NO335546B1

NO335546B1 - Fremgangsmåte og anordning ved bruk av behandlingsutstyr

Info

Publication number: NO335546B1
Application number: NO20130375A
Authority: NO
Inventors: Tore Planke; Gitle Kirkesola
Original assignee: Redcord As
Priority date: 2013-03-14
Filing date: 2013-03-14
Publication date: 2014-12-29
Also published as: NO20130375A1; WO2014142670A1

Abstract

Fremgangsmåte for styring av vibrasjonsutstyr, og vibrasjonsanordning for påvirkning av minst én nedsatt eller fraværende kroppsfunksjon på minst én kroppsdel hos menneske eller dyr. Vibrasjonsutstyret er innrettet til å ha direkte eller indirekte kontakt med minst én kroppsdel hos menneske eller dyr. Vibrasjonsutstyret har minst én vibratorinnretning og er innrettet til å bevirke at kroppsdelen utsettes for vibrasjon for å stimulere kroppsfunksjonen. Vibratorinnretningen er styrbar til å avgi vibrasjon av stokastisk type med minst én frekvens, minst én amplitude og minst én definert vibrasjonssyklus som parametre, idet minst én av parametrene har parameterverdi valgt fra én av: stokastisk valgt verdi og stokastisk varierende verdi.

Description

Fremgangsmåte og anordning ved bruk av behandlingsutstyr

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for styring av vibrasjonsutstyr, der vibrasjonsutstyret har en vibrasjonsanordning som er innrettet til å bringes i kontakt med minst én kroppsdel hos menneske eller dyr, idet kroppsdelen har minst én nedsatt eller fraværende funksjon, og der vibrasjonsanordningen ved hjelp av minst én vibrator som inngår i denne er innrettet til å bevirke at kroppsdelen utsettes for vibrasjon for å stimulere kroppsfunksjonen, slik som angitt i ingressen av krav 1.

Oppfinnelsen vedrører dessuten en anordning for påvirkning av minst én nedsatt eller fraværende kroppsfunksjon på minst én kroppsdel hos menneske eller dyr, der kroppsdelen ved hjelp av minst én vibrator i vibrasjonsanordningen utsettes for vibrasjon for å stimulere kroppsfunksjonen, slik som angitt i ingressen av krav 11.

I menneskekroppen har man tre "systemer" som har med neuromuskulær kontroll (også kalt sansemotorisk kontroll) å gjøre.

Ett system er synsapparatet, og et andre er vestibularisapparatet i det indre øret. Det tredje er det proprioseptive apparatet, som består av mekanoreseptorer i muskler, sener, leddbånd, leddkapsler, hud og underhudsvev.

US 510181 OA beskriver vibrasjonsutstyr i form av stol eller benk i kontakt med en person, idet kroppen utsettes for et lavfrekvent akustisk lyd/vibrasjonssignal samtidig med tilførsel til personens ører av musikk, og en komponent av musikken overlagres nevnte lavfrekvente signal. Patentet beskriver observerbar positiv stimulans i forbindelse Retfs syndrom, autisme, spastiske tilstander, smerter i nakke eller skuldre, lumbago, pre-menstruelle smerter, astma, stress-bevirket depresjon, sportsskader, reumatisme, muskelkramper og generelt ubehag ved en tilstand av anspenthet.

Utstyr av denne eller tilsvarende typer kan imidlertid ikke ved slik påvirkning være i stand til å stimulere muskelspoler og/eller senespoler i nevneverdig grad. Muskel-/senespoler har som oppgave å signalisere til hjernen om hvilken tilstand muskelfibre til en hver tid befinner seg i, dvs. avspent, statisk sammentrukket, dynamisk aktivitet, eller om muskelfibrene er strukket.

Søkerens tidligere oppfinnelser som beskrevet bl.a. i henholdsvis EP 1819405-B1 og

US 2010/0063426-A1 (=N0325834), omhandler vibrasjonsutstyr for påvirkning av kroppens proprioseptive apparat, der utstyret med valgte vibrasjonsfrekvenser er i stand til å sette nedhengende tau, som nederst er i inngrep med og belastes av en personskroppsdel, i vibrasjon under bestemte tidsperioder.

Ved hjelp av slikt utstyr tilveiebringes en metode som er kjent som Redcord® Neurac®, der det tilstrebes optimal aktivering av muskelspoler ved å bruke kroppsvekt som motstand (tyngre og tyngre) og så tilføre mekanisk vibrasjon til muskulaturen for å øke tilbakemelding fra muskelspoler til hjernen via ryggmargen. Dette fører så til økt signalaktivitet fra hjernen ut til muskelfibrene via nervebanene. Oppsiktsvekkende behandlingsresultater med slikt utstyr er blitt oppnådd bl.a. i forbindelse med whiplash-skader, ledd med smerter eller dårlig mobilitet, og ryggplager innbefattende bl.a. skiveprolaps og ischias.

Imidlertid har søkeren observert at for visse lidelser, slik som f.eks. hos pasienter med store bevegelseshemninger, ubalanse eller svimmelhet, og ofte sammenfallende med sterke smerter, synes det å foreligge et stort behov for å utfordre og stimulere det proprioseptiske systemet ytterligere.

Den foreliggende oppfinnelse har således til oppgave å tilveiebringe en løsning der slikt behov avhjelpes.

Ifølge fremgangsmåten, ifølge oppfinnelsen, kjennetegnes denne ved å signalstyre nevnte minst ene vibrator til å avgi vibrasjon av stokastisk type med minst én frekvens, minst én amplitude og minst én definert vibrasjonssyklus som parametre, idet minst én av parametrene har parameterverdi valgt fra én av: stokastisk valgt verdi og stokastisk varierende verdi.

