NO327645B1 - Fremgangsmate for drift av et heisanlegg og heisstyring - Google Patents

Abstract

Det er beskrevet en fremgangsmåte for drift av et heisanlegg som oppviser en heisstyring med et antall funksjoner (F.... F) for styringen av heisanlegget, idet et antall funksjoner omfatter minst en opsjonal funksjon (F+i.... F+m) som kan aktiveres ved en konfigurering av heisstyringen og kan gjøres tilgjengelig for styringen av heisanlegget under driften ved en aktivering. Fremgangsmåten omfatter aktiveringen av den opsjonale funksjon. Etter aktiveringen skjer automatisk en deaktivering av den opsjonale funksjon (Fj.... F+m) etter et på forhånd bestemt kriterium, hvorved den opsjonale funksjon etter deaktiveringen ikke lenger er tilgjengelig for styringen av heisanlegget under drift.

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for drift av et heisanlegg som oppviser en heisstyring med et antall funksjoner for styringen av heisanlegget, som angitt i ingres-sen av krav 1, og en heisstyring.

Heisstyringen av et heisanlegg omfatter vanligvis implemen-teringer av et antall funksjoner. Som regel implementeres i heisstyringen av et heisanlegg flere funksjoner enn som faktisk er nødvendig for heisstyringen for å styre under heinsanleggets drift. Hvilke av de implementerte funksjoner faktisk skal være tilgjengelige for styringen under heisanleggets drift hhv. hvilke av de implementerte funksjoner ikke behøver å være tilgjengelige for styringen under heisanleggets drift, fastlegges som regel ved hjelp av en konfigurering av heisstyringen.

Under konfigurering av en heisstyring av et heisanlegg kan det forstås en hver forholdsregel som fastlegger én eller flere egenskaper som heisstyringen med hensyn til en styring av heisanlegget skal oppvise under heisanleggets drift. Dette omfatter fastleggingen av aksjoner og reaksjo-ner som heisstyringen kan kontrollere og som vedrører heisanleggets drift.

Konfigureringen gjør det mulig å ta hensyn til heisanleggets spesisifikke driftsparametre og fastlegger systemegenskapene som heisstyringen skal vise under heisanleggets drift. En konfigurering finner sted minst én gang før heisanlegget tas i bruk. Den kan eventuelt også gjentas på et senere tidspunkt, f.eks. for å endre heisstyringens systemegenskaper. Sistnevnte kan være relevant når heisanleggets og/eller heisstyringens konfigurasjon skal endres. Dette gjelder f.eks. ved innbyggingen eller utbyggingen av komponenter som er underlagt hhv. skal være underlagt heisstyringens kontroll under heisanleggets drift, eller installering (implementering) eller deinstallering av programmodu-ler som er egnet til styringen av heisanlegget og som - hvis installert - utgjør en realisering av heisstyringens styringsopsjoner. For å oppnå en slik endring av konfigurasjonen i heisanleggets drift, gjennomføres som regel en fornyet konfigurering av heisstyringen for å tilpasse heisstyringen til den endrede situasjon. I dette tilfelle må konfigureringen omfatte i det minste slike forholdsregler som spesifiserer de nødvendige endringene i heisstyringens systemegenskaper.

Systemegenskapene av en installert og allerede konfigurert heisstyring i et heisanlegg kan innen en viss ramme endres i efterhånd, selv om implementeringen av funksjoner forblir uendret i heisstyringen. Til dette formål må det foretas kun én fornyet konfigurering av heisstyringen ifølge en endret spesifikasjon av heisanlegget. På denne måte kan heisstyringen tilpasses på egnet måte til endrede krav til systemegenskapene, f.eks. efter en modernisering av heisanlegget, uten at konstruktive endringer i selve heisstyringen er nødvendige.

I EP 0 857 684 Al er det beskrevet en fremgangsmåte og en anordning for installering og drift av en heisstyring. Konfigureringen av heisstyringen av et heisanlegg skjer efter installeringen av heisanlegget ved hjelp av et lagerkort som inneholder i et lagerelement alle styringsdata som er nødvendige for å drive heisanlegget, dvs. spesielt programmer og/eller data for styring av heisanlegget og til konfigureringen av heisstyringen. Lagerkortet settes inn i heisstyringen. Bestemte særfunksjoner og opsjoner, f.eks. transport av bevegelseshemmede, en VIP-drift, en energispa-remodus eller et brannvernsystem, aktiveres valgfritt ved hjelp av lagerkortet og står således til rådighet for styringen under heisanleggets drift. Hvis andre styringsopsjoner for driften av heisanlegget skal være tilgjengelige efter at heisanlegget er satt igang, må lagerkortet erstattes med et annet lagerkort med et lagerelement som inneholder styringsdataene som er egnet til å aktivere de ønskede sty-ringsops joner . Ved hver ønsket endring må en person oppsøke heisanlegget for å sette inn det nye lagerkort i heisstyringen. Dette er kostbart, når endringer må foretas ofte eller til og med regelmessig, f.eks. når bestemte styringsopsjoner skal være tilgjengelige kun for et begrenset tidsrom for styringen under anleggets drift, eller når dirften av heisstyringen skal skje på grunnlag av en kontrakt med en bestemt tidsfrist, eller vedlikeholdet av heisanlegg skal skje på grunnlag av en vedlikeholdskontrakt med en bestemt tidsvarighet.

Foreliggende oppfinnelse skal avhjelpe disse ulemper. Opp-finnelsens oppgave består i å tilveiebringe en fremgangsmåte for drift av et heisanlegg og en heisstyring slik at en målrettet endring av styringsopsjonene er mulig med minst mulig innsats efter at heisanlegget er tatt i bruk.

Denne oppgave løses ved hjelp av en fremgangsmåte for drift av et heisanlegg med de i krav 1 angitte trekk, og en heisstyring med de i krav 10 angitte trekk.

De uselvstendige krav definierer de respektive utførelses-former av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen hhv. heisstyringen ifølge oppfinnelsen.

I det følgende går man ut fra at heisstyringen oppviser en implementering av et antall funksjoner.

Under en funksjon skal i det følgende forståes alle forholdsregler eller alle grupper av forholdsregler som kan utføres av heisstyringen for å styre heisanlegget. Her skal begrepet "implementering av en funksjon" omfatte anordning-ene (Hardware) og/eller programmodulene (Software) som bi-drar til en realisering av funksjonen.

De implementerte funksjoner kan med hensyn til deres rele-vans for driften av heisanlegget deles inn i to grupper: standardfunksjoner og opsjonale funksjoner.

Som standardfunksjoner forståes en implementert funksjon som skal være tilgjengelig for hvilken som helst driftstype av heisanlegget.

Som opsjonal funksjon forståes en implementert funksjon som ikke må være tilgjengelig for hvilken som helst driftstype av heisanlegget. Alt efter hva som er av interesse for heisanleggets utøver, kan det under en konfigurering av heisstyringen tas hensyn til om en slik funksjon skal være tilgjengelig eller ikke under heisanleggets drift.

En implementert funksjon betegnes som aktivert, når den under heisanleggets drift er tilgjengelig for styringen.

En implementert funksjon betegnes som aktiverbar funksjon, når det under en konfigurering kan fastlegges om funksjonen skal være tilgjengelig for styringen eller ikke under heisanleggets drift. Under aktivering av en funksjon forstås det en forholdsregel som fastlegger at funksonen skal være tilgjengelig for styringen under heisanlegges drift.

