NO327861B1

NO327861B1 - Fenylalaninderivater som er inhibitorer av <alfa>4 styrt celleadhesjon, fremgangsmater for fremstilling av derivatene, farmasoytiske sammensetninger som inneholder derivatene og anvendelse av dem for fremstilling av medikamenter

Info

Publication number: NO327861B1
Application number: NO20030885A
Authority: NO
Inventors: Takayuki Kawaguchi; Sumihiro Nomura; Mikiko Tsukimoto; Toshiyuki Kume; Ila Sircar
Original assignee: Mitsubishi Tanabe Pharma Corp
Priority date: 2000-08-31
Filing date: 2003-02-25
Publication date: 2009-10-05
Also published as: PL206656B1; CZ303460B6; US7456217B2; AR034556A1; KR100528049B1; US20100113820A1; DE60109943D1; ES2240509T3; AU2001286778B2; RU2250895C2; DE60109943T2; IL154305A0; ATE292615T1; JP2004507519A; CN1229334C; CA2418054C; HK1052684A1; EP1315694A2; CZ2003487A3; NO20030885L

Description

Foreliggende oppfinnelse angår nye fenylalaninderivater som er inhibitorer av 0:4 (heri inngår 0^7 og CC4P1) styrt adhesjon som vil kunne brukes ved behandling av tilstander som astma, diabetes, reumatisk artritt, inflammatoriske tarmsykdommer og andre lidelser og sykdommer som omfatter leukocyttinfiltrering i tarmkanalen eller andre typer epitelforet vev; så som hud, urinveiene, luftveiene og leddhinner.

Inhibitorer ifølge foreliggende oppfinnelse kan også brukes for fremstilling av medikamenter til behandling av tilstander som omfatter leukocyttinfiltrering i andre vevstyper, så som lunger blodkar, hjerte og nervesystemer, så vel som i transplanterte organer så som nyrer, lever, pankreas, hjerte og tarmene foruten blodkar.

Adhesjonen av leukocytter til endotelceller eller ekstracellulære matriseproteiner er en fundamental prosess med hensyn til immunitet og inflammasjon, og omfatter flere adhesive interaksjoner. De tidligste begivenheter i denne prosessen omfatter leukocyttrulling fulgt av forandringer i integrinaviditeten, som deretter fører til en fast adhesjon (for oversikter se Butcher, Cell 67:1033-1036 (1991); Harlan, Blood 3:513-525 (1985); Hemler, Annu. Rev. Immunol. 8:365-400 (1990); Osborn, Cell 62:3-6 (1990); Shimizu et al., Immunol. Rev. 114:109-143 (1990); Springer, Nature 346:425-434 (1990); og Springer, Cell 76:301-314 (1994)). Som en reaksjon på kjemotaktiske faktorer må leukocyttene vandre gjennom to tilstøtende endotelceller og inn i vev som delvis er sammensatt av det ekstracellulære matriseproteinet fibronektin (FN) (se Wayner et al., J. Cell Biol. 105:1873-1884 (1987)) og kollagen (CN) (se Bornstein et al., Ann. Rev. Biochem. 49:957-1003 (1980); og Miller, Chemistry of the collagens and their distribution, in "Extracellular Matrix Biochemistry", K.A. Piez og A.H. Réddi, editors, Elsevier, Amsterdam, 41-78

(1983)). Viktige gjenkjennelsesmolekyler som deltar i disse reaksjoner hører til integringensupergruppen (for oversikter se Hemler, Annu. Rev. Immunol. 8:365-400 (1990); Hynes, Cell 48:549-554 (1987); Shimizu et al., Immunol. Rev. 114:109-143 (1990); og Springer, Nature 346:425-434 (1990)).

Integriner er heterodimerer som er sammensatt av ikke-kovalente assosierte subenheter, betegnet som alfa (a) og (P) subenhetene (for oversikter se Hemler, Annu. Rev. Immunol. 8:365-400 (1990); Hynes, Cell 48:549-554 (1987); Shimizu et al., Immunol. Rev. 114:109-143 (1990); og Springer, Nature 346:425-434 (1990)). Til dags dato er det identifisert 8 integrin-(3 subenheter som kan assosieres med 16 distinkte a subenheter og danner 23 distinkte integriner. cuPi integrinet, også kjent som VLA-4 (meget sent antigen-4), blir uttrykt på en rekke forskjellige celler, så som lymfocytter, monocytter og eosinofiler (se Hemler et al., J. Bio. Chem. 262:11478-11485 (1987); og Bochner et al., J. Exp. Med. 173:155-1556 (1991)) og kan spille en viktig rolle ved rekrutteringen av disse celler under inflammasjon. VLA-4 er en reseptor for det vaskulære celleadhesjonsmolekylet-1 (VCAM-1)

(Elices et al., Cell 60:577-584 (1990)), og det forbindende segment 1 (CS-1), et

alternativt spleiset område av FN A kjeden (Wayne et al., J. Cell Biol. 109:1321-13 3 0 (19 8 9)). (37 integrinsubenheten, som først ble klonet av Erle et al.

(Erle et al., J. Biol. Chem. 266:11009-11016 (1991)), blir uttrykt bare på leukocytter, og er kjent for å assosiere med to distinkte a subenheter, 0:4 (Ruegg et al., J. Cell Biol. 117:179-189 (1992)) og aE (Cerf-Bensussan et al., Eur. J. Immunol. 22:273-277 (1992); og Kilshaw et al., Eur. J. Immunol. 21:2591-2597 (1991)).

CI4P7 komplekset har tre kjente ligander (VCAM-1, CS-1 og MaDCAM-1). En ligand som viser enestående spesifisitet for 0:4 P7 er

slimhinneadressincelleadhesjonsmolekyl-1 (MAdCAM-1) (se Andrew et al., J. Immunol. 153:3847-3861 (1994); Briskin et al., Nature 363:461-464 (1993); og Shyjan et al., J. Immunol. 156:2851-2857 (1996)). MAdCAM-1 blir kraftig uttrykt på Peyers flekk i endoteliske venuler, i mesenteriske lymfeknuter og på lamina propria i tarmkanalen foruten melkekjertelvenuler (Berg et al., Immunol. Rev. 105:5-18 (1989)). Integrin CC4P7 og MAdCAM-1 har vist seg å være viktige ved reguleringen av lymfocytt-transporten til normaltvirkende tarmer (Holzmann et al., Cell 56:37-46(1989)).

Den andre liganden for a4p7 er CS-1 (se Guan et al., Cell 60:53-61 (1990); og Wayner et al., J. Cell Biol. 109:1321-1330 (1989)). Det cellebindende setet i CS-1 er sammensatt av 25 aminosyrer hvor karboksyterminale aminosyregrupper EILDVPST, danner gjenkjennelsesmotivet (se Komoriya et al., J. Biol. Chem. 266:15075-15079 (1991); og Wayner et al., J. Cell Biol. 116:489-497 (1992)).

Den tredje liganden for 014P7 er det vaskulære celleadhesjonsmolekylet-1 (VCAM-1), et cytokinindusert protein som uttrykkes på endoteliske celler (se Elices et al., Cell 60:577-584 (1990); og Ruegg et al., J. Cell Biol. 117:179-189 (1992)). Det gjenstår å se uten forbehold hvorvidt MAdCAM-1 VCAM-1 og CS-1 binder seg til det samme setet på 014P7. Ved å bruke et utvalg av monoklonale antistoffer, viste Andrew et al. at CI4P7 interaksjonen med dens tre ligander omfatter distinkte, men overlappende epitoper (Andrew et al., J. Immunol. 153:3847-3861 (1994)). VCAM-1 og CS-1 (se Elices et al., Cell 60:577-584 (1990)) er to ligander som er felles for CI4P7 og CI4P1.1 tillegg er det også kjent at OC4P1 binder seg til osteopontin, et protein som er oppregulert i arteriosklerotiske plakk (se Bayless et al., J. Cell Science 111:1165-1174 (1998)).

Anvendelse av oppfinnelsen

En rekke in vivo undersøkelser indikerer at 0:4 integrinene (0C4P1AX4P7) spiller en kritisk rolle i patogenesen for en rekke forskjellige sykdommer. Monoklonale antistoffer rettet inn mot 0:4 har vært undersøkt i en rekke forskjellige sykdomsmodeller. Effekten av anti-014 antistoff er vist i rotte- og musemodeller på eksperimentell autoimmunologisk encefalomyelitt (se Baron et al., J. Exp. Med.

177:57-68 (1993); og Yednock et al., Nature 356:63-66 (1992)). Et betydelig antall undersøkelser er utført for å bedømme hvorvidt 014 spiller en rolle i allergiske luftveissykdommer (se Abraham et al., J. Clin. Invest. 93:776-787 (1994); Bochner et al., J. Exp. Med. 173:1553-1556 (1991); Walsh et al., J. Immunol. 146:3419-3423

(1991); og Weg et al., J. Exp. Med. 177:561-566 (1993)). Dvs. har det vist seg at monoklonale antistoffer til 0:4 er effektive i flere lungeantigenutfordrende modeller (se Abraham et al., J. Clin. Invest. 93:776-787 (1994); og Weg et al., J. Exp. Med. 177:561-566 (1993)). Den hvithodede tamarinen (en avart) som er utsatt for spontan kronisk kolitt, viste en signifikant demping av kolitt når anti-ci4 antistoff eller anti-cc4p7 antistoff ble administrert (se Bell et al., J. Immunol. 151:4790-4802

(1993), Podolsky et al., J. Clin. Invest. 92:372-380 (1993); og Hesterberg et al., Gastroenterology 111:1373-1380 (1996)). I SCID-mus som var rekonstituert med CD45RB<høy> CD4<+> T-celler, blokkerte monoklonale antistoffer til p7 eller MAdCAM-1 rekrutteringen av lymfocytter til kolon og reduserte graden av inflammasjon inn i kolon slik dette kunne bedømmes histologisk (se Picarella et al., J. Immunol. 158:2099-2106 (1997)). Monoklonale antistoffer mot a4 hemmer insulitt og forsinker utviklingen av diabetes i ikke-overvektige diabetiske (NOD) mus (se Baron et al., J. Clin. Invest. 93:1700-1708 (1994); Burkly et al., Diabetes 43:529-534 (1994); og Yang et al., Proe. Nati. Acad. Sei. USA 90:10494-10498

(1993)). Andre sykdommer hvor 0C4 er angitt å inngå, omfatter reumatisk artritt (se Laffon et al., J. Clin. Invest. 88:546-552 (1991); og Morales-Ducret et al., J. Immunol. 149:1424-1431 (1992)), aterosklerose (se Cybulsky et al., Science 251:788-791 (1991)), allografisk avstøpning (Isobe et al., J. Immunol. 153:5810-5818 (1994)), og nefritt (Allen et al., J. Immunol. 162:5519-5527 (1999)). Hypersensitivitetsreaksjoner av den forsinkede typen (se Issekutz, J. Immunol. 147:4178-4184 (1991)), kontakthypersensitivitetsreaksjon (se Chisholm et al., Eur. J. Immunol. 23:682-688 (1993); og Ferguson et al., J. Immunol. 150:1172-1182

(1993)) og intimal hyperplasi (Lumsden et al., J. Vase. Surg. 26:87-93 (1997)) blir også blokkert av anti-ou antistoffer. For en utmerket oversikt over in vivo undersøkelser som impliserer 014 i sykdommer, se Lobb et al., J. Clin. Invest. 94:1722-1728 (1995).

Det er antydet at leukocyttadhesjon til inflammerte leddhinner er dominert av CC4P1/VCAMI interaksjoner, men det ble imidlertid også funnet et økende antall ct4P7 positive T-celler i leddhinnemembranen hos reumatiske artrittpasienter (McMurray, Semin. Arthritis Rheum. 25:215-233 (1996)) og det ble antydet at den forsterkede uttrykkingen av CI4P7 kan bidra til utviklingen og den forlengede varigheten av denne sykdommen (se Lazarovits et al., J. Immunol. 151:6482-6489

(1993)). I NOD-musene, ble MAdCAM-1 uttrykt i høyendoteliske venuler i inflammerte øyer inne i pankreas, noe som antyder at CC4P7 spiller en rolle i diabetes (se Yang et al., Diabetes 46:1542-1547 (1997)). Uttrykkingen av a4pi/a4p7 på en rekke forskjellige leukocytter og nærværet av a4Pi/a4P7 positive celler i sykt vev impliserer at de to reseptorene kan spille viktige roller når det gjelder den cellulære rekrutteringen til en rekke inflammasjonssteder. Dvs. var monoklonale antistoffer til ou effektive i flere lungeantigenutfordrende modeller, så som ovalbuminindusert astma i mus, rotter og marsvin (se Pretolani et al., J. Exp. Med. 180:795-805 (1994), Fryer et al., J. Clin. Invest. 99:2036-2044 (1997); og Henderson et al., J. Clin. Invest. 100:3083-3092 (1997)). Uttrykkingen av a4p7 og a4Pi på lymfocytter og eosinofiler, sammen med in vitro undersøkelser, viser at a4P7/a4Pi styrer den humane eosinofile adhesjonen til VCAM-1, CS-1 og MAdCAM-1 (Walsh et al., Immunology 9:112-119 (1996)), og dette antyder at a4 er et egnet terapeutisk mål for behandlingen av astma. Samlet antyder disse data at integrinene a4p7 og ct4Pi spiller en viktig rolle i en rekke forskjellige inflammatoriske sykdommer.

