NO322678B1 - Anordning til bruk sammen med et treningsapparat som har nedhengende, lengdejusterbart og lasbart tau. - Google Patents

Abstract

Anordning til bruk med et treningsapparat som består av minst ett nedhengende, lengdejusterbart og låsbart tau (10, 11) som i sin nedre ende har gripeinnretning (13, 14), f.eks. en gripeløkke. En vibrasjonsinnretning (12, 16) er innrettet til ved faslgjøring via en tauinngrepsdel (8, 9) til et parti av slikt tau å tilføre tauet og dermed dets gripeinnretning (13, 14) en vibrasjonsbevegelse.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning til bruk med et treningsapparat som består av minst ett nedhengende, lengdejusterbart og låsbart tau som i sin nedre ende bar gripeinnretning, f.eks. en gripeløkke.

Til belysning av kjent teknikk vises til US 4,125,257 og GB 2,259,864.

Slike treningsapparater av den innledningsvis nevnte type er kjente f.eks. i form av så-kalte slynger som via føringer i tak eller på vegg er lengdejusterbare og kan låses via et taufeste på f.eks. en vegg. Løsningen krever dog at slyngene forlates for å justere taulengdene, eller at en annen person hjelper til med justeringen. Et apparat kjent som TrimMaster™ eller TerapiMaster™ og produsert av Nordisk Terapi AS i Norge har i betydelig grad forbedret den tidligere kjente løsning, slik at apparatbrukeren ikke nød-vendigvis må forlate gripeinnretningene eller slyngene for å kunne foreta en justering av taulengde.

Slike treningsapparater brukes i stor utstrekning for rehabilitering, styrketrening og be-vegelsestrening av pasienter på sykehus, ved fysikalske institutter, eller at apparaturen benyttes i treningsstudioer, i treningsrom i arbeidssituasjon eller i det private hjem.

Selv om mye av slik trening som utføres med slike apparater har vist seg å hjelpe i betydelig grad, ofte ledsaget av kyndig veiledning fra fysioteraput e.l. er det i den senere tid påvist at behandling av visse lidelser, særlig de som er knyttet til smerter i varierende grad ved ledd og i ryggsøylen, får en raskere og mer varig effekt ved ytterligere å provosere leddene ved behandling og trening under svært ustabile forhold.

I den senere tid er man derfor begynt å rette søkelyset på hvorfor aktiv, viljestyrt mus-keltrening ikke alltid gir de forventede resultater, selv med eventuell varmebehandling og hjelp fra assistererende personale, som f.eks. fysioterapeuter eller lege.

I en artikkel publisert i FYSIOTERAPEUTEN nr. 12/ 2000, sidene 9 -16 har fysiotera-peut Gitle Kirkesola beskrevet et konsept for aktiv behandling og trening ved lidelser i muskel-skjelettapparatet under benevnelsen "Sling Exercise Therapy" (SET).

Det er i artikkelen påpekt at langvarige plager i bevegelsesapparatet er forbundet med fysiologiske forandringer i kroppen, slik som nedsatt sansemotorisk kontroll, nedsatt styrke og utholdenhet i stabiliseringsmuskulatur, nedsatt styrke og utholdenhet i beve-gelsesesmuskulatur, muskelatrofi, og nedsatt kadiovaskulær funksjon.

Nyere undersøkelser indikerer at visse muskler har en helt spesiell stabiliseringsfunksjon, nemlig de lokale eller "ubevisste" muskler som befinner seg leddnært og har en overvekt av toniske muskelfibre. Slike lokale muskler regnes for å være ansvarlige for segmentell stabilitet, mens globale muskler utfører bevegelser.

Ved f.eks. brå bevegelser av overkroppen eller ekstremitetene er det nettopp den lokale stabiliseringsmuskulatur som aktiviseres ved det som benevnes som en "feedforward-mekanisme". Dokumentasjon har vist at pasienter med kroniske ryggplager har mistet "feedforward" mekanismen til transversus abdominis. Ved langvarige plager, f.eks. ryggplager, er det et kjent fenomen at sansemotorikken reduseres. Trening av sansemotorikken er derfor vesentlig.

