NO335276B1

NO335276B1 - Parykk og fremgangsmåte for fremstilling av denne

Info

Publication number: NO335276B1
Application number: NO20073459A
Authority: NO
Inventors: Yoshimi Sasaki; Yoko Kitsu; Kumiko Saito; Katsuo Sugai
Original assignee: Aderans Kk
Priority date: 2004-12-28
Filing date: 2007-07-04
Publication date: 2014-11-03
Also published as: CN101132712A; JP4883550B2; TW200631511A; JP2006183214A; NO20073459L; KR100899400B1; EP1832188A1; US20080041405A1; RU2007124932A; EP1832188A4; KR20070091042A; MY142602A; CA2594204A1; CN100586324C; AU2005320660A1; RU2401020C2; TWI289046B; EP1832188B1; WO2006070720A1; HK1112162A1

Abstract

Ved å bestemme den totale knyttingsmengden av hår som skal være kort hår (3) og langt hår (4) til en parykkbunn (2) til en forhåndsbestemt tetthet, og videre å bestemme knyttingsforholdet for kort og langt hår (3) og (4) til det forhåndsbestemte forholdet, etter knytting av langt hår som skal være kort hår først til en parykkbunn (2) i det forhåndsbestemte forholdet, og kutting til en forhåndsbestemt lengde for å lage kort hår (3), og så knytte langt hår som skal være langt hår (4) blant det knyttede korte håret (3), og kutte til en forhåndsbestemt lengde for å lage langt hår (4), idet korte og lange hår (3) og (4) kan bli knyttet i den forhåndsbestemte hårmengde, og at korte og lange hår (3) og (4) videre kan bli knyttet ved å reguleres til det forhåndsbestemte blandingsforhold, og dermed tilveiebringe en parykk med et stort volum på grunn av at reisning av langt hår (4) understøttet av kort hår (3) kan oppnås.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en parykk som er i stand til å tilveiebringe et stort nok voluminøst utseende med en liten hårmengde knyttet på en parykkbunn, ved å knyte en viss hårmengde til en parykkbunn med en forhåndsbestemt tetthet ved hjelp av nøyaktig styring, og blanding av korte og lange hår uniformt ved hjelp av styring i forhold til en forhåndsbestemt andel, samt en fremgangsmåte for tilvirkning av denne.

En parykk med naturlig utseende ved endring av hårlengdene knyttet til en parykkbunn er kjent fra tidligere. En slik parykk 20 er, som for eksempel vist i fig. 8, laget med et nettverk dannet med filamenter 24 som en nettbunn, og til nettbunnen feste lange hår 30a, korte hår 30b, og hår med lengder imellom 30c. Dette håret blir knyttet til det nettformede filamentet 24 for å danne knuter 26. Parykken 20 vist i fig. 8 har hår med ulike lengder, størrelser og farger slik at den oppnår et naturlig hårutseeende (se patenthenvisning 1).

For å oppnå naturlig hårutseende, beskriver patenthenvisning 2 en parykk som benytter alternerende opplinede lange og korte hår.

Av patenthenvisning 3 fremgår det en hårerstatning hvor man kan ta hensyn til innfaring og ulik lengde på håret.

En anordning og en fremgangsmåte for å forme en parykk fremgår av patenthenvisning 4.

[Patenthenvisning 1] JP S63-196705 A (1988, Fig. 1)

[Patenthenvisning 2] Japansk bruksmodell Gazette S54-14154 (1979)

[Patenthenvisning 3] USA patent US 4,739,777 A

[Patenthenvisning 4] USA patent US 4,784,713 A

For konvensjonelle parykker, hvis en hårstreng blir, eller noen få hår bundet sammen blir bøyd i senter, og nevnte bøyde posisjon blir knyttet til en nettbunn, så blir et par med hår som strekker seg oppover fra de knyttede bunnpartier delt til høyere og venstre i en relativt vid vinkel. Håret splittet til venstre og høyere strekker seg ikke oppover, men ligger på nettbunnen langs dens overflate, og spesielt tuppartiene av håret ligger nesten totalt og strekker seg langsmed nettbunnoverflaten. Derfor er det vanskelig å oppnå volum forårsaket av det stående håret, og parykkbunnen er også synlig hvis den knyttede mengden er liten.

Videre, i tilfellet med en parykk med kort hår som i ovennevnte patenthenvisninger 1 og 2, er det, for å få de korte hårlengdene til å bli så korte som 1 til 3 cm, nødvendig å preparere menneskehår eller kunstig hår som har ca 2 til 6 cm lengde, for å bøye dem til to 1-3 cm lengder som beskrevet ovenfor, og knytte dem. Imidlertid, hvis en hel lengde med menneske- eller kunstig hår som skal knytes er kort, så blir knytingsarbeidet ekstremt vanskelig, spesielt for krøllete eller kruset hår, slik at arbeidstiden blir lang, og produktiviteten lavere. Spesielt, siden det er umulig for fagfolk å knytte hår som er kortere enn 5 cm til en parykkbunn, er det nødvendig å knyte lange hår og kutte dem til ca 1-3 cm hver gang, som fører til ekstrem ineffektivitet.

Selv om fremgangsmåten for å forbedre oppstående hår blir forsøkt ved å kutte hår for å gjøre en del av det kort ved bruk av en tynnesaks etter knytting av langt hår over hele området av parykkbunnen, forårsaker det et relativt bredt kutteområde, idet det korte hårpartiet skal konsentreres til et bestemt område, som fører til spredt kort hår som en helhet, og således til et forringet utseende for parykken. Derfor kan ikke slike konvensjonelle fremgangsmåter regulere knyttingsforholdet mellom kort hår og langt hår nøyaktig.

