NO332749B1 - Anvendelse av suberoylanilidhydroksaminsyre for fremstilling av et oralt medikament til behandling av kreft - Google Patents

Abstract

Anvendelse av suberoylanilid hydroksaminsyre (SAHA) representert av den følgende struktur: eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav eller hydrat derav, for fremstilling av et oralt medikament til behandling av kreft i en pasient, hvor SAHA eller det farmasøytisk akseptable salt eller hydrat derav er oralt.

Description

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer anvendelse av suberoylanilid hydroksaminsyre (SAHA) eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, for fremstilling av et oralt medikament til behandling av kreft, som angitt i krav 1. De orale formuleringer har gunstige farmakokinetiske profiler så som høy biotilgjengelighet og forårsaker overraskende høye blodnivåer av de aktive forbindelser over en langvarig tidsperiode.

BAKGRUNNEN FOR OPPFINNELSEN

Gjennom hele denne søknad er forskjellige publikasjoner angitt med arabiske tall i parentes. Fulle angivelser for disse publikasjoner er å finne i slutten av beskrivelsen umiddelbart foran kravene.

Kreft er en sykdom hvor en populasjon av celler er blitt, i varierende grad, uimottagelig overfor kontrollmekanismene som normalt styrer proliferasjon og differensiering. I mange år har det vært to hovedsakelige strategier for kjemoterapeutisk behandling av kreft: a) å blokkere hormonavhengig tumorcelleproliferasjon ved å interferere med produksjonen eller den perifere funksjon av kjønnshormoner; og b) å drepe kreftceller direkte ved å utsette dem for cytotoksiske substanser, som skader både neoplastiske og normale cellepopulasjoner.

Kreftterapi er også blitt forsøkt ved å indusere terminal differensiering av de neoplastiske celler (1). I cellekulturmodeller er differensiering blitt rapportert ved å utsette celler for mange forskjellige stimulanser, inklusive: cyklisk AMP og retinsyre (2, 3), aclarubicin og andre antracykliner (4).

Til tross for mange fremskritt på området onkologi, forblir de fleste faste tumorer uhelbredelige i de fremskredne stadier. Cytotoksisk terapi anvendes i de fleste tilfeller, imidlertid forårsaker det ofte signifikant morbiditet hos pasienten uten signifikant klinisk nytte. Mindre toksiske og mer spesifikke midler for å behandle og kontrollere langt fremskredne ondartetheter er under utforskning.

Der er rikelig med bevis på at neoplastisk transformasjon ikke nødvendigvis ødelegger potensialet hos kreftceller til å differensiere (1, 5, 6). Der er mange eksempler på tumorceller som ikke reagerer på de normale regulatorer av proliferasjon og synes å blokkeres i ekspresjonen av sine differensieringsprogram, og likevel kan de induseres til å differensiere og opphøre å reprodusere. Mange forskjellige midler, inklusive noen relativt enkle polare forbindelser (5, 7-9), derivater av vitamin D og retinsyre (10-12), steroide hormoner (13), vekstfaktorer (6, 14), proteaser (15, 16), tumorpromotere (17, 18) og inhibitorer av DNA- eller RNA-syntese (4, 19-24), kan fremkalle forskjellige transformerte cellelinjer og primære humane tumoreksplantater for å uttrykke mer differensierte karakteristikker.

Tidlige studier identifiserte en serie polare forbindelser som var effektive induktorer av differensiering i et antall transformerte cellelinjer (8, 9). Av disse var den mest effektive induktor den hybridiske polare/apolare forbindelse N,N'-heksametylenbisacetamid (HMBA) (9). Anvendelsen av denne polare/apolare forbindelse for å bevirke at murine erytroleukemiceller (MELC) gjennomgår erytroid differensiering med undertrykkelse av onkogenisiteten har vist seg å være en nyttig modell for å studere induktor-mediert differensiering av transformerte celler (5, 7-9). HMBA-indusert MELC-terminal erytroid differensiering er en multi-trinnsprosess. Ved tilsetning av HMBA til MELC (745A-DS19) i kultur, forekommer det en latent periode på 10 til 12 timer før overgang til terminal differensiering påvises. Overgang defineres som evnen hos celler til å uttrykke terminal differensiering til tross for fjerning av induktor (25). Etter fortsatt utsettelse for HMBA er der progressiv rekruttering av celler til å differensiere. Foreliggende oppfinnere har rapportert at MELC-cellelinjer som er gjort resistente overfor relativt lave nivåer av vincristine, blir påfallende mer sensitive overfor induktorfunksjonen av HMBA og kan induseres til å differensiere med en liten eller ingen latent periode (26).

HMBA er i stand å indusere fenotypiske forandringer overensstemmende med differensiering i et stort utvalg av cellelinjer (5). Karakteristikkene for den medisininduserte virkning er blitt utstrakt studert i det murine erytroleukemicellesystem (MELC) (5, 25, 27, 28). MELC-induksjon av differensiering er både tids- og konsentrasjonsavhengig.

Minimumskonsentrasjonen som er nødvendig for å påvise en virkning in vitro i de fleste stammer, er 2 til 3 mM; minimumsvarigheten av kontinuerlig eksponering som generelt er nødvendig for å indusere differensiering i en betydelig mengde (> 20%) av populasjonen uten å fortsette medisineksponeringen, er omkring 36 timer.

Det primære mål for funksjonen av HMBA er ikke kjent. Der er bevis på at proteinkinase C er involvert i reaksjonsveien for induktor-mediert differensiering (29). Studiene in vitro gav et grunnlag for å vurdere potensialet av HMBA som cytodifferensieringsmiddel i behandlingen av humane kreftarter (30). Flere kliniske forsøk for fase I med HMBA er blitt fullført (31-36). Kliniske forsøk har vist at denne forbindelse kan indusere en terapeutisk respons i pasienter med kreft (35, 36). Imidlertid har disse kliniske forsøk for fase I også vist at den potensielle virkning av HMBA er begrenset, delvis ved dose-relatert toksisitet som forhindrer at det oppnås optimale blodnivåer, og ved behovet for intravenøs administrasjon av store mengder av middelet over lengre tidsperioder.

Det er blitt rapportert at et antall forbindelser relatert til HMBA med polare grupper separert ved apolare bindeledd som, på molar basis, er like aktive (37) eller 100 ganger mer aktive enn HMBA (38). Det er imidlertid blitt funnet at de symmetriske dimerer så som HMBA og beslektede forbindelser som klasse ikke er de beste cytodifferensierende midler.

Det er uventet blitt funnet at de beste forbindelser omfatter to polare endegrupper separert av en fleksibel kjede av metylengrupper, hvori en eller begge polare endegrupper er en stor hydrofob gruppe. Fortrinnsvis er de polare endegrupper forskjellige, og bare én er en stor hydrofob gruppe. Disse forbindelser er uventet tusen ganger mer aktive enn HMBA og ti ganger mer aktive enn HMBA-beslektede forbindelser.

Histondeacetylaseinhibitorer, så som suberoylanilidhydroksamidsyre (SAHA), tilhører denne klasse av midler som har evnen til å indusere tumorcelleveksthindring, differensiering og/eller apoptose (39). Disse forbindelser er målrettet mot mekanismer rotfestet til evnen hos en neoplastisk celle til å bli ondartet, idet de ikke synes å ha toksisitet i doser som er effektive for inhibisjon av tumorvekst i dyr (40). Det fins flere linjer av bevis på at histonacetylering og deacetylering er mekanismer ved hvilke transkripsjonal regulering i en celle oppnås (41). Disse virkninger antas å opptre via forandringer i strukturen for kromatin ved endring av affiniteten hos histonproteiner for viklet DNA i nukleosomet. Det fins fem typer av histoner som er blitt identifisert i nukleosomer (betegnet Hl, H2A, H2B, H3 og H4). Hvert nukleosom inneholder to av hver histontype i sin kjerne, unntatt Hl, som er nærværende enkeltvis i den ytre del av nukleosomstrukturen. Det antas at når histonproteinene er hypoacetylert, er der en større affinitet hos histonet for DNA-fosfatryggraden. Denne affinitet gjør at DNA blir tett bundet til histonet og gjør DNAet utilgjengelig for transkripsjonale regulatoriske elementer og mekanismer. Reguleringen av acetylerte tilstander opptrer via balansen av aktivitet mellom to enzymkomplekser, histonacetyl-transferase (HAT) og histondeacetylase (HDAC). Den hypoacetylerte tilstand antas å inhibere transkripsjon av tilknyttet DNA. Denne hypoacetylerte tilstand katalyseres av store multiproteinkomplekser som omfatter HDAC-enzymer. Spesielt er HDAC-stoffer blitt påvist å katalysere fjerningen av acetylgrupper fra kromatinets kjernehistoner.

Inhibisjonen av HDAC ved SAHA antas å opptre via direkte interfunksjon med det katalytiske sete i enzymet som vist ved røntgen-krystallografiske studier (42). Resultatet av HDAC-inhibisjon antas å ikke ha en generalisert virkning på genomet, men snarere bare innvirker på en liten delmengde av genomet (43). Bevismateriale fremskaffet ved DNA-mikrorekker under anvendelse av ondartede cellelinjer dyrket med en HDAC-inhibitor viser at der er et begrenset (1-2%) antall av gener hvis produkter er endret. For eksempel viser celler behandlet i kultur med HDAC-inhibitorer en overensstemmende induksjon av den cyklin-avhengige kinaseinhibitor p21 (44). Dette protein spiller en viktig rolle i cellecyklus-tilbakeholdelse. HDAC-inhibitorer antas å øke hastigheten av transkripsjon av p21 ved å propagere den hyperacetylerte tilstand av histoner i regionen for p21-genet, og derved gjøre genet tilgjengelig for transkripsjonal mekanisme. Gener hvis ekspresjon ikke påvirkes av HDAC-inhibitorer, fremviser ikke forandringer i acetyleringen av regionale tilknyttede histoner (45).

Det er blitt vist i flere tilfeller at sammenbruddet av HAT eller HDAC-aktivitet er medvirkende i utviklingen av en ondartet fenotype. For eksempel synes i akutt promyelocytisk leukemi onkoproteinet produsert ved fusjon av PML og RAR alfa å undertrykke spesifikk gentranskripsjon via rekruttering av HDAC-stoffer (46). På denne måte er den neoplastiske celle ute av stand til å fullføre differensiering og fører til altfor stor proliferasjon av den leukemiske cellelinje.

U.S.-patentene nr. 5,369,108, 5,932,616, 5,700,811, 6,087,367 og 6,511, 990, utstedt til noen av de foreliggende oppfinnere, beskriver forbindelser som er nyttige for selektivt å indusere terminal differensiering av neoplastiske celler, hvilke forbindelser har to polare endegrupper separert av en fleksibel kjede av metylengrupper eller av en rigid fenylgruppe, hvori en eller begge av de polare endegrupper er en stor hydrofob gruppe. Noen av forbindelsene har en ytterligere stor hydrofob gruppe ved den samme ende av molekylet som den første hydrofobe gruppe hvilket ytterligere øker differensieringsaktiviteten omkring 100 ganger i en enzymatisk assay og omkring 50 ganger i en celledifferensieringsassay. Metoder for å syntetisere forbindelsene anvendt i denne oppfinnelse er fullstendig beskrevet i de ovennevnte patenter.

