NO322953B1 - Heissjakt - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en heissjakt for en bygning med flere etasjer som, for å tilveiebringe en vertikal kjørevei for et heisanlegg, i det minste strekker seg gjennom ett etasjegulv og oppviser i det minste én sjaktramme som begrenser en sjaktgjennomgangsåpning i etasjegulvet.

Tiltagende mindre og dyrere byggetomter krever en fortettet byggemåte for boenheter med flere gulvnivåer eller etasjer. For utnyttelse av husrommet, må høydeforskjellen av de enkelte etasjer overvinnes, hvorved problemet med vertikal transport oppstår. Er det anordnet et heisanlegg for vertikal transport, så står det som regel bare begrenset plass til rådighet for heisanleggets sjakt. Dessuten er innbyg-ningen av et heisanlegg forbundet med ytterligere investe-ringer, hvorfor byggherren krever en kostnads-effektivi-tetsanalyse før oppføringen av husrommet. Spesielt bygg-herrer av eneboliger med denne byggemåte orienterer seg mot lavere byggeomkostninger, og bestemmer seg først og fremst for mindre husrom, som da vil kunne tilpasses etter veks-lende boligbehov etter oppføringen. Overvinnelse av de vertikale etasjeforskjeller vil i løpet av livsperiodene forårsake forskjellige behov. Mens den vertikale transport i unge år med tilstrekkelig legemlig mobilitet har liten betydning, er den uinnskrenkede benyttelse av fleretasjes eneboliger uunngåelig koblet til et heisanlegg ved økende alder og/eller inntrådte tap av mobilitet. Av disse grun-ner gis det vanligvis avkall på et heisanlegg ved oppførin-gen av eneboligen og først senere, med høye omkostninger, bygges det inn eller på et heisanlegg samt heissjakt når behovet foreligger.

For å senke de betydelige omkostninger ved hjelp av tilsvarende konstruksjonsforholdsregler ved senere innbygning av heissjakter og heiser, er det fra DE 42 23 017 Al kjent, ved fleretasjes ferdighus av over hverandre stablede forhåndsfremstilte romceller, å forhåndsfreinstille en nøyaktig heissjakt etasjevis i de enkelte romceller, som da tilveiebringer en gjennomgående heissjakt når romcellene er stab-let på hverandre og forbundet med hverandre. Grensende til en langsgående vegg fra romcelle til romcelle er det til dette anordnet fluktende, rektangulære utsparinger, som hver begrenses av en sjaktramme i gulvplaten og i takplaten av hver romcelle. Stålprofiler med mellomliggende paneler strekker seg på tre sider mellom gulvplaten og takplaten av en romcelle, mens det på den fjerde side er anordnet en heisdør.

Ved den standardiserte, etasjevis nøyaktige forhåndsfrem-stilling av heissjakten i enkelte moduler, vil omkostningene ved innbygning av en heis riktignok kunne reduseres, men bestemmelsen om et heisanlegg og omkostningene til sjakt-konstruksjonen, samt også til det bygningsrom som i tillegg opptas av heissjakten, må også her treffes allerede ved oppføringen av boenheten. Følgelig ser byggherren seg fremdeles utsatt for høye spesifikke omkostninger ved en heis ved planlegningen av huset.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å tilveiebringe en heissjakt, som med enkle og billige midler vil kunne utformes senere i en bestående, fleretasjes bygning.

For løsning av denne oppgave er det ifølge oppfinnelsen tilveiebragt en heissjakt med de trekk som er angitt i krav 1 og som spesielt utmerker seg ved at sjaktens gjennomgående åpning vil kunne dekkes ved hjelp av en bærende gulv-konstruks j on..

De bygningsdeler for en heissjakt som ifølge oppfinnelsen på forhånd er klargjort på bygningssiden, reduserer omkostningene ved en senere innbygning av et heisanlegg, spesielt en heissjakt, i en bestående bygning. Eventuelt er det bare å demontere den bærende gulvkonstruksjon, og gjennom-slaget, hhv. utsparingen for en gjennomgående heissjakt gjennom etasjenes gulv er tilveiebragt ved hjelp av den allerede foreliggende sjaktramme. Derved egner oppfinnelsen seg spesielt for anvendelse i eneboliger, hvor heissjaktens volum, takket være denne bærende gulvkonstruksjon, vil kunne anvendes som husrom frem til tidspunktet for den senere innbygning av en heis.