Med stokastisk forstås her og i det etterfølgende at vibrasjonen og dens minst to parameter-verdier ikke har en på forhånd definert karakteristikk og således er tilfeldig eller "randomisert".

Ifølge en utførelsesform av fremgangsmåten oppviser signalstyringen for vibrasjonsstyring av nevnte minst ene vibrator ett egenskapstrekk, dvs. én operasjonsmodus, fra minst to av følgende trekk a) - c): a) al) å bevirke aktuell vibrasjonsfrekvens til å velges selektivt eller vilkårlig fra vibrasjonsområdet 15 - 150 Hz , eller a2) å velge minst to innbyrdes ulike

vibrasjonsfrekvenser fra området 15 - 150 Hz til selektivt eller vilkårlig å opptre

samtidig,

b) bl) å bevirke vibrasjonens varighet til å variere vilkårlig fra 0,5 til 10 sekunder, fortrinnsvis 0,5 - 5 sekunder, eller b2) å bevirke vibrasjonens varighet til å variere

vilkårlig i konstante intervaller av valgt varighet fra 0,5 til 10 sekunder, fortrinnsvis

0,5 - 5 sekunder,

c) cl) å bevirke intervallene mellom vibrasjonene til å variere vilkårlig fra 1 til 10 sekunder, fortrinnsvis 1-5 sekunder, eller c2) å bevirke intervallene mellom

vibrasjonene til å variere på forutbestemt måte fra 1 til 10 sekunder, fortrinnsvis 1-5 sekunder.

Der signalstyringen omfatter minst trekk al), kan signalstyringen dessuten bevirke ved en valgt, supplerende operasjonsmodus dl) vibrasjonen til å hoppe i varighet eller frekvens og til å bli overlagret på eller være samvirkende med stokastisk støy.

Der signalstyringen omfatter minst trekk a2), kan signalstyringen dessuten bevirke ved en valgt, supplerende operasjonsmodus d2) vibrasjonene som har ulike frekvenser til å hoppe i varighet eller frekvens(er) og til å bli overlagret på eller være samvirkende med stokastisk støy.

Der signalstyringen omfatter minst trekk al), kan signalstyringen dessuten bevirke ved en valgt, supplerende operasjonsmodus el) vibrasjonsstyrken av selektivt eller stokastisk valgt frekvens til å bli endret fra vibrasjonsintervall til vibrasjonsintervall.

Der signalstyringen oppviser minst trekk a2), kan signalstyringen dessuten bevirke ved en valgt, supplerende operasjonsmodus e2) vibrasjonsstyrken eller respektiv vibrasjonsstyrke av de selektivt eller stokastisk valgte frekvenser til å bli endret fra vibrasjonsintervall til vibrasj onsintervall.

Der signalstyringen oppviser minst trekk al), kan signalstyringen dessuten bevirke ved en valgt, supplerende operasjonsmodus fl) vibrasjonsstyrken av selektivt eller stokastisk valgt frekvens til å bli endret jevnt eller stokastisk i løpet av et vibrasjonsintervall.

Der signalstyringen oppviser minst trekk a2), kan signalstyringen dessuten bevirke ved en valgt, supplerende operasjonsmodus f2) vibrasjonsstyrken eller respektive vibrasjonsstyrke av de selektivt eller stokastisk valgte frekvenser til å bli endret jevnt eller stokastisk i løpet av et vibrasj onsintervall.

I en ytterligere utførelsesform av fremgangsmåten vil signalstyringen, ved valg av en annen supplerende operasjonsmodus g), bevirke at vibratoren avgir, stokastisk eller ved forutbestemte forskjelllige tidspunkter, vibrasjonsstimuli eller vibrasjonsstimuli i samvirke med stokastisk støy.

Ifølge en ennå ytterligere utførelsesform av fremgangsmåten vil vibrasjonen av stokastisk type ved hjelp av signalstyringen, ved valg av en annen supplerende operasjonsmodus h) bli bevirket til å samvirke med en vibrasjon som har en konstant lav frekvens i området 5-60 Hz, fortrinnsvis 10-20 Hz.

Ved oppfinnelsen tilveiebringes en anordning av den innledningsvis nevnte type og som kjennetegnes ved at vibrasjonsanordningen er innrettet til ved hjelp av nevnte minst ene vibrator å avgi vibrasjon av stokastisk type med minst én frekvens, minst én amplitude og minst én definert vibrasjonssyklus som parametre, idet minst én av parametrene har parameterverdi valgt fra én av: stokastisk valgt verdi og stokastisk varierende verdi.

Ytterligere utførelsesformer av vibrasjonsanordningen gjenfinnes i de vedlagte krav 12 - 23, idet kravene 12 - 22 i innhold er relatert til innholdet i respektive vedlagte fremgangsmåtekrav 2-10.

Som angitt i krav 22 er vibrasjonsanordningen med fordel innrettet til å avgi nevnte tilførsel av vibrasjon til aktuell kroppsdel eller aktuelle kroppsdeler når kroppsdelen(e) er utsatt for statisk eller dynamisk belastning.

Ifølge en foretrukket utførelsesform, som angitt i krav 23, men som ikke skal anses på noen måte som begrensende for anvendelsen av vibrasjonsanordningen, er vibrasjonsanordningen plasserbar i valgt avstand fra aktuell kroppsdel, idet den er utformet for samvirke med et treningsapparat som har ett par av nedhengende tau med justerbar lengde, der tauene nederst er utformet til samvirke med minst én kroppsdel hos nevnte menneske eller dyr, og der vibrasjonsanordningen har et hus som ved hvert endeområde derav har midler for selektivt, løsgjørbart feste til ett av tauene eller respektivt to av tauene.