Oppfinnelsen går ut fra at i det minste én av de opsjonale funksjoner hhv. også flere opsjonale funksjoner aktiveres hhv. blir aktivert ved en konfuigurering av heisstyringen. Ved aktiveringen står denne opsjonale funksjon hhv. disse opsjonale funksjoner først tilgjengelig for styringen under heisanleggets drift.

Ifølge oppfinnelsen oppviser heisstyringen en anordning for automatisk deaktivering av opsjonale funksjoner. Under deaktivering av en opsjonal funksjon forståes det at funksjonen ved en konfigurering av heisstyringen ble aktivert, men efter deaktiveringen ikke lenger skal være tilgjengelig for styringen ved drift av heisanlegget. Ifølge oppfinnelsen deaktiveres automatisk minst én av de først aktiverte opsjonale funksjoner og er således tilgjengelig for styringen under driften kun for en begrenset tid. Anordningen for automatisk deaktivering av opsjonale funksjoner tilla-ter således en kontroll over tiden som en opsjonal funksjon er tilgjengelig og kan tas i bruk av en bruker av heisanlegget under heisanleggets drift under heisanleggets drift. Ved deaktiveringen oppnås en målrettet endring av styringsopsjoner efter at heisanlegget er tatt i bruk. Denne endring er ikke forbundet med noen ytterligere krav til perso-nalet da den skjer automatisk.

Bortsett fra fastleggingen av de i heisstyringen av et heisanlegg implementerte funksjoner som skal være tilgjengelig for styringen under heisanleggets drift, kan det under kongifureringen foretas eventuelt ytterligere fastlegging-er. Enkelte funksjoner kan f.eks. være avhengig av én eller flere parametre som bestemmer utføringen av den respektive funksjon. Slike parametre kan legges fast under konfigureringen. F.eks. kan en funksjon "åpning av heisstol-og/eller sjaktdører" spesifiseres nærmere ved fastleggingen av hvor raskt dørene skal åpnes eller lukkes og/eller hvor lenge dørene skal være åpne før lukkingen av dørene startes automatisk. Dessuten kan det være nødvendig at flere funksjoner må være virksomme i innbyrdes forbindelse ved en styringsprosess for å styre bestemte komplekse prosesser under heisanleggets drift, f.eks. slik at flere funksjoner utføres samtidig eller i en bestemt kronologisk rekkefølge. I sistnevnte tilfellet kan en rekke funksjoner være implementert slik at flere varianter for samvirkningen av flere funksjoner er mulig. Ved konfigureringen av heisstyringen kan det fastlegges hvilke av mulige varianter skal være re-alisert og skal være tilgjengelige for styringen av heisanleggets drift. I dette tilfelle kan det ved konfigureringen av heisstyringen legges fast: (i) hvilke funksjoner som skal være virksomme i innbyrdes forbindelse ved en styringsprosess, og eventuelt (ii) ifølge hvilke regler funksjonene skal anvendes. F.eks. kan det i en heisstyring implementeres flere styringstyper for behandlingen av oppkallinger (heisstoloppkallig og/eller etasjeoppkalling), bl.a. styringstypene trykknappstyring, kollektiv-nedoverstyring, kollektiv-selektivstyring eller gruppestyring. Disse styringstyper adskiller seg hovedsakelig med hensyn til måten hvordan heisstyringen reagerer på flere inngående oppkalli-ger, f.eks. med hensyn til registreringen av inngående opp-kalliger og/eller rekkefølgen av bearbeidelsen av flere innkomne oppkallinger. Hvordan disse styringsmåter skal anvendes under heisanleggets drift, fastlegges ved konfigureringen av heisstyringen.

Oppfinnelsen muligjør det f.eks. for en selger av heissty-ringer å stille en kunde bestemte styringsopsjoner som "service på tid" til disposisjon, f.eks. innen rammen av en leie- hhv. leasingkontrakt. Således kan bestemte opsjonale funksjoner aktiveres ved en konfigurering av heisstyringen, f.eks. opsjonale funksjoner som tjener til en forbedring av kjørekomforten. Anordningen for automatisk deaktivering av opsjonale funksjoner kan innrettes slik at en deaktivering skjer når et på forhold bestemt kriterium er oppfylt, f.eks. når en bestemt tid er gått eller når en bestemt hendelse har skjedd et på forhånd bestemt antall ganger. Således kan selgeren inngå med kunden en avtale over varighet og betingelser av bruken av de opsjonale funksjoner og innrette allerede ved en konfigurering av heisanlegget anordningen for automatisk deaktivering tilsvarende avtalen. Selgeren kan herved innrette anordningen for automatisk deaktivering slik at de opsjonale funksjoner er aktivert kun så lenge som de skal være tilgjengelige for styringen av heisanlegget ifølge avtalen med kunden. Derefter skjer - som på forhånd programmert - automatisk en deaktivering av de opsjonale funksjoner. Hvis kunden bestemmer seg til å ville bruke de opsjonale funksjoner for en lengre tid, så kan det i rett tid foretas en aktivering av de ønskede opsjonale funskjoner for en ytterligere bruksperiode. Hvis kunden ikke holder seg til avtalen - hvis han f.eks. ikke betaler de avtalte gebyrer for bruken av serviceydelsen fra selgeren - behøver selgeren ikke å foreta noe mer: bruken av de opsjonale funksjoner avsluttes automatisk på et tidspunkt og under betingelser som selger i sammenheng med aktiveringen av funksjonene selv har bestemt.

Oppfinnelsen muliggjør det f.eks. for en selger av serviceydelser på området for vedlikehold av heisanlegg, å inngå en avtale med kunden over vedlikeholdet av et heisanlegg i en tidsmessig begrenset vedlikeholdsperiode. I dette tilfelle kan selgeren f.eks. ved en konfigurering av heisstyringen aktivere bestemte opsjonale funksjoner som mulig-gjør en registrering og/eller diagnose av driftsdata og/eller en analyse av feilmeldinger ved heisstyringen. I dette tilfelle kan selgeren innrette anordningen for deaktivering av de opsjonale funksjoner slik at de aktiverte opsjonale funksjoner deaktiveres på et av selgeren bestemt tidspunkt hvorved deaktiveringen skjer automatisk uten at selgeren foretar noen ytterligere inngrep. Hvis det ikke skjer noen fornyet aktivering, er de opsjonale funksjoner efter deaktiveringen ikke lenger tilgjengelige. Denne an-vendelse er for selgeren spesielt av interesse når de opsjonale funksjoner leverer resultater som går ut over en vanlig grense - f.eks. en grense som er bestemt ved en lov hhv. en norm. Efter deaktiveringen kan de opsjonale funksjoner ikke lenger brukes til vedlikeholdsformål. Den auto-matiske deaktivering gir selgeren en beskyttelse mot missbruk ved andre selgere som selv ikke er i stand til å tilby sammenlignbare serviceydelser. Efter deaktiveringen er for en registrering og/eller diagnose av driftsdata og/eller en analyse av feilmeldinger kun standardfunksjoner tilgjengelige som leverer kun slike resultater innen bestemte rammer som er bestemt ved en lov hhv. en norm.