Det er blitt oppdaget at en forøket effekt av opptrening av den lokale stabiliseirngsmus-kulatur skjer dersom pasienten utsettes for en viss grad av ustabilitet. Dette kan skje ved å la pasienten f.eks. stå oppreist på, stå på kne på eller sitte på en ustabil pute med hen-dene grepet i slyngene, eller la pasienten f.eks ligge på ryggen med en ustabil pute under setepartiet og med benene anbragt i slyngene.

Den treningstid som her er nødvendig vil i endel tilfeller ikke ligge innenfor det som er vanlig normert behandlingsopplegg i et fysikalsk institutt. Det kan derfor være fordelak-tig, om ikke nødvendig, at pasienten også hjemme har et treningsopplegg som det er mulig å følge, anføres det til slutt i artikkelen..

Lokal stabiliseringsmuskulatur er således mindre muskelgrupper som ikke kan viljesty-res, men som hjernen ubevisst styrer når den får de rette signaler. Slik lokal muskulatur sikrer stabiliteten i leddene og unormale leddforskyvninger, men under store leddbelast-ninger sammen med smerter kan denne styringsfunksjon bli satt ut av spill og blir ikke uten videre gjenopprettet. Det forestilles at dersom hjernen stimuleres til å oppfatte en abnormalitet eller faretilstand i et stabiliserings-muskulaturområde, vil den - uten at den angjeldende person kan styre dette - gjenopprette signaler til denne muskulaturen, og hvilke signaler er innrettet til å sørge for at denne lokale muskulaturen som omgir leddene stimuleres til å bli aktiversert.

Det er et kjent faktum at vandring i skog og mark i ulendt terreng er en effektiv styrketrening for kroppsmuskulaturen. Hjernen vil i disse tilfeller instinktiv registrere farer for ustabilitet og overtråkking dersom ikke den lokale stabiliseringsmuskulatur i f.eks. ankelleddene hele tiden holdes aktiv. Hjernen vil også ubevisst registrere faresignaler m.h.t. ryggmuskulaturen ved gange i ulendt terreng eller i terreng med stor risiko for å miste balansen, og derved vil den stabiliserende ryggmuskulaturen ubevisst bli stimulert fra hjernen til å "mosjonere" stabiliseringsmuskulaturen ved leddene.

I lys av slike praktiske erfaringer er man kommet til at endel leddsmerter, som jo ofte forplanter seg videre til andre kroppsdeler, nettopp kan skyldes at den lokale eller "ubevisste" stabiliseringsmuskulatur har mistet helt eller delvis kommunikasjon med hjernen, og at denne kommunikasjon under visse forhold kan stimuleres.

Tester som er blitt utført der i det minste deler av kroppen utsettes for ubalanse, f.eks. ved at en person understøttes av et ustabilt underlag, selv under belastning av leddet, eventuelt med viljestyrt muskelbevegelse i tillegg, har vist at selv kortvarig behandling og trening under slike ustabllitets-rådende forhold gir betydelig lindring og i mange tilfeller fjerning av leddsmerter, samtidig som opprinnelig funksjonalitet gjenopprettes.

Ytterligere utførte forsøk har vist at dersom ustabiliteten utføres via et treningsapparat som definert ovenfor, eller som supplement til annen ustabilitet, kan det oppnås betyde-lige lindringer av leddsmerter knyttet til svak, lokal eller "ubevisst" stabiliseirngsmus-kulatur ved ett eller flere ledd.

Imidlertid har man sett det som ønskelig at behandlingsopplegget ved bruk av SET kan gjøres enda mer effektivt og dermed redusere behandlingstiden, og dette mål har den foreliggende oppfinnelse hatt til hensikt å nå.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse tilsiktes derfor å tilveiebringe en anordning av den innledningsvis nevnte type og som muliggjør å nå dette nevnte mål, og der slik anordning er enkel i sin funksjon, enkel å produsere, enkel å betjene og rimelig i anskaffelse og drift.

