NO331479B1 - Fleksibel vaeskebeholder - Google Patents

Abstract

En fleksibel beholder (1) for å holde en væske inkludert to vegger (10, 11) laget av et fleksibelt materiale, der de fritt overliggende kantene av nevnte vegger er sammensatt av en sveise- eller en adhesiv søm (12), for slik å definere et indre forseglet volum av nevnte beholder. De to nevnte veggene definerer også en tut (13) designet for å stikke ut fra en periferisk del av beholderen. En utløpskanal (130) forbinder nevnte tut med nevnte indre volum av nevnte beholder. En eller flere hindringer (14, 14') dannet ved sveising eller sammenføyning av de to veggene er lokalisert i nevnte indre volum vesentlig på motsatt side og i nærheten av kanalen (130) som fører til tuten (13) på en slik måte at det begrenser seksjonen for passasjen tilgjengelig for væsken mellom det indre volumet og utløpskanalen, mens den lar være åpen minst en innsnevret passasje (140, 141, 146) og på en slik måte at en del av overflaten inkludert tuten avbøyes. Denne delen av overflaten blir vesentlig definert av hindringen eller hindringene og ved foldene vesentlig rettet på tvers (142, 143) med hensyn til nevnte hindringer.

Description

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører en fleksibel beholder for en væske, tilveiebrakt med en selvforseglende hellingstut.

Fleksible beholdere for å holde på drikkevarer eller en annen væske gir flere forde-ler i forhold til rigide beholdere, nærmere bestemt deres lave fremstillingskostnad, minimale materialforbruk og lille omfang etter bruk. Imidlertid, straks den åpnes og dersom ingen rigid helletut er tilveiebrakt, enten separat eller sveiset/sammenføyd til de fleksible arkene av beholderen, kan den ikke så lett lukkes straks den er åpnet, og den har en tendens til å la væske unnslippe. Straks beholderen er åpnet må brukeren holde beholderen for å unngå at væske ufrivillig går til spille, og han kan ikke etterlate den stående på et bord eller på en annen overflate, med mindre den er fullstendig tom.

Forskjellige fleksible beholdere med en selvforseglende helletut har blitt foreslått for å overvinne dette problemet. Generelt foreslås det enten en økning i strømnings-motstanden av væsken ved å tilveibringe beholdere med lange, tynne kanaler i flu-idkommunikasjon med tuten, som utvikler en høy motstand mot strømning, som beskrevet i GB patent 769 810 og US patent 4 988 016, eller en innsnevring eller en annen hindring i nærheten av tuten, som utvikler en sterk motstand mot strøm-ning av væsken, slik som beskrevet i US patent 5 411 178.

I US patent 4 988 016 og i GB patent 769 810, vil den selvforseglende effekten hovedsakelig avhenge av elastisitetsegenskapene til materialet av hvilke beholderen er laget, dimensjonene på tuten, så vel som væskens egenskaper. I de syste-mene som baserer seg på sterk lokal motstand, så som de som er beskrevet i US patent 5 411 178, er den selvforseglende effekten meget avhengig av passasjedi-mensjonene så vel som væskens egenskaper og særlig avhengig av dens overflate-spenning. I alle tidligere løsninger er den selvforseglende effekten svært avhengig av væskens egenskaper og/eller av egenskapene til materialene i den fleksible beholderen, og en gitt tutgeometri kan ofte brukes for kun en bestemt væske, på grunn av det faktum at den selvforseglende effekten påvirkes ved variasjoner i dimensjonene i kanalen eller i innsnevringen. En annen viktig ulempe ved disse sys-temene er at, for å oppnå en pålitelig selvforseglende effekt, er det nødvendig å ha en høy motstand i utløpskanalen som sterkt begrenser strømningsraten og nødven-diggjør at en betydelig kompressiv kraft anvendes av brukeren for å tømme beholderen. Videre, etter en første bruk av beholderen, har den selvforseglende effekten en tendens til å avta, noe som resulterer i tilsiktede lekkasjer.

Det samme gjelder for beholderen beskrevet i patentsøknaden WO 98/01361, som viser bruk av tuter som er formet forskjellig avhengig av væsken som inneholdes i beholderen.

Andre kjente forseglingsmåter baserer seg på at brukeren lager folder etter bruk, slik som beskrevet i US patenter 3 278 085, 5 228 782 og 6 244 468. Disse løs-ningene har den ulempen at de ikke tilveiebringer en selvforseglende effekt og at de krever en intervensjon av brukeren.

Fra US 3 815 91 er det kjent en fleksibel beholder som angitt i innledningen av krav 1.

Således er en hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fleksibel beholder for en væske med selvforseglende tut, som forbedres sammenlignet med de som alle-rede er kjente.