En utførelsesform av heisstyringen ifølge oppfinnelsen omfatter et grensesnitt via hvilket det kan sendes en aktiveringsinformasjon, og en prosessor for vurdering av aktiveringsinformasjonen. Aktiveringsinformasjonen inneholder de vesentlige informasjoner som er nødvendige for styringen av aktiveringen og/eller dekativeringen av opsjonale funksjoner. Aktiveringsinformasjonen kan omfatte f.eks. en kode hhv. data og kan f.eks. innmates manuelt (f.eks. via et tastatur), overføres med elektroniske midler, eller lagres på en databærer og leses ut fra denne databærer. Aktiveringen kan skje under heisstyringens kontroll. Efter en overføring av en aktiveringsinformasjon via heisstyringens grensesnitt vurderes aktiveringsinformasjonen av heisstyringens prosessor efter et på forhånd gitt kriterium - i det følgende kalt vurderingskriterium. Avhengig av om akti-veringsinf ormas jonen oppfyller vurderingskriteriet, kan prosessoren akseptere aktiveringsinformasjonen som gyldig eller tilbakevise den som ugyldig. Hvis det foreligger en gyldig aktiveringsinformasjon, bevirkes likeledes aktiveringen av én eller flere opsjonale funksjoner, avhengig av vurderingens resultat. Vurderingen kan omfatte flere trinn. Aktiveringsinformasjonen kan inneholde f.eks. den informasjon som skal aktivere opsjonale funksjoner skal skje, og/eller når aktiveringen av en opsjonal funksjon og/eller når hhv. ifølge hvilke kriterier deaktiveringen av en opsjonal funksjon skal skje. Aktiveringsinformasjonen kan dessuten inneholde sikkerhetstrekk som kan beskytte mot et eventuelt misbruk. F.eks. kan aktiveringsinformasjonen inneholde data som identifiserer entydig heisstyringen hhv. heisanlegget. På denne måte kan det sikres at en bestemt aktiveringsinformasjon er gyldig kun for én heisstyring hhv. ett heisanlegg og vises tilbake av en annen heisstyring som ugyldig. Dessuten kan aktiveringsinformasjonen inneholde en informasjon som meddeles kun til de personer som har fullmakt til å motta en aktiveringsinformasjon via grensesnittet. Aktiveringsinformasjonen kan inneholde f.eks. også en informasjon som identifiserer hver enkel overføring av en aktiveringsinformasjon så sådan. Denne informasjon - i det følgende kalt overføringsidentifikasjon - kan være gyldig kun for en eneste overføring eller for et begrenset antall overføringer. Ved hjelp av overførings-identif ikas jonen kan efterhverandre følgende overføringer av en aktiveringsinformasjon skilles fra hverandre av prosessoren. Prosessoren kan akseptere en aktiveringsinformasjon f.eks. som gyldig kun når overføringsidentifikasjonen oppfyller et av prosessoren bestemt kriterium. Prosessoren kan forandre dette kriterium efter hver overføring hhv. efter et bestemt antall overføringen ifølge på forhånd bestemte regler. I dette tilfelle aksepteres den samme akti-veringsinf ormas jon kun én eneste gang hhv. et bestemt antall ganger som gyldig. I tillegg kan aktiveringsinformasjonen eller en del av aktiveringsinformasjonen være kodet.

I det følgende skal utførelseseksempler av oppfinnelsen forklares nærmere ved hjelp av vedlagte tegninger. Der viser

fig. 1 et heisanlegg som omfatter to heiser med hver sin

heisstyring ifølge oppfinnelsen;

fig. 2 heisstyringen ifølge fig. 1 i detalj;

fig. 3 implementerte standardfunksjoner og opsjonale funksjoner og et eksempel for en kontroll av til-gjengeligheten av opsjonale funksjoner for styringen under driften av heisanlegget og

fig. 4 et eksempel for en aktiveringsinformasjon.

Fig. 1 viser et heisanlegg 1 med to heiser 1.1 og 1.2 i en bygning med to sjakter 2.1 og 2.2 og seks etasjer 3.1 - 3.6 Heisene 1.1 og 1.2 oppviser hver en heisstol 5.1 hhv. 5.2. Sjaktene 2.1 og 2.2 er tilgjengelige fra hver etasje 3.1 - 3.6 via en etasjedør 4.

I sjakten 2.1 er heisstolen 5.1 og en motvekt 6.1, som er-forbundet med heisstolen 5.1 via et bæreorgan 6.1, bevege-lig ved hjelp av en drivanordning 10.1 som er utformet som en tråksjonsdrivanordning som virker på bæreorganet 6.1.

På tilsvarende måte er heisstolen 5.2 og en motvekt 6.2 som er forbundet med heisstolen 5.2 via et bæreorgan 6.2, beve-gelig i sjakten 2.2 ved hjelp av en drivanordning 10.2 som er utformet som en tråksjonsdrivanordning som virker på bæreorganet 6.2. Heisene 1.1 og 1.2 er lagt ut slik at de respektive etasjene 3.1 - 3.6 kan betjenes med heisstolene 5.1 og 5.2.

For styringen av heisanlegget er det anordnet to heissty-ringer 20.1 og 20.2. Heisstyringen 20.1 tjener til styringen av heisen 1.1, heisstyringen 20.2 tjener til styringen av heisen 1.2.

Heisen 1.1 omfatter en styringsforbindelse 36.1 som danner en forbindelse mellom heisstyringen 20.1 og alle komponenter av heisen 1.1 som kontrolleres under driften, bl.a. drivanordningen 10.1, en dør i heisstolen 5.1 {ikke vist}, etasjedørene 4 til sjakten 2.1, innmatningsanordninger og indikatorer for heisstol- og/eller etasjeoppkallinger (ikke vist), en anordning for belysning av heisstolen 5.1, en anordning for belysning av etasjene 3.1-3.6 (ikke vist), en anordning for akustisk og/eller visuell gjengivelse av informasjoner (ikke vist) og sensorer for overvåkning av komponentene og driften av heisen 1.1 (ikke vist).

På tilsvarende måte omfatter heisen 1.2 en styringsforbindelse 36.1 som danner en forbindelse mellom heisstyringen 20.2 og alle komponenter av heisen 1.2 som kontrolleres under driften, bl.a. drivanordningen 10.2, en dør i heisstolen 5.2 (ikke vist), etasjedørene 4 til sjakten 2.2, innmatningsanordninger og indikatorer for heisstol- og/eller etasjeoppkallinger (ikke vist), en anordning for belysning av heisstolen 5.2, en anordning for belysning av etasjene 3.1-3.6 (ikke vist), en anordning for akustisk og/eller visuell gjengivelse av informasjoner (ikke vist) og sensorer for overvåkning av komponentene og driften av heisen 1.2 (ikke vist).

Heisene 1.1 hhv. 1.2 - hver styrt ved hjelp av heisstyringen 20.1 hhv. 20.2 - kan drives uavhengig av hverandre. Heisanlegget 1 oppviser imidlertid - som en opsjonal funksjon - en gruppestyring som - når aktivert - kan avstemme driften av heisene 1.1 og 1.2 i forhold til hverandre, for å fordele oppkallingsskravene fra de forskjellige etasjene 3.1-3.6 optimalt på de to heisene 1.1 og 1.2, for på denne måte å muliggjøre en rask bearbeidelse av de forskjellige oppkallinger. For å muliggjøre denne gruppestyring er heisstyringene 20.1 og 20.2 innbyrdes forbundet via en kommunikasjonsforbindelse 38.1: Ved hjelp av en datautveksling via kommunikasjonsforbindelsen 28.1 kan heisstyringene 20.1 og 20.2 koordinere heisenes 1.1 og 1.2 drift tilsvarende.