Ifølge oppfinnelsen kjennetegnes anordningen ved at en vibrasjonsinnretning er innrettet til å fastgjøres via en tauinngrepsdel til et parti av slikt tau for å tilføre tauet og dermed dets gripeinnretning en vibrasjonsbevegelse.

Ved nærmere utprøvning av de aspekter som ligger til grunn for foreliggende oppfinnelse, er det blitt bekreftet at betydelig større effekt ved opptrening av stabiliseringsmuskulaturen vil, ifølge oppfinnelsen, kunne oppnås under bruk av SET dersom slyngene settes i vibrasjon, slik at de av brukeren oppleves som vesentlig mer ustabile og ikke minst enda mer provoserende for å opprettholde balansen i alle kroppens ledd.

Ytterligere utførelsesformer av anordningen vil fremgå av de vedlagte underornete pa-tentkrav, samt av den nå etterfølgende beskrivelse under henvisning til de vedlagte teg-ningsfigurer. Fig.l viser kjent prinsipp for knestående fremfall/armhevinger ved bruk en 'TerapiMaster™" sammen med en "slingrepute" for å skape ustabilitet. Fig. 2 viser kjent prinsipp for alternativ armhevingsøvelse ved bruk av "TerapiMaster™".

Fig. 3 viser kjent prinsipp stående balanseøvelse for sansemotorisk kontroll.

Fig. 4 og 5 viser kjent prinsipp for sittende balanseøvelse for sansemotorisk kontroll. Fig. 6 viser kjent prinsipp for liggende, albuunderstøttet stilling for sansemotorisk kontrolløvelse.

Fig. 7 viser anordningen, ifølge oppfinnelsen, montert på en "TerapiMaster™".

Fig. 8 viser anordningen, ifølge oppfinnelsen, anvendt for armøvelser/skulderøvelser og integrert med en 'TerapiMaster™"

Fig. 9a og 9b viser en første utførelsesform av anordningen, ifølge oppfinnelsen.

Fig. 10 viser nærmere detalj av del av anordningen vist på fig. 9a og 9b.

Fig. 11 viser en variant av anordningen.ifølge oppfinnelsen.

Fig.12 viser en variant av anordning vist på fig. 9a og 9b.

Fig. 13 viser en ytterligere variant av anordningen, der det anvendes pneumatikk.

Fig. 14a og 14b viser detaljer ved anordningen vist på fig. 13 for styring av bevegelses-hastighet og slaglengde. Fig.15 og 16 viser varianter av anordningen vist på fig. 11, beregnet for pneumatisk operasjon.