For øvrig, ved tilvirkning av parykker, kan det være et tilfelle å variere mengden knyttet hår (knyttingstettheten) avhengig av delen av parykken. For eksempel kan man knytte 100% av mengden hår på toppregionen, mens man kan knytte 80 til 70% i det omkransende området for å få til et naturlig utseende, knytte 50% i et bestemt område for å harmonisere med brukerens eget gjenværende hår, eller justere mengden etter kundens ønske, idet knytting blir gjort i hver spesifikke del av en parykkbunn for en viss tetthet i henhold til preferanse eller symptom. Hvis den forhåndsbestemte tettheten blir bestemt til for eksempel 70% i et bestemt område av en parykk, forårsaker knytting med 70% tetthet fra begynnelsen av et delvis flekkete utseende, og bruk av en tynningssaks for å få til kort hår gir et dårlig utseende med en tetthet lavere enn den bestemte verdien eller et markert flekkete utseende. Derfor forbedrer arbeiderne hårreisning ved å lage kort hår ved bruk av tynningssakser etter knytting av 90 til 100% til en parykkbunn, slik at sluttettheten blir justert til ca 70%, men det er ganske vanskelig å arbeide som beskrevet ovenfor.

Et av formålene med den foreliggende oppfinnelse er, i lys av de ovennevnte problemer, å tilveiebringe en parykk med et ønsket voluminøst utseende med oppstående hår, ved nøyaktig å knytte den mengden hår som skal knyttes på en parykkbunn i henhold til den forhåndsbestemte tetthet etter parykktilvirkning, regulere forholdet mellom mengdene lange og korte hår i nevnte tetthet til den forhåndsbestemte verdi, og ved å knytte til parykkbunnen de lange og korte hår og få i stand uniform blanding med god harmoni.

Videre, er et annet formål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte for tilvirkning av en parykk for enkelt knyttingsarbeid av kort hår blant respektive hår.

For å oppnå formålet med den foreliggende oppfinnelse innbefatter en parykk i henhold til den foreliggende oppfinnelse en parykkbunn, og hår bestående av enten menneskehår eller kunstig hår knyttet derpå,karakterisert vedat håret innbefatter korte og lange hår, som er knyttet til parykkbunnen i den forhåndsbestemte mengden, så vel som i det forhåndsbestemte regulerte forholdet.

I henhold til den foreliggende oppfinnelsen er også nevnte korte og lange hår kjennetegnet ved at de har ulike krøllediametere, og at det korte håret blir knyttet i et resulert forhold fra 20 til 50% av mengden som skal knyttes til parykkbunnen.

I henhold til ovennevnte, siden den forhåndsbestemte hårmengden (antallet stående hår) kan knyttes til hver spesielle del av parykkbunnen, er en parykk tilveiebragt som er

ganske naturlig av utseende med ulike hårlengder knyttet avhengig av symptom, eller til hver del av parykkbunnen. En parykk er også tilveiebragt på hvilken korte og lange hår er knyttet, respektivt regulert i det forhåndsbestemte forholdet, og at hårvolumutseendet således kan bli realisert i hver ulike del, så vel som god hårreising. Og hvis kort hår har en annen krøllediameter enn langt hår, og det korte håret laget blant langt hår ved å

kutte langt hår blir allokert i det forhåndsbestemte forhold, for eksempel fra 20 til 50%, blir rotpartiene av de lange hår understøttet av de korte hår allokert rundt dem, og at det lange håret således får en god reisning, og at eksponering av parykkbunnen blir forhindret.

I det ovennvnte aspektet foretrekkes det at lengden til de korte hår ikke er lik, idet hver lengde er mindre enn halvparten av lange hår, og at de har ikke-uniform hårlengdefordeling innenfor området fra 1 til 5 cm. Siden kort hår kan bli allokert med vilkårlig ulike lengder, kan den forhåndsbestemte hårlengdefordeling og den naturlige reisning for det knyttede håret oppnås.

I tilfelle det korte håret er krøllete hår, og dets krøllediameter er kortere enn for det lange håret, blir rotpartiene av det lange håret fast understøttet av det korte håret med liten krøllediameter, slik at reisningen blir mer forbedret, og det lange håret med relativt stor krøllediameter blir krøllete naturlig.

Med nevnte korte og lange hår i ulike farger, blir korte og lange hår gjensidig blandet og allokert ca uniformt, slik at respektive farger blir tilstrekkelig blandet, og at fargeutseendet som ikke kunne oppnås ved hjelp av de konvensjonelle knytingsmetoder blir tilveiebragt, og at fargegradering kan dannes. Videre, ved å gi en gradient til fordelingstettheten av kort hår, eller ved å gi en lengdefordeling til kort hår, kan en enda mer naturlig fargegradering dannes.

Også, hvis korte og lange hår har ulike diametere for eksempel, blir hår med større diameter benyttet som kort hår, idet langt hår blir understøttet fastere av det korte håret, som fører til bedre reisning for det lange håret, og økning av totalvolumet til parykken med en mindre mengde hår, som dermed forbedrer dens utseendet.

For å oppnå nevnte andre formål med den foreliggende oppfinnelse er det første arrangementet av en fremgangsmåte for tilvirkning av en parykk i henhold til den foreliggende oppfinnelse kjennetegnet ved å inkludere et første trinn med knyting av hår til en parykkbunn, et andre trinn med kutting av hvert hår knyttet i det første trinnet til et kort hår med en forhåndsbestemt lengde, og et tredje trinn med knyting av langt hår deretter blant det korte håret på parykkbunnen.

Det andre arrangementet av en fremgangsmåte for tilvirkning av en parykk i henhold til den foreliggende oppfinnelse er kjennetegnet ved å inkludere det første trinn og bestemme et blandingsforhold mellom korte og lange hår som skal knytes til en parykkbunn til den forhåndsbestemte verdi, og knyte håret som skal være kort hår til parykkbunnen i det forhåndsbestemte forholdet, et andre trinn med kutting av hvert hår knyttet i det første trinnet til et kort hår med en forhåndsbestemt lengde, og et tredje trinn med knytting av håret som skal være langt hår blant det korte håret på parykkbunnen i drt forhåndsbestemte forhold.

I det ovennevnte arrangementet, i det andre trinn, blir håret som skal være kort knyttet ved å regulere for eksempel 20 til 50% av hårmengden knyttet til en parykkbunn i det forhåndsbestemte forholdet, og så kutte for å realisere hårlengdefordelingen etter kutting av hvert hår til det korte håret med en forhåndsbestemt lengde. Det er også foretrukket at det andre trinnet gjør lengden av hvert korte hår til halvparten eller mindre av det lange håret, og ikke-uniforait innenfor området fra 1 til 5 cm. Videre, kan det tredje trinnet være knytting av langt hår ved å regulere det forhåndsbestemte forholdet av den forhåndsbestemte tettheten til det allerede knyttede korte håret.