Som vist på fig. 2, er heisstyringene 20.1 og 20.2 oppbyg-get identisk. Heisstyringene 20.1 og 20.2 omfatter hver en prosesor 21 som flere komponenter er koblet på via en forbindelse 23:

et arbeidslager 26,

- et lager 27 for data og et program hhv. programmer for styring av en heis under driften av heisen, - en styreelektronikk 30 som omfatter funksjonselementer for styringen av heisen i form av hardware, - et lager 31 som omfatter et bibliotek med program-moduler som inneholder programkoder for styring av heisen og som er tilgjengelige opsjonalt ved en konfigurering, og - lagre 35 og 45 som tjener til kontroll av opsjonale funksjoner {som forklart nedenfor).

Prosessoren 21 er forbundet med en rekke grensesnitt:

- et grensesnitt 36 for en utveksling av styringssignaler via styringsforbindelsen 36.1, - et grensesnitt 38 for en kommunikasjon via kommunikasjonsforbindelsen 28.1, - et grensesnitt 40 for en kommunikasjon via en kommunikasjonsforbindelse 40.1 og - et grensesnitt 49 for en kommunikasjon med en service-og/eller vedlikeholdssentral 50 via en kommunikasjonsforbindelse 4 9.1.

Styringselektronikken 30 og lageret 31 danner (i form av hardware og software) en implementering av funksjonene som er tilgjengelige for heisstyringen 20.1 hhv. 20.2 for styringen av heisene 1.1 hhv. 1.2 under drift. Hvilke funksjoner som under driften faktisk er tilgjengelige for styringen av heisene 1.1 hhv. 1.2, fastlegges ved en konfigurering av heisstyringene 20.1 hhv. 20.2.

Forløpet av en konfigurering skal forklares ved hjelp av fig. 3. Til dette formål antas at det i heisstyringen 20.1 hhv. 20.2 er implementert n+m funksjoner som på fig. 3 er symbolsk betegnet med fi, F2,...,Fn, Fn+i, - ■ ■ Fn+m {med l£n og l^m). Hver av disse funksjoner omfatter en eller flere sty-rings kommandoer som kan overføres for styringen av heisene 1.1 hhv. 1.2 via den respektive styringsforbindelse 36.1. Det er mulig at enkelte av disse funksjoner griper tilbake til andre funksjoner som såkalte underfunksjoner.

Det antas at funksjonene Fi til Fn er standardfunksjoner og funksjonene Fn+i til Fn+m er opsjonale funksjoner. Følgelig foreligger det ved en konfigurering av heisstyringen 20.1 hhv. 20.2 med hensyn til funksjonene Fi til Fn ingen valg-mulighet: Efter hver konfigurering er disse funskjoner tilgjengelige for styringen av heisene 1.1 hhv. 1.2 under drift og er derfor aktivert. Med hensyn til funksjonene Fn+i til Fn+m foreligger det ved en konfigurering av heisstyringen 20.1. hhv. 20.2 valgmuligheter: Disse funksjoner kan akktiveres ved behov. Ved konfigureringen fastlegges det hvilke av de opsjonale funksjoner Fn+i til Fn+m er tilgjengelige for styringen av heisene 1.1 hhv. 1.2 under driften, dvs. skal være aktivert.

Som resultat av en konfigurering genereres for de opsjonale funksjoner Fn+i til Fn+ra tilsvarende statusinf ormas joner Sn+i til Sn+m, og lagres i heisstyringens 20.1. hhv. 20.2 lager 35 (sml. fig. 2 og 3). Statusinformasjonen Si (i>n) er tilordnet den opsjonale funksjon Fi som antydet på fig. 3 ved dobbeltpiler. Med hensyn til den opsjonale funskjon Fi tilgjengeliggjør statusinformasjonen Si følgende informasjoner som under drift kan hentes ut av prosessoren 21: a) en informasjon over om en opsjonal funksjon Fi er aktivert; b) hvis funksjonen Fi er aktivert: en informasjon over om denne funksjon skal deaktiveres og i tilfellet under hvilke betingelser hhv. til hvilket tidspunkt; c) eventuelt ytterligere parametre som tjener til en spesifikasjon av funksjonene Fi.

De ovenfor angitte punkter a)-c) skal forklares eksempelvis ved hjelp av en opsjonal funksjon "individuell handikap-modus". Når denne handikap-modus er aktivert, er heisanlegget 1 under drift slik utformet at en handikappet person kan gjøre seg kjent med heisstyringen 20.1 hhv. 202 (efter en hvilket som helst prosess som er implementert i heisstyringen) , med det resultat at alle dører som den handikappe-de person må passere ved bruken av heisanlegget, forblir åpent en viss tid som i forhold til en på forhånd bestemt standardverdi er forlenget og tilpasset til den handikappe-de person. I foreliggende tilfellet kunne statusinformasjonen Si som er tilordnet denne opsjonale funksjon "individuell handikap-modus" og som ved en konfigurering av heisstyringen 20.1. hhv. 20.2 er lagret i lageret 35, f.eks. inneholde følgende: med hensyn til punkt a) fastlegges at den opsjonale funksjon "individuell handikap-modus" aktiveres, dvs. at den efter konfigureringen skal være tilgjengelig under heisanleggets 1 drift; med hensyn til punkt b) fastlegges f.eks. at denne opsjonale funksjon deaktiveres efter utløpet av en bestemt tidsperiode i tilslutning til konfigureringen av heisstyringen 20.1 hhv. 20.2 og således ikke lenger skal være tilgjengelig under heisanleggets 1 drift; med hensyn til punkt c) lagres f.eks. en liste over handi-kappede personer som skal kunne identifiseres av heisstyringen og for hver identifiserbar person en verdi for den respektive tidsperiode for en døråpning.

Ytterligere opsjonale funksjoner som ved en konfigurering er aktiverbare og til et senere tidspunkt deaktiverbare, er f.eks.: (i) en funksjon "registrering og/eller diagnose av driftsdata" (denne funksjon kan omfatte en registrering og diagnose av driftsdata som i forhold til driftsdata som på grunn av lovmessige bestemmelser hhv. normer må tillegges hver heisstyring, gir en ytterligere bruksverdi; f.eks. kan denne funksjon som en opsjon omfatte en registrering av alle koblingsprosesser i elektriske komponenter, en statistisk diagnose av disse koblingsprosesser og en lagring av resultatene av denne diagnose o.l.), (ii) en funksjon "registrering og/eller bearbeidelse av vedlikeholdsdata" (denne funksjon kan f.eks. registrere data over driftsvarigheten av enkelte komponenter, bestemme tidspunktet for det siste vedlikehold for utvalgte komponenter, og levere advarsler med hensyn til vedlikehold som tiden er inne for), (iii) en funksjon "skriving av en feilprotokoll" (denne funksjon kan f.eks. bestemme feil som oppstår i driften av heisanlegget og bestemme for hver feil en feilkode som muliggjør en detaljert analyse av årsaken for feilen; i tillegg kan feilkoder lagres for en bestemt tid og forskjellige feil kan bringes i en innbyrdes korrelasjon), (iv) en funksjon "frigivelse av et kommunikasjonsgrensesnitt for en datakommunikasjon med heisstyringen", (v) en funksjon "automatisk inn-/utkobling av en belysning av en heisstol" (denne funksjon muliggjør en styring av en belysning i en heisstol avhengig av personers nærvær), (vi) en funksjon "automatisk inn-/utkobling av en belysning i en etasje avhengig av personers nærvær) , (vii) en funksjon "styring av en anordning for akustisk og/eller visuell gjengivelse av informasjoner", (viii) en funksjon "styring av en anordning for fremvisning av multimedia-innhold",

(ix) en funksjon "overvåkning av det innvendige rom i

en heisstol",

(x) en funksjon "overvåkning av hallen av en etasje-dør",

(xi) en funksjon "angivelse av en posisjon av en heisstol på etasjer som er bestemt på forhånd",

(xii) en funksjon "automatisk retur av en heisstol til

en på forhånd bestemt etasje",

(xiii) en funksjon "for tidlig åpning av heisstol-og/eller etasjedører før stoppen av en heisstol på en etasje",

(xiv) en funksjon "registrering av missbruk av heis-stoloppkallinger",

(xv) en funksjon "gruppestyring for en heisstolgrup-pe".