Ved de løsninger som er vist på fig. 1-6 anvender brukeren 1 en såkalt "slingrepute" 2 i samvirke med slyngene 3» 4 og der tau 10,11 inngår fra en "TerapiMaster™" 5 for å skape en ustabilitets-situasjon og dermed bidra til at den sansemotoriske kontroll stimuleres, dvs. at hjernen oppdager en tydelig ustabilitetssituasjon hos de lokale eller ubevisste muskler ved leddene. Dette betyr at disse muskler vil øke sin oppstrammings og stabiliseringsfunksjon, hvilket i sin tur vil bidra til at leddsmerter og relaterte smerter vil avta. Fig.l viser knestående fremfall/ armhevinger ved bruk en 'TerapiMaster™" 5 sammen med en "slingrepute" 2 for å skape ustabilitet. Forsøk har vist at dette har en gun-stig virkning ikke minst på skulderledd lidelser. Fig. 2 viser alternativ armhevingsøv-else ved bruk av "TerapiMaster™" 5, og der ustabiliteten dels skapes ved at brukeren 1 strekker seg helt ut slik at kroppen blir rett, og der armene understøttes av gripeinnretningene 13,14, slik som f.eks. gripeløkker, og der ekstra ustabilitet skapes ved at bruker har kun tærne hvilende mot et underlag 15. Fig. 3 viser stående balanseøvelse for sansemotorisk kontroll av bl.a. rygg, og alternative øvelser er vist på fig. 4 og 5 med sittende balanseøvelse, og på fig. 6 med liggende, albu-understøttet stilling for den sansemotoriske kontroll-øvelse. Fig. 7 viser en løsning der anordningen, her betegnet med henvisningstallet 12 er opp-hengt og fastlåst på en 'TerapiMaster™" vi monteringsstykker 17,18 og låser 19,20. Dersom anordningen 16 skal anvendes med konvensjonelle "slynger" eller tau, slik som antydet muligheten av innledningsvis, vil det være passende å henge anordningen 12 opp i et stativ eller i et tak (ikke vist). Anordningen drives med fordel fra et kraftag-gregat, f.eks en regulerbar strømkilde eller trykkluftkilde 20 som enten kan betjenes manuelt eller via en fjernstyirngsenhet 21 som brukeren kan ha lett tilgjengelig. Fjern-styringen kan eventuelt skje via en dertil egnet innretning 22 på selve innretningen, eller direkte til kilden 20. Det er også mulig å tenke seg at innretningen 22 er manuelt be-tjenbar som alternativ eller supplement til fjernstyringsmuligheten. Kraftoverføring fra enheten 20 til drivinnretning i enheten 12 skjer via kabel 23. Hastighetsreguleringen kan være trinnvis eller trinnløs, og hastighetsregulatoren kan være i anordningens 12 (eventuelt 16) hus, eller være fjerntliggende fra nevnte hus..

Selv om det er vist og beskrevet at ki^tforsyning kan tilføres via kabel 23, vil det forstås at med riktig valg av kraftige og lette batterier plassert i f.eks. anordningens hus, vi man være uavhengig av kabel 23 som i visse tilfeller kan oppleves å være noe i veien ved trenings-utøvelse. Mulighet for oppladning av slike batterier, fortrinnsvis hurtig oppladning bør være tilstede.

På flg. 8 er vist hvorledes anordningens 16 hus 16' f.eks. kan være enhetlig utformet med det hus som er del av anordningen 5, her angitt med henvisningstallet 5'. Anordningen 16 har tauinngrepsdeler 8,9 som samvirker med respektive tau 10,11 for å til-føre disse tau en vibrasjonsbevegelse fra en respektiv vibrasjonsinnretning 6,7, slik som det skal forklares nærmere i tilknytning til bl. a. etterfølgende fig. 9a og 9b, samt fig. 10.

Fig. 9a og 9b viser en første utførelse av anordningen, fortrinnsvis beregnet for samvirke med en "TerapiMaster™", der vibrasjonsinnretningen 6,7 er innrettet til ved fastgjøring via respektiv tauinngrepsdel 8,9 til et parti av et respektivt tau 10,11 å til-føre tauet og dermed dets respektive gripeinnretning 13,14 (se fig. 7 og 8) en vibrasjonsbevegelse.

Som vist på fig. 9a og 9b har treningsapparatet to nedhengende, lengde-justerbare og låsbare tau 10,11 (se også fig. 7 og 8 med gripeinnretning 13,14). Det er her vist at vibrasjonsinnretningen har to tauinngrepsdeler 8 og 9 som hver er innrettet til å festes til et respektivt av tauene 10 og 11 for vibrasjon av tauene.

Vibrasjonsinnretningen 6,7 har minst én drivinnretning 24,25 (se fig. 9 og 10 ) med en i forhold til en motors 26 rotasjonsakse 27 tverstilt rotasjonsarm 28 som ved en funk-sjonelt sett ytterende 28' er dreibart festet til et ledd 29 som er tilhørende tauinngrepsdelen 9. Det vil sees av ikke minst fig. 10 at tauets 11 avstand fra leddet 29 er stillbar, idet delen 9 er justerbart festet til leddet 29, f.eks. via en skruekobling 30. Drivinnretningen 26 på fig. 8 og 10 kan eventuelt ha en momentkobUng 26' og en festeinnretning 26" for fastgjøring til rotasjonsarmen 28.