En tilnærmet uinnskrenket utnyttelse av sjaktvolumet oppnås med en utførelse av oppfinnelsen, hvor den bærende gulvkonstruksjon er innrettet fluktende med etasjegulvet, hvorved man får en gjennomgående plan gulvflate. En enkel innretting av gulvkonstruksjonen tilveiebringer en ytterligere utførelse, hvor sjaktrammen vil kunne stilles inn i vertikal retning i forhold til de aktuelle dimensjoner av etasjegulvets tykkelse.

Sjaktrammen vil kunne tjene som kraftoverførende skjæringspunkt mellom den bærende gulvkonstruksjon, eller - ved innbygget heisanlegg - f.eks. bære- og føringsanordningen på den ene side og på den annen side etasjegulvet, når sjaktrammen er forsynt med forankringsanordninger ved hvis hjelp den vil kunne forbindes med etasjegulvets bærekonstruksjon.

Ved en foretrukken utførelsesform er gulvkonstruksjonen i-følge oppfinnelsen sammenfattet til en innieggsramme og blir innsatt i sjaktrammen som forhåndsmontert komponentgruppe. Foruten en enkel innsetning i og uttagning fra sjaktrammen, byr denne utformning på store friheter når det gjelder konstruksjon og utformning av gulvkonstruksjonen. Dessuten åpner innleggsramme-komponentgruppen en mulighet for å lagre gulvkonstruksjonen flytende i gulvbelegget, for å kunne utligne spenninger eller bevegelser av gulvbelegge-ne i forhold til den aktuelle sjaktramme.

Fra en sjaktramme som er friksjonslåsende forankret i etasjegulvet utgår også en spesielt foretrukken utførelse av oppfinnelsen, hvor det i heissjakten er anordnet en vertikal bærekonstruksjon som strekker seg over hele kjørestrek-ningen og som vil kunne forbindes med sjaktrammen, og hvortil den bærende gulvkonstruksjon er løsbart festet. I tillegg til den bærende gulvkonstruksjon, vil den vertikale bærekonstruksjon også kunne tjene til befestigelse av f.eks. sjaktdører og/eller sjaktvegger, reoler, eller også ferdigmoduler med integrert gulv som kan kobles til konst-ruksjonen.

Sistnevnte er del av et fleksibelt konsept som er oppnådd ved hjelp av den vertikale konstruksjon, for midlertidig utnyttelse av det husrom som er planlagt for heisen. Ut-nyttelsen orienterer seg derved mot beboernes skiftende behov i løpet av levetiden. Således vil en ferdigmodul som kan kobles til den vertikale konstruksjon, kunne være utformet som sanitærenhet omfattende f.eks. en dusj og et toalett, ved tilsvarende integrering av lednings- og av-løpsvann samt elektrisk strøm i heissjakten.

Foretrukne utførelseseksempler på oppfinnelsen skal belyses nærmere under henvisning til de vedføyede tegninger, hvor

fig. 1 er et skjematisk lengdesnitt av en heissjakt ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 viser en første utførelse av en sjaktramme ifølge oppfinnelsen, med innleggsramme-gulvkonstruksjon,

fig. 3 er et delsnitt av en utførelse av en regulerbar sjaktramme ifølge oppfinnelsen, med innleggsramme,

fig. 4 viser en utførelse av heissjakten ifølge oppfinnelsen, hvor den bærende gulvkonstruksjon er svingbart festet til en selvbærende vertikal konstruksjon,

fig. 5 er et snitt etter linjen V - V på fig. 4, og fig. 6 er et snitt etter linjen VI VI på fig. 4.