I det følgende skal en fremgangsmåte for konfigurering av heisstyringen 20.1. hhv. 20.2 forklares nærmere.

En konfigurering av heisstyringen 20.1 hhv. 20.2 kan foretas ved overføring av en aktiveringsinformasjon Al til heisstyringen 20.1 hhv. 20.2 {sml. fig. 2). Aktiveringsinformasjonen Al består av en følge av signaler som kan over-føres til prosessoren 21 via kommunikasjonsforbindelsen 40.1. og grensesnittet 40 eller via kommunikasjonsforbindelsen 49.1 og grensesnittet 49 og vurderes av prosessoren 21.

For overføringen av aktiveringsinformasjonen Al, kommunikasjonsforbindelsen 40.1 hhv. 49.1 og grensesnittet 40 hhv. 49 finnes det et antall egnede realiseringsmuligheter på grunnlag av kjente teknologier. Oppfinnelsen er ikke begrenset til en spesifikk realiseringsmulighet.

Aktiveringsinformasjonen Al kan bestå f.eks. av digitale data eller analoge signaler. Som kommunikasjonsforbindelse 40.1 hhv. 49.1 egner seg alle midler for overføring av data hhv. signaler. Som grensesnitt 50 hhv. 49 egner seg tilsvarende alle midler som gjør dataene hhv. signalene tilgjengelige for prosessoren 21 i en form som er egnet til ytterligere bearbeidelse. Kommunikasjonsforbindelsen 40.1 hhv. 49.1 kan f.eks. bero på overføringen av elektriske eller optiske signaler hvorved overføringen av signalene kan skje via ledninger eller også ikke bundet til ledninger (tråd-løs) . For genereringen av aktiveringsinformasjoner Al egner seg et antall tekniske midler. Aktiveringsinformasjonen Al kan genereres ved hjlep av et tastatur som er koblet til-grensesnittet 40, f.eks. ved hjelp av et tastatur som danner en fast bestanddel av styringen 20.1 hhv. 20.2. Alternativt kan aktiveringsinformasjonen genereres også med en mobil datamaskin og overføres til grensesnittet 40. Som ytterligere alternativ kan det nevnes å generere aktiveringsinformasjonen på et fjerntliggende sted, f.eks. i en servicesentral eller en service- og/eller vedlikeholdssentral 50 og å overføre den til prosessoren 21 for ytterligere bearbeidelse. Det er også mulig å fremvise aktiveringsinfor-mas jonen i form av data som er lagret på en databærer og at dataene må leses av databæreren (f.eks. et lagerkort med en lagerchip). I dette tilfelle kan grensesnittet 40 også være utformet som en anordning for lesning av dataene.

En aktiveringsinformasjon Al som er overført til prosessoren 21, vurderes av prosessoren 21 ifølge et vurderingskriterium med et vurderingsprogram som er lagret i lageret 45. Vurderingen omfatter: - hvis aktiveringsinformasjonen Al er kodet: en tilsvarende dekoding, - en kontroll av aktiveringsinformasjonen Al på gyldighet efter et på forhånd bestemt kriterium og - hvis trinnet "kontroll av aktiveringsinformasjonen Al på gyldighet" frembringer at aktiveringsinformasjonen tilfredsstiller det på forhånd bestemte kriterium: en omforming av aktiveringsinformasjonen Al i data som er nødvendige for konfigureringen av heisstyringen 20.1 hhv. 20.2.

Trinnet "kontroll av aktiveringsinformasjonen Al på gyldighet" muliggjor for prosessoren 21 en kontroll om en konfigurering av heisstyringen 20.1. hhv. 20.2 og en aktivering av de opsjobnale funksjoner Fn+i til Fn+tn skal foretas eller forhindres. Detaljer av en slik kontroll skal i det følgen-de forklares nærmere.

Det antas at en aktiveringsinformasjon Al som prosessoren 21 har vurdert som gyldig, er satt sammen av tre bestanddeler Ali, AI2 og AI3 slik som antydet på fig. 4.

Hvis aktiveringsinformasjonen Al består f.eks. av en følge digitale data, kan Al bestå av tre efterhverandre følgende datasatser hvorav hver representerer Ali, AI2 hhv. AI3. Det er en oppgave for prosessoren 21 å vurdere aktiveringsinformasjonen Al på en egnet måte og å separere bestanddelene Ali, Al2 hhv. Al3.

En aktiveringsinformasjon Al kontrolleres ved hjelp av vurderingsprogrammet på gyldighet som følger: - Bestanddelen Ali inneholder data hhv. en kode for identifikasjon av heisstyringen som skal konfigureres. Aktiveringsinformasjonen erkjennes som ugyldig når disse data hhv. denne kode ikke stemmer overens hhv. ikke stemmer overens med tilsvarende data hhv. en tilsvarende kode for den foreliggende heisstyring 20.1 hhv. 20.2; - Bestanddelen AI2 inneholder data hhv. en kode for en kontroll over om overføringen av aktiveringsinformasjonen Al er blitt foranlediget av uvedkommende, dvs. utgjør en åpenbar missbruk. Al klassifiseres av vurderingsprogrammet som gyldig kun når Al2 oppfyller minst én eller flere av de følgende betingelser (i)-(ii): (i) AI2 inneholder et for vurderingsprogrammet kjent kjennetegn for en person som er berettiget til å over-føre en aktiveringsinformasjon, og/eller (ii) AI2 inneholder et for vurderingsgrpgrammet kjent kjennetegn for en kontrakt som gir rett til å foreta en konfigurering av heisstyringen 20.1 hhv. 20.2, og/eller (iii) Al2 inneholder en gyldig overføringsidentifikasjon, dvs. et kjennetegn som er identisk kun for en eneste overføring eller begrenset mange overføringer av en aktiveringsinformasjon Al til prosessoren 21. Den respektive gyldige overføringsidentifikasjon ifølge punkt (iii) kan endres efter en på forhånd besemt fremgangsmåte under kontroll av prosessoren 21 hhv. vurderingsprogrammet, f.eks. i tilslutning til en vellykket avsluttet konfigurering. Overføringsidentifika-sjonen kan f.eks. være en følge av flere tegn. Vurderingsprogrammet kontrollerer den overførte aktive-ringsinf ormas jon Al ved hjelp av punktene (i)-(iii) og klassifiserer Al som gyldig hhv. ugyldig - avhengig av kontrollens resultat. - Bestanddelen Al3 inneholder data som fastlegger en aktivering og/eller deaktivering av de opsjonale funksjoner Fn+i til Fn+m. Al3 omfatter den informasjon hvilke av de opsjonaler funksjoner Fn+i til Fn+m som skal aktiveres ved konfigureringen, og den informasjon under hvilke betingelser én av de aktiverte opsjonale funksjoner skal deaktiveres til et senere tidspunkt. Aktiveringsinformasjonen Al anses som gyldig når Al3 spesifiserer entydig de opsjonale funksjoner som skal aktiverese.

