering. Slike sikkerhetssperrer og

-innslag innbefatter sensorer på dyreskrottskinnen for å bestemme når en dyreskrott er i

stilling, positive manuelle frakoblinger fra drift- og kraftsystemene for å muliggjøre vedlikehold av sagen, testemåter for computerbevegelsesstyring der sagen ikke drives, nødstoppbrytere, endebrytere og sensorer for å bestemme overbelastninger eller andre stopptilstander og nødvendig positiv oppstartingsigangsettelse etter enhver nødstopp av sagmekanismen.

Fig. 3-7 viser rammen i delestasjonen 10. Vognene som beveger seg inne i den rammen er for tydelighets skyld blitt utelatt i disse figurer. Delestasjonsrammen omfatter fire vertikale hjørnestolper 36, 38,40 og 42 montert mellom en nedre rektangulær ramme 44 og en øvre rektangulær ramme 46. Delestasjonsrammen står på føtter 50 som er sikkert fastgjort til gulvet for å hindre rammen fra bevegelse. Føttene 50 kan innstilles for å nivelere rammen og holde innretning i forhold til baksidetrommelstasjonen 12. De vertikale hjørnestolpene 36-42 gir støtte til fire vertikale føringer, og den vertikale vognen (vist i fig. 8-10) løper langs disse føringene og understøtter sagen og styretrommelvognene.

To av de fire vertikale føringene er i form av vertikale V-skinner 52, best vist i fig. 7. V-skinneføringene finnes på de vertikale stolpene 36 og 42. Motsvarende V-trommeler (se fig. 8) på den vertikale vognen styres vertikalt med V-skinnene 52 montert på de vertikale stolpene 36 og 42. De motsatte vertikale støttene 38, 40 innbefattter flate førings-overflater. Hjul 56 på den vertikale vognen 60 (se fig. 8) løper langs disse flate førings-overflatene. Hjulene 54, 56 er innstillbare for nøyaktig å holde den vertikale vognen 60 mellom V-skinneføringene 52 på de vertikale hjørnestolpene 36 og 42, og de flate over-flateføringene 58 på de motsatte overflatene til de vertikale hjørnestolpene 38 og 40.

Hjulene 54 og 56 på den vertikale vognen 60 samvirker med de vertikale føringene og muliggjør at den vertikale vognen beveges svært nøyaktig i vertikalretningen uten noen horisontal vandring. Hjulene er imidlertid frittløpende og fungerer ikke for å bevege den vertikale vognen 60. For å besørge vertikalbevegelsen drives den vertikale vognen 60 vertikalt med fire tannstangstyringsmekanismer. Hver av de fire vertikale hjørnestolpe-ne 36-42 er forsynt med et stort tannstangtannhjul 62.

Hvert tannstangtannhjul er montert på den indre siden til hjørnestolpen som støter an mot den indre siden til hjørnestolpen som holder den vertikale føringen. De fire tann-stangtannhjulene 62 på den fire hjørnestolpene danner anlegg med korresponderende drevtannhjul 64 på den vertikale vognen 60 (se fig. 8,10), og disse tannhjulene drives for å bevege den vertikale vognen opp og ned inne i delestasjonsrammen.

Med henvisning til fig. 8-10, er drevtannhjulene 64 montert på akseler 66. Akselene ivaretar at tannhjulene dreier i par. Akselene dreies med en motor 68 som drives gjennom en girmekanisme 70. Girmekanismen 70 innbefatter to utgående akseler som dreier i motsatte retninger, og de utgående akselene har tanntrinser 72 montert på disse, hvilke trinser driver korresponderende trinser 74 på akselene 66 gjennom tannremmer 76.