I den følgende beskrivelse i forbindelse med fig. 1-6, er overensstemmende bygningselementer forsynt med samme hen-visningsbetegnelser. Fig. 1 viser lengdesnitt av et parti av en heissjakt 1 ifølge oppfinnelsen som strekker seg over tre etasjer. Heissjakten 1 er anordnet gjennom de foreliggende etasjer I, II, III i en bygning allerede ved oppfø-ringen av bygningen, for å tilveiebringe en vertikal kjøre-vei for et heisanlegg som senere skal installeres. På forhånd er det fluktende over hverandre i etasjegulv 2 og etasjegulv 3 utformet rektangulære sjaktgjennomgangsåpninger

4, 5 med samme størrelse som det ønskede sjakttverrsnitt, som begrenses ved hjelp av sjaktrammer 7 som på konvensjo-nell måte er festet til etasjegulvkonstruksjonen via mur-ankre 6 eller lignende. Istedenfor rektangulære sjaktrammer 7, vil disse også kunne ha kvadratisk, trekantet, oval eller annen ønsket, egnet form.

Hver sjaktgjennomgangsåpning 4, 5 er ifølge oppfinnelsen dekket ved hjelp av en gulvlem 8 som er løsbart forbundet med sjaktrammene 7. Her ligger den kvaderformede bærende gulvlem 8 på sjaktrammens 7 profilskinner 9, som rager inn i heissjakten 1. Den bærende gulvlem 8 er utformet på egnet måte for i vidtgående grad å lukke sjaktgjennomgangsåpningen 4, 5 lyd- og varmeisolerende. Den forblir tilsyne-latende en del av etasjegulvet 2, 3 i sjaktrammen 7, og blir kun fjernet ved en senere innbygning av et heisanlegg. Gulvlemmen 8 er her ved den enkleste utførelse vist som be-tonglem utført i ett stykke, som i det minste er forsynt med en monteringsklinke 10, som f.eks. er kjent fra sjakt-deksler. På monteringsklinken(e) 10 blir det hengt inn et bæreorgan, f.eks. en løftering, når gulvlemmen 8 skal beveges hhv. fjernes. Selve gulvlemmen 8 vil enten kunne settes forhåndsfremstilt inn i sjaktrammen 7, eller også utformes sammen med etasjegulvet 2, 3 ved oppføringen av bygningen. I sistnevnte tilfelle blir sjaktrammen 7 lagt inn på det forutbestemte sted i etasjegulv- hhv. etasjeskiller-forskalingen, fiksert og innfestet i armeringen. Tilsvarende blir den betongstøpte gulvlem 8 forsynt med en arme-ring for å tilveiebringe den nødvendige bære-evne, og der-etter gjennomgående utstøpt med betong. Alternative utfø-relser av bærende gulvkonstruksjoner vil være kjent for en fagmann. Enkelte utvalgte, foretrukne utførelseseksempler er beskrevet i det følgende.

Den bærende gulvkonstruksjon kan utformes ved hjelp av en gulvplate 11 og en takplate 12 som passer til etasjegulvet 2, 3 og til takbeskaffenheten på undersiden av etasjegulvet 2, 3, og kan utføres varme- og lydisolerende (fig. 3) ved hjelp av et mellomliggende isolasjonsskikt 13 av konvensjo-nelle materialer. Isolasjonsskiktets 13 tykkelse er alltid tilpasset tykkelsen 14 av etasjegulvet 2, 3. Gulvplaten 11 og takplaten 12 og etasjegulvet 2, 3 er hensiktsmessig fremstilt av artsbeslektede materialer for å sikre et mest mulig enhetlig utseende som ikke stikker seg ut. Egnede materialer er ferdigbetongplater, gipsplater eller lignende, og selv plater i trebygningsteknikk egner seg, idet disse på enkel måte vil kunne belegges vilkårlig, spesielt slipes.

Arkitektonisk tiltalende er en bærende gulvkonstruksjon som er lysgjennomtrengelig, som skylight, hvor f.eks. gulvplaten 11 og takplaten 12 består av transparente materialer. Dersom sjaktrammen 7, med lysgjennomtrengelig, bærende gulvkonstruksjon, benyttes som lyselement, må det i sjaktrammen 7 anordnes i det minste én lyskilde i retning mot sjaktgjennomgangsåpningen. En elektrisk tilkobling for dette formål, som fra selve bygningen er ført frem til sjaktrammen 7, vil eventuelt også kunne anvendes f.eks. som tilkobling for en sjaktbelysning ved innbygget heisanlegg.