En konfigurering av heisstyringen 1.1 hhv. 1.2 kan foretas efter de følgende trinn: - En gyldig aktiveringsinformasjon Al overføres til prosessoren 21. - Efteren verifikasjon av gyldigheten av aktiveringsinformasjonen Al efter de ovenfor beskrevne fremgangsmåter bestemmes ut fra gruppen av de opsjonale funksjoner Fn+i til Fn+m de funskjoner som skal aktiveres iføl-ge bestanddelen Al3. De tilsvarende statusinformasjo-ner Sn+i til Sn+m bestemmes av prosessoren og lagres i lageret 35.

Ifølge en konfigurering av heisstyringene 20.1 hhv. 20.2 kan en drift av et heisanlegg 1 tas opp.

Under driften av heisanlegget 1 styres heisen 1.1 efter et program Pl som er lagret i heisstyringens 20.1 lager 27. På tilsvarende måte styres heisen 1.2 efter et program P2 som er lagret i heisstyringens 20.2 lager 27. Programmene Pl hhv. P2 har tilgang til lageret 35 av den respektive heisstyring 20.1 hhv. 20.2 og spesielt til statusinformasjonene Sn+i til Sn+m- Statusinf ormas jonene Sn+i til Sn+m leverer til programmet Pl hhv. P2 de informasjoner som er tilgjengelige for de opsjonale funksjoner Fn+i til Fn+m i tillegg til stan-dardfunksjonene Fi til Fn til styringen av heisene 1.1 hhv. 1.2 under driften. Statusinf ormas jonene Sn+i til Sn+m leverer til programmet Pl hhv. P2 - hvis nødvendig - i tillegg til hver aktivert opsjonal funksjon Fi (i>n) ytterligere parametre som er spesifikke for heisens 1.1 hhv. 1.2 drift og som er nødvendeig for en fastlegging av alle styringstrinn som omfatter funksjonen Fi. på grunnlag av statusinformasjonene Sn+i til Sn+m har programmet Pl hhv. P2 tilgang til de opsjonale funksjoner Fn+i til Fn+m og kan anvende disse under styringen av heisen 1.1 hhv. 1.2 så lenge de er aktivert.

Hvis den opsjonale funksjon "gruppestyrings-funskjon for en gruppe av heiser" (ovennevnte funksjon under (xv)) skal være aktivert, sørger denne opsjonale funksjon under driften for et koordinert forløp av programmene Pl og P2 for styringen av heisene 1.1 og 1.2

Heisstyringens 20.1 prosessor 21 kontrollerer under drift statusinf ormas jonene Sn+i til Sn+m som er lagret i heisstyringens 20.1 lager 35, og bestemmer ut fra statusinforma-s jonene om én av de i statusinf ormas j onene Sn+i til Sn+m fastlagte betingelser for en deaktivering av én av de aktiverte opsjonale funksjoner er oppfylt. Hvis det for en aktivert opsjonal funksjon Fi(i>n) ifølge den tilsvarende statusinformasjon Sil er kommet tidspunktet for en deaktivering av Fi, deaktiveres den opsjonale funksjon Fi. Til dette formål endres statusinformsasjonen Si på egnet måte, f.eks. slettes i heisstyringens 20.1 lager 35. Fra nå av er for programmet Pl deaktiveringen av den opsjonale funksjon Fi virksom: Fi er ikke lenger tilgjengelig for heisstyringen 20.1. for styringen av heisen 1.1 under drift. Prosessoren 21 og lageret 35 danner således en felles anordning som bevirker hhv. kontrollerer en automatisk deaktivering av den opsjonale funksjon Fi.

På tilsvarende måte kontrollerer heisstyringens 20.2 prosessor under drift statusinf ormas jonene Sn+i til Sn+m som er lagret i heisstyringens 20.2 lager 35, og bestemmer om en av betingelsene som er fastlagt i statusinformasjonene Sn+1 til Sn+m er oppfylt for en deaktivering av en av de aktiverte opsjonale funksjoner. Hvis tidspunktet for en deaktivering av Fi er kommet for en aktivert opsjonal funksjon Fi(i>n> ifølge den tilsvarende statusinf ormas jon Si, deaktiveres den opsjonale funksjon Fi. Til dette formål endres statusinformasjonen Si på egnet måte, f.eks. slettes i heisstyringens 20.2 lager 35. Fra nå av er deaktiveringen av den opsjonale funksjon Fi virksom for programmet P2: Fi er ikke lenger tilgjengelig for heisstyringen 20.2 for styringen av heisen 1.2 under drift. Prosessoren 21 og lageret 35 danner således en felles anordning som bevirker hhv. kontrollerer en automatisk deaktivering av den opsjonale funksjon Fi.

For å bestemme tidspunktet for en deaktivering av en opsjonal funksjon Fic(k>n), kan heisstyringens 20.1 hhv. 20.2 prosessor 21 utføre forskjellige former for kontroll. Statusinformasjonen Sk kan f.eks. fastlegge at en deaktivering av Fk skal skje efter utløpet av et på forhånd bestemt tidsrom. Ved bestemte opsjonale funksjoner kan det derimot for en deaktivering være utslagsgivende hvor ofte en bestemt hendelse har oppstått under heisenes 1.1 hhv. 1.2 drift. I dette tilfelle omfatter statusinformasjonen Sk en informasjon over hvilken hendelse som må overvåkes av prosessoren 21 og hvor ofte hendelsen kan oppstå før funksjonen deaktiveres automatisk. I dette tilfelle bestemmer prosessoren hyppigheten av en slik på forhånd bestemt hendelse og frembringer deaktiveringen av Fk når hyppigheten av hendelsen oppnår et på forhånd bestemt omfang. Et eksempel for det sistnevnte tilfelle utgjør den opsjonale funksjon "for tidlig åpning av heisstol- og/eller etasjedører før stopp av en heisstol på en etasje" {ovennevnte funksjon under (Xiii)). Denne funksjon bevirker en akselerasjon av driften, da dørene allerede åpnes i et definert tidsrom før stoppen av en heisstol på en etasje, og det således er skapt en forutsetning for at ventetiden av heisstolen på etasjen reduseres. En aktivering av denne funksjon er rik-tignok forbundet med risikoer, når dørene efter hyppig bruk oppviser slitasje og den opsjonale funksjon "for tidlige åpning av heisstol- og/eller etasjedører før stoppen av en heisstol på en etasje" ikke kan utføres med den nødvendige presisjon. I dette tilfelle kan prosessoren 21 bestemme antallet av døråpningene som er utført under driften og de-aktivere funksjonen "for tidlig åpning av heisstol-og/eller etasjedører" når antallet av en på forhånd bestemt omfang er oppnådd. Derefter betjenes dørene ifølge en stan-dardfunksjon "normal åpning av heisstol- og/eller etasjedø-rer". Her åpnes dørene først når heisstolen har stoppet på en etasje. Ved denne forholdsregel reduseres kun driften av heisen.