Remmene 76 tilpasses i strekk med strammetrinser 78. Motoren 68 dreier tannhjulene inne i girmekanismen 70, og tannremmene samvirker med tannstangstyringstannhjulene for å ivareta at vertikalbevegelsen til den vertikale vognen er jevn og ekstremt nøyaktig. Motoren 68 fungerer som et computerstyrt vertikalt drivverk, slik at stillingen og verti-kalhastigheten til den vertikale vognen kan styres kontinuerlig. En digitalkoder fastgjort til det vertikale driftssystemet omtalt over brukes fortrinnsvis for å avgi stasjonsinfor-masjon til et datastyrt digitalsystem for bevegelsesstyring basert på en programmerbar logisk styring. Dette besørger lukket sløyfebevegelsesstyring av posisjonen til den vertikale vognen.

Alternativt kan andre typer tradisjonelle computerstyrte posisjoneringssystemer også brukes med denne oppfinnelse. Motoren kan være en skrittmotor eller lineær drivverk som er pneumatisk eller hydraulisk drevet, eller også kan andre typer drivverk brukes med passende posisjonssensorer og styresystemer. Uttrykkene "computer" og "datastyrt" som brukes i omtalen av styresystemet her vedrører i alminnelighet et hvert beve-gelsesstyresystem, og innbefatter forskjellige typer brukstilpassede digitale logiske styringer og programmerbare innretninger for bevegelsesstyring, likeledes mikroprosesso-rer og lignende for mer generelle formål.

Delestasjonen er fortrinnsvis utformet slik at motoren 68 er tilstrekkelig sterk for å løfte vekten av den vertikale vognen og alle vognene og de andre elementer montert på denne mot tyngdekraften. For å redusere slitasjen og øke hastigheten og sikkerheten, foretrekkes det imidlertid at vekten til den vertikale vognen utlignes. Utligningen besørges med to vertikale kabelsylindere 80, best vist i fig. 6. De vertikale kabelsylinderene 80 innbefatter et stempel anbragt inne i sylinderen som er trykksatt over stempelet. Stempelet trekker nedover på kabelen 86 som ledes ut av toppen til kabelsylinderen og over en trinse 82, deretter nedover til fastgjøring med den vertikale vognen ved et punkt 84 (se fig. 6).

Trykket inne i kabelsylinderen 80 kan tilpasses for nøyaktig å utligne vekten av den vertikale vognen 60 ved en konstant kraft, slik at hovedfunksjonen til den vertikale driwerksmotoren 68 er for raskt å posisjonere den vertikale vognen og ikke understøtte dens vekt. Andre typer utligningssystemer er også egnet, innbefattende masseutligning, men bruken av de pneumatiske kabelsylinderne reduserer totalvekten av utstyrt sammenlignet med tradisjonell massebalansering som ville kreve ytterligere vekter korresponderende til vekten av den vertikale vognen og dens fastgjorte horisontale vogner (omtalt under).

Nå med henvisning til fig. 8, kan det ses at den vertikale vognen 60 er forsynt med automatiske bremser 100. Dette er et sikkerhetsinnslag for å hindre den vertikale vognen fra å falle vertikalt nedover i tilfelle av kraftsvikt. Bremsene 100 holdes åpne mot sterke indre fjærer så lenge som den automatiske sagen drives. I tilfelle av kraftsvikt, utløses bremseklosser 102 for automatisk å lukke og gripe en vertikal bremseskinne som strekker seg mellom bremseputene.

Bremseskinnen holdes vertikalt på delestasjonsrammen vist i fig. 3-7. Bremseskinnen har fortrinnsvis et T-formet tverrsnitt, slik at toppen av T er festet til delestasjonsrammen og resten av T alltid stikker frem mellom bremseklossene 102 mens den vertikale vognen beveger seg vertikalt.

Med henvisning til fig. 9 og 10, likeledes fig. 8, kan det ses at den vertikale vognen 60 innbefatter et par sporfølgerskinner 88, 90 anbragt langs forside- og baksidekantene til

den vertikale vognen. Sporfølgerskinnene 88, 90 er parallelle med dyreskrottskinnen 14 og muliggjør at sagen og styretrommelvognene som føres på sporfølgervognen 92 (vist i fig. 11, 12 og 13), beveger seg horisontalt med dyreskrotten mens den føres langs dyreskrottskinnen 14.