De beskrevne konstruksjonsmessige utførelser av bærende gulvkonstruksjoner vil enten kunne monteres på sjaktrammen 7 i sine enkelte bestanddeler, eller sammenfattes til en innleggsramme 15 og henges inn, hhv. settes inn som forhåndsmontert komponentgruppe i den innbyggede sjaktramme 16, noe som delvis er vist på fig. 2 og beskrevet i forbindelse med fig. 3. En slik forhåndsmontert komponentgruppe vil f.eks. kunne utformes som betredbart akvarium. Utførelsen på fig. 2 omfatter hovedsakelig en rektangulær sjaktramme 16 fremstilt av plate, og en komplementær innleggsramme 15 som vil kunne settes inn i vertikal retning i sjaktgjennomgangsåpningen 4, som begrenses av sjaktrammen 16 og som danner den bærende gulvkonstruksjon, som nevnt ovenfor.

Sjaktrammen 16 er fremstilt av et platebånd hvis lengde tilsvarer sjaktgjennomgangsåpningens 4, 5 omkrets, hhv. sjaktens tverrsnittsflate, og hvis bredde er lik etasjegulvets 2, 3 tykkelse 14. Platebåndet er bøyet på vanlig må-te, avfaset og sammenføyet. I området for de øvre 18 og nedre 19 rammekanter av platebåndet, hovedsakelig rettvinklet utad, dvs. rettet mot etasjegulvet 2, 3, avstiver høye-de ombukkinger 20 den ferdigstilte ramme 16 og danner an-leggsflater for en nøyaktig fiksering av sjaktrammen 16 i takforskalingen, samt også for en posisjonsnøyaktig innsetning av innleggsrammen 15.

Som vesentlig trekk er det, jevnt fordelt utvendig rundt rammeomkretsen, fortrinnsvis i området mellom den øvre rammekant 18 og den nedre rammekant 19, anbragt stasjonære forankringsbøyler 21 som tjener til befestigelse av sjaktrammen 16 til etasjens gulvarmering. Ved konstruksjon i stålbetong sørger innstøpte forankringsbøyler 21 sammen med takarmeringen for overføring av de krefter som virker på sjaktrammen 16 til etasjegulvet 2, 3. Ved tre- eller kom-pound-konstruksjon av bygningen er sjaktrammen 16 avstøttet på bærende konstruksjonselementer, som f.eks. bjelker og/eller dragere. Forankringselementer som egner seg til dette er kjent for fagmannen og står ham fritt å anvende.

Som skjæringspunkt mellom bygningen og det eventuelt in-stallerte heisanlegg, blir alle bære- og holdekrefter av betydning, enten de stammer fra gulvkonstruksjonen eller selve heisanlegget, overført til sjaktrammene 7, 16, 17, 71 og derfra til bygningskonstruksjonen via tilsvarende utformede feste- og tilkoblingselementer.

En utførelse av en sjaktramme 17 med innleggsramme 15 som kan innstilles etter den aktuelle tykkelse 14 av etasjegulvet 2, 3 er vist utsnittsvis på fig. 3. Bortsett fra den innstillbare rammehøyde, tilsvarer formen av sjaktrammen 17 og innleggsrammen 15 utførelsen vist på fig. 2. I det plan av sjaktgjennomgangsåpningen 4, 5 den definerer, er sjaktrammen 17 delt i to horisontalt, i en delramme 22 for for-ankring i etasjegulvet 2, 3, og en delramme 23 for kompen-sering av etasjegulvets tykkelse 14. De to delrammer 22, 23 griper langs i det minste to parallelle sider av sjaktrammen 17 formtilpasset inn med hverandre, hhv. er hektet inn i hverandre. De vil via et konstruktivt forutbestemt innstillingsområde 24 kunne forskyves i forhold til hverandre i vertikal retning og derved innstilles etter den aktuelle tykkelse 14 av etasjegulvet 2, 3. Spenn-/klemskruer 25 fikserer stillingen av de innstilte delrammer 22, 23 i forhold til hverandre.