Selv om stokastisk støy (eller stokastisk vibrasjon) og "stokastisk resonans" SR er begreper som har eksistert i mange tiår, så har allikevel bruk av stokastisk støy ikke ført til praktisk utstyr på markedet til bruk for å avhjelpe fysiske lidelser hos mennesker og dyr, og det meste som er beskrevet i litteraturen er derfor relatert til kun tester av laboratorietype. SR ble faktisk oppdaget og foreslått første gang i 1981 for å forklare periodisk gjenopptreden av istider.

Begrepet "stokastisk resonans" SR er i sammenheng med mennesker eller dyr en mekanisme eller et fenomen som oppstår fordi man tilfører støy, f.eks. vibrasjon, som ekstra stimuli for å nå terskler for fyring av nerveceller, i den hensikt å stimulere funksjoner som er blitt inaktive eller som ikke reagerer normalt. SR, per definisjon, er et ulineært fenomen der tilføyelse av en vilkårlig forstyrrelse (støy) kan forbedre deteksjon av svake stimuli eller bedre informasjonsinnhold i et signal, f.eks. tog av aksjonspotensialer eller signaler generert av neuronal sammenstilling.

En optimal mengde av tilført støy medfører maksimal forbedring, mens ytterligere økninger i støyintensiteten kun degraderer detekterbarhet eller informasjonsinnhold. Det er derfor interessant og viktig å merke seg at for høy intensitet av stokastisk støy (vibrasjon) oftest bevirker forverret sensomotorisk signal. Riktig nivå er derfor viktig. SR- effekten synes å ha en nærmest Gaussisk karakteristikk, der for lavt vibrasjonsnivå eller for høyt vibrasjonsnivå ikke gir optimale resultater. Hos personer som ikke har bestemt lidelse i en kroppsdel, vil påvirkning av stokastisk støy i noen tilfeller gi negative utslag eller ikke ha noen virkning fordi signaltransporten er normal.

SR kan i enkelte tilfeller opptre selv ved sinusoidal vibrasjon, dvs. vibrasjon med fast amplitude og jevn vibrasjon, men ved foreliggende oppfinnelse er det funnet at stokastisk støy i form av vibrasjon, dvs. f.eks. vibrasjon med vilkårlig amplitude og ujevn vibrasjonssyklus, eller randomisert vibrasjon der frekvens, amplitude, vibrasjonstid og/eller syklus varierer i et udefinert mønster gir markert ekstra stimulans. De foreløpige testresultater fra tester på en lukket gruppe av pasienter med ulike lidelser viser oppsiktsvekkende behandlingsresultater som ingen type av medikamentell behandling eller tradisjonell fysioterapibehandling hittil har kunnet oppvise.

Det interessante ved de behandlinger som er utført synes å indikere at behandlingen gir et langvarig eller varig, positivt resultat. Bl.a. har en sterkt bevegelseshemmet, rullestol-brukende ung mann, etter et begrenset antall behandlinger fått tilbake full gangfunksjon. Behandlingsresultatene er i ferd med å bli systematisert og vil bli nærmere beskrevet ved et senere tidspunkt.

Tester som er utført av søkeren, bl.a. tungetest, viser merkbare resultater før og etter behandling, og at det ved MR målinger tydelig kan påvises økt hjerneaktivitet og forflytning av aktivitetssentra i hjernen. Dette kan indikere at hjernen, når den oppfatter spesielle stimuli, er i stand til å reorganisere til å åpne signalveier eller etablere andre signalveier eller styrings-programmer, for derved å styre kroppsdeler som ikke påvirkes optimalt.

SR er omfattende beskrevet i litteraturen og de reaksjoner som opptrer er tydelig observer-bare, selv om det ikke er fullt ut forstått hvilke mekanismer som er involvert og hvordan de samvirker. Forskning som er utført tyder på at for å "lure" hjernen til å iverksette reaksjoner, er det viktig at bl.a. minst én vibrasjonsparameter varierer eller opptrer i et vilkårlig eller uforutsigbart mønster.

Selv om stokastisk støy og stokastisk resonans er begreper som har eksistert i over 40 år, så har allikevel bruk av stokastisk støy ikke ført til praktiske anordninger på markedet til bruk for å avhjelpe fysiske lidelser hos mennesker eller dyr.

I litteraturen er beskrevet at tester utført i enkle former og begrenset omfang har vist at bruk av stokastisk støy har SR- effekt i flere sammenhenger, bla. for å hindre falltendenser (viktig for å hindre lårhalsbrudd), avhjelpe ustabilitet eller svimmelhet hos gamle eller diabetes-pasienter, holdningssvaiing hos slike og hos pasienter som har hatt slag. I slike tilfeller har det under tester vært anvendt stokastisk vibrerende plattform, vibratorer festet til ankelpartier eller under fotsålene, og likeså hørbare (auditory) støysignaler og stimulanser ved hjelp av elektroder festet på baksiden av ørene.

Pasienter, særlig eldre som får tilført vibrasjoner (subsensory noise) til føttene, får betydelig bedre balanse og mindre tendens til svaiing og ustabilitet, selv når de står på ett ben. Tilsvarende er også observert ved ankel-ustabilitet, der bruk av stokastisk støy-stimulans resulterer i stokastisk resonans og bedret stabilitet. US 2008/161734-A1, US2011/271554-A1, US2012/186101-A1 og US2012/222333-A1 beskriver noen eksempler på vibrerende innleggssåler.

Av andre aspekter ved bruk av stokastisk støy kan nevnes at tester, beskrevet i litteraturen, har indikert at et visst nivå av bakgrunnsstøy eller "hvit støy" har positiv virkning på hukom-melsesegenskaper og oppfattelsesevne hos uoppmerksomme barn, særlig barn med ADHD. Slike barn blir ofte lettere distrahert enn andre under ellers normale forhold. Effekten er også noe individavhengig: Ekstern støy (støy utenfor nervesystemet) og intern støy (neural støy - relatert til dopamin-tone). Ved redusert eller skadet dopaminoverføring, synes ekstern støy å kunne gi gunstig effekt (ADHD). Selv om gunstig for ADHD, så kan tilsvarende støy for de med normal oppmerksomhet/oppfattelsesevne være skadelig. Positive observasjoner er også funnet hos pasienter med dopamin-relaterte neurodegenerative forstyrrelser, slik som akinesia, Parkinson og aldring. Dopamin synes å modulere virkningen av støy. Studier i denne forbindelse har vært utført ved Lund University Cognitive Science, Sverige ( Sikstrom, Soderlund, Smart).