De ovennevnte patenter beskriver ikke spesifikke orale formuleringer av HDAC-inhibitorene eller spesifikke doseringer og doseringsplaner av de omtalte forbindelser. Først og fremst beskriver de ovennevnte patenter ikke orale formuleringer som har gunstige farmakokinetiske profiler så som høy biotilgjengelighet som fremkaller høye blodnivåer av de aktive forbindelser over en langvarig tidsperiode.

OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer anvendelse av SAHA eller et farmasøytisk akseptablet salt derav for fremstilling av et oralt medikament til behandling av kreft, som angitt i krav 1.

De aktuelle medikamenter kan fremkalle en midlere plasma konsentrasjon på minst omkring 10 nM suberoylanilidhydroksaminsyre (SAHA) in vivo i et individ i en periode på minst to timer etter administrasjonen.

De aktuelle medikamenter tilveiebringer selektivt terminal differensiering, celleveksthindring og/eller apoptose av neoplastiske celler, og hemmer derved proliferasjon av slike celler, ved å administrere opp til 400 mg SAHA daglig for å frembringe en midlere plasma konsentrasjon på minst 10 nM av SAHA in vivo i et individ i en periode på minst to timer etter administrasjon.

Anvendelse ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringer farmasøytiske sammensetninger for oral administrasjon omfattende SAHA, mikrokrystallinsk cellulose, croscarmellose-natrium og magnesiumstearat. Den orale biotilgjengelighet av de aktive forbindelser i de aktuelle formuleringene er overraskende høy. Dessuten forårsaker formuleringene uventet høye, terapeutisk effektive blodnivåer av SAHA over en langvarig tidsperiode. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer videre en trygg, daglig dosekur av disse formuleringer, hvilken er lett å følge og holde fast ved.

Som vist heri, er det blitt overraskende og uventet funnet at orale formuleringer omfattende suberoylanilidhydroksaminsyre (SAHA), har meget høy samlet oral biotilgjengelighet av den aktive forbindelse in vivo. Videre forårsaker formuleringene høye blodnivåer av den aktive forbindelse, som forblir uventet høye over en langvarig tidsperiode, for eksempel opp til 10-12 timer. De orale formuleringer har mange fordeler, spesielt når de sammenlignes med parenterale formuleringer, ettersom de på én side gir høye, stabile og vedvarende terapeutisk effektive blodnivåer av SAHA, og på den annen side er lette å administrere til pasienter i enhver konvensjonell form for oral administrasjon.

I en foretrukken utførelsesform tilveiebringer anvendelsen ifølge foreliggende oppfinnelse en farmasøytisk sammensetning for oral administrasjon omfattende SAHA eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller hydrat derav; og en farmasøytisk akseptabel bærer eller diluent; hvori sammensetningen tilveiebringer en midlere plasma konsentrasjon av SAHA som er effektiv for å inhibere en histondeacetylase (HDAC) in vivo i en periode på minst 2 timer etter administrasjon. I en foretrukken utførelsesform er konsentrasjonen av SAHA effektiv for å inhibere HDAC i en periode på minst 10 timer etter administrasjon.

De aktuelle formuleringene er nyttige for selektivt å fremkalle terminal differensiering, celleveksthindring og/eller apoptose av neoplastiske celler og hjelper derfor i behandlingen av tumorer i pasienter.

I en foretrukken utførelsesform administreres SAHA til pasienten i en sammenlagt daglig dose på 200 mg. SAHA administreres til pasienten i en sammenlagt daglig dose på opp til 400 mg.

I en foretrukken utførelsesform tilveiebringer sammensetningen en midlere plasmakonsentrasjon av SAHA som er i stand til å hemme histondeacetylase i en periode på minst 2 timer etter administrasjon, hvilket er fortrinnsvis at en konsentrasjon på minst omkring 10 nM. I enda en annen foretrukken utførelsesform tilveiebringer sammensetningen en midlere plasmakonsentrasjon av SAHA på minst omkring 10 nM i en periode på minst 10 timer etter administrasjon.

I en foretrukken utførelsesform tilveiebringer sammensetningen en midlere plasmakonsentrasjon av SAHA som er i stand til selektivt å fremkalle terminal differensiering, celleveksthindring og/eller apoptose av neoplastiske celler, eller er i stand til å indusere differensiering av tumorceller i en tumor, hvori konsentrasjonen opprettholdes i en periode på minst 2 timer etter administrasjon, hvilket er fortrinnsvis ved en konsentrasjon på minst omkring 2,5 uM. I enda en annen foretrukken utførelsesform tilveiebringer sammensetningen en midlere plasmakonsentrasjon av SAHA på minst omkring 2,5 uM i en periode på minst 10 timer etter administrasjon.

De aktuelle medikamentene kan være formulert i enhver enhetsdoseform (flytende eller fast) som er passende for oral administrasjon, for eksempel i form av en pellet, en tablett, en belagt tablett, en kapsel, en gelatinkapsel, en løsning, en suspensjon, eller en dispersjon. I en foretrukken utførelsesform er sammensetningen i form av en gelatinkapsel.

Enhvert inert eksipiens som vanligvis anvendes som bærer eller diluent, kan anvendes i de aktuelle medikamentene, så som for eksempel, en gummi, en stivelse, et sukker, et cellulosematerial, et akrylat, eller blandinger derav. En foretrukken diluent er mikrokrystallinsk cellulose. Sammensetningene kan videre omfatte et disintegrerende middel (f.eks. natrium-croscarmellose) og et smøremiddel (f.eks. magnesiumstearat) og kan i tillegg omfatte et eller flere tilsetningsstoffer valgt fra et bindemiddel, en buffer, en proteaseinhibitor, et overflateaktivt stoff, et solubiliseringsmiddel, et plastiseringsmiddel, et emulgeringsmiddel, et stabiliseringsmiddel, et viskositetsøkende middel, et søtningsstoff, et filmdannende middel eller enhver kombinasjon derav. Dessuten kan de aktuelle medikamentene være i form av regulert frigivende eller umiddelbart frigivende formuleringer.

Den aktive substans i de aktuelle medikamentene er HDAC-inhibitoren suberoylanilidhydroksaminsyre (SAHA).

Dessuten tilveiebringes i henhold til spesifikke utførelsesformer av anvendelsen ifølge foreliggende oppfinnelse en farmasøytisk sammensetning for oral administrasjon omfattende SAHA samt mikrokrystallinsk cellulose som bærer eller diluent; croscarmellose-natrium som disintegrant; og magnesiumstearat som smøremiddel; hvori sammensetningen tilveiebringer en midlere plasma konsentrasjon av SAHA, hvilken er effektiv for å inhibere en histondeacetylase in vivo i en periode på minst 2 timer etter administrasjon.

Dessuten tilveiebringes i henhold til spesifikke utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse en farmasøytisk sammensetning for oral administrasjon omfattende suberoylanilidhydroksaminsyre (SAHA) eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller hydrat derav; mikrokrystallinsk cellulose som bærer eller diluent; croscarmellose-natrium som disintegrant; og magnesiumstearat som smøremiddel; hvori sammensetningen tilveiebringer en midlere plasmakonsentrasjon av HDAC-inhibitoren som er effektiv for å inhibere en histondeacetylase in vivo i en periode på minst 2 timer etter administrasjon. I en annen foretrukken utførelsesform omfatter sammensetningen 50-70% ifølge vekt SAHA eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller hydrat derav; 20-40% ifølge vekt mikrokrystallinsk cellulose som bærer eller diluent; 5-15% ifølge vekt croscarmellose-natrium som disintegrant; og 0,1-5% ifølge vekt magnesiumstearat som smøremiddel. I en annen foretrukken utførelsesform omfatter sammensetningen omkring 50-200 mg SAHA. I en spesielt foretrukken utførelsesform er sammensetningen i form av en gelatinkapsel.

De aktuelle medikamenter kan inntas i en trygg, daglig dosekur av disse formuleringer, som er lett å følge og holde seg til. Formuleringene er nyttige for selektivt å fremkalle terminal differensiering, celleveksthindring og/eller apoptose av neoplastiske celler og hjelper derfor i behandlingen av tumorer i pasienter.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Ovenstående og andre gjenstander, trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil være åpenbare fra følgende mer detaljerte beskrivelse av foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen, som illustrert i de medfølgende tegninger hvor like referansetegn refererer til de samme deler gjennom alle de forskjellige avbildninger. Tegningene er ikke nødvendigvis i riktig målestokk, idet det isteden er lagt vekt på å illustrere oppfinnelsens prinsipper.

FIG. 1 er et bilde av et "Western blot" (topp-panelet) som viser mengdene av acetylert histon-4 (a-AcH4) i blodplasmaet i pasienter etter en oral eller intravenøs (IV)-dose av SAHA. IV SAHA ble administrert ved 200 mg infusert i løpet av to timer. Oral SAHA ble administrert i en enkelt kapsel ved 200 mg. Mengden av a-AcH4 er vist ved de indikerte tidspunkter. Bunnpanelet: Coomassie-blåttfarve.

FIG. 2 er et bilde av et "Western blot" (topp-panelene) som viser mengdene av acetylert histon-4 (a-AcH4) i blodplasmaet i pasienter som har en fast tumor, etter en oral eller intravenøs (IV) dose av SAHA. IV og oral SAHA ble administrert som i Figur 1. Mengden av a-AcH4 er vist ved de indikerte tidspunkter. Eksperimentet er vist i duplikat (Fig 2A og Fig 2B). Bunnpanelene: Coomassie-blåttfarve. FIG. 3 er et bilde av et "Western blot" (topp-panelene) som viser mengdene av acetylert histon-4 (a-AcH4) (Figur 3A) og acetylert histon-3 ( -AcH3) (Figurene 3B-E) i blodplasmaet i pasienter etter en oral eller intravenøs (IV) dose av SAHA, på dag 1 og dag 21. IV og oral SAHA ble administrert som i Figur 1. Mengden av a-AcH4 eller a-AcH3 er vist ved de indikerte tidspunkter. Bunnpanelene: Coomassie-blåttfarve. FIG. 4 er et bilde av et "Western blot" (topp-panelene) som viser mengdene av acetylert histon-3 (a-AcH3) i blodplasmaet i pasienter som har en fast tumor, etter en oral eller intravenøs (IV) dose av SAHA. IV og oral SAHA ble administrert som i Figur 1. Mengden av a-AcH3 er vist ved de indikerte tidspunkter. Bunnpanelet: Coomassie-blåttfarve. FIG. 5 er et bilde av et "Western blot" (topp-panelene) som viser mengdene av acetylert histon-3 (a-AcH3) i blodplasmaet i pasienter etter en oral eller intravenøs (IV) dose av SAHA. IV SAHA ble administrert ved 400 mg infusert i løpet av to timer. Oral SAHA ble administrert i en enkelt kapsel ved 400 mg. Mengden av a-AcH4 er vist ved de indikerte tidspunkter. Eksperimentet er vist i triplikat (Fig 5A og B). Bunnpanelene: Coomassie-blåttfarve. FIG. 6 er et bilde av et "Western blot" (topp-panelet) som viser mengdene av acetylert histon-3 (a-AcH3) i blodplasmaet i pasienter som har en fast tumor, etter en oral eller intravenøs (IV) dose av SAHA. IV og oral SAHA ble administrert som i Figur 5. Mengden av a-AcH3 er vist ved de indikerte tidspunkter. Bunnpanelet: Coomassie-blåttfarve. FIG. 7 er et bilde av et "Western blot" (topp-panelene) som viser mengdene av acetylert histon-3 (a-AcH3) i blodplasmaet i pasienter som har en fast tumor etter en oral eller intravenøs (IV) dose av SAHA, på dag 1 og dag 21. IV og oral SAHA ble administrert som i Figur 4. Mengden av a-AcH4

eller a-AcH3 er vist ved de indikerte tidspunkter. Eksperimentet er vist i triplikat (Fig 7 A-C). Bunnpanelene: Coomassie-blåttfarve.