Begge delrammer 22, 23 er sammensatt av tilbøyede platedel-er. Delrammen 23 danner en U-formet buktning 26 for opptagelse av et festeanker som er utført i form av en tagget plate 27. Den taggede plate 27 er satt inn i buktningen 26 og festet, f.eks. ved hjelp av nagler 28 eller skruforbindelser, og oppviser konvergerende forløpende tagger 29 som er rettet mot etasjegulvet 2, 3 og er forankret i utherdnet betong. Boringer 30 i taggene 29 muliggjør innfestning i bærekonstruksjonens armeringsstål. Ytterligere vertikalt orienterte åpninger eller boringer 32 i den horisontalt inn i sjaktgjennomgangsåpningen 4, 5 ragende buktning 26 er, f.eks. for befestigelse av takplaten 12, om nødvendig forsynt med mellomliggende avstandselementer. Buktningen 26 virker dessuten som vertikalt anslag for sjaktveggelementer 31, som etter fjerning av innleggsrammen 15 settes inn mellom de enkelte etasjegulv og f.eks. festes med skruforbindelser i buktningens 26 åpninger og boringer 32, som beskrevet nedenfor. For innretting av veggelementene vil det mellom veggens underkant og buktningen 26 kunne anordnes utligningsskiver eller eventuelt stillskruer.

På begge sider, rettvinklet på buktningen 26, forløper et nedre ben 33 og et øvre ben 34, som sammen danner en vertikal rammeplate av delrammen 23. Spesielt det nedre ben 33 tjener som forskaling og begrenser sjaktgjennomgangsåpningens 4, S fremre kant på bygningssiden ved fremstillingen av etasjegulvet 2, 3. Den frie ende av det nedre ben 33 er ombøyet rettvinklet på yttersiden av sjaktrammen 17 og sør-ger således for en ren begrensning av sjaktgjennomgangsåpningen 4, 5 og et sikkert sete for sjaktrammen 17. Den frie ende av det øvre ben 34 er ombøyet 180° til en vertikalt rettet, nedad åpen buktning 36, som det til en komple-mentært utformet, oppad åpen buktning 37 bøyede frie nedre ben av kompensasjons-delrammen 22 griper inn med. I området umiddelbart foran buktningens 36 toppunkt danner det øvre ben 34 en mot sjaktgjennomgangsåpningen 4, 5 ragende vulst 38, som utligner målunøyaktigheter og forhindrer en fastklemning ved innsetningen og en varig befestigelse av innleggsrammen 15.

Ombukkingene 39, 40 av delrammenes 22, 23 buktninger 37, 36 som er hektet inn i hverandre, fastlegger justeringsområdet 24 for sjaktrammens høyde. På høyde med kantpartiet av ombukkingen 3 9 er det fra den parallelt overforliggende bukt-ningsplate av delrammen 22 skrudd inn spennskruer 25 gjennom gjengeboringer 41, hvilke spenner fast ombukkingen 39 av den andre delramme 23. Istedenfor spennskruer 25, vil det likeledes kunne anordnes gjennomgående skruforbindelser som griper gjennom vertikalt orienterte langhull i ombukkingene 39, 40. Den øvre ende av kompensasjons-delrammen 22 er bøyet rettvinklet utad til en kant 42. Hot denne kant vil en innleggsramme 15 kunne ligge an.

Innleggsrammen 15 er igjen satt sammen av fire plateprofil-stykker 43, hvorav hver danner en rammede1 av den komple-mentært med sjaktrammen 17, spesielt med den av kompensasjons -delrammen 23 dannede sjaktgjennomgangsåpning 4, 5, dimensjonerte innleggsramme 15. Den flate som omrammes av innleggsrammen 15 dekkes ved hjelp av en gulvplate 11, som på sin side er skrudd sammen med innleggsrammen 15, i flukt med rammens overkant 44, ved hjelp av tilsvarende utformede opptaksanordninger.