Særlig oppgave-irrelevant støy er funnet å gi positiv virkning, f.eks. trafikkstøy. Stokastisk støy (støy som er randomisert) synes å kunne gi positive resultater. Støyen bidrar til å heve signal som er under høreterskel, og signalet blir dermed detekterbart. For lavt eller for sterkt støynivå vil ikke nødvendigvis gi resultat, men i visse tilfeller dempe signalet. Slik anvendelse av stokastisk støy vil eksempelvis kunne brukes til å bedre hørsel hos personer som har redusert hørsel eller har sneglehusimplantat. Grunnideen er at flere kilder av uforutsigbar variabilitet i fibre i hørselsnerven ved normal hørsel er kjent for å være fraværende i døve ører. Hypotesen er derfor at en godt styrt, vilkårlig komponent i utmatningen av cochlearimplantats elektriske signaler vil kunne stimulere nervefibre på en mer naturlig måte og som kan føre til forbedret hørsel.

The FASEB Journal express article 10. 1096, 3. des. 2002 indikerer at tilføring av vibrasjon med liten størrelse i stor grad forbedret bendannelse som reaksjon på belastning, hvilket kan tyde på at stokastisk resonans kan bidra til osteogenisk reaksjon.

Journal of wound care vol 19, no 3 , mars 2010 indikerer at stokastisk "hvit støy" som tilføres magesår (som er vanskelige å lege) i 60 etterfølgende dager, reduserte overflatearealet av magesåret med en total gjennomsnittlig lukkingsrate på 82,5%.

Journal Appl. Physiology 2008, oktober 107( 4) = 1017- 1027 beskriver at stokastisk mekano-sensorisk stimulering kan stabilsere umodne pustemønstre hos for tidlig fødte barn, bl.a. åpne og hypoksia.

Et annet interessant studium av hvorledes stokastisk støy påvirker et levende vesen er f.eks. observasjonen av en spadestør eller såkalt "paddlefish" (polyodon spathula) i en svømme-mølle mellom to parallelle plateelektroder som avgir et støyfelt med frekvens 0,5-20 Hz. I dette tilfellet klarte fisken å detektere betydelig mer mat enn uten slikt støyfelt tilstede. Stokastiske fenomener i kroppen synes derfor å ha større betydning enn man har tidligere vært klar over, og at stokastisk resonans derfor kan ha betydning både ved sykdomsutvikling og legende funksjoner. SR synes følgelig klart å ha betydning for intercelle-kommunikasjon.

The Development of a noisy brain. Mclntosh, Kovacevic, Lippe, Garrett, Grådy; Jirsa — Archives Italiennes de Biologie, 148: 323- 337, 2010) konkluderer med å indikere at de modningsmessige endringer i hjernestøy representerer forbedringen av funksjonelt nettverks-potensiale, dvs. hjernens dynamiske repertoar.

Testing av støy i menneskelige muskelspoler indikerer muligheten for at fusimotor-systemer anvender en stokastisk resonans-type mekanisme for å øke følsomheten av muskelspoler til å strekke seg. Det er kjent at fusimotor aktivitet og muskelspoleutmatning forbedres i løpet av posturale oppgaver og nye bevegelser.

The Effects of Stochastic Resonance Stimulation on Spine Proprioception and Postural Contol in Chronic Low Back Patients ( Reeves, Cholewicki, Lee og Mysliwiec, Spine, vol. 34, no. 4, pp. 316- 21, 2009), angir at testresultater viser at SR-stimulering av paraspinale muskler kan bedre holdningsstyring, men denne forbedring kan neppe tilskrives forbedret ryggrads- propriosepsjon. Personer med kompromittert neuromuskulær kontroll eller de som er utsatt for ustabile miljøer kan ha utbytte av SR-stimulering.

Wikipedia beskriver at stokastisk resonans er blitt observert i neuralvevet i følelsessystemer hos flere organismer. Beregningsmessig oppviser neuroner SR pga. ulineariteter i denne behandling. SR har ennå til gode å kunne forklares fullstendig i biologiske systemer, men neural synkronisme i hjernen (særlig i Gamma bølgefrekvensen) er blitt foreslått som en mulig neural mekanisme for SR av forskere som har undersøkt oppfatningen av "under-bevisst" visuell opplevelse.

Til anvendelse av fremgangsmåten og vibrasjonsanordningen ifølge oppfinnelsen vil vibrator(er) av en type som f.eks. beskrevet i søkerens US publikasjon 2010/0063426-A1 (=NO 325834) kunne anvendes. Dette er en i øyeblikket anvendt type.

Oppfinnelsen skal nå nærmere forklares under henvisning til de vedlagte tegningsfigurer, idet disse illustrerer ikke-begrensende utførelsesformer av anordningen ifølge oppfinnelsen. Fig. 1 viser et et forenklet prinsippmessig blokkskjema over en vibrasjonsanordning ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 og 3 viser ikke-begrensende anvendelser av vibrasjonsanordningen, ifølge oppfinnelsen. Fig. 4 illustrerer fjernstyringsmulighet og forflytningsmulighet av vibrasjonsanordningen, ifølge oppfinnelsen. Fig.5a og 5b viser kjent vibrasjonsutstyr, ifølge søkerens tidligere oppfinnelse, som vist i bl.a. US 2010/0063426-A1, sett henholdsvis forfra og ovenfra.