FIG. 8 er et bilde av et "Western blot" (topp-panelene) som viser mengdene av acetylert histon-3 (a-AcH3) i blodplasmaet i pasienter etter en oral eller intravenøs (IV) dose av SAHA. IV og oral SAHA ble administrert som i Figur 5. Mengden av a-AcH3 er vist ved de indikerte tidspunkter. Bunnpanelene:

Coomassie-blåttfarve.

FIG. 9A-C er diagrammer som viser den midlere plasmakonsentrasjon av SAHA

(ng/ml) ved de indikerte tidspunkter etter administrasjon. Fig 9A: Oral dose (200 mg og 400 mg) under faste på dag 8. Fig 9B: Oral dose med mat på dag 9. Fig 9C: IV dose på dag 1.

FIG. 10 viser den tilsynelatende halveringstid av en SAHA 200 mg og 400 mg

oral dose på dagene 8, 9 og 22.

FIG. 11 viser AUC-verdien (ng/ml/h) av en SAHA 200 mg og 400 mg oral dose på

dagene 8, 9 og 22.

FIG. 12 viser biotilgjengeligheten av SAHA etter en 200 mg og 400 mg oral dose på dagene 8, 9 og 22.

DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

Anvendelse ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringer medikamenter for å fremkalle en midlere plasmakonsentrasjon av SAHA som er i stand til å hemme en histondeacetylase in vivo i et individ i en periode på minst to timer etter administrasjon.

Anvendelse ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringer videre medikamenter for å fremkalle en midlere plasmakonsentrasjon på minst omkring 10 nM suberoylanilidhydroksaminsyre (SAHA) in vivo i et individ i en periode på minst to timer etter administrasjon.

Anvendelse ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også medikamenter for selektivt å fremkalle terminal differensiering, celleveksthindring og/eller apoptose av neoplastiske celler, og derved hemme proliferasjon av slike celler, og medikamenter for å fremkalle differensiering av tumorceller ved å frembringe en midlere plasmakonsentrasjon på minst 10 nM SAHA in vivo i et individ i en periode på minst to timer etter administrasjon.

Anvendelse ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringer farmasøytiske sammensetninger passende for oral administrasjon, hvilke omfatter SAHA som er nyttig for selektivt å fremkalle terminal differensiering, celleveksthindring og/eller apoptose av neoplastiske celler, og som er en potent inhibitor av histondeacetylase (HDAC). De aktuelle farmasøytiske sammensetninger er videre sammensatt av mikrokrystallinsk cellulose, croscarmellose-natrium og magnesiumstearat. Den orale biotilgjengelighet av SAHA i formuleringene er overraskende høy. Dessuten forårsaker formuleringene uventet høye, terapeutisk effektive blodnivåer av de aktive forbindelser over en langvarig tidsperiode. De aktuelle medikamentene kan inntas i en trygg, daglig dosekur, som er lett å følge og holde seg til.

Den orale biotilgjengelighet av SAHA i formuleringene er overraskende høy. Dessuten forårsaker formuleringene uventet høye, terapeutisk effektive blodnivåer av SAHA over en langvarig tidsperiode. De aktuelle medikamentene kan inntas i en trygg, daglig dosekur, som er lett å følge, og som fremkaller en terapeutisk effektiv mengde av SAHA in vivo. Formuleringene er nyttige for selektivt å fremkalle terminal differensiering, celleveksthindring og/eller apoptose av neoplastiske celler, og derfor hjelper de i behandlingen av tumorer i pasienter.

Som vist heri forårsaker de farmasøytiske sammensetninger en initiell midlere plasmakonsentrasjon (dvs. konsentrasjonen som oppnås umiddelbart etter administrasjon av formuleringen), som forblir uventet høy over en langvarig tidsperiode. Sammenlignet med parenterale formuleringer (så som IV-formuleringer) som har den samme dosering, i hvilke SAHA klareres nesten umiddelbart, bibeholder de orale sammensetninger en høy midlere plasmakonsentrasjon av SAHA over en langvarig tidsperiode, i minst 2 timer, men vanligere minst 10 eller 12 timer. Normalt faller den midlere plasmakonsentrasjon av de orale doserings-formuleringer ikke under 50% av den initielle midlere plasmakonsentrasjon under en tidsperiode på opp til 12 timer eller til og med lenger.

Inntil funnene beskrevet heri har intravenøs administrasjon av SAHA vist seg å være det mest effektive. Den intravenøse administrasjon av SAHA må utføres kontinuerlig, dvs. daglig, i en lengre tidsperiode, så som i minst 3 dager og fortrinnsvis mer enn 5 dager. Dette tilveiebringer klart en tung byrde på pasienten som mottar denne behandling. De uventede og overraskende funn i foreliggende søknad gjør det mulig å formulere orale doseringsformer som gir høye og stabile nivåer av SAHA in vivo, uten behov for kontinuerlig administrering av medisinene, ved IV-infusjoner, hvilket tilveiebringer en enorm fordel for pasienten som mottar behandlingen.

I en foretrukken utførelsesform tilveiebringer anvendelsen ifølge foreliggende oppfinnelse en farmasøytisk sammensetning for oral administrasjon omfattende SAHA eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller hydrat derav, og en farmasøytisk akseptabel bærer eller diluent; hvori sammensetningen tilveiebringer en midlere plasmakonsentrasjon av SAHA som er effektiv for å inhibere en histondeacetylase (HDAC) in vivo i en periode på minst 2 timer etter administrasjon. Konsentrasjonen av SAHA er effektiv for å inhibere HDAC i en periode på minst 8 timer etter administrasjon eller konsentrasjonen av SAHA er effektiv for å inhibere HDAC i en periode på minst 10 timer etter administrasjon. I en annen foretrukken utførelsesform er konsentrasjonen av SAHA effektiv for å inhibere HDAC i en periode på minst 12 timer etter administrasjon.

Formuleringene er nyttige for selektivt å fremkalle terminal differensiering, celleveksthindring og/eller apoptose av neoplastiske celler og hjelper derfor i behandlingen av tumorer i pasienter.

I en annen foretrukken utførelsesform tilveiebringer sammensetningen en midlere plasmakonsentrasjon av SAHA som er i stand til å hemme histondeacetylase i en periode på minst 2 timer etter administrasjon, hvilken er fortrinnsvis en konsentrasjon på minst omkring 10 nM. I en annen utførelsesform tilveiebringer sammensetningen en midlere plasmakonsentrasjon av SAHA på minst omkring 10 nM i en periode på minst 8 timer etter administrasjon. I enda en annen foretrukken utførelsesform tilveiebringer sammensetningen en midlere plasmakonsentrasjon av SAHA på minst omkring 10 nM i en periode på minst 10 timer etter administrasjon. I enda en annen foretrukken utførelsesform tilveiebringer sammensetningen en midlere plasmakonsentrasjon av SAHA på minst omkring 10 nM i en periode på minst 12 timer etter administrasjon. Ikke-begrensende eksempler på midlere plasmakonsentrasjoner er omkring 10 nM, 25 nM, 40 nM, 45 nM, 50 nM, 100 nM, 1 uM, 2 uM, 2,5 uM, 5uM 10 uM, 25, uM, 50 uM, 100 uM og lignende.

I en foretrukken utførelsesform tilveiebringer sammensetningen en midlere plasmakonsentrasjon av SAHA som er i stand til selektivt å fremkalle terminal differensiering, celleveksthindring og/eller apoptose av neoplastiske celler, eller fremkalle differensiering av tumorceller i en tumor, hvori konsentrasjonen opprettholdes i en periode på minst 2 timer etter administrasjon, hvilken konsentrasjon er fortrinnsvis en konsentrasjon på minst omkring 2,5 uM. I en annen utførelsesform tilveiebringer sammensetningen en midlere plasma konsentrasjon av SAHA på minst omkring 2,5 uM i en periode på minst 8 timer etter administrasjon. I enda en annen foretrukken utførelsesform tilveiebringer sammensetningen en midlere plasmakonsentrasjon av SAHA på minst omkring 2,5 uM i en periode på minst 10 timer etter administrasjon. I enda en annen foretrukken utførelsesform tilveiebringer sammensetningen en midlere plasmakonsentrasjon av SAHA på minst omkring 2,5 uM i en periode på minst 12 timer etter administrasjon. Ikke-begrensende eksempler på midlere plasma konsentrasjoner er omkring 10 nM, 25 nM, 40 nM, 45 nM, 50 nM, 100 nM, 1 uM, 2 uM, 2,5 uM, 5 uM 10 uM, 25, uM, 50 uM, 100 uM og lignende.

I en annen foretrukken utførelsesform tilveiebringer sammensetningen en midlere plasmakonsentrasjon av SAHA som er effektiv i å fremkalle differensiering av tumorceller i et individ som har en tumor, hvori mengden opprettholdes i en periode på minst 2 timer etter administrasjon til individet. I en annen foretrukken utførelsesform tilveiebringer sammensetningen en midlere plasmakonsentrasjon av SAHA som er effektiv for å indusere differensiering av tumorceller i et individ som har en tumor, hvori mengden opprettholdes i en periode på minst 8 timer etter administrasjon til individet. I en annen foretrukken utførelsesform tilveiebringer sammensetningen en midlere plasmakonsentrasjon av SAHA som er effektiv for å indusere differensiering av tumorceller i et individ som har en tumor, hvori mengden opprettholdes i en periode på minst omkring 10 timer etter administrasjon til individet. Ikke-begrensende eksempler på midlere plasma konsentrasjoner er omkring 10 nM, 25 nM, 40 nM, 45 nM, 50 nM, 100 nM, 1 uM, 2 uM, 2,5 uM, 5 uM 10 uM, 25 uM, 50 uM, 100 uM og lignende.