Bruken av monoklonale antistoffer mot integriner in vivo har vist at en rekke forskjellige integriner virkelig er virksomme terapeutiske mål for inflammatoriske og immunstyrte sykdommer, kardiovaskulære sykdommer og organtransplantering.

Det er også blitt beskrevet at en oralt biotilgjengelig, liten ikke-peptid molekylantagonist av a4 kan være brukbar ved behandlingen eller for å hindre tilstander så som astma, inflammatoriske tarmsykdommer, reumatisk artritt, multippel sklerose og andre sykdommer (se W099/36393).

Det er således en hensikt ved foreliggende oppfinnelse å definere en oralt biotilgjengelig og sterk småmolekylantagonist for cc4 integriner. Det er således beskrevet små molekyler som er sterke inhibitorer av a4 kontrollert eller styrt adhesjon til enten MAdCAM-1, VCAM-1 eller CS-1, og som kan brukes for behandlingen eller for å hindre inflammatoriske sykdommer og/eller allergiske sykdommer.

Sammendrag av oppfinnelsen

Foreliggende oppfinnelse angår et nytt fenylalaninderivat med formel [I]:

hvor X<1> er et halogenatom, X<2> er et halogenatom, Q er en -CH2- gruppe eller en -(CH2)2- gruppe, Y er en C1-6 alkylgruppe og CO2R er en karboksylgruppe som kan være forestret; eller et farmasøytisk akseptabelt salt av et slikt derivat.

Foreliggende oppfinnelse angår også en farmasøytisk sammensetning som omfatter en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse med formel [I] eller et av dets farmasøytisk akseptable salter, i blanding med en farmasøytisk akseptabel bærer eller fortynningsmiddel.

Videre angår oppfinnelsen anvendelse av en forbindelse med formel [I] for fremstilling av et medikament til anvendelse ved behandling av lidelser som styres eller kontrolleres av ci4-kontrollert celleadhesjon, og anvendelse av en forbindelse ifølge formel [I] for fremstilling av et medikament til behandling eller å forebygging av en tilstand som er forårsaket av ci4-kontrollert celleadhesjon i en pasient.

Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte for fremstilling av et fenylalaninderivat med formel [I], der X<1> er et halogenatom, X<2> er et halogenatom, Q er en -CH2- gruppe eller en -(CH2)2- gruppe, Y er en Ci_6 alkylgruppe og CO2R er en karboksylgruppe som kan forestres, eller et farmasøytisk akseptabelt salt av en slik forbindelse, der fremgangsmåten er kjennetegnet ved å omdanne en forbindelse med formel [II] (se nedenfor), der CO2R<1> er en forestret karboksylgruppe, mens de andre symbolene er som definert ovenfor, til en forbindelse med formel [Ia] (se nedenfor), der symbolene er de samme som definert ovenfor, hvoretter den forestrede karboksylgruppen i den resulterende forbindelse [Ia] (se nedenfor) omdannes til en karboksylgruppe hvis nødvendig, og fulgt av en omdanning av den resulterende forbindelsen til et farmasøytisk akseptabelt salt hvis dette ytterligere er ønsket.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse kan eksistere i form av optiske isomerer basert på forbindelsens asymmetriske karbonatomer, og oppfinnelsen omfatter slike optiske isomerer og blandinger av disse.

I en utførelse av foreliggende oppfinnelse omfatter en karboksylgruppe som kan være forestret, en karboksylgruppe og en forestret karboksylgruppe som kan være hydrolysert i kroppen til en karboksylgruppe. Eksempler på slike forestrede karboksylgrupper er en substituert eller usubstituert C2-7 alkoksykarbonylgruppe, så som en metoksykarbonylgruppe, benzyloksykarbonylgruppe, p-aminobenzyloksykarbonylgruppe og lignende.

I en utførelse av oppfinnelsen trenger ikke R/S konfigurasjonen for en binding å være fiksert. Forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse kan være en forbindelse med bare én konfigurasjon, eller kan være en blanding av forskjellige konfigurasjoner.

Blant forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse, så er foretrukne forbindelser de med formel [I-l]:

hvor symbolene er de samme som angitt ovenfor.

I en mer foretrukket utførelse av forbindelsen [I-l], er X<1> et kloratom eller et fluoratom, X<2> er et kloratom eller et fluoratom, Y er en C1.4 alkylgruppe og CO2R er en karboksylgruppe eller en C2-7 alkoksykarbonylgruppe.

I en ytterligere foretrukket utførelse av forbindelsen [I-l], er X<1> et kloratom eller fluoratom, X<2> er et kloratom eller et fluoratom, Q er en -CH2- gruppe, Y er en metylgruppe, etylgruppe eller n-propylgruppe, og CO2R er en karboksylgruppe, metoksykarbonylgruppe, etoksykarbonylgruppe eller en tertiær butoksykarbonylgruppe.

Spesielt foretrukne forbindelser er forbindelser med formelen [I-l] hvor X<1> er et fluoratom, X er et klor- eller fluoratom, Q er en -CH2- gruppe, Y er en metyl- eller etylgruppe, og CO2R er en karboksylgruppe eller en C2-7 alkoksykarbonylgruppe, så som en metoksykarbonylgruppe. eller etoksykarbonylgruppe.

De mest foretrukne forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan være valgt fra: N-(2,6-difluorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-etoksymetylfenyl)-L-fenylalanin [dvs.

(2S)-2-[(2,6-difluorbenzoyl)amino]-3-[4-(2,6-dimetoksy-4-etoksymetylfenyl)fenyl]propansyre];

N-(2-klor-6-fluorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-etoksymetylfenyl)-L-fenylalanin [dvs. (2S)-2-[(2-klor-6-fluorbenzoyl)amino]-3-[4-(2,6-dimetoksy-4-etoksymetylfenyl)fenyl]propansyre;

N-(2-klor-6-fluorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-metoksymetylfenyl)-L-fenylalanin [dvs. (2S)-2-[(2-klor-6-fluorbenzoyl)amino]-3-[4-(2,6-dimetoksy-4-metoksymetylfenyl)fenyl]propansyre];

N-(2,6-difluorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-metoksymetylfenyl)-L-fenylalanin [dvs.

(2S)-2-[(2,6-difluorbenzoyl)amino]-3-[4-(2,6-dimetoksy-4-metoksymetylfenyl)fenyl]propansyre];

eller en Ci-6 alkylester av disse;

eller et av deres farmasøytisk akseptable salter.

Forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse kan brukes enten i en fri form eller i form av et farmasøytisk akseptabelt salt. Farmasøytisk akseptable salter omfatter et salt med en uorganisk base, en organisk base eller en basisk aminosyre (dvs. et alkalimetallsalt så som et natriumsalt og et kaliumsalt, eller et alkalijordmetallsalt så som et magnesiumsalt og kalsiumsalt; eller et salt med et amin så som et ammoniumsalt, trietylammoniumsalt, et salt med lysin og lignende), og et salt med en uorganisk syre eller en organisk syre (f.eks. hydroklorid, sulfat, nitrat, hydrobromid, metansulfonat, p-toluensulfonat, acetat og maleat). Farmasøytisk akseptable salter omfatter også intramolekylære salter foruten solvater og hydrater.

Spesifikke karakteristika for den foreliggende forbindelsen er innføringen av en Ci-6 alkoksysubstituert Ci-2 alkylgruppe i 4'-stillingen i bifenylkjernen, og kombinasjonen av den dihalogensubstituerte benzoylgruppen og 2',6'-di (Ci-6 alkoksy)-4'-(Ci.6 alkoksysubstituert C1-2 alkyl)bifenylkjernen, hvor slike karakteristika ikke spesifikt er beskrevet i tidligere publikasjoner.

Forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse er sterkt hemmende aktivitet mot 0C4 kontrollert celleadhesjon, og viser utmerket biotilgjengelighet etter oral administrering, noe som gir en generell forbedring i: a) metabolsk stabilitet, b) plasmaproteinbinding og c) vandig løselighet. Spesielt reduserer innføringen av en Ci-6 alkoksysubstituert C1-2 alkylgruppe i 4'-stillingen i bifenylkjernen den raske metabolismen som ellers har blitt observert med enkelte av de forbindelser som er beskrevet i tidligere publikasjoner. Forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse reduserer rensingen i nyrene, noe som bedrer biotilgjengeligheten.

Forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse viser derfor utmerkede in vivo forbedringer mot ugunstige tilstander og sykdommer som er forårsaket av nevnte 0:4 kontrollert celleadhesjon.

Forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse kan anvendes til fremstilling av medikamenter for å behandle eller å hindre 0:4 (inklusiv OC4P1 og CC4P7) adhesjonskontrollerte tilstander i et pattedyr, f.eks. et menneske.

I et annet aspekt kan forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse anvendes til fremstilling av medikamenter for å behandle et individ (f.eks. et pattedyr, f.eks. et menneske eller en annen primat), som lider av en sykdom som er assosiert med leukocytt (f.eks. lymfocytt eller monocytt) infiltrering i vev (inklusiv rekruttering og/eller akkumulering av leukocytter i vev), som uttrykker molekylet MAdCAM-1 og/eller VCAM-1. F.eks. kan inflammatoriske sykdommer, inklusiv sykdommer som er assosiert med leukocyttinfiltrering i fordøy el seskanalen (inklusiv tarmassosiert endotel), andre typer slimhinnevev eller vev som uttrykker molekylet MAdCAM-1 (f.eks. tarmassosiert vev så som venulene i lamina propria i tynn- og tykktarmen, foruten i melkekjertler (f.eks. melkeproduserende melkekjertler)), behandles ved hjelp av medikamenter som er fremstilt ved anvendelse av forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse. På lignende måte kan et individ som lider av en sykdom som er assosiert med leukocyttinfiltrering i vev som et resultat av en binding av leukocytter til celler (f.eks. endoteliske celler) som uttrykker molekylet VCAM-1, behandles med medikamenter eller farmasøytiske sammensetninger som er fremstilt ved anvendelse av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse.

Behandling eller å forebygging en ct4-avhengig (inklusiv a4pi og CI4P7) adhesjonsstyrte tilstander eller sykdommer som er assosiert med leukocyttinfiltrering, kan omfatte en administrering til et pattedyr eller en human pasient, av en effektiv mengde av forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse i blanding med en farmasøytisk akseptabel bærer eller fortynningsmiddel.

Forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse kan følgelig anvendes for fremstilling av medikamenter eller farmasøytiske sammensetninger for å behandle eller å hindre slike inflammatoriske tilstander som reumatisk artritt (RA); astma; allergiske tilstander så som rhinitt; sjokklunge ; AIDS-demens; Alzheimers sykdom; kardiovaskulære sykdommer, tromboser eller skadelig blodplateaggregering; fornyet tiltetting etter trombolyse; reperfusjonsskader; psoriasis; hudinflammatoriske sykdommer så som eksem, kontaktdermatitt og atopisk dermatitt; diabetes (f.eks. insulinavhengig diabetes mellitus, autoimmunologisk diabetes); multippel sklerose, systemisk lupus erythematose (SLE); inflammatoriske tarmsykdommer så som ulcerøs kolitt, Crohns sykdom (regional enteritt) og pouchitt (f.eks. som et resultat av proktokollektomi og ileonal anastomose); sykdommer som er assosiert med leukocyttinfiltrering eller til fordøyelseskanalen, så som Cøliakisykdom, ikke-tropisk sprue, entropati som er assosiert med seronegative artropatier, lymfocyttisk eller kollagenøs kolitt og eosinofil gastroenteritt; sykdommer assosiert med leukocyttinfiltrering til andre epitelforede vev, så som huden, urinveiene, luftveiene og leddhinner; pankreatitt, mastitt (melkekjertler); hepatitt; kolecystitt; kolangitt eller perikolangititt (galleganger og omkringliggende vev til leveren); bronkitt; sinusitt; inflammatoriske sykdommer i lungen som er et resultat av interstitiell fibrose, så som hypersensitiv lungebetennelse, kollagensykdommer (i SLE og RA); sarkoidose; osteoporose; osteoartritt; aterosklerose; neoplastiske sykdommer heri inngår metastaser av neoplastisk eller cancerogen vekst; sår (raskere og bedre sårheling); visse øyesykdommer så som retinal av løsning, allergisk konjunktivitt og autoimmunolog uveititt; Sjøgrens syndrom; avstøting (kronisk og akutt) etter transplantering; sykdommer som skyldes interaksjon mellom verten og implantert organ eller implantert organ og vert; intimal hyperplasi; arteriosklerose (heri inngår podet arteriosklerose etter transplantering); fornyet hjerteinfarkt og restenose etter kirurgisk inngrep, så som perkutant transluminalt koronar angioplasti (PTCA) og perkutan transluminal aterierekanalisering; nefritt; tumorangiogenese; ondartet tumor; multippel myelom og myelomindusert benresporpsjon; og sentralnervesystemskader så som slag, traumatisk hjerneskade og ryggradsskade.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen, anvendt til fremstilling av medikamenter eller farmasøytiske sammensetninger, kan brukes for behandlingen eller for å hindre astma, allergiske tilstander så som rinitt, inflammatoriske tarmsykdommer så som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom, reumatisk artritt, atopisk dermatitt, multippel sklerose og avstøtning etter transplantering.