Som innledningsvis nevnt er det gjennom de oppfinneriske tanker og testing funnet at foreliggende fremgangsmåte og vibrasjonsanordning gir mulighet for forbedrete behandlingsresultater for lidelser som ikke lett lar seg kurere med kjente medikamenter, operasjoner og/ eller tradisjonell fysioterapeutisk behandling. Som nevnt lar endel lidelser seg behandle på en god måte med Redcord's Neurac® metode og utstyr, som bla. beskrevet i US 2010/0063426-Al.

Den foreliggende oppfinnelse er i utgangspunkt blitt testet med særdeles gode og medisinsk sett høyst interessante og oppsiktsvekkende resultater ved å benyttet vibrasjonsutstyr i form av en vibrasjonsanordning utformet som vibrasjonsbjelke 1 som med sitt hus 1' er opphengt mellom et taupar 2,3 som strekker seg fra et treningsapparat 4 kjent som "Redcord Trainer", ved hjelp av hvilket lengden av tauene derfra lar seg lett regulere. Tauene 2,3 kan nederst ende i f.eks gripestropper 5, 6 som vist på Fig. 2 eller være festet ved hjelp av gripestykker 7 til en slynge 8 via slyngestropper 8', slik som vist på Fig. 3. På Fig. 2 betegner 11 et kneunderlag for brukeren 12.

Selv om oppfinnelsen i et utførelseseksempel er spesielt referert til ved bruk av vibrasjonsbjelke sammen med et taupar, vil det forstås at oppfinnelsen ikke på noen måte er begrenset til slik anvendelse, og at annen type av utstyr for å overføre vibrasjoner til et menneske eller et dyr ved hjelp de midler (fremgangsmåte og vibrasjonsanordning) som oppfinnelsen anviser, ligger innenfor oppfinnelsens rammer og som en fagmann med veiledning av oppfinnelsen vil kunne realisere.

Vibrasjonsbjeiken 1 er løsgjørbart festbar til tauene 2,3 ved hjelp av gripeinnretninger 9,10.1 en i øyeblikket foretrukket utførelse av gripeinnretningene består disse hver av tre låsetapper 9', 9", 9'" og 10', 10", 10'" som tauene føres forbi i et bølgeform og dermed fester bjelken 1 til tauene 2,3. Dette er vist noe forstørret på Fig 5a og 5b. På denne måte kan vibrasjonsbjelken 1 festes på ønskelig sted langs tauenes lengde, slik at den f.eks. er i en bestemt avstand L fra det underlag 11' som en person 12 ligger på, f.eks. en behandlingsbenk. Den avstand L som velges vil også være bestemmende for den andel av vibrasjonsenergi, fra vibrasjonsbjelken 1 og overført til tauene 2,3, som når frem til personen 12. Desto større verdi av L, desto mindre blir energioverførselen.

Som vist på Fig. 5a har vibrasjonsbjelken 1 et hus 1' og inni dette befinner det seg, som tidligere kjent fra US 2010/0063426-A1, tre vibratorer i form av elektriske motorer 13,14,15 som er innrettet til via sin drivaksel å bevege tilhørende roterbare, eksentrisk opplagrete vekter 13', 13"; 14', 14"; 15', 15". En på/av bryter 16 for strømtilførsel 17 er anbrakt på huset 1'. Vibrasjonsbjelken 1 kan f.eks. være forsynt med displaypaneler 18,20 som i den kjente utførelse viser f.eks. henholdsvis frekvens og varighet, og der valgmuligheter kan styres av valgknapper 19, 21.

Intensitetsinnstilling kan f.eks. styres ved hjelp av en valgknapp 22, som også kan styre hvor mange av vibratorene inne i vibrasjonsbjeikens hus som skal operere samtidig. Disse displaypaneler og valgknapper er i sammenheng med foreliggende oppfinnelse kun eksempler, idet det er mulig å tenke seg at displaypanelene istedenfor viser de operasjonsmodi som velges, dvs. velges fra valgmulighetene: al, a2; bl, b2; cl, c2; dl, d2; el, e2; fl, f2; g; h, og at det vil være tilstrekkelig med ett displaypanel 24, f.eks. av "touchscreen"-typen.

Dersom vibrasjonsbjelken 1 gir mulighet for fjernstyring fra en fjernstyringsenhet 23, kan fjernstyringsenheten ha et display 23' som viser de vibrasj onsmodi som velges. Hvorvidt disse valgte vibrasj onsmodi vises, f.eks. i klartekst, grafisk eller i koder, er uvesentlig sett i forhold til oppfinnelsens innhold. Overføring av styringssignaler fra fjernstyringsenheten 23 til vibratoren(e) i vibrasjonsbjelken 1 bør skje trådløst, selv om det i visse tilfeller kan være aktuelt eller ønskelig med kablet overføring.

Fjernstyringsenheten 23 kan som alternativ, i stedet for en spesielt laget innretning, eksempelvis bestå av en PC, en lap-top, et nettbrett eller en smart-telefon ("smart-phone"). Fordelen med dette er en enklere oppgradering av programvare som skal styre vibratoren.

En kraftforsterker er normalt nødvendig for å gi tilstrekkelig signaleffekt til vibratoren, f.eks. når denne er av tradisjonell type som vist og forklart i tilknytning til Fig. 5a og 5b. Signalenheten 25 og valgmulighetene er ikke inntegnet på Fig. 5a av tydelighetsårsak. Som vist på Fig. 1 foreligger det mange vibrasj onsmuligheter, alt avhengig av den type av behandling som ønskes utført for å få et mest mulig optimalt behandlingsresultat. For en bestemt pasient, vil det kunne være aktuelt ikke bare med én behandlingstype mht. vibrasjonsmodus, men suksessive behandlinger av forskjellig type.