Sammensetningene fremstilt ved anvendelsen ifølge foreliggende oppfinnelse er passende for utførelse in vitro og in vivo. Hvis sammensetningene benyttes in vitro, kan cellene inhiberes med forbindelsen. Konsentrasjonen av forbindelsen i kontakt med cellene bør være fra omkring 1 omkring nM til omkring 25 mM, for eksempel fra omkring 10 nM til omkring 1 mM, fra omkring 40 nM til omkring 0,5 mM. Ikke-begrensende eksempler på spesifikke doser er 10 nM, 25 nM, 40 nM, 45 nM, 50 nM, 100 nM, 1 uM, 2 uM, 2,5 uM, 5 uM, 10 4M, 25 uM, 50 uM, 100 uM og lignende. Konsentrasjonen avhenger av den individuelle forbindelse og tilstanden hos de neoplastiske celler.

Behandlingen av kreft kan også omfatte å initielt administrere til individet et antitumormiddel for å gjøre de neoplastiske celler i individet resistente overfor et antitumormiddel og deretter å administrere en effektiv mengde av enhver av sammensetningene dannet ved anvendelsen ifølge foreliggende oppfinnelse, og som er effektive for selektivt å indusere terminal differensiering, celleveksthindring og/eller apoptose av slike celler.

Antitumormiddelet kan være et av tallrike kjemoterapeutiske midler så som et alkylerende middel, en antimetabolitt, et hormonmiddel, et antibiotikum, colchicin, et vinca-alkaloid, L-asparaginase, prokarbazin, hydroksyurea, mitotan, nitrosourinstoffer eller et imidazolkarboksamid. Passende midler er de midler som fremmer depolarisering av tubulin. Fortrinnsvis er antitumormiddelet colchicin eller et vinca-alkaloid; spesielt foretrukket er vinblastin og vincristin. I utførelsesformer hvor antitumormiddelet er vincristine, behandles cellene fortrinnsvis slik at de er resistente mot vincristin i en konsentrasjon på omkring 5 mg/ml. Behandlingen av cellene for å gjøre dem resistente mot et antitumormiddel, kan gjennomføres ved å kontakte cellene med middelet i en periode på minst 3 til 5 dager. Sammenføringen av de resulterende celler med enhver av forbindelsene ovenfor utføres som beskrevet tidligere. I tillegg til ovennevnte kjemoterapeutiske midler kan forbindelsene også administreres sammen med strålingsterapi.

Den aktuelle behandlingen er tiltenkt for menneskepasienter med tumorer. Imidlertid er det også sannsynlig at medikamentene vil være effektive i behandlingen av tumorer i andre pattedyr. Uttrykket tumor er ment å skulle omfatte enhver kreft forårsaket av proliferasjon av neoplastiske celler, så som lungekreft, akutt lymfoid myelom, Hodgkins lymfom, ikke-Hodgkins lymfom, blæremelanom, renalkarsinom, brystkarsinom, prostata ka rsi nom, ovariekarsinom eller colorektalkarsinom.

Administrasjonen av de farmasøytiske sammensetninger kan utføres i enhetsdoseringer som kan administreres oralt én gang om dagen, to ganger om dagen, tre ganger om dagen og lignende. For tiden foretrukne utførelsesformer er administrasjon én gang daglig, to ganger daglig og tre ganger daglig.

Histondeacetvlaser og histondeacetvlaseinhibitorer

Histondeacetylaser (HDAC-stoffer), hvilket uttrykk anvendes heri, er enzymer som katalyserer fjerningen av acetylgrupper fra lysinrester i de terminale aminohaler av de nukleosomale kjernehistoner. Som sådanne regulerer HDAC-stoffene sammen med histonacetyltransferaser (HAT-stoffer) acetyleringsstatusen hos histoner. Histonacetylering innvirker på genekspresjonen, og inhibitorer av HDAC-stoffer, så som den hydroksaminsyre-baserte hybridiserte polare forbindelse suberoylanilidhydroksaminsyre (SAHA), fremkaller vekststans, differensiering og/eller apoptose av transformerte celler in vitro og inhiberer tumorvekst in vivo.

Histondeacetylaseinhibitorer eller HDAC-inhibitorer, hvilket uttrykk anvendes heri, er forbindelser som er i stand til å hemme deacetyleringen av histoner in vivo, in vitro eller begge deler. Som sådanne inhiberer HDAC-inhibitorer aktiviteten av minst én histondeacetylase. Som et resultat av å inhibere deacetyleringen av minst ett histon opptrer en økning i acetylert histon, og akkumulering av acetylert histon er en passende biologisk indikator for å fastsette aktiviteten av HDAC-inhibitorer. Derfor kan prosedyrer som kan undersøke akkumuleringen av acetylerte histoner, anvendes til å bestemme den HDAC-inhiberende aktivitet av forbindelser av interesse. Det er underforstått at forbindelser som kan inhibere histondeacetylaseaktivitet også kan bindes til andre substrater og som sådanne kan inhibere andre biologisk aktive molekyler så som enzymer.

For eksempel kan i pasienter, som mottar SAHA, akkumuleringen av acetylerte histoner i perifere mononukleære celler samt i vev behandlet med SAHA bestemmes mot en passende kontroll.

HDAC-inhiberende aktivitet av SAHA kan bestemmes in vitro under anvendelse av for eksempel en enzymatisk undersøkelse som viser inhibisjon av minst én histondeacetylase. Videre kan bestemmelse av akkumuleringen av acetylerte histoner i celler behandlet med SAHA være bestemmende for den HDAC-inhiberende aktivitet av SAHA.

Undersøkelser omkring akkumuleringen av acetylerte histoner er velkjent i litteraturen. Se for eksempel Marks, P.A. et al., J. Nati. Cancer Inst., 92:1210-1215, 2000, Butler, LM. et al., Cancer Res. 60:5165-5170 (2000), Richon, V. M. et al., Proe. Nati. Acad. Sei., USA, 95:3003-3007, 1998, og Yoshida, M. et al., J. Biol. Chem., 265:17174-17179, 1990.

For eksempel kan en enzymatisk undersøkelse for å bestemme aktiviteten av en SAHA utføres som følger. I korthet går det ut på at virkningen av SAHA på affinitetsrenset humant epitop-merket (Flag) HDAC1 kan undersøkes ved å inkubere enzym preparatet i fravær av substrat på is i omkring 20 minutter med den indikerte mengde av SAHA. Substrat ([<3>H]acetyl-merket murint erytroleukemicelle-avledet histon) kan tilsettes, og prøven kan inkuberes i 20 minutter ved 37°C i et totalt volum av 30 ul. Reaksjonen kan deretter stoppes, og frigitt acetat kan ekstraheres, og mengden av frigitt radioaktivitet kan bestemmes ved scintillasjonstelling. En alternativ undersøkelse som er nyttig for å bestemme aktiviteten av SAHA er "HDAC Fluorescent Activity Assay; Drug Discovery Kit-AK-500" tilgjengelig fra BIOMOL© Research Laboratories, Inc., Plymouth Meeting, PA.

Studier in vivo kan utføres som følger. Dyr, for eksempel mus, kan injiseres intraperitonealt med SAHA. Valgte vev, for eksempel hjerne, milt, lever etc, kan isoleres ved forutbestemte tider, etter administrasjon. Histoner kan isoleres fra vev i all vesentlighet som beskrevet av Yoshida et al., J. Biol. Chem. 265: 17174-17179, 1990. Like mengder av histoner (omkring 1 ug) kan analyseres elektroforetisk på 15% SDS-polyakrylamidgeler og kan overføres til Hybond-P-filtere (tilgjengelig fra Amersham). Filtrene kan blokkeres med 3% melk og kan testes med et renset polyklonalt anti-acetylert histon H4-antistoff fra kanin (aAc-H4) og antiacetylert histon H3-antistoff (aAc-H3) (Upstate Biotechnology, Inc.). Nivåene av acetylert histon kan synliggjøres under anvendelse av et pepperrot-peroksidase-konjugert gjet-anti-kanin-antistoff (1:5000) og SuperSignal-chemiluminescent substrat (Pierce). Som lastekontroll for histonproteinet kan parallelle geler kjøres og farves med Coomassie-blått (CB).

SAHA har vist seg å bindes direkte i den katalytiske lomme av histondeacetylase-enzymet. SAHA induserer cellecyklusstans, differensiering og/eller apoptose av transformerte celler i kultur og hemmer tumorvekst i gnagere. SAHA er effektiv i å fremkalle disse virkninger i både faste tumorer og hematologiske kreftarter. Det er blitt vist at SAHA er effektivt når det gjelder å hemme tumorvekst i dyr uten toksisitet overfor dyret. Den SAHA-induserte inhibisjon av tumorvekst er forbundet med en akkumulering av acetylerte histoner i tumoren. SAHA er effektivt når det gjelder å hemme utvikling og fortsatt vekst av karsinogen-induserte (N-metylnitrosourea) brysttumorer i rotter. SAHA ble administrert til rottene i deres diett under de 130 dager studien varte. Således er SAHA et ikke-toksisk, oralt aktivt antitumormiddel hvis funksjonsmekanisme medfører inhibisjon av histondeacetylaseaktivitet.

SAHA kan syntetiseres i henhold til metodene omtalt i det detaljerte eksperimentelle avsnitt, eller i henhold til metoden angitt i U.S. Patent nr. 5,369,108, 5,700,811, 5,932,616 og 6,511,990, eller i henhold til enhver annen metode som er kjent for en person med utdannelse i faget.

Ifølge oppfinnelsen kan det også anvendes farmasøytisk akseptable salter av SAHA med organiske og uorganiske syrer, for eksempel, syreaddisjonssalter som foreksempel kan være saltsyre, svovelsyre, metansulfonsyre, fumarsyre, maleinsyre, ravsyre, eddiksyre, benzosyre, oksalsyre, sitronsyre, vinsyre, karbonsyre, fosforsyre og lignende. Farmasøytisk akseptable salter kan også fremstilles ved behandling med uorganiske baser, for eksempel natrium, kalium, ammonium, kalsium eller ferri-hydroksider, og slike organiske baser som isopropylamin, trimetylamin, 2-etylaminoetanol, histidin, prokain og lignende.

Oppfinnelsen omfatter også anvendelsen av hydrater av SAHA. Uttrykket "hydrat" omfatter, hemihydrat, monohydrat, dihydrat, trihydrat og lignende.

De aktuelle farmasøytiske sammensetninger kan inneholde enhver fast eller flytende fysisk form av SAHA. For eksempel kan SAHA være i krystallinsk form, i amorf form og ha enhver partikkelstørrelse. SAHA-partiklene kan være mikroiserte eller kan være agglomererte, finfordelte granuler, pulvere, oljer, oljeaktige suspensjoner eller enhver annen fast eller flytende fysikalsk form.