I henhold til det første arrangementet blir håret knyttet til en parykkbunn i det første trinnet kuttet til kort hår med en forhåndsbestemt lengde i det andre trinnet. Derfor kan langt hår hvis knyttingsarbeid er enkelt bli knyttet i det første trinnet. Deretter blir det kuttet kort til en forhåndsbestemt lengde i det andre trinnet, slik at kort hår kan enkelt knyttes på et regulert forhåndsbestemt forhold, og bli fullført i løpet av kort tid, for dermed å forbedre produktiviteten. Langt hår blir regulert til det forhåndsbestemte forholdet og fordelt ved å knytte langt hår til en parykkbunn etter dannelse av kort hår i det andre trinnet. Derfor, til forskjell fra tilfellet med kutting med en konvensjonell tynnesaks, blir kort hår ikke allokert i et flekkete mønster, og det naturlige utseendet blir forbedret, så vel som at kort hår-fordelingstettheten kan være gitt gradient.

I henhold til det andre arrangementet, før knyting av hår til det korte håret i det første trinnet, kan blandingsforholdet mellom korte og lange hår som skal knyttes til en parykkbunn bli justert, og designet skikkelig, slik at knyttingsarbeidet kan bli utført enkelt ved regulering til et forhåndsbestemt forhold med det ønskede stående utseendet.

Også, i henhold til den foreliggende oppfinnelse, blir håret knyttet til en parykkbunn kuttet til kort hår med en forhåndsbestemt lengde i det andre trinn. Derfor kan langt hår bli knyttet ved knytting. Deretter blir det kuttet kort til en forhåndsbestemt lengde, slik at kort hår kan bli knyttet ved regulering til et forhåndsbestemt forhold i forhold til langt hår med den forhåndsbestemte tetthet, og at nevnte knyttingstrinn er mulig på kort tid som fører til forbedret produktivitet.

I tillegg, i henhold til den foreliggende oppfinnelse, kan hårmengden som skal knytes til en parykkbunn bli regulert til en ønsket verdi etter parykkdesign avhengig av hårbortfallstilstanden, eller etter konsultasjon med brukeren, og fordelingen av lange og korte hår eller de korte hårlengder kan bli designet og justert vilkårlig og med vilje, som fører til tilvirkning av parykker i henhold til brukerens detaljerte behov.

I henhold til parykken ifølge oppfinnelsen kan en ganske utmerket parykk bli tilveiebragt med god hårreising og voluminøsitet ved å knyte korte og lange hår til en parykkbunn ved å regulerer blandingsforholdet til en forhåndsbestemt verdi.

I henhold til en fremgangsmåte for tilvirkning av en parykk i henhold til den foreliggende oppfinnelse blir enkelt knytbare lange hår knytet ved å reguleres til et forhåndsbestemt forhold, og deretter blir korte hår dannet ved å kutte det, slik at en parykk med korte og lange hår kan bli enkelt tilvirket på kort tid.

Ytterligere, i henhold til den foreliggende oppfinnelse, kan hårtettheten (antallet hårtråder) med knytting til en parykkbunn bli bestemt til en forhåndsbestemt tetthet i hver del av en parykkbunn etter parykkdesign. Korte og lange hår kan også bli knuttet i et forhåndsbestemt blandingsforhold og i nøye regulerte knytingsposisjoner. Derfor kan knytingsarbeid bli effektivt utført, så vel som at et flertall parykker kan bli tilveiebragt som er gjensidig identisk med hensyn til hårmengde og- fordeling, og praktisk talt identiske med hensyn til hårreising og ytre utseende. Derfor kan en parykkbruker ha identiske parykker som reserve.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse kan hårmengden som skal knytes til en parykkbunn bli nøye regulert til en ønsket verdi etter parykkdesign av hengig av hårbortfallstilstanden eller etter konsultasjon med brukeren, og fordelingen av lange og korte hår eller de korte hårlengder kan bli designet og justert vilkårlig og med vilje ettersom resultat av konsultasjon med brukeren og den foretrukne design, som fører til tilvirkning av parykker i henhold til brukerens detaljerte behov. Fig. 1 er et perspektivriss som skjematisk viser konstruksjon av en parykk i henhold til den første utførelsesformen av oppfinnelsen.

Fig. 2 er et forstørret riss som skjematisk viser parykken illustrert i fig. 1.

Fig. 3 er et tverrsnittsriss som skjematisk viser sekvensielt hvert trinn ved en fremgangsmåte for tilvirkning av en parykk i henhold til en utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 4 er et skjematisk riss som viser et knyttingsmønster for kort hår i det første trinnet i en fremgangsmåte for tilvirkning av en parykk i henhold til fig. 3. Fig. 5 er et skjematisk riss som viser et knyttingsmønster for langt hår i det tredje trinnet i en fremgangsmåte for tilvirkning av en parykk i henhold til fig. 3. Fig. 6 er et skjematisk riss som viser knyttede tilstander for korte og lange hår i en fremgangsmåte for tilvirkning av en parykk i henhold til fig. 3. Fig. 7 er et skjematisk riss som viser et modifisert eksempel på knytte tilstander for korte og lange hår hos en parykk tilvirket i henhold til oppfinnelsen. Fig. 8 er et skjematisk riss som viser et eksempel på konstruksjon av en konvensjonell parykk.

Forklaring av tegn og symboler

1: Parykk

2: Parykkbunn

3: Kort hår

3 a: Knute

4: Langt hår

4a: Knute

5: Hår som skal være kort hår

5a: Knute

Heretter vil den foreliggende oppfinnelse bli forklart i detalj med henvisning til utførelsesformene vist i figurene.

Det skal først forklares en parykk i henhold til den foreliggende oppfinnelse med henvisning til det skjematiske perspektivrisset vist i fig. 1. Som vist i fig. 1 innbefatter en parykk 1 en parykkbunn 2 som skal bæres på brukerens hode, og hår laget av menneske- eller kunstig hår knyttet til parykkbunnen 2, og håret innbefatter kort hår 3 og langt hår 4.