Sporfølgervognen 92, vist i fig. 11,12 og 13, henger fra sporfølgerskinnene 88, 90 under den vertikale vognen. Trommellagere 95, 97 danner hhv. anlegg med sporføl-gerskinnene 88, 90 og muliggjør at sporfølgervognen beveger seg til venstre og høyre for å følge bevegelsen av dyreskrotten mens den beveger seg langs dyreskrottskinnen og deretter for å bringes tilbake til den opprinnelige startstillingen for å følge en senere dyreskrott.

I den foretrakkede utforming er sporfølgerskinnene 88, 90 rørformede og tilformet av et ikke-korroderende materiale. Slike skinner betegnes vanligvis som "Thomson-skinner". Skinner av denne type kan også brukes isteden for V-skinnene 52 omtalt i forbindelse med den vertikale vognen, med korresponderende trommellagere som brukes for å er-statte V-trommelhjulene 56. Andre typer av høy nøyaktighets lineære styringer med motsvarende lineære lågere kan også brukes.

Sporfølgerskinnene 88, 90 monteres på den vertikale vognen med bolter 98 fra deres underside, slik at de øvre overflatene og stillingene til den nedre overflaten av sporføl-gerskinnene, på hver side av monteringsboltene 98, kan danne anlegg med de korresponderende trommellagerene 95,97 for å hindre sporfølgervognen 92 fra å løftes opp fra overflaten til sporfølgerskinnene 88, 90.

Med henvisning til fig. 11-13, kan ses sporfølgervognen 92 og de to horisontale vognene, innbefattende sagvognen 20 og styretrommelvognen 22. Sporfølgervognen 92 drives horisontalt for å følge bevegelsen til dyreskrotten med en roterende driftskrue 94 (se fig. 8) montert på den vertikale vognen 60. Driftskruen 94 roteres med sporfølgerdriwerket 96 som omfatter en motor som også er under computerbevegelsessryring. Dette kan være en skrittmotor, en motor med en koder for posisjons informasjon eller andre lineære drivverk egnet for anvendelser med nøyaktig bevegelsesstyring.

Driftsskruen 94 danner anlegg med en mutter (ikke vist) på sporfølgervognen. Rotasjon av driftskruen 94 bevirker at mutteren og sporfølgervognen som den er fastgjort til, beveger seg til venstre eller høyre. Dette muliggjør at sporfølgervognen drives horisontalt ved den ønskede hastighet for nøyaktig å følge bevegelsen til dyreskrotten langs dyreskrottskinnen. Andre typer horisontale drivverk for å bevege sporfølgervognen, innbefattende lineære drivverk som er pneumatiske eller hydrauliske, kan også brukes, forutsatt at passende styreplaner iverksettes for å holde den ønskede nøyaktige posisjonen og hastigheten av sporfølgervognen.

Som best kan ses i fig. 13, innbefatter sporfølgervognen 92 fire rørformede horisontale skinner 106, 108, 110 og 112. Sagvognen 20 og styretrommelvognen 22 løper på disse skinner på en måte som ligner måten ved hvilken sporfølgervognen 92 løper på sporføl-gerskinnene 88, 90, untatt at sagvognen 20 og styretrommelvognen 22 løper på toppen av skinnene isteden for å være opphengt under dem.

Ettersom skinnene 106-112 er vinkelrette med skinnene 88, 90, kan sagvognen 20 og styretrommelvognen 22 beveges mot og bort fra dyreskrotten i de tidligere omtalte bevegelser med strekking og tilbaketrekking. De uavhengige sporene og driftssystemene muliggjør at de beveges uavhengig. De beveges med korresponderende drivverk, innbefattende et sagdriwerk 114 som roterer en driftskrue 116 i anlegg med en mutter 118 (se fig. 12). Drivverket 114 er også nummerisk styrt via det datastyrte bevegelsesstyre-systemet, slik at sagen 18 kan strekkes og trekkes tilbake ved den ønskede hastighet og tidspunkt for å dele dyreskrotten enten delvis eller fullstendig.