Farmasøytiske sammensetninger

SAHA eller salter eller hydrater derav, kan være innlemmet i farmasøytiske sammensetninger passende for oral administrasjon, sammen med en farmasøytisk akseptabel bærer eller eksipiens. Slike sammensetninger omfatter normalt en terapeutisk effektiv mengde av SAHA som angitt i krav 1 og en farmasøytisk akseptabel bærer.

Ethvert inert eksipiens som vanligvis anvendes som bærer eller diluent, kan anvendes i de aktuelle formuleringene, så som for eksempel en gummi, en stivelse, et sukker, et cellulosematerial, et akrylat, eller blandinger derav. En foretrukken diluent er mikrokrystallinsk cellulose. Sammensetningene kan videre omfatte et disintegrasjonsmiddel (f.eks. croscarmellose-natrium) og et smøremiddel (f.eks. magnesiumstearat) og kan i tillegg omfatte et eller flere tilsetningsstoffer valgt fra et bindemiddel, en buffer, en proteaseinhibitor, et overflateaktivt stoff, et løsningshjelpemiddel, et plastiseringsmiddel, et emulgeringsmiddel, et stabiliseringsmiddel, et viskositetsøkende middel, et søtningsstoff, et filmdannende middel, eller enhver kombinasjon derav. Dessuten kan sammensetningene være i form av regulert frigivende eller umiddelbart frigivende formuleringer.

En utførelsesform er en farmasøytisk sammensetning for oral administrasjon omfattende SAHA eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller hydrat derav, mikrokrystallinsk cellulose, croscarmellose-natrium og magnesiumstearat. En annen utførelsesform omfatter 50-70% ifølge vekt av SAHA eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller hydrat derav, 20-40% ifølge vekt mikrokrystallinsk cellulose, 5-15% ifølge vekt croscarmellose-natrium og 0,1-5% ifølge vekt magnesiumstearat. En annen utførelsesform omfatter omkring 50-200 mg av en SAHA.

De aktuelle farmasøytiske sammensetninger administreres oralt, og de er således formulert i en form passende for oral administrasjon, dvs. som et fast eller flytende preparat. Passende faste orale formuleringer omfatter tabletter, kapsler, piller, granuler, pellets og lignende. Passende flytende orale formuleringer omfatter oppløsninger, suspensjoner, dispersjoner, emulsjoner, oljer og lignende. I en utførelsesform er sammensetningen formulert i en kapsel. I henhold til denne utførelsesform omfatter sammensetningene, i tillegg til SAHA og den inerte bærer eller diluent, en hardgelatinkapsel.

Anvendt heri er "farmasøytisk akseptabel bærer" ment å skulle omfatte enhvert og alle løsningsmidler, dispersjonsmedier, belegg, antibakterielle og antifungale midler, isotoniske og absorpsjonforsinkende midler, og lignende, som er kompatible med farmasøytisk oral administrasjon, så som sterilt pyrogenfritt vann. Passende bærere er beskrevet i den siste utgave av Remington's Pharmaceutical Sciences, en standardisert referan sete kst på området. Foretrukne eksempler på slike bærere eller diluenter omfatter, vann, saltløsning, Ringers oppløsninger, dekstroseløsning og 5% humant serumalbumin. Liposomer og ikke-vandige vehikler så som herdede oljer kan også anvendes. Anvendelsen av slike medier og midler for farmasøytisk aktive substanser er velkjent i faget. Unntatt når et konvensjonelt medium eller middel er inkompatibelt med den aktive forbindelse, er anvendelse derav i sammensetningene aktuelt. Supplerende aktive forbindelser kan også være innlemmet i sammensetningene.

Faste bærere/diluenter omfatter en gummi, en stivelse (f.eks. maisstivelse, pregelatinisert stivelse), et sukker (f.eks. laktose, mannitol, sukrose, dekstrose), et cellulosemateriale (f.eks. mikrokrystallinsk cellulose), et akrylat (f.eks. polymetylakrylat), kalsiumkarbonat, magnesiumoksid, talkum eller blandinger derav.

For flytende formuleringer kan de farmasøytisk akseptable bærere være vandige eller ikke-vandige oppløsninger, suspensjoner, emulsjoner eller oljer. Eksempler på ikke-vandige løsningsmidler er propylenglykol, polyetylenglykol, og injiserbare organiske estere så som etyloleat. Vandige bærere omfatter vann, alkoholiske/vandige oppløsninger, emulsjoner eller suspensjoner, inklusive salt-løsning og bufrede medier. Eksempler på oljer er oljer fra petroleum, av animalsk, vegetabilsk eller syntetisk opprinnelse, for eksempel, jordnøttolje, soyabønneolje, mineralolje, olivenolje, solsikkeolje og fiskeleverolje. Oppløsninger eller suspensjoner kan også omfatte følgende komponenter: en steril diluent så som vann for injeksjon, saltløsning, herdede oljer, polyetylenglykoler, glyserin, propylenglykol eller andre syntetiske løsningsmidler; antibakterielle midler så som benzylalkohol eller metylparabener; antioksidanter så som askorbinsyre eller natriumbisulfitt; chelatdannende midler så som etylendiamintetraeddiksyre (EDTA); buffere så som acetater, citrater eller fosfater, og midler for innstilling av tonisiteten så som natriumklorid eller dekstrose. pH-verdien kan innstilles med syrer eller baser, så som saltsyre eller natriumhydroksid.

I tillegg kan sammensetningene videre omfatte bindemidler (f.eks. akasie, maisstivelse, gelatin, karbomer, etylcellulose, guargummi, hydroksypropylcellulose, hydroksypropylmetylcellulose, povidone), disintegrerende midler (f.eks. maisstivelse, potetstivelse, alginsyre, silisiumdioksid, croscarmellose-natrium, crospovidon, guargummi, natriumstivelse-glykolat, Primogel), buffere (f.eks. tris-HCI., acetat, fosfat) med forskjellige pH og ionestyrker, tilsetningsstoffer så som albumin eller gelatin for å forhindre absorpsjon til overflatene, detergenter (f.eks. Tween 20, Tween 80, Pluronic F68, gallesyresalter), proteaseinhibitorer, surfaktanter (f.eks. natriumlaurylsulfat), permeasjonsforsterkere, solubiliseringsmidler (f.eks. glyserol, polyetylenglyserol), et glidemiddel (f.eks. kolloid silisiumdioksid), anti-oksidanter (f.eks. askorbinsyre, natriummetabisulfltt, butylert hydroksyanisol), stabilisatorer (f.eks. hydroksypropylcellulose, hyroksypropylmetylcellulose), viskositetsøkende midler (f.eks. karbomer, kolloid silisiumdioksid, etylcellulose, guargummi), søtningsstoffer (f.eks. sukrose, aspartam, sitronsyre), aromastoffer (f.eks. peppermynte, metylsalicylat eller appelsinaroma), konserveringsmidler (f.eks. Thimerosal, benzylalkohol, parabener), smøremidler (f.eks. stearinsyre, magnesiumstearat, polyetylenglykol, natriumlaurylsulfat), flythjelpemidler (f.eks. kolloid silisiumdioksid), plasti-seringsmidler (f.eks. dietylftalat, trietylcitrat), emulgeringsmidler (f.eks. karbomer, hydroksypropylcellulose, natriumlaurylsulfat), polymere belegg (f.eks. poloksamerer eller poloksaminer), beleggende og filmdannende midler (f.eks. etylcellulose, akrylater, polymetakrylater) og/eller adjuvanter.

I en utførelsesform fremstilles de aktuelle orale medikamenter med SAHA med bærere som vil beskytte SAHA mot hurtig eliminering fra legemet, så som en regulert frigivende formulering, inklusive mikroinnkapslede leveransesystemer. Bionedbrytbare, biokompatible polymerer kan anvendes, så som etylenvinylacetat, polyanhydrider, polyglykolsyre, kollagen, polyortoestere og polymelkesyre. Metoder for fremstilling av slike formuleringer vil være åpenbare for personer med utdannelse i faget. Materialene kan også være å få kommersielt fra Alza Corporation og Nova Pharmaceuticals, Inc. Liposome suspensjoner (inklusive liposomer målrettet mot infiserte celler med monoklonale antistoffer til virale antigener) kan også anvendes som farmasøytisk akseptable bærere. Disse kan være fremstilt i henhold til metoder som er kjent for personer med utdannelse i faget, for eksempel som beskrevet i U.S patent nr. 4,522,811.

Det er spesielt fordelaktig å formulere orale sammensetninger i enhetsdoseform for lett administrasjon og enhetlig dosering. Enhetsdoseform anvendt heri refererer til fysisk avdelte enheter passende som enhetlige doseringer for individet som skal behandles; og hver enhet inneholder en forutbestemt mengde av SAHA sammen med den nødvendige farmasøytiske bærer. Beskrivelsen for enhetsdoseformene bestemmes av og er direkte avhengig av de entydige karakteristikker for SAHA, og de begrensninger som er naturlig nærværende i faget for å sammenstille SAHA for behandling av enkeltindivider.

De farmasøytiske sammensetninger kan være innbefattet i en beholder, pakning, eller doseringseske sammen med instruksjoner for administrasjonen.

Den daglige administrasjon gjentas deretter kontinuerlig i en periode på flere dager opp til flere år. Oral behandling kan fortsette i mellom en uke og pasientens levetid. Forrinnsvis finner administrasjonen sted i fem fortløpende dager hvoretter pasienten kan undersøkes for å bestemme om videre administrasjon er nødvendig. Administrasjonen kan være kontinuerlig eller periodisk tilbakevendende, dvs. behandling i et antall umiddelbart etterfølgende dager etterfulgt av en hvileperiode.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan administreres i den hensikt å forhindre sykdommens utbredelse eller å stabilisere tumorveksten.

Fremstillingen av farmasøytiske sammensetninger som inneholder en aktiv komponent, er velkjent i faget, for eksempel ved å blande, granulere eller ved tablettdannende prosesser. SAHA blandes med eksipienser som er farmasøytisk akseptable og kompatible med SAHA. For oral administrasjon blandes SAHA med tilsetningsstoffer som er vanlige for dette formål, så som vehikler, stabiliseringsmidler eller inerte diluenter, og omdannes ved hjelp av alminnelige metoder til passende former for oral administrasjon, så som tabletter, belagte tabletter, hard- eller bløtgelatinkapsler, vandige, alkoholiske eller oljeaktige oppløsninger og lignende som beskrevet detaljert ovenfor.

SAHA kan administreres oralt i en total daglig dose på opp til for eksempel omkring 25 til 400 mg, 50-400 mg, 100 mg, 200 mg, 300 mg, 400 mg og lignende. Normalt administreres forbindelsen som en enkelt dose når det administreres opp til 400 mg til pasienten.