Fig. 2 er et forstørret riss som skjematisk viser parykken illustrert i fig. 1. Som vist blir de korte og lange hår 3 og 4, respektivt, knyttet ved hjelp av slike kjente knytemetoder som benyttes for knyting av strenger eller annet, for eksempel "lark's" stikk, dobbelt halvstikk, venstre- og høyreknute, eller anvendelse derav på filamenter eller i deres tverrsnitt av en parykkbunn 1 ved bruk av et nettelement. I figuren er knutene for korte og lange hår 3 og 4 henholdsvis 3 a og 4a.

Her, selv om knyting av blandede korte og lange hår 3 og 4 til en parykkbunn 2 ligner det som er tidligere kjent, dannet den tidligere kjente teknikk korte hår med tynningssakser i etterfølgende trinn, slik at de uunngåelige blir allokert tilfeldig i forhold til langt hår. På den annen side, i parykken 1 i henhold til den foreliggende oppfinnelse, kan korte og lange hår 3 og 4 bli knyttet til en parykkbunn 2 i forhåndsbestemte mengder, og videre kan korte og lange hår 3 og 4 bli knyttet ved å reguleres i en forhåndsbestemt forhold.

Dette betyr at i henhold til den foreliggende oppfinnelse kan slike ting som hvordan man skal designe den totale hårtetthet (eller antallet hårtråder) for de oppsummerte lange og korte hår, hvordan man skal knyte i hvilken hårtetthetsfordeling i hvilket område av en parykkbunn, og andre ting bli nøye designet ved parykkdesign ved å konsultere med brukeren.

Videre, i den totale hårtetthetsfordelingen bestemt som nevnt ovenfor, kan hvordan man fordeler blandingsforholdet mellom korte og lange hår 3 og 4 og oppnår et voluminøst utseende for håret, i hvilket forhold kort hår 3 skal blandes i hvilken del av hode, og hvor mange cm de korte hårene 3 skal være avhengig av hvilke deler som kan nøye reguleres mens det utføres observasjon av tilstandene for håravfall og hårfortynning, og også detaljert konsultasjon med brukeren etter konstruksjon av en parykk 1, slik at hårmengden knyttet til en parykkbunn 2 blir lik den ønskede verdi, og videre, fordeling av lange og korte hår 4 og 3 og hårlengdene for hårene 3 kan bli designet og justert vilkårlig og med vilje i henhold til resultatet av konsultasjonen med brukeren og den ønskede design.

Her betyr den forhåndsbestemte tetthet hårtettheten (hårmengden) for totalantallet tråder for de faktisk knyttede korte og lange hår 3 og 4 i forhold til den totale hårmengden (totalt antall hårtråder) i stand til å bli knyttet til en parykkbunn 2, og kan bli definert nøye etter parykkdesign som beskrevet ovenfor. De forhåndsbestemte forhold betyr, i et bestemt knyttingsområde hos en parykkbunn, det respektive forhold mellom antallet tråder av korte og lange hår 3 og 4 i forhold til totaltantellet tråder for korte og lange hår kombinert for å bli knyttet definert av den forhåndsbestemte tetthet, nemlig et blandingsforhold.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse blir korte og lange hår 3 og 4 knyttet til en parykkbunn 2 i en forhåndsbestemt hårmengde, og ved respektivt å regulere, til det forhåndsbestemte forhold bestemt ved parykkdesignen. Ved å allokere korte hår 3 blant lange hår 4 mens voluminøsiteten justeres som en helhet, blir således rotpartiene med langt hår 4 understøttet av kort hår 3 plassert rundt dem, slik at langt hår 4 har god reising, så vel som at eksponering av parykkbunnen 2 blir forhindret.

Siden kort hår 3 er riktig fordelt, blir kort hår 3 ikke allokert i et punktvis mønster likt tilfellet med kutting med konvensjonelle tynningssakser, og at det naturlige utseendet dermed forbedres, så vel som at fordelingstettheten for kort hår 3 kan bli gitt gradient.

Lengden av kort hår 3 kan være ikke-uniform, og kan ha hårlengdefordeling. I dette tilfellet kan hårlengdefordelingen være dannet for kort hår 3 slik at lengdene blir forskjellig. Derfor kan naturlig resining for det knyttede håret bli dannet.

Krøllete hår kan benyttes som kort hår 3. Langt hår 4 kan være glatt hår, eller krøllete hår med krøllingsdiameter større enn for det korte håret 3. For å gjøre det korte håret 3 krøllete blir rotdelene av langt hår 4 fast understøttet av krøllete kort hår 3 med relativt liten krøllediameter, slik at de har bedre reisning så vel som langt hår 4 med relativt stor krøllingsdiameter har krølling i en naturlig tilstand.

Korte og lange hår 3 og 4 kan ha gjensidig forskjellige farger. I dette tilfelle er korte og lange hår 3 og 4 fullstendig blandet og allokert nesten uniformt, slik at respektive farger blir fullstendig blandet for å danne den fargefølelsen som ikke kunne oppnås ved hjelp av konvensjonelle knytingsmetoder, såvel som at fargegradering kan genereres. Videre, ved å gi en gradering til fordelingstettheten for kort hår 3, og ved å gi en lengdefordeling til kort hår 3, kan en enda mer naturlig fargegradering dannes.

Som korte og lange hår 3 og 4 kan hår med gjensidig ulike diametere benyttes. For eksempel, hvis håret med større diameter benyttes som kort hår 3, blir det lange håret 4 mer fast understøttet av det korte håret 3 slik at langt hår får bedre reisning, og at volumet økes for håret som skal knyttes til en parykk. Det korte håret blir fortrinnsvis knyttet i mengden regulert til forholdet mellom 20 og 50% av hårmengden knyttet til parykkbunnen 2. Med et forhold på 20% eller mindre blir hårreisningen dårlig, mens forholdet lik 50% eller mer heller ikke foretrekkes, for langt hår med mindre forhold fører til lavt hårvolum.