Som det vil ses av fig. 3, danner den rektangulære innleggsramme 15 et skjørt 45 til hvilket en plate 50, som på sidene i to trinn kantes av et første horisontalt steg 47 og et andre horisontalt steg 47 og et første vertikalt steg 48 og et andre vertikalt steg 49, slutter seg. Det første horisontale steg 46 fastlegger avstanden 51 mellom det første vertikale steg og skjørtet 45, som i det minste tilsvarer bredden av buktningen 36. Videre er det første horisontale steg 46 forsynt med et hullmønster 52, som er forsynt med gjenger for opptagelse av skruer, som er skrudd inn i dem for befestigelse av gulvplaten 11. Det første vertikale steg 48 går på høyde med den øvre kant av skjør-tet 45 over i det andre horisontale steg 47, og sammen danner begge den bæreflate som gulvplaten 11 er festet til. Fra det andre horisontale steg 47 utgår det andre vertikale steg 49, hvis lengde tilsvarer tykkelsen 54 av gulvplaten 11, og som fluktende med dennes gåflate 55 avsluttes med en horisontal flens 56. Den horisontale flens 56 samvirker med en bæreflens 57, som er utformet parallelt med denne i forlengelsen av det andre horisontale steg 47. Mellom den horisontale flens 56 og bæreflensen 57 vil f.eks. en av-slutningslist for et teppe- eller parkettgulv av det gulv-belegg som er lagt på etasjegulvet 2, 3, kunne opptas. Ved denne utførelse er innleggsrammen 15 lagret flytende og vil derfor være i stand til å følge setnings- og ekspansjonsbe-vegelser, for derved å forhindre spenninger. Samtidig sik-rer denne flytende lagring av innleggsrammen 15 i gulvbelegget alltid en overgang uten nivåforskjell.

Gående ut fra en frilagt, friksjonslåsende forankret sjaktramme 7, 16, 17 vil, som vist på fig. 1 og 4, sjaktvegger 31, 58 som begrenser heissjakten mellom etasjegulvene, kunne settes inn hhv. lagres på denne. Sjaktveggene 31, 58 vil allerede ved oppføringen av bygningen kunne settes inn som forhåndsfremstilte konstruksjonselementer og tjene som værelse- hhv. generelt som rombegrensning, eller også først anbringes ved en senere innbygning av et heisanlegg. Det vil også være mulig å bare sette inn enkelte vegger 31, 58 for å tilfredsstille den ønskede innvendige arkitektur i bygningen. Videre vil det, som vist på fig. 1, kunne anordnes tilsvarende vegger 58 med en dør som, eventuelt som sjaktdør 74 (fig. 4), muliggjør adgang til en heiskabin eller en tilsvarende transportanordning av heisanlegget. I begge tilfeller muliggjør de ifølge oppfinnelsen anordnede, bærende gulvkonstruksjoner 8, 15 i hver etasje I, II, III en midlertidig, ikke-spesifikk for heiser, utnyttelse av sjaktens tverrsnittsflate hhv. av en heissjakt-seksjon pr. etasje.

På fig. 4 er vist en utførelse av heissjakten 59 ifølge oppfinnelsen, med en over tre etasjer I, II, III forløpen-de, selvbærende vertikal konstruksjon 60, som består av en venstre føringsskinne 61 og en høyre føringsskinne 62, som fortrinnsvis er forbundet via en øvre diagonalstrever 63 og en nedre diagonalstrever 64, og hvortil det på hvert eta-sjenivå er festet et gulvelement 65. Gulvelementet 65 dan-nes hovedsakelig ved hjelp av en gulvplate 11, som enten er utført i ett stykke ved sandwichkonstruksjon, eller hovedsakelig består av en venstre langsgående drager og en høyre langsgående drager, som er rammeformig forbundet via bakre og fremre tverrdragere og kledd ved hjelp av egnede plater. De langsgående dragere vil kunne bestå av firkantrør hvori det forskyvbart er innstukket en teleskoplignende forleng-else som via langhull vil kunne skrus sammen med de langsgående dragere i de forskjelligste posisjoner.