Styretromlene er utformet for å danne et referansepunkt for bevegelsen av sagen når styretrommelvognen er helt strukket med styretromlene i berøring med de indre overflater av ryggraden i dyreskrotten. Styretrommelvognen er følgelig enten helt strukket til berøring med dyreskrotten (under skjæring) eller den er helt tilbaketrukket (under tilba-keføring). Et pneumatisk drevet styretrommeldriwerk 120 besørger bevegelsen med strekking og tilbaketrekking.

Strekkraften påført styretrommelvognen 22 med drivverket 120 er større enn strekkraften påført baksidetrommelvognen 26. Dette ivaretar at styretrommelvognen alltid er fullt strukket, og at baksidetrommelvognen er vognen som beveger seg inn og ut som nødvendig for å oppta variasjoner i tykkelse av dyreskrotten mellom den indre overflaten til ryggraden og baksiden tildyreskrotten.

Denne funksjonen ivaretar at styretromlene holder dyreskrotten med ryggraden ved et kjent punkt i forhold til sagen 18. Sagen kan da beveges i forhold til de strukkede styretromlene for å holde den korrekte posisjonen med strekking i forhold til dyreskrottryggraden.

Sagen 18 innbefatter et roterende blad som drives med en sagmotor 122. Selv om det ikke vises detaljert, er huset 136 som omgir sagen 18, forsynt med åpninger for sani-tetsvann og/eller damp, og ulike rengjøringsdyser og lignende er plassert inne i delestasjonen 10 for å rengjøre sagen og styre trommelen når de trekkes tilbake. Rengjørings-oppløsningene og driften av spyledysene for å rengjøre sagen, drives også med det digitale styresystemet til den automatiske delesagen.

Styretrommelsammenstillingen 24 er spesielt viktig ved nøyaktig posisjonering av dyreskrotten og bidrar til den forbedrede ytelse av sagen ved skjæring av ryggraden nøyaktig langs den ønskede bane. Styretrommelsammenstillingen 24 innbefatter et par styretromler 124,126 montert på en dreiebrakett 130 som har to vertikalt roterende plater som

understøtter akseler på hvilke styretromlene dreier.

Braketten 130 dreier på et dreiepunkt 132 og er forspent med en gassylinder 134, slik at de øvre styretromlene 124 er fremover og i berøring med dyreskrotten først når styretrommelvognen strekkes. Forspenning kan alternativt utføres med en fjær, en luftsylin-der eller andre innretninger. Kraften påført med styretrommeldriwerket 120 er tilstrekkelig for å bevirke at braketten 130 dreier mot kraften påført med gassylinderen 134 inntil de nedre styretromlene 126 også kommer i berøring med dyreskrottryggraden.

Som best kan ses i fig. 1, begynner ryggraden til dyreskrotten å bue seg hovedsakelig nær hodet til dyreskrotten. I den foretrukkede utforming, avleses dreiefunksjonen til styretrommelen, og denne informasjon gis til computerstyresystemet for å avdekke punktet ved hvilket sagen begynner å nå hodeområdet. Denne informasjon kan brukes å styre avslutningstrinnet av skjærefunksjonen, f.eks. om ønsket ved delvis å trekke tilbake sagen ved dette sted.

Fig. 14 viser sagvognen 20 flyttet fra sporfølgervognen 92. Fig. 15 og 16 viser styretrommelvognen flyttet fra sporfølgervognen. Som best kan ses i fig. 16, innbefatter den øvre styretrommelen 124 to halvdeler 124a og 124b som dreier om separate akseler. Dette muliggjør at sagbladet 18 og et hvert fremspring fra ryggraden strekkes til rommet mellom de to halvdelene 124a og 124b i den øvre styretrommelen. Den nedre styretrommelen 126 innbefatter også to halvdeler 126a og 126b som tilformer en lignende spalte mellom seg, selv om en eneste aksel brukes.