Forbindelser som er egnet for bruk i terapi kan bedømmes in vivo ved å bruke egnede dyremodeller. Egnede dyremodeller med hensyn til inflammasjon er

beskrevet i publikasjoner. F.eks. vil NOD-mus gi en dyremodell for insulinavhengig diabetes mellitus. CD45RB<H>| SCID-musmodellen gir en modell som har likhet med både Crohns sykdom og ulcerøs kolitt (Powriw et al., Immunity 1:553-562 (1994)). Hvithodede tamariner utvikler spontan, ofte kronisk, kolitt som klinisk og histologisk ligner ulcerøs kolitt hos mennesker (Madara et al., Gastroenterology 88:13-19 (1985)). Dekstrannatriumsulfat (DSS) modellen for musekolitt er blitt innført ved å tilsette DSS til drikkevannet. De fysiologiske og histologiske forandringene i DSS kolon er godt beskrevet i litteraturen og har store likheter med human ulcerøs kolitt (Cooper et al., Laboratory Investig. 69:238-249 (1993)). IL-10 knockout mus kan utvikle sår i tarmkanalen som ligner på de som kan observeres ved den humane inflammatoriske tarmsykdom, er også blitt beskrevet (Strober et al., Cell 75:203-205 (1993)).

Skjønt det er mulig å administrere forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse alene, er det foretrukket at den anvendes i form av en farmasøytisk sammensetning som omfatter en terapeutisk effektiv mengde av forbindelsen i formel [I] og en farmasøytisk akseptabel bærer eller fortynningsmiddel.

Bæreren må være akseptabel i den forstand at den ikke er skadelig for mottageren av preparatet. Den farmasøytisk akseptable bæreren eller fortynningsmidlet kan f.eks. være bindemidler (som f.eks. sirup, gummi arabikum, gelatin, sorbitol, tragakant, polyvinylpyrrolidon), fortynningsmidler (så som laktose, sukrose, maisstivelse, kaliumfosfat, sorbitol og glysin), smøremidler (f.eks. magnesiumstearat, talkum, polyetylenglykol og silika), nedbrytningsmidler (f.eks. potetstivelse), fuktemidler (f.eks. natriumlaurylsulfat), og lignende.

De farmasøytiske sammensetningene omfatter de som er i en form som er egnet for oral, pulmonær, oftalmisk, rektal, parenteral (heri inngår subkutan, intramuskulær og intravenøs), intraartikulær, topisk, nasal inhalering (f.eks. med en aerosol) eller bukkal administrering. Det er underforstått at disse preparatene også omfatter langtvirkende preparater av den type som er velkjent innen den farmasøytiske industri. Orale og parenterale administreringer er de foretrukne administrasjonsmåtene.

Den farmasøytiske sammensetningen kan hensiktsmessig være i form av en enhetsdoseform og kan fremstilles ved enhver av de fremgangsmåter som er velkjente innen den farmasøytiske industri. Generelt vil preparatene bli fremstilt ved ensartet og intimt å bringe den aktive bestanddelen i assosiasjon med en flytende bærer eller en finfordelt fast bærer eller begge deler, og deretter hvis nødvendig, forme produktet til den forønskede formen.

Sammensetninger ifølge foreliggende oppfinnelse som er egnet for oral administrasjon kan være i form av diskrete enheter så som kapsler, piller, tabletter eller drops, som hver inneholder en forutbestemt mengde av forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse, i form av et pulver eller granulater, eller i form av en løsning eller en suspensjon i en vandig væske. Preparater for andre anvendelser kan omfatte bruken av en ikke-vandig væske, i form av en olje-i-vann emulsjon eller en vann-i-olje emulsjon; i form av en aerosol; eller i form av en krem eller salve eller kan impregneres i et transdermalt plaster for bruk når det er ønskelig å administrere forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse transdermalt, til en pasient som har behov for et slikt preparat eller sammensetning. Forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse kan også administreres en pasient som har behov for dette, i form av en bolus, et elektuar eller en pasta.

Forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse kan administreres til en pasient som har behov for dette, i mengder som er tilstrekkelig til å redusere eller å hindre en 0C4-kontrollert celleadhesjon. I et annet aspekt kan forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse administreres pasienten i tilstrekkelige mengder til å oppnå den forønskede terapeutiske og/eller profylaktiske effekt, eller i mengder som er tilstrekkelig til å redusere eller å hindre MAdCAM-1/VCAM-1 mediert binding til en MAdCAM-1 /VCAM-1 ligand, og derved hindre leukocyttadhesjon og en filtrering og assosierte cellulære reaksjoner.

Forbindelsene og sammensetningene ifølge foreliggende oppfinnelse kan administreres til pasienter som lider av en tilstand eller en type som er angitt tidligere, i en mengde som effektivt helt eller delvis letter uønskede symptomer som er oppstått i forbindelse med nevnte tilstand. Symptomene kan være forårsaket av leukocyttadhesjon eller celleaktivering, og vil typisk være av den type som er forventet å opptre som et resultat av forøket VCAM-1 og/eller MAdCAM-1 uttrykking på overflaten av endoteliske celler. Forhøyet VCAM-1, MAdCAM-1 og/eller CS-1 uttrykking kan skyldes en normal inflammasjonsreaksjon eller kan skyldes unormale inflammatoriske tilstander. I ethvert tilfelle vil en effektiv dose av en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse redusere den forhøyede celleadhesj onen på grunn av den sterkere VCAM-1 og/eller MAdCAM-1 uttrykkingen av de endoteliske cellene. En reduksjon av adhesjonen av den type som er observert i sykdomstilstanden med 50 % eller mer, anses å være en effektiv reduksjon av adhesjonen. Mer foretrukket er det mulig å oppnå en reduksjon av ex vivo adhesjonen på 90 %. Mest foretrukket er det at den adhesjon som kontrolleres av VCAM-1, MAdCAM-1 og/eller CS-1 interaksjon blir fjernet ved hjelp av en effektiv dose. Klinisk vil en i visse tilfeller kunne observere effekten av forbindelsene som nedsatt leukocyttinfiltrering i vev eller på steder hvor det er oppstått en skade eller en inflammasjon. For derved å oppnå en terapeutisk effekt når forbindelsen eller sammensetningen ifølge foreliggende oppfinnelse blir tilført slik at de tilveiebringer en dose som effektivt reduserer eller eliminerer leukocyttadhesjon eller celleaktivering for derved å lindre uønskede symptomer.

Den mengden av forbindelsen [I] som er nødvendig for å oppnå en terapeutisk effekt, vil variere med den spesielle forbindelsen som anvendes, administrasjonsveien, foruten alder, kjønn, vekt og tilstand hos den pasienten som skal behandles, foruten den spesielle lidelse eller sykdom som skal behandles. En egnet daglig dose av forbindelsen [I] eller et farmasøytisk akseptabelt salt av denne, for en pattedyrpasient som lider av, eller sannsynligvis vil komme til å lide av enhver tilstand av den type som er beskrevet tidligere, ligger i området fra 0,1-100 mg/kg kroppsvekt for pattedyrpasienten, fortrinnsvis fra 0,3-30 mg/kg av kroppsvekten. I forbindelse med parenteral administrering bør dosen i området fra 0,1-10 mg av forbindelsen pr. kg kroppsvekt, fortrinnsvis 0,3-3 mg/kg kroppsvekt. I forbindelse med oral dosering bør en egnet daglig dose ligge i området fra 1-100 mg av forbindelsen pr. kg kroppsvekt, fortrinnsvis 2-30 mg av forbindelsen pr. kg, og mest foretrukket er dosen mellom 1 og 10 mg/kg kroppsvekt administrert 2-3 ganger daglig. I forbindelse med topisk administrering, f.eks. på huden eller i øyet, så vil en egnet dose av en forbindelse med formel [I] eller ett av dets farmasøytisk akseptable salter, ligge i området fra 0,1-100 |ig av forbindelsen pr. kg kroppsvekt.

Forbindelsen med formel [I] eller et av dens farmasøytisk akseptable salter kan fremstilles med syntesetrinn som omfatter:

omdanne en forbindelse med formel [II]:

hvor CO2R<1> er en forestret karboksylgruppe, mens de andre symbolene er som definert tidligere, til en forbindelse med formel [Ia]:

hvor symbolene er som definert tidligere,

(2) omdanne den forestrede karboksylgruppen i forbindelsen [Ia] til en karboksyøgruppe, og hvis nødvendig, og (3) omdanne den resulterende forbindelsen til et av dens farmasøytisk akseptable salter hvis dette er ytterligere ønsket.

Trinn 1: Omdannelsen av forbindelsen [II] til en forbindelse [Ia] kan utføres ved én av fremgangsmåtene A-D som er beskrevet i det etterfølgende.

Trinn 2: Omdannelsen av den forestrede karboksylgruppen CO2R<1> til en karboksylgruppe, kan utføres ved en vanlig kjent fremgangsmåte, som velges alt etter hva slags forestret karboksylgruppe som skal omdannes, f.eks. hydrolyse ved å bruke en base (f.eks. alkalimetallhydroksid så som LiOH og NaOH) eller en syre (f.eks. HC1), behandling med en syre (f.eks. TF A), og lignende.

Trinn 3: Omdannelsen av den resulterende forbindelse [I] til et av dets farmasøytisk akseptable salter kan utføres ved hjelp av vanlig kjente fremgangsmåter ved å bruke en base (f.eks. en uorganisk base så som NaOH, en organisk fase så som trietylamin eller en basisk aminosyre så som lysin), eller en syre (f.eks. en uorganisk syre så som HC1, HNO3 og H2SO4, en organisk syre så som eddiksyre og maleinsyre, eller en sur aminosyre så som asparaginsyre og glutaminsyre).

Omdannelsen av forbindelse [II] til forbindelsen [Ia] kan oppnås ved én av de følgende fremgangsmåter (fremgangsmåtene A-D):

Fremgangsmåte A:

Forbindelsen [Ia] hvor Q er en -CH2- gruppe, kan fremstilles ved:

oksidere forbindelsen med formel [II] som da gir en forbindelse med formel [III]:

hvor symbolene er de samme som angitt tidligere, og

(2) reduktivt kondensere forbindelsen med formel [III] med en forbindelse med formel [IV]:

hvor Y har samme betydning som angitt ovenfor.

Trinn 1: Oksidasjonsreaksjonen kan utføres ved hjelp av en vanlig kjent fremgangsmåte ved å bruke et oksidasjonsmiddel, med eller uten en base i et egnet løsemiddel.

Oksidasjonsmidlet kan velges fra vanlige kjente oksidasjonsmidler så som Mn02, S03 pyridin, KMn04, PCC, PDC og lignende.

Basen kan velges fra vanlige kjente organiske baser så som trialkylamin (f.eks. Et3N, DIEA).

Løsemidlet kan velges fra ethvert som ikke forstyrrer oksidasjonen, f.eks. halogenmetaner (f.eks. CH2CI2, CHCI3), aromatiske hydrokarboner (f.eks. benzen eller toluen), DMSO, H2O eller blandinger av disse.

Reaksjonen kan utføres ved temperaturer fra -50 °C til +50 °C, fortrinnsvis ved romtemperatur.

Trinn 2: Kondenseringen av forbindelse [III] med forbindelse [IV] kan utføres i nærvær av et reduksjonsmiddel og en dehydrerende reagens i et løsemiddel eller uten et løsemiddel.

Reduksjonsmidlet kan velges fra vanlige kjente reduksjonsmidler så som trialkylsilan (f.eks. trietylsilan) og lignende.

Dehydreringsmidlet kan velges fra svovelsyre, trifluoreddiksyre og lignende.

Løsemidlet kan velges fra ethvert som ikke forstyrrer reaksjonen, f.eks. etere (f.eks. dioksan, THF), aromatiske hydrokarboner (f.eks. benzen eller toluen), halogenmetaner (f.eks. CH2CI2 og CHCI3) eller blandinger av disse.

Reaksjonen kan utføres ved temperaturer mellom -50 °C og +50 °C, fortrinnsvis mellom 0 °C og romtemperatur.

Fremgangsmåte B:

Forbindelsen [Ia] kan fremstilles ved:

omdanne forbindelse [II] til en forbindelse med formel [V]:

hvor Z er en avspaltende gruppe, mens de andre symbolene er de samme som definert tidligere, og

(2) reagere forbindelsen [V] med forbindelsen [IV].

Som den avspaltende gruppen Z er det foretrukket å bruke et halogenatom (f.eks. et kloratom, et bromatom eller jodatom), en alkansulfonyloksygruppe (f.eks. metansulfonylgruppe) eller en arylsulfonyloksygruppe (f.eks. benzensulfonylgruppe eller en p-toluensulfonylgruppe).

Trinn 1: Omdannelsen av forbindelsen [II] til forbindelsen [V] kan utføres ved å halogenere eller sulfonylere forbindelsen med formel [II].

Halogeneringen kan utføres ved hjelp av en vanlig kjent fremgangsmåte ved å bruke et halogeneringsmiddel med eller uten en base i et egnet løsemiddel.

Halogeneringsmidlet kan velges fra vanlig kjente halogeneringsmidler så som fosfortrihalogenid (f.eks. fosfortribromid, fosfortriklorid), og en kombinasjon av tetrahalogenmetan (f.eks. CBr4) og trifenylfosfin.

Basen kan velges fra vanlige kjente uorganiske baser så som et alkalimetallkarbonat (f.eks. Na2C03, K2C03), aJkalimetallhydrogenkarbonater (f.eks. NaHC03, KHC03) og lignende.

Løsemidlet kan være valgt fra ethvert løsemiddel som ikke forstyrrer kondenseringsreaksjonen, f.eks. halogenmetaner (f.eks. CH2CI2, CHC13), etere (f.eks. dioksan, dietyleter, THF), DMF, DMSO eller blandinger av disse.

Sulfonyleringsreaksjonen kan utføres ved hjelp av vanlig kjente fremgangsmåter ved å bruke et sulfonyleringsmiddel med en base i et egnet løsemiddel.