Fortrinnsvis er den selvforseglende effekten kun litt avhengig av væskeegenskapene i beholderen, den er pålitelig og den tillater et utløp uten å kreve sterkt trykk av brukeren.

Fortrinnsvis har beholderens hellingstut en form som er enkel og lett fremstillbar, ved bruk av en minimum materialmengde og til en minimumskostnad.

For å oppnå hensiktene ved oppfinnelsen er en fleksibel beholder tilveiebrakt som har de karakteristiske trekkene angitt i krav 1. Forskjellige utførelser er beskrevet i de uselvstendige kravene.

En spesifikk utførelse beskrives heretter, med referanse til den ved heftede tegning-en, inkludert figurer, i hvilke: figur 1 er en toppbetraktning av beholderen i henhold til oppfinnelsen;

figur 2 er en frontbetraktning av beholderen av den forrige figuren plassert på en flat overflate;

figur 3 er en sidebetraktning av den samme beholderen plassert på en flat overflate;

figur 4 er en toppbetraktning av en beholder i samsvar med en andre utfø-relse av oppfinnelsen; og

figur 5 er en perspektivbetraktning av den andre utførelsen.

Beholderen 1 illustrert i figurene er laget av to ark 10, 11 av et fleksibelt materiale, som har den samme formen og de samme dimensjonene, og som er satt sammen med en sveisesøm eller en adhesiv søm som løper langsmed periferien av den egentlige beholderen. Sammenstillingssømmen tilveiebrakt som en sveisesøm 12 omslutter også en tut 13, som stikker ut fra en del av periferien på beholderen. Således er tuten 13 laget av de samme arkene av fleksibelt materiale som de som danner beholderen 1, og den inkluderer en utløpskanal 130 som åpner på innsiden av den fleksible beholderen 1. Videre kan tuten 13 inkludere en svekningsrille 131, som gjør det mulig å rive av en del derav, for således åpne tuten 13 og kanalen 130.

På innsiden av den fleksible beholderen 1, i nærheten av den lokasjonen hvor kanal 130 åpner innsiden av den fleksible beholderen, er de to fleksible arkene 10 og 11, som er laget av et polymer eller fra et annet fleksibelt materiale, sveiset eller sammenføyd på en slik måte at det dannes en hindring 14 lokalisert slik at den vender mot utløpskanalen. Den sveisede hindring 14 har en forlenget form og strekker seg mellom to ender 15 som overlapper med den periferiske sveisen 12 på begge sider av utløpskanalen, mens den fritt etterlater to passasjer 140, 141 i retning av kanalen 130. Lengden L av overlappet er relativt liten sammenlignet med den totale lengden av den periferiske sveisen 12, og den tilsvarer fortrinnsvis mindre enn 10 % derav. Fortrinnsvis løper den langsgående hindringen vesentlig parallelt med delene i den periferiske sveisen 12 på de to sidene av utløpskanalen og omtrent vinkelrett på den generelle retningen av den utstikkende tuten.

Når beholderen 1 fylles via en fylletut (ikke illustrert) og forsegles permanent etter fyllingen, beveger de store sentrale delene av de to veggene 10 og 11 som danner beholderen 1 seg vekk fra hverandre etter hvert som beholderen sveller, som kan ses i figurene 2 og 3.

Når beholder 1 er fylt, og veggene 10 og 11 i samsvar med dette dyttes vekk fra hverandre, dannes to folder på hver enkelt av veggene 10 og 11 som strekker seg på tvers med hensyn til de innsnevrede passasjene 140 og 141, omtrent langsmed aksene 142 og 143 vist i Figur 1. Deformeringen av veggene 10 og 11 i nærheten av endene på hindring 14 - nemlig av to deler av hver vegg 10 og 11, som grenser til de to sidene av de innsnevrede passasjene 140 og 141 og som er forhindret fra å bevege seg bort fra hverandre - lager en fold omtrentlig langsmed aksene 142 og 143.

Foldene 142, 143, så vel som den generelt langstrakte hindringen 14, definerer omtrentlig langsmed den stiplede klypelinje 144, vist i Figur 1, med seksjon 12a av sømmen strekkende seg mellom foldelinjene 142, 143 en del av overflaten, som har en tendens til å kurve (avbøye) som illustrert i figurene 2 og 3. Avbøyningen av arealet 145 inkludert tuten, mellom foldene 142, 143, resulterer i to fleksible ark i dette området som presses mot hverandre, og således danner en ventil som forhindrer strømning av væske gjennom passasjen 140, 141 og via åpningen av den fremstikkende tuten 130.