Som nevnt innledningsvis er det viktig at vibrasjonsutstyret, slik som i eksempelet vibrasjonsbjelken 1, tauene 2,3 og stroppene 5, 6 eller slyngen 8, 8', er innrettet til å ha kontakt med minst én kroppsdel hos menneske eller dyr. Når kroppsdelen på denne måte har kontakt med vibrasjonsutstyret og utsettes for vibrasjon, foreligger mulighet for å stimulere kroppsfunksjonen.

Fremgangsmåten og vibrasjonsanordningen ifølge oppfinnelsen er knyttet til å tilveiebringe vibrasjon av stokastisk type med minst én frekvens, minst én amplitude og minst én definert vibrasjonssyklus som parametre, idet minst én av parametrene har parameterverdi valgt fra én av: stokastisk valgt verdi og stokastisk varierende verdi.

Signalstyringen ut fra signalenheten 25 for vibrasjonsstyring av nevnte minst ene vibrator oppviser ett egenskapstrekk, dvs. én operasjonsmodus, fra minst to av følgende trekk a) - c): a) al) å bevirke aktuell vibrasjonsfrekvens til å velges selektivt eller vilkårlig fra vibrasjonsområdet 15-150 Hz, eller

a2) å velge minst to innbyrdes ulike vibrasjonsfrekvenser fra området 15 - 150 Hz til

selektivt eller vilkårlig å opptre samtidig,

b) bl) å bevirke vibrasjonens varighet til å variere vilkårlig fra 0,5 til 10 sekunder, fortrinnsvis 0,5 - 5 sekunder, eller

b2) å bevirke vibrasjonens varighet til å variere vilkårlig i konstante intervaller av

valgt varighet fra 0,5 til 10 sekunder, fortrinnsvis 0,5 - 5 sekunder,

c) cl) å bevirke intervallene mellom vibrasjonene til å variere vilkårlig fra 1 til 10 sekunder, fortrinnsvis 1-5 sekunder, eller

c2) å bevirke intervallene mellom vibrasjonene til å variere på forutbestemt måte fra 1 til 10 sekunder, fortrinnsvis 1-5 sekunder.

I det tilfellet der signalstyringen omfatter minst trekk al), vil signalenheten 25 dessuten, ifølge en valgt, supplerende operasjonsmodus dl) kunne bevirke vibrasjonen til å hoppe i varighet eller frekvens og til å bli overlagret på eller være samvirkende med stokastisk støy.

I det tilfellet der signalstyringen omfatter minst trekk a2), vil signalenheten 25 dessuten, ifølge en valgt, supplerende operasjonsmodus d2), kunne bevirke vibrasjonene som har ulike frekvenser til å hoppe i varighet eller frekvens(er) og til å bli overlagret på eller være samvirkende med stokastisk støy.

I det tilfellet der signalstyringen omfatter minst trekk al), vil signalenheten 25 dessuten, ifølge en valgt, supplerende operasjonsmodus el) kunne bevirke vibrasjonsstyrken av selektivt eller stokastisk valgt frekvens til å bli endret fra vibrasjonsintervall til vibrasj onsintervall.

I det tilfellet der signalstyringen omfatter minst trekk a2), vil signalenheten 25 dessuten, ifølge en valgt, supplerende operasjonsmodus e2) kunne bevirke vibrasjonsstyrken eller respektive vibrasjonsstyrke av de selektivt eller stokastisk valgte frekvenser til å bli endret fra vibrasjonsintervall til vibrasjonsintervall.

I det tilfellet der signalstyringen omfatter minst trekk al), vil signalenheten 25 dessuten, ifølge en valgt, supplerende operasjonsmodus fl) kunne bevirke vibrasjonsstyrken av selektivt eller stokastisk valgt frekvens til å bli endret jevnt eller stokastisk i løpet av et vibrasj onsintervall.

I det tilfellet der signalstyringen oppviser minst trekk a2), vil signalenheten 25 dessuten, ifølge en valgt, supplerende operasjonsmodus f2) kunne bevirke vibrasjonsstyrken eller respektive vibrasjonsstyrke av de selektivt eller stokastisk valgte frekvenser til å bli endret jevnt eller stokastisk i løpet av et vibrasjonsintervall.

Innenfor oppfinnelsens rammer foreligger mulighet for at signalenheten 25, ifølge eventuell valgt operasjonsmodus eller valgte operasjonsmodi, ved valg av en annen supplerende operasjonsmodus g) kan bevirke at vibratoren avgir, stokastisk eller ved forutbestemte forskjelllige tidspunkter, vibrasjonsstimuli eller vibrasjonsstimuli i samvirke med stokastisk støy.

Det er også mulighet, innenfor oppfinnelsens konsept, å la mikroprosessoren 25, ifølge eventuelt valgt operasjonsmodus eller valgte operasjonsmodi, ved valg av en annen supplerende operasjonsmodus h) bevirke vibrasjonen av stokastisk type til å samvirke med en vibrasjon som har en konstant lav frekvens i området 5-60 Hz, fortrinnsvis 10-20 Hz.

Det vil forstås at det med en anordning ifølge oppfinnelsen er mulig å tilføre til én kroppsdel, stokastisk eller ved forutbestemte forskjelllige tidspunkter, vibrasjonsstimuli eller vibrasjonsstimuli i samvirke med stokastisk støy.

Imidlertid vil anordningen også kunne være innrettet til å tilføre til flere kroppsdeler samtidig, stokastisk eller ved forutbestemte forskjelllige tidspunkter, vibrasjonsstimuli eller vibrasjonsstimuli i samvirke med stokastisk støy.

Det er også oppdaget at best behandlingseffekt oppnås hvis anordningen er innrettet til å avgi nevnte tilførsel til aktuell kroppsdel eller aktuelle kroppsdeler når kroppsdelen(e) er utsatt for statisk eller dynamisk belastning.