Gulvelementet 65, spesielt den venstre og høyre langsgående drager, er svingbart festet til den venstre føringsskinne 61, hhv. den høyre føringsskinne 62 i festepunkter 66, 67. Som forbindelseselementer vil det kunne anvendes skruer eller tilsvarende sikrede sokkelpinner eller lignende. Ved kjennskap til oppfinnelsen står det fagmannen fritt å velge en annen egnet oppbygning han kjenner.

Det svingbart festede gulvelement 65 er i sin horisontale innbygningsstilling avstøttet og holdt i posisjon ved hjelp av støttestrevere 68, 69 som er festet til den venstre fø-ringsskinne 61 og den høyre føringsskinne 62. Dertil er hver av støttestreverne 68, 69 f.eks. svingbart forbundet med gulvelementet 65 og føringsskinnene 61, 62.

Støttestreverne 68, 69 er her utført som reguleringsrør med høyre-/venstregjenger, slik at gulvelementet 65 i innbyg-ningsstillingen vil kunne heves og senkes og innrettes fluktende med etasjenivået ved tilsvarende dreining av re-guleringsrørene om deres lengdeakse. Alternativer til denne konstruksjonsmessige utførelse av støttestreverne 68, 69 er kjent for fagmannen, og ved oppfyllelse av de ovennevnte funksjoner vil disse kunne anordnes uten derved å gripe inn i oppfinnelsen.

Den for så vidt beskrevne vertikale konstruksjon 60 vil, som forhåndsmontert komponentgruppe med gulvelementer som ennå ikke er svinget horisontalt, kunne bringes inn i den på bygningssiden ferdigstilte heissjakt 59, og er fortrinnsvis utelukkende festet til og avstøttet mot sjaktrammen 71 via kraftoverførende befestigelsesorganer, f.eks. skruer 70. Endelig gjør dette det mulig midlertidig å anvende de svingede bærende gulvelementer 65 og heissjakten 59 på annen måte, f.eks. som boligrom, inntil eventuell senere innbygning av et heisanlegg,

En kledd heissjakt 50 er vist antydningsvis på fig. 4. Her er f.eks. sjaktveggkledningen 72 anordnet på den vertikale konstruksjon 60, og en vegg 73 med sjaktdører 74 som til-fredsstiller DIN4109 anordnet mellom de to føringsskinner. Sjaktrammene 71 er forsynt med passende opptaksanordninger for nøyaktig posisjonering av sjaktveggkledningen 72. F.eks. er det dessuten, som tidligere vist i forbindelse med utførelsene ifølge fig. 1 og 3, utformet spor og/eller slisser eller lignende i den øvre rammekant 18 og den nedre rammekant 19, eller i innleggsrammen 15.

I den første etasje I benyttes heissjakten 59 som oppbeva-rings rom 75. Som vist på fig. 5 er det, i det over denne beliggende område, i den andre etasje II, av heissjakten 59 som begrenses av det bærende gulvelement 65, overfor fø-ringsskinnene 61, 62, over heissjaktens høyde, anbragt to bæreskinner 77, 78 på sjaktrammen 71, på hvilke det på i og for seg kjent måte avstøttes reolhyller 79, og ytterligere reolkomponenter 77, 78 er slik montert at dette område vil kunne anvendes som såkalt betredbart skap 76. I øverste etasje III er en sanitærcelle 80, som forhåndsfremstilt komplett modul med integrert gulvelement 65, forbundet med den vertikale konstruksjon 60. Den nødvendige befestigelse av denne sanitærcelle 80 i bolighusets infrastruktur tilveiebringes igjen ved hjelp av sjaktrammen 71. På byg-nings siden er tilkoblinger for lednings- og avløpsvann og strømforsyningen ført helt inn i sjaktrammen 71. Disse vil imidlertid også kunne være forlagt i selve heissjakten 59.