Ved betraktning av fig. 9 og 10 vil det forstås at den forstørrede tegning i fig. 10 vil tilsvarende kunne anvendes til forståelse av virkemåten for drivinnretningen 24 relatert til tauet 10.

Ved den løsning som er vist på fig. 11 foreligger det en vibrasjonsinnretning 31 i form av minst én drivinnretning eller motor 32 med en i forhold til motorens rotasjonsakse 33 tverrstilt rotasjonsarm 34 som ved en ytterende er festet til et ikke-utbalansert, dvs. eksentrisk anbragt vektlegeme 35 for rotasjon derav. Vibrasjonsinnretningen 31 har middel 36, f.eks. kilesporlås eller såkalt "Cleat-lock" for feste direkte til et tau 37.

Ved den løsning som er vist på fig. 12 foreligger det en vibrasjonsinnretning 38 som innbefatter én felles drivmotor 39 for tauparet, der drivmotoren 39 er utstyrt med en i forhold til motorens rotasjonsakse 40 tverstilt rotasjonsarm 41 som ved en ytterende 41' er fast festet til én ende 42' av et ledd 42, og der den andre enden 42" av leddet 42 er dreibart festet til et ledd 43, slik at rotasjonsstedene 43' og 44' for de to leddene 43 og 44 beveger seg 180° forskjøvet i forhold til hverandre. Leddene 43 og 44 er tilhørende respektive tauinngrepsdel 45,46 som er festbar til respektivt tau 47,48.

Som vist på fig. 9a og 9b innbefatter at vibrasjonsinnretningen 24,25 to drivmotorer 24', 25 * som via respektive ledd 24", 24"' og 25", 25'" samt tauinngrepsdeler 8,9 er innrettet til sette et respektivt tau 10,11 i vibrasjon.

I det alternativ som er vist på flg. 13 består vibrasjonsinnretningen av minst to pneumatiske aktivatorer 49,50 som er koblet til en respektiv tauinngrepsdel 51,52 for et tau 53,54, eventuelt via et respektivt, justerbart ledd 51', 52'. Selv om det her er anvendt to pneumatiske aktivatorer, vil det selvsagt for ett enkelt tau bare bli anvendt én aktivator. Det er også mulig å tenke seg anvendt en dobbeltvirkende aktivator (ikke vist) som enten skyver tauene fra seg eller trekker de til seg, eller der det det ene tauet skyves bort, mens det andre tiltrekkes, og omvendt.

Slik det fremgår av løsningene vist på fig. 9,10,12,13 og 14 er de nevnte ledd som er knyttet til drivmotor eller aktivator lengdejusterbare. På fig. 10 og dermed også fig. 9 fremgår justerbarhet av delen 9 via skruekoblingen 30. Det vil også sees at lengdejus-tering av leddet 28 er mulig ved å flytte dreieaksen 29<*> til posisjonen for ett av hullene 28". På fig. 12 er tilsvarende vist lengdejusterbarhet ved de respektive skruekoblinger 45<»> og 46<»>.

Fig. 14a viser som eksempel en aktivator, slik som en av aktivatorene 49,50 i fig. 13. Aktivatoren er her betegnet med henvisningstallet 55 og har en stempelstang 56 i hvis ene ende er festet et ledd 57 via en skrue-mutter kobling 58. Leddet 57 er i sin andre ende via en skrueforbindelse 59 justerbart forbundet med en tauinngrepsdel 60 som

danner inngrep med et tau 61. Leddet 57 kan ha en styretapp 57' innrettet til å samvirke med styreventiler 62,63 som regulerer til og fra slagene som aktuatoren 55 skal utføre. Ventilen 63 er med pilen 64 angitt justerbar, dvs. at tappen 57' i samvirke med ventilene 62,63 regulerer korrekt operasjon av aktivatoren 55. Det er selvsagt tenkelig at ventilen 62 alternativt eller i tillegg også kan være posisjonsjusterbar.