Denne doble trommelutforming med en spalte mellom halvdelene, forbundet med de innover vinklede overflater 140a, 140b, 140c og 140dpå de fire halvdelene og dreiefunksjonen av braketten 130, muliggjør at styretromlene sentreres og holder ryggraden 32 nøyaktig i forhold til sagen 18. Denne sentreringsfunksjonen fortsetter etter hvert som styretromlene beveger seg nedover ryggraden under hvert snitt.

Ryggraden 32 føres omhyggelig mellom de to halvdelene 124a og 124b i den øvre styretrommelen 124 og mellom de korresponderende halvdeler 126a og 126b i den nedre styretrommelen 126. Ettersom styretrommelvognen og baksidetrommelvognen strekkes før strekkingen av sagvognen, posisjoneres dyreskrotten før sagen begynner å skjære, og sagen ankommer ved det ønskede punkt for å begynne skjæring nøyaktig på midtlinjen til ryggraden 32.

Fig. 17-19 viser baksidetrommelstasjonen 12. Baksidetrommelstasjonen innbefatter en ramme som omfatter fire vertikale hjørnestolper 105,152,154,156 og øvre og nedre rektangulære elementer 158,160 som hovedsakelig er lik rammen omtalt for delestasjonen. Den nedre rektangulære rammen 160 er montert på føtter 162 boltet til gulvet for å holde baksidetrommelstasjonen sikkert på plass. Føttene 162 muliggjør også nivellering og vertikal tilpassing av stillingen til baksidetrommelstasjonen 12 på den samme måte som muliggjort med føttene 50 på delestasjonsrammen.

Driften av baksidetrommelstasjonen 12 innbefatter mange likheter med driften av delestasjonen 10. De vertikale hjørnestolpene 150-156 er forsynt med V-skinner og en andre vertikal vogn 164 beveger seg vertikalt inne i baksidetrommelstasjonen. En forskjell er imidlertid at i delestasjonen understøtter den vertikale vognen 60 dens egen driwerk-mekanisme for vertikal bevegelse, mens i baksidetrommelstasjonen derimot foretrekkes det at driftsmekanismen 166 monteres permanent ved toppen i delestasjonsrammen.

Driftsmekanismen 166 innbefatter en motor 168 som driver en girsammenstilling 170 med to motsatt roterende utgående dreietrinser 172, 174. Tannremmer 176, 178 passerer under strammetrinser 180, 182 som er innstillbare for å besørge det korrekte strekk. Remmene 176,178 dreier tanntrinser 171,173 som dreier akseler med tanntrinser 175, 177 montert på disse. Denne del i driftsmekanismen til baksidestasjonen er hovedsakelig identisk med mekanismen omtalt i forbindelse med delestasjonen, unntatt at akselene dreier tanntrinsene 175, 177 isteden for drevtannhjul.

Tanntrinsene 175,177 driver vertikale remmer 179, 181 som strekker seg mellom de øvre tanntrinser 175, 177 og de nedre tanntrinser montert nær bunnen i rammen. Den andre vertikale vognen 164 klemmes til en side av de vertikale remmer 179, 181 slik at driftsmekanismen 166 kan bevege den vertikale vognen 164 vertikalt.

Den vertikale vognen 164 i baksidetrommelstasjonen innbefatter et par føringer, på hvilke den andre sporfølgervognen 184 er opphengt. Den andre sporfølgervognen 184 beveger seg horisontalt for å følge etter bevegelsen av dyreskrotten på hovedsakelig den samme måte som omtalt for bevegelsen av den første sporfølgervognen i delestasjonen. Sporfølgerdriwerket 185 for sporfølgervognen 184 er computerstyrt, på samme måte som motoren 168 som driver det vertikale drivverket for den vertikale vognen. Disse drivverkene og computerstyringen muliggjør at posisjonen av baksidetrommelsammenstilling 28 tilpasses for nøyaktig å følge bevegelsen av sagen.