Sjaktrammen 71 danner et standardisert grensesnitt for befestigelse av den vertikale konstruksjon 60 med sanitærcelle 80, og oppviser de dertil nødvendige koblingsorganer. Sanitærcellen 80 er betredbar fra den tilsvarende etasje III via en sjaktdør 74. Som vist på fig. 6, er sanitærcellen 80 utstyrt med en dusj 81, et toalett 82 og en vask 83. Mot heissjakten 59 er sanitærcellen 80 vanntett innkapslet. For dette vil den kunne være utført som plastkonstruksjon. Sanitærcellen 80 ifølge utførelsen på fig. 6 utluftes i det fri via en fra sanitærcelletaket gjennom bygningens tak 84 installert luftepipe 85. En ventilator 86 som er bygget inn i luftepipen 85 bidrar aktivt til utluftningen.

Når det oppstår behov for å bygge inn et heisanlegg, vil sanitærcellen 80 kunne kobles fra sjaktrammen 71 og den vertikale konstruksjon 60 og fjernes fra heissjakten 59. Sanitærforbindelsene stoppes, mens man igjen går tilbake til de elektriske tilkoblingsmuligheter ved den spesifikke anvendelse av heissjakten 59 for en heis. Selve den vertikale konstruksjon 60 tjener da som heisanleggets bære- og føringskonstruksjon for en drivanordning og en heiskabin, som ved hjelp av denne beveges langs føringsskinnene 61, 62.

Istedenfor den ovenfor beskrevne midlertidige anvendelse av den vertikale konstruksjon 60, vil denne også kunne anvendes som grensesnitt for diverse fritidsinnretninger, som f.eks. en klatrevegg, kondisjonstreningsanordninger osv. I den ved forutseendehet i et bolighus oppsatte heissjakt 59 vil det videre kunne anordnes et ifølge paternostersystemet rundtløpende reolsystem, hvorved føringsskinnene 61, 62 tjener til føring av reolbåndet.

Claims (9)

1. Heissjakt (1; 59) for en fleretasjes bygning som, for å tilveiebringe en vertikal kjørevei for et heisanlegg, i det minste strekker seg gjennom ett etasjegulv (2; 3) og oppviser i det minste én sjaktramme (7; 16; 17; 71) som begrenser en sjaktgjennomgangsåpning (4; 5) i etasjegulvet, karakterisert ved at en bærende gulvkonstruksjon (8; 15; 65) som dekker sjaktgjennomgangsåpningen (4; 5) er løsbart forbundet med sjaktrammen (7; 16; 17;

71) .

2. Heissjakt (1; 59) ifølge krav 1, karakterisert ved at den bærende gulvkonstruksjon (8; 15; 65) er innrettet fluktende med etasjegulvet (2; 3) .

3. Heissjakt (1; 59) ifølge krav 1, karakterisert ved at sjaktrammen (7; 16;

17; 71) vil kunne innstilles i vertikal retning i overens-stemmelse med etasjegulvets (2; 3) aktuelle tykkelse (14).

4. Heissjakt (1; 59) ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at sjaktrammen (7; 16;

17; 71) er forsynt med forankringsanordninger (6; 23; 27) for overføring av de krefter som virker på den til etasjegulvets (2; 3) bærekonstruksjon.

5. Heissjakt (1) ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at den bærende gulvkonstruksjon som er sammenfattet til en innleggsramme (15), vil kunne settes inn i sjaktrammen (7, 16, 17).

6. Heissjakt (59) ifølge krav 1, karakterisert ved at den bærende gulvkonstruksjon (65) er løsbart forbundet med en vertikal bærekonstruksjon (60) som strekker seg i kjøreveiens lengde og er lagret på sjaktrammen (71).

7. Heissjakt (59) ifølge krav 6, karakterisert ved at den bærende gulvkonstruksjon (65) er svingbart forbundet med den vertikale bærekonstruksjon (60).

8. Heissjakt (59) ifølge krav 6, karakterisert ved at den bærende gulvkonstruksjon (65) utgjør del av en i det minste delvis luk-ket romcelle (80) som er løsbart forbundet med den vertikale bærekonstruksjon (60).

9. Heissjakt (1; 59) ifølge krav 1 eller 6, karakterisert ved at sjaktrammen (7; 16;

17; 71) er forsynt med tilkoblings/monterings-anordninger for sjaktvegger (31, 58; 73, 77).