I en for tiden foretrukken utførelsesform administreres SAHA til pasienten i en sammenlagt daglig dose på 200 mg. I en annen for tiden foretrukken utførelsesform administreres SAHA til pasienten i en sammenlagt daglig dose på 400 mg.

Mengden av forbindelsen som administreres til pasienten er mindre enn en mengde som vil kunne forårsake toksisitet i pasienten. I visse utførelsesformer er mengden av SAHA som administreres til pasienten mindre enn mengden som gjør at en konsentrasjon av SAHA i pasientens plasma er lik eller overskrider det toksiske nivå av SAHA. Fortrinnsvis opprettholdes konsentrasjonen av SAHA i pasientens plasma ved omkring 10 nM. I en annen utførelsesform opprettholdes konsentrasjonen av SAHA i pasientens plasma ved omkring 25 nM. I en annen utførelsesform opprettholdes konsentrasjonen av SAHA i pasientens plasma ved omkring 50 nM. I en annen utførelsesform opprettholdes konsentrasjonen av SAHA i pasientens plasma ved omkring 100 nM. I en annen utførelsesform opprettholdes konsentrasjonen av SAHA i pasientens plasma ved omkring 500 nM. I en annen utførelsesform opprettholdes konsentrasjonen av SAHA i pasientens plasma ved omkring 1000 nM. I en annen utførelsesform opprettholdes konsentrasjonen av SAHA i pasientens plasma ved omkring 2500 nM. I en annen utførelsesform opprettholdes konsentrasjonen av SAHA i pasientens plasma ved omkring 5000 nM. Det er blitt funnet med HMBA at administrasjon av SAHA i en mengde fra omkring 5 g/m<2>/dag til omkring 30 g/m<2>/dag, spesielt omkring 20 g/m<2>/dag, er effektiv uten å fremkalle toksisitet i pasienten. Den optimale mengde av SAHA som bør administreres til pasienten vil avhenge av typen av kreft som behandles.

I en for tiden foretrukken utførelsesform omfatter den farmasøytiske sammensetning SAHA; mikrokrystallinsk cellulose som bærer eller diluent; croscarmellose-natrium som disintegrant; og magnesiumstearat som smøremiddel.

Prosentandelen av SAHA og forskjellige eksipienser i formuleringene kan variere. For eksempel kan sammensetningen omfatte mellom 20 og 90%, fortrinnsvis mellom 50-70% ifølge vekt histondeacetylase (HDAC). Dessuten kan sammensetningen omfatte mellom 10 og 70%, fortrinnsvis mellom 20-40% ifølge vekt mikrokrystallinsk cellulose som bærer eller diluent. Dessuten kan sammensetningen omfatte mellom 1 og 30%, fortrinnsvis 5-15% ifølge vekt croscarmellose-natrium som disintegrant. Dessuten kan sammensetningen omfatte mellom 0,1-5% ifølge vekt magnesiumstearat som smøremiddel. I en annen foretrukken utførelsesform omfatter sammensetningen omkring 50-200 mg av SAHA (f.eks. 50 mg, 100 mg og 200 mg for SAHA). I en spesielt foretrukken utførelsesform er sammensetningen i form av en gelatinkapsel.

En for tiden foretrukken utførelsesform av medikamentet er en fast formulering av SAHA med mikrokrystallinsk cellulose, NF (Avicel Ph 101), natrium-croscarmellose, NF (AC-Di-Sol) og magnesiumstearat, NF, i en gelatinkapsel. En videre foretrukken utførelsesform er 200 mg fast SAHA med 89,5 mg mikrokrystallinsk cellulose, 9 mg natrium-croscarmellose og 1,5 mg magnesiumstearat i en gelatinkapsel.

Oppfinnelsen er illustrert i eksemplene i det detaljerte eksperimentelle kapittel som følger.

DETALJERT BESKRIVELSE AV EKSPERIMENTENE

EKSEMPEL 1:

Syntese av SAHA

SAHA kan syntetiseres i henhold til metoden skissert nedenfor, eller i henhold til metoden angitt i US Patent 5,369,105.

Syntese av SAHA

Trinn 1- Syntese av suberanilinsyre

I en 22 I kolbe ble anbragt 3500 g (20.09 mol) suberinsyre, og syren ble smeltet med varme. Temperaturen ble hevet til 175°C, og deretter ble 2040 g (21,92 mol) anilin tilsatt. Temperaturen ble hevet til 190°C og holdt ved den temperaturen i 20 minutter. Smeiten ble helt i en Nalgene-tank som inneholdt 4017 g kaliumhydroksid oppløst i 50 I vann. Blandingen ble omrørt i 20 minutter etter tilsetningen av smeiten. Reaksjonen ble gjentatt i samme skala, og den andre smelte ble helt i den samme løsning av kaliumhydroksid. Etterat blandingen var grundig omrørt, ble røreren slått av, og blandingen fikk sette seg. Blandingen ble deretter filtrert gjennom en pute av Celite (4200 g) (produktet ble filtrert for å fjerne det nøytrale biprodukt (fra angrep av anilin på begge ender av suberinsyren). Filtratet inneholdt saltet av produktet, og også saltet av uomsatt suberinsyre. Blandingen fikk sette seg fordi filtreringen var meget langsom og tok flere dager.). Filtratet ble surgjort under anvendelse av 5 I konsentrert saltsyre; blandingen ble omrørt i en time, og deretter fikk den sette seg over natten. Produktet ble oppsamlet ved filtrering og vasket på trakten med avionisert vann (4x5 I). Den våte filterkake ble anbragt i en 72 I kolbe med 44 I avionisert vann, blandingen ble oppvarmet til 50°C, og det faste stoff ble isolert ved en het filtrering (den ønskede produkt var forurenset med suberinsyre som har en meget større oppløselighet i hett vann. Flere hete tritureringer ble gjort for å fjerne suberinsyre. Produktet ble undersøkt ved hjelp av NMR [D6DMSO] for å overvåke fjerningen av suberinsyre). Den hete triturering ble gjentatt med 44 I vann ved 50°C. Produktet ble igjen isolert ved filtrering og skylt med 4 I hett vann. Det ble tørket i løpet av helgen i en vakumovn ved 65°C under anvendelse av en Nash-pumpe som vakuumkilde (Nash-pumpen er en væske-ringpumpe (vann) og oppnår et vakuum på omkring 29 tommer (736 mm) kvikksølv. En intermitterende argonrensing ble anvendt for å hjelpe til med å fjerne vann); 4182,8 g suberanilinsyre ble oppnådd.

Produktet inneholdt fremdeles en liten mengde suberinsyre; derfor ble den hete triturering utført porsjonsvis ved 65°C, under anvendelse av omkring 300 g produkt ad gangen. Hver porsjon ble filtrert og skylt grundig med ytterligere hett vann (totalt omkring 6 I). Dette ble gjentatt for å rense hele satsen. Dette fjernet fullstendig suberinsyren fra produktet. Det faste produkt ble slått sammen i en kolbe og omrørt med 6 I metanol/vann (1:2) og deretter isolert ved filtrering og lufttørket på filteret over weekenden. Det ble anbragt i skåler og tørket i en vakumovn ved 65°C i 45 timer under anvendelse av Nash-pumpen og en argon-lufting. Sluttproduktet har en vekt på 3278,4 g (32,7% utbytte).

Trinn 2 -Syntese av metyl-suberanilat

Til en 50 I kolbe utstyrt med en mekanisk omrører og kjøler ble anbragt 3229 g suberanilinsyre fra det foregående trinn, 20 I metanol og 398,7 g Dowex 50WX2-400-resin. Blandingen ble oppvarmet til tilbakeløp og holdt ved ti I— bakeløpstemperaturen i 18 timer. Blandingen ble filtrert for å fjerne resin-perlene, og filtratet ble tatt til inndampning på en rotasjonsevaporator.

Residuet fra rotasjonsevaporatoren ble overført til en 50 I kolbe utstyrt med en kjøler og mekanisk omrører. Til kolben ble tilsatt 6 I metanol, og blandingen ble oppvarmet og gav en løsning. Deretter ble 2 I avionisert vann tilsatt, og varmen ble slått av. Den omrørte blanding fikk avkjøles, og deretter ble kolben anbragt i et isbad, og blandingen ble avkjølt. Det faste produkt ble isolert ved filtrering, og filterkaken ble skylt med 4 I kald metanol/ vann (1:1). Produktet ble tørket ved 45°C i en vakumovn under anvendelse av en Nash-pumpe i sammenlagt 64 timer og gav 2850,2 g (84% utbytte) metylsuberanilat, CSL Lot # 98-794-92-3 1.

Trinn 3 - Syntese av urenset SAHA

Til en 50 I kolbe med en mekanisk omrører, termokoppel og inntak for inert atmosfære ble tilsatt 1451,9 g av hydroksylamin hydroklorid, 19 I vannfri metanol, og 3,93 I av en 30% natriummetoksidløsning i metanol. Kolben ble deretter ladet med 2748,0 g metylsuberanilat, etterfulgt av 1,9 I av en 30% natriummetoksidløsning i metanol. Blandingen fikk omrøres i 16 timer og 10 minutter. Tilnærmet halvparten av reaksjonsblandingen ble overført fra reaksjonskolben (kolbe 1) til en 50 I kolbe (kolbe 2) utstyrt med en mekanisk om-rører. Deretter ble 27 I avionisert vann tilsatt til kolbe 1, og blandingen ble omrørt i 10 minutter. pH-verdien ble målt under anvendelse av et pH-meter; pH-verdien var 11,56. pH-verdien av blandingen ble justert til 12,02 ved tilsetning av 100 ml av 30% natriummetoksidløsningen i metanol; denne gav en klar løsning (reaksjonsblandingen inneholdt ved dette tidspunkt en liten mengde av fast stoff. pH-verdien ble justert og gav en klar løsning fra hvilken utfellingsproduktet ville kunne utfelles). Reaksjonsblandingen i kolbe 2 ble fortynnet på samme måte; 27 I avionisert vann ble tilsatt, og pH-verdien tilpasset ved tilsetning av 100 ml av en 30 % natriummetoksidløsning til blandingen, for å oppnå en pH på 12,01 (klar løsning).

Reaksjonsblandingen i hver kolbe ble surgjort ved tilsetning av iseddik for å felle ut produktet. Kolbe 1 hadde en endelig pH på 8,98, og Kolbe 2 hadde en endelig pH på 8,70. Produktet fra begge kolber ble isolert ved filtrering under anvendelse av en Buchner-trakt og filterduk. Filterkaken ble vasket med 15 I avionisert vann, og trakten ble tildekket, og produktet ble delvis tørket på trakten under vakuum i 15,5 timer. Produktet ble fjernet og anbragt i fem glassskåler. Skålene ble anbragt i en vakumovn, og produktet ble tørket til konstant vekt. Den første tørkeperiode var i 22 timer ved 60°C under anvendelse av en Nash-pumpe som vakuumkilde med argon-utlufting. Skålene ble fjernet fra vakuumovnen og veid. Skålene ble satt tilbake i ovnen, og produktet ble tørket i ytterligere 4 timer og 10 minutter under anvendelse av en oljepumpe som vakumkilde og uten argon-utlufting. Materialet ble pakket i doble 4-mill polyetylenposer, og anbragt i en ytre beholder av plast. Den endelige vekt etter prøvetaking var 2633,4 g (95,6%).