Sulfonyleringsmidlet kan velges fra et alkansulfonylhalogenid og et arylsulfonylhalogenid så som en metansulfonylklorid, benzensulfonylklorid, p-toluensulfonylklorid og lignende.

Basen kan velges fra en organisk base (f.eks. et trialkylamin så som Et3N, DIEA, DBU og 4-metylmorfolin og pyridin), et alkalimetallkarbonat (f.eks. Na2C03, K2C03), et alkalimetall hydrogenkarbonat (f.eks. NaHC03, KHCO3), et alkalimetallhydroksid (f.eks. NaOH, KOH), et alkalijordmetallhydroksid (f.eks. Ba(OH)2), og lignende.

Løsemidlet kan velges fra ett som ikke forstyrrer reaksjonen, f.eks. halogenmetaner (f.eks. CH2C12> CHC13), etere (f.eks. dioksan, dietyleter, THF), DMF, DMSO eller blandinger av disse.

Reaksjonen kan utføres ved temperaturen mellom -50 °C og +50 °C, fortrinnsvis mellom -20 °C og 0 °C.

Trinn 2: Reaksjonen mellom forbindelsen [V] og forbindelsen [IV] kan utføres i nærvær eller fravær av en base og/eller et dehalogeneringsmiddel så som en sølvforbindelse (f.eks. sølv (I) oksid (Ag20) og sølvoksid (AgO)) (se Ortiz et al., Synth. Commun. 23:749-756 (1993)) i et egnet løsemiddel eller uten et løsemiddel.

Det er foretrukket at reaksjonene utføres i nærvær av en sølvforbindelse uten en base i et angitt løsemiddel.

Basen kan velges fra vanlige kjente uorganiske baser og organiske baser så som et alkalimetallkarbonat (f.eks. Na2C03. K2C03), alkalimetallhydrogenkarbonater (f.eks. NaHC03, KHC03), trialkylamin (f.eks. Et3N), pyridin og lignende.

Det løsemiddel som anvendes bør velges fra ett som ikke forstyrrer kondenseringsreaksjonen, f.eks. aromatiske hydrokarboner (f.eks. benzen, toluen), halogenmetaner (f.eks. CH2CI2, CHCI3), etere (f.eks. dioksan, dietyleter, THF), DMF, DMSO, MeCN eller blandinger av disse.

Reaksjonen kan utføres ved temperaturen mellom romtemperatur og 100 °C.

Fremgangsmåte C:

Forbindelsen [Ia] kan fremstilles ved å alkylere forbindelse [II] med en forbindelse med formel [IV]:

Y-Z [VI]

hvor symbolene er de samme som angitt tidligere.

Alkyleringen kan utføres i nærvær eller fravær av en base og/eller et dehalogeneringstrinn så som en sølvforbindelse (f.eks. sølv (I) oksid (Ag20) og sølvoksid (AgO)) (se Choi et al., J. Med. Chem. 39:1907-1916 (1996)) i et egnet løsemiddel eller uten et løsemiddel. Reaksjonen kan utføres på samme måte som beskrevet for trinn 2 i fremgangsmåte B.

Fremgangsmåte D:

Forbindelsen [Ia] kan fremstilles ved å kondensere forbindelse [II] med forbindelse

[IV].

Kondenseringsreaksjonen kan utføres i nærvær av et dehydreringsmiddel i et egnet løsemiddel eller uten et løsemiddel. Dehydreringsmidlet kan velges fra vanlig kjente dehydreringsmidler så som svovelsyre, p-toluensulfonsyre og lignende.

Løsemidlet kan velges fra ethvert som ikke forstyrrer kondenseringsreaksjonen, f.eks. aromatiske hydrokarboner (f.eks. benzen, toluen), halogenmetaner (f.eks. CH2CI2, CHCI3), etere (f.eks. dioksan, dietyleter, THF), DMF, DMSO, MeCN, eller blandinger av disse.

Reaksjonen kan utføres ved temperaturen mellom romtemperatur og 100 °C.

Startforbindelsen [II] kan fremstilles ved én av de følgende fremgangsmåter (fremgangsmåtene E-G).

Fremgangsmåte E:

(I det ovennevnte reaksjonsskjemaet er symbolene de samme som angitt ovenfor).

Forbindelsen [II] kan fremstilles ved å kondensere en forbindelse med formelen [VII], eller et salt eller et reaktivt derivat av en slik forbindelse, med en forbindelse med formel [VIII] eller et salt av denne.

Et salt av forbindelsen [VII] og [VIII] inkluderer f.eks. et salt med en organisk eller uorganisk syre (f.eks. trifluoracetat, hydroklorid eller sulfat), et salt med en uorganisk base (f.eks. et alkalimetallsalt så som et natriumsalt eller et kaliumsalt, et alkalijordmetallsalt, f.eks. et bariumsalt eller et kalsiumsalt.

Kondenseringsreaksjonen kan utføres ved hjelp av en vanlig kjent fremgangsmåte av den type som brukes for en vanlig peptidsyntese.

Kondenseringsreaksjonen mellom forbindelsen [VII] eller et salt av denne med forbindelsen med formel [VIII] eller et salt av denne, kan utføres i nærvær av et kondenseringsmiddel, med eller uten en base i et egnet løsemiddel.

Kondenseringsmidlet kan velges fra ethvert av de som vanligvis brukes for vanlige kjente peptidsynteser, f.eks. BOP-C1, en BOP-reagens, DCC, EDC eller CDI. Kondenseringsmidlet kan eventuelt brukes med en aktivator (f.eks. HOBt).

Basen kan velges fra organiske baser (f.eks. DIEA, DMAP, DBU, EtjN, 4-metylmorfolin), et alkalimetallkarbonat (f.eks. Na2CC>3, K2CO3), et alkalimetall hydrogenkarbonat (f.eks. NaHCC>3, KHCO3), et alkalimetallhydroksid (f.eks. NaOH, KOH) og lignende.

Løsemidler kan velges fra ethvert som ikke forstyrrer kondenseringsreaksjonen, f.eks. AcOEt, CHC13, CH2C12, THF, DMF, H20 eller blandinger av disse. Reaksjonen kan utføres ved temperaturer mellom -50 °C og +50 °C, fortrinnsvis mellom 0 °C og romtemperatur.

Kondenseringsreaksjonen mellom forbindelsen [VIII] eller et salt av denne med de reaktive derivatet av forbindelsen [VII] kan utføres i nærvær med fravær av en base i et løsemiddel.

Eksempler på det reaktive derivatet av forbindelsen med formel [VII] er et syrehalogenid (f.eks. et syreklorid), en reaktiv ester (f.eks. en ester med p-nitrofenol), et anhydrid av forbindelsen, et blandet anhydrid med en annen karboksylsyre (f.eks. et blandet anhydrid med eddiksyre), og lignende.

Basen kan velges fra en organisk base (f.eks. DIEA, DMAP, DBU, Et3N), et alkalimetallkarbonat (f.eks. Na2C03, K2C03), et alkalimetallhydroksid (f.eks. NaOH, KOH) og lignende.

Løsemidlet kan velges fra ethvert som ikke forstyrrer kondenseringsreaksjonen, f.eks. AcOEt, H20, CHC13, CH2C12, C2H4C12, Et20, THF, DMF, CH3CN, DMSO, benzen, toluen eller blandinger av disse. Reaksjonen kan utføres ved temperaturer mellom -30 °C og romtemperatur.

Fremgangsmåte F:

(I det ovennevnte skjema er L en avspaltende gruppe mens de andre symbolene er som definert tidligere).

Forbindelse [II] kan fremstilles ved å reagere en forbindelse med formel [IX] med en forbindelse med formel [X].

Eksempler på den avspaltende gruppen L kan være et halogenatom og en trifluormetansulfonyloksy gruppe.

Koblingsreaksjonen kan utføres ved hjelp av en vanlig arylkoblingsmetode, f.eks. Suzuki koblingsmetoden (for referanser se: Suzuki et al., Synth. Commun. 11:513

(1981); Suzuki, Pure and Appl. Chem. 57:1749-1758 (1985); Suzuki et al., Chem. Rev. 95:2457-2483 (1995); Shieh et al., J. Org. Chem. 57:379-381 (1992); og Martin et al., Acta Chemica Scandinavica 47:221-230 (1993)).

Koblingsreaksjonen kan f.eks. utføres ved en temperatur mellom romtemperatur og 150 °C, fortrinnsvis mellom 80 °C og 150 °C i nærvær av en palladiumkatalysator

(f.eks. tetrakis (trifenylfosfin)-palladium, palladium(II) acetat, palladium(II) klorid), en fosfinligand (f.eks. trifenylfosfin, trietylfosfitt, trimetylfosfitt, triisopropylfosfitt) og en base (f.eks. K2CO3, Et3N, DIEA, Dabco, diisopropylamin, morfolin) i et egnet løsemiddel. Løsemidlet kan være ethvert som ikke forstyrrer koblingsreaksjonen,

f.eks. toluen, THF, DME, DMF, DMA, NMP, H20 eller blandinger av disse.

Fremgangsmåte G:

(I det ovennevnte skjema er symbolene de samme som definert tidligere).

En forbindelse med formel [II] kan også fremstilles ved:

(1) omdanne en forbindelse [IX] til den tilsvarende organotinnforbindelsen (f.eks. forbindelsen med formel [XI], og (2) reagere den resulterende forbindelsen med en forbindelse med formel [XII]:

hvor symbolene er de samme som definert ovenfor.

Trinn 1: Omdannelsen av forbindelsen [IX] til den tilsvarende organotinnforbindelsen kan f.eks. utføres ved å reagere forbindelsen [IX] med en heksaalkyl ditinnforbindelse (f.eks. heksametylditinn) med temperaturer fra romtemperatur til 150 °C, fortrinnsvis mellom 80 °C og 110 °C, i nærvær av tetrakis (trifenylfosfin) palladium og et additiv (f.eks. LiCl) i et egnet løsemiddel. Løsemidlet kan være ethvert som ikke forstyrrer koblingsreaksjonen, f.eks. dioksan, toluen, DME, DMF, H2O eller en blanding av disse.

Trinn 2: Koblingsreaksjonen kan utføres ved hjelp av en vanlig kjent arylkoblingsmetode, f.eks. stillekoblingsmetoden (for referanse se: Stille ét al., Angew. Chem. Int. Ed. Engl. 25:508-524 (1986)).

Koblingsreaksjonen kan f.eks. utføres ved temperaturer mellom romtemperatur og 150 °C, fortrinnsvis mellom 80 °C og 120 °C i nærvær av tetrakis (trifenylfosfin) palladium i et egnet løsemiddel. Løsemidlet kan være ethvert som ikke forstyrrer koblingsreaksjonen, f.eks. toluen, DME, DMF, H2O eller blandinger av disse.

Forbindelsen [IX] kan fremstilles ved: (1) kondensering av en forbindelse med formel [XIII]: hvor Z<1> er et halogenatom mens de andre symbolene er som definert ovenfor, med en forbindelse med formel [XIV]:

hvor CO2R<1> er det samme som angitt ovenfor, eller et salt av denne forbindelsen, ved en vanlig kjent fremgangsmåte av samme type som anvendt i fremgangsmåte E; og (2) omdanne hydroksylgruppen i den resulterende forbindelsen til en avspaltende gruppe ved hjelp av en vanlig kjent fremgangsmåte. F.eks. kan omdannelsen av hydroksylgruppen til en trifluormetansulfonyloksygruppe utføres ved å bruke trifliksyreanhydrid ved temperaturer mellom -30 °C og 0 °C i nærvær av en base (f.eks. pyridin, NEt3, DIEA) i et egnet løsemiddel (f.eks. CH2C12, CHCI3, THF eller en blanding av disse).

Forbindelsen [VIII] kan fremstilles ved: (1) å kondensere en forbindelse med formel

[XV]:

hvor P er en beskyttende gruppe for en aminogruppe, mens de andre symbolene er som definert ovenfor, med en forbindelse [X] ved en vanlig kjent arylkoblingsmetode, og (2) å fjerne den beskyttende gruppe for aminogruppen i den resulterende forbindelsen.

Den beskyttende gruppen for aminogruppen kan velges fra vanlig kjente beskyttende grupper for aminogrupper, f.eks. en substituert eller usubstituert aryl-C2-7 alkoksykarbonylgruppe (f.eks. benzyloksykarbonylgruppe, p-nitrobenzyloksykarbonylgruppe), en C2-7 alkoksykarbonylgruppe (f.eks. en tert-butoksykarbonylgruppe) og lignende.

Koblingsreaksjonen kan utføres på lignende måte som beskrevet for reaksjonen mellom forbindelse [IX] og forbindelsen [X] i fremgangsmåte F.

Fjerningen av den beskyttende gruppen fra aminogruppen kan utføres ved hjelp av vanlige kjente fremgangsmåter, og hvor denne velges alt etter hvilken type av beskyttende gruppe som skal fjernes, f.eks. katalytisk reduksjon ved å bruke en katalysatorbehandling (f.eks. med palladium på aktivert karbon), med en syre (f.eks. TF A, HC1) og lignende.

Forbindelsen [XV] hvor L er en trifluormetansulfonyloksygruppe kan fremstilles ved å reagere forbindelsen med formel [XVI]:

hvor symbolene er de samme som definert ovenfor, med trifliksyreanhydrid på lignende måte som beskrevet i trinn (2) av fremstillingen av forbindelsen [IX].