Den andre sporfølgervognen 184 er strukturelt uavhengig av den første sporfølgervog-nen, og de to sporfølgervognene drives fortrinnsvis uavhengig med separate drivverk. Som best kan ses i fig. 18,20 og 22, innbefatter baksidetrommelsammenstillingen 28 fire separate baksidetromler 186, 188, 190 og 192. Disse tromlene avgrenser en spalte mellom seg ved 194 (se fig. 22) som korresponderer med planet til sagbladet 18. Denne spalten muliggjør at sagbladet trenger fullstendig inn gjennom dyreskrotten selv om baksidetromlene er i berøring med baksiden av dyreskrotten.

Baksidetromlene 186-192 er konisk formede og forsynt med vinklede indre overflater 186a, 188a, 190a og 192a. De store baksidetromlene 186-192 er også dannet med små indre baksidetromler 196, 198, 200 og 202 som samvirker med de store ytre tromlene 186-192 for å bistå ved opprettholdelse av innretning mellom ryggraden til dyreskrotten som svakt kan heves i forhold til overflaten, og baksiden til dyreskrotten på hver side av dyreskrotten.

Som best kan ses i fig. 21, er baksidetromlene montert på en dreiebrakett 206 som dreier på en tapp 208 for å følge kurvaturen av dyreskrotten (som illustrert i fig. 1). Braketten er forspent for å bringes tilbake til en opprett posisjon illustrert i fig. 1 når den ikke er i berøring med dyreskrotten. Baksidetrommelsammenstillingen 28 understøttes på en baksidetrommelvogn 26 som beveger seg fra den fremstrakte posisjonen vist med heltrukne linjer i fig. 21 til den tilbaketrukkede posisjonen vist med streklinjer i fig. 21. Strekking og tilbaketrekking av baksidetrommelvognen 26 oppnås med et lineært drivverk som påfører et trykk for å strekke baksidetrommelvognen 26 på en måte som ligner strekkingen av styretrommelvognen, unntatt at strekkraften er mindre enn strekkraften på styretrommelvognen.

Denne forskjell mellom strekkreftene ivaretar at styretrommelvognen vil fortsette å være helt strukket, mens baksidetrommelvognen delvis vil være tilbaketrukket som nødvendig for å oppta tykkelsen av dyreskrotten. Baksidetrommelvognen 26 løper på føringer 214 holdt på baksidetrommelsporfølgervognen, og baksidetrommelsporfølger-vognen løper på føringer 216,218 holdt på den vertikale vognen 164.

På grunn av de relativt trange toleranser mellom sagbladet, drevet med delestasjonen, og baksidetromlene, drevet med baksidetrommelstasjonen, må styremekanismen for de uavhengige bevegelser av baksidetrommelstasjonen og delestasjonen synkroniseres omhyggelig. Den horisontale sporfølgerbevegelse under skjærefasen styres nøyaktig, slik at sagbladet drives horisontalt nøyaktig synkront med baksidetrommelen. Vertikale beve- geiser kan eller kan ikke synkroniseres. Tilbaketrekking av sagen vil også generelt skje før tilbaketrekkingen av baksidetrommelen eller av styretromlene.

Selv om synkron bevegelse mellom de to stasjonene foretrekkes, bør det bemerkes at bevegelsen av de to stasjonene er helt uavhengig på grunn av de uavhengige drivverkene og styringene. Når ønsket, kan baksidetromlene, styretromlene og sagen beveges uavhengig. Synkronisering oppnås fortrinnsvis ved bruk av et koderdriwerk med kje-dedrift som beveger dyreskrotter langs dyreskrottskinnen. Koderen gir signal til beve-gelsesstyresystemet etter hvert som kjeden til dyreskrottskinnen beveger seg.

Selv om den foreliggende oppfinnelsen beskrives i en utforming, i hvilken sporfølger-vognen er montert på den vertikale vognen og de horisontale vogner (sag- og styre-trommelvogner) er montert på sporfølgervognen, kan oppfinnelsen også oppbygges i andre utforminger. Den vertikale vognen kan f.eks. monteres på sporfølgervognen.