Fig. 14b viser at aktivatoren 55 kan gjøres regulerbar ikke bare med hensyn til slag-lengdestyring, slik som vist på fig. 14, men også med hensyn til slaghastighet, der det for sistnevnte anvendes en luftstrømnings-regulator 65 for å justere forholdet mellom til-luft 66 til aktivatoren(e) og fra-luft 67 fra aktivatoren(e).

Som vist på fig. 7 og 8 vil vibrasjonsinnretningen 12 eller 16 ha et hus som rommer nevnte minst ene drivmotor eller nevnte minst ene pneumatiske aktivator, der i det minste del av nevnte ledd med tauinngrepsdel stikker ut fra huset.

Med hensyn til løsningen vist på fig. 13 og 14 vil det anses som naturlig å la nevnte ventiler og/eller slaghastighetsregulator befinne seg i vibrasjonsinnretningens hus eller i avstand fra vibrasjonsinnretningen.

Ved den to-motorsløsning som er vist på fig. 9a og 9b er det mulig å la tauene bevege seg synkront eller asynkront. Ved løsningen vist på fig. 12 foreligger det en synkronris-ting av tauene, mens løsningen på fig. 13 innebærer at hver pneumatiske sylinder 49, 50 kan styres individuelt og således enten synkront eller asynkront, tilsvarerende som for løsningen vist på fig. 9a og 9b.

Ved synkron styring og dermed synkron risting er det mulig å tenke seg at hver vibrasjonsinnretning, slik som f.eks. innretningen vist på fig. 11 festes direkte på tauet, f.eks. ved hjelp av kilesporlås. Tilsvarende vil være mulig også for en løsning med pneumatisk virkende aktivator, der aktivatorens sylinderdels frem-og-tilbake gående bevegelse vil bevirke vibrasjoner i det tilhørende tau. Ved forskjellig, asynkron styring oppnås asynkron risting.

Asynkron bevegelse av tauene vil ytterligere provosere den lokale stabiUserings-muskulaturen.Dette er selvfølgelig ikke nødvendig, men har vist seg å kunne forbedre behand-lingen ytterligere.

På fig. 15 er vist en variant av løsningen på fig. 11 beregnet for pneumatisk drift. Virkemåten er ialt vesentlig som vist og forklart i tilknytning til fig. 14. Ved den løsning som er vist på fig. 15 foreligger det en vibrasjonsinnretning 68 i form av minst én pneumatisk aktivator 69 med et på aktivatorens sylinder 69' anbragt vektlegeme 70 for rotasjon derav. Vibrasjonsinnretningen 68 har middel 71, f.eks. kilesporlås eller såkalt "Cleat-lock" for feste direkte til et tau 72 som skal settes i vibrasjon. Aktivatorens stempelstang 69" er festet til vibrasjonsinnretningens hus 73. På vektlegemet 70 kan være anbragt en styretapp 74 innrettet til å samvirke med styreventiler 75,76 som regulerer til- og fra-slagene som aktivatoren 69 skal utføre. Ventilen 76 er med pilen 76' angitt justerbar, dvs. at tappen 74 i samvirke med ventilene 75,76 regulerer korrekt operasjon av aktivatoren 69. Det er selvsagt tenkelig at ventilen 75 alternativt eller i tillegg også kan være posisjonsjusterbar. Vektlegemet 70 kan gli i føringer 77,78 langs føringssten-ger79,80.

I den variant av fig. 15 som er vist på fig. 16 foreligger det en vibrasjonsinnretning 81 i form av minst én pneumatisk aktivator 82 med et på aktivatorens stempelstang 82' anbragt vektlegeme 83 for rotasjon derav. Vibrasjonsinnretningen 81 har middel 84, f.eks. kilesporlås eller såkalt "Cleat-lock" for feste direkte til et tau 85 som skal settes i vibrasjon. Aktivatorens sylinder 82" er festet til vibrasjonsinnretningens hus 86. På vektlegemet 83 kan være anbragt en styretapp 87 innrettet til å samvirke med styreventiler 88,89 som regulerer til- og fra-slagene som aktivatoren 82 skal utføre. Ventilen 89 er med pilen 89<*> angitt justerbar, dvs. at tappen 87 i samvirke med ventilene 88,89 regulerer korrekt operasjon av aktivatoren 82. Det er selvsagt tenkelig at ventilen 88 alternativt eller i tillegg også kan være posisjonsjusterbar. Vektlegemet 83 kan gli i føringer 90,91 langs føringsstenger 92,93.