Forbindelsen [X] kan fremstilles ved hjelp av vanlig kjent fremgangsmåte (for referanse se: Kuivila et al., J. Am. Chem. Soc. 83:2159 (1961); Gerrard, The Chemistry of Boron, Academic Press, New York (1961); Muetterties, The Chemistry of Boron and its Compounds, Wiley, New York (1967); og Alamansa et al., J. Am. Chem. Soc. 116:11723-11736 (1994)). F.eks. kan forbindelsen [X] fremstilles ved: (1) å reagere en forbindelse méd formel [XVII]:

hvor Q er som definert ovenfor, med et alkyllitium (f.eks. n-BuLi) ved temperaturer mellom -100 °C og romtemperatur i et egnet organisk løsemiddel (f.eks. dietyleter, THF eller en blanding av disse), (2) reagere den resulterende forbindelsen med trimetylborat ved en temperatur mellom -100 °C og romtemperatur i et egnet organisk løsemiddel (f.eks. dietyleter, THF eller en blanding av disse), og (3) hydrolysere den resulterende forbindelsen ved hjelp av en vanlig kjent fremgangsmåte.

Hydrolysen kan utføres ved temperaturer mellom 0 °C og romtemperatur i et egnet løsemiddel (f.eks. dietyleter, THF, dioksan, H2O eller blandinger av disse) i nærvær av en syre (f.eks. AcOH eller sitronsyre) og vann.

I hele den foreliggende søknad og de etterfølgende krav betyr et halogenatom et kloratom, fluoratom, bromatom eller jodatom. En Ci-6 alkylgruppe betyr en rett, grenet eller sykloalkylgruppe med fra 1-6 karbonatomer, fortrinnsvis 1-4 karbonatomer, så som metyl, etyl, n-propyl, n-butyl, isopropyl, syklopropyl, tert-butyl og lignende. En C2-7 alkoksykarbonylgruppe er en rett, grenet eller sykloalkoksykarbonylgruppe med fra 2-7 karbonatomer, fortrinnsvis 2-5 karbonatomer, så som metoksykarbonyl, etoksykarbonyl, n-propoksykarbonyl, n-butoksykarbonyl, iso-propoksykarbonyl, syklopropoksykarbonyl, tert-butoksykarbonyl og lignende.

Forkortelser:

BOP-C1: Bis(2-okso-3-oksazolidinyl)fosfinklorid

BOP reagens: Benzotriazol-l-yloksy-tris(dimetylamino)-fosfonheksafluorfosfat

DCC: 1,3-disykloheksylkarbodiimid

EDC: 1 -etyl-3-(3-dimetylaminopropyl)karbodiimid

THF: Tetrahydrofuran

DMF: N,N-dimetylformamid

DMSO: Dimetylsulfoksid

DMA: N,N-dimetylacetamid

NMP: l-metyl-2-pyrrolidon

DIEA: diisopropyletylamin

DM AP: 4-(N,N-dimetylamino)pyridin

DBU: 1,8-diazabisyklo [5.4.0]undek-7-ene

Dabco: 1,4-diazabisyklo [2.2.2]oktan

CDI: Karbonyldiimidazol

HOBT: 1-hydroksybenzotriazol

TFA: Trifluoreddiksyre

DME: 1,2-dimetoksy etan

PCC: Pyridinklorkromat

PDC: Pyridindikromat

Ac: Acetyl

Me: Metyl

Et: Etyl

Pr: Propyl

Bu: Butyl

Ph: Fenyl

EtOAc: Etylacetat (=AcOEt)

Eksempler

Eksempel 1: N-(2,6-diklorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-etoksymetylfenyI)-L-fenylalaninetylester.

(1) En blanding av L-tyrosinetylesterhydroklorid (55,08 g) og NaHC03 (22,52 g) i CH2C12/H20 (280 mg/280 ml) ble porsjonsvis tilsatt di-tert-butyl bikarbonat (56,82

g). Blandingen ble rørt i 2 timer ved romtemperatur og fortynnet med AcOEt. Det organiske laget ble vasket med vann, tørket med natriumsulfat og fordampet. Resten

ble omkrystallisert fra en blanding av dietyleter og heksan, og dette ga N-(tert-butoksykarbonyl)-L-tyrosinetylester (62,71 g). Smeltepunkt 87-88°C; MS (APCI) m/s 327 (M+NH4), 310 (M+H).

(2) 48 ml pyridin ble tilsatt en løsning av produktet fra foregående avsnitt (61,63 g) i 1800 ml CH2CI2 under argon. Løsningen ble avkjølt til -35 °C til -30 °C og dråpevis under røring tilsatt 35 ml trifliksyreanhydrid. Etter tilsetningen ble blandingen rørt ved -30 til -20 °C i 2 timer. Isvann ble tilsatt blandingen, og det organiske laget ble utskilt, vasket med 5 % vandig sitronsyre, vann og saltløsning. Den resulterende CH2CI2 løsningen ble tørket over natriumsulfat og fordampet. Resten ble renset ved kolonnekromatografi (silikagel; elueringsmiddel: n-heksan/EtOAc 4:1), noe som ga N-(tert-butoksykarbonyl)-0-(trifluormetansulfonyl)-L-tyrosinetylester (87,94 g). Smeltepunkt 47-49°C; IR (Nujol) 3390, 1737, 1691 cm-<1>; MS(APCI) m/s (M+NH4). (3) En blanding av produktet fra foregående avsnitt (76,51 g) og 2,6-dimetoksy-4-hydroksymetylbenzenborsyre (62,27 g) i 350 ml DMF ble tilsatt 41 g Et3N og avgasset med argon. 19,5 g Pd(PPh3)4 ble tilsatt blandingen og rørt ved 80-90°C under argon i 1 time. Blandingen ble avkjølt, fortynnet med AcOEt og H2O, filtrert gjennom celitt og vasket med AcOEt. Filtratet ble fortynnet med H2O og skilt. Det organiske laget ble vasket med vann og saltløsning, ble så tørket over Na2S04 og deretter behandlet med trekull og fordampet. Resten ble renset ved kolonnekromatografi (silikagel; elueringsmiddel: n-heksan/EtOAc 3:2 til 2:3) og omkrystallisert fra isopropanol, noe som ga N-(tert-butoksykarbonyi)-4-(2,6-dimetoksy-4-hydroksymetylfenyl)-L-fenylalaninetylester (69,4 g). Smeltepunkt 142-143°C; IR(Nujol) 3507, 3323, 1731, 1689, 1606 cm"<1>; MS(APCI) m/s 477 (M+NH4). (4) Til en løsning av produktet fra foregående avsnitt i 50 ml dioksan ble tilsatt 50 ml 4N HCl-dioksan ved 0 °C, hvoretter blandingen ble rørt ved romtemperatur i 2 timer. Blandingen ble så fortynnet med dietyleter. Det resulterende bunnfallet ble frafiltrert og vasket med dietyleter, noe som ga 4-(2,6-dimetoksy-4-hydroksymetylfenyl)-L-fenylalaninetylesterhydroklorid (8,26 g). IR(Nujol) 3321, 1735 cm'<1>; MS(APCI+Q1MS) m/s 360 (M+H). (5) Til en blanding av 1,5 g av produktet fra det foregående avsnittet i 60 ml etylacetat og 60 ml vann inneholdende 955 mg NaHC03 ble tilsatt 0,6 ml 2,6-diklorbenzoylklorid ved 0 °C, hvoretter blandingen ble rørt ved samme temperatur i V2 time. Den ble så fortynnet med AcOEt, H20 og en mindre mengde CH2C12. Det organiske laget ble vasket med saltløsning, tørket over Na2S04 og fordampet. Resten ble utkrystallisert, og dette ga N-(2,6-diklorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-hydroksymetylfenyl)-L-fenylalaninetylester (1,93 g). Smeltepunkt 121 °C; IR (Nujol) 3249, 1725, 1641 cm'<1>; MS (APCI+Q1MS) m/s 532 (M+H). (6) Til en løsning av 508 mg av produktet fra foregående avsnitt i 10 ml CH2C12 ble tilsatt 976 mg Mn02. Blandingen ble rørt ved romtemperatur i 2,5 time og så kokt under tilbakeløp i 14 timer. Blandingen ble så avkjølt, filtrert gjennom celitt og vasket med CH2C12. Filtratet ble fordampet, og dette ga N-(2,6-diklorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-formylfenyl)-L-fenylalaninetyIester (352 mg). IR (Nujol) 1734, 1691, 1655 cm-<1>; MS (APCI) m/s 530 (M+H). (7) Til en blanding av 345 mg av produktet fra foregående avsnitt i 4 ml EtOH inneholdende 226 mg Et3SiH ble tilsatt 0,5 ml konsentrert svovelsyre. Etter røring ved romtemperatur i 18 timer ble blandingen behandlet med en blanding av etylacetat og vann. Det organiske laget ble så i rekkefølge vasket med vann og saltløsning, ble så tørket over magnesiumsulfat og fordampet. Resten ble renset ved kolonnekromatografi (silikagel; elueringsmiddel: n-heksan/AcOEt 2:1), og utkrystallisert fra en blanding av diisopropyleter og isopropanol, noe som ga 254 mg av tittelforbindelsen. Smeltepunkt 91-94°C; IR (Nujol) 3290, 1729, 1652, 1463, 1123 ei<n1>; MS (APCI +Q1MS) m/s 560 (M+H).

Eksempel 2: N-(2,6-diklorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-etoksymetylfenyl)-L-fenylalaninmetylester.

(1) N-(tert-butoksykarbonyl)-L-tyrosinmetylester (3,34 g) ble fremstilt på lignende måte som beskrevet i eksempel 1 (1) fra 2,69 g L-tyrosinmetylesterhydroklorid. Smeltepunkt 105-106°C; IR (Nujol) 3415, 3321, 1761, 1691 cm-<1>; MS (APCI +Q1MS) m/s 313 (M+NH4), 296 (M+H). (2) 3,3 g av produktet i det foregående avsnitt ble omdannet til 4,62 g N-(tert-butoksykarbonyl)-0-(trifluormetansulfonyl)-L-tyrosinmetylester på lignende måte som beskrevet i eksempel l-(2). IR (netto) 3366, 1747, 1715 cm-<1>; MS (AMCI +Q1MS) m/s 445 (M+NH4). (3) 4,56 g av produktet fra foregående avsnitt ble omdannet til 3,21 g N-(tert-butoksykarbonyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-hydroksymetylfenyl)-L-fenylalaninmetylester på lignende måte som beskrevet i eksempel l-(3). Smeltepunkt 100 °C; IR (Nujol) 3360, 1739, 1683, 1661 cm"<1>; MS (APCI) m/s 463 (M+NH4). (4) 3,19 g av produktet fra foregående avsnitt ble omdannet til 2,45 g 4-(2,6-dimetoksy-4-hydroksymetylfenyl)-L-fenylalaninmetylesterhydroklorid på lignende måte som beskrevet i eksempel l-(4). Smeltepunkt 211-213°C (dekomponering); IR (Nujol) 3301, 1739 cm"<1>; MS (APCI+Q1MS) m/s 346 (M+H). (5) 1,08 g av produktet fra foregående avsnitt ble omdannet til 874 mg N-(2,6-diklorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-hydroksymetylfenyl)-L-fenylalaninmetylester på lignende måte som beskrevet i eksempel l-(5). Smeltepunkt 116-120°C; IR (Nujol) 3230, 3069, 1749, 1732, 1641 cm"<1>; MS (APCI +Q1MS) m/s 518 (M+H). (6) Til en blanding av 937 mg av produktet fremstilt som beskrevet i foregående avsnitt i 10 ml dioksan som inneholdt 304 mg NaHC03 ble porsjonsvis ved romtemperatur tilsatt en løsning av 680 mg PBr3 i 2 ml dioksan. Etter røring i 20 min. ble reaksjonen stoppet med is hvoretter blandingen ble ekstrahert med AcOEt. Det organiske laget ble deretter vasket først med vann og så med saltløsning, deretter tørket over MgS04 og fordampet. Resten ble renset ved kolonnekromatografi (silikagel; elueringsmiddel: AcOEt/CHCU 1:10), og dette ga 598 mg N-(2,6-diklorbenzoyl)-4-(4-brommetyl-2,6-dimetoksyfenyl)-L-fenylalaninmetylester. MS (APCI +Q1MS) m/s 584, 582, 580 (M+H). (7) En blanding av 571 mg av produktet fra foregående avsnitt i 20 ml etanol inneholdende 659 mg AgO ble ultralydbehandlet ved romtemperatur i 7 timer. Blandingen ble filtrert gjennom celitt og vasket med etanol. Filtratet ble fordampet, og resten ble renset ved kolonnekromatografi (silikagel; elueringsmiddel: AcOEt/CHCl3 1:20), og dette ga 318 mg av tittelforbindelsen. MS (APCI +Q1MS) m/s 546 (M+H).

Eksempel 3: N-(2,6-diklorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-etoksymetylfenyl)-L-fenylalanin.

Til en løsning av 207 mg av forbindelsen fra eksempel 1 i 8 ml THF og 2 ml vann ble tilsatt 30 mg LiOH ved 5 °C. Blandingen ble rørt ved 5 °C i 20 timer, reaksjonen ble så stoppet med 1 ml 6N HC1 og blandingen ble så ekstrahert med etylacetat. Det organiske laget ble vasket med vann og saltløsning, tørket over magnesiumsulfat og fordampet. Resten ble omkrystallisert fra en blanding av metanol, dietyleter og heksan, noe som ga 147 mg av tittelforbindelsen. 301 mg av forbindelsen fra eksempel 2 ble hydrolysert på samme måte, og dette ga 238 mg av tittelforbindelsen. Smeltepunkt 196-198°C; IR (Nujol) 3300, 3270, 1705, 1651, 1462, 1126 cm"<1>; MS (ESI -Q1MS) m/s 530 (M-H).