Trinn 4 - Omkrystallisering av urenset SAHA

Det urensede SAHA ble omkrystallisert fra metanol/vann. En 50 I kolbe med en mekanisk omrører, termokoppel, kjøler, og inntak for inert atmosfære ble ladet med det urensede SAHA som skulle krystalliseres (2525,7 g), etterfulgt av 2625 ml avionisert vann og 15755 ml metanol. Materialet ble oppvarmet til tilbakeløp for å oppnå en løsning. Deretter ble 5250 ml avionisert vann tilsatt til reaksjonsblandingen. Varmen ble slått av, og blandingen fikk avkjøles. Da blandingen var avkjølt tilstrekkelig slik at kolben kunne håndteres med sikkerhet (28°C), ble kolben fjernet fra varmemantelen og anbragt i et kar for anvendelse som kjølebad. Is/vann ble tilsatt til karet for å avkjøle blandingen til -5°C. Blandingen ble holdt under den temperaturen i 2 timer. Produktet ble isolert ved filtrering, og filterkaken ble vasket med 1,5 I kald metanol/vann (2:1). Trakten ble tildekket, og produktet ble delvis tørket under vakuum i 1,75 timer. Produktet ble fjernet fra trakten og anbragt i 6 glassskåler. Skålene ble anbragt i en vakumovn, og produktet ble tørket i 64,75 timer ved 60°C under anvendelse av en Nash-pumpe som vakuumkilde og under anvendelse av argon-utlufting. Skålene ble fjernet for veiing og deretter returnert til ovnen og tørket i ytterligere 4 timer ved 60°C for å oppnå konstant vekt. Vakuumkilden for den andre tørkeperiode var en oljepumpe, og ingen argon-utlufting ble anvendt. Materialet ble pakket i doble 4-mill polyetylenposer og anbragt i en ytre beholder av plast. Den endelige vekt etter prøvetaking var 2540,9 9 (92,5%).

EKSEMPEL 2:

Oral dosering av suberovlanilidhvdroksaminsvre ( SAHA)

Bakgrunn: Behandling med hybride polare cellulære differensieringsmidler har resultert i inhibisjon av vekst av humane fasttumoravledede cellelinjer og xenotransplantater. Virkningen er mediert delvis ved inhibisjon av histondeacetylase. SAHA er en kraftig histondeacetylaseinhibitor som har vist seg å ha evne til å indusere tumorcelleveksthindring, differensiering og apoptose i laboratoriske og i prekliniske studier.

Formål: Å definere en trygg daglig oral medisinkur med SAHA som kan anvendes i Fase II-studier. I tillegg ble den farmakokinetiske profil av de orale formulering av SAHA evaluert. Den orale biotilgjengelighet av SAHA i mennesker i fastende vs. ikke-fastende tilstand og anti-tumorvirkninger av behandling ble også overvåket. Dessuten ble de biologiske virkninger av SAHA på normalt vev og tumorceller anslått, og responser med hensyn til nivåene av histonacetylering ble dokumentert.

Pasienter: Pasienter med histologisk dokumentert langt fremskredent stadium, primære eller metastatiske faste tumorer hos voksne, hvilke tumorer er uimottagelige overfor standardterapi, eller for hvilke det ikke eksisiterer noen helbredende standardterapi. Pasientene må ha en Karnofsky Performance Status på

>70%, og adekvat hematologisk, hepatisk og renal funksjon. Pasientene må være

minst fire uker fra enhver tidligere kjemoterapi, strålingsterapi eller andre antikreftmedisiner under utforskning.

Doserinqsplan: Pa den første dag ble pasientener først behandlet med 200 mg intravenøst administrert SAHA. Begynnende på den andre dag ble pasientene behandlet med daglige doser av oralt SAHA i henhold til Tabell 1. Hver kohort mottok en forskjellig dose av SAHA. "QD" indikerer dosering én gang om dagen; "Q12 timer" indikerer dosering to ganger om dagen. For eksempel mottok pasienter i Kohort IV to 800 mg doser av SAHA pr. dag. Dosene ble administrert til pasientene daglig og kontinuerlig. Blodprøver ble tatt på dag én og på dag 21 med oral behandling. Pasientene ble tatt vekk fra den orale SAHA-behandling på grunn av sykdommens progresjon, tumorregresjon, uakseptable bivirkninger, eller behandling med andre terapier.

Resultater: Sammenligning av serumplasmanivåer viser høy biotilgjengelighet av SAHA som administreres oralt, både når pasienten fastet, og når pasienten ikke fastet, sammenlignet med SAHA som administreres intravenøst (IV SAHA). "AUG" er et estimat av biotilgjengeligheten av SAHA i (ng/ml)min, hvor 660 ng/ml er lik 2,5 uM SAHA. AUC-verdien tatt sammen med halveringstiden (tVi) viser at den totale biotilgjengelighet av oral SAHA er bedre enn av IV SAHA. Cmaxerden maksimale konsentrasjon av SAHA iakttatt etter administrasjon. IV SAHA ble administrert ved 200 mg infusert i løpet av to timer. Det orale SAHA ble administrert i en enkelt kapsel ved 200 mg. Tabellene 2 og 3 oppsummerer resultatene av en HPLC-undersøkelse (LCMS under anvendelse av en deuterert standard) som anslår mengden av SAHA i blodplasmaet hos pasientener i forhold til tiden, under anvendelse av acetylert histon-4 (a-AcH4) som indikator.

Figurene 1 til 8 er HPLC-bilder som viser mengden av a-AcH4 i pasienter i Kohortene I og II, målt ved opp til 10 timer etter å ha mottatt den orale dose, sammenlignet med a-AcH4-nivåene når SAHA ble administrert intravenøst. Fig 9 viser den midlere plasmakonsentrasjon av SAHA (ng/ml) ved de indikerte tidspunkter etter administrasjon. Fig 9A: Oral dose (200 mg og 400 mg) under faste på dag 8. Fig 9B: Oral dose med mat på dag 9. Fig 9C: IV-dose på dag 1. Fig 10 viser den tilsynelatende halveringstid av en 200 mg og 400 mg oral SAHA-dose, på dagene 8, 9 og 22. Fig 11 viser AUC-verdien (ng/ml/h) av en 200 mg og 400 mg oral SAHA-dose på dagene 8, 9 og 22. Figur 12 viser biotilgjengeligheten av SAHA etter en 200 mg og 400 mg oral dose, på dagene 8, 9 og 22.

EKSEMPEL 3:

Oral dosering av suberovlanilidhvdroksvaminsvre ( SAHA) - doseopptrappinq.

I et annet eksperiment er 25 pasienter med faste tumorer blitt innskrevet i arm A, tretten pasienter med Hodgkins eller ikke-Hodgkins lymfom er blitt innskrevet i arm B, og én patient med akutt leukemi og én patient med myelodysplastisk syndrom er blitt innskrevet i arm C, som vist i Tabell 4.

Resultater:

Blant elleve pasienter behandlet i Kohort II opplevde én patient DLT av grad 3 diaré og dehydrering av grad 3 under den første behandlingssyklus. Ni pasienter ble tatt inn i Kohort III. To pasienter kunne ikke evalueres for 28-dagers toksisitetsfastsettelse fordi de måtte avslutte studien tidlig på grunn av hurtig utvikling av sykdommen. Av de syv gjenværende pasienter opplevde fem DLT under den første behandlingssyklus: diaré/dehydrering (n=l), utmattelse/ dehydrering (n=l), anoreksi (n=l), dehydrering (n=l) og anoreksi/dehydrering (n=l). Disse fem pasienter kom seg tilnærmet én uke etter at studien ble holdt. De fikk deretter sin dose redusert til 400 mg QD som syntes å toleres godt. Medianverdien for dager på 400 mg BID for alle pasienter i Kohort III var 21 dager. Basert på disse funn ble 400 mg ql2 time-doseringsplanen bedømt til å ha overskredet den maksimalt tolererte dose. Ved å følge protokollforbedringen fortsatte tilveksten i kohort IV ved en dose på 600 mg én gang om dagen. Av de syv pasienter som var innskrevet i kohort IV, kunne to ikke evalueres når det gjaldt 28-dagers toksisitetsfastsettelsen, fordi de måtte avslutte studien på grunn av hurtig utvikling av sykdommen. Tre pasienter opplevde DLT under den første behandlingssyklus: anoreksi/dehydrering/utmattelse (n=l), og diaré/dehydrering (n=2). 600 mg dosen ble derfor bedømt å ha overskredet den maksimalt tolererte dose, og dosen på 400 mg én gang om dagen ble definert som den maksimalt tolererte dose for en gang daglig oral administrasjon. Protokollen ble endret for å vurdere ytterligere dosenivåer av doseringsplanen to ganger om dagen ved 200 mg BID og 300 mg BID administrert kontinuerlig.

Den midlertidige farmakokinetiske analyse ble basert på 18 pasienter behandlet ved dosenivåene 200 mg QD, 400 mg QD og 400 mg BID. Generelt økte de midlere estimater av Cmaxog AUCinfav SAHA som administreres oralt under fastende tilstand eller med mat proporsjonalt med dosen i området 200 mg til 400 mg. Totalt var andelen av AUCinfifølge ekstra polering 1% eller mindre. Midlere estimater for den tilsynelatende halveringstid var variable på tvers av dosegrupper under fastende tilstand eller med mat, varierende fra 61 til 114 minutter. De midlere estimater av Cmaxvarierer fra 233 ng/ml (0,88 uM) til 570 ng/ml (2,3 uM). Den biotilgjengelige fraksjon av SAHA, beregnet fra AUCinf.verdiene etter IV-infusjon og orale måter, ble funnet å være tilnærmet 0,48.

Perifere mononukleære blodceller ble oppsamlet før terapien, umiddelbart etter infusjonen og mellom 2-10 timer etter oralt inntak av SAHA-kapslene for å bestemme virkningen av SAHA ved graden av histonacetylering i en normal vertscelle. Histoner ble isolert og utforsket med anti-acetylert histon(H3)-antistoff etterfulgt av HRP-sekundært antistoff. Preliminær analyse viste en økning i akkumuleringen av acetylerte histoner i perifere mononukleære celler som kunne påvises opp til 10 timer etter inntak av SAHA-kapsler ved et dosenivå på 400 mg pr. dag.

Tretten pasienter fortsatte behandlingen i 3-12 måneder med reagerende eller stabil sykdom: skjoldbrusk (n=3), lymfeknute (n=l), renal (n=2), larynx (n=l), prostata (n=l), Hodgkins lymfom (n=2), ikke-Hodgkins lymfom (n=2) og leukemi (n=l).