Selv om oppfinnelsen er vist og beskrevet i tilknytning til anvendelse sammen med en vibrasjonsbjelke/ vibrasjonsanordning 1 som påvirker et taupar, ligger det innenfor oppfinnelsens ramme å kunne påvirke én eller flere kroppsdeler med vibrasjonsutstyr av en annen type enn det som er vist og beskrevet her, så lenge som kriteriene ifølge kravene 1 - 22 er tilfredsstillet. Selv om det er beskrevet en i øyeblikket anvendbar vibratortype, vil det forstås at andre, lignende og egnete vibratortyper, også kommersielt allerede tilgjengelige, vil kunne anvendes.

Claims

1. Fremgangsmåte for styring av vibrasjonsutstyr, der vibrasjonsutstyret har en vibrasjonsanordning som er innrettet til å bringes i kontakt med minst én kroppsdel hos menneske eller dyr, idet kroppsdelen har minst én nedsatt eller fraværende funksjon, og der vibrasjonsutstyret ved hjelp av minst én vibrator som inngår i dette er innrettet til å bevirke at kroppsdelen utsettes for vibrasjon for å stimulere kroppsfunksjonen, karakterisert vedå signalstyre nevnte minst ene vibrator til å avgi vibrasjon av stokastisk type med minst én frekvens, minst én amplitude og minst én definert vibrasjonssyklus som parametre, idet minst én av parametrene har parameterverdi valgt fra én av: stokastisk valgt verdi og stokastisk varierende verdi.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert vedat signalstyringen for vibrasjonsstyring av nevnte minst ene vibrator oppviser ett egenskapstrekk, dvs. én operasjonsmodus, fra minst to av følgende trekk a) - c): a) al) å bevirke aktuell vibrasjonsfrekvens til å velges selektivt eller vilkårlig fra vibrasjonsområdet 15 - 150 Hz , eller a2) å velge minst to innbyrdes ulike vibrasjonsfrekvenser fra området 15 - 150 Hz til selektivt eller vilkårlig å opptre samtidig, b) bl) å bevirke vibrasjonens varighet til å variere vilkårlig fra 0,5 til 10 sekunder, fortrinnsvis 0,5 - 5 sekunder, eller b2) å bevirke vibrasjonens varighet til å variere vilkårlig i konstante intervaller av valgt varighet fra 0,5 til 10 sekunder, fortrinnsvis 0,5 - 5 sekunder, c) cl) å bevirke intervallene mellom vibrasjonene til å variere vilkårlig fra 1 til 10 sekunder, fortrinnsvis 1-5 sekunder, eller c2) å bevirke intervallene mellom vibrasjonene til å variere på forutbestemt måte fra 1 til 10 sekunder, fortrinnsvis 1-5 sekunder.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, der signalstyringen omfatter minst trekk al),karakterisert vedvalg av en supplerende operasjonsmodus dl) dessuten å bevirke vibrasjonen til å hoppe i varighet eller frekvens og til å bli overlagret på eller være samvirkende med stokastisk støy.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, der signalstyringen omfatter minst trekk a2),karakterisert vedvalg av en supplerende operasjonsmodus d2) dessuten å bevirke vibrasjonene som har ulike frekvenser til å hoppe i varighet eller frekvens(er) og til å bli overlagret på eller være samvirkende med stokastisk støy.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 2 eller 3, der signalstyringen omfatter minst trekk al),karakterisert vedvalg av en supplerende operasjonsmodus el) dessuten å bevirke vibrasjonsstyrken av selektivt eller stokastisk valgt frekvens til å bli endret fra vibrasjonsintervall til vibrasjonsintervall.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 2 eller 4, der signalstyringen oppviser minst trekk a2),karakterisert vedvalg av en supplerende operasjonsmodus e2) dessuten å bevirke vibrasjonsstyrken eller respektive vibrasjonsstyrke av de selektivt eller stokastisk valgte frekvenser til å bli endret fra vibrasjonsintervall til vibrasjonsintervall.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 2,3 eller 5, der signalstyringen oppviser minst trekk al),karakterisert vedvalg av en supplerende operasjonsmodus fl) dessuten å bevirke vibrasjonsstyrken av selektivt eller stokastisk valgt frekvens til å bli endret jevnt eller stokastisk i løpet av et vibrasjonsintervall.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 2,4 eller 6, der signalstyringen oppviser minst trekk a2),karakterisert vedvalg av en supplerende operasjonsmodus f2) dessuten å bevirke vibrasjonsstyrken eller respektive vibrasjonsstyrke av de selektivt eller stokastisk valgte frekvenser til å bli endret jevnt eller stokastisk i løpet av et vibrasjonsintervall.

9. Fremgangsmåte som angitt i ett av kravene 1-8,karakterisert vedvalg av en annen, supplerende operasjonsmodus g) å bevirke at vibratoren avgir, stokastisk eller ved forutbestemte forskjelllige tidspunkter, vibrasjonsstimuli eller vibrasjonsstimuli i samvirke med stokastisk støy.

10. Fremgangsmåte som angitt i minst ett av kravene 1-9,karakterisert vedvalg av en annen, supplerende operasjonsmodus h) å bevirke vibrasjonen av stokastisk type til å samvirke med en vibrasjon som har en konstant lav frekvens i området 5-60 Hz, fortrinnsvis 10 - 20 Hz.

11. Vibrasjonsanordning (1) for påvirkning av minst én nedsatt eller fraværende kroppsfunksjon på minst én kroppsdel hos menneske eller dyr, der kroppsdelen ved hjelp av minst én vibrator (13; 14; 15) i anordningen utsettes for vibrasjon for å stimulere kroppsfunksjonen,karakterisert ved at anordningen er innrettet til, ved hjelp av nevnte minst ene vibrator (13; 14; 15), å avgi vibrasjon av stokastisk type med minst én frekvens, minst én amplitude og minst én definert vibrasjonssyklus som parametre, idet minst én av parametrene har parameterverdi valgt fra én av: stokastisk valgt verdi og stokastisk varierende verdi.