En ytterligere service består i at heisstyringen 20.1 hhv. 20.2 leverer minst én henvisning til at en deaktivering av en opsjonal funksjon er like forut. En slik varsel av en deaktivering kan vises i rett tid på en informasjonsdisplay på heisstyringen 20.1 hhv. 20.2. Alternativt kan en slik henvisning sendes til en servicesentral 50. For å muliggjør en slik sending er det anordnet grensesnittet 49 som er forberedt på en kommunikasjon med service- og/eller vedli-keholdssentralen 50 via kommunikasjonsforbindelsen 29.1.

En aktivering av en opsjonal funksjon kan gjentas på et senere tidspunkt. Til dette formål kan en aktiveringsinformasjon Al på nytt overføres via grensesnittet 40 til heisstyringens 20.1 hhv. 20.2 prosessor 21. Derpå skjer det en ny konfigurering av heisstyringen 20.1 hhv. 20.2 tilsvarende denne aktiveringsinformasjon A. Her må det tas hensyn til at vurderingsprogrammet eventuelt forlanger en endret over-føringsidentifikasjon i aktiveringsinformasjonens bestanddel AI2 for å akseptere aktiveringsinformasjonen Al som gyldig, selv om de øvrige deler av aktiveringsinformasjonen stemmer overens med en tilsvarende aktiveringsinformasjon som på et tidligere tidspunkt allerede en gang har vært vellykket anvendt for en konfigurering av heisstyringen 20.1 hhv. 20.2 På denne måte reduseres faren for at en bestemt aktiveringsinformasjon anvendes av uvedkommende til konfigureringen av heisstyringen 20.1 hhv. 20.2 og således kan anvendes til fornyet aktivering av en før deaktivert opsjonal funksjon.

Skulle det efter aktiveringen av en opsjonal funskjon Fi foreligge ønske om å forandre kriteriet for deaktiveringen av funksjonen Fi for f.eks. å forlenge eller avkorte tids-rommet hvor funksjonen Fi er aktivert, kan kriteriet for deaktiveringen av funksjonen Fi tilpasses ved en fornyet overføring av en aktiveringsinformasjon Al. Statusinformasjonen Si for funksjonen Fi endres så tilsvarende i lageret 35. Prosessoren 21 bevirker så en deaktivering av Fi tilsvarende den endrede statusinformasjon Si.

Selvfølgelig kan de beskrevne fremgangsmåter og anordninger modifiseres på mangfoldige måter innen rammen av oppfinnelsen .

F.eks. må lagrene 26, 27, 31, 35 og 45 ikke ubetinget rea-liseres på adskilte lagermedier. Dataene som er tilordnet de nevnte lagre, kan også innta områder på et eneste lager-medium eller flere egnede lagermedier (f.eks. harddisk, EPROM etc.) og forvaltes av prosessoren 21 på det respektive lagermediet.

Aktiveringen og deaktiveringen av de opsjonale funksjoner Fn+i til Fn+ni kan også skje efter alternative fremgangsmåter. F.eks. kan en opsjonal funksjon Fi være implementert i form av en program-modul som er lagret f.eks. i lageret 31. For aktiveringen av funksjonen Fi kan f.eks. en programkode lastes inn i et annet lagerområde, f.eks. i lageret 27, og knyttes sammen med program Pl hhv. P2 som er lagret i lageret 27 slik at programkoden for programmet Pl hhv. P2 er tilgjengelig for styringen av heisen 1.1 hhv. 1.2. For deaktiveringen av den opsjonale funksjon Fi kan sammenknyt-tingen mellom programkoden og programmet Pl hhv P2 opphe-ves, og kan eventuelt i tillegg programmkoden i lageret 27 slettes igjen. Derefter er programkoden ikke lenger tilgjengelig for programmet Pl hhv. P2 for styringen under driften.

Heisstyringen 20.1 hhv. 20.2 har i foreliggende tilfellet

en prosessor 21 som styrer et antall prosesser. Alternativt kan heisstyringen 20.1 hhv. 20.2 utstyres med flere proses-sorer. F.eks. kan det anordnes en første prosessor som vur-derer de inngående aktiveringsinformasjoner og kontrollerer aktiveringen hhv. deaktiveringen av de opsjonale funksjoner. Denne prosessor ville således kontrollere konfigureringen av heisstyringen 20.1 hhv. 20.2. En andre prosessor kunne være ansvarlig utelukkende for styringen av heisen 1.1 hhv. 1.2 under drift. Den kunne kontrollere forløpet av programmet Pl hhv. P2, og for å oppfylle denne oppgave ha tilgang til alle standardfunksoner og opsjonale funksjoner som for øyeblikket er aktivert for heisanleggets drift.

For å realisere en gruppestyring for flere heiser i et heisanlegg, kan det anordnes opsjonalt en tredje prosessor som er spesialisert i kontrollen av gruppestyringsproses-ser. Men hver heis i heisanlegget kan ha en egen heisstyring, kan den tredje prosessor fordele hele heisanleggets trafikk på de enkelte heiser efter en egnet fremgangsmåte, og kommunisere til dette formål med heisstyringene for de enkelte heiser for å oppnå en koordinering av prosessene som kontrolleres av heisstyringene for de enkelte heiser.

Dessuten kunne heisstyringen 20.1 hhv. 20.2 forbindes med en anordning som omfatter en implementering av ytterligere opsjonale funksjoner for styringen av en heis. Enkelte av disse opsjonale funksjoner kunne aktiveres ved en ytterligere konfigurering av heisstyringen 20.1 hhv. 20.2. På denne måte kan heisstyringens 20.1 hhv. 20.2 funksjonsomfang utvides til et senere tidspunkt. En slik anordning kunne også integreres i heisstyringen {f.eks. i form av et stikk-kort og/eller et lagerkort), eller forbindes via et egnet kommunkasjonsgrensesnitt med heisstyringen 20.1 hhv. 20.2 slik at de ytterligere opsjonale funksjoner er tilgjengelige for heisstyringen 20.1 hhv. 20.2.

I de ovenfor nevnte tilfeller kunne anordningen som inneholder de ytterligere opsjonale funksjoner, og heisstyringen 20.1 hhv. 20.2 være utformet slik at anordningen må forbindes med heisstyringen 20.1. hhv. 20.2 kun via et egnet grensesnitt og at heisstyringen derefter automatisk erkjenner forbindelsen med anordningen, f.eks. under heisanleggets drift eller efter innkoblingen av heisstyringen. Heisstyringen 20.1 hhv. 20.2 kan være utformet slik at endringene av konfigurasjonen av heisstyringen som foretas på denne måte, automatisk erkjenner - f.eks. efter "Plug-in-and-Play"-prinsippet som er kjent fra computerteknikken - og automatisk foretar en ny konfigurering av heisstyringen ved hvilken de ytterligere opsjonale funksjoner aktiveres, dvs. stilles til disposisjon for styringen av heisanlegget under drift. Den ovenfor nevnte anordning kan - f.eks. i et lager

- holde en aktiveringsinformasjon tilgjengelig, som kan

vurderes av heisstyringen og omfatter alle nødvendige informasjoner som er nødvendige for aktivering av de ytterligere opsjonale funksjoner (f.eks. med hensyn til en identifikasjon av de opsjonale funksjoner som skal aktiveres og det respektive tidspunkt for aktiveringen hhv. deaktiveringen av de opsjonale funksjoner). Alternativt kan den ovenfor nevnte anordning selv inneholde en styringsanord-ning som kan sørge for en deaktivering av de i anordningen implementerte opsjonale funksjoner ifølge et på forhånd bestemt kriterium (innen rammen av foreliggende oppfinnelse).