Her kan en parykkbunn 2 bli laget med et nettelement og kunstig hud, eller kombinasjon av kunstig hud og et nettelement. Som nettelementmaterialer med et nett kan vevde eller knyttede monofilamenter laget av syntetisk harpiks slik som nylon eller polyester, eller ikke-vevde materialer benyttes. Som materialer for kunstig hud kan myk syntetisk harpiks, slik som for eksempel uretanharpiks benyttes. En parykkbunn 2 blir fortrinnsvis behandlet ved hjelp av en glansreduksjonsprosess for å redusere glansen på overflaten av en parykk 1.

For å feste hår til en parykkbunn 2 laget av et nettelement i henhold til nevnte utførelsesform, dannes en løkke med en hårtråd eller noen få hårtråder bøyd i to i senter, for eksempel, på filamenter som utgjør nettelementet eller deres tverrsnitt, et par frie ender med hår blir innsatt i løkken og trukket ut, og en ende av et par med hår blir videre knyttet til det andre håret dobbelt eller tredobbelt etter kravene for festing. Hvis en parykkbunn er laget av kunstig hud, kan også en enkel hårinnsetting i den kunstige huden og uttrekking av en ende, en knytingsfremgangsmåte kalt V-knyting benyttes eller andre kjente fremgangsmåter kan benyttes.

I henhold til en parykk 1 ifølge den foreliggende oppfinnelse, blir korte og lange hår 3 og 4 knyttet til en parykkbunn 2 i en forhåndsbestemt hårmengde, og videre blir de korte og lange hår 3 og 4 knyttet ved å reguleres til et forhåndsbestemt forhold. Dermed kan hårmengde og "flow" bli gitt i samsvar med ulike hårstiler, og en ganske utmerket parykk kan tilveiebringes som har god hårreisning og volum.

Det blir nå beskrevet en fremgangsmåte for tilvirkning av en parykk i henhold til den foreliggende oppfinnelse.

Fig. 3 er et tverrsnittsriss som skjematisk viser sekvensielt hvert trinn ved en fremgangsmåte for tilvirkning av en parykk i henhold til en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse.

Som vist i fig. 3 (A) blir en parykkbunn 2 som ligner, eller er utformet tilsvarende, brukerens hodeform fremstilt. I tilfellet vist i figuren blir parykkbunnen 2 forklart som en nettbunn laget av nettelementer av ordinært stoff fra plastmonofilamenter.

Som vist i fig. 3(B), i det første trinnet, blir krøllete hår med krøllediameter som er relativt mindre enn en nettbunn 2 knyttet som håret 5 som kort hår. Lengdene til det først knyttede håret 5 blir gjort tilstrekkelig lenger enn de for det forhåndsbestemte korte håret 3 for enkel operasjon ved knyttingsarbeidet. Lengdene er grunnleggende sett de samme som for det lange håret 4, men kan være lengre eller kortere.

Håret 5 for kort hår 3 blir knyttet på matris elignende filamenter eller i deres tverrsnitt av nettbunnen 2. Håret 5 blir knyttet ved for eksempel å bøye en tråd eller noen få tråder til to i et senter til å danne et par, og ved å hekte deres bøyde deler med en spesifikk hektenål for å danne knuter 5 a i nettbunnen 2.

Fig. 4 er et skjematisk riss som illustrerer et knyttingsmønster for kort hår i den forhåndsbestemte tetthet i det første trinnet i en fremgangsmåte for tilvirkning av en parykk i henhold til fig. 3.1 fig. 4 illustrerer matriselignende tverrsnitt imaginære knytingsposisjoner for hår, som også gjelder en kunstig hudbunn i tillegg til en nettbunn. Det tilfellet i hvilket håret blir knyttet i alle av disse tverrsnitt er definert som 100% forhåndsbestemt tetthet. Som vist i fig. 3 blir håret 5 som skal være kort hår knyttet i tverrsnitt (åpne sirkler i figuren, o) slik at tettheten når den forhåndsbestemte verdi. Håret 5 som kort hår blir knyttet i det forhåndsbestemte forhold med brukerens hårstil eller hår-"flow" tatt i betraktning.

I dette eksempelet blir hår knyttet slik at tettheten når den forhåndsbestemte verdi, for eksempel at hårmengden er 70%. Her blir den forhåndsbestemte tettheten forklart ved bruk av fig. 4. det tilfellet i hvilket hår blir knyttet i alle tverrsnittene hos en nettbunn er definert som 100% forhåndsbestemt tetthet som nevnt ovenfor, så er det 49 tverrsnitt i nettbunnen i fig. 4, og det er 100% hvis hår blir knyttet i alle sammen av dem. Da blir 70% forhåndsbestemt tetthet definert som det tilfellet i hvilket hår blir knyttet i 70% av de ovennevnte 49 tverrsnitt, med andre ord 34 tverrsnitt. Hvis forholdet mellom lange og korte hår 4 og 3 er forhåndsbestemt som 50% så blir, i nevnte forhåndsbestemte tetthet lik 70%, lange og korte hår 4 og 3, respektivt, knyttet til en nettbunn 2 som halvparten av hårene hver med forhåndsbestemt tetthet 70%, med andre ord 35% hver av den forhåndsbestemte tetthet, eller hver 17 tråder med lange og korte hår i fig. 4. Her er posisjonene for knytting av korte og lange hår 3 og 4 uniformt valgt uten avvik, men kan være paassende valgt avhengig av stilen til parykken 1.

I det tilfelle at blandingsforholdet mellom lange og korte hår 4 og 3 er forhåndsbestemt sammen med hårknyttingsmengden, blir den designede hårmengde, reisningsfordelingen og annet designet etter design av en parykk 1, ved for eksempel å inspisere hårfortynningen på brukerens hodetoppområde, og med brukerens hårstil og "flow" tatt i betraktning. For eksempel, for å få hårreisningen bedre fra en fremre del av hodet og til toppområdet, kan forholdet mellom kort hår og langt hår bli passende designet til 50%, og til 20 til 35% fra et toppområde og til et baksidehodeområde og et sidehodeområde.

Som vist i fig. 3(C) blir, i det andre trinnet, håret 5 som skal være kort hår knyttet til en parykkbunn 2 kuttet med saks (clippers) til en forhåndsbestemt lengde, for eksempel fra 1 til 3 cm for å være kort hår 3.