Eksempel 4: N-(2,6-diklorbenzoyl-4-(2,6-dimetoksy-4-metoksymetylfenyl)-L-fenylalaninetylester.

Til en blanding av 304 mg av forbindelsen fra eksempel l-(5) eller referanseeksempel 3-(3) i 30 ml CH3CN inneholdende 868 mg Ag20 ble tilsatt 871 mg Mel. Blandingen ble rørt ved romtemperatur i 18,5 time og så ultralydbehandlet ved 50 °C i 5 timer. Blandingen ble filtrert gjennom celitt, og filtratet ble fordampet. Resten ble renset ved kolonnekromatografi (silikagel; elueringsmiddel: AcOEt/n-heksan) 1:2), og dette ga 222 mg av tittelforbindelsen. IR (netto+CHCl3) 3285, 1736, 1663 cm-<1>; MS (APCI +Q1MS) m/s 546 (M+H).

Eksempel 5: N-(2,6-diklorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-metoksymetylfenyl)-L-fenylalanin.

210 g av produktet fra eksempel 4 ble omdannet til 139 mg av tittelforbindelsen som beskrevet i eksempel 3. Smeltepunkt 232-235°C; IR (Nujol) 3336, 1717, 1685 cm-<1>; MS (ESI-QlMS) m/s 516 (M-H).

Eksempel 6: N-(2,6-diklorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-n-propoksymetylfenyl)-L-fenylalaninetylester. (1) Til en løsning av 3,0 g av produktet fra eksempel l-(5) eller referanseeksempel 3-(3) i 80 ml metylenklorid inneholdende 1,77 g PPh3 ble tilsatt 2,8 g CBr4 ved 0 °C. Blandingen ble rørt ved romtemperatur i 3 timer og så fordampet. Resten ble renset ved kolonnekromatografi (silikagel; elueringsmiddel: AcOEt/n-heksan 1:1) og dette ga 3,15 g N-(2,6-diklorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-brommetylfenyl)-L-fenylalaninetylester. IR (Nujol) 1731, 1654 cm"'; MS (APCI) m/s 596 (M+H). (2) En blanding av 304 mg av produktet fra foregående avsnitt i 12 ml n-ProH inneholdende 515 mg AgO ble ultralydbehandlet ved 45 °C under argon i 28 timer. Blandingen ble filtrert gjennom celitt, og filtratet ble så fordampet. Resten ble renset ved kolonnekromatografi (silikagel; elueringsmiddel: n-heksan/AcOEt 3:1), og dette ga 258 mg av tittelforbindelsen. IR (Nujol) 1733, 1655 cm-<1>; MS (APCI) m/s 574 (M+H).

Eksempel 7: N-(2,6-diklorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-n-propoksymetylfenyl)-L-fenylalanin.

150 mg av produktet fra eksempel 6 ble omdannet til 142 mg av tittelforbindelsen på lignende måte som beskrevet i eksempel 3. Smeltepunkt 183-186°C; IR (Nujol) 1719, 1684 cm"<1>; MS (APCI) m/s 544 (M-H).

Eksempel 8: N-(2,6-diklorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-isopropoksymetylfenyl)-L-fenylalaninetylester.

231 mg av produktet fra eksempel 6-(l) ble omdannet til 179 mg av tittelforbindelsen på lignende måte som beskrevet i eksempel 6-(2) ved å bruke iso-PrOH istedenfor n-PrOH. IR (Nujol) 3270, 1731, 1658 cm"1; MS (APCI) m/s 574

(M+H).

Eksempel 9: N-(2,6-diklorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-iso-propoksymetylfenyl)-L-fenylalanin.

122 mg av produktet fra eksempel 8 ble hydrolysert på lignende måte som beskrevet i eksempel 3, og dette ga 117 mg av tittelforbindelsen. IR (Nujol) 3341, 3070, 1718, 1681 cm"<1>; MS (ESI) m/s 544 (M-H).

Eksempel 10: N-(2,6-difiuorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-etoksymetylfenyl)-L-fenylalaninetylester. (1) 2,1 g av produktet fra eksempel l-(4) ble acylert med 2,6-difluorbenzoylklorid på samme måte som beskrevet i eksempel l-(5), og dette ga 2,75 g N-(2,6-difluorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-hydroksymetylfenyl)-L-fenylalaninetylester. Smeltepunkt 70-72°C; IR (Nujol) 3400, 3263, 1735, 1654, 1624 cm"<1>; MS (APCI) m/s 500 (M+H). (2) Til en løsning av 1,72 g av produktet fra foregående avsnitt i 20 ml DMSO ble suksessivt ved romtemperatur tilsatt 4,8 ml Et3N og 5,6 g So3-pyridin. Hele blandingen ble rørt ved romtemperatur i 25 min. Den ble så hellet over i isvann, hvoretter den ble ekstrahert med etylacetat. Det organiske laget ble deretter først vasket med 5 % vandig HC1, så med vann og deretter med saltløsning, derpå tørket over natriumsulfat og så fordampet. Resten ble renset ved kolonnekromatografi (silikagel; elueringsmiddel: n-heksan/EtOAc 5:1 til 1:1), og dette ga 1,54 g N-(2,6-difluorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-formylfenyl)-L-fenylalaninetylester (1,54 g). Smeltepunkt 114-116°C; IR (Nujol) 3332, 1735, 1695, 1657, 1644, 1623 cm"<1>; MS (APCI) m/s 498 (M+H). (3) 716 mg av produktet fra foregående avsnitt ble omdannet til 428 mg av tittelforbindelsen på samme måte som beskrevet i eksempel l-(7). Smeltepunkt 87-89°C; IR (netto+CHCl3) 3300, 1739, 1668 cm"<1>; MS (APCI) m/s 528 (m+H).

Eksempel 11: N-(2,6-difluorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-etoksymetylfenyl)-L-fenylalaninmetylester. (1) 1,00 g av produktet fra eksempel 2-(4) ble acylert med 2,6-difluorbenzoylkIorid og dette ga 873 mg N-(2,6-difluorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-hydroksymetylfenyl)-L-fenylalaninmetylester på lignende måte som beskrevet i eksempel l-(5). IR (Nujol) 3257, 1743, 1655, 1624 cm-<1>; MS (APCI +Q1MS) m/s 503 (M+NKu), 486 (M+H). (2) 869 mg av produktet fra foregående avsnitt ble omdannet til 220 mg av tittelforbindelsen på samme måte som beskrevet i eksempel 2-(6) og (7). Eksempel 12: N-(2,6-difluorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-etoksymetylfenyl)-L-fenylalanin.

200 mg av produktet fra eksempel 10 ble hydrolysert på samme måte som beskrevet i eksempel 3, og dette ga 160 mg av tittelforbindelsen. 220 mg av produktet fra eksempel 11 ble hydrolysert på samme måte som beskrevet i eksempel 3, og ga 167 mg av tittelforbindelsen. Smeltepunkt 156-158°C; IR (Nujol) 1735, 1655 cm-<1>; MS (ESI) m/s 498 (M-H).

Eksempel 13: N-(2,6-difluorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-metoksymetylfenyl)-L-fenylalaninetylester. (1) 1,41 g av produktet fra eksempel 10-(1) eller referanseeksempel 4-(3) ble omdannet til 1,22 g N-(2,6-difluorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-brommetylfenyl)-L-fenylalaninetylester på lignende måte som beskrevet i eksempel 6-(l). IR (Nujol) 3317, 1740, 1653, 1623 cm'<1> MS (APCI) m/s 564 (M+H). (2) 231 mg av produktet fra foregående avsnitt ble omdannet til 96 mg av tittelforbindelsen på lignende måte som beskrevet i eksempel 6-(2) ved å bruke metanol istedenfor n-propanol. IR (Nujol) 3347, 1754, 1655, 1626 cm-<1>; MS (APCI +Q1MS) m/s 514 (M+H).

Eksempel 14: N-(2,6-difluorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-metoksymetylfenyl)-L-fenylalanin. 96 mg av produktet fra eksempel 13 ble hydrolysert som beskrevet i eksempel 3, og dette ga 62 mg av tittelforbindelsen. IR (Nujol) 3303, 3275, 1724, 1709, 1655, 1626 cm"<1>; MS (ESI -Q1MS) m/s 484 (M-H).

Eksempel 15: N-(2,6-difluorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-n-propoksymetylfenyl)-L-fenylalaninetylester.

Produktet fra eksempel 13-(1) ble omdannet til tittelforbindelsen på samme måte som beskrevet i eksempel 6-(2). IR (netto) 3302, 1739, 1674, 1624 cm-<1>; MS (APCI) m/s 542 (M+H).

Eksempel 16: N-(2,6-difluorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-iso-propoksymetylfenyl)-L-fenylalaninetylester.

Produktet fra eksempel 13-(1) ble omdannet til tittelforbindelsen på samme måte som beskrevet i eksempel 6-(2) ved å bruke iso-propanol istedenfor n-propanol- IR (Nujol) 3332, 1756, 1653, 1625 cm-<1>; MS (APCI +Q1MS) m/s 542 (M+H).

Eksempel 17: N-(2,6-difluorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-n-propoksymetylfenyl)-L-fenylalanin.

Produktet fra eksempel 15 ble hydrolysert på samme måte som beskrevet i eksempel 3, noe som ga tittelforbindelsen. IR (Nujol) 1735, 1660, 1624 cm'<1>; MS (ESI) m/s 512 (M-H).

Eksempel 18: N-(2,6-difluorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-iso-propoksymetylfenyl)-L-fenylalanin.

Produktet fra eksempel 16 ble hydrolysert på samme måte som angitt i eksempel 3, og dette ga tittelforbindelsen. IR (Nujol) 1735, 1655, 1624 cm<-1>; MS (ESI -Q1MS) m/s 512 (M-H).

Eksempel 19: N-(2-klor-6-fluorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-etoksymetylfenyl)-L-fenylalaninetylester. (1) Til en løsning av 863 mg av produktet fra eksempel l-(4) og 456 mg 2-klor-6-fluorbenzosyre i 15 ml DMF ble tilsatt 549 mg EDCHC1, 383 HOBt og 0,48 ml 4-metylmorfolin i rekkefølge ved romtemperatur. Blandingen ble rørt ved romtemperatur i 14 timer og fortynnet med vann. Blandingen ble så ekstrahert i etylacetat, og det organiske laget ble i rekkefølge vasket med mettet vandig NaHCC>3, H2O og saltløsning-. Det resulterende organiske laget ble tørket over natriumsulfat og fordampet. Resten ble renset ved kolonnekromatografi (silika gel; elueringsmiddel: n-heksan/AcOEt 1:1) og dette ga 950 mg N-(2-klor-6-fluornenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-hydroksymetylfenyl)-L-fenylalaninetylester. Smeltepunkt 101-104°C; IR (Nujol) 2921, 2853, 1733, 1652, 1605 cm"<1>; MS (APCI) m/s 516 (M+H). (2) 630 mg av produktet fra foregående avsnitt ble oksidert på lignende måte som beskrevet i eksempel l-(6), og dette ga 466 mg N-(2-klor-6-fluorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-formylfenyl)-L-fenylalaninetylester. IR (Nujol) 3279, 1735, 1691, 1657 cm"<1>; MS (APCI +Q1MS) m/s 514 (M+H). (3) 466 mg av produktet fra foregående avsnitt ble omdannet til 454 mg av tittelforbindelsen på lignende måte, som beskrevet i eksempel l-(7). IR (nettoOCHCh) 3289, 1737, 1663, 1605 cm"<1>; MS (APCI) m/s 544 (M+H).

Eksempel 20: N-(2-klor-6-fluorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-etoksymetylfenyl)-L-fenylalanin.

Til en løsning av 210 mg av produktet fra eksempel 19 i 5 ml THF ble tilsatt 1,54 ml 0,5N LiOH og 65 fil 3 % H202 ved 5 °C. Blandingen ble rørt ved 5 °C i 14 timer og så surgjort med 1 N HC1. Den ble så konsentrert, fortynnet med vann, og det resulterende bunnfall ble frafiltrert og vasket med vann, og dette ga 171 mg av tittelforbindelsen. Smeltepunkt 182-184°C; IR (Nujol) 3295, 1729, 1711, 1653 cm"<1>; MS (ESI) m/s 514 (M-H).

Eksempel 21: N-(2-klor-6-fluorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-metoksymetylfenyl)-L-fenylalaninmetylester. (1) 49 mg av produktet fra eksempel 2-(4) ble acylert, og dette ga 58 g 2-klor-6-fluorbenzosyre for å gi N-(2-klor-6-fluorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-hydroksymetylfenyl)-L-fenylaIaninmetylester på lignende måte som beskrevet i eksempel 19-(1). IR (Nujol) 1735, 1651 cm"<1>; MS (APC) m/s 519 (M+NH4). (2) 58 av produktet fra foregående avsnitt ble oksidert på samme måte som beskrevet i eksempel l-(6), og dette ga 45,8 g N-(2-klor-6-fluorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-formylfenyl)-L-fenylalaninmetylester. IR (Nujol) 3275, 1743, 1691 cm-<1>; MS (APCI +Q1MS) m/s 500 (M+H). (3) 2,0 g av produktet fra foregående avsnitt ble omdannet til 1,4 g av tittelforbindelsen på lignende måte som beskrevet i eksempel l-(7) ved å bruke metanol istedenfor etanol. IR (netto+CHCl3) 3285, 1745, 1665, 1605 cm-<1>; MS (APCI +Q1MS) m/s 533 (M+NH4), 516 (M+H).