Det vil være mulig å tenke seg at også anordningen vist på fig. 15 og 16 kan ha en hastighetsregulering som vist på fig. 14b, eller være tilknyttet en slik regulering i forbin-delse med lufttilførsels ledning til aktuatoren 69.

Av tydelighetsårsak er tilkobhngsledninger til drivmotorene ikke vist på fig.8, 9b, 10 og 11, men fagmannen vil umiddelbart skjønne hvorledes strømforsyningskabel 23 skal tilkobles. Videre er av tydelighetsårsak pneumatiske ledninger ikke vist på fig. 14 og 15, men fagmannen vil umiddelbart skjønne hvorledes disse skal monteres, ikke bare på fig. 15, men også på fig. 14.

Claims (1)

1. Anordning til bruk med et treningsapparat (5) som består av minst ett nedhengende, lengdejusterbart og låsbart tau (10; 11; 37; 47; 48; 53; 54; 61; 72; 85) som i sin nedre ende har gripeinnretning (13; 14), f.eks. en gripeløkke, karakterisert ved- at en vibrasjonsinnretning (6; 7; 24; 25; 31; 38; 49; 50; 68; 81) er innrettet til å fastgjøres via en tauinngrepsdel (8; 9 45,46; 51; 52; 60; 71) til et parti av slikt tau for å tilføre tauet og dermed dets gripeinnretning (13; 14) en vibrasjonsbevegelse.

2. Anordning som angitt i krav 1, der treningsapparatet har to nedhengende, lengde-justerbare og låsbare tau (10; 11; 37; 47; 48; 53; 54; 61; 72; 85) med gripeinnretning (13;

14), karakterisert ved- at vibrasjonsinnretningen (6,7; 24,25; 38; 49,50) har to tauinngrepsdeler (8,9; 45 46; 51 52) som hver er innrettet til å festes til et respektivt av tauene for vibrasjon av tauene (10, 11; 47,48; 53,54).

3. Anordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved - at vibrasjonsinnretningen (6,7; 24,25; 38; 49,50) har minst én drivinnretning (24; 25; 26; 39) med en i forhold til motorens rotasjonsakse tverstilt rotasjonsarm (24", 25"; 28; 41; 42) som ved en ytterende er dreibart festet til et ledd som er tilhørende tauinngrepsdelen (8; 9; 45; 46).

4. Anordning som angitt i krav 1, k karakterisert ved- at vibrasjonsinnretningen (6; 7; 31) har minst én drivinnretning (32) med en i forhold til motorens rotasjonsakse tverstilt rotasjonsarm (34) som ved en ytterende er festet til et ikke-utbalansert vektlegeme (35) for rotasjon derav, og - at vibrasjonsinnretningen har middel (36) for feste direkte til tauet (37).

5. Anordning som angitt i krav 2, karakterisert ved- at vibrasjonsinnretningen (6,7; 38) innbefatter én felles drivmotor (39) for tauparet (47,48), der drivmotoren (39) er utstyrt med en i forhold til motorens rotasjonsakse (40) tverrstilt rotasjonsarm (41) som ved én ytterende er dreibart festet til et første sett av ledd (44) som er tilhørende en første tauinngrepsdel (41', 46), og dessuten er stivt festet til en første ende (42<*>) av et første ledd (42) i et andre sett av ledd, og der det første leddet (42) i det andre settet ved sin andre ende er dreibart forbundet med ytterligere ledd (43) i det andre settet som er tilhørende en andre tauinngrepsdel (45).