Når den fleksible beholderen legges på en flat overflate som illustrert i figurene 2 og 3, og en vertikal kraft Fv anvendes omtrent på den store sentrale delen av den øvre veggen 10, vil foldene 142, 143 og avbøyningen ved det sentrale avbøynings-området 145 ha en tendens til å forsterkes, og således øke ventilens tetthet.

Forsterkningen av folden 142, 143 i nærheten av passasjene 140, 141, så vel som økning i avbøyningen av området 143 som øker med påføring av en kraft Fv som i all vesentlighet er rettvinklet på planet til de fleksible arkene, er ekstremt fordelak-tig siden de effektivt forhindrer væskeunnslippelse når den fleksible beholderen legges i sin naturlige posisjon på en overflate som i all vesentlighet er flat, selv når et annet objekt som øker trykket i beholderen plasseres på toppen av beholderen.

Det skal bemerkes at avbøyningen av området 145 er ikke-symmetrisk, siden området 145 er avbøyd på den ene siden, eller den andre side, av beholderen. Avbøy-ningen er en konsekvens av den særskilte geometrien av hindring 14, som enten er sveiset eller sammenføyd, og av dens posisjon med hensyn til den utstikkende tut-del 130 og sømdel 12a, som sammen bestemmer dannelsen av foldene 142, 143. Spesielt definerer foldene 142 og 143, så vel som hindringen 14, en klypelinje 144 mellom de to fleksible arkene. Denne linjen er ikke rett, men har en generelt kurvet form hvis ender krysser over den periferiske sømmen. Denne klypelinjen omkring den utstikkende tuten, som ikke er rett, gjør det mulig å forårsake avbøyning av tutom rådet 145.

For å muliggjøre at væsken strømmer via tuten 13, trenger brukeren simpelthen bare å utøve et visst trykk på beholderen, særlig ved å trykke beholderen minst delvis langsmed retning Fn, som vesentlig er parallelt med planet for sveisen av hindring 14, for således åpne leppene som lukker den innsnevrede passasjen eller passasjene 140, 141. Avbrytelse av denne kompressive handlingen lukker de innsnevrede passasjene og lukker beholderen.

Utøvelse av en kompressiv kraft på beholderen i retningen Fn, det vil si vesentlig parallelt med planet av sømmen for hindringen, resulterer i en minking av avbøy-ningen og av effekten av foldene 142, 143, medfulgt av et øket trykk på væsken i beholderen som så vidt åpner arkleppene ved inngangen til passasjene 141, 140, for å muliggjøre en utstrømning av væsken. Faktisk, når en kompressiv kraft Fn anvendes omtrent på de sidestilte seksjonene 12b av sømmen, som medfølges av en økning av trykket på innsiden av beholderen, virker en trekkraft FTog et dreiemoment FR på den delen av sømmen i nærheten av tuten som har en tendens til å flate ut, det vil si for å redusere avbøyningen av tutområdet 145.

På grunn av det faktum at de innsnevrede passasjene 140, 141 har en lengde som er meget kort og en geometri som er meget enkel, vil ikke effektiviteten av forseg-lingen avhenge så sterkt av væskeegenskapene og elastisiteten for materialet i pakningen som kjent i fleksible beholdere. Videre, i betraktning av at den utstikkende tut 13 ikke trenger å ha en spesiell form, kan den være svært kompakt og enkel, for eksempel være rett som i eksempelet illustrert i figurene, noe som letter dens fremstilling og bruk, og reduserer materialmengden som trengs. En annen fordel er at sveisformen for å danne hindringen er veldig enkel, og kan således lages raskt og med lav kostnad på industrielle maskiner i bruk for å lage pakkeartik-ler, i samme operasjon som ble utført for å danne den periferiske sveisesømmen.

En gitt fleksibel pakking kan også inneholde en hvilke som helst væsketype, den eneste begrensningen er den kjemiske kompatibiliteten av væsken med materialet som danner beholderen.

Figurene viser en beholder 1 som har en vesentlig sirkulær form; det skal imidlertid forstås slik at denne beholderen kan anta en hvilken som helst form tilpasset dens bruk. I det tilfelle av en beholder med en design som har en side med en rett kant, kan beholderen lages av et enkelt ark av et fleksibelt materiale foldet over langsmed denne rette kanten, med de gjenværende kantene være sveiset sammen for å danne beholderen.

Videre har utførelsen av den fleksible beholderen som er illustrert og beskrevet, en hindring 14 som definerer to innsnevrede passasjer 140 og 141. Man kan også ha en ende av hindringen 14 i kontakt med den nærmeste delen av sveisen 12, således kun etterlate én innsnevret passasje, med en enkel fold som dannes på veggene 10 og 11 ved fylling av beholderen.