Eksempel 22: N-(2-klor-6-fluorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-metoksymetylfenyl)-L-fenylalaninetylester. (1) 3,29 g av produktet fra eksempel 19-(1) eller referanseeksempel 5-(3) ble omdannet til 2,91 g N-(2-klor-6-fluorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-brometylfenyl)-L-fenylalaninetylester på samme måte som beskrevet i eksempel 6-(l). IR (netto+CHCl3) 3315, 1735, 1662, 1603 cm<-1> MS (APCI) m/s 582, 580, 578 (M+H). (2) 250 mg av produktet fra foregående avsnitt ble omdannet på lignende måte som beskrevet i eksempel 2-(7) ved å bruke metanol istedenfor etanol, og dette ga 190 mg av tittelforbindelsen. IR (Nujol) 1736, 1659 cm"'; MS (APCI) m/s 530 (M+H). Eksempel 23: N-(2-klor-6-fluorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-metoksymetylfenyl)-L-fenylalanin.

130 mg av produktet fra eksempel 22 ble hydrolysert på samme måte som beskrevet i eksempel 3, noe som ga 100 mg av tittelforbindelsen. Smeltepunkt 170-175°C; IR (Nujol) 1720, 1680 cm'<1>; MS (ESI) m/s 500 (M-H).

27,9 g av produktet fra eksempel 21 ble også omdannet til 25,3 g av tittelforbindelsen på lignende måte.

Eksempel 24: N-(2-klor-6-fluorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-n-propoksymetylfenyl)-L-fenylalaninetylester.

Produktet fra eksempel 22-(l) ble omdannet til tittelforbindelsen på samme måte som beskrevet i eksempel 2-(7) ved å bruke n-PrOH istedenfor EtOH.

IR (netto+CHCh) 1737, 1667 cm-<1>; MS (APCI) m/s 558 (M+H).

Eksempel 25: N-(2-klor-6-fluorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-iso-propoksymetylfenyl)-L-fenylalaninetylester.

Produktet fra eksempel 22-(l) ble omdannet til tittelforbindelsen på lignende måte som beskrevet i eksempel 2-(7) ved å bruke iso-PrOH istedenfor EtOH. IR (netto+CHCl3) 3305, 1737, 1665, 1605 cm-<1>; MS (APCI) m/s 558 (M+H).

Eksempel 26: N-(2-klor-6-fluorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-n-propoksymetylfenyl)-L-fenylalanin.

Produktet fra eksempel 24 ble hydrolysert på samme måte som beskrevet i eksempel 3 til tittelforbindelsen. IR (Nujol) 1713, 1654 cm-<1>; MS (APCI) m/s 528 (M-H).

Eksempel 27: N-(2-klor-6-fluorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-iso-propoksymetylfenyl)-L-fenylalanin.

Produktet fra eksempel 25 blir hydrolysert på lignende måte som beskrevet i eksempel 3, og dette ga tittelforbindelsen. IR (netto+CHCl3) 3400, 3280, 1737, 1660, 1605 cm'<1>; MS (ESI) m/s 528 (M-H).

Eksempel 28: N-(2,6-diklorbenzoyl)-4-[2,6-dimetoksy-4-(2-etoksyetyl)fenyl]-L-fenylalanin tert-buty lester. (1) 2,5 g L-tyrosin tert-buty lester ble acylert på samme måte som beskrevet i eksempel l-(5), og dette ga 4,3 g N-(2,6-diklorbenzoyl)-L-tyrosin tert-butylester. Smeltepunkt 177-178°C; IR (Nujol) 1721, 1652 cm'<1>; MS (APCI) m/s 427 (M+NH4), 410 (M+H). (2) 4,3 g av produktet fra foregående avsnitt ble omdannet på samme måte som beskrevet i eksempel l-(2) til N-(2,6-diklorbenzoyl)-0-(trifluormetansulfonyl)-L-tyrosin tert-butylester. Smeltepunkt 92-93°C; IR (Nujol) 1716, 1643 cm'<1>; MS (APCI) m/s 559 (M+NH4). (3) En avgasset suspensjon av 4,07 g av produktet fra foregående avsnitt, 2,71 g

uren 2,6-dimetoksy-4-(2-hydroksyetyl)benzen borsyre og 2,71 g Et3N i 100 ml DMF ble tilsatt 866 mg Pd(PPh3)4. Blandingen ble holdt ved 80-90°C i 2 timer under argon. Den resulterende blanding ble så fortynnet med etylacetat, vasket med vann og filtrert gjennom celitt. Det organiske laget ble utskilt, tørket over magnesiumsulfat og fordampet. Resten ble renset ved kolonnekromatografi (basisk silikagel (Chromatorex-NH, Fuji Silysia Chem. LTD); elueringsmiddel: AcOEt; og så silikagel; elueringsmiddel: AcOEt/n-heksan 3:2 til 2:1) og en etterfølgende omkrystallisering fra dietyleter ga 2,5 g N-(2,6-diklorbenzoyl)-4-[2,6-dimetoksy-4-(2-hydroksyetyl)fenyl]-L-fenylalanin tert-butylester. Smeltepunkt 96-98°C; IR (Nujol) 1727, 1645 cm"<1>; MS (APCI) m/s 591 (M+NH4).

(4) 254 mg av produktet fra foregående avsnitt ble alkylert med Etl på lignende

måte som beskrevet i eksempel 4, noe som ga 116 mg av tittelforbindelsen. IR (netto+CHCb) 3301, 1730, 1669 cm"<1>; MS (APCI) m/s 619 (M+NH4).

Eksempel 29: N-(2,6-diklorbenzoyl)-4-[2,6-dimetoksy-4-(2-etoksyetyl)fenyl]-L-fenylalanin.

Til en løsning av 109 mg av produktet fra eksempel 28 i 2 ml CH2CI2 ble tilsatt 3 ml 4N HCl-dioksan ved romtemperatur. Blandingen ble rørt ved romtemperatur i 3 dager og så fordampet. Resten ble renset ved kolonnekromatografi (silika gel; elueringsmiddel: n-heksan/AcOEt 1:1) og dette ga 88 mg av tittelforbindelsen. IR (Nujol) 3320, 3067, 1736, 1715, 1683 cm'<1>; MS (ESI) m/s 544 (M-H).

Eksempel 30: N-(2,6-difluorbenzoyl-4-[2,6-dimetoksy-4-(2-etoksyetyl)fenyl]-L-fenylalanin tert-butylester. (1) 10,0 g L-tyrosin tert-butylester ble acylert med 2,6-difluorbenzoylklorid på samme måte som beskrevet i eksempel l-(5), og dette var 15,9 mg N-(2,6-difluorbenzoyl)-L-tyrosin tert-butylester. Smeltepunkt 145-148°C; IR (Nujol) 1728, 1638 cm'<1> MS (APCI) m/s 395 (M+NH4), 378 (M+H). (2) 15,9 g av produktet fra foregående avsnitt ble omdannet på lignende måte som beskrevet i eksempel l-(2) til N-(2,6-difluorbenzoyl)-0-(trifluormetansulfonyl)-L-tyrosin tert-butylester (21, 04 g). IR (netto+CHCl3) 1732, 1658 cm'<1>; MS (APCI) m/s 527 (M+NH4). (3) 5,61 g av produktet fra foregående avsnitt er omdannet til 3,54 g N-(2,6-difluorbenzoyl)-4-[2,6-dimetoksy-4-(2-hydroksyetyl)fenyl]-L-fenylalanin tert-butylester på lignende måte som beskrevet i eksempel 28-(3). IR (netto+CHCl3) 3307, 1731, 1660 cm'<1> MS (APCI) m/s 559 (M+NH4), 542 (M+H). (4) 250 mg av produktet fra foregående avsnitt ble alkylert med Etl på lignende måte som beskrevet i eksempel 4, noe som ga 230 mg av tittelforbindelsen. IR (netto+CHCl3) 1731, 1675 cm'<1>; MS (APCI) m/s 588 (M+NH4), 570 (M+H).

Eksempel 31: N-(2,6-difluorbenzoyl)-4-[2,6-dimetoksy-4-(2-etoksyetyl)fenyl]-L-fenylalanin.

200 mg av produktet fra eksempel 30 ble hydrolysert på lignende måte som beskrevet i eksempel 29, og dette ga 161 mg av tittelforbindelsen. Smeltepunkt 63-70°C; IR (Nujol) 1737, 1660, 1624 cm'<1>; MS (APCI) m/s 512 (M-H).

Eksempel 32: N-(2,6-difluorbenzoyl)-4-[2,6-dimetoksy-4-(2-metoksyetyl)fenyl]-L-fenylalaninetylester. (1) 43,83 g av produktet fra eksempel l-(2) ble omdannet på lignende måte som beskrevet i eksempel 28-(3) til 38,03 g N-(tert-butoksykarbonyl)-4-[2,6-dimetoksy-4-(2-hydroksyetyl)fenyl]-L-fenylalaninetylester. Smeltepunkt 112-114°C. IR (Nujol) 3487, 3327, 1729, 1688, 1607 cm'<1>; MS (APCI) m/s 491 (M+NH4). (2) 3,04 g av produktet fra foregående avsnitt blir omdannet på lignende måte som beskrevet i eksempel l-(4) til 2,57 g 4-[2,6-dimetoksy-4-(2-hydroksyetyl)fenyl]-L-fenylalaninetylesterhydroklorid. IR (Nujol) 3400, 1730 cm"<1>; MS (APCI) m/s 374

(M+H).

(3) 2,57 g av produktet fra foregående avsnitt ble acylert med 2,6-difluorbenzoylklorid på samme måte som beskrevet i eksempel 1(5), noe som ga 2,35 g N-(2,6-difluorbenzoyl)-4-[2,6-dimetoksy-4-(2-hydroksyetyl)fenyl]-L-fenylalaninetylester. Smeltepunkt 115-117°C; IR (Nujol) 3568, 3355, 1753, 1655, 1627 cm"<1>; MS (APCI) m/s 514 (M+H). (4) 329 mg av produktet fra foregående avsnitt ble alkylert på samme måte som beskrevet i eksempel 4, noe som ga 294 mg av tittelforbindelsen. IR (Nujol) 3341, 1755, 1655, 1625 cm"<1>; MS (APCI) m/s 528 (M+H).

Eksempel 33: N-(2,6-difluorbenzoyl)-4-[2,6-dimetoksy-4-(2-metoksyetyl)fenyl]-L-fenylalanin.

187 mg av produktet fra eksempel 32 ble hydrolysert på samme måte som beskrevet i eksempel 3, og dette ga 143 mg av tittelforbindelsen. IR (netto+CHCls) 1739, 1667 cm"<1>; MS (APCI) m/s 498 (M-H).

Eksempel 34: N-(2,6-diklorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-etoksymetylfenyl)-L-fenylalaninetylester.

Tittelforbindelsen fra eksempel 1 ble også fremstilt ved hjelp av den følgende alternative syntesevei.

En løsning av 3,00 g av produktet fra eksempel l-(5) eller referanseeksempel 3-(3), 50 ml CH2C12 ble tilsatt 0,523 ml metansulfonylklorid og 1,02 ml Et3N ved -5 °C. Blandingen ble rørt i 1 time ved -10 °C til 0 °C, fortynnet med vann og to ganger ekstrahert med metylenklorid. Det organiske laget ble vasket med saltløsning, tørket ved natriumsulfat og fordampet. Resten ble gnidd med etylacetat-heksan og frafiltrert, og dette ga 3,34 g N-(2,6-diklorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-metansulfonyloksymetylfenyl)-L-fenylalaninetylester. Smeltepunkt 109 °C; IR (Nujol) 3273, 2923, 2854, 1733, 1655, 1583, 1463 cm-<1>; MS (APCI) m/s 610

(M+H).

(2) En suspensjon av 101 mg av produktet fra foregående avsnitt i 2 ml etanol ble rørt ved 90 °C i 45 min. Blandingen ble så avkjølt, fortynnet med vann og to ganger ekstrahert med etylacetat. Det organiske laget ble vaske med saltløsning, tørket ved natriumsulfat og fordampet. Resten ble renset ved kolonnekromatografi (silikagel; elueringsmiddel: n-heksan/etylacetat 2:1), noe som ga 89 mg av tittelforbindelsen.

Eksempel 35: N-(2,6-diklorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-etoksymetylfenyl)-L-fenylalaninetylester.

Tittelforbindelsen i eksempel 1 var også fremstilt ved følgende alternative syntese.

En suspensjon av 532 mg av produktet fra eksempel l-(5) eller referanseeksempel 3-(3) i 10 ml etanol ble tilsatt 1 ml svovelsyre. Blandingen ble kokt under tilbakeløp i 24 timer. Den resulterende blandingen ble avkjølt, fortynnet med vann og ekstrahert med etylacetat. Det organiske laget ble vasket med vann, saltløsning, tørket over natriumsulfat og fordampet. Resten ble renset ved kolonnekromatografi (silikagel; elueringsmiddel: n-heksan/etylacetat 2:1), og dette ga 476 mg av tittelforbindelsen.

Eksempel 3 6: N-(2,6-difluorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-etoksymety 1 feny 1)-L-fenylalaninetylester.