Seks pasienter hadde tumorsvinn på CT-søk. Tre av disse seks pasienter oppfyller kriteriene for partiell respons (én patient med metastatisk laryngal kreft og to pasienter med ikke-Hodgkins lymfom). Disse partielle responser opptrådte ved dosenivåene 400 mg BID (n=2) og 600 mg QD (n=l).

EKSEMPEL 4:

Intravenøs dosering av SAHA

Tabell 5 viser en doseringsplan for pasienter som mottar SAHA intravenøst. Pasientene begynner i Kohort I, som mottar 300 mg/m<2>SAHA for fem umiddelbart etterfølgende dager i en uke, totalt 1500 mg/m<2>. Pasientene ble deretter i akttatt i en periode på to uker og fortsatte til Kohort II, deretter fortsatte de gjennom Kohortene med mindre behandlingen ble avsluttet på grunn av sykdommens progresjon, tumorens tilbakegang, uakseptable bivirkninger, eller at pasienten mottok annen behandling.

Referanser

1. Sporn, M. B., Roberts, A. B., and Driscoll, J. S. (1985) in Cancer: Principles and Practice of Oncology, eds. Hellman, S., Rosenberg, S. A., and DeVita, V. T., Jr., Ed. 2, (J. B. Lippincott, Philadelphia), P. 49. 2. Breitman, T. R., Selonick, S. E., and Collins, S. J. (1980) Proe. Nati. Acad.

Sei. USA 77: 2936-2940. 3. Olsson, I. L. and Breitman, T. R. (1982) Cancer Res. 42: 3924-3927. 4. Schwartz, E. L. and Sartorelli, A. C. (1982) Cancer Res. 42: 2651-2655. 5. Marks, P. A., Sheffery, M., and Rifkind, R. A. (1987) Cancer Res. 47: 659.

6. Sachs, L. (1978) Nature (Lond.) 274: 535.

7. Friend, C, Scher, W., Holland, J. W., and Sato, T. (1971) Proe. Nati. Acad.

Sei. (USA) 68: 378-382. 8. Tanaka, M., Levy, J., Terada, M., Breslow, R., Rifkind, R. A., and Marks, P.

A. (1975) Proe. Nati. Acad. Sei. (USA) 72: 1003-1006.

9. Reuben, R. C, Wife, R. L, Breslow, R., Rifkind, R. A., and Marks, P. A.

(1976) Proe. Nati. Acad. Sei. (USA) 73: 862-866. 10. Abe, E., Miyaura, C, Sakagami, H., Takeda, M., Konno, K., Yamazaki, T., Yoshika, S., and Suda, T. (1981) Proe. Nati, Acad, Sei. (USA) 78: 4990-4994. 11. Schwartz, E. L, Snoddy, J. R., Kreutter, D., Rasmussen, H., and Sartorelli,

A. C. (1983) Proe. Am. Assoc. Cancer Res. 24: 18.

12. Tanenaga, K., Hozumi, M., and Sakagami, Y. (1980) Cancer Res. 40: 914-919.

13. Lotem, J. and Sachs, L. (1975) Int. J. Cancer 15: 731-740.

14. Metcalf, D. (1985) Science, 229: 16-22.

15. Scher, W., Scher, B. M., and Waxman, S. (1983) Exp. Hematol. 11: 490-498. 16. Scher, W., Scher, B. M., and Waxman, S. (1982) Biochem. & Biophys. Res.

Comm. 109: 348-354. 17. Huberman, E. and Callaham, M. F. (1979) Proe. Nati. Acad. Sei. (USA) 76: 1293-1297. 18. Lottem, J. and Sachs, L. (1979) Proe. Nati. Acad. Sei. (USA) 76: 5158-5162. 19. Terada, M., Epner, E., Nudel, U., Salmon, J., Fibach, E., Rifkind, R. A., and

Marks, P. A. (1978) Proe. Nati. Acad. Sei. (USA) 75: 2795-2799.

20. Morin, M. J. and Sartorelli, A. C. (1984) Cancer Res. 44: 2807-2812. 21. Schwartz, E. L, Brown, B. J., Nierenberg, M., Marsh, J. C, and Sartorelli, A. C. (1983) Cancer Res. 43: 2725-2730. 22. Sugano, H., Furusawa, M., Kawaguchi, T., and Ikawa, Y. (1973) Bibl.

Hematol. 39: 943-954. 23. Ebert, P. S., Wars, I., and Buell, D. N. (1976) Cancer Res. 36: 1809-1813.

24. Hayashi, M., Okabe, J., and Hozumi, M. (1979) Gann 70: 235-238.

25. Fibach, E., Reuben, R. C, Rifkind, R. A., and Marks, P. A. (1977) Cancer

Res. 37: 440-444. 26. Melloni, E., Pontremoli, S., Damian, G., Viotti, P., Weich, N., Rifkind, R. A., and Marks, P. A. (1988) Proe. Nati. Acad. Sei. (USA) 85: 3835-3839. 27. Reuben, R., Khanna, P. L, Gazitt, Y., Breslow, R., Rifkind, R. A., and Marks, P. A. (1978) J. Biol. Chem. 253: 4214-4218. 28. Marks, P. A. and Rifkind, R. A. (1988) International Journal of Cell Cloning 6: 230-240. 29. Melloni, E., Pontremoli, S., Michetti, M., Sacco, 0., Cakiroglu, A. G., Jackson, J. F., Rifkind, R. A., and Marks, P. A. (1987) Proe. Nati. Acad. Sciences

(USA) 84: 5282-5286.

30. Marks, P. A. and Rifkind, R. A. (1984) Cancer 54: 2766-2769.

31. Egorin, M. J., Sigman, L. M. VanEcho, D. A., Forrest, A., Whitacre, M. Y., and

Aisner, J. (1987) Cancer. Res. 47: 617-623.

32. Rowinsky, E. W., Ettinger, D. S., Grochow, L. B., Brundrett, R. B., Cates, A.

E., and Donehower, R. C. (1986) J. Clin. Oncol. 4: 1835-1844.

33. Rowinsky, E. L. Ettinger, D. S., McGuire, W. P., Noe, D. A., Grochow, L. B., and Donehower, R. C. (1987) Cancer Res. 47: 5788-5795. 34. Callery, P. S., Egorin, M. J., Geelhaar, L. A., and Nayer, M. S. B. (1986)

Cancer Res. 46: 4900-4903.

35. Young, C. W. Fanucchi, M. P., Walsh, T. B., Blatzer, L, Yaldaie, S., Stevens, Y. W., Gordon, C, Tong, W., Rifkind, R. A., and Marks, P. A. (1988) Cancer

Res. 48: 7304-7309. 36. Andreeff, M., Young, C, Clarkson, B., Felten, J., Rifkind, R. A., and Marks, P.

A. (1988) Blood 72: 186a. 37. Marks, P. A., Breslow, R., Rifkind, R. A., Ngo, L, and Singh, R. (1989) Proe.

Nati. Acad. Sei. (USA) 86: 6358-6362.

38. Breslow, R., Jursic, B., Yan, Z. F., Friedman, E., Leng, L., Ngo, L., Rifkind, R.

A., and Marks, P. A. (1991) Proe. Nati. Acad. Sei. (USA) 88: 5542-5546.

39. Richon, V.M., Webb, Y., Merger, R., et al. (1996) PNAS 93:5705-8. 40. Cohen, L.A., Amin, S., Marks, P.A., Rifkind, R.A., Desai, D., and Richon, V.M.

(1999) Anticancer Research 19:4999-5006.

41. Grunstein, M. (1997) Nature 389:349-52.

42. Finnin, M.S., Donigian, J.R., Cohen, A., et al. (1999) Nature 401:188-193.

43. Van Lint, C, Emiliani, S., Verdin, E. (1996) Gene Expression 5;245-53.

44. Archer, S. Shufen, M. Shei, A., Hodin, R. (1998) PNAS 95:6791-96.

45. Dressel, U., Renkawitz, R., Baniahmad, A. (2000) Anticancer Research 20(2A):1017-22.

46. Lin, R.J., Nagy, L, Inoue, S., et al. (1998) Nature 391:811-14.

Claims (18)

1. Anvendelse av suberoylanilidhydroksaminsyre (SAHA) representert av den følgende struktur:

eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav eller hydrat derav, for fremstilling av et oralt medikament til behandling av kreft i en pasient, hvor SAHA eller det farmasøytisk akseptable salt eller hydrat derav kan administreres oralt som en enkelt terapeutisk effektiv dose på opp til 400 mg daglig.

2. Anvendelse ifølge krav 1, hvor SAHA eller det farmasøytisk akseptable salt eller hydrat derav kan administreres oralt i en enkelt dose på 200-400 mg daglig.

3. Anvendelse ifølge krav 1, hvor SAHA eller det farmasøytisk akseptable salt eller hydrat derav kan administreres oralt i en enkelt dose på 200 mg daglig.

4. Anvendelse ifølge krav 1, hvor SAHA eller det farmasøytisk akseptable salt eller hydrat derav kan administreres oralt i en enkelt dose på 400 mg daglig.

5. Anvendelse ifølge krav 1, hvor administrasjonen er en enkelt dose på 400 mg daglig på kontinuerlig måte.

6. Anvendelse ifølge ethvert av kravene 1 til 5, hvor medikamentet er egnet til behandling av lungekreft.

7. Anvendelse ifølge ethvert av kravene 1 til 5, hvor medikamentet er egnet til behandling av myelom.

8. Anvendelse ifølge ethvert av kravene 1 til 5, hvor medikamentet er egnet til behandling av brystkarsinom.

9. Anvendelse ifølge ethvert av kravene 1 til 5, hvor medikamentet er egnet til behandling av ovariekarsinom.

10. Anvendelse ifølge ethvert av kravene 1 til 5, hvor medikamentet er egnet til behandling av kolorektalt karsinom.

11. Anvendelse ifølge ethvert av kravene 1 til 5, hvor medikamentet er egnet til behandling av Hodgkins lymfom.

12. Anvendelse ifølge ethvert av kravene 1 til 5, hvor medikamentet er egnet til behandling av blæremelanom.

13. Anvendelse ifølge ethvert av kravene 1 til 5, hvor medikamentet er egnet til behandling av renalt karsinom.

14. Anvendelse ifølge ethvert av kravene 1 til 5, hvor medikamentet er egnet til behandling av prostata-karsinom.

15. Anvendelse ifølge ethvert av kravene 1 til 5, hvor medikamentet er egnet til behandling av myelodysplastisk syndrom.

16. Anvendelse ifølge ethvert av kravene 1 til 5, hvor medikamentet er egnet til behandling av leukemi.

17. Anvendelse ifølge ethvert av kravene 1 til 5, hvor medikamentet er egnet til behandling av non-Hodgkins lymfom.

18. Anvendelse ifølge ethvert av kravene 1 til 17, hvor medikamentet omfatter SAHA som en aktiv bestanddel.