Fig. 3 spesifiserer en aktiveringsinformasjon Al med tre bestanddeler Ali, Al2 og Al3. Det skal vises til at en slik spesifikk aktiveringsinformasjon kun er et spesielt eksempel for en ktiveringsinformasjon. Bestanddelene Ali og AI2 inneholder ingen informasjon over de opsjonale funksjoner som skal aktiveres hhv. deaktiveres, og danner kun spesiel-le sikkerhetstrekk som skal vanskeliggjøre missbruk av ak-tiveringsinf ormas jonen Al. Oppfinnelsen kan utføres også uten slike sikkerhetstrekk.

Claims (14)

1. Fremgangsmåte for drift av et heisanlegg (1) som oppviser en heisstyring (20.1, 20.2) med et antall funksjoner [ Fi,.., Fn+i... # Fn+m) for styringen av heisanlegget (1), idet antallet av funksjonene (Fi,..., Fn+m) omfatter: minst én opsjonal funksjon (Fi, ..., Fn+m) som kan aktiveres ved en konfigurering av heisstyringen (20.1, 20.2) og som ved en aktivering er tilgjengelig for styringen av heisanlegget under drift, hvilken fremgangsmåte omfatter aktiveringen av de opsjonale funksjoner (Fn+i..., Fn+m),karakterisert ved at det efter aktiveringen skjer automatisk en deaktivering av de opsjonale funksjoner (Fn+i..., Fn+In) , idet den opsjonale funksjon efter deaktiveringen ikke lenger er tilgjengelig for styringen av heistanlegget (1) under drift.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at en aktiveringsinformasjon overføres via et grensesnitt (40, 49) til heisstyringen (20.1, 20.2), og at aktiveringen av den opsjonale funksjon (Fn+i..., Fn+m) bevirkes når aktiveringsifnormasjonen oppfyller et første kriterium.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at aktiveringsinformasjonen omfatter en kode og koden kontrolleres på gyldighet.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at aktiveringsinformasjonen omfatter data som er lagret på en databærer, og at dataene leses og undersøkes på gyldighet.

5. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at tidspunktet for deaktiveringen bestemmes av heisstyringen (20.1, 20.2) ifølge et andre kriterium.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at deaktiveringen av den opsjonale funksjon (Fn+i..., Fn+m) bevirkes efter utløpet av et på forhånd bestemt tidsrom, og /eller at en hyppighet av en forhåndsbestemt hendelse bestemmes og deaktiveringen av den opsjonale funksjon {Fn+i..., Fn+m) bevirkes når hyppigheten av hendelsen har oppnådd en på forhånd bestemt omfang, og/eller at det andre kriterium ved drift av heisan-leget (1) kan endres.

7. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-6, karakterisert ved at heisstyringen {20.1, 20.2) leverer minst én henvisning til en forestående deaktivering, og/eller at en henvisning til en forestående deaktivering sendes til en service- og/eller vedlikeholdssentral {50).

8. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at aktiveringen av den opsjonale funksjon (Fn+i..., Fn+rn) foretas én første gang og derefter modifiseres kriteriet slik at aktiveringen ikke kan foretas en andre gang når den samme aktiveringsinforraa-sjon overføres via heisstyringens (20.1, 20.2) grensesnitt (40) .

9. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-8, karakterisert ved at den opsjonale funksjon {Fn+i..., Fn+m) omfatter: en registrering og/eller diagnose av driftsdata og/eller en registrering og/eller bearbeiding av vedlikeholdsdata og/eller skriving av en feilprotokoll - og/eller frigivelse av et kommunikasjonsgrensesnitt (38, 49) for en datakommunikasjon med heisstyringen (20.1, 20.2) - og/eller en automatisk inn-/utkobling av en belysning av en heisstol (5.1, 5.2) og/eller en automatisk inn-/utkobling av en belysning på en etasje (3.1,..,3.6) og/eller en styring av en anordning for akustisk og/eller visuell gjengivelse av informasjon og/eller en styring av en anordning for fremvisning av multimedia-innhold og/eller en overvåkning av det innvendige rom av en heisstol (5.1, 5.2) og/eller en overvåkning av hallen ved en etasjedør (4) og/eller visning av en posisjon av en heisstol (5.1, 5.2) på en på forhånd bestemt etasje (3.1,..,3.6) og/eller en automatisk retur av en heisstol (5.1, 5.2) til en på forhånd bestemt etasje (3.1,.. 3.6) og/eller en for tidlig åpning av heisstol- og/eller etasjedør før stoppen av en heisstol (5.1, 5.2) på en etasje (3.1,..,3.6) og/eller en registrering av missbruk av heisstolopp- kallinger og/eller en gruppestyring for en gruppe heiser (1.1, 1.2).

10. Heisstyring (20.1, 20.2) med et antall funksjoner (Fi,..,Fn, Fn+1..., Fn+m) til styringen av et heisanlegg (1), idet et antal funksjoner (Fi,..,Fn, Fn+i..., Fn+In) omfatter: minst én opsjonal funksjon (Fn+i....Fn+m) som er aktiverbar og ved en aktivering er tilgjengelig for styringen av heisanlegget (1) under driften,karakterisert ved at heisstyringen (20.1, 20.2) omfatter en anordning (21, 45) for automatisk deaktivering av den opsjonale funksjon (Fn+i....Fa+m) #■ idet deaktiveringen er anordnet efter aktiveringen og den opsjonale funksjon (Fn+1.... Fn+m) efter deaktiveringen ikke lenger er tilgjengelig for styringen under heisanleggets (1) drift.

11. Heisstyring ifølge krav 10, karakterisert ved at heisstyringen (20.1, 20.2) omfatter et grensesnitt (40, 49) via hvilket det kan overføres en aktiveringsinformasjon for styringen av aktiveringen og/eller deaktiveringen av den opsjonale funksjon {Fn+1 • • • • <F>n+m) •

12. Heisstyring ifølge krav 11, karakterisert ved at det foretas en vurdering av aktiveringsinformasjonen, og at aktiveringen og/eller deaktiveringen av den opsjonale funksjon (Fn+i. • • • Fn+m) kan utføres avhengig av resultatet av vurderingen, og/eller at aktiveringsinformasjonen omfatter en kode, idet en kontroll av koden på gyldighet foretas efter et på forhånd bestemt kriterium.

13. Heisstyring ifølge et av kravene 10 - 12, karakterisert ved at det er anordnet et lager (35) for en statusinf ormas jon (Sn+i, ... Sn+m) med hensyn til aktiveringen hhv. deaktiveringen av den opsjonale funksjon (Fn+l .... Fn+m) ■

14. Heisstyring ifølge et av kravene 10 - 13, karakterisert ved at det for aktivering av den opsjonale funksjon (Fn+i.... Fn+m) kan lades en programkode inn i et lager (27), og for deaktivering av den opsjonale funksjon (Fn+i.... Fn+m) kan programkoden slettes i lageret.