6. Anordning som angitt i krav 2 eller 3, karakterisert ved - at vibrasjonsinnretningen (6,7) innbefatter to drivmotorer (24,25; 49,50) som via respektive ledd (24'*; 24'*'; 25"; 25"<*>; 51<*>; 52') er innrettet til å sette et respektivt tau (10; 11; 47; 48) i vibrasjon.

7. Anordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at vibrasjonsinnretningen (6,7) består av minst én pneumatisk aktivator (49; 50; 55; 69; 82) som er koblet til tauinngrepsdelen (51; 52; 60; 71; 84) for et tau (53; 54; 61; 72; 85) eller et respektivt tau via et ledd (51'; 52<*>; 57; 73; 86).

8. Anordning som angitt i ett av kravene 3-7, karakterisert ved - at nevnte ledd (24<*>"; 25<*>"; 29; 43; 44; 51'; 52'; 57) er lengdejusterbart.

9. Anordning som angitt i krav 7, karakterisert ved- at aktivatoren (55; 69; 82) har slaglengde-styrende ventiler (62,63; 75,76; 88,89) og slaghastighets-regulator.

10. Anordning som angitt i ett eller flere av kravene 1-6, karakterisert ved- en regulator (22) for trinnvis eller trinnløs hastighetsregulering av drivmotoren (24, 25; 26; 32,39).

11. Anordning som angitt i ett eller flere av kravene 1-6, karakterisert ved en oppladbar akkumulator for drift av nevnte drivmotor(er) (24; 25; 26; 32; 39).

12. Anordning som angitt i ett eller flere av kravene 1 - 3 og 5 -10, karakterisert ved- at vibrasjonsinnretningen (6,7; 31; 38; 68; 81) har et hus (16'; 68; 81) som rommer nevnte minst ene drivmotor (24; 25; 26; 32; 39) eller nevnte minst ene pneumatiske aktivator (49; 50; 55; 69; 82), og - at i det minste del av nevnte ledd med tauinngrepsdel (8; 9; 36; 45; 46; 51; 52; 60; 71; 74) stikker ut fra huset.

13. Anordning som angitt i krav 9 og 12, karakterisert ved - at nevnte ventiler og/eller slaghastighetsregulator (62,63; 75,76; 88; 89) befinner seg i vibrasjonsinnretningens (68; 81) hus (73; 86).

14. Anordning som angitt i krav 9 og 12, karakterisert ved - at nevnte ventiler og/eller slaghastighetsregulator (20) befinner seg i avstand fra vibrasjonsinnretningen (6,7).

15. Anordning som angitt i krav 10 og 12, karakterisert ved - at hastighetsregulatoren (22) befinner seg i vibrasjonsinnretningens (6,7) hus (16<*>).

16. Anordning som angitt i krav 10 og 12, karakterisert ved at hastighetsregulatoren (20) befinner seg i avstand fra vibrasjonsinnretningen (6.7).

17. Anordning som angitt i ett eller flere av kravene 12-16, karakterisert ved- at vibrasjonsinnretningens (6,7) hus (16') er utformet for oppheng på inngrepsmidler som strekker seg ned fra et innertak eller fra et takmontert eller gulvunderstøttet stativ, og - at tauene er ført via trinser montert på nevnte innertak eller stativ.

18. Anordning som angitt i ett eller flere av kravene 12- 17, karakterisert ved- at vibrasjonsinnretningens (6,7) hus (16')) er utformet med festemiddel (19,20) for løsgjørbart eller fast feste til en opphengbar tauføringsinnretning (5) som har integrert taulåsningsmiddel i form av kilelås.

19. Anordning som angitt i ett eller flere av kravene 12-18, karakterisert ved- at vibrasjonsinnretningens (6,7) hus (16<*>) er enhetlig tilvirket med et hus for en opphengbar tauføringsinnretning (5) av den type som har taulåsningsmiddel i form av kilelås.

20. Anordning som angitt i ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at vibrasjonsinnretningen(e) (6,7; 24,25; 38; 49,50) er innrettet til å vibrere to tau samtidig, og at vibrasjonsinnretningen(e) er styrbare til valgfritt å gi tauene synkron eller asynkron vibrasjon.