I det tilfellet at kort hår 3 skal dannes, blir relativt langt hår 5 før kutting (for eksempel full lengde på ca 20 cm) som skal bli kort hår, knyttet til en parykkbunn 2 i det første trinn. I dette tilfellet blir en hårtråd eller noen få hårtråder med ca 20 cm lengde formet til løkker ved bøying til to i senter, de frie endesider av disse hårparene blir innsatt i nevnte løkker i vikletilstand til filamenter, og knyttet, så blir hårene med ca 10 cm lengde knyttet som et par til en nettbunn. Etter repetert knytting av håret 5 som skal være kort hår i det forhåndsbestemte antall og fordelingsmønster til den forhåndsbestemte tetthet, blir de kuttet til den forhåndsbestemte lengde, for eksempel fra ca 1 til 3 cm for å danne kort hår 3 med den forhåndsbestemte lengde.

Knytting av hår 5 som langt hår for å bli kort hår gjør således festearbeidet enkelt selv for ikke-eksperter, slik at knytingstrinnet kan foretas på kort tid, og produksjonseffektiviteten blir forbedret. Siden også kort hår 3 blir knyttet i den forhåndsbestemte fordeling, blir de ikke allokert i et flekkete mønster likt tilfellet for konvensjonelt kort hår kuttet med tynningssaks, men allokert i henhold til den opprinnelige design, som fører til det forbedrede naturlige utseendet.

Hårlengdefordeling kan dannes, uten å gjøre lengdene for kort hår 3 uniform. I dette tilfellet, ved kutting av hår 5, for eksempel, med sakser fra en diagonal retning, kan hårlengdefordeling med kort hår med ulike lengder dannes. Passende dannelse av kort hårlengdefordeling fører således til et mer naturlig utseende med voluminøsitet fra langthårsreisning.

I det tredje trinnet, som vist i fig. 3(D), blir glatt hår eller krøllete hår med relativt stor krøllingsdiameter knyttet til en parykkbunn 2 som langt hår, ved dannelse av knuter 4a likt tilfellet for kort hår. Langt hår 4 kan ha den samme farge og størrelse som håret 5 som skal være kort hår, for å gjøre håret mer fasjonabelt, idet hår med lignende farge eller total ulik nyanse eller farge kan benyttes.

Fig. 5 er et skjematisk riss som illustrerer et knyttingsmønster for langt hår i det ovennevnte tredje trinnet. I fig. 5 viser stiplede linjer filamenter hos en nettbunn 2, og langt hår 5 blir knyttet i tverrsnitt av filamenter (massive sirkler i figuren, •). Som vist blir langt hår 4 knyttet slik at den forhåndsbestemte tetthet nås, for eksempel 70% sammen med kort hår 3.

I tilfelle det forhåndsbestemte forholdet mellom lange og korte hår 4 og 3 skal settes til 50%, blir langt hår 4 knyttet som halvparten av den forthåndsbestemte tettheten 70% av hårmengden (antallet tråder), med andre ord 35% av den forhåndsbestemte tetthet, til en nettbunn 2. Det lange håret 4 blir også knyttet ved hjelp av en lignende fremgangsmåte til kort hår i det forhåndsbestemte fordelingsmønster.

Tilslutt blir den tilvirkede parykken båret på brukerens hode, langt hår blir kuttet til den ønskede lengde og hårutførelse, som fører til en parykk med den ønskede hårstil, med brukerens ønskede hårmengde, god reisning og svært voluminøst utseende.

Som forklart ovenfor, i henhold til den foreliggende oppfinnelse, kan, ved å bestemme den totale knyttingsmengde for hår som skal være kort hår 3 og langt hår 4 til en parykkbunn 2 til en forhåndsbestemt tetthet, og videre bestemmelse av knyttingsforholdet mellom korte og lange hår 3 og 4 til det forhåndsbestemte forhold, etter knytting av lange hår som skal være kort hår først til en parykkbunn 2 i det forhåndsbestemte forhold og kutting til en forhåndsbestemt lengde for å lage kort hår 3, og så ved å knytte langt hår som skal være langt hår 4 blant det knyttede korte håret 3, og kutting til en forhåndsbestemt lengde som skal lage langt hår 4, de korte og lange hårene 3 og 4 blir knyttet i den forhåndsbestemte hårmengde, og videre kan kort og langt hår 3 og 4 bli knyttet ved å regulere det forhåndsbestemte blandingsforhold, slik at en parykk med mye volum grunnet reisningen til det lange håret 4 understøttet av det korte håret 3 bli oppnådd. Fig. 6 er et skjematisk riss som viser knyttingstilstander for korte og lange hår i en fremgangsmåte for tilvirkning av en parykk i henhold til fig. 3. Som vist i fig. 6 har en parykk 1 tilvirket i henhold til den foreliggende oppfinnelse knytting med den forhåndsbestemte tetthet lik 70% som en helhet ved knytting av korte og lange hår 3 og 4 til en parykkbunn 2 i den forhåndsbestemte tetthet hver, nemlig 35% hver i det foreliggende eksempel. Siden langt hår 4 blir understøttet rundt sine rotpartier av kort hår knyttet i nærheten blir det forhindret at disse ligger ned, som fører til god reisning og forbedret utseende, så vel som at det oppnås et voluminøst utseende, som gjør at eksponering av parykkbunnen 2 blir forhindret ved tilstedeværelse av kort hår. Fig. 7 er et skjematisk riss som viser et modifisert eksempel på knyttingstilstander for korte og lange hår 3 og 4 hos en parykk 1 tilvirket i henhold til den andre utførelsesformen av den foreliggende oppfinnelse. I parykken tilvirket i henhold til nevnte andre utførelsesform, som vist i fig. 6, blir korte og lange hår 3 og 4 knyttet henholdsvis i 35% av den forhåndsbestemte tetthet. På den annen side, i parykken vist i fig. 7, er tilfellet slik at den forhåndsbestemte tetthet for korte og lange hår 3 og 4 er 70%, som forhindrer eksponering av en parykkbunn 2 som i tilfellet i fig. 6, og de forhåndsbestemte forhold mellom lange og korte hår 4 og 3 er henholdsvis 70% og 30%. Derfor blir lange og korte hår 4 og 3 henholdsvis knyttet i de forhåndsbestemte tettheter 49% og 21%.