12. Vibrasjonsanordning (1) som angitt i krav 11,karakterisert vedat anordningen er innrettet til å oppvise ett egenskapstrekk, fra minst to av følgende valgbare trekk a) - c) hos anordningen: a) al) anordningen (1) er innrettet til å velge aktuell vibrasjonsfrekvens selektivt eller vilkårlig fra vibrasjonsområdet 15 - 150 Hz , eller a2) anordningen (1) er innrettet til å oppvise minst to innbyrdes ulike vibrasjonsfrekvenser som er velgbare selektivt eller vilkårlig til å opptre samtidig, idet frekvensene er valgt fra området 15-150 Hz, b) bl) anordningen (1) er innrettet til å variere vibrasjonens varighet vilkårlig fra 0,5 til 10 sekunder, fortrinnsvis 0,5 - 5 sekunder, eller b2) anordningen (1) er innrettet til å variere vibrasjonens varighet er vilkårlig i konstante intervaller av valgt varighet fra 0,5 til 10 sekunder, fortrinnsvis 0,5 - 5 sekunder, c) cl) anordningen (1) er innrettet til å la intervallene mellom vibrasjonene variere vilkårlig fra 1 til 10 sekunder, fortrinnsvis 1-5 sekunder, eller c2) anordningen (1) er innrettet til å la intervallene mellom vibrasjonene variere på forutbestemt måte fra 1 til 10 sekunder, fortrinnsvis 1-5 sekunder.

13. Vibrasjonsanordning (1) som angitt i krav 12, der anordningen oppviser minst trekk al),karakterisert veddet supplerende trekk dl) at anordningen (1) er innrettet til å bevirke vibrasjonen til å hoppe i varighet eller frekvens og bli overlagret på eller være samvirkende med stokastisk støy.

14. Vibrasjonsanordning (1) som angitt i krav 12 der anordningen oppviser minst trekk a2),karakterisert veddet supplerende trekk d2) at anordningen (1) er innrettet til å bevirke vibrasjonene som har ulike frekvenser til å hoppe i varighet eller frekvens(er) og bli overlagret på eller være samvirkende med stokastisk støy.

15. Vibrasjonsanordning (1) som angitt i krav 12 eller 13, der anordningen oppviser minst trekk al),karakterisert veddet supplerende trekk el) at anordningen (1) er innrettet til å endre vibrasjonsstyrken av selektivt eller stokastisk valgt frekvens fra vibrasjonsintervall til vibrasj onsintervall.

16. Vibrasjonsanordning (1) som angitt i krav 12 eller 14 der anordningen oppviser minst trekk a2),karakterisert veddet supplerende trekk e2) at anordningen (1) er innrettet til å endre vibrasjonsstyrken eller respektive vibrasjonsstyrke av de selektivt eller stokastisk valgte frekvenser fra vibrasjonsintervall til vibrasjonsintervall.

17. Vibrasjonsanordning (1) som angitt i krav 12,13 eller 15, der anordningen oppviser minst trekk al),karakterisert veddet supplerende trekk fl) at anordningen (1) er innrettet til å endre vibrasjonsstyrken av selektivt eller stokastisk valgt frekvens jevnt eller stokastisk i løpet av et vibrasjonsintervall.

18. Vibrasjonsanordning (1) som angitt i krav 12,14 eller 16, der anordningen oppviser minst trekk a2),karakterisert veddet supplerende trekk f2) at anordningen (1) er innrettet til å endre vibrasjonsstyrken eller respektive vibrasjonsstyrke av de selektivt eller stokastisk valgte frekvenser jevnt eller stokastisk i løpet av et vibrasjonsintervall.

19. Vibrasjonsanordning (1) som angitt i ett av kravene 11 -17,karakterisert veddet supplerende trekk g) at den er innrettet til å tilføre til en kroppsdel, stokastisk eller ved forutbestemte forskjelllige tidspunkter, vibrasjonsstimuli eller vibrasjonsstimuli i samvirke med stokastisk støy.

20. Vibrasjonsanordning (1) som angitt i ett av kravene 11 -17,karakterisert veddet supplerende trekk g) at den er innrettet til å tilføre til flere kroppsdeler samtidig, stokastisk eller ved forutbestemte forskjelllige tidspunkter, vibrasjonsstimuli eller vibrasjonsstimuli i samvirke med stokastisk støy.

21. Vibrasjonsanordning (1) som angitt i minst ett av kravene 11 -19,karakterisert veddet supplerende trekk h) at anordningen (1) er innrettet å la vibrasjonen av stokastisk type være samvirkende med en vibrasjon som har en konstant lav frekvens i området 5-60 Hz, fortrinnsvis 10-20 Hz.

22. Vibrasjonsanordning (1) som angitt i minst ett av kravene 11-21,karakterisert vedat anordningen (1) er innrettet til å avgi nevnte tilførsel til aktuell kroppsdel eller aktuelle kroppsdeler når kroppsdelen(e) er utsatt belastning.

23. Vibrasjonsanordning (1) som angitt i et hvilket som helst av kravene 11 - 22,karakterisert vedat den er plasserbar i valgt avstand (L) fra aktuell kroppsdel (12), at den samvirker med et treningsapparat (4) som har ett par av nedhengende tau (2; 3) med justerbar lengde, der tauene nederst er utformet til samvirke med minst én kroppsdel (12), og at anordningen (1) har et hus (1') som ved hvert endeområde derav har gripeinnretninger (9; 10) for selektivt, løsgjørbart feste til et respektivt av tauene.