Tittelforbindelsen fra eksempel 10 ble også fremstilt ved følgende alternative syntesevei. (1) 73,4 g av produktet fra eksempel 10-(1) eller referanseeksempel 4-(3) ble sulfonylert på lignende måte som beskrevet i eksempel 341), og dette ga 77,7 g N-(2,6-difluorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-metansulfonyloksymetylfenyl)-L-fenylalaninetylester. Smeltepunkt 125-126°C; IR (Nujol) 3335, 2922, 2853, 1756, 1735, 1653, 1625, 1583, 1525, 1464 cm-<1>; MS (APCI) m/s 595 (M+NH4). (2) 77,7 g av produktet fra foregående avsnitt ble omdannet til 70,5 g av tittelforbindelsen på samme måte, som beskrevet i eksempel 34-(2).

Eksempel 37: N-(2-klor-6-fluorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-etoksymetylfenyl)-L-fenylalaninetylester.

Tittelforbindelsen fra eksempel 19 ble også fremstilt ved å anvende følgende alternative syntesevei. (1) 12,4 g av produktet fra eksempel 19-(1) eller referanseeksempel 5-(3) ble sulfonylert på lignende måte som beskrevet i eksempel 34-(l), og dette ga 14,0 g N-(2-klor-6-fluorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-metansulfonyloksymetylfenyl)-L-fenylalaninetylester. Smeltepunkt 104-107°C; IR (Nujol) 3286, 1734, 1655, 1605, 1583, 1541, 1460 cm"<1>; MS (APCI) m/s 611 (M+NH4). (2) 14,0 g av produktet fra foregående avsnitt ble omdannet til 13,0 g av tittelforbindelsen på samme måte som beskrevet i eksempel 34-(2).

Referanseeksempel 1: 2,6-dimetoksy-4-hydroksymetylbenzenborsyre.

Til en løsning av 80 g 3,5-dimetoksybenzylalkohol i 1900 ml THF ble porsjonsvis tilsatt 750 ml n-BuLi (1,6 M i n-heksan) ved -50 °C i løpet av en halv time over argon. Blandingen ble hensatt for oppvarming i romtemperatur i løpet av to timer og så igjen avkjølt til -60 °C. Den ble så tilsatt til 200 ml (MeO)3B. Den resulterende blanding ble så oppvarmet til romtemperatur og rørt over natten. Den ble så porsjonsvis ved 0 °C tilsatt en løsning av 300 g sitronsyre i 1200 ml vann. Det vandige laget ble utskilt, mettet med NaCl og ekstrahert med etylacetat. De samlede etylacetatekstrakter ble tørket over natten med sulfat og fordampet. Den krystallinske resten ble gnidd med etylacetat og frafiltrert, noe som ga 75,1 g av tittelforbindelsen. Smeltepunkt 92-98°C; IR (Nujol) 3460, 3408, 3218, 1613, 1578, 1288, 1231, 1123, 1055, 960, 779 cm-<1>; MS (APCI) m/s 230 (M+NH4).

Referanseeksempel 2: 2,6-dimetoksy-4-(24vydroksyetyl)benzen borsyre.

(1) Til en blanding av 1,05 g LiAlH4 i 100 ml dioksan ble porsjonsvis ved 0 °C tilsatt en løsning av 5,32 g 3,5-dimetoksyfenyleddiksyre i 20 ml dioksan. Blandingen ble rørt ved romtemperatur i en halv time, og så ved 50 °C i 2 timer. Reaksjonen ble så stoppet med konsentrert NH4OH og blandingen ble så filtrert gjennom celitt. Filtratet ble fordampet, og dette ga 5,1 g 3,5-dimetoksyfenetylalkohol. IR (netto) 3400, 1600 cm-<1>; MS (GC-EI) 182 (M<+>), 151 (M-MeO). (2) 27,16 g av produktet fra foregående avsnitt ble omdannet på samme måte som beskrevet i referanseeksempel 1, til 39,1 g av tittelforbindelsen.

Referanseeksempel 3: N-(2,6-diklorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-hydroksymetylfenyl)-L-fenylalaninetylester.

Forbindelsen fra eksempel l-(5) ble også fremstilt ved følgende syntesevei.

(1) 171,4 g N-(2,6-diklorbenzoyl)-L-tyrosinetylester ble fremstilt på lignende måte som beskrevet i eksempel l-(5) fra 110,0 g L-tyrosinetylesterhydroklorid. Smeltepunkt 141-142°C; IR (Nujol) 3381, 3329, 1718, 1659 cm<-1>; MS (APCI) m/s 382 (M+H). (2) 130 g av produktet fra foregående avsnitt ble omdannet til 174,9 g N-(2,6-diklorbenzoyl)-0-(trifluormetansulfonyl)-L-tyrosinetylester på samme måte som beskrevet i eksempel l-(2). IR (netto) 1737, 1651 cm"<1>; MS (APCI) m/s 514 (M+H). (3) 174,9 g av produktet fra foregående avsnitt ble omdannet til 119,7 g av tittelforbindelsen på samme måte som beskrevet i eksempel l-(3).

Referanseeksempel 4: N-(2,6-difluorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-hydroksymetylfenyl)-L-fenylalaninetylester.

Forbindelsen fra eksempel 10-(1) ble også fremstilt ved følgende alternative syntesevei. (1) 10,0 g L-tyrosinetylesterhydroklorid ble acylert med 2,6-difluorbenzoylklorid på samme måte som beskrevet i eksempel l-(5), og dette ga 13,2 g N-(2,6-difluorbenzoyl)-L-tyrosinetylester. Smeltepunkt 149-150°C; IR (Nujol) 3424, 3277, 1721, 1660, 1624 cm"<1>; MS (APCI) m/s 350 (M+H). (2) 12,18 g av produktet fra foregående avsnitt ble omdannet til 16,0 g N-(2,6-difluorbenzoyl)-0-(trifluormetansulfonyl)-L-tyrosinetylester på samme måte som beskrevet i eksempel l-(2). Smeltepunkt 76-78°C; IR (Nujol) 3290, 1739, 1657, 1625, 1539, 1502, 1567, 1423, 1249, 1214, 1140, 1009, 891, 793 cm-<1>; MS (APCI) m/s 482 (M+H). (3) 7,7 g av produktet fra foregående avsnitt ble reagert med 2,6-dimetoksy-4-hydroksymetylbenzenborsyre på samme måte som beskrevet i eksempel l-(3), og dette ga 7,6 g av tittelforbindelsen.

Referanseeksempel 5: N-(2-klor-6-fluorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-hydroksymetylfenyl)-L-fenylalaninetylester.

Tittelforbindelsen fra eksempel 19-(1) ble også fremstilt ved hjelp av følgende alternative syntesevei. (1) 102 g L-tyrosinetylesterhydroklorid ble acylert på samme måte som beskrevet i eksempel 19-(1) til 137,2 g N-(2-klor-6-fluorbenzoyl)-L-tyrosinetylester. Smeltepunkt 144-145°C; IR (Nujol) 3425, 3260, 1720, 1659, 1615 cm-<1>; MS (APCI) m/s 366 (M+H). (2) 136,2 g av produktet fra foregående avsnitt ble omdannet til 189,8 g N-(2-klor-6-fluorbenzoyl)-0-(trifluormetansulfonyl)-L-tyrosinetylester på samme måte som beskrevet i eksempel l-(2). IR (netto) 3283, 1738, 1657, 1605 cm-<1>; MS (APCI) m/s 498 (M+H). (3) 189,8 g av produktet fra foregående avsnitt ble omdannet til 142,3 g av tittelforbindelsen på samme måte som beskrevet i eksempel l-(3).

Claims

1.. Fenylalaninderivat, karakterisert ved formel [I]: hvor X<1> er et halogenatom; X<2> er et halogenatom; Q er en -CH2- gruppe eller en -(CH2)2- gruppe; Y er en Ci-6 alkylgruppe; CO2R er en karboksylgruppe som kan være forestret; eller et farmasøytisk akseptabelt salt av dette.

2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at den kjemiske strukturen er den følgende formel hvor symbolene er som definert i krav 1.

3. Forbindelse ifølge krav 2, karakterisert ved at X<1> er et kloratom eller fluoratom; X er et kloratom eller fluoratom; Y er en C1.4 alkylgruppe; og CO2R er en karboksylgruppe eller en C2-7 alkoksykarbonylgruppe.

4. Forbindelse ifølge krav 3, karakterisert ved at XI er et kloratom eller fluoratom; X er et kloratom eller fluoratom; Q er en -CH2- gruppe; Y er en metylgruppe, etylgruppe eller n-propylgruppe; og CO2R er en karboksylgruppe, metoksykarbonylgruppe, etoksykarbonylgruppe eller tert-butoksykarbonylgruppe.

5. Forbindelse ifølge krav 3, karakterisert ved at XI er et fluoratom; X er et kloratom eller fluoratom; Q er en -CH2- gruppe; Y er en metylgruppe eller en etylgruppe; og C02R er en karboksylgruppe eller en C2-7 alkoksykarbonylgruppe.

6. N-(2,6-difluorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-etoksymetylfenyl)-L-fenylalanin; N-(2-klor-6-fluorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-etoksymetylfenyl)-L-fenylalanin; N-(2-klor-6-fluorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-metoksymetylfenyl)-L-fenylalanin; N-(2,6-difluorbenzoyl)-4-(2,6-dimetoksy-4-metoksymetylfenyl)-L-fenylalanin; eller en Cj-6 alkylester av disse; eller et farmasøytisk akseptabelt salt av disse.

7. Farmasøytisk sammensetning, karakterisert ved å omfatte en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse ifølge ethvert av kravene 1-6 i blanding med en farmasøytisk akseptabel bærer eller fortynningsmiddel.

8. Forbindelse ifølge ethvert av kravene 1-6, karakterisert ved å være anvendt som et aktivt terapeutisk stoff.

9. Anvendelse av en forbindelse ifølge ethvert av kravene 1-6, for fremstilling av et medikament for anvendelse ved behandling av lidelser som styres eller kontrolleres av cu-kontrollert celleadhesjon.

10. Anvendelse av en forbindelse ifølge ethvert av kravene 1-6 for fremstilling av et medikament til behandling eller å forebygging av en tilstand som er forårsaket av 0:4-kontrollert celleadhesjon i en pasient.

11. Anvendelse ifølge krav 10, der nevnte tilstand er valgt fra gruppen bestående av reumatisk artritt, astma; allergiske tilstander; sjokklunge; AIDS-demens; Alzheimers sykdom; kardiovaskulære sykdommer; trombose eller skadelig blodplateaggregering; fornyet tiltetting etter trombolyse; reperfusjonsskade; psoriasis; hudinflammatoriske sykdommer; diabetes; multippel sklerose; systemisk lupus erythematose; inflammatorisk tarmsykdom; sykdommer assosiert med leukocyttinfiltrering i fordøyelseskanalen; sykdommer assosiert med leukocyttinfiltrering i epitelforet vev; pankreatitt; mastitt; hepatitt; cholecysteitt cholangitt eller pericholangitt; bronkitt; sinusitt; inflammatorisk sykdom i lungen; kollagensykdom; sarkoidose; osteoporose; osteoartritt; aterosklerose; neoplastiske sykdommer; sår; øyesykdommer; Sjøgrens syndrom; avstøtning etter transplantering; vert versus transplantert organ eller transplantert organ versus vertssykdommer; intima hyperplasi; arteriosklerose; fornyet infarkt eller restenose etter kirurgisk inngrep; nefritt; tumorangiogenese; ondartet tumor; multippel myelom og myelomindusert benresorpsjon; og sentralnervesykdomsskader.

12. Anvendelse ifølge krav 11, der nevnte tilstand er astma, allergiske tilstander, inflammatorisk tarmsykdom, reumatisk artritt, atopisk dermatitt, multippel sklerose eller avstøtning etter transplantering.

13. Fremgangsmåte for fremstilling av et fenylalaninderivat med formel [I]: hvor X er et halogenatom, X er et halogenatom, Q er en -CH2- gruppe eller en -(CH2)2- gruppe, Y er en Ci-6 alkylgruppe og CO2R er en karboksylgruppe som kan forestres, eller et farmasøytisk akseptabelt salt av en slik forbindelse, karakterisert ved å omdanne en forbindelse med formel [II]: hvor CO2R<1> er en forestret karboksylgruppe, mens de andre symbolene er som definert ovenfor, til en forbindelse med formel [Ia]: hvor symbolene er de samme som definert ovenfor, hvoretter den forestrede karboksylgruppen i den resulterende forbindelse [Ia] omdannes til en karboksylgruppe hvis nødvendig, og fulgt av en omdanning av den resulterende forbindelsen til et farmasøytisk akseptabelt salt hvis dette ytterligere er ønsket.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at omdannelsen av forbindelsen [II] til forbindelsen [Ia] omfatter oksidasjon av forbindelse [II] fulgt av en reduktiv kondensering av den resulterende forbindelsen med en forbindelse med formel [IV]: hvor Y er en Ci-6 alkylgruppe.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at omdannelsen av forbindelse [II] til forbindelsen [Ia] omfatter å omdanne forbindelse [II] til en forbindelse med formel [V]: hvor X er et halogenatom, X er et halogenatom, Q er en -CH - gruppe eller en -(CH2)2- gruppe, Z er en avspaltende gruppe og CO2R<1> er en forestret karboksylgruppe, hvoretter den resulterende forbindelsen [V] reageres med en forbindelse med formel [IV]: hvor Y er en Ci-6 alkylgruppe.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at omdannelsen av forbindelsen [II] til forbindelsen [Ia] omfatter en alkylering av forbindelse [II] med en forbindelse med formel [VI]: hvor Y er en Ci-6 alkylgruppe.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at omdannelsen av forbindelsen [II] til forbindelsen [Ia] omfatter en kondensering av forbindelsen [II] med en forbindelse med formel [IV]: hvor Y er en Ci-6 alkylgruppe.