I en annen utførelse, slik som den illustrert i figurene 4 og 5, har beholderen en form som vesentlig er rektangulær, og tuten 13 er posisjonert i et hjørne av rektangelet for å stikke frem i en retning langsmed en oblikk akse omtrent langsmed medianlinjen mellom kantene av det tilgrensende rektangelet. I denne utførelsen er en sveiset hindring 14' arrangert slik at den vender mot tuten, som i de tidligere utførelsene, unntatt at denne hindringen er tilveiebrakt med en sentral passasje 146. I denne utførelsen er avbøyningen av tutområdet 145 definert ved at klypelinjen 144 vesentlig er den samme som utførelsetilfellet beskrevet tidligere. Imidlertid, på grunn av beholderens rektangulære form og på grunn av tutposisjonen i hjørnet derav, danner den kompressive kraften påført av brukeren på den sentrale delen av motsatte kanter 12b i beholderen en drakraft og et dreiemoment som er mindre fremhevet ved tutområdet 145 sammenlignet med utførelsen beskrevet tidligere. Imidlertid, på grunn av den rektangulære beholderformen og posisjonen av tuten i hjørnet derav, vil en kompressiv kraft utøvd av brukeren på den sentrale delen av de motsatte kantene 12b av beholderen generere en trekkraft og et dreiemoment som er mindre fremhevet i tutområdet 145 enn i utførelsen tidligere beskrevet.

I det tilfellet at slike langstrakte former hvor den kompressive kraften utøves på beholderen i relativt lang avstand fra tuten og hvor tuten er i en ikke-symmetrisk posisjon i beholderen med hensyn til de kompressive kreftene som påføres beholderen, gjør den sentrale passasjen 146 tilveiebrakt i den sveisede hindringen det mulig å initiere og fasilitere strømning av væske i tutpassasjen.

Claims (11)

1. Fleksibel væskebeholder (1) som inkluderer to vegger (10, 11) laget av et fleksibelt materiale, de frie overliggende kantene av nevnte vegger er sammensatt av en sveise- eller en adhesiv sammenstillingssøm (12), for slik å definere et indre forseglet volum av nevnte beholder, idet de to nevnte veggene også definerer en tut (13) designet for å stikke ut fra en periferisk del av beholderen, og en ut-løpskanal (130) som forbinder nevnte tut (13) med nevnte indre volum av nevnte beholder, karakterisert vedat én eller flere hindringer (14, 14') dannet ved sveising eller sammenføyning av de to veggene er lokalisert i nevnte indre volum vesentlig overfor og i nærheten av kanalen (130) som fører til tuten (13) på en slik måte at det begrenser seksjonen for passasjen tilgjengelig for væsken mellom det indre volumet og utløpskanalen ved å la være åpen minst en innsnevret passasje (140, 141, 146) og slik at et overflateparti som inkluderer tuten (13) avbøyes, idet dette overflateparti blir vesentlig definert av hindringen eller hindringene (14, 14') og ved folder (142, 143) vesentlig rettet på tvers av nevnte hindringer (14, 14').

2. Fleksibel væskebeholder ifølge krav 1, karakterisert vedat hindringen (14) er dannet ved sammenstilling gjennom sveising eller sammenføyning av to motstående deler av hver enkelt av de fleksible veggene (10, 11).

3. Fleksibel væskebeholder ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat hindringen (14) definerer to innsnevrede passasjer (140, 141) på de to sidene av utløpskanalen (130) av tuten.

4. Fleksibel væskebeholder ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat tuten (13) generelt har en rett form og strekker seg rettvinklet mot den periferiske delen av beholderen som den skal festes til.

5. Fleksibel væskebeholder ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat tuten (13) inkluderer en rille (131) for å rive av tuten.

6. Fleksibel væskebeholder ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat den er laget av et ark av et fleksibelt materiale, som foldes over for å danne nevnte to vegger (10, 11).

7. Fleksibel væskebeholder ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 5,karakterisert vedat den omfatter to ark av et fleksibelt materiale som danner nevnte to vegger (10, 11).

8. Fleksibel væskebeholder ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat hindringen (14) har en langstrakt form og strekker seg mellom to ender (15) som overlapper sammenstillingssømmen (12) på hver sin side av tuten (13).

9. Fleksibel væskebeholder ifølge krav 8, karakterisert vedat lengden av den delen av hindringen (14) som overlapper sammenstillingssømmen (12) på de to sidene av tuten (13), er mindre enn 5 % av den totale lengden av sømmen (12).

10. Fleksibel væskebeholder ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat hindringen (14) løper vesentlig parallelt med de deler av sammenstillingssømmen (12) som er lokalisert på de to sidene av tuten (13).

11. Fleksibelt væskebeholder ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat den inkluderer minst to hindringer (14') atskilt fra hverandre ved en innsnevret passasje (146) som vender mot utløpskanalen (130) for tuten.