Ved således å justere det forhåndsbestemte forholdet mellom lange og korte hår i den forhåndbestemte tetthet lik 70% til å gjøre langthårtettheten høyere for det forhåndsbestemte forholdet lik 50%, blir reisningen for langt hår 4 god ved hjelp av tilstedeværelsen til kort hår 3, naturlig utseende forbedres og som en helhet bli den effekt at parykkbunnen 2 ikke eksponeres ytterligere oppnådd.

Selv om en parykkbunn 2 er utført som en nettbunn i nevnte utførelsesform, er det innlysende at den ikke er slik begrenset, men kan være en kunstig hudbunn. I nevnte utførelsesform er de korte og lange hår 3 og 4 av gjensidig samme farge og størrelse, med gjensidig forskjellige krøllediametere, men det trenger ikke å være slik begrenset, men de kan ha gjensidig ulik farge og størrelse, og disse forskjeller gir farge- og volumfølelse som ikke kan oppnås ved hjelp av konvensjonelle fremgangsmåter for knytting, og det naturlige utseendet eller "fasjonabilitet" forbedres.

Eksempler

[Eksempel 1]

Som eksempel 1 ble en parykk 1 i henhold til den foreliggende oppfinnelse tilvirket.

Ved bruk av et plastermønster av parykkbrukerens hodeform fremstilt på forhånd, dekking av den med et nett laget av plast slik som nylon og polyester, ved å belegge en termoherdende harpiksløsning derpå, og ved oppvarming til ca 100°C, ble en nettbunn 2 som parykkbunn tilvirket ved forming til en krum form som hodeform.

Som det første trinn ble krøllete hår 5 med en relativt liten krøllediameter lik ca 30 cm knyttet til nettbunnen 2 på matriselignende filamenter av en nettbunn 2 og i deres tverrsnitt. Håret 5 ble knyttet ved å bøye en tråd til to i et senter for å danne et par, og ved å hekte deres bøyde partier med en spesiell hektenål for å danne knuter 5 i nettbunnen 2. Lenden til håret 5 som ble først knyttet var 15 cm, likt det for langt hår 4. Siden det knyttede arealet til nettbunnen 2 var 300 cm<2>, og den forhåndsbestemte tettheten av 70%, var vekten av det 15 cm lange håret 50 g. Siden også det forhåndsbestemte forholdet mellom kort hår 3 i hårantall var 50%, var hårvekten til det først knyttede håret 5 ca 25 g.

Som et andre trinn ble håret 5 knyttet til en nettbunn 2 kuttet til 3 cm med sakser (clippers) for å bli kort hår 3. Det korte håret kuttet til 3 cm ble videre kuttet i en diagonal retning med sakser i en forhåndsbestemt bredde for å være fra 1 til 3 cm langt for å gi en lengdefordeling til kort hår.

Som et tredje trinn, ble krøllete hår med en relativt stor krøllediameter lik ca 30 cm som en total bøyd til to, og knyttet til forhåndsbestemte posisjoner, som førte til knytting av langt hår 4 med 15 cm lengde.

Her ble kunstig hår av nylonfilamenter med den samme svarte farge og den samme diameter benyttet for korte og lange hår 3 og 4. Langt hår 4 hadde det samme forhåndsbestemte forholdet lik 50% som kort hår, og ble knyttet blant kort hår 3 i forhåndsbestemte intervaller.

[Eksempel 2]

Den samme parykken 1 som i eksempel 1 i henhold til den foreliggende oppfinnelse ble tilvirket, med unntak av det forhåndsbestemte forholdet mellom korte og lange hår 3 og 4 var designet som 33% og 67% respektivt.

[Eksempel 3]

Den samme parykken 1 som i eksempel 2 i henhold til den foreliggende oppfinnelse ble tilvirket, med unntak av mørk brun som fargen for kort hår 3, og lys brun som fargen for langt hår 4.

(Sammenligningseksempel)

For å lage kort hår med 3 cm lengde kreves det, siden hårmaterialet lik 6 cm total lengde må benyttes, bøyd i to, og knyttes til en parykkbunn, selv for øvede eksperter en ganske lang knyttingstid. Derfor, etter knytting av 30 cm langt hår, ble en parykk med kort hår tilvirket ved hjelp av den konvensjonelle fremgangsmåte for å lage kort hår med tynningssaks. I dette tilfellet, tatt i betraktning dannelsen av et flekkete mønster med tynningssakser, blir vanligvis fra 20 til 30% mer enn en forhåndsbestemt tetthet knyttet generelt, og i det foreliggende eksempel ble hår knyttet med 90% tetthet for å få til den forhåndsbestemte tetthet lik 70% som i eksempel 1, og kutt med tynningssaks til ca 70% ved hjelp av visuell bedømmelse etter knytting.

Knyttingstiden til en parykk i det foreliggende sammenligningseksempelet var lenger enn for eksempel 1 grunnet økningen av mengden med 20%.

Så ble utseendeinspeksjon utført for eksemplene 1 til 3 og sammenligningseksempel.

I alle tilfellene med parykken i eksemplene 1 til 3 var reisningen til knyttet hår mer uttalt enn i sammenligningseksempelet, og deres voluminøsitet førte til utmerket utseende. På den andre siden, i tilfellet med et sammenligningseksempel, var det nesten ikke noe reisning for knyttet hår. I tilfellet med en parykk 1 i eksemplene 1 til 3, økte det å kutte kort hår 3 for å danne en lengdefordeling det naturlige utseendet.

Parykkene i eksemplene 2 og 3 hadde lavere forhåndsbestemt forhold (33%) for kort hår 3 enn i eksempel 1, men hadde bedre utseende enn parykken i eksempel 1 med hensyn til parykkfasthet (standing) og naturlig utseende.