Selv om den foreliggende oppfinnelse særlig er blitt beskrevet i forbindelse med en spesielt foretrukket utførelse, er det innlysende at mange alternativer, modifikasjoner og variasjoner vil være åpenbare for de med erfaring innen området i lys av den foranstå-ende redegjørelse. Det er derfor påtenkt at de vedføyde krav vil omfatte enhver av slike alternativer, modifikasjoner og variasjoner som faller innenfor den virkelige ramme og ide ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Claims (21)

1. Automatisk sag for å dele en opphengt dyreskrott gjennom ryggraden etter hvert som dyreskrotten beveger seg kontinuerlig langs en dyreskrottskinne, der den automatiske sagen har en delesag som bever seg vertikalt og horisontalt vinkelrett mot dyreskrottskinnen og en baksidetrommelsammenstilling som beveger seg vertikalt og horisontalt vinkelrett mot dyreskrottskinnen og er i berøring med baksiden av dyreskrotten, den automatiske sagen er viderekarakterisert vedå, innbefattende: en delestasjon innbefattende: en fast delestasjonsramme; en første sporfølgervogn bevegelig montert på delestasjonsrammen for bevegelse parallelt med dyreskrottskinnen; og en styretrommel (124) for berøring med det indre av dyreskrotten, styretromme- len (124) og delesagen er understøttet på den første sporfølgevognen; og en baksidetrommelstasjon innbefattende: en fast baksidetrommelstasjonsramme; en andre sporfølgervogn bevegelig montert på baksidetrommelstasjonsrammen for bevegelse parallelt med dyreskrottskinnen, idet den andre sporfølgervognen er strukturelt uavhengig av den første sporfølgervognen; og en baksidetrommelsammenstilling understøttet på den andre sporfølgervognen.

2. Automatisk sag ifølge krav 1,karakterisert vedet første sporfølgerdriwerk for å drive den første sporfølgervognen og delesagen ved en hastighet som korresponderer med bevegelsen av dyreskrotten langs dyreskrottskinnen; og et andre sporfølgerdriwerk for å drive den andre sporfølgervognen og baksidetrommelsammenstillingen ved en hastighet som korresponderer med bevegelsen av den første sporfølgervognen, for å opprettholde relativ innretning av baksidetrommelsammenstillingen og delesagen.

3. Automatisk sag ifølge krav 2,karakterisert veden første vertikal vogn bevegelig montert på delestasjonsrammen for vertikal bevegelse, idet den første sporfølgervognen er bevegelig montert på den første vertikale vognen for bevegelse parallelt med dyreskrottskinnen; et første vertikalt drivverk for å drive den første vertikale vognen vertikalt; en andre vertikal vogn bevegelig montert på baksidetrommelstasjonsrammen for vertikal bevegelse, idet den andre sporfølgervognen er bevegelig montert på den andre vertikale vognen for bevegelse parallelt med dyreskrottskinnen; og et andre vertikalt drivverk for å drive den andre vertikale vognen vertikalt.

4. Automatisk sag ifølge krav 3,karakterisert veden automatisk sikkerhetsbrems koblet mellom den første vertikale vognen og delestasjonsrammen.

5. Automatisk sag ifølge krav 3,karakterisert vedat det første vertikale drivverket er montert på den første vertikale vognen.

6. Automatisk sag ifølge krav 5,karakterisert vedat det andre vertikale drivverket er montert på baksidetrommelstasjonsrammen.

7. Automatisk sag ifølge krav 3,karakterisert vedat det første vertikale drivverket innbefatter et tannhjulsett for tannstangstyring, idet tann-stangen er montert på delestasjonsrammen.

8. Automatisk sag ifølge krav 3,karakterisert vedat det første vertikale drivverket innbefatter idet minste to tannhjulsett for tannstangstyring, idet tannstengene er montert vertikalt på motsatte sider av delestasjonsrammen, og idet drevtannhjulene drives med det første vertikale drivverket i motsatte rotasjonsretninger for vertikalt å bevege den første vertikale vognen.

9. Automatisk sag ifølge krav 8,karakterisert vedat det første vertikale drivverket innbefatter fire tannhjulsett med tannstangstyring, idet de fire tannstengene er montert vertikalt ved fire hjørner av delestasjonsrammen.

10. Automatisk sag ifølge krav 3,karakterisert veden sagvogn bevegelig montert på den første sporfølgervognen for bevegelse vinkelrett med dyreskrottskinnen mellom en fremstrakt sagstilling og en tilbaketrukket sagstilling, idet delesagen er montert på sagvognen; en sagmotor montert på sagvognen for å drive delesagen; og et sagvogndriwerk for å drive sagvognen mellom den fremstrakte sagstillingen og den tilbaketrukkede sagstillingen.

11. Automatisk sag ifølge krav 10,karakterisert veden styretrommelvogn bevegelig montert på den første sporfølgervognen for bevegelse vinkelrett med dyreskrottskinnen mellom en fremstrakt styretrommelstilling og en tilbaketrukket styretrommelstilling; en styretrommel montert på styretrommelvognen; og et styretrommelvogndriwerk for å drive styretrommelvognen mellom den fremstrakte styretrommelstillingen og den tilbaketrukkede styretrommelstillingen.

12. Automatisk sag ifølge krav 11,karakterisert vedat styretromlen innbefatter to halvdeler, idet de to halvdelene i styretrommelen berører dyreskrotten på motsatte sider av dyreskrottryggraden.

13. Automatisk sag ifølge krav 12,karakterisert vedat de to halvdelene i styretrommelen innbefatter vinklede overflater.

14. Automatisk sag ifølge krav 11,karakterisert vedat styretrommelen omfatter første og andre styretromler montert på en styretrommelbra-kett, idet styretrommelbraketten er dreibart montert på styretrommelvognen.

15. Automatisk sag ifølge krav 14,karakterisert veden styretrommelforspenningsinnretning for å forspenne styretrommelbraketten, slik at den første styretrommelen berører dyreskrotten før den andre styretrommelen.

16. Automatisk sag ifølge krav 14,karakterisert vedat den første og den andre styretrommelen hver innbefatter to halvdeler med vinklede overflater.

17. Automatisk sag ifølge krav 11,karakterisert vedat sagvogndriwerket er computerstyrt for å trekke tilbake og strekke sagvognen uavhengig av bevegelsen med tilbaketrekking og strekking av styretrommelvognen.

18. Automatisk sag ifølge krav 11,karakterisert veden baksidetrommelvogn bevegelig montert på den andre sporfølgervognen for bevegelse vinkelrett med dyreskrottskinnen mellom en fremstrakt baksidetrommelstilling og en tilbaketrukket baksidetrommelstilling; og et baksidetrommelvogndrivverk for å drive baksidetrommelvognen mellom den fremstrakte baksidetrommelstillingen og den tilbaketrukkede baksidetrommelstillingen, idet baksidetrommelvogndriwerket har en strekkraft som er mindre enn strekkraften til styretrommelvogndriwerket.

19. Automatisk sag ifølge krav 1,karakterisert vedat baksidetrommelsammenstillingen omfatter idet minste to baksidetromler som er tilnærmet koniske over et parti av disse.

20. Automatisk sag ifølge krav 1,karakterisert vedat baksidetrommelsammenstillingen omfatter idet minste fire baksidetromler montert på en dreiebrakett, idet braketten dreier for å muliggjøre at baksidetromlene kontinuerlig berører dyreskrotten etter hvert som dyreskrotten deles.

21. Automatisk sag ifølge krav 1,karakterisert vedat baksidetrommelsammenstillingen omfatter flere store baksidetromler idet et parti av de store baksidetromlene hovedsakelig er koniske over et parti av disse, og flere mindre baksidetromler.