I tilfellet i eksempel 3, i tillegg til forbedring av voluminøst utseende, siden kort hår 3 var mørk brunt og langt hår 4 var lys brunt, var rotpartiene nær hodebunnen mørkfarget, og tuppartiene var lysebrune, og begge farger var godt blandet, ettersom korte og lange hår 3 og 4 var gjensidig blandet og nesten uniformt allokert som førte til en fargeopplevelse som ikke var bundet av konvensjonelle knyttingsmetoder, og at utmerket gradering også kunne oppnås.

Egnede utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelse har blitt forklart her, men den foreliggende oppfinnelse er på ingen måte begrenset bare til utførelsesformene som er vist i de medfølgende tegninger, men passende variasjoner er mulig innenfor omfanget av den foreliggende oppfinnelse. Videre kan de konkrete nummerverdier og lignende forklart i nevnte utførelsesformer bli passende modifisert etter behov.

En parykkbunn 2 trenger heller ikke å være en nettbunn, men en bunn av kunstig hud. En parykkbunn 2 av en utmerket kunstig hud kan bli tilvirket hvis uretanharpiks blir formet ved å belegges og tørkes til en forhåndsbestemt tykkelse på et plastermønster av parykkbrukerens hodeform fremstilt på forhånd. Til parykkbunn 2 av kunstig hud kan korte og lange hår bli regulert i en forhåndsbestemt tetthet, og i et forhåndsbestemt forhold med forbedret arbeidseffektivitet, ved å skrive med en markeringspenn eller på annen måte den forhåndsbestemte tetthet og fordelingsmønster mellom korte og lange hår på baksiden av den kunstige huden, eller ved å klebe papiret med disse ting skrevet derpå til hanmønsteret av hodeformen, legge derpå en kunstig hudbunn, og knytte hår til den kunstige hudbunnen langs fordelingsmønsteret som er synlig gjennom den kunstige hudbunnen. Med slik mønstere er det mulig å tilvirke praktisk talt identiske parykker i ønskede antall.

Claims

1. Parykk, innbefattende en parykkbunn, og hår knyttet til parykkbunnen,karakterisert vedat; håret inkluderer kort hår og langt hår, i en spesifikk posisjon hvor hårtetthetsfordelingen er forhåndsbestemt for knytting av de korte og lange hår på parykkbunnen, de korte og lange hår blir regulert og knyttet i den forhåndsbestemte tetthet i henhold til fordelingsmønsteret for å være i det forhåndsbestemte blandingsforholdet i en spesifikk posisjon hvor hårtetthetsfordelingen er forhåndsbestemt.

2. Parykk, innbefattende en parykkbunn, og hår knyttet til parykkbunnen,karakterisert vedat; håret inkluderer kort hår og langt hår med ulike krøllediametere, i en spesifikk posisjon hvor hårtetthetsfordelingen er forhåndsbestemt for knytting av de korte og lange hår på parykkbunnen, og de korte og lange hår blir regulert og knyttet i den forhåndsbestemte tetthet i en spesifikk posisjon hvor kort hår blir regulert i henhold til fordelingsmønsteret for å være i forholdet fra 20 til 50% av den totale hårmengden knyttet til parykkbunnen.

3. Parykk i henhold til krav 1 eller 2,karakterisert vedat; lengdene til det korte håret ikke er konstant, men har hårlengdefordeling.

4. Parykk i henhold til et av kravene 1 til 3,karakterisertved at; hver av lengdene med det korte håret er halvparten eller mindre av det lange håret og ikke-uniform innenfor området fra 1 til 5 cm.

5. Parykk i henhold til et av kravene 1 til 3,karakterisertved at; det korte håret har mindre krøllediameter enn det lange håret.

6. Parykk i henhold til et av kravene 1 til 5,karakterisertved at; det korte håret og lange håret har gjensidig forskjellige farger.

7. Parykk i henhold til kravene 1 til 6,karakterisert vedat; det korte håret og lange håret har gjensidig forskjellig diametere.

8. Parykk i henhold til krav 1 eller 2,karakterisert vedat; parykkbunnen utgjøres av kunstig hud laget av mykt syntetisk harpiks.

9. Parykk i henhold til krav 1 eller 2,karakterisert vedat; hele eller i det minste en del av parykkbunnen utgjøres av et nettelement.

10. Fremgangsmåte for tilvirkning av en parykk, hvor den totale hårtetthetsfordelingen til korte og lange hår er forhåndsbestemt på forhånd på en parykkbunn, og i knyttingsposisjonen hvor den totale hårtetthetsfordelingen er forhåndsbestemt blir de korte og lange hår regulert og knyttet i den forhåndsbestemte tetthet i henhold til fordelingsmønsteret for å være i det forhåndsbestemte blandingsforhold,karakterisert vedat; den inkluderer et første trinn å regulere og knygtte hår som skal være kort og i det minste lenger enn den korte håret i den forhåndsbestemte tetthet i henhold til den totale hårtetthetsfordeling, og i henhold til fordelingsmønsteret for å være i det forhåndsbestemte blandingsforhold på parykkbunnen, et andre trinn med kutting av hår knyttet i det første trinnet til et kort hår med en forhåndsbestemt lengde, og et tredje med regulering og knytting av hår som skal være langt hår i den forhåndsbestemte tetthet i henhold til den totale hårtetthetsfordeling, og i henhold til fordelingsmønsteret for å være i det forhåndsbestemte blandingsforhold på parykkbunnen.

11. Fremgangsmåte for tilvirkning av en parykk i henhold til krav 10,karakterisert vedat; hårtetthetsfordelingen ved knytting av kort og langt hår blir forhåndsbestemt for hver spesifikke posisjon på en parykkbunn.

12. Fremgangsmåte for tilvirkning av en parykk i henhold til krav 10,karakterisert vedat; blandingsforholdet mellom kort hår og langt hår blir regulert og knyttet til 20-50% av hårmengden knyttet til parykkbunnen.

13. Fremgangsmåte for tilvirkning av en parykk i henhold til krav 10,karakterisert vedat; i det andre trinnet blir kuttingen slik utført at hvert hår blir gitt ikke-uniform hårlengdefordeling.

14. Fremgangsmåte for tilvirkning av en parykk i henhold til krav 10,karakterisert vedat; i det andre trinnet blir hver av lengdene med kort hår gjort halvparten eller mindre av det lange håret og ikke-uniform innenfor området fra 1